Naturtyper og biologisk mangfold på Fagerheim, Haugesund

Transkript

1 Naturtyper og biologisk mangfold på Fagerheim, Haugesund Anders Lundberg 2011

2 Innhold Bakgrunn og formål.. Naturtypekartlegging Naturforhold.. Vegetasjons- og naturtyper... Rødlistede naturtyper Hageanlegget på Fagerheim. Flora.. Rødlistede karplanter. Regionalt sjeldne karplanter.... Moser... Lav... Sopp. Fugler.. Konklusjon.. Litteratur.. 2

3 Bakgrunn og formål Rapporten er skrevet på oppdrag fra Haugesund kommune. Formålet er å kartlegge naturtyper og biologisk mangfold i planområdet Fagerheim Øst, med vekt på rødlistede og regionalt sjeldne plantearter og rødlistede naturtyper. Bakgrunnen er at kommunen planlegger å utarbeide et planprogram for områderegulering av Fagerheim Øst. Avgrensingen av området er vist i figur 1. I et møtereferat fra kommunens planlegging av reguleringsprosessen (arkivnr. 2011/3641) er det formulert at: Fagerheim utgjør i dag et viktig landskapsrom, klart markert med åsrygger, vegetasjon og flat landbruksjord. Det bør utredes hvordan utvikling av området kan utføres med oppmerksomhet til eksisterende landskapskvaliteter. Det går også fram av møtereferatet at området ligger nært opp til viktige, grønne landskapsrom og friluftsområder. Ved utformingen av planen bør det legges vekt på å skape god kontakt mellom disse, står det, særlig med tanke på øst/vest-forbindelse gjennom området, for å fremme muligheter for mosjon og rekreasjon internt i området. Det legges ellers opp til en tett bebyggelse, men også at det skal tas vare på og utvikle grøntstrukturer. I kontakten med kommunen har det blant annet vært nevnt ønsket om å ta vare på og utnytte Dubberselva, som renner gjennom området, og kantsonene omkring denne som et element i det nye planområdet. Følgende punkter har vært sentrale i undersøkelsen: - kartlegge og beskrive alle naturtyper innenfor planområdet - kartlegge rødlistede naturtyper - kommentarer til og bilder av rødlistede og regionalt sjeldne plantearter - oversikt over viktige moser, lav og sopp, med kommentarer om utbredelse og status - GPS-referanser til forekomster av rødlistede plantearter - Utarbeide digitale kart som viser forekomst av rødlistede plantearter Figur 1. Avgrensing av planområdet. 3

4 Naturtypekartlegging Naturtypekartlegging i Norge gjøres i tråd med DN-Håndbok 13 (2007). En god oversikt over vegetasjonstyper i Norge er presentert av Fremstad (1997), som på noen punkter er mer dekkende enn DN-Håndbok 13. Nylig er det presentert et nytt system for å beskrive variasjon i naturen, Naturtyper i Norge (NiN), og det er mulig dette vil bli den nye standarden for naturtypekartlegging i Norge. De tre malene er forskjellige, men har også mye felles. I denne rapporten er de beskrevne typene gitt med referanse til alle tre malene, slik at det blir mulig å se hvor de hører til i de tre mest brukte standardene (tabell 1). Dersom en foretrekker en av malene framfor de to andre, blir det lett å se hvor de beskrevne typene hører til i det systemet en foretrekker. En nyttig oversikt av truete vegetasjonstyper i Norge er presentert av Fremstad og Moen (2001). Dette er den første samlede og oppdaterte vurderingen av truete vegetasjonstyper i Norge, hvor de finnes og hva som truer dem. Rapporten er et pionerarbeid og et svært nyttig grunnlag for arealplanlegging og natur- og miljøforvaltning i Norge. Nylig er det utarbeidet en norsk rødliste for naturtyper (Lindgaard og Henriksen 2011) og dette er den første rødlisten for naturtyper i Norge. Norsk rødliste for arter ble revidert i 2011 (Kålås m.fl. 2011). Norsk rødliste for naturtyper har mye til felles med Fremstad og Moens oversikt over truete vegetasjonstyper (2001), men legger vekt på naturtyper, ikke vegetasjonstyper. Vegetasjontyper er definert i forhold til artssammensetningen av planter i et avgrenset og ensartet område, mens naturtype er hos Lindgaard og Henriksen (2011) definert som: en ensartet type natur som omfatter alt plante- og dyreliv og de miljøfaktorene som virker der. Formuleringen er hentet fra Naturmangfoldloven som trådte i kraft 1. juli I rødlisten for naturtyper er det tatt i bruk et sett av rødlistekriterier av samme type som i rødlisten for arter og de rødlistede naturtypene er vurdert i forhold til rødlistekategori, dvs. grad av truethet. De viktigste kategoriene er: RE (forsvunnet), CR (kritisk truet), EN (sterkt truet), VU (sårbar), NT (nær truet), DD (datamangel) og LC (økologisk tilfredsstillende). I rødlista for naturtyper er det gjort nærmere rede for hvilke kriterier som ligger til grunn for de ulike rødlistekategoriene. I undersøkelsene som ligger til grunn for denne rapporten er det undersøkt om det finnes rødlistede arter og naturtyper i området, hvilken lokal utbredelse de har, hva som ev. truer dem og graden av truethet. Naturforhold: beliggenhet, topografi, berggrunn og klima Området ligger på matrikkelgården Fagerheim, på begge sider av Tittelsnesvegen, hovedveien nord for Haugesund sentrum, ved krysset Tittelsnesveien-Jovegen, se figur 1. I nord har området en utstrekning på ca 900 m i sørvest-nordøstlig retning, i sør er det smalere, ca. 600 m i sørvest-nordøstlig retning. Fra nord til sør er det ca. 500 m på det lengste. I areal er området ca. 600 mål. Sentrale deler av området er et flatt og vidt område med dyrket mark som ligger m o.h. (se bildet på framsida av rapporten). Deler av den dyrkede marka er fulldyrka eng til slått, mens resten er beitemark og brukes til storfebeite. Det dyrkede arealet utgjør det største og 4

5 mest sammenhengende landskapsrommet innenfor planområdet. I øst ligger en sørøstnordvest gående rygg med toppen av ryggen m o.h., dvs m over de dyrkede flatene nedenfor. Øst for den omtalte ryggen ligger flere og høyere rygger som utgjør en del av Byfjellene i Haugesund. Også i nord og nordvest er den sentrale, flate delen av området avgrenset av en markert rygg m o.h. I sør og vest er området avgrenset av veier Jovegen, Tittelsnesveien og sideveier fra Tittelsnesveien mot øst. Området danner slik et vel avgrenset landskapsrom, omgitt av høyereliggende rygger. Et karakteristisk trekk ved de sentrale flatene er små, lave rygger som stikker opp fra de fulldyrkede engene og overflatedyrkede beitemarkene. Disse småhaugene finner vi jevnt over i det flate sentralpartiet. Som nevnt ligger den flate, sentrale delen av området m o.h. og det er under øvre marin grense i området. Det tilsier at det finnes marine avsetninger under den dyrkede jorda. Gjennom det flate midtpartiet renner Dubberselva som går åpen gjennom hele området (figur 2) og som renner ut i Tornesvatnet. Bekken kommer inn i området i sørøst, renner først nordvestover, men snur mot sørvest i en rett vinkel, før den krysser Tittelsnesveien og renner ned mot Tornesvatnet. Innenfor planområdet har bekken en samlet lengde på ca. 850 m. Figur 2. Dubberselva renner gjennom sentrale deler av planområdet og har utløp i Tornesvatnet naturreservat. Bekken er en viktig livsstreng i landskapet. I det øst/sørøstre delen av området går det et markert dreneringsløp parallelt med Dubberselva, nord-nordøst for denne. Dreneringsløpet kommer klart fram på flybildet (figur 1). I landskapet trer det fram som en dårlig drenert beitemark der grunnvannet står i dagen store deler av året. Dette er ingen ønskesituasjon i et utbyggingsområde og dersom dette området ikke skal bevares som en del av en grøntstruktur, krever det omfattende dreneringsarbeid. 5

6 Berggrunnen i området er sammensatt av skifrig, sterkt omdannet fyllitt/grønnskifer. Den kommer fram langs ryggene som omkranser området i øst, nord og vest. Fyllitt og grønnskifer gir ofte opphav til en artsrik og krevende vegetasjon, men her er den så omdannet at mineralene som plantene ellers lettere kunne fått tak i er sterkere bundet og dermed mer utilgjengelig for plantene. Vegetasjonen er derfor preget av nøysomme til middels kravfulle arter og typer. Klimaet i området er et typisk kystklima, kjennetegnet av kjølige somrer, milde vintre og lang vekstsesong. Februar er den kjøligste måneden i året, med en middeltemperatur på 1,1 C. August er den varmeste måneden i året, med en middeltemperatur på 14,0 C. Middeltemperaturen for året er 7,4 C. Årsnedbøren er normalt på mm. Klimaet gjør at floraen inneholder mange plantearter som ikke tåler frost, de vi kaller kystplanter. Disse finner vi både blant karplantene, moser, lav og sopp. Nedbøren er rikelig for å forsyne plantene med det de trenger av vatn, men på noen av kollene kan det oppstå tørkeskader i april-mai, som normalt er de tørreste månedene i året med i gjennomsnitt mm/måned. Vegetasjons- og naturtyper Under feltarbeidet ble hele området undersøkt og det ble registrert 17 naturtyper innenfor planområdet. Disse er vist i tabell 1. Det er flere forskjellige klassifikasjonssystemer i bruk og de tre mest brukte er vist i tabellen. Tabellen gjør det mulig å se hva de ulike typene kalles i de tre systemene. Tabellen er dermed en konverteringstabell mellom de tre mest brukte systemene. Fremstad (1997) sitt system er en oversikt over vegetasjonstyper. Den er god og dekkende for hele landet og er blitt en klassiker. DN-Håndbok 13, som er den som brukes i offentlig naturforvaltning, opererer med verneverdige naturtyper og utforminger. Den er m.a.o. smale enn Fremstad, da den bare tar med de verneverdige naturtypene. Naturtyper i Norge (NiN) er et nytt system som skiller seg fra de to andre på flere måter, bl.a. ved at den tar sikte på å klassifisere alt areal i Norge, ikke bare naturområder og typisk kulturlandskap, men også bebygde områder, industriområder, kaier, veier og anlegg (såkalt konstruert mark). Tabell 1 viser hvilke koder det meste av arealet (unntatt veiene) i planområdet Fagerheim Øst har i de tre systemene. 6

7 Tabell 1. Vegetasjons- og naturtyper i planområdet Fagerheim. Navn Fremstad (1997) DN-Håndbok 13 (2007) NiN (Halvorsen m.fl. 2008) Kantkratt, einer-roseutforming F5d B0202? Fuktig fattigeng, heisivutforming G1a D0101 L4 Fuktig fattigeng, G1b D0101 L4 knappsiv-utforming Frisk fattigeng. Eng- G4a D0104 L4 kvein-rødsvingel- gulaks-eng, vanlig utforming Tørr lynghei, røsslyngutforming H1a D0701 L5 Tørr lynghei, H1b D0706 L5 purpurlyng-utforming Fuktig lynghei, H3c D0703 L5 klokkelyng-romebjønnskjegg-utforming Fuktig lynghei, porsrome-blåtopp-utforming H3e D0703 L5 Fuktig lynghei, H3f D0703 L5 bjønnskjegg-utforming Fuktig lynghei, H3h D0703 L5 kornstarr-utforming Vegetasjon på vegkanter I2e - L2 og annen skrotemark, gras-utforming Områder med intensiv - - L3 landbruksproduksjon Plantefelt I7 - L24 Fattig fastmattemyr, K3a A0102 V6 klokkelyng-romeutforming Langskudd-vegetasjon, P1a E1102 F4 kysttjernaks-utforming Krypsiv-vegetasjon P3 E1102 F4 Park - D1302 L2 Rødlistede naturtyper Det er registrert to rødlistede naturtyper i området, begge tilhørende kystlynghei. Det dreier seg om to varianter av tørr lynghei: røsslyng-utforming og purpurlyng-utforming, se tabell 2. Tabell 2. Rødlistede og truete naturtyper i planområdet. Rødlistekategori for kystlynghei etter Norsk rødliste for naturtyper (Artsdatabanken 2011), de to andre etter Fremstad og Moen (2001). 7

8 Kystlynghei Tørr lynghei, røsslyng-utforming Tørr lynghei, purpurlyng-utforming EN (sterkt truet) EN (sterkt truet) EN (sterkt truet) Kystlynghei finnes i utkantene av området, i østre og vestre deler. I øst grenser en fin kystlynghei inntil østre del av planområdet, i den sørvestvendte skråningen opp for de dyrkede flatene. Her finnes kystlynghei i fin utforming med mosaikk av ulike typer tørr lynghei, men like utenfor planområdet slik det er avgrenset. Det er en likevel en kile med kystlynghei innenfor planområdet sørøst for det litt større plantefeltet i den nordre delen av området. Her er det et område med ca. 15 mål lynghei i mosaikk med små myrdrag. Deler av dette er tørr lynghei, både røsslyng-utforming og purpurlyng-utforming, som begge er til stede som rudimenter. Purpurlyng-hei er en relativt artsrik vegetasjonstype med innslag av litt sjeldnere arter som fagerperikum og engfiol, gjerne også blåklokke. Området er omgitt av plantefelt og lyngheia er invadert av trær fra plantefeltene. Tilstanden til lyngheia kan derfor karakteriseres som dårlig. Forekomsten av purpurlyng i denne delen av planområdet er vist i figur 00. Kystlynghei finnes også i den vestre delen av planområdet, på en nord/sør-gående rygg nord for Jovegen (figur 3). På ryggen finnes rester av et tidligere mye større kystlyngheiområde, men store deler av dette er tilplantet og resten er invadert av trær fra plantefeltene. Der er derfor bare rudimenter igjen av kystlynghei i dette området. For et par tiår siden var dette kystlynghei av typen tørr lynghei, og fremdeles er det rester igjen av dette, i form av røsslyngutforming og purpurlyng-utforming. Figur 00 viser forekomsten av purpurlyng i området i Figur 3. Rest av kystlynghei i den vestre delen av planområdet. Heia er omgitt av plantefelt og kratt på alle kanter og er invadert av busker og trær. 8

9 Andre naturtyper I en beitemark nordvest for hageanlegget på Fagerheim er det en liten våtmark som minner om en gårdsdam, selv om den antagelig ikke er en gårdsdam, men dannet i en forsenkniong i terrenget. Dammen er synlig og markert med blått på kartene i figur 00 og 00. Vegetasjonen er frodig og variert, bl.a. med en fin forekomst av den interessante arten stautpiggknopp (Sparganium emersum). Dette er det første funnet av arten i Haugesund. Ellers på Haugalandet er den bare kjent fra Karmøy (kun to funn) og Vindafjord (ett funn). Våtmarka er ikke stor, bare noen få ar i utstrekning, og ser ut som en salamander-lokalitet. Området bør sjekkes for det til en passende årstid, dvs. i mai. Figur 4. Stautpiggknopp ble funnet i en liten våtmark i den vestre delen av planområdet. Det er første funn av denne arten i Haugesund og den er ellers bare kjent fra tre andre steder på Haugalandet. Våtmarka er en mulig salamander-lokalitet. En annen, grunn våtmark finnes i den østligste delen av planområdet, parallelt med og nord for Dubberselva der den renner inn i planområdet. Våtmarksområdet er dannet omkring en grunn, meandrerende bekk som renner gjennom området. Det blir brukt som beitemark for storfe. Vegetasjonen er satt sammen av arter som myrhatt, elvesnelle, grøftesoleie, lyssiv og mannasøtgras. Her og der er det et bunnsjikt med moser, bl.a. torvmose (Sphagnum spp.), pjusktjønnmose (Calliergon cordifolium) og leirklo (Drepanocladus aduncus). Det ble også registrert noen interessante insekter i dette området, bl.a. en blomsterflue og svart høstlibelle. Gjennom planområdet renner Dubberselva. Den er grunn og smal, men kanaliserer mye av vannet som kommer fra nedslagsfeltet sørøst for planområdet. Den har sitt utløp i Tornesvatnet og er således en viktig livsstreng i området. I bekken vokser det vidt utbredte arter som mannasøtgras, elvesnelle, vasshår og kjempepiggknopp, sammen med kystarter som grøftesoleie, en steril form av krypsiv (f. fluitans), og kysttjernaks, se figur 5. Mer sjelden i distriktet er vassgro, som finners i enkelte mer næringsrike vassdrag på Haugalandet. Langs bekken står det spredte trær og treklynger, med rogn og korgpil. 9

10 Figur 5. Den sterile undervannsformen av krypsiv vokser i Dubberselva, her sammen med kysttjernaks. I den østre delen av området finner vi det største plantefeltet innenfor planområdet. Her vokser gran, furu, buskfuru og lerk. Slike plantefelter er ofte tette og uframkommelige og lite lys når bakken. Undervegetasjonen er ofte lite utviklet og det gjelder til dels her også. Ofte er slike plantefelt uglesett både i forhold til naturvern og friluftsliv, men de kan likevel ha et interessant biologisk mangfold. Det gjelder i alle fall dette plantefeltet. Deler av feltet er så pass lysåpent at det har et feltsjikt av gras (blåtopp) og noen bregner. Her og der vokser ung kristtorn. I skogbunnen er det mye døde barnåler, som det pleier å være, men det er også et fint utviklet mosesjikt. Her finnes vide tepper av storbjørnemose, kystkransmose, kystfagermose, etasjemose og kystjamnemose. På granleggene er det sammenhengende kolonier av grønnalgen Pleurococcus vulgaris, en karakterart for granplantefelt med høy luftfuktighet. Det største biologiske mangfoldet i plantefeltet finner vi blant soppene (se tabell 00). Disse er nærmere omtalt senere i rapporten. Selv om slike plantefelt ofte er utskjelte, tiltrekker de seg flere fuglearter. I dette plantefeltet finnes bl.a. granmeis, gjerdesmett og nøtteskrike. Det ble ikke registrert noen svært sjeldne eller rødlistede arter i plantefeltet, men soppfloraen er som sagt variert. Plantefeltet gir en viss variasjon i landskapsbildet og det bør vurderes om det skal tas vare på som en liten og avgrenset del av et framtidig utbyggingsområde. Interessen for matsopp er økende i Norge i dag og for framtidige beboere i området kan et slikt plantefelt i nabolaget være en positiv ressurs. 10

11 Figur 6. I den nordøstre delen av planområdet er det et plantefelt med en rik soppflora, moseflora og fuglefauna. Figur 7. Storbjørnemose er tallrik i plantefeltet. Figur 9. Kystkransmose. Figur 8. Kystjamnemose. Fig. 10. Grønnalgen Pleurococcus vulgaris. 11

12 Rødlistede arter Det er registrert to rødlistede karplanter i området, purpurlyng (Erica cinerea) og fagerrogn (Sorbus meinichii), begge med status som nær truet (NT). I tillegg har det lenge vært kjent en rødlistet lav, grå punktlav (Punctelia subrudecta), med status som sterkt truet (EN). Grå punktlav ble funnet på noen gamle trær i parkanlegget på Fagerheim i Arten har i Norge sitt tyngdepunkt i Rogaland. Som et ledd i arbeidet med å stanse tapet av biologisk mangfold i Norge, fikk hver kommune tildelt hver sin art som de ble bedt om å være spesielt oppmerksomme på. Haugesund fikk grå punktlav. Under befaringen som ligger til grunn for denne rapporten ble det også funnet en ny lokalitet for grå punktlav innenfor planområdet, se under. Dessuten ble det også funnet en annen rødlistet lav, liten praktkrinslav (Parmelina pastillifera), også denne i det gamle parkanlegget på Fagerheim. Den har status som sårbar (VU) og hogst av vertstrær er regnet som potensiell trussel. Arten er sjelden og bare kjent fra kysten fra Vest-Agder til Telemark. Tabell 3. Rødlistede arter kjent fra området. Purpurlyng (Erica cinerea) Fagerrogn (Sorbus meinichii) Liten praktkrinslav (Parmelina pastillifera) Grå punktlav (Punctelia subrudecta) Nær truet (NT) Nær truet (NT) Sterkt truet (EN) Sårbar (VU) Figur 11. Forekomst av purpurlyng (Erica cinerea) i planområdet (lilla prikker). Arten er rødlistet og har status som nær truet (NT). I den sørøstre delen av planområdet vokser en annen rødlistet art, fagerrogn (Sorbus meinichii). Her vokser den i tørr røsslynghei. Fagerrogn er en sjelden art som bare finnes i Norge og i Norge er den sjelden langs kysten. Den er et staselig og ornamentalt tre og dersom det er mulig å ta vare på treet i planområdet som en del av en grøntstruktur, ville det kunne bli et spesielt og positivt innslag i et framtidig boligområde. 12

13 Figur 12. Forekomst av fagerrogn (Sorbus meinichii) i planområdet (grønn prikk). Arten er rødlistet og har status som nær truet (NT). Figur 13. Fagerrogn (rødlistet) ble funnet i den sørøstre delen av området, i tørr kystlynghei. 13

14 Parkanlegget på Fagerheim Hovedhuset i tunet på Fagerheim ble bygget av skipsreder Peder Amlie (se Østensjø 1958) i Parken ble trolig anlagt like etter og beplantet med frukttrær og platanlønn, ask, alm, bøk og hestekastanje. Alle disse vokser i parken fremdeles, som store, gamle trær. Hovedhuset er renovert i de siste årene og er blitt en arkitektonisk perle. Parkanlegget er spesielt, både i form av sin størrelse og sine mange gamle og store trær. På trærne vokser et stort antall epifytter av moser og lav. Spesielt er lavfloraen nærmere undersøkt. Noen av de kjente lavene som vokser her er listet i tabell 00. Ved en utbygging i området er det svært viktig å ta vare på hele hageanlegget og utnytte det som et unikt landskapselement. Figur 14. Innkjørselen til tunet og parkanlegget på Fagerheim. Hageanlegget er i dag delt på to eiere, en privat (de som eier huset og tunet like omkring det) og kommunen (resten av anlegget). I den framtidige forvaltningen av hageanlegget er det viktig at man har blikk for helheten, uavhengig av eierskap. Her er det store kulturhistoriske så vel som naturhistoriske verdier som knapt har sin make på Haugalandet. Deler av parkanlegget kan ha behov for skjøtsel og stell, men før en går i gang med det, må det lages en plan og det må skisseres hva en ønsker å ta vare på og bevare og så velge framgangsmåte etter det. De gamle trærne er bevaringsverdige i seg selv, men de er som sagt også voksested for mange sjeldne moser og lav. Det er derfor svært viktig at trærne blir bevart og ikke hugget ned. Historiske hager har etter hvert fått større oppmerksomhet i Norge, se for eksempel Moe, Salvesen og Øvstedal (2000). Her har Kløve-Graue (2000) gitt en interessant oversikt over hager og parker anlagt av anleggsgartner og hagearkitekt Ingolf Eide i perioden Eide anla flere hager i Haugesund, bl.a. hos skipsreder Chr. Haaland (1922), John K. Haaland (1918), OAS Knudtsen (1924), Ole A. Knudtsen (1937), Stolt Nilsen, Sundfør og Johannes 14

15 Figur 15. I hagen vokser det store, ornamentale trær av platanlønn, ask og andre løvtrær. På trestammene er det mange sjeldne lav- og mosearter. Østensen. Hageanlegget på Fagerheim er antagelig eldre enn disse hagene og det har derfor svært stor lokalhistorisk og kulturhistorisk verdi. Som nevnt kan det være behov for å restaurere deler av hagen og Jørgensen (2000) bringer nyttige erfaringer fram i lyset i den anledning. Han sier at når gamle bygninger restaureres, er man vanligvis nøye med arkitektoniske detaljer, både i form og materiale. Når gamle hager blir restaurert, blir det oftest fokusert på form, dvs. hagearkitektur, sier Jørgensen. Etter hvert har man også begynt å tenke på innholdet, dvs. plantene, sier han. Også med tanke på innhold og plantesorter er det viktig å være like nøye som ved restaurering av gamle bygninger. Det er ikke nok å nøye seg med at det skal være roser, liljer og tulipaner, men det må være riktige roser, liljer og tulipaner. Den mest sjeldne av lavartene er trolig grå punktlav (Punctelia subrudecta), som ble funnet på Fagerheim av botanikeren Tor Tønsberg i Den vokser epifyttisk på stammer av platanlønn og ask i den gamle hagen på Fagerheim. Under feltarbeidet som ligger til grunn for denne rapporten ble grå punktlav også funnet på en klynge med trær i beitemarka vest for tunet (figur 00). Forekomsten på Fagerheim er den nordligste som er kjent og som ennå er intakt (en forekomst i Hordaland er trolig utgått). Den er kjent fra ca. 20 lokaliteter i Norge. Flere av disse er funnet i senere år, men noen av de eldre forekomstene er trolig utgått. Det viser at arten er sårbar for inngrep og forstyrrelser og den er spesielt utsatt pga. det lave antallet forekomster. Om arten går ut på en eller noen få lokaliteter, kan det påvirke store deler av den norske bestanden. Dette er bakgrunnen for at arten er rødlistet og vurdert som sterkt truet (EN). Hogst og nedbygging blir regnet som potensielle trusler. 15

16 Tabell 4. Lav som vokser på i trær i tunet og hagen på Fagerheim. Kornbønnelav (Buellia griseovirens) på platanlønn Blågrå oransjelav (Caloplaca chlorina) på platanlønn Oransjelav (Caloplaca obscurella) på platanlønn og alm Eggflekklav (Candelariella vitellina) på ask Bleik vokslav (Dimerella pineti) på platanlønn Eikelav (Flavoparmelia caperata) på ask Orelav (Hypotrachyna revoluta) på ask Mjølkantlav (Lecanora expallens) på platanlønn og ask Vanlig smaragdlav (Lecidella elaeochroma) Smaragdlav (Lecidiella flavosorediata) på platanlønn Smaragdlav (Lecidiella scabra) på ask, alm og platanlønn Mjøllav (Lepraria rigidula) på ask Narreskriftlav (Opegrapha multipunctata) på platanlønn og epletre Liten lindelav (Parmelina pastillifera) Liten praktkrinslav (Parmotrema perlatum) på ask Mild vortelav (Pertusaria albescens) Sølvkrittlav (Phlyctis argena) på platanlønn Pulverdogglav (Physconia enteroxantha) Grå punktlav (Punctelia subrudecta) på platanlønn og ask Barkragg (Ramalina farinacea) på ask og platanlønn Vanlig messinglav (Xanthoria parietina) Figur 16. Den kjente utbredelsen av grå punktlav (Punctelia subrudecta) i Norge (etter Artsdatabanken). Haugesund er tildelt det ærefulle oppdraget å ha spesielt tilsyn med denne nasjonalt sjeldne og rødlistede arten. 16

17 Figur 17. Smaragdlav (Lecidella elaeochroma). Figur 18. Liten praktkrinslav (Parmotrema perlatum) og orelav (Hypotrachyna revoluta). Figur 19. Mild vortelav (Pertusaria albescens). Figur 20. Sølvkrittlav (Phlyctis argena). Figur 21. Pulverdogglav (Physconia enteroxantha) dekker det meste av bildet. Den lyse til høyre er sølvkrittlav, nede midt på ser vi grå punktlav. Til venstre vokser barkragg (buskformet). Den lille gule er eggflekklav. Figur 22. Vanlig messinglav. Den er kanskje mest kjent fra strandberg, men vokser også på rikbark, som her. 17

18 Figur 23. Grå punktlav (Punctelia subredecta) er en sjelden art som er tallrik på gamle trær i hageanlegget på Fagerheim. Arten er rødlistet og regnet som sterkt truet (EN). Sopp Feltarbeidet ble utført i september Høsten 2011 var regnfull og gav gode betingelser for soppene og året var slik sett et godt soppår. Under feltarbeidet ble det funnet 24 arter sopp i planområdet, de fleste av dem i det omtalte plantefeltet i nordøst (tabell 5). Soppfloraen er variert, med både spiselige og ikke-spiselige arter. Antagelig finnes det langt flere sopper i plantefeltet. Erfarne soppspesialister pleier å regne at de finner omtrent 1/3 av de soppene som er til stede når de gjennomgår et område en gang. Det skyldes bl.a. at ikke alle soppene er framme til samme tid og at det kan variere litt fra år til år hvilke sopper som er framme. Det omtalte plantefeltet er altså en god sopplokalitet. Figur 00. Brun fluesopp. Figur 00. Rødnende fluesopp. 18

19 Figur 00. Svartbrun rørsopp. Figur 00. Steinsopp. Figur 00. Kamfingersopp. Figur 00. Traktkantarell er en god matsopp. Figur 00. Vanlig tåresopp. 19

20 Tabell 5. Sopp som ble funnet under feltarbeidet. Rød fluesopp (Amanita muscaria) Brun fluesopp (Amanita regalis) Rødnende fluesopp (Amanita rubescens) Svartbrun rørsopp (Boletus badius) Steinsopp (Boletus edulis) Traktkantarell (Cantarellus tubaeformis) Kamfingersopp (Clavulina cristata) Vanlig tåresopp (Dacrymyces stillatus) Rødskivesopp (Entoloma spp.) Bleik piggsopp (Hydnum repandum) Gul vokssopp (Hygrocybe chlorophana) Vokssopp (Hygrocybe sp.) Vanlig svovelsopp (Hypholoma capnoides) Rødbrun pepperriske (Lactarius rufus) Søtriske (Lactarius sp.) Klisterhette (Mycena vulgaris) Knivkjuke (Piptoporus betulinus) Krittøsterssopp (Pleurocybella porrigens) Giftkremle (Russula emetica) Skarp gulkremle (Russula ochroleuca) Vinrød kremle (Russula vinosa) Seig kusopp (Suillus bovinus) Lerkesopp (Suillus grevillei) Silkekjuke (Trametes versicolor) Slimsopp I skogbunnen vokser også slimsoppen trollsmør (Fuligio septica). Slimsoppene hører ikke til soppene, men utgjør en egen enhet som faktisk har likhetstrekk både med dyr og planter. Blant annet kan de bevege seg ved at de glir sakte over underlaget og de kan fordøye mat de finner der de beveger seg. Det er ikke helt klart hvor slimsoppene hører hjemme i det biologiske systemet, men ofte regnes tilhørende protoktistene, dvs. eukaryote organismer (organismer med ekte cellekjerner) som verken er flercellede dyr, flercellede sopper eller planter. På samme måte som soppene har slimsoppene en viktig funksjon for at natursystemene skal fungere. 20

21 Konklusjon Planområdet Fagernes Øst er undersøkt og alle naturtyper i området er registrert, til sammen 17 naturtyper. To av disse er rødlistede naturtyper, begge utforminger av kystlynghei. Begge er preget av invasjon av introduserte bartrær (buskfuru og andre) og busker, og tilstanden er dårlig og begge typene opptrer som rudimenter (rester etter en tidligere større utbredelse i området). Det ble funnet fire rødlistede plantearter i området: purpurlyng (regnet som nær truet, NT), fagerrogn (nær truet, NT), liten praktkrinslav (sterkt truet, EN) og grå punktlav (sårbar, VU). I tillegg er det registrert noen andre interessante naturtyper i området. Det gjelder en liten våtmark i den nordvestre delen av området. Her vokser bl.a. Haugesunds eneste kjente forekomst av stautpiggknopp. Området er en mulig salamander-lokalitet og bør sjekkes for det. Dubberselva renner gjennom sentrale deler av området og har utløp i Tornesvatnet naturreservat. Den utgjør en viktig livsstreng i området, som den viktigste kanalen for drenasje av vann fra nedslagsfelt i sørøst, som vandrings- og spredningsvei for planter, fugler og dyr og som leveområde for vannplanter, trolig også insekter og ryggradsløse dyr. I bekken vokser vassgro, en art som ellers er sjelden i regionen. Dubberselva renner i dag som åpen bekk og den kan ikke legges i rør uten tap av verdifullt biologisk mangfold. I den nordøstre delen av området er det et plantefelt med gran og furu. Slike har vi mange av på Haugalandet og de hører ikke til perlene i norsk natur. Dette feltet har likevel et interessant og variert biologisk mangfold, med mange sopp, moser og noen fuglearter. Dersom det er mulig å integrere plantefeltet som en del av grøntstrukturen i et framtidig utbyggingsområde, kan det fungere som et fint turområde og soppsankingsområde i nærmiljøet. 21

22 Litteratur Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av naturtyper verdisetting av biologisk mangfold. DN-Håndbok 13, 2. utgave. Fremstad, E Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte s. Fremstad, E. og Moen, A. (red.) Truete vegetasjonstyper i Norge. NTNU, Vitenskapsmuseet, Rapport Botanisk Serie 2001, s. Halvorsen, R., Andersen, T., Blom, H.H., Elvebakk, A., Elven, R., Erikstad, L., Gaarder, G., Moen, A. Mortensen, P.B., Norderhaug, A., Nygaard, K., Thorsnes, T., Ødegaard, F., Mjelde, M. og Norderhaug, K.J Inndeling i økosystem hovedtyper. Naturtyper i Norge Bakgrunnsdokument s. Jørgensen, P.M Bruk og misbruk av plantesorter i historiske hager. S i: Moe, Salvesen og Øvstedal (red.), Historiske hager. En nordisk hagehistorisk artikkelsamling ved 100-årsfeiringen av Muséhagen i Bergen, mai Alma Mater, Bergen. Kløve-Graue, S Hager og parker anlagt av anleggsgartner og hagearkitekt Ingolf Eide i perioden s i: Moe, Salvesen og Øvstedal (red.), Historiske hager. En nordisk hagehistorisk artikkelsamling ved 100-årsfeiringen av Muséhagen i Bergen, mai Alma Mater, Bergen. Kålås, J.A., Viken, Å., Henriksen, S. og Skjelseth, S. (red.) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Trondheim. 480 s. Lindgaard, A. og Henriksen, S. (red.) Norsk rødliste for naturtyper Artsdatabanken, Trondheim. 112 s. Moe, D., Salvesen, P.H. og Øvstedal, D.O. (red.) Historiske hager. En nordisk hagehistorisk artikelsamling ved 100-årsfeiringen av Muséhagen i Bergen, mai Alma Mater, Bergen. 183 s. Østensjø, R Haugesund Haugesund kommune. 580 s. 22