Konseptutredning #70 ELEKTRONISK DATAFANGST TIL PASIENTSIKKERHETSPROGRAMMET

Transkript

1 Konseptutredning #70 ELEKTRONISK DATAFANGST TIL PASIENTSIKKERHETSPROGRAMMET Organisasjon Navn Dato Versjons nr. Nasjonal IKT HF Konseptutredning elektronisk datafangst til pasientsikkerhetsprogrammet Prosjektnummer: Saksnummer: 70 94/18 B Behandlet dato: Behandlet av: Porteføljestyret Nasjonal IKT HF Side 1 av 48

2 Innholdsfortegnelse 1 SAMMENDRAG INNLEDNING ENDRINGSHISTORIKK OMFANG OG AVGRENSNINGER DELTAKERE I ARBEIDET BEGREPER OG DEFINISJONER BAKGRUNNSINFORMASJON PASIENTSIKKERHETSPROGRAMMET BAKGRUNN FOR PROSJEKT ELEKTRONISK DATAFANGST KARTLEGGING VED PROSJEKTSTART ELEKTRONISK DATAFANGST Overordnet kartlegging Dagens utfordringer Samstemming av legemiddellister Samstemming av legemiddellister BESKRIVELSE AV RELEVANTE SYSTEMER OG LØSNINGER I SPESIALISTHELSETJENESTEN Elektronisk pasientjournal/pasientadministrative systemer Prokom-skjema i DIPS Brukerdefinerte skjema i DIPS og DocuLive Veiledende behandlingsplaner i DIPS Elektroniske kurveløsninger Elektroniske tavler og andre visningssystemer Operasjonsplanleggingssystemer Excel-modellen Datavarehus, ledelsesinformasjonssystem og automasjon Sammenstilling av systemer og løsninger mot innsatsområder TEKNISKE MÅLBILDER INNLEDNING KORTSIKTIG MÅLBILDE Innledning Prokom-skjema Veiledende behandlingsplan Brukerdefinerte skjema Excel-modellen Elektroniske kurver Trygg pleie modul i DIPS Arena Separate visningssystem ('tavleløsninger') Analyse og presentasjon av data Systemer for tekstanalyse LANGSIKTIG MÅLBILDE Innledning DIPS Arena og system for elektroniske kurver Helseplattformen Oppsummering langsiktig målbilde OPPSUMMERING TEKNISKE MÅLBILDER DEFINISJON AV VARIABLER, BRUK AV KODEVERK OG TERMINOLOGI ANBEFALTE LEVERANSER FRA PLANFASEN GJENNOMFØRINGSKONSEPTER INNLEDNING ALTERNATIV 0: DAGENS LEVERANSEMODELL ALTERNATIV 1: REGIONAL LEVERANSEMODELL ALTERNATIV 2: INTERREGIONAL KOORDINERING ALTERNATIV 3: INTERREGIONAL OPPFØLGING Side 2 av 48

3 7.6 OPPSUMMERING OG ANBEFALT GJENNOMFØRINGSKONSEPT LITTERATURLISTE VEDLEGG Side 3 av 48

4 Figur 1: Grovkartlegging per innsatsområde per helseforetak i januar Figur 2: Arbeidsflyt i dag versus fremtidig arbeidsflyt Figur 3: System og løsningsoversikt Figur 4: Oppsummering av anbefalinger for kortsiktig teknisk målbilde Figur 5: Alternativ 0 Dagens leveransemodell Figur 6: Alternativ 1 Regional leveranse Figur 7: Alternativ 2 Interregional koordinering Figur 8: Alternativ 3 Interregional oppfølging Figur 9: Vurdering av alternative gjennomføringskonsepter Figur 10: Oppsummering av forkastede gjennomføringskonsepter Figur 11: Anbefalt gjennomføringskonsept Figur 12: Forventet måloppnåelse Helse Sør-Øst RHF Figur 13: Forventet måloppnåelse Helse Vest RHF Figur 14: Forventet måloppnåelse Helse Nord RHF Figur 15: Forventet måloppnåelse Helse Midt-Norge RHF Side 4 av 48

5 1 SAMMENDRAG Bakgrunn og kartlegging Pasientsikkerhetskampanjen og Pasientsikkerhetsprogrammet har hatt sitt virke siden Pasientsikkerhetsprogrammet har identifisert konkrete kunnskapsbaserte forbedringstiltak på et utvalg av innsatsområder for alle deler av helsetjenesten. For spesialisthelsetjenesten er det per april 2018 definert tretten relevante innsatsområder hvorav tre er valgfrie. Innenfor hvert innsatsområde er det definert tiltak og måleindikatorer for oppfølging av tiltakene. Arbeid med pasientsikkerhet er prioritert for helseregionene og nevnes eksplisitt i de årlige oppdragsdokumenter. I dag er utbredelse og innføring av tiltak og målinger for innsatsområdene i spesialisthelsetjenesten lavere enn ønsket. Helseregionene har i dag lav grad av elektronisk datafangst, og arbeidet med manuelt å registrere og sammenstille data oppfattes som svært ressurskrevende. De fleste helseforetakene melder derfor at de ikke har hatt kapasitet til å følge opp tiltak og målinger for alle relevante innsatsområder. Denne konseptutredningen har fått i oppgave å utrede tekniske løsninger for elektronisk datafangst. Nytten av elektronisk datafangst er sterkt avhengig av blant annet tydelige definisjoner av variabler og visning av resultater. Det ble derfor nødvendig for arbeidsgruppen å vurdere behov for videre arbeid med variabeldefinisjoner og visning av resultater. Kliniske variabler er nødvendige forutsetninger for prosjektet og bruk av terminologi er derfor dukket opp som et relevant tema. Utredningens forutsetninger er at det skal etableres datafangst innen to år for alle måleindikatorer innenfor eksisterende systemportefølje. Forutsetningene er presisert av prosjektstyret til utredelse av tekniske konsepter på kort sikt innen 2020, og lang sikt innen Det er gjennomført en kartlegging av dagens tekniske løsninger som benyttes i arbeid med pasientsikkerhet. Det er utarbeidet gjennomføringskonsepter for anbefalt kortsiktig teknisk målbilde. Anbefalinger for videre prosjektarbeid (frem mot 2020) Prosjektet anbefaler på kort sikt å gjøre en felles vurdering av utvalgte løsninger for elektronisk datafangst i EPJ (veiledende behandlingsplaner og Prokom-skjema), elektronisk kurve og ferdigutviklede funksjoner i EPJ. Prosjektgruppen anbefaler at prioriteringskriteriene for valg mellom overnevnte løsninger suppleres og struktureres i prosjektets planfase. Det er potensial for ressursbesparelser og kompetanseoverføring ved utarbeidelse av felles anbefalinger, tekniske målbilder, databasespørringer, rapporter på tvers av helseregionene, samt rapporter for klinikere og ledere nær pasienten. For å sikre innsamling av kvalitativt gode nok indikatorer er det nødvendig å etablere mer spesifikke definisjoner av variablene og gjøre en prioritering av disse. Dette gjelder beskrivelser av hvilke situasjoner og prosesser det skal gjøres registreringer for, definering av selve variablene, inkludert bruk av informasjonsstandarder, kodeverk og terminologier. Prosjektgruppen anbefaler at definisjoner utarbeides i et tett samarbeid mellom Helsedirektoratet, Direktoratet for e-helse, Helse Midt-Norge ved Helseplattformen og helseregionene. Variablene må uansett oppdateres i forbindelse med konfigurering av Helseplattformen og nødvendig samordning kan utføres i forbindelse med gjennomføring av planfasen for Elektronisk datafangst for Pasientsikkerhetsprogrammet. Det anbefales nå å etablere en planfase som et interregionalt IKT-prosjekt i regi av Nasjonalt IKT. Det anbefales videre at arbeidet organiseres i arbeidspakker, en for hver av de anbefalte leveransene beskrevet i kapitel 6. Arbeidspakkene vil ledes av ulike aktører. Det interregionale IKT-prosjektet vil gjøre en felles vurdering av identifiserte løsningskonsepter, med en påfølgende oppfølging av de regionale kliniske IKT-program for implementering. En koordinert IKT-støtte har vist seg avgjørende for at alle helseforetak skal få rapporter vedrørende pasientsikkerhet, og er sannsynligvis eneste måte å sikre felles definisjoner og sammenlignbare data for Pasientsikkerhetsprogrammet interregionalt. Konseptet Side 5 av 48

6 vurderes å ha god utnyttelse av teknisk kompetanse ved at kompetansen er samlet i ett prosjekt, og kan gjenbrukes på tvers av regioner og løsninger. Ved å samle leveransene i et prosjekt legges det til rette for mest effektiv ressursbruk, reduksjon i parallelt arbeid, en styrt måloppnåelse, standardisering og økt mulighet for at samme dataelementer benyttes ved måling og presentasjon på tvers av organisatoriske enheter. Forutsetninger langsiktig arbeid (frem mot 2025) På lang sikt forutsettes det at de regionale kliniske programmenes pågående aktiviteter for elektroniske pasientjournaler (EPJ) og kurvesystemer gjennomføres som planlagt. Leveranse av tredje generasjon EPJ er forsinket i noen regioner. Basert på historiske erfaringer opplever Pasientsikkerhetsprogrammet det utfordrende å få prioritet i regionale IKT-program. For å sikre implementering av tiltak fra Pasientsikkerhetsprogrammet bør IKT-behovene i større grad inkluderes i de regionale IKTprogrammene fremover. Kodeverket SNOMED CT bør innføres nasjonalt. Det forutsettes at struktureringen av EPJ legger til grunn de arbeidsprosessene som allerede er etablert gjennom implementering av de nasjonale tiltakspakkene. De regionale Pasientsikkerhetsprogrammene opplever risiko for utsettelse av denne type strukturering. Anbefalte begrensinger i neste prosjektfase, planfase Forbedring av legemiddelsikkerhet er et høyt prioritert område. Prosjektgruppen oppfatter legemiddelsamstemming som det mest utfordrende innsatsområdet. For å redusere legemiddelfeil må en fjerne manuelle dobbeltregistreringer. Informasjon om legemiddelbruk må lagres i færre system, da legemiddelopplysninger i dag lagres blant annet i kurve, EPJ, fastlegesystem og ulike kommunale EPJ (institusjoner og hjemmesykepleie). Ny løsning 'Pasientens legemiddelliste' som utvikles ved Direktoratet for e-helse kan forbedre situasjonen noe, men gir antakelig ikke tilstrekkelig forbedring i pasientsikkerheten. Det antas at man ikke oppnår tilstrekkelig pasientsikkerhet i legemiddelsamstemmingen før alle aktører i sektoren arbeider i felles system for legemiddelhåndtering, samt benytter lukket legemiddelsløyfe. Det anbefales derfor ikke videre aktiviteter for registrering av legemiddelsamstemming i dette prosjektet. Registrering av samstemming bør inntil videre gjøres i regionenes elektroniske kurver eller i EPJ. Videre vurdering av visningssystem (for eksempel Imatis uten integrasjon med EPJ), vurdering av tekstanalyse, brukerdefinerte skjema eller Excel anbefales ikke da de blant annet medfører dobbeltregistrering for helsepersonell. Prosjektet anbefaler at det ikke prioriteres tid og ressurser på en felles vurdering av løsninger i innsatsområder behandling av hjerneslag og trygg kirurgi nå, da dette er forholdsvis godt dekket elektronisk mange steder. Disse innsatsområdene kan være aktuelle å starte med i arbeidet rundt etablering av spesifikke definisjoner av variablene. Side 6 av 48

7 2 INNLEDNING 2.1 Endringshistorikk Versjon Endringer Dato Forfatter 0.66 Innspill fra prosjektgruppen før prosjektmøte Jarle og Jon 0.67 Deler av innspill fra prosjektmøte Jarle og Jon 0.68 Deler av innspill fra prosjektmøte Jarle og Jon 0.70 Notat for oversending til Styringsgruppen Jarle og Jon 0.71 Innspill fra prosjektgruppen til oppdaterte konklusjoner og oppsummering 0.72 Oppdatering av rapport i henhold til konklusjoner og innspill fra prosjektgruppen, språkredigeringer 0.73 Oppdatering av rapport etter innspill fra Helse Sør- Øst RHF, Helse Midt-Norge, Helse Vest og språkredigeringer 0.74 Oppdatering av rapport etter innspill fra Helse Vest, Direktoratet for e-helse, Helse Midt-Norge, Helse Sør-Øst, Helsedirektoratet og språkredigeringer 0.75 Oppdatering av rapport etter innspill fra Helse Sør- Øst, Helse Midt-Norge 0.76 Oppdateringer etter innspill fra Helse Midt-Norge, Helse Sør-Øst, Helse Nord 0.77 Oppdatering etter innspill fra Helse Vest og språkredigeringer 0.90 Språkredigeringer, innspill fra Helse Midt-Norge og Helse Sør-Øst 1.0 Redigert etter innspill fra porteføljestyret og leder for styringsgruppen. Godkjent rapport Ørjan, Line og Bente Ørjan, Line og Bente Ørjan og Bente Ørjan og Bente Bente Ørjan, Line og Bente Bente, Line og Ørjan Ørjan, Bente Ørjan, Bente 2.2 Omfang og avgrensninger Denne studien ser kun på IKT-løsninger for datafangst og visning av resultater for å understøtte helseforetakenes behov i deres arbeid med Pasientsikkerhetsprogrammet. Studien har ikke gjort fullstendige vurderinger av eksisterende løsninger eller full kartlegging av relevante arbeidsprosesser i helseforetakene. Prosjekt gir en anbefaling for hvilke løsninger en på kort sikt bør arbeide videre med og hvordan en bør organisere arbeidet for å lykkes ved videre samarbeid. 2.3 Deltakere i arbeidet Datainnsamlingen har blitt gjennomført ved forespørsler til regionale programledere i Pasientsikkerhetsprogrammet, møter med ressurspersoner på enkelte helseforetak og arbeid internt i prosjektgruppen. Prosjektgruppen har hatt fire heldags arbeidsmøter, flere telefonmøter og utsending av høringer. Gruppen har arbeidet med dagens situasjon, gjennomgang av løsningsalternativer og overordnet vurdering av forslag til gjennomføringskonsepter. Etter siste møte i styringsgruppen er Side 7 av 48

8 prosjektrapporten hovedsakelig bearbeidet av administrasjonen i Nasjonal IKT HF ut fra innspill gitt i høringsrunder og behov for språkredigeringer. Prosjektgruppen ønsker å rette en spesiell takk til leder for styringsgruppen Anita Schumacher for god dialog og oppfølging underveis. Prosjektgruppen har bestått av: Navn Organisasjon Funksjon Ørjan Bye Nasjonal IKT HF Porteføljeansvarlig, prosjektleder Jon Jensen Ekstern Prosjektleder første fase Ulf Jarle Buerstad Ekstern Prosjektarkitekt første fase Marie Brudvik Akershus universitetssykehus, Pasientsikkerhetsprogrammet Helse Sør-Øst Gro Sævil Haldorsen Helse Sør-Øst Regional programleder Pasientsikkerhetsprogram William Lysgård Helse Nord-Trøndelag, Helse Lokal programleder Pasientsikkerhetsprogram Midt-Norge Kathrin Enebakk Helse Møre og Romsdal, Lokal programleder Pasientsikkerhetsprogram Helse Midt-Norge Simone Wiezer Hemit, Helse Midt-Norge Virksomhetsarkitekt Benedikte D. Nordlandssykehuset, Helse Lokal programleder Pasientsikkerhetsprogram Stoknes Nord Elisabeth Huseby Helse Fonna, Helse Vest Lokal programleder Pasientsikkerhetsprogram /Ass. regional programleder Pasientsikkerhetsprogram Carol Perez Romay Helsedirektoratet Sekretariatsmedlem Bente S. Nedrebø Nasjonal IKT HF Leder Fagforum for klinisk IKT Line Andreassen Nasjonal IKT HF Kvalitetsansvarlig arkitektur Sæle Lars Ivar Mehlum Nasjonal IKT HF Legemiddelsamstemming, Fagforum for klinisk IKT Side 8 av 48

9 2.4 Begreper og definisjoner Arketyper EPJ Beslutningsstøtte Brukerdefinerte skjema Elektronisk datafangst Forbedringsteam ICNP Innsatsområder Kodeverk Kurve Normal arbeidsprosess PAS Prokom-skjema Prosesstøtte Skjema SNOMED CT Strukturert journal Kliniske informasjonsmodeller utarbeidet av domeneeksperter. Se også Elektronisk pasientjournal (eksisterende hovedsystem i spesialisthelsetjenesten er DIPS Classic, DocuLive og DIPS Arena og disse omtales som EPJ selv om alle system med pasientopplysninger egentlig er en del av samlet EPJ ). IKT-funksjonalitet som kombinerer medisinsk, helsefaglig og annen kunnskap med individuelle pasientopplysninger for å understøtte beslutninger i utredning, pleie og behandling av den enkelte pasient (Helsedirektoratet, 2014). Skjema som lokal administrator kan utforme i DIPS-database, spesifiseres med ulike felter for data-input, lagres og brukes i DIPS-database. Skjema kan inneholde strukturerte data og felter med fritekst. Registrering av data om pasient i et EPJ-system (uten bruk av papir) på en slik måte at data kan gjenbrukes til rapporter i for eksempel Pasientsikkerhetsprogrammet. Tverrfaglig team som arbeider med implementering av pasientsikkerhetsprogrammets tiltak i en enhet (sengepost, akuttmottak eller lignende). Det er et krav at teamet settes sammen av personell som til daglig jobber sammen og med de samme pasientene. International Classification of Nursing Practice. Standardisert terminologi som støtter sykepleieprosessen. Pasientsikkerhetsprogrammet er delt i ulike innsatsområde. Bakgrunn for valg av innsatsområde er tilgjengelig her En samling av begreper eller en klassifikasjon hvor hver tilhørende begrepsdefinisjon er tilknyttet en unik kode innenfor samlingen eller klassifikasjonen (Helsedirektoratet 2014, volven.no). Elektronisk medikamentoversikt med muligheter for registrering og visuell fremvisning av kliniske observasjoner på en tidslinje (eksempel på kurvesystem i spesialisthelsetjenestene er MetaVision og Meona). Oppdragsgiver har presisert at data skal registreres så tett som mulig inn i de normale arbeidsprosessene. Normal arbeidsprosess er tolket som arbeidsprosess for ordinær journaldokumentasjon, og registrering av data til Pasientsikkerhetsprogram uten dobbeltregistrering av pasientinformasjon. Pasientadministrativt system (eksisterende hovedsystem i spesialisthelsetjenesten er DIPS Classic, HIS90 og DIPS Arena.). Skjema i EPJ som kan bestilles fra tredjepartsleverandør, spesifiseres med ulike felter for data-input, lagres og brukes i DIPS-database. Skjema kan inneholde strukturerte data og felter med fritekst. IKT-verktøy som støtter planlegging, koordinering og gjennomføring av pasientrettede tiltak innen utredning, pleie og behandling. En blankett med rubrikker til å fylle ut (volven.no). Systemized Nomenclature for Medicine Clinical Terms. Helsefaglig terminologi som representerer et system av begreper. Internasjonal ontologibasert klinisk terminologi med formålet detaljert registrering av pasientopplysninger i elektronisk pasientjournal (Direktoratet for e-helse, 2018). Informasjon i journal lagret på en kategoriserbar og standardisert måte for ulike typer gjenbruk og rapportering. Side 9 av 48

10 Terminologi Veiledende behandlingsplaner Systematisert samling av ord og uttrykk for en bestemt vitenskap. Betegnelse på et forråd av ord, uttrykk, klassifikasjoner og koder som er spesifikke for et bestemt fagområde (Direktoratet for e-helse, 2018). En veiledende behandlingsplan er en predefiner oversikt over sannsynlige sykepleiediagnoser/problemer og relevante sykepleietiltak. Side 10 av 48

11 3 BAKGRUNNSINFORMASJON 3.1 Pasientsikkerhetsprogrammet Pasientsikkerhetsprogrammet er et femårig program ( ) med oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Programmet er en videreføring av arbeidet som ble startet under pasientsikkerhetskampanjen ( ) og ble mars 2018 lagt inn under den nyopprettede Avdeling for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet i Helsedirektoratet. Pasientsikkerhetsprogrammet har tre hovedmål: bygge varige strukturer for pasientsikkerhet redusere pasientskader forbedre pasientsikkerhetskulturen i helsetjenesten Det er tallfestet flere resultatmål 1 som søkes oppnådd innen utgangen av Eksempler på resultatmål er: redusere pasientskader med 25% i forhold til 2012-nivå bedre pasientsikkerhetskulturen. Det er satt et mål om at minst 70% av enheter rapporterer om modent teamarbeidsklima og minst 60% av enheter rapporterer om modent sikkerhetsklima. Tiltakene programmet har igangsatt er: Bygge varige strukturer for pasientsikkerhet For å lykkes med forbedringsarbeid har det vært jobbet med mål om at samtlige yrkesgrupper og nivåer i helsetjenesten skal ha grunnleggende kjennskap til forbedringsmetodikk og ledelse av arbeid med pasientsikkerhet. Programmet har utarbeidet metodikk og verktøy, samt gjennomført kursing og etablert læringsnettverk for forbedringsarbeidet. I spesialisthelsetjenesten er det etablert en organisering med regionale- og lokale programledere som jobber overordnet med pasientsikkerhet. Ansvarlig for forbedringsarbeidet er linjeleder på de relevante poster og avdeling, og arbeidet utføres ofte av et forbedringsteam som har fått kursing i gjeldende metodikk og verktøy av Pasientsikkerhetsprogrammet. Redusere pasientskader Norske fagmiljøer har etter en bred og gjentagende gjennomgang og prioritering av eksisterende initiativ i helsetjenesten 16 innsatsområder (per april 2018). Innsatsområdene er valgt og revideres på bakgrunn av utvalgte kriterier, som potensial for forbedring, at det finnes tiltak som er evidensbaserte effektive, og om det eksisterer gode metoder for å evaluere effekt av tiltakene. Av innsatsområdene er det i dag tretten innsatsområder som er relevante for spesialisthelsetjenesten, hvor av ti er obligatoriske og tre er valgfrie. For hvert innsatsområde er det beskrevet hvordan forbedringsarbeidet kan utføres med prosessbeskrivelser og forslag til tiltak. I tillegg er det definert et sett med måleindikatorer per innsatsområde, og som er prosess- eller resultatindikatorer. Forbedringsteamene er de som ofte identifiserer og reviderer aktiviteter og systemer, etablerer arbeidsrutiner og følger opp endringene i måleindikatorene over tid. 1 Pasientsikkerhetsprogrammet, Side 11 av 48

12 Alle helseforetak kartlegger pasientskader regelmessig med metoden Global Trigger Tool (GTT). Hensikten er å identifisere og måle forekomst av pasientskader i helsetjenesten for å skape et grunnlag for forbedring over tid. I tillegg rapporterer regional programleder utbredelsesgraden for de ulike innsatsområdene til programmet. Dette er en måling som viser om det jobbes med et innsatsområde men sier ikke noe om effektene av innsatsen. Forbedre pasientsikkerhetskulturen i helsetjenesten I samarbeid med kampanjen og programmet undersøkte samtlige av helseforetakene pasientsikkerhetskulturen i 2012 og i Hensikten var å iverksette målrettede tiltak der det var behov. Pasientsikkerhetsprogrammets virketid er ut 2018, men arbeid med pasientsikkerhet vil fortsette også etter programmets slutt. Det er per april 2018 uavklart hvordan dette arbeidet i fremtiden vil bli organisert. I denne rapporten tas det ikke stilling til den fremtidige organiseringen av arbeidet med pasientsikkerhet, men det forutsettes at det vil være en interregional organisering som beslutter de overordnede føringene. Det forventes også at nødvendige strukturer for regional og lokal ledelse videreføres. Videre i dokumentet beskrives Pasientsikkerhetsprogrammet eller tilsvarende organiseringene ut fra hvordan de er organisert i 2018: Programmets styringsgruppe vedtar alle sentrale beslutninger i programmet. Styringsgruppen er bredt sammensatt, og ledes av helsedirektør Bjørn Guldvog. Programmets sekretariat er plassert i Helsedirektoratet og er organisert som en enhet som rapporterer til styringsgruppen. Sekretariatet er ansvarlig for utvikling og daglig drift av programmet. Regionale og lokale programledere påser regionalt og lokal koordinering, innføring og oppfølging. Linjeleder har ansvaret for gjennomføring og oppfølging av det lokale forbedringsarbeidet for hver avdeling gjennom forbedringsteamenes arbeid. 3.2 Bakgrunn for prosjekt Elektronisk datafangst I oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene er det tydeliggjort et krav om arbeid med pasientsikkerhet. I dag er innføring av pasientsikkerhetstiltak lavere enn målsettingen gitt i oppdragsdokumentet. Helseregionene har i tillegg utfordringer med elektronisk datafangst og mange manuelle arbeidsprosesser for måling av tiltak. Arbeidet med å registrere og vise resultater er svært resurskrevende. Som en følge av dette ble det i møte ( ) mellom Helsedirektøren og de fire administrerende direktørene i de regionale helseforetakene, besluttet å igangsette et prosjekt for å bistå Pasientsikkerhetsprogrammet med å etablere elektronisk datafangst og visning av resultater. I prosjektmandatet er det definert et sett med føringer og mål for prosjektet. Forenklet kan disse oppsummeres som: Elektronisk datafangst av måleindikatordata bør foreligge for alle innsatsområder. Innen to år skal data fra alle måleindikatorer leveres ved hjelp av elektronisk datafangst. Løsninger for elektronisk datafangst skal først og fremst bygge på eksisterende IKT-plattform. Ledere for forbedringsarbeidet, overordnede ledere skal ha tilgang til styringsdata fra måleindikatorene og forbedringsteamene skal ha tilgang til egne data. Prosjektstyret har spesifisert at målbildet for elektronisk datafangst skal deles i to, kort sikt (innen 2020) og lang sikt (innen 2025). I tillegg har prosjektstyret presisert at data skal registreres og presenteres så tett som mulig inn i de normale arbeidsprosessene og relevante pasientforløp. Normal arbeidsprosess Side 12 av 48

13 oppfatter prosjektgruppen gjelder arbeidsprosess for journaldokumentasjon, og at registrering av data til Pasientsikkerhetsprogram gjøres uten dobbeltregistrering. 3.3 Kartlegging ved prosjektstart Elektronisk datafangst Overordnet kartlegging Alle helseforetak kartlegger pasientskader regelmessig med metoden Global Trigger Tool (GTT). Hensikten er å identifisere og måle forekomst av pasientskader i helsetjenesten for å skape et grunnlag for forbedring over tid. I tillegg rapporterer regional programleder utbredelsesgraden for innsatsområder til det nasjonale programmet. Dette er en måling som viser om det jobbes med et innsatsområde men sier ikke noe om effektene av innsatsen. Før oppstart av dette prosjektet for elektronisk datafangst, ble det sendt ut en forespørsel til alle helseregionene om dagens status for implementering av innsatsområdene, samt hvordan måleindikatorene registreres i dag. I forespørselen ble respondentene bedt om å svare på følgende spørsmål: 1. Rapporteres det videre til pasientsikkerhetsprogrammet på dette tiltaksområdet? 2. Registres de spesifikke variablene knyttet til dette tiltaksområdet i eksisterende klinisk kjernesystem? I så tilfelle hvilket? 3. Rapporteres data fra tiltaksområdet manuelt eller elektronisk til pasientsikkerhetsprogrammet? 4. Be om å få oversendt eventuelle skjemaer som benyttes i dag. Ev kort beskrivelse av teknisk løsning dersom dette finnes (prokom, andre?). I forespørselen ble det ikke klart definert hva som lå i begrepet elektronisk rapportering. Dette medførte at det var et stort spenn i de innrapporterte dataene. Ved kvalitetssikring av svarene med de regionale programlederne, viste det seg at de aller fleste tolket uttrykket elektronisk rapportering som elektronisk lagring, selv om innmating og uttrekk ble utført manuelt. Tilbakemeldingene gir ingen informasjon om hvilke verktøy som benyttes for visning av resultater og bearbeidelse av dataene fra elektronisk datafangst. Her spriker alternativene fra penn og papir, via manuell inntasting i Pasientsikkerhetsprogrammets Extranet, til regionale datavarehusløsninger. En visuell oversikt over grovkartleggingen som ble utført vises i figur 1 under. Fargene i figuren beskrives som følger: Ingen, eller kun få avdelinger på institusjonen har elektronisk datafangst hvor innsatsområdet er relevant. Elektronisk datafangst utføres på deler av institusjonen hvor innsatsområdet er relevant, ofte med dobbeltregistrering. Elektronisk datafangst utføres på over 50% av institusjonen hvor innsatsområdet er relevant. Planer for elektronisk måling for hele helseforetak eksisterer. Ikke relevant innsatsområde for aktuelt helseforetak. Innføring av innsatsområde er ikke obligatorisk. Side 13 av 48

14 Helse Nord - Finnmarkssykehuset - Helgelandssykehuset - Nordlandssykehuset - Unniversitetssykehuset Nord-Norge Helse Midt - Helse Møre og Romsdal HF - Helse Nord-Trønderlag HF - St. Olav Hospital HF Helse Vest - Helse Bergen - Helse Fonna - Helse Førde - Helse Stavanger * Betanien Sykehus * Haraldsplass diakonale sykehus * Haugesund sanitetsforenings sevmatismesykehuset AS * NKH Olaviken alderspsykiatriske sykehus * NKS jæren distriktpsykiatriske senter AS * Solli Distriktpsykiatirske senter * Voss Distrisktpsykiatriske senter Helse Sør-Øst - Akershus universitstssykehus - Oslo Universitetssykehus - Sunnås sykehus - Sykehuset i Vestfold - Sykehuset Innlandet - Sykehuset Telemark - Sykehuset Østfold - Sørlandet sykehus - Vestre Viken * Betanien Hospotal * Diakonhjemmet sykehus * Lovisenberg Diakonale Sykehus * Martina Hansen Hospital * Revmatismesykehuset Samstemming av legemiddellister Forebygging av Forebygging av Forebygging av fall i urinveis-infeksjoner selvmord helseinstitusjoner Forebygging av trykksår Forebygging av Forebygging av underernæring infeksjon ved SVK Forebygging av overdosedødsfall Figur 1: Grovkartlegging per innsatsområde per helseforetak i januar 2018 Trygg kirurgi Behandling av hjerneslag Tidlig oppdagelse av sepsis Tidlig oppdagelse av forverret tilstand Trygg utskrivning For de områdene som ble rapportert som grønne og gule finnes det et mindre utvalg av systemer og løsninger for elektronisk datafangst som kan ha potensiale for gjenbruk på tvers av helseregioner. Følgende eksisterende løsninger er i konseptfasen vurdert som aktuelle for datafangst for innsatsområder på kort sikt: elektronisk pasientjournal, herunder DIPS, DocuLive og PAS o Prokom o DIPS veiledende behandlingsplan o brukerdefinerte skjema elektronisk kurve digitale visningssystemer Excel I tillegg til listen over kommer spesialløsninger som kun gir elektronisk datafangst for et innsatsområde, for eksempel operasjonsplanleggingssystemer. Innsatsområdet trygg kirurgi er ifølge denne grovkartlegging (figur 1) godt dekket elektronisk mange steder. Systemene og løsningene blir nærmere beskrevet i kapittel Dagens utfordringer Det er mange utfordringer relatert til å gjennomføre elektronisk datafangst. Det er i dag et veldig fragmentert bilde av systemer og løsninger. Mange registreringsrutiner er manuelle, ligger utenfor normal arbeidsflyt og medfører ofte mye dobbeltregistreringer og ekstraarbeid. Helsepersonell må i dag logge seg inn i flere ulike systemer og det er en del inkonsistente data i ulike system. De fleste data som er lagret i systemene i dag er ustrukturerte, noe som gjør det veldig krevende å trekke ut data for gjenbruk. I figuren under (figur 2) vises hvordan arbeids- og informasjonsflyten fungerer i dag. Venstre del av figuren illustrerer at det i dag er mange manuelle arbeidsprosesser for å hente ut data til bruk i forbedringsarbeidet og arbeid med pasientsikkerhet. I kun et fåtall systemer er det i dag mulig å gjøre elektronisk datafangst. I mange av systemene er det ikke mulig å gjøre elektronisk datafangst, eller det må gjøres manuelt (markert med STOP-skilt). Den viktigste grunnen til at datafangsten må utføres manuelt er som nevnt at tilgjengelige data er ustrukturerte. Side 14 av 48

15 Datafangst Prokom (og tilsvarende skjemaer) Datasammenstilling Uttrekk i Excel Relevante systemer i spesialisthelsetjenesten c Datavarehus (LIS) Manuelle systemer Tavlemøter Rapportering og styring, HF/virksomhet Figur 2: Arbeidsflyt i dag versus fremtidig arbeidsflyt I et langsiktig målbilde hvor elektroniske kurver og nye systemer for PAS/EPJ er implementert og tatt i bruk er automatisk elektronisk datafangst mulig. Arbeids- og informasjonsflyten er da slik den er illustrert til høyre i figuren over (figur 2). I de fleste forbedringsprosjektene til Pasientsikkerhetsprogrammet lagres informasjonen elektronisk. Selv om det i normal arbeidsflyt benyttes papirbaserte skjema for utfylling, så overføres endelig versjon av skjemaet til elektronisk form. Dette blir eksempelvis gjort ved at en helsesekretær manuelt taster inn data fra papirskjema, eller at papirskjema skannes og lagres som vedlegg til elektroniske pasientjournalen. Arbeidet med å hente inn data er tungvint, og medfører merarbeid i form av blant annet dobbeltregistreringer og manuelle rutiner for uttrekk av data. I tillegg er det tidkrevende å registrere data i systemer for bearbeiding av måledataene. Dette har medført at det har blitt innført egne rutiner og løsninger for bearbeiding av informasjon og presentasjon av resultatene Samstemming av legemiddellister Samstemming av legemiddellister Uriktig forskriving, administrasjon av eller samhandling om legemidler regnes internasjonalt som en av de hyppigste årsakene til pasientskade hos eldre pasienter. Meldeordningens statistikk viser at over 1 av 4 meldinger er legemiddelrelaterte hendelser. Av alle innsatsområdene som Pasientsikkerhetsprogrammet omfatter per april 2018, er samstemming av legemiddellister det som av prosjektgruppen (for elektronisk datafangst til pasientsikkerhetsprogrammet) oppfattes som det mest utfordrende å forbedre. Data som er grunnlaget for samstemmingen kommer fra flere ulike system både i og utenfor sykehus. Det er manglende systemstøtte for å sikre god kvalitet i samstemmingen, og arbeidsprosessen for klinikere som skal samstemme legemidler er tungvint og tidkrevende. For innsatsområdet blir det i dag bare målt om det er gjennomført samstemming, men kvaliteten av samstemmingen blir ikke målt. For å få en bedre forståelse av utfordringen innen dette innsatsområde ble det gjennomført et eget arbeidsmøte. Det ble avdekket sprik i hvordan oppgaven med samstemming ble tolket og hvordan Side 15 av 48

16 samstemming ble målt i helseregionene. Blant de viktigste punktene fra arbeidsmøtet var at informasjon om samstemming av legemiddellister måtte følge pasienten. Det ble også påpekt at det var viktig å skille mellom samstemming av legemiddellister og gjennomgang av legemiddellister. Samstemming er å sikre at det i så stor grad som mulig er overensstemmelse mellom legemiddellistene i primær-/ spesialisthelsetjenesten og hvilke legemidler pasienten faktisk bruker. Det er utførelsen av dette som er måleindikatoren fra Pasientsikkerhetsprogrammet. Legemiddelgjennomgang er når en kliniker sammen med pasienten går grundig gjennom legemiddellisten for å vurdere om den medikamentelle behandlingen er indisert og korrekt. Legemiddelgjennomgang en systematisk vurdering av pasientens legemidler for å sikre hensiktsmessig behandling og forebygge pasientskader. Legemiddelgjennomganger skal baseres på en samstemt legemiddelliste fra aktuelt behandlingsnivå, samt relevante kliniske opplysninger. Legemiddelgjennomgangen kan gjøres av behandlende lege alene eller i tverrfaglige team med sykepleier og / eller farmasøyt. Legen er ansvarlig for den endelige beslutning om videre legemiddelbehandling. Fra prosjektgruppens side ble dette understreket ved å påpeke at hensikten med prosjektet er å sikre elektronisk datafangst for innsatsområdenes måleindikatorer. Det vil si at det skal sikres at IKT understøtter automatisk uttrekk/rapportering om at samstemming er utført. Å sikre kvaliteten i de data som ligger til grunn for målinger ligger ikke under prosjektets mandat. Vesentlig bedring av kvalitet i legemiddelsamstemming forutsetter færre manuelle dobbeltregistreringer (effektiv ressursbruk) og endringer i systemportefølje. Vurdering av Pasientens legemiddelliste som utvikles ved Direktoratet for e-helse er at den bare vil gi begrenset nytte (referer her også til Strategiråd Nasjonal IKT sak 27/18 møte den ). Informasjon om legemiddelbruk må lagres i færre system, heller enn separate system for både sykehuskurve og EPJ, hos fastleger, kommunale institusjoner og hjemmesykepleie. I Helse Vest har de i Pasientsikkerhetsprogrammet gjennomført et regionalt prosjekt for Legemiddelsikkerhet. Der er det besluttet at samstemming av legemiddellister skal gjøres i elektronisk kurve og det er utviklet en egen funksjonalitet for dette. Helse Nord har gjennomført et regionalt prosjekt for avklaring av regionale rutiner for legemiddelsamstemming. Ferdig medio vår Målet har vært å bedre legemiddelsamstemmingen, og ikke minst å bedre informasjonsflyten vedrørende pasientens legemiddelliste mellom de som er involvert i behandlingen av pasienten. Helse Vest arbeider også med sjekklister for Trygg legemiddelbruk. Sjekkliste ved innleggelse og Sjekkliste ved utskrivning planlegges pilotert høsten Konklusjon: Dagens dobbeltregistreringer av legemidler er ressurskrevende. Det er utfordrende å oppnå vesentlig bedring i kvalitet på legemiddelbehandling når en sprer informasjon om legemidler til en pasient i flere system som skal samstemmes. Registrering av samstemming bør inntil videre gjøres i regionens elektroniske kurver, subsidiært (eventuelt) i EPJ. Vesentlig bedring av kvalitet i legemiddelsamstemming forutsetter færre manuelle dobbeltregistreringer (effektiv ressursbruk) og endringer i systemportefølje, så det anbefales derfor ikke videre felles interregionale aktiviteter her. 3.4 Beskrivelse av relevante systemer og løsninger i spesialisthelsetjenesten Elektronisk pasientjournal/pasientadministrative systemer I spesialisthelsetjenesten benyttes to hovedsystemer for elektronisk pasientjournal (EPJ). Det er DIPS og DocuLive. DIPS Classic Side 16 av 48

17 DIPS Classic benyttes som EPJ i helseregionene Helse Vest, Helse Nord og Helse Sør-Øst. DIPS benyttes også som løsning for pasientadministrative system (PAS) i de tre helseregionene. I Helse Vest og Helse Sør-Øst benyttes også DIPS i de ideelle foretakene. En av de store utfordringene i DIPS Classic er at noen av de viktige opplysningene, som sykepleierdokumentasjonen og behandlingsplaner, lagres ustrukturert i felter for fritekst 2. Når informasjonen er lagret i fritekst blir det vanskeligere å hente ut enkelte variabler slik at de kan benyttes på andre områder, som evalueringer for pasientsikkerhet. DIPS Arena DIPS Arena er den neste generasjon av DIPS. Denne erstatter DIPS Classic. DIPS Arena er i dag i bruk med enkeltmoduler ved Helse Stavanger, Helse Nord, Lovisenberg, Olafia Klinikken og legevakten på Oslo Universitetssykehus. DIPS satset tidlig på arketyper og OpenEHR-rammeverket som grunnlag for strukturert journal i DIPS Arena. Ved å følge åpne standarder som OpenEHR-arketyper tilrettelegges det for semantisk interoperabilitet, som understøtter at dataene kan utveksles med andre systemer. Strukturering av data vil tilrettelegge for automatiske uttrekk av data, slik at data kan gjenbrukes for eksempel til målinger for pasientsikkerhet. Ved Helse Stavanger er det tatt i bruk DIPS Arena liste Trygg Pleie ved tre avdelinger. Listen dekker enkelte måleindikatorer for blant annet innsatsområdene: forebygging av fall i helseinstitusjoner forebygging av underernæring forebygging av trykksår Registering av dataene i modulen ligger som en naturlig del av normal arbeidsflyt. DIPS Arena har liten grad av beslutningsstøtte som en del av den nåværende installasjonen. Det blir oppfattet som en svakhet i løsningen i forhold til arbeidet for pasientsikkerhet. Prosjektet har ikke fått svar på når dette kan forventes som en del av Arena. Erfaring fra pilotbrukere viser at det er krevende å skifte mellom DIPS Classic og Arena for å løse arbeidsoppgavene. Selv om flere av modulene i Arena blir oppgitt å være klare, har helseregionene valgt å utsette innføringen av DIPS Arena. De vil vente til en så stor del av DIPS Arena er ferdig utviklet, at DIPS Arena fullt ut kan erstatte DIPS Classic. Det antas at arbeidet med å skifte ut DIPS Classic med Arena starter i løpet av DocuLive Helse Midt-Norge benytter DocuLive EPR som elektronisk pasientjournal, og systemet omtales i denne rapporten som DocuLive. Det finnes et utvalg med screeningskjemaer hvor det kan gjøres elektronisk datafangst via rapportgeneratoren i DocuLive. Disse skjemaene er til en viss grad innenfor normal arbeidsflyt, og det finnes noe beslutningsstøtte i skjemaløsningen. Skjemaene er regionale. En utfordring med disse skjemaene er at algoritmen for uttrekk av data fra skjemaene er spesiallaget for sykehus og tilpasset lokal arbeidsprosess. 2 Helse Nord RHF, Helse Sør-Øst RHF og Helse Vest RHF, Side 17 av 48

18 DocuLive er i dag et produkt som ikke blir videreutviklet av produsenten. DocuLive som produkt og plattform for EPJ er planlagt erstattet av Helseplattformen 3 i Helse Midt-Norge. Det er derfor vanskelig å få innført de endringer og tilpasninger i DocuLive/HIS90 som er nødvendige for å få på plass den ønskede elektroniske datafangsten. HIS90 HIS90 er systemet som Helse Midt-Norge benytter som PAS. De få muligheter som Helse Midt-Norge sitter på for endringer i PAS/EPJ er brukt opp i forhold til eksisterende myndighetskrav Prokom-skjema i DIPS Helse Vest har utviklet et Prokom-skjema 4 Trygg pleie for å imøtekomme noen måleindikatorer som er definert i Pasientsikkerhetsprogrammet. Skjemaet benyttes til screening av pasienter og dekker følgende tre innsatsområder: forebygging av underernæring forebygging av fall i helseinstitusjoner forebygging av trykksår Skjemaet for Trygg pleie er også tatt i bruk i deler av Helse Nord og enkelte helseforetak i Helse Sør- Øst. Skjemaet hentes opp fra verktøylinja i DIPS. Når skjemaet lukkes lagres dataene fra skjema tilbake i DIPS-databasen. Dataene fra Prokom-skjemaet blir lagret i et strukturert format, noe som muliggjør automatisk uttrekk av de data som lagres via skjemaet. En av de største utfordringene med Prokomskjemaet Trygg pleie, er at det har vist seg vanskelig å hente ut dataene igjen. Data fra ett skjema lagres binært i et databasefelt som et BLOB 5. Til nå er det kun Helse Vest som har klart å hente ut og sammenstille disse dataene. Data som lagres i Prokom-skjema i DIPS Classic kan ikke gjenbrukes eller kopieres til nye skjema. Det er også en svakhet at en del av registreringene som lagres i Prokom-skjemaet er duplikate opplysninger med det som skal skrives i pleieplanen (dobbeltregistrering). Det er ingen støtte for å følge opp pasienten i Prokom-skjemaet ut fra screeningen. Prokom-skjemaer kan utformes som oversiktlige og lettforståelige, slik at de oppfattes som nokså brukervennlige. Akershus Universitetssykehus har laget skjema med NEWS-score, der en kan registrere data med pasientstatus for flere ulike tidspunkt. Det er også mulig å få forhåndsutfylling av blant annet demografiske data som allerede ligger i DIPS i Prokom-skjemaet. Det er enkelt å gjøre endring av felter i Prokom-skjema, slik at man kan imøtekomme lokale ønsker og preferanser for utforming av skjema. Nye varianter av skjemaet lagres imidlertid som helt nye versjoner som det må lages oppdaterte, separate rapportuttrekk for Brukerdefinerte skjema i DIPS og DocuLive Brukerdefinerte skjema kan utvikles for å dekke et spesifikt behov for registreringsfelter inne i eksisterende elektronisk pasientjournal. De kan utvikles av helseforetaket selv eller det kan kjøpes som 3 Se for mer informasjon. 4 Prokom er ikke bare ett skjema, men en serie med skjema opprettet av Sem og Stenersen. For mer informasjon, se 5 Binary Large OBject (BLOB) er en samling binære data lagret som en enkelt enhet i et databasebehandlingssystem Side 18 av 48

19 en tjeneste fra journalleverandør. Data fra brukerdefinerte skjema lagres i databasen til elektronisk pasientjournal i et strukturert format. Det er derfor mulig å gjøre uttrekk av informasjonen i brukerdefinerte skjema så lenge strukturen i dataformatet er kjent. Et ferdig utarbeidet skjema er i stor grad selvforklarende og krever lite opplæring Det er mulig å få forhåndsutfylt informasjon i skjemaet med data som allerede ligger i elektronisk pasientjournal. Et skjema utviklet ved et foretak kan fritt benyttes ved andre foretak uten ekstra kostnader. Brukerdefinerte skjema har vært forsøkt benyttet ved flere helseforetak, men per april 2018 er det kun Lovisenberg diakonale sykehus som benytter slike skjema i særlig grad. En utfordring med brukerdefinerte skjema er at disse er vanskelig å utvikle. Brukergrensesnittet er lite intuitivt, og i de fleste tilfeller er utviklingen av skjemaene kjøpt som en tjeneste fra EPJ-leverandør. Endringer av brukerdefinerte skjema er også en utfordring, da revisjonene blir nye versjoner av skjemaet, og rapportene fra skjemaene må oppdateres Det har vist seg vanskelig å få produsentene til å prioritere utvikling av disse skjemaene. DIPS ønsker å benytte ressursene til utvikling av funksjonalitet i DIPS Arena, fremfor midlertidige løsninger som brukerdefinerte skjema. Cerner har stanset all videreutvikling av DocuLive, og produktet er ikke lenger i salg til nye kunder. Det er ingen overordnet kontroll på hvordan skjemaene utformes, slik at det er fullt ut mulig å lagre inkonsistent informasjon i brukerdefinerte skjema. Som for Prokom-skjemaet ligger heller ikke brukerdefinerte skjema innenfor normal arbeidsflyt Veiledende behandlingsplaner i DIPS Veiledende behandlingsplan i DIPS Classic, er en oversikt over sannsynlige sykepleiediagnoser/ problemer, mål og relevante sykepleietiltak/forordninger for en pasient. Dette er en av grunnstrukturene i dokumentasjon av sykepleie i pasientjournalen, og et hjelpemiddel for å kvalitetssikre sykepleien og forenkle dokumentasjonsarbeidet. Veiledende behandlingsplaner skal være kunnskapsbaserte, de skal inneholde forskningsbasert eller dokumentert erfaringsbasert kunnskap, samt perspektiv for brukermedvirkning. Akershus Universitetssykehus Ortopedisk klinikk har tilpasset veiledende behandlingsplan til å omhandle relevante tiltak definert i innsatsområder fra Pasientsikkerhetsprogrammet 6. Akershus Universitetssykehus har utviklet en løsning med automatisert uttrekk, analyse og fremstilling av data fra veiledende behandlingsplan. Løsningen dekker inn målingene i følgende av tiltakspakkene i Pasientsikkerhetsprogrammet: forebygging av trykksår forebygging av fall i helseinstitusjoner forebygging av underernæring forebygging av urinveisinfeksjoner I DIPS veiledende behandlingsplan ligger forhåndsdefinerte standardtekster. Denne typen data kan kalles semistrukturert, og gjør det enklere å gjøre uttrekk av data fordi det kan søkes etter og filtreres på forhåndsdefinerte tekster og fraser. Det har blitt utviklet gode analyser og visninger i Akershus Universitetssykehus datavarehusløsning ved hjelp av QlikLis. Analysene oppdateres daglig, og benyttes direkte tilbake i det kontinuerlige forbedringsarbeidet på avdelingene. 6 Akershus Universitetssykehus, Side 19 av 48

20 En av fordelene med DIPS veiledende behandlingsplan er at all registrering inngår i brukerens normale arbeidsflyt. Skjemaene kan konfigureres lokalt, noe som medfører en fleksibilitet med tanke på utvikling og endringer. En generell tilbakemelding fra brukere av DIPS veiledende behandlingsplan er at brukervennligheten i løsningen bør videreutvikles av DIPS ASA Elektroniske kurveløsninger Begrepet kurve brukes om strukturert dokumentasjon for å støtte planlegging, observasjon og målinger av behandlingen av enkeltpasienter. Kurveløsninger og PAS/EPJ er de viktigste systemene for dokumentasjon av pasientbehandling. Innføring av elektroniske kurver som regionale installasjoner 7 er i gang i de tre helseregionene Helse Vest, Helse Nord og Helse Sør-Øst. Mens Helse Nord og Helse Sør- Øst har valgt å innføre MetaVision, har Helse Vest valgt Meona som løsning. For Helse Midt-Norge vil kurve være en del av Helseplattformen. Datafangst fra elektronisk kurve vurderes relevant å vurdere for enkelte av måleindikatorene for følgende innsatsområder: samstemming av legemiddellister tidlig oppdagelse av forverret tilstand tidlig oppdagelse av sepsis forebygging av underernæring forebygging av infeksjon ved SVK forebygging av trykksår forebygging av urinveisinfeksjoner trygg kirurgi Meona er i bruk i alle helseforetak i Helse Vest første halvår 2018, og påfølgende innføring av spesialkurver planlegges ferdigstilt i løpet av I Helse Nord vil de første avdelingene ved Nordlandssykehuset og ved Universitetssykehuset Nord-Norge etter planen ta i bruk elektronisk kurve i løpet av første halvår Helse Sør-Øst har innført MetaVision ved Sykehuset i Østfold, Oslo Universitetssykehus og Akershus universitetssykehus 8. Det er forventet at alle helseforetak i Helse Sør- Øst har tatt i bruk MetaVision i løpet av våren Ved Sykehuset i Vestfold har de implementert en løsning for elektronisk kurve, men dette er en lokal installasjon. Det har vært noen utfordringer med å integrere de valgte løsninger for elektronisk kurve med eksisterende PAS/EPJ. Dette medfører at data som er felles for både elektronisk kurve og PAS/EPJ ikke har noen definert master, og det er fare for avvik i data. Det meldes også om at det er vanskelig å få tilgang til nødvendige ressurser for tilpasninger i de regionale kurveløsningene for å understøtte elektronisk datafangst til Pasientsikkerhetsprogrammet Elektroniske tavler og andre visningssystemer Elektroniske visningssystemer skal hente sine data fra eksisterende PAS/ EPJ, sammenstille disse i et skjermbilde tilpasset brukeren og de oppgavene som skal utføres. Eksempler på slike løsninger er Imatis tavler og Nimble-appen. DIPS leverer også en tavleløsning, samt en mobilapp som begge er tilknyttet DIPS Arena. 7 Helse Nord RHF, Helse Sør-Øst RHF og Helse Vest RHF, Helse Sør-Øst, %20og%20medikasjonsl%C3%B8sning%20-%20status%20og%20videre%20planer.pdf Side 20 av 48

21 En av de store utfordringene med de frittstående visningsverktøyene er integrasjonen mot bakenforliggende systemer. Det har vist seg utfordrende å få uttrekk av data fra PAS/EPJ for å utnytte disse. I tillegg har det vært svært vanskelig å overføre de endringer som utføres i de frittstående visningsverktøyene tilbake til PAS/EPJ. Dette har medført dobbeltregistreringer for å få informasjonen tilbake i PAS/EPJ, i tillegg til at det har ført til avvikende informasjon i de forskjellige løsningene Operasjonsplanleggingssystemer Det innsatsområdet som har kommet lengst innen digitalisering og mulighet til elektronisk datafangst, er trygg kirurgi. Her finnes i dag et sett med spesialistsystemer som fungerer tilfredsstillende og innenfor arbeidsflyt. Det er fire operasjonsplanleggingssystemer i bruk i sektoren. Dette er: DIPS Operasjonsplanlegger DIPS Operasjonsplanlegger er en integrert modul i DIPS. Systemet benyttes i dag av Helse Nord, Helse Sør-Øst og deler av Helse Vest (Helse Fonna og Helse Førde). Orbit Orbit er et operasjonsplanleggingssystem levert av EVRY, og benyttes ved Haukeland Universitetssjukehus og Haraldsplass Diakonale Sykehus. ORPlan ORPlan er et egenutviklet operasjonsplanleggingssystem av Helse Stavanger. OPPlan OPPlan er et egenutviklet operasjonsplanleggingssystem som benyttes av Helse Midt-Norge. De nevnte operasjonssystemener dekker i varierende grad behovet for elektronisk datafangst av måleindikatorene innenfor trygg kirurgi. Registrering av variabler i disse systemene fungerer forholdsvis tilfredsstillende ved at arbeidsprosessene ligger innenfor normal arbeidsflyt Excel-modellen I sitt forbedringsarbeid har Sykehuset i Vestfold utviklet en lokal databaseløsning med visning i Excel for oppfølging av pasienter. Løsningen dekker flere av måleindikatorene i innsatsområdene definert i Pasientsikkerhetsprogrammet: forebygging av urinveisinfeksjoner samstemming av legemiddellister forebygging av fall i helseinstitusjoner forebygging av trykksår forebygging av underernæring forebygging av infeksjon ved SVK tidlig oppdagelse av forverret tilstand Excel-modellen benyttes i daglige, tverrfaglige risikomøter hvor det oppdateres informasjon per pasient for alle relevante måleindikatorer som er med i modellen. Det kan gjøres uttrekk fra Excel-modellen som kan benyttes til drill-down for å få opp bilde for hver sengepost eller enkelt team. Excel-modellen er enkel å forholde seg til for brukere og dekker mange innsatsområder som er relevante. Men det også ulemper knyttet til løsningen. Den største ulempen er sannsynligvis knyttet til sikkerhet. Excel-modellen benyttes for å visualisere resultater fra en frittstående database. Data legges manuelt inn i Excel, for så å bli lagret i den frittstående databasen. Det er ingen integrasjon mot eksisterende elektroniske pasientjournaler. Excel-modellen ligger også utenfor normal arbeidsflyt. Side 21 av 48

22 3.4.9 Datavarehus, ledelsesinformasjonssystem og automasjon Extranet er en webbasert database der deltagere i Pasientsikkerhetsprogrammet kan registrere og følge resultater av forbedringstiltak. Databasen er kun tilgjengelig for registrerte brukere. Alle helseforetak har i dag et datavarehus og et system for visning av styringsinformasjon for ledelsen (ledelsesinformasjonssystem). Noen regioner har felles datavarehus for ledelsesinformasjon og klinisk informasjon, mens andre helseforetak har delt dette i to datavarehus. I dette dokumentet omtales datavarehus og ledelsesinformasjonssystem som én løsning, og skiller ikke på om klinisk informasjon ligger i et eget klinisk datavarehus eller ikke. Selv om forskjellige leverandører benyttes til ledelsesinformasjonssystem i forskjellige regioner og helseforetak/sykehus er mye av funksjonaliteten og mulighetene som ligger i dem den samme. Ved å hente ut informasjon fra spesialistsystemene til et datavarehus kan denne komme bedre til nytte. Ved å benytte et kjent grensesnitt for mottak av informasjon, kan dette enklere implementeres for nye spesialistsystemer. I forbedringsarbeidet benyttes funksjonalitet for statistisk prosesskontroll (SPC). Ved å definere visninger som kan brukes i daglige rutiner, på post/avdeling i et helseforetak, kan informasjonen benyttes direkte i forbedringsarbeidet. Ledelsesinformasjonssystemene har mulighet for SPC men det er ikke ensbetydende med at alle de indentifiserte systemene har støtte for SPC. Det forventes likevel at en på minste enhet kan analysere data på samme måte som i dag utføres i Pasientsikkerhetsprogrammets Extranet. Det er da en forutsetning at dette kan gjøres i ledelsesinformasjonssystemene. Extranet er etter hvert blitt gammelt og er i ferd med å fases ut. Det er også frivillig å gjøre registreringer i Extranet, samt at dette er manuelt arbeid. En utfordring ved bruken av datavarehus som verktøy for analyse og presentasjon, ligger i den informasjonen det er mulig å mate et slikt system med. Det er i dag begrenset med strukturerte data i EPJ. For å øke mengden strukturerte data, kan verktøy for tekstgjenkjenning benyttes. I dag omtales ofte slik teknologi som Robotics Process Automation (RPA)/regelbasert prosessautomatisering. Dette er spesialtilpassede systemer som bidrar til å omgjøre ustrukturerte til strukturerte data, og som på den måten øker den datamengden som kan overføres og utnyttes i et datavarehus. En enklere utgave av regelbasert prosessautomatisering er tekstanalyse. Tekstanalyse er som navnet tilsier enkel analyse av definert tekst. Ved å utvide ordforrådet til tekstanalyseverktøyet, kan dette benyttes til å gjøre kontinuerlige vurderinger av journaler i stedet for stikkprøvene som den mest benyttes til i dag. En slik løsning kan dermed øke datamengden og -kvaliteten som danner grunnlaget for målinger i forbindelse med pasientsikkerhet. Prosjektet anser foreløpig dette som umoden teknologi og det er usikkert når en kan planlegge med slike løsninger. Det er også en utfordring ved dagens datavarehusverktøy og styringssystemer at de ikke er en integrert del av PAS/EPJ. Det betyr vanskelig tilgang for klinikere som skal ha et tett forhold til disse målingene. Disse verktøyene er tradisjonelt mest brukt til oppfølging av aktivitet og økonomi, i mindre grad forhold knyttet til kvalitet og pasientsikkerhet. Vi må ikke bare bli god til å fange data, men vi må også bli god til å bringe målinger og konklusjoner fra de data vi fanger tilbake til de som skal forbedre pasientsikkerheten i tråd med metodikk for kontinuerlig forbedring og kvalitetstenking. Side 22 av 48

23 Sammenstilling av systemer og løsninger mot innsatsområder I tabellen under har prosjektet grovt oppsummert hvordan dagens systemer og løsninger dekker de forskjellige innsatsområder i Pasientsikkerhetsprogrammet. Det er også sett på noen fordeler og ulemper ved disse systemene og løsningene, samt utbredelse for disse. Denne foreløpige vurderingen er ikke fullstendig og bør lages mer konsistent i videre prosjektfaser. Prosjektgruppen anbefaler at prioriteringskriteriene suppleres og struktureres i prosjektets planfase. Det er for eksempel ikke vurdert i hvor stor grad de ulike løsningene understøtter tverrfaglig samarbeid. Løsning Innsatsområde (eksempel) Fordel Ulempe Forutsetninger Risiko innføring Utbredelse DIPS Classic Ustrukturerte data Skal fases ut, blir ikke Ikke aktuelt Kun enkelte måleindikatorer vedlikeholdt av leverandør Systemet er erstattet av nytt fremover produkt (DIPS Arena) DIPS Arena DocuLive Elektronisk kurve Meona Forebygging av fall i helseinstitusjoner Forebygging av trykksår Forebygging av urinveisinfeksjoner Forebygging av infeksjon ved SVK Forebygging av underernæring Tidlig oppdagelse av forverret tilstand Samstemming av legemiddellister Tidlig oppdagelse av sepsis Forebygging av underernæring Forebygging av infeksjon ved SVK Forebygging av trykksår Forebygging av urinveisinfeksjoner Trygg kirurgi Strukturert datalagring basert på OpenEHR Modulær oppbygging Uttrekk via rapportgenerator I normal arbeidsflyt Kan vise utvikling over tid i brukerdefinerte skjema Strukturerte data I arbeidsflyt Under implementering i Helse Vest Ikke ferdig utviklet Kun noen få frittstående installasjoner Ikke besluttet innført i Helse Sør- Øst Ustrukturerte data Kun enkelte måleindikatorer Systemet er avviklet hos leverandør Utfordring med uttrekk av data. Ikke ferdig utviklet Problemer med tilgang til ressurser Kompetanse for datahenting må være tilstede. Leverandør må forstå og prioritere utvikling av funksjonalitet Kompetanse for å trekke ut eksisterende data Mulighet for å utvikle nye innsatsområder Ressurser for utvikling av visninger og andre tilpasninger Ikke besluttet innført i Helse Sør-Øst. Tilgjengelige funksjoner, uklare utviklings- og leveranseplaner fra leverandør Mangler integrasjoner mot de øvrige systemer med legemiddelinformasjon Manglende kompetanse for rapport generator Uavklart ressursbehov. Ikke tilgang til nødvendig kompetanse Uavklart innføringsplan per helse region Ikke aktuelt. Skal fases ut. Kun Helse Vest Side 23 av 48

24 Løsning Innsatsområde (eksempel) Fordel Ulempe Forutsetninger Risiko innføring Utbredelse Elektronisk kurve Utfordring med risikovurderinger Uavklart tilgang til nødvendig MetaVision Brukergrensesnittet for løsning kompetanse Prokom-skjema (DIPS Classic) Veiledende behandlingsplaner (DIPS Classic) Brukerdefinerte skjema Legemiddel, forverret tilstand, sepsis, ernæring SVK, trykksår, UVI, trygg kirurgi Forebygging av underernæring Forebygging av trykksår Forebygging av fall i helseinstitusjoner Forebygging av underernæring Forebygging av fall i helseinstitusjoner Forebygging av trykksår Forebygging av urinveisinfeksjoner Forebygging av underernæring Forebygging av trykksår Forebygging av fall i helseinstitusjoner Strukturerte data I arbeidsflyt Nær pasienten Strukturert data Integrert i DIPS Kan fortløpende videreutvikles I bruk i dag, potensiale for nye innsatsområder Brukervennlig Støtte for beslutning/beregning Semistrukturerte data Innenfor normal arbeidsflyt Strukturert data Integrert i DIPS Kan fortløpende videreutvikles I bruk i dag, potensiale for nye innsatsområder Brukervennlig Støtte for beslutning/beregning Visningsverktøy Ikke aktuelt Svært konfigurerbare Kan lage nye datafelter Excel-modellen Figur 3: System og løsningsoversikt Enkelt brukergrensesnitt Dekker mange innsatsområder Enkel å lage visning av resultater Utfordring med uttrekk av data Ny versjon endrer datastrukturen Kun for prosessmål Noe duplisering av data Ikke innenfor normal arbeidsflyt Ikke gjenbruk av skjema Lite brukervennlig/intuitiv Ikke mulighet for endring Forutsetter bestemt arbeidsflyt for sykepleierdokumentasjonen Forutsetter gitt arbeidsrutine Vanskelig å sammenstille data. Noe duplisering av data. Vesentlige utfordringer med DIPS skjemaene Utfordring med integrasjon til PAS/EPJ og kurve Noe duplisering av data Ikke innenfor normal arbeidsflyt Dobbeltregistreringer Uavklart sikkerhetsbilde Ressurser for utvikling av visninger og andre tilpasninger Kompetanse for datauttrekk Kompetanse på bygging av skjema Forutsetter aktivt bruk av veiledende behandlingsplan Kompetanse for datauttrekk Kompetanse på bygging av skjema Integrasjon mot PAS/EPJ og kurve Kun Helse Vest har klart elektronisk datafangst Tilgang til historiske data ved endringer i skjema Kompetanse i regionene Endring av kultur og arbeidsprosess. Uklare utviklingsplaner hos leverandør, usikkert hva som leveres og når i neste generasjon DIPS Arena Uklare utviklingsplaner hos leverandør, usikkert hva som leveres og når i neste generasjon DIPS Arena Mangler integrasjon mot PAS/EPJ og kurve Sikkerhetsutfordringer og manglende støtte for skalering. Helse Sør-Øst: Under innføring på Oslo Universitetssykehus, Sykehuset i Østfold og Akershus universitetssykehus. Helse Nord: under innføring Uttrekk kan etableres i alle helseregioner med DIPS Løsning for å hente ut og sammenstille data må utvides, utarbeides og overføres til flere regioner Innføring hos andre helseforetak vil kreve vesentlige endringer i lokale arbeidsprosesser, kulturendring og opplæring Varierende erfaring tilsier at utforming av denne løsningen er komplisert. Etablering av løsninger for å lagre data tilbake til master for gjenbruk ikke planlagt tilstrekkelig. Innføring hos andre helseforetak lite aktuelt på grunn av sikkerhetsutfordringer og dobbeltregistrering Side 24 av 48

25 4 TEKNISKE MÅLBILDER 4.1 Innledning Dette kapittelet skisserer to målbilder for automatisk datafangst av måleindikatorer for Pasientsikkerhetsprogrammet, et kortsiktig og et langsiktig målbilde. Det kortsiktige ser frem til 2020, mens det langsiktige målbilde ser frem til Hovedfokus i konseptutredningen er på det kortsiktige målbilde. 4.2 Kortsiktig målbilde Innledning I arbeidet med kartleggingen av eksisterende løsninger har prosjektet innhentet en oversikt over de viktigste løsningene som inngår i det kliniske arbeidet med pasienter. Det er kun overordnet kartlagt i hvilken grad data som lagres i systemene er strukturerte, og i hvilken grad det i dag benyttes elektronisk datafangst av de data som lagres. Prosjektet anbefaler tiltak og organisering (figur 9 side 39) som kan gi gevinst for flest mulig innsatsområder for flest mulig helseforetak, med minst mulig ressurser. Hovedmål for prosjektet er å bedre pasientsikkerhet ved å gi støtte til arbeidet med pasientsikkerhet. Dersom man ikke fokuserer på å løse de utfordringene som eksisterer med dagens systemer og løsninger, er det lite som tyder på at målsetningen om mer og bedre målinger i forbindelse med pasientsikkerhet vil bedre seg. Det er mange gode intensjoner og prosesser som er innført, men det mangler systemstøtte for elektronisk datafangst og visning av resultater. Prosjektet vil videre i dette kapittelet se på hvilke kortsiktige muligheter som finnes for å utvide bruken av disse utover de helseforetak hvor de i dag er i bruk. I tillegg vurdere om løsningene kan utvides til å inkludere andre innsatsområder. I kapittel 3 er det identifisert løsninger hvor det i dag er elektronisk datafangst. Prosjektet vurderer noen av løsningene som aktuelle innenfor det kortsiktige tekniske målbilde. De øvrige systemer og løsninger som beskrives i kapittel 3 har ikke potensiale for videre vurdering eller utbredelse. Sammenstilling av data og presentasjon av resultatet gjøres i dag hovedsakelig på to måter. Det gjøres noen steder direkte i løsningen, som ved nevnte bruk av Excel-modellen ved Sykehuset i Vestfold. Andre steder blir data overført til datavarehus. Her bearbeides dataene, og presenteres. Dette gjelder for eksempel Prokom-skjema i Helse Vest, veiledende behandlingsplaner og brukerdefinerte skjema i Helse Sør-Øst Prokom-skjema Prokom-skjema er i dag i bruk i alle regioner som benytter DIPS. Siden det er opplevd som vanskelig å gjøre uttrekk av disse dataene, har Helse Bergen kompetanse som kan være ønskelig å få nytte av flere steder. Foretak i Helse Sør-Øst har også manglet rettigheter til å ta ut lignende rapporter. Det er enkelt å gjøre endringer i og lage nye Prokom-skjemaer. Ved Akershus Universitetssykehus har de også laget et Prokom-skjema som inkluderer NEWS-score for pasienter, der det er mulig å gjøre flere registreringer/målinger for en pasient på ett parameter i samme skjema. Med bakgrunn i ovenstående, ser prosjektet på Prokom-skjema som et verktøy som er egnet til videre utbredelse på kort sikt. Prosjektet har gjort en grovkartlegging av hvilke andre innsatsområder hvor Side 25 av 48

26 Prokom-skjemaet på kort sikt kan benyttes for å få kartlagt flere måleindikatorer men dette anbefales kvalitetssikret i planleggingsfasen. De innsatsområdene prosjektet foreløpig har identifisert: forebygging av selvmord (sjekklister) forebygging av overdosedødsfall (sjekklister) forebygging av urinveisinfeksjoner tidlig oppdagelse av sepsis tidlig oppdagelse av forverret tilstand trygg utskrivning Prosjektet anbefaler å gjøre en felles videre vurdering av bruk av Prokom-skjema i DIPS Classic og DIPS Arena, og eventuelt hvilke variabler som bør registreres Veiledende behandlingsplan DIPS veiledende behandlingsplan er en løsning utviklet ved Akershus universitetssykehus (Ahus) for uttrekk av data fra DIPS, bearbeidelse av dataene og presentering av resultatene. Hovedårsaken til at denne fungerer så bra, er at blant andre Ahus tok i bruk DIPS veiledende behandlingsplaner funksjonen allerede ved innføringen av DIPS. Dette har medført at arbeidsprosessene er tilpasset arbeidet med denne DIPS funksjonaliteten. Ettersom denne utnytter en standardfunksjonalitet i DIPS, er den i utgangspunktet godt egnet for utbredelse til alle andre DIPS enheter. Utfordringen er at ikke alle regioner benytter den semistrukturerte modulen i DIPS for veiledende behandlingsplan. De steder hvor denne funksjonaliteten ikke benyttes må arbeidsprosessene for sykepleiedokumentasjonen legges om, noe som kan være en tung prosess i seg selv. I tillegg har funksjonaliteten i DIPS noe lav brukervennlighet, brukere kan oppfatte funksjonene som noe tungvinte å benytte og det er behov for å innarbeide terminologi for sykepleiepraksis 9. Prosjektet anbefaler å gjøre en felles videre vurdering av bruk av veiledende behandlingsplaner i EPJ, og eventuelt hvilke variabler som bør registreres Brukerdefinerte skjema Det er i dag kun begrenset bruk av brukerdefinerte skjema. De har vist seg vanskelig å utvikle og revidere og er foreløpig ikke tilgjengelig i DIPS Arena. Ettersom utviklingen av brukerdefinerte skjema utføres i DIPS Classic eller i DocuLive, har det vært utfordrende å få leverandøren til å videreutvikle løsningen. Data fra skjemaet som lagres tilbake i databasen til henholdsvis DIPS og DocuLive er i et strukturert format. Dette har muliggjort automatisk uttrekk av måledata for bruk i arbeid med pasientsikkerhet og til styring for ledelsen. Med bakgrunn i ovenstående, ser ikke prosjektet på brukerdefinerte skjema som et verktøy som er egnet til videre utbredelse til andre helseforetak på kort sikt, som et alternativ til Prokom-skjemaet. Prosjektet har ikke gjort en vurdering av hvilke innsatsområder hvor brukerdefinerte skjema på kort sikt kan benyttes for å få kartlagt flere måleindikatorer. 9 Direktoratet for e-helse, Side 26 av 48

27 Prosjektet anbefaler ikke å gjøre en videre vurdering av bruk av brukerdefinerte skjema i DIPS Classic, DocuLive eller DIPS Arena Excel-modellen Excel-modellen utviklet ved Sykehuset i Vestfold er omfattende sett ut fra arbeidet med pasientsikkerhet og omfatter flere måleindikatorer for mange av innsatsområdene som er relevante for Sykehuset i Vestfold. Modellen er enkel å tilpasse, men ligger helt utenfor normal arbeidsflyt. At den i tillegg benytter en frittstående database til lagring av data blir av prosjektet ansett som en sikkerhetsrisiko, selv om dataene som lagres i stor grad er anonymiserte. Som nevnt tidligere, er det heller ikke mulig å overføre data fra Excel-modellen til bakenforliggende PAS/EPJ. Med bakgrunn i dette, oppfatter prosjektgruppen løsningen som et avlastende tiltak og ikke som en fremtidsrettet løsning, selv om den i seg selv vil være enkel å innføre på andre helseforetak både i og utenfor regionen. Prosjektet anbefaler ikke å gjøre noen videre vurderinger rundt bruk av Excel Elektroniske kurver Elektroniske kurver (MetaVision, Meona, Helseplattformen) kan konfigureres regionalt og vurderes som gode verktøy for registrering av strukturerte data. De blir et sentralt arbeidsverktøy for klinikere og vurderes slik som en del av normal arbeidsflyt. Prosjektet anbefaler å gjøre felles vurderinger rundt bruk av elektronisk kurve, inkludert hvilke variabler som bør registreres Trygg pleie modul i DIPS Arena Det er ikke avklart om alle helseregionene som bruker DIPS Classic skal konvertere til DIPS Arena. Siden denne forutsetningen er lagt i noen regioner, og enkelte helseforetak piloterer DIPS Arena moduler parallelt med bruk av DIPS Classic blir nok en slik kombinasjon vurdert for flere. Det er utviklet en egen modul for Pasientsikkerhetsprogrammet i DIPS Arena, men det er uavklart hvordan denne skal fungere i parallell med veiledende behandlingsplaner og øvrig journaldokumentasjon. Prosjektet anbefaler å gjøre felles vurderinger rundt bruk av Trygg pleie modul i DIPS Arena, og eventuelt hvilke variabler som bør registreres Separate visningssystem ('tavleløsninger') Prosjektgruppen ser at eksisterende visningssystem som Imatis mangler integrasjon mot PAS/EPJ og bruk av disse systemene innebærer dobbeltregistrering av helseopplysninger. Regionene har ikke oppgitt noen tidsplan for når eventuelle integrasjoner vil foreligge og hvilke data som eventuelt skal overføres. Integrasjonsressurser er allerede allokert til oppgaver som er høyere prioritert. Side 27 av 48

28 Prosjektet anbefaler ikke å gjøre noen videre vurderinger rundt bruk av visningssystem som ikke har integrasjon mot EPJ eller kurve Analyse og presentasjon av data Prosjektgruppen anbefaler at alle helseregioner og helseforetak vurderer muligheten til å lagre data fra elektronisk datafangst i sin datavarehusløsning. Ved å lagre data fra elektronisk datafangst i datavarehuset, kan det gjøres nytte av eksisterende informasjon av blant organisasjonsstruktur og tilganger. Prosjektet har behov for at det er lokal kunnskap om utvikling, tilpassing og bruk av datavarehusene i helseregionene og helseforetakene som kan utnyttes for å lage analyser og visninger av de måledata som lagres. I tillegg er kunnskapen om statistisk prosesskontroll og bruk av denne metoden i forbedringsarbeid helt nødvendig. Da kan det i samarbeid med klinikere defineres visninger som disse kan bruke i sin daglige arbeidsflyt og i arbeidet med pasientsikkerhet. I arbeidet med pasientsikkerhet er det etterspurt rapporter som klinikere og ledere nær pasientene kan benytte, og dette bør derfor sikres i videre prosjektarbeid. Prosjektet anbefaler at data fra elektronisk datafangst lagres og presenteres i lokale eller regionale datavarehusløsninger. Det bør sikres rapporter som helsepersonell og ledere nær pasienten kan benytte i forbedringsarbeidet i klinikken Systemer for tekstanalyse Noen få systemer for tekstanalyse er i bruk i helseregionene. Prosjektet har i begrenset grad vurdert bruken og sett på mulighetene for at dette kunne utvides til å hente ut parametere vedrørende pasientsikkerhet. Arbeidet med å sette opp og hente ut teksten sett i rett kontekst, sees i denne sammenhengen på som til dels kompleks, og ikke aktuell innenfor kortsiktig målbilde. Prosjektet anbefaler ikke å arbeide videre med tekstanalyse i elektronisk datafangst for pasientsikkerhet. 4.3 Langsiktig målbilde Innledning Det langsiktige målbilde tar for seg arbeidet med pasientsikkerhet i perioden fra 2020 til Vi forutsetter at arbeidet med de store prosjektene i helseregionene gjennomføres. Disse er innføringen av DIPS Arena med strukturert journal, innføringen av elektroniske kurver, samt innføringen av Helseplattformen i Helse Midt-Norge. Side 28 av 48

29 4.3.2 DIPS Arena og system for elektroniske kurver DIPS Arena blir oppgitt å være tredje generasjon Gartners modell elektronisk pasientjournal 10. DIPS Arena skal avløse DIPS Classic, som er en andre generasjon elektronisk pasientjournal. Leveranse av DIPS Arena er forsinket. DIPS Arena er i første rekke en ny klient som bygger på og kan benytte samme database som DIPS Classic. Arena har en modulbasert arkitektur. Dette gjør at DIPS Arena kan erstatte DIPS Classic stegvis etter hvert som moduler i Arena blir ferdig utviklet. DIPS Arena benytter OpenEHR for arketyper og strukturering av data. Prosjektet har ikke fått tilgang til DIPS ASA sine utviklingsplaner. Det er uavklart hvor stor del av journalinnhold som blir strukturert, hvilke funksjoner som leveres (for eksempel beslutningsstøtte) og hvordan for eksempel brukerdefinerte skjema eller veiledende behandlingsplaner blir støttet i DIPS Arena. Det er ikke gjort beslutning om oppgradering av DIPS Classic til DIPS Arena i alle regioner. Helse Nord, Helse Vest og Helse Sør-Øst arbeider alle med innføring av elektroniske medikamentkurver Helseplattformen Helseplattformen skal implementeres i Helse Midt-Norge. Dette er et regionalt utprøvingsprogram for det nasjonale målbilde om en nasjonal løsning for klinisk dokumentasjon, prosesstøtte og pasient- og brukeradministrasjon (beskrevet i Én innbygger én journal 11 ). Helseplattformen vil derfor være en regional løsning for både primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Helseopplysninger skal følge pasienten, slik at helsepersonell har tilgang til opplysninger uavhengig av hvor pasienten tidligere har fått helsehjelp. Det er definert ni mål for Helseplattformen: 1. Høyere behandlingskvalitet og færre pasientskader 2. Tilgang til kontinuerlig oppdatert klinisk kunnskap basert på beste praksis (beslutningsstøtte) 3. Innbyggerne i Midt-Norge får enkel tilgang til egen journal og større mulighet til å påvirke eget behandlingsforløp 4. Bedre samhandling i og mellom primær- og spesialisthelsetjenesten 5. Bedre data- og informasjonsgrunnlag for forskning og innovasjon 6. Økt effektivitet og bedre ressursbruk 7. Bedre styringsinformasjon som grunnlag for kvalitets- og forbedringsarbeid i daglig drift 8. Redusert tidsbruk på dokumentasjon og leting etter helseopplysninger 9. Tilfredsstille nasjonale krav og standarder 10. Mulighet til å bo lengre i egen bolig 11. Helhetlig vurdering av pasientens behov og funksjonsevne skal redusere den enkeltes behov for offentlig tjenesteyting Videre er det ventet at Helseplattformen skal hjelpe innbyggerne til å leve selvstendig i sine egne hjem, og dermed redusere behovet for kommunale og statlige institusjoner. Dette innebærer å utvikle generiske behandlingsforløp som er basert på innbyggerens funksjonsnivå, tidlig innsats og hverdagsmestring. 10 Gartner, wegian_market.pdf 11 Direktoratet for e-helse, %A5lbildet%20%C3%89n%20innbygger%20-%20%C3%A9n%20journal.pdf Side 29 av 48

30 4.3.4 Oppsummering langsiktig målbilde De regionale IKT-selskapene forventer at innføringen av DIPS Arena, Helseplattformen og elektroniske kurver løser utfordringene med registrering og uthenting av strukturerte kliniske data. Prosjektgruppen har ikke fått tilgang til tidfestede planer for leveranse av strukturert journal med bruk av SNOMED CT. Regionene har ikke noen konkrete planer knyttet til samordning av variabler med terminologiene SNOMED CT eller ICNP, men deltar i arbeid som Direktoratet for e-helse leder. Prosjektet har behov for mer struktur som det arbeides med i prosjektene EIEJ og NKL (Én innbygger én journal og Nasjonal Kommunal Løsning) og standardisert begrepsbruk i EPJ slik som det arbeides med i PKT (Program kodeverk og terminologi) og FIA (Felles infrastruktur), men her er foreløpig ikke etablert planer som påvirker de variablene som Pasientsikkerhetsprogrammet trenger. HDP (Helsedataprogrammet) har også behov for strukturerte data, men de prioriterer nok data vedrørende behandlingseffekter mens Pasientsikkerhetsprogrammet arbeider med forebygging av skader. Videre anbefaler prosjektet å lagre data som hentes ut via elektronisk datafangst i regionale datavarehus. 4.4 Oppsummering tekniske målbilder Prosjektet har i det kortsiktige målbilde vurdert hva som er realistisk å få til gitt prosjektets rammer, tilgangen til ressurser og potensiale i eksisterende løsninger. Det er tatt høyde for at det ikke skal gripes inn i eksisterende arbeidsprosesser, samt å utvide bruk av løsninger som ligger så tett opp til normal arbeidsflyt som mulig. Figur 4 viser anbefalingene som foreligger i det kortsiktige målbildet. Løsninger DIPS Prokom-skjema Veiledende behandlingsplan Brukerdefinerte skjema Analyse og presentasjon av data Anbefalinger Prosjektet anbefaler å gjøre en felles videre vurdering av bruk av Prokom-skjema i DIPS Classic og DIPS Arena, og eventuelle variabler som bør registreres. Prosjektet anbefaler å gjøre en felles videre vurdering av bruk av veiledende behandlingsplaner i EPJ, eventuelle variabler som bør registreres og eventuelt Helseplattformen etter nærmere avklaring med Helse Midt-Norge. Prosjektet anbefaler ikke å gjøre en felles videre vurdering av bruk av brukerdefinerte skjema i EPJ. Prosjektet anbefaler at data fra elektronisk datafangst lagres og presenteres i lokale eller regionale datavarehusløsninger. Det bør sikres rapporter som helsepersonell og ledere nær pasienten kan benytte i forbedringsarbeidet i klinikken. Side 30 av 48

31 Systemer for tekstanalyse Elektronisk kurve Excel DIPS Arena modul Trygg pleie Separate visningssystem Prosjektet anbefaler ikke å arbeide videre med tekstanalyse i elektronisk datafangst for pasientsikkerhet. Prosjektet anbefaler å gjøre en felles vurdering rundt bruk av elektronisk kurve, inkludert hvilke variabler som bør registreres. Prosjektet anbefaler ikke å gjøre noen videre vurderinger rundt bruk av Excel. Prosjektet anbefaler å gjøre en felles vurdering av DIPS Arena modulen, og eventuelle variabler som bør registreres. Prosjektet anbefaler ikke å gjøre noen videre vurderinger rundt bruk av visningssystem som ikke har integrasjon mot EPJ eller kurve. Figur 4: Oppsummering av anbefalinger for kortsiktig teknisk målbilde Når prosjektet ser på dagens utvikling innen de regionale IKT-plattformene observeres mange viktige aktiviteter. Hovedaktivitetene i de regionale kliniske programmene er: innføring av Helseplattformen innføring av elektroniske kurver oppgradering av DIPS Classic til DIPS Arena Dette er store prosjekter som er ventet å ta flere år å sluttføre. I det langsiktige målbildet har prosjektet satt som premiss at de tre viktige aktivitetene i de regionale kliniske programmene blir gjennomført i henhold til plan. Det foreligger imidlertid ingen avklarte planer for implementering av kodeverk. 5 DEFINISJON AV VARIABLER, BRUK AV KODEVERK OG TERMINOLOGI For å sikre innsamling av kvalitativt gode nok indikatorer er det nødvendig å etablere mer spesifikke definisjoner av disse. Dette gjelder beskrivelser av hvilke situasjoner og prosesser det skal gjøres registreringer for, definering av selve variablene inkludert bruk av informasjonsstandarder, kodeverk og terminologier. Dette arbeidet bør gjøres av Helsedirektoratet, Direktoratet for e-helse og de regionale helseforetakene i tett samarbeid. Helse Midt-Norge RHF presiser også viktigheten av å komme tidlig i gang med dette arbeidet for planlegging av konfigurasjon av Helseplattformen. Variablene må uansett oppdateres i forbindelse med konfigurering av Helseplattformen og nødvendig samordning kan utføres i forbindelse med gjennomføring av planfasen for elektronisk datafangst for Pasientsikkerhetsprogrammet. Nasjonalt e-helse styre har gjort en delbeslutning for å ta i bruk SNOMED CT som felles, nasjonal terminologi. Det vil si at variablene sannsynligvis må bygges opp med utgangspunkt i koder i SNOMED CT. Helseplattformen får en sentral rolle i oversetting av SNOMED CT til norsk og det blir derfor viktig å samordne videre arbeid med variabler for Pasientsikkerhetsprogram med dette Side 31 av 48

32 oversettelsesarbeidet. Prosjektet anbefaler å starte med oversetting av innsatsområder behandling av hjerneslag og trygg kirurgi, siden disse ansees til å være mest modne. Sykepleieprosessen støttes av ICNP som kan brukes sammen med SNOMED CT. ICNP og SNOMED CT samarbeider om utvikling av felles mappingtabeller mellom sykepleiepraksis og SNOMED CT. Prosjektet har også fått uformell informasjon om at Direktoratet for e-helse (prosjekt Helseanalyseplattformen) også arbeider med et sentralt innrapporteringsnav som bør knyttes inn mot videre rapporteringsløsninger for Pasientsikkerhetsprogrammet. Dette arbeidet er i en tidlig planleggingsfase og behov for koordinering med videre prosjektfaser i Elektronisk datafangst fra Pasientsikkerhetsprogrammet bør vurderes i planfasen. 6 ANBEFALTE LEVERANSER FRA PLANFASEN Planfase for IKT-prosjektet Elektronisk datafangst Pasientsikkerhetsprogrammet bør følgelig som minimum arbeide med følgende leveranser: Prosjektet bør i neste fase samarbeide tett med Direktoratet for e-helse, Helsedirektoratet og Helse Midt-Norge ved Helseplattformen for å oppdatere variablene som brukes i arbeid med pasientsikkerhet. Variablene bør bygges opp med utgangspunkt i koder i SNOMED CT. Prosjektet bør utarbeide en vurdering av bruk av Prokom-skjema i EPJ, og eventuelle variabler som bør registreres. Prosjektet bør utarbeide en vurdering av bruk av veiledende behandlingsplaner i EPJ, og eventuelle variabler som bør registreres. Prosjektet bør utarbeide en vurdering rundt bruk av elektronisk kurve, inkludert hvilke variabler som bør registreres. Prosjektet bør utarbeide en felles vurdering av DIPS Arena modulen Trygg pleie, og eventuelle variabler som bør registreres. Prosjektet bør utarbeide gjenbrukbare templates /prototyper for rapporter fra løsninger som det skal etableres elektronisk datafangst fra. Dette for å sikre rapporter til lokale helsearbeidere og ledere som arbeider med forbedringer i kliniske avdelinger. Prosjektet må utarbeide en plan for videre prosjektarbeid i gjennomføringsfasen. 7 GJENNOMFØRINGSKONSEPTER 7.1 Innledning Det er identifisert tre konkrete gjennomføringskonsepter utover 0-alternativet. Konseptene som er utarbeidet vurderes som relevante for alle helseregionene. Men de regionale ulikhetene som finnes vedrørende innføring av Helseplattform, tidsplan for innføring av kurver og DIPS Arena vil påvirke regional måloppnåelse. Side 32 av 48

33 Konseptene som beskrives her har varierende grad av ansvar for standardisering og regionalisering av teknisk målbilde (beskrevet i kapittel 4). Men det blir viktig å etablere samarbeid mellom ulike aktører for å oppnå målbilde. De regionale deltakerne fra Pasientsikkerhetsprogrammet og Helsedirektoratet har ansvaret for det pasientsikkerhetsfaglige, setter premissene for dataelementene som hentes ut og bistår til at løsningene tas i bruk. I mandatet for konseptfasen og i arbeidene med gjennomføringskonseptene er det identifisert seks behov som må dekkes i plan- og gjennomføringsfasene. Disse behovene benyttes til å beskrive fordeler og ulemper ved de ulike gjennomføringskonseptene og til evaluering av disse. De seks identifiserte behov er: Erfarings-/løsningsoverføring i helseregionen: Behov for å videreutvikle tekniske løsninger som kan gjenbrukes av flere helseregioner og helseforetak/sykehus på en strukturert og planlagt måte. I tillegg til utveksling av informasjon om hvilke dataelementer som kan benyttes som måleindikatorer og dermed sikre enhetlig/sammenlignbare data. Erfarings-/løsningsoverføring mellom helseregionene: Behov for strukturer å utveksle informasjon om tekniske løsninger på tvers av helseregionene i tillegg til utveksling av informasjon om hvilke dataelementer som kan benyttes som måleindikatorer og dermed sikre enhetlig/sammenlignbare data. Styrt kortsiktig måloppnåelse: Helhetlig plan for kortsiktig måloppnåelse, oppdatering av variabler ved hjelp av SNOMED CT, videreutvikling av dagens tekniske løsninger og gjennomføring av utrulling av disse tekniske løsningene. Styrt langsiktig måloppnåelse: En plan for langsiktig måloppnåelse og forankring av dette med relevante regionale IKT-programmer/fora for utvikling av relevant løsninger. Tilføring av IT kompetanse: Behov for å tilføre dedikert teknisk kompetanse til arbeid med pasientsikkerhet som sparringspartner for å kunne identifisere de kortsiktige og langsiktige løsninger. Organisering: Redusere uønsket variasjon mellom helseforetak for å sikre riktig tilbud og hindre overforbruk, underforbruk og unødig ressursbruk 12. Dette er også en forutsetning for at resultatdataen kan aggregeres og sammenlignes på et interregionlt nivå. 7.2 Alternativ 0: Dagens leveransemodell Beskrivelse av gjennomføringskonseptet I dette konseptet gjøres det ingen endringer i dagens leveransemodell. Det vil si at alle helseforetak/helseregioner selv må gjennomføre tiltak beskrevet i kapitel 6. De tekniske behov identifiseres av lokale ressurser/ initiativtaker og endringene bestilles fortløpende. Det er i utgangspunktet ingen regional eller nasjonal koordinert plan for realisering av de tekniske målbildene for arbeid med pasientsikkerhet. For lokale applikasjoner bestiller lokal programleder/initiativtaker endringer og har ansvar for oppfølging av bestillingene. For regionale applikasjoner koordineres bestillingene på tvers av relevante helseforetak. Den regional IKT-leverandør og lokale tekniske ressurser bistår i varierende grad med systemkompetanse. Oppgaver i planfase Det etableres ikke noe nytt prosjekt for IT leveranser og gjennomføringskonseptet inneholder derfor ingen planfase. Oppgaver i gjennomføringsfase 12 Meld. St. 34 ( ) Side 33 av 48

34 Det etableres ikke noe nytt prosjekt for IT leveranser og gjennomføringskonseptet inneholder derfor ingen gjennomføringsfase. Figur 5: Alternativ 0 Dagens leveransemodell Erfaringsoverføring internt i helseregionene Arbeidet utføres som i dag og det må forventes liten grad av gjenbruk av løsninger, som i dag. På samme måte må kompetanseoverføringen om tekniske løsninger mellom helseregioner og helseforetak forventes på samme nivå som i dag. Det er ingen planlagt/strukturert overføring av oppsett og erfaringer med gjennomføring på tvers av helseforetak utover de gode historiene som presenteres i enkeltfora eller ved konkret forespørsel. Dagens organisering gir mulighet for korte beslutningsveier og utvikling av lokale spesialtilpassinger. Dette kan virke mot sin hensikt ved at de tekniske løsningene er mindre egnet for overføring til andre helseregioner eller sykehus. I tillegg kan dette vanskeliggjøre en standardisering av måleindikatorene. Helseforetakene er lite forberedt på et fremtidig krav om sammenlignbarhet på tvers av organisatoriske enheter. Helseforetak kan ta i bruk SNOMED CT på ulike måter ved strukturering av journal og rapportering vedrørende pasientsikkerhet. Erfaringsoverføring mellom helseregionene I begrenset grad formidles erfaringer og tekniske løsninger på tvers av helseregionene. Dette forutsetter at informasjon etterspørres. Medlemmer i Pasientsikkerhetsprogrammet har regelmessige møter men det er ingen møtested for å diskutere tilpasninger av IKT-løsninger og tekniske behov. Helseforetak kan ta i bruk SNOMED CT på ulike måter ved strukturering av journal og rapportering vedrørende pasientsikkerhet. Styrt kortsiktig måloppnåelse Det finnes ingen overordnet regional plan eller aktiviteter for videreutvikling og utrulling av tekniske løsninger til helseforetak for å oppnå et felles kortsiktig målbilde. Ansvaret ligger på hvert sykehus og har ingen overordnet styring. Dette kan bety at flere aktører kan jobbe med å innføre SNOMED CT og videreutvikle løsninger for de samme innsatsområder uten at dette er kjent for de andre aktørene. Styrt langsiktig måloppnåelse Det finnes ingen enhetlig, langsiktig plan for måloppnåelse i Pasientsikkerhetsprogrammet. Innspill til utvikling av de kliniske løsningene kommer via enkelt innspill og aktiviteter, og det er ingen styrt oppfølging og strukturert aktivitet for å forankre innspillene igjennom de ulike prosjekters prioriteringsprosesser. Dette gir en usikkerhet rundt hvilke innspill som blir prioritert og utviklet, samt når funksjonaliteten forventes å være tilgjengelig i de fremtidige kliniske plattformene. Tilføring av IT kompetanse Side 34 av 48

35 Teknisk kompetanse er i liten grad tilgjengelig for å bistå med løsninger for elektronisk datafangst, identifisere nye muligheter eller andre IKT-tiltak som støtter pasientsikkerhet. I dagens leveransemodell benyttes det teknisk kompetanse kun for å (videre)utvikle pasientsikkerhetsrelaterte løsninger etter bestilling. Organisering Dagens leveransemodell gir ingen støtte for å redusere variasjon mellom helseforetak eller for aggregering av resultatene fra måleindikatorene til et interregionalt nivå. 7.3 Alternativ 1: Regional leveransemodell Beskrivelse av gjennomføringskonseptet Som et supplement til pasientsikkerhetsarbeidet som pågår i regionene etableres det et regionalt IKTprosjekt per helseregion. Prosjektene har hver for seg ansvar for å gjennomføre de identifiserte tiltak og oppgaver identifisert i kapittel 6 Anbefalte leveranser fra planfasen. Prosjektene skal også utarbeide en regional plan for realiseringen av tiltakene. Prosjektene må derfor samarbeide tett med regionale og lokale pasientsikkerhetsressurser og vil være en sparringspartner ved tekniske spørsmål. For å sikre kompetanseoverføring internt i og på tvers av helseregionene bør IKT-prosjektene involveres i etablerte pasientsikkerhetsfora. Det bør vurderes om de regionale IKT-prosjektene skal organiseres under de eksisterende kliniske programmene eller om de skal være frittstående. Ved organisering under de regionale kliniske programmene (RKL/HELIKS/FIKS/Helseplattformen) vil en via programstrukturen ha tilgang til virksomhets- og løsningsarkitekter, samt være omfattet av samme beslutningsstruktur. Ved å være organisert som frittstående prosjekt vil tilgangen til ressurser være vanskeligere. Ved et frittstående prosjekt er det en økt risiko for at beslutninger tatt utenfor programmets linje blir avvikende fra programmets beslutninger, og dermed vanskeligere realiserbart for det frittstående prosjektet. Oppgaver i planfase Hvert av de regionale IKT-prosjektene har ansvar for å vurdere de identifiserte tiltak og oppgaver identifisert i kapittel 6 Anbefalte leveranser fra planfasen. Prosjektene skal også utarbeide en regional plan for realiseringen av tiltakene. Oppgaver i gjennomføringsfase IKT-prosjektene har ansvar for å planlegge og gjennomføre leveransene av de identifiserte tiltak i den overnevnte regionale planen. Side 35 av 48

36 Figur 6: Alternativ 1 Regional leveranse Erfaringsoverføring internt i helseregionene Konseptet muliggjør dedikerte ressurser for kompetansebygging på tvers av helseforetak og overføring av teknisk kunnskap på tvers av organisatoriske enheter internt i helseregionen. Erfaringsoverføring mellom helseregionene I tillegg til dagens fora for erfaringsoverføring vil det være mulig å få til en lik IKT-prosjektorganisering på tvers av helseregionene. Det vil forenkle overføring av teknisk kunnskap og øke erfaringsutveksling på tvers av helseregionene via de kliniske programmene og arbeidet med pasientsikkerhet innenfor etablerte regionale strukturer. Erfaringsmessig har det vært utfordrende med et slikt samarbeid for gjenbruk av løsninger vedrørende pasientsikkerhet på tvers av helseregionene. Helseregioner kan ta i bruk SNOMED CT på ulike måter ved strukturering av journal og rapportering vedrørende pasientsikkerhet. Styrt kortsiktig måloppnåelse Leveranseansvaret for den tekniske planen og tiltakene for målbildeoppnåelse er i dette konseptet plassert på de regionale IKT-prosjektene. Et regionalt ansvar vil kunne gi en bedre regional måloppnåelse enn 0-alternativet der hvert enkelt helseforetak selv finner sine lokale løsninger. De ulike regionene kan likevel for eksempel ta i bruk SNOMED CT på ulike måter. Styrt langsiktig måloppnåelse De regionale IKT-prosjektene bemannes med teknisk og klinisk kompetanse som kan følge opp virksomhets- og løsningsarkitekter i de regionale kliniske programmene, men ingen av helseregionene ser muligheter for å prioritere en slik ressursallokering nå. Tilføring av IT kompetanse De regionale IKT-prosjektene bemannes med teknisk kompetanse som kan følge opp virksomhets- og løsningsarkitekter i de regionale kliniske programmene, men ingen av helseregionene ser muligheter for å prioritere en slik ressursallokering nå. Organisering Gjennomføringskonseptet etablerer ikke et formalisert samarbeid mellom helseregionene. Det har derfor begrensninger for å understøtte redusert variasjon mellom helseforetak. Parallelt/ duplisert arbeid vil Side 36 av 48

37 fortsette. Det vil også kunne være til hinder for sammenligning og aggregering av resultatene fra måleindikatorene på et interregionalt nivå. 7.4 Alternativ 2: Interregional koordinering Beskrivelse av gjennomføringskonseptet For å styrke dagens arbeid med pasientsikkerhet (eller organisasjonen som erstatter programmet) videreføres et interregionalt IKT-prosjekt. Prosjektet har ansvar for å gjennomføre de identifiserte tiltak og oppgaver i kapittel 6 Anbefalte leveranser fra planfasen for å understøtte det regionale arbeidet med pasientsikkerhet. Gjennom dette arbeidet vil det legges grunnlag for å dele kompetanse som mangler i flere helseregioner, spare ressurser ved samarbeid, redusere variasjon i resultatdata mellom helseforetak og klargjøre aggregering til interregionalt nivå. IKT-prosjektet har en koordineringsrolle og ansvaret for utarbeidelse av anbefalinger og god praksis for å tilrettelegge for elektronisk datafangst vedrørende pasientsikkerhet i helseregionene. Prosjektet har ikke ansvar for realisering og innføring av IKT-funksjoner. Planfase Det interregionale IKT-prosjektet vil ha ansvaret for å utarbeide leveranser beskrevet i kapittel 6 Anbefalte leveranser fra planfasen. Gjennomføringsfase Prosjektet vil koordinere og bistå regionale aktiviteter med kompetanse for å etterleve anbefalingene utarbeidet av det interregionale prosjektet, og realisering av identifiserte tiltak for å dekke lokale og regionale behov. Det må vurderes om IKT-prosjektet skal rapportere på fremdrift og innføring av anbefalte tiltak i helseregionene. Figur 7: Alternativ 2 Interregional koordinering Erfaringsoverføring i helseregionene IKT-prosjektet samarbeider med de regionale kliniske program. De regionale programmene arbeider for samordning av løsninger i egen region. Erfaringsoverføring mellom helseregionene Det interregionale IKT-prosjektet vil forbedre og forenkle erfaringsutveksling på tvers av helseregionene. Dette kan blant annet gjøres ved å gjenbruke kompetanse på tvers av regioner, noe som ikke er gjort i Side 37 av 48