HVORDAN FANGE OPP OG FØLGE OPP RISIKOUTSATTE BARN I VADSØ KOMMUNE? FRA UNDRING TIL HANDLING

Transkript

1 HVORDAN FANGE OPP OG FØLGE OPP RISIKOUTSATTE BARN I VADSØ KOMMUNE? FRA UNDRING TIL HANDLING HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I VADSØ KOMMUNE SOM JOBBER MED BARN OG UNGE

2 Handlingsveileder: Fra undring til bekymring til handling

3 Innholdsfortegnelse HVORDAN FANGE OPP OG FØLGE OPP RISIKOUTSATTE BARN I VADSØ KOMMUNE? FRA UNDRING TIL HANDLING... 1 Handlingsveileder: Fra undring til bekymring til handling... 2 HANDLINGSVEILEDER BARNEHAGE... 4 Nivå 0 Identifisere... 4 Nivå 1 Internt tiltaksarbeid... 6 Nivå 2 Tverrfaglig arbeid med to eller flere involverte hjelpeinstanser... 7 HANDLINGSVEILEDER SKOLE... 9 Nivå 0 Identifisere... 9 Nivå 1 Internt tiltaksarbeid Nivå 2 Tverrfaglig arbeid med en eller to involverte hjelpeinstanser Nivå 3 Komplekst samarbeid med flere involverte hjelpeinstanser HANDLINGSVEILEDER PPT Nivå 0 Identifisere Nivå 1 Tiltaksarbeid PPT Nivå 2 Tverrfaglig arbeid med flere involverte hjelpeinstanser Nivå 3 Komplekst samarbeid med flere involverte hjelpeinstanser HANDLINGSVEILEDER HELSESTASJON Nivå 1 Internt tiltaksarbeid HANDLINGSVEILEDER BARNEVERN HANDLINGSVEILEDER BARN SOM PÅRØRENDE HELSE- REHABILITERING OG OMSORG (RUS-OG PSYKISK HELSEENHET, HELSEENHETEN, SYKESTUA, FINNSTJERNA BOFELLESKAP, AMBULERENDE ENHET ) Referanser... 29

4 HANDLINGSVEILEDER BARNEHAGE Nivå 0 Identifisere Hva Hvordan Hvem Hjelpemidler (vedlegg) 1. Hva er undring? Observasjoner eller hendelser som leder til spørsmål vedr. barn/familiens helse, trivsel eller livssituasjon. En undring innbefatter spørsmål om observasjoner eller hendelser kan indikere et behov for å undersøke livssituasjonen nærmere. Undring innebærer ingen antakelser, eller konklusjoner om spørsmålene. 2. Konkretiser undring Med konkretisering menes at den undringen man har fått gjennom observasjoner eller samtaler sammenfattes. Konkretisering innebærer også at man utleder noen spørsmål som man ønsker å få svar på og som kan underbygge eller avkrefte en bekymring. 3. Del bekymringen Med «del bekymringen» menes at hver enkelt deler sine observasjoner og inntrykk fra samtaler med pedagogisk leder eller enhetsleder Sette ord på undringen med: - Øvrige medarbeidere - Pedagogisk leder - enhetsleder Bruke støtteverktøy. Konkretisering gjennomføres ved å fylle ut en mal for konkretisering av observasjoner og samtaler. Observasjonsskjema registreres internt i barnehagens arkiv. Dette gjøres i samarbeid med pedagogisk leder på avdelingen/basen. Konkretiseringen skjer før undringen deles med barn og foreldre/foresatte. Pedagogisk leder åpner for deling av bekymring på avdelings-/basemøte. Vurder behov for observasjon eller kartlegging. Del undring med barnet og/eller foreldre/foresatte. Avtal frist for videre oppfølging. VED MISTANKE OM VOLD OG Alle medarbeidere. 1. Signaler på mistrivsel 2. Bekymringsskala vedr. foresatte 3. Bekymringsskala vedr. barn og unge 4. Skjema risiko/beskyttelsesfaktorer 5. Observasjonsskjema Alle medarbeidere. 1. Observasjonsskjema 2. Alle med (observasjonsskjema som dekker alle barnets utviklingsområder) Pedagogisk leder. Pedagogisk leder. 1. Samtalemal undring med barn 2. Samtalemal undring med foresatte 3. Undringsskjema

5 4. Grunn til å gå videre? Individ eller systemnivå. Grunnlagsmaterialet tolkes og det tas beslutning om saken skal gå videre på individ- eller systemnivå, eller om den skal avsluttes. 5. Avslutte Om saken avsluttes bør det gjøres en evaluering av gjennomførte tiltak og effekt av tiltak. OVERGREP DRØFTES IKKE SAKEN MED FORELDRE/FORESATTE. Er dere usikre, ta kontakt med hjelpetjenestene. Pedagogisk leder og enhetsleder vurderer saken, drøfter med hjelpetjenester. Ved beslutning om å ta saken videre opprettes sak. Ved mistanke om vold/overgrep skal saken meldes direkte til barneverntjenesten. VED MISTANKE OM VOLD OG OVERGREP DRØFTES IKKE SAKEN MED FORELDRE/FORESATTE. Ved høy bekymring ringes politiet parallelt. Enhetsleder. Pedagogisk leder og enhetsleder. Enhetsleder. 1. Tverrfaglig samtykkeerklæring 2. Telefonliste hjelpetjenestene 3. Bekymringsmelding barnevernstjenesten Helse, miljø og sikkerhet for barn i Vadsø kommunale barnehager, kap. 4, 8 og 9 Plan for sikkerhet og beredskap ved alvorlige hendelser i barnehagen, kap. 7; 7.6, 7.8 og Evalueringsskjema

6 Nivå 1 Internt tiltaksarbeid Hva Hvordan Hvem Hjelpemidler (vedlegg) 1. Definer problemstilling Gjennomgang av dokumentasjon fra undringsprosessen. Se på tidligere observasjoner, kartlegginger og referat fra foreldresamtaler. Konkretiser en bekymring og reflekter uten å konkludere. 2. Planlegging, gjennomføring og evaluering av møte m/foresatte Drøfting av grunnlagsinformasjon. Tilstrebe å skape en felles virkelighetsforståelse. Planlegge aktuelle tiltak og lag en tiltaksbeskrivelse. 3. Iverksetting av tiltak Iverksette tiltak i barnehagen, evt. tiltak i hjemmet. Tiltak i hjemmet kan være i samarbeid med barnehagen eller ved at andre hjelpetjenester er involvert. 4. Evaluering, skal andre tjenester involveres? Barnehagen (pedagogisk leder) evaluerer iverksatte tiltak i forkant av planlagt møte med foreldre/foresatte. I tillegg gjøres en felles evaluering i selve møtet. 5. Beslutning Avslutte/fortsette. På individ eller systemnivå. Ta utgangspunkt i evalueringen. Vurder om saken skal avsluttes, eller om andre tiltak skal iverksettes. Mal for bekymring fylles ut. Innhente samtykke fra foreldre til kartlegging. Kartlegge barnet ut fra bekymring. Møtet gjennomføres etter mal «den nødvendige samtalen». Fyll ut samtykkeskjema. Avtale nytt møte. Frist 1 mnd. Gjennomfør tiltaksbeskrivelsen (her må det utarbeides mal for Vadsø kommune). Med utgangspunkt i bekymring og skjema for evaluering. Beslutningen tas i evalueringsmøtet med foreldre/foresatte. Pedagogisk leder og enhetsleder. Pedagogisk leder. Pedagogisk leder og enhetsleder. Pedagogisk leder og enhetsleder. Ansvarlige i hjelpetjenestene. Foreldre/foresatte. Pedagogisk leder og enhetsleder. Ansvarlige i hjelpetjenestene. Foreldre/foresatte. Pedagogisk leder og enhetsleder. Ansvarlige i hjelpetjenestene. 1. Mal for bekymring fylles ut 2. Samtykkeerklæring (intern) Rutiner for spesialpedagogiske tiltak i førskolealder. 3. Kartlegging i barnehagen: Askeladden, Tras, Nya Sit, Fokus på tidlig innsats, Mio mio 1. Den nødvendige samtalen 2. BTI- møtemal 3. Tverrfaglig samtykkeskjema 1. Tiltaksbeskrivelse: tiltak internt i barnehagen 2. Tiltak der hjelpetjenesten er involvert 1. Evalueringsskjema Pr dato har vi planlagt samarbeid kun med en av hjelpetjenestene: PPT Vadsøbarnehagene ønsker at det opprettes tverrfaglig team der barnehage, PPT, Helsestasjon, Barnevern, KVE og Rus/psykiatri er

7 Vurder om det er en systemsak eller en sak som trenger tverrfaglig oppfølging. 6. Avslutte Om saken avsluttes bør det gjøres en evaluering av gjennomførte tiltak og effekt av tiltak. med.fysioterapeut og ergoterapeut kan involveres ved behov. 1. Evalueringsskjema Nivå 2 Tverrfaglig arbeid med to eller flere involverte hjelpeinstanser Hva Hvordan Hvem Hjelpemidler (vedlegg) 1. Opprett kontakt med annen tjeneste Behov for tverrfaglig vurdering/støtte/hjelp i en sak. Enhetsleder vurderer deltakere til tverrfaglig team. 2. Planlegg, gjennomfør møte med foreldre og annen tjeneste. 3. Iverksette tiltak Gjennomføring av koordinert innsats enten i form av sekvensielle eller parallelle tiltak: Enhetsleder inviterer til tverrfaglig møte etter avtale med foreldre/foresatte. Møtet inneholder: a) Drøfting av grunnlagsinformasjon b) Planlegge aktuelle tiltak c) Evaluere beslutningsprosessen d) Avtale nytt møte Gjennomføres i tråd med tiltaksbeskrivelse eller andre rutiner/prosedyrer/regelverk. Enhetsleder. Aktuelle aktører i hjelpetjenestene. Enhetsleder. Pedagogisk leder. Foreldre/foresatte. Aktuelle aktører i hjelpetjenestene. Enhetsleder. Pedagogisk leder. 1. BTI-møtemal 2. Saken registreres i Websak Rutiner og prosedyrer på eget tjenestested.

8 a) Drøfting av grunnlagsinformasjon b) Planlegge aktuelle tiltak c) Evaluere beslutningsprosessen d) Innspill fra fagteam 4. Evaluering av tiltak og vurdering av behov for ytterligere innsats Om saken avsluttes bør det gjøres en evaluering av gjennomførte tiltak og effekt av tiltak. Med utgangspunkt i skjema for evaluering. Aktuelle aktører i hjelpetjenestene. Enhetsleder. Pedagogisk leder. Foreldre/foresatte. Aktuelle aktører i hjelpetjenestene. 1. Evalueringsskjema 5. Beslutning Avslutte/fortsette. Ta utgangspunkt i evalueringen. Vurder om saken skal avsluttes, eller om andre tiltak skal iverksettes. I særlige utfordrende saker der det er manglende fremdrift eller uklart handlingsrom må man vurdere om en skal fortsette på: a) Tverrfaglig nivå/tjenesteinternt nivå b) Melde sak til barneverntjeneste c) Iverksette systemtiltak. 6. Opprett kontakt med ytterligere annen tjeneste, «ansvarsgruppemøte» 7. Planlegg, gjennomfør møte med foreldre og andre tjenester. Avslutning Opprette Individuell Plan (IP) med IP koordinator. IP koordinator innkaller aktuelle aktører til ansvarsgruppemøte. Møtet inneholder: a) Drøfting av grunnlagsinformasjon b) Planlegge aktuelle tiltak c) Evaluere beslutningsprosessen d) Avtale nytt møte Enhetsleder. Aktuelle aktører i hjelpetjenestene. Representanter fra andre tjenester Enhetsleder. Aktuelle aktører i hjelpetjenestene. Representanter fra andre tjenester IP koordinator. Andre aktuelle aktører: barnehage eller øvrige hjelpetjenester.

9 HANDLINGSVEILEDER SKOLE Nivå 0 Identifisere Hva Hvordan Hvem Hjelpemidler (vedlegg) 1. Hva er undring? Observasjoner og hendelser kan lede til spørsmål om barn eller unges helse, trivsel eller livssituasjon. Det kan være behov for å undersøke barnets livssituasjon nærmere. Magefølelse. Undring innebærer ingen antakelser eller konklusjoner om spørsmålene. 2. Konkretiser undring Man bør forsøke å få svar på eventuelle spørsmål man har, som kan underbygge eller avkrefte en bekymring. Man skal prøve å konkretisere en undring, sammenfatte observasjoner og/eller samtaler. En konkretisering innebærer at man utleder noen spørsmål som man ønsker å få svar på og som kan underbygge eller avkrefte en bekymring. Sett ord på undringen. Bruke støtteverktøy. Drøft undringen med kollega(er) på teamet. Man skal snakke med barnet, det kan være spontane og/eller planlagte samtaler. Fyll ut skjema for konkretisering av observasjoner og samtaler. Konkretisering skjer før undringen deles med barn, unge eller foresatte. Undringen kan drøftes anonymt med samarbeidspartnere som PPT, Barnevern eller helsesøster. Alle ansatte. Alle ansatte. Signaler på mistrivsel hos barn og unge. Kan man se om barn og unge mistrives? Bekymringsskala barn. Bekymringsskala voksne/foresatte. Observasjonsskjema. Observasjonsskjema.

10 3. Del bekymringen Man skal dele sine observasjoner med flere. Først med kollegaer, deretter med barnet, ungdommen og/eller foresatte. 4. Grunn til å gå videre? Vurder om det er grunn til å gå videre på individnivå, systemnivå eller avslutte. 5. Avslutte -Del undringen/bekymringen først på trinnet. -Del undringen/bekymringen med rektor. -Del undringen/bekymringen med foresatte. -Man kan ta kontakt med hjelpetjenestene hvis man er usikker. Hvis man mener det er grunnlag for å gå videre, sendes saken til spespedteamet og rektor. Kontaktlærer skal være involvert sammen med evt. annen ansatt som har tatt opp undringen/bekymringen. Kontaktlærer har ansvar for å føre saken videre. Samtale mal undring barn og unge. Samtale mal undring foresatte. Observasjonsskjema. Samtykkeskjema for deling av informasjon. Resultatene fra observasjonsskjema. Innmeldingsskjema til spespedteam. Telefonliste til hjelpetjenestene.

11 Nivå 1 Internt tiltaksarbeid Hva Hvordan Hvem Hjelpemidler (vedlegg) 1. Definer problemstilling Ta utgangspunkt i all informasjon som du har skaffet deg. Reflekter over bekymring uten å konkludere. Utarbeid forslag til tiltak. Dette inngår som grunnlagsinformasjon i møte med foresatte. 2. Planlegging, gjennomføring og møte med foresatte Avklare problemstillinger med foresatte og skape en felles virkelighetsforståelse. Informer om forslag til tiltak. OBS: Ved mistanke om vold eller seksuelle overgrep, ta direkte kontakt med rektor og deretter barnevernet/politi. Fyll ut skjema «Konkretiser bekymringen» og «Refleksjonsskjema over årsaksforhold». Møtet gjennomføres etter fast mal. Bruk også «Den nødvendige samtalen». Det skal utformes en tiltaksplan. Nytt møte skal avtales. Ansvarlig fra ledelsen har ansvar for møteledelse og referat. Kontaktlærer (har ansvaret). Involverte medarbeidere. Ta eventuelt kontakt med spespedteamet. Kontaktlærer. (Evt. andre involverte medarbeidere) Ansvarlig fra ledelsen. Konkretisering av problemstilling. Kontekstmodellen. Refleksjonsskjema over bekymring. Samtykkeskjema for deling av informasjon. Den nødvendige samtalen. Møte mal Handlings- /tiltaksplan. Samtykkeskjema for deling av informasjon. 3. Iverksette interne tiltak i skolen Iverksette skolebaserte tiltak. 4. Evaluering, skal andre tjenester involveres? Lærer vurderer tiltakene internt på skolen med andre aktuelle medarbeidere i forkant før det planlagte møtet med foresatte. Gjør en felles vurdering i møtet. Tiltakene gjennomføres i tråd med tiltaksplanen. Bruk det du har fra pkt 1, og fyll inn i kontekstmodellen. (Tiltakene skal iverksettes innen en uke etter møtet og bør vare ca. 4 uker før evaluering) Ta utgangspunkt i bekymring, tiltaksplanen (kontekstmodellen) og skjema for evaluering. Skal avholdes evalueringsmøte ca. 4 uker etter igangsetting. 5. Beslutning Beslutningen tas i evalueringsmøte med foresatte. Kontaktlærer. (Evt. andre involverte medarbeidere). Rektor orienteres. Kontaktlærer og rektor ansvarlig. Kontaktlærer. (Evt. andre involverte medarbeidere) Rektor eller ansvarlig fra ledelsen. Kontaktlærer. (Evt. andre involverte medarbeidere) Kontektsmodellen Handlings- /tiltaksplan. Evalueringsskjema Møte mal Henvisningsskjema PPT. Meldeskjema barnevernet.

12 Gjør ett av følgende valg: 1) Avslutte, 2) Fortsette med interne tiltak med eventuelle endringer, 3) Gå videre til nivå 2, trenger tverrfaglig vurdering. Ta utgangspunkt i vurderingen. OBS! Ved fortsatt grunn til uro, men manglende samtykke, eller ved motstand mot videre innsats, skal man vurdere grunnlag for melding til barnevernet. Ansvarlig fra ledelsen har ansvar for møteledelse og referat. Rektor eller ansvarlig fra ledelsen. Nivå 2 Tverrfaglig arbeid med en eller to involverte hjelpeinstanser Hva Hvordan Hvem Hjelpemidler (vedlegg) 1. Opprett kontakt med annen tjeneste Det er behov for tverrfaglig vurdering/støtte/hjelp i en sak. Vurder hvem som skal kontaktes. Kontaktlærer har ansvaret for å ta dette opp med rektor. Rektor inviterer til tverrfaglig møte etter avtale med foresatte. Kontaktlærer Rektor Foresatte (Eleven) (Involverte medarbeidere). BTI - Møte mal (bedre tverrfaglig innsats) 2. Planlegg, gjennomfør møte med foreldre og annen tjeneste. Møtet skal inneholde: 1) Drøfting av grunnlagsinfo for å få en felles virkelighetsforståelse 2) Planlegge eventuelle tiltak 3) Evaluere beslutningsprosessen 4) Avtale nytt møte Har man bestemt på nivå 1 at man skal gå videre til nivå 2, skal det gjennomføres møte innen 2 uker etter forrige beslutningsmøte. Skolen har ansvar for å følge dette opp. Kontaktlærer. (Evt. andre involverte medarbeidere) Foresatte Rektor eller ansvarlig fra ledelsen. Representant fra annen tjeneste (Eleven) Møte mal Utfylte skjemaer fra fase 1.

13 3. Iverksette tiltak Gjennomføring av koordinert innsats enten i form av sekvensielle eller parallelle tiltak. Avtal hvem som skriver referat og hvem som innkaller til neste møte. Gjennomføres i tråd med tiltaksbeskrivelsen. Tiltakene bør vare ca. 4 uker. Kontaktlærer. (Evt. andre involverte medarbeidere). Rektor orienteres. 4. Evaluering av tiltak og vurdering av behov for ytterligere innsats Må bygge på analyse av mål og tiltak. Skal avholdes evalueringsmøte ca. 4 uker etter igangsetting. Kontaktlærer. (Evt. andre involverte medarbeidere) Rektor eller ansvarlig fra ledelsen. Foresatte Representant fra annen tjeneste (Eleven) Evalueringsskjema 5. Beslutning Dette innebærer beslutning om: 1) Avslutte eller fortsette. 2) Fortsette på tverrfaglig nivå 2 eller på tjenesteinternt nivå 1, involvere flere (nivå 3) eller melde sak til barnevernstjeneste. Dette avgjøres på evalueringsmøtet. Hvis man ønsker å melde saken videre til barnevernet, kan det avgjøres også etter møtet. Hvis fortsette på nivå 1 eller nivå 2, juster eller lag nye tiltak. Ved videre til nivå 3, tar skolen initiativ til møte/kontakt med aktuelle tjenester. Avtal hvem som skriver referat. Kontaktlærer. (Evt. andre involverte medarbeidere) Rektor eller ansvarlig fra ledelsen. Foresatte Representant fra annen tjeneste (Eleven) Tiltaksplan

14 Nivå 3 Komplekst samarbeid med flere involverte hjelpeinstanser Hva Hvordan Hvem Hjelpemidler (vedlegg) 1. Opprett kontakt med ytterligere annen tjeneste, «ansvarsgruppemøte» Det er behov for mer tverrfaglig vurdering/støtte/hjelp i en sak. På dette stadiet er PPT involvert og eventuelle andre instanser som BUP, helsesøster og/eller barnevernet. Kontaktlærer (Evt. andre involverte medarbeidere) Rektor eller ansvarlig fra ledelsen. Foresatte Representanter fra andre tjenester 2. Planlegg, gjennomfør møte med foreldre og andre tjenester. Hensikten med møtet er å hjelpe barn og unge som: 1. Har langvarig og omfattende hjelpebehov som må koordineres gjennom faste møter og felles målsetninger. 2. Mottar tjenester fra barneverntjenesten, og der det besluttes at det skal opprettes en ansvarsgruppe for å koordinere det tverrfaglige arbeidet. Avslutning: Ansvarsgruppen avsluttes når behovet for koordinert innsats opphører, eller antallet instanser reduseres. Ansvaret for det videre arbeidet overføres da til en valgt koordinator og samarbeidsmøter blir på nivå 2. Initiativ til første møte tas av skolen ved ledelsen og kontaktlærer. Innen 2 uker etter opprettet kontakt ved andre tjenester, skal det foreligge en møteinnkalling til alle parter. Partene skal på møtet lage en foreløpig tiltaksplan fremover. Plan for eventuelle utredninger og/eller undersøkelser med tidsfrister skal også lages på dette møtet. Innen 3 måneder skal utredningen /undersøkelsen være ferdig og det innkalles til nytt møte av involverte. Møteinnkaller skriver referat og det skal avtales på møtet hvem som innkaller til neste møte. Kontaktlærer. (Evt. andre involverte medarbeidere) Foresatte Rektor eller ansvarlig fra ledelsen. Representant fra andre tjenester (Eleven)

15 HANDLINGSVEILEDER PPT Nivå 0 Identifisere Hva Hvordan Hvem Hjelpemidler (vedlegg) 1. Hva er undring? 2. Konkretiser undring 3. Del bekymringen 4. Grunn til å gå videre? 5. Avslutte Nivå 1 Tiltaksarbeid PPT Hva Hvordan Hvem Hjelpemidler (vedlegg) 1. Definer problemstilling 1. Henvisning til PPT 2. Konsulterende samtale med PPT 2. Planlegging, gjennomføring og møte med foresatte Oppstartsmøte. Avtaler/avklarer eventuelle forventninger, planlegger evt. utredning. Gjennomgang av kartlegging og bakgrunnsinformasjon. Skole/BHG eller andre i samarbeid med foresatte. Skole/BHG eller andre, foresatte og saksbehandler i PPT Henvisningsskjema Pedagogisk rapport for skole/bhg 1. Mal for mottatt henvisning 2. Mal for invitasjon til oppstartssamtale 3. Momenter for oppstartssamtale 4. Pedagogisk rapport

16 3. Iverksette interne tiltak i PPT Følger interne prosedyrer. Gjennomføre testing, observasjoner, samtaler med foresatte/elev 4. Evaluering, skal andre tjenester involveres? Oppsummering og veiledning/rådgiving med foresatte, skole/bhg og evt. andre kommunale tjenester. Evt. Vurdere behov for videre henvisning til Statped. Sakkyndig vurdering sendes til alle involvert. 5. Beslutning 1. Avslutte/fortsette gjennomgang av sakkyndig vurdering. Saken blir stående aktiv hos PPT i en definert periode. 2. Gjennomgang med BHG/skole med fokus på tiltak, rådgiving veiledning. 6. Alle saksbehandlere i PPT Diverse maler, testmateriell, screeningsverktøy, samtaler og observasjoner. Saksbehandler 1. Mal for sakkyndig vurdering linje Statped PPT i samarbeid med BHG/skole og foresatte Nivå 2 Tverrfaglig arbeid med flere involverte hjelpeinstanser Hva Hvordan Hvem Hjelpemidler (vedlegg) 1. Opprett kontakt med annen tjeneste Henvisning til 2. linjetjenesten, Statped PPT i samarbeid med skole/bhg og foresatte Statped sitt henvisningsskjema på 2. Planlegg, gjennomfør møte med foreldre og annen tjeneste. PPT koordinerer møte mellom skole/bhg, Statped og foresatte. Saksbehandler i samarbeid med andre involverte

17 3. Iverksette tiltak Tiltak settes inn i BHG/skole PPT i samarbeid med skole/bhg og foresatte. 4. Evaluering av tiltak og vurdering av behov for ytterligere innsats 5. Beslutning Nivå 3 Komplekst samarbeid med flere involverte hjelpeinstanser Hva Hvordan Hvem Hjelpemidler (vedlegg) 1. Opprett kontakt med ytterligere annen tjeneste, «ansvarsgruppemøte» 2. Planlegg, gjennomfør møte med foreldre og andre tjenester. Avslutning:

18 HANDLINGSVEILEDER HELSESTASJON Nivå 0 Identifisere Hva Hvordan Hvem Hjelpemidler (vedlegg) 1. Hva er undring? Observasjoner eller hendelser som leder til spørsmål vedr. barn/familiens helse, trivsel eller livssituasjon. En undring innbefatter spørsmål om observasjoner eller hendelser kan indikere et behov for å undersøke livssituasjonen nærmere. Undring innebærer ingen antakelser, eller konklusjoner om spørsmålene. 2. Konkretiser undring Med konkretisering menes at den undringen man har fått gjennom observasjoner eller samtaler sammenfattes. Observasjoner ansatte gjør i møtet med barn/foresatte. Skriftliggjøring undring/observasjonene i barnets journal. Alle medarbeidere. 1. Veiledere/retningslinjer 2. Skjema over risiko og beskyttelsesfaktorer 3. Observasjonsskjema 4. Bekymringsskala barn og unge 5. Bekymringsskala foresatte 6. Psykologisk førstehjelp - karleggingsverktøy Alle medarbeidere. 1. Journalnotat

19 Konkretisering innebærer også at man utleder noen spørsmål som man ønsker å få svar på og som kan underbygge eller avkrefte en bekymring. 3. Del bekymringen Med «del bekymringen» menes at hver enkelt deler sine observasjoner og inntrykk fra samtaler med andre. Andre kan være både: barnet/ungdommen, foresatte, kolleger/leder og eventuelt hjelpeinstanser. Gjennomføre samtale med foresatte/barnet for å klargjøre bekymring. Evt. Å dele bekymringen med kollega/team. Alle medarbeidere. 1. Den nødvendige samtalen Samtalemal Undringssamtale med barn, samtalemal Undringssamtale med foresatte 4. Grunn til å gå videre? Individ eller systemnivå Tolkning av konkretisert grunnlagsmateriale og beslutning i saken skal: 1. Avslutte/fortsette. 2. Fortsette på nivå 1 eller til nivå 2 eller Systemtiltak. Vurderer om det er en reell bekymring og går videre til nivå 1 eller avslutter. Ved beslutning om at saken skal over i nivå 1 og ta kontakt med aktuelle hjelpeinstanser. Ansatte, foresatte, barn og unge som har ansvaret for barnet/familien. Resultat fra samtale, samtykkeskjema Journalnotat: Anamnese Vurdering Mål videre 5. Avslutte

20 Nivå 1 Tiltaksarbeid Hva Hvordan Hvem Hjelpemidler (vedlegg) 1. Definer problemstilling Gjennomgang av indikasjonene på bekymring (bekrefte eller avkrefte indikasjoner) og der det utledes forslag eller hypoteser om årsaksfaktorer, evt. tiltak som kan iverksettes. Dette inngår som grunnlagsinformasjon i neste møtet med foresatte. Fyll ut malen. Den som har meldt undringen, evt. i samarbeid med kollega eller leder. 1. Mal for konkretisering av bekymring. 2. Planlegging, gjennomføring og møte med foresatte Drøfting av grunnlagsinformasjon (skape felles virkelighetsforståelse), planlegge aktuelle tiltak og evaluere beslutningsprosessen. 1. Møtet gjennomføres etter intern mal. 2. Kontakte andre hjelpeinstanser etter behov. 3. Nytt møte for evaluering avtales! Bør skje innen 4 uker. Den som holder i saken og evt leder. Tjenesteenhet i samråd og samarbeid med foresatte/barn/ungdom avgjør deltakere i møte. Andre etter samtykke. 1. Den nødvendige samtalen Samtalemal Undringssamtale med barn, samtalemal Undringssamtale med foresatte 2. BTI- møtemal 3. Tverrfaglig samtykkeskjema 3. Iverksetting av tiltak Iverksetting av eller vedtak om bruk av lokale tiltak. Dette kan inkludere bruk av tiltak fra eksterne samarbeidspartnere inn på eller i tilknytning til aktuell arena/basisarenaen. Tiltak gjennomføres i tråd med tiltaksbeskrivelsen. Ansvarlig for tiltak internt i tjenesten eller ansvarlige i hjelpetjenester. 1. Henvisningsskjema til aktuell instans

21 4. Evaluering Evaluere iverksatte tiltak på nivå 1(interne tiltak) og vurdere/begrunne behov for ytterliggere bistand enten i form av interne tiltak, tiltak i andre tjenester eller tiltak i samarbeid med andre tjenester. 5. Beslutning 1. Avslutte/fortsette 2. Fortsette på nivå 1, eller til nivå 2, eller Systemrettet tiltak Evaluering bør gjøres av fagpersoner i aktuell tjeneste. Bør skje innen 4 uker. Beslutningsprosedyren bør formaliseres og involvere enten faggruppe og/eller ledelse og foresatte/barnet/ungdommen. Alle medarbeidere. Utvalgte medarbeidere. Leder Beslutning fattes av fagansvarlige og/eller ledelse. 1.Evalueringsskjema Fortsatt innsats kan involvere eksterne hjelpere til råd og veiledning, utredning og konkrete tiltak. Hvis det er aktuelt å involvere flere nye tjenester/saken er kompleks, fortsetter prosessen på nivå 2a. Ved overføring til nivå 2 vurderes: a) behov for tverrfaglige beslutninger der det involveres flere tjenester i beslutningen, og eller: b) om flere tjenester kan ha et relevant tjenestetilbud. 6. Avslutte

22 HANDLINGSVEILEDER BARNEVERN Hva Hvordan Hvem Hjelpemidler/verktøy BEKYMRINGSMELDING 1. Alle kan sende bekymringsmelding til barneverntjenesten enten skriftlig eller ved å ta muntlig kontakt. Foresatte kan søke om hjelp, og barn og ungdom kan selv ta kontakt med oss. Offentlige instanser har meldeplikt. Private har anledning til å gi anonyme meldinger. Det er viktig at bekymringsmeldingen beskriver konkret hva man er bekymret for. Barneverntjenesten Meldeskjema 2. Barneverntjenesten kan ev. kontaktes på tlf for anonym drøfting før melding sendes. 3. I de fleste tilfeller bør offentlig melder ta opp bekymringen med foreldrene før melding til barnevernet sendes. Unntaket er ved mistanke om vold eller seksuelle overgrep. Der skal bekymringen ikke tas opp med foresatte før bareverntjenesten er kontaktet. 4. Barneverntjenesten har frist på 1 uke til å beslutte om meldingen skal henlegges eller om det skal iverksettes undersøkelse. 5.Offentlige instanser får tilbakemelding på om meldingen undersøkes eller blir henlagt. I noen tilfeller kan det være aktuelt

23 - å videresende meldingen til annen kommune hvis familien bor der - å henvise melder til annen instans der forholdene hører inn under andre instansers oppave- og ansvarsområde UNDERSØKELSE 1 Barneverntjenesten plikter å undersøke de forhold som fremkommer i bekymringsmeldingen, og gjøre en vurdering av barnets behov og omsorgssituasjon. 2. I undersøkelsen innhenter barneverntjenesten informasjon gjennom samtaler med familie og innhenting av skriftilig informasjon fra offentlige instanser. I utgangspunktet innhentes opplysninger ved samtykke. Ved alvorlig bekymring kan opplysninger innhentes ved pålegg. 3. Barneverntjenesten skal gjennomføre undersøkelsen så raskt som mulig og senest i løpet av 3 måneder. I spesielle tilfeller kan fristen utvides med inntil 6 måneder. Barneverntjenesten Samtykkeskjema innhenting av opplysninger Stafettlogg Barnevernet sjekker gjennom undersøkelsesaktivitet om det fins en eksisterende Stafettlogg; - Om Stafettlogg allerede er startet kan saksbehandler i barnevernet i undersøkelsesfasen være deltaker i aktuelle samarbeidsmøter på nivå 2. Barnevernet tar selv initiativ til dette, og barevernets deltakelse må være avklart med foresatte.

24 4. Offentlige instanser får tilbakemelding om saken konkluderes med henleggelse eller om den konkludereres med hjelpetiltak. - Om Stafettlogg ikke er startet oppretter ikke barnevernet ny Stafettlogg på dette tidspunktet. Barnevernet fortsetter da sitt arbeid etter egne prosedyrer og melder tilbake om saken fortsetter med tiltak eller henleggelse. Tiltak 1.I alle saker der det besluttes videre tiltak og oppføging fra barnevernet, skal det fattes enkeltvedtak. Vedtak om hjelpetiltak er frivillige og forutsetter et samarbeid med de foresatte. De foresatte kan velge å takke nei. Dersom foresatte takker nei til tiltak, kan barneverntjenesten i noen tilfeller iverksette ny undersøkelse etter 6 måneder. Barneverntjenesten kan også vurdere pålegg om hjelpetiltak. 2.Det mest brukte hjelpetiltaket er veiledning. De foresatte er de mest sentrale personene i barnets liv og det er de som skal ivareta og følge opp barnets behov. Veiledningen rettes derfor i hovedsak mot dem. Veiledning kan også omfatte et samarbeid med barnehage eller skole, og det kan opprettes tverrfaglige grupper i samarbeide med foresatte. o Barneverntjenesten vurderer i hver sak hvilken veiledningsmetode som vil være mest hensiktmessig: MarteMeo, PTMO, COS, gruppeveiledning (ICDP), sosiale ferdigheter/konflikthåndtering, familieråd m.m. o Andre typer hjelpetiltak kan være: Økonomisk støtte til Barneverntjenesten Samtykkeskjema deling av opplysninger Stafettlogg Om det eksisterer en Stafettlogg på barnet må barnevernet kontakte skolen/barnehagen og avklare hvem som skal være deltakere mens saken er aktiv i barnevernet. Oppmerksomheten må uansett holdes tak i på nivå 1 el. 2. Om Stafettlogg ikke eksisterer og saken fortsetter med barnevernstiltak vurderer barnevernet om logg kan/bør opprettes (med foreldres samtykke) eller innkaller til samarbeidsmøter ved behov.

25 fritidsaktiviteter, besøkshjem, støttekontakt, tilsyn, ansvarsgruppe, samarbeid med instanser utenfor kommunen som BUP, politi, familievern, konfliktråd m.m. Barneverntjenesten skal evaluere alle hjelpetiltak for å sikre at barnets utvikling endres positivt. I de fleste saker arbeider barneverntjenesten for å bedre hjemmeforholdene slik at barnet kan bli boende hjemme. Unntaksvis kan det være nødvendig å flytte barnet utenfor hjemmet.

26 HANDLINGSVEILEDER BARN SOM PÅRØRENDE HELSE- REHABILITERING OG OMSORG (RUS-OG PSYKISK HELSEENHET, HELSEENHETEN, SYKESTUA, FINNSTJERNA BOFELLESKAP, AMBULERENDE ENHET ) Hensikt Helsepersonell skal bidra til å dekke det behovet for informasjon og nødvendig oppfølging mindreårige barn av pasient med psykisk sykdom, rusmiddel avhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade, kan ha som følge av forelderens tilstand. Formålet med bestemmelsene (Helsepersonelloven 10a og 25 se vedlegg) er å sikre at barna blir fanget opp tidlig, og at det blir satt i gang prosesser som setter barn og foreldre i bedre stand til å mestre situasjonen når en forelder blir alvorlig syk. Videre er formålet å forebygge problemer hos barn og foreldre. Denne kommunale prosedyren er laget ut fra denne hensikten. Vi skal søke å ivareta det behovet barn av alvorlig syke foreldre har på bakgrunn av den situasjonen de er i, vi ønsker å sikre at barna får nyte godt av samfunnets tilbud og felles prosedyrer gjør det mulig å kvalitetssikre arbeid og samarbeid til det beste for barn og familier, slik at barn får nødvendig hjelp til rett tid. Fra 2018 en utvidelse av helsepersonelloven 10a Helsepersonell får plikt til å ivareta mindreårige barn som pårørende til søsken, med alvorlige helseproblemer som psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade. Helsepersonelloven 10b En ny bestemmelse gir helsepersonell plikt til å ivareta mindreårige barn som etterlatte etter foreldre eller søsken som dør. Viser til vedlegg 1 - Bakgrunn Rutinebeskrivelse 1. Helsepersonellet skal alltid sjekke om bruker/pasient har barn under 18 år i de tilfeller hvor man er i kontakt med bruker/pasient som er psykisk syk, rusmisbruker eller alvorlig somatisk syk. (Dette gjelder ALT helsepersonell,). Her presiseres: Det helsepersonell som kommer i kontakt med pasienten/brukeren først har en plikt til å sjekke ut om det er barn som skal følges opp. 2. Dersom bruker har barn under 18 år, skal dette dokumenteres i pasient/brukers datajournal: Profil: Barn under 18 år skal registreres på brukerens hovedkort, under kontaktpersoner (skriv barnets fødselsår), samt i Plan/Rapport: Tverrfaglig dokumentasjon: Barn som pårørende: Samtale med foreldre. Under dette planområdet finnes ulike tiltaksområder hvor vi skal dokumentere hva som er gjort i forhold til brukes/pasients barn: Samtale med foreldre, Samtale med barn, Bistand til foreldre, støtte/veiledning til barn. Her skal man dokumentere hva man har gjort i forhold til at bruker har barn, om tiltak er iversatt og i så tilfelle hvilke. Infodoc: Det skal dokumenteres om pasienten har barn under 18 år og om eventuelle tiltak er nødvendig og iverksatt. Under nettverk legge inn navn på barnet(a), i kommentarfelt, fylle ut datter eller sønn. 3. Når bruker/pasient har barn under 18 år: Hvordan sjekke om barnet blir ivaretatt/har det bra under omstendighetene som råder?

27 o Samtale med bruker/pasient og evt. partner om barnets/barnas situasjon o Bidra ikke overta : Hjelpe foreldrene til å hjelpe barna. Dersom man gjennom samtale med foreldre får forståelsen av at barna blir ivaretatt i forhold til hva de har behov for trenger man ikke sette i verk tiltak. Det kan allikevel være viktig at vi beholder fokus på barn også i videre behandlingsforløp. Når man gjennom samtale med foreldre får inntrykk av at foreldre ikke helt klarer å ivareta barnas behov: o Hjelpe foreldre til å se tingene fra barneperspektiv, forklare hvordan situasjonen kan oppleves av barn, barnets behov for informasjon og bekreftelse etc. o Bidra til å informere andre dersom det er behov for tverrfaglig/tverretatlig samarbeid for å ivareta barnet. Vi skal aktivt be om samtykke hos foreldre/foresatte. Et muntlig samtykke er like gyldig som et skriftlig, men man bør tilstrebe å få samtykkeerklæring skriftlig. Vedlegg 2 samtykkeskjema o Vise vei videre o Bidra til å informere barn, samtale kan gjerne pasient/bruker eller omsorgsperson stå for selv ved hjelp av veiledning. Hvilken informasjon kan gis til barn? o Rutinemessig bør man gi informasjon om at det ikke er barnets skyld, at forelderen får god hjelp, mulighet for besøk hvis oppholdssted er kjent og hva barna kan få hjelp med. o Pasient/bruker må samtykke til informasjon om diagnose, behandling, utsikter og annen konkret informasjon o Barn bør normalt ikke få mer informasjon enn omsorgspersonene. Informasjon skal tilpasses alderen til barnet. Dokumenter alltid i brukers/pasientens journal hva man har avdekket/gjort/bestemt/tenkt i forhold til barna. Når det har vært behov for å igangsette tiltak overfor barn som er pårørende, lage varsel via gul lapp med henvisning til dato for journalnotat, slik at det blir lett å finne frem og at det ikke oversees. Dersom man må formidle til kollega i enheten noe som MÅ/SKAL følges opp i forhold til barn, benytt enhetens/avdelingens formidlingssystem eks. beskjedbøker for å sikre at beskjed kommer til rette vedkommende. 4. Hva når barn blir alene (eks. dersom forelder blir innlagt)? Sjekk nettverk Har barnet noen å dra til? Dersom familien/barnet ikke har nettverk i Vadsø (noen som kan passe barnet mens forelder er syk) kan barneverntjenesten i Vadsø kontaktes innenfor kontortid Barneverntjenesten er ikke bemannet etter kl Ved akutte situasjoner der barn blir uten trygge omsorgspersoner kan en ringe politiet. Politijurister har mulighet til å skrive akuttvedtak på barn. Bufetat, som har ansvar for barnevernsinstitusjoner og beredskapshjem, må ha vedtak om plassering fra kommunens barneverntjeneste eller politi for å kunne plassere barn der. Husk å dokumentere i journal + videreformidle til aktuelle samarbeidspartnere. Barn og unge enheten v/barnevernstjenesten i Vadsø: Politi, Øst-Finnmark politidistrikt: 02800

28 Samarbeidspartnere når barnet har behov for oppfølging: Helsesøstertjenesten: Helsesøster har rutinemessig oppfølging av barn før skolealder, og har skolehelsetjeneste etter skolealder. Det er allikevel ikke så enkelt å fange opp disse barna for helsesøstrene. Det må derfor ofte en henvendelse til fra den som oppdager behovet hos et barn for å gjøre helsesøster oppmerksom på barnet. Helsesøstre kan være gode samtalepartnere for barn som har behov for en voksen å snakke med om ting som er vanskelig. Skole: Det kan ofte være lurt og involvere/informere skole dersom de har barn som bor sammen med foreldre som sliter med sykdom eller rus. Dersom barnet opplever problematikk på hjemmebane kan dette avspeiles i barnet atferd og følelsesliv. Disse barna kan ha et større behov for å bli sett og oppdaget i skolen og kan ha behov for å bli møtt på en annen måte. Dersom skolen er informert om dette kan skolen fange opp signaler som kan være uttrykk for at barn har det vanskelig hjemme. Barnehage: Det kan ofte være lurt og involvere/informere barnehagen dersom de har barn som bor sammen med foreldre som sliter med sykdom eller rus. Dersom barnet opplever problematikk på hjemmebane kan dette avspeiles i barnet atferd og følelsesliv. Disse barna kan ha et større behov for å bli sett og oppdaget i barnehagen og kan ha behov for å bli møtt på en annen måte. Dersom skolen er informert om dette kan skolen fange opp signaler som kan være uttrykk for at barn har det vanskelig hjemme. PPT: Psykologisk Pedagogisk Tjeneste Ansvar Helsepersonell som yter helsehjelp til pasienter/brukere i tilknytning til psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade, har plikt til å ta vare på interessene til barna som følge av forelderens tilstand. Plikten vil først og fremst gjelde helsepersonell med ansvar for behandling av pasienten. Det er disse som normalt står pasienten nærmest, og som bør ta avgjørelsen om når og på hvilken måte situasjonen til barna skal tas opp. Det kan også være nødvendig med bistand fra annet helsepersonell når barn skal ivaretas. Det er viktig å avgrense hvem som skal ta initiativ overfor foreldre og barn. Annet helsepersonell må melde fra om behov som blir fanget opp, og ved tvil gjøre sitt for å finne ut om situasjonen er klarlagt (ved for eksempel å lese i journal, ta kontakt med behandler etc.). Dette innebærer at plikten til å følge opp barna i utg. pkt. gjelder alt helsepersonell. Dette vil for eksempel gjelde når helsepersonellet kommer i kontakt med pasienten i en akuttsituasjon og legger pasienten inn i spesialisthelsetjenesten. Pasienter med alvorlige og langvarige sykdomsforløp vil som regel være i kontakt med både kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Ansvaret for barna påligger begge nivåene, herunder både offentlig og privat virksomhet og praksis. Samhandling mellom tjenestene har mye å si for at man skal kunne ta vare på barna på en god måte over lengre tid. Det skal være lav terskel for at helsepersonell skal igangsette undersøkelser om hvilke behov barn har for informasjon og oppfølging. Barn trenger ikke å utvise symptomer før lovens plikt gjør seg gjeldende. Avgjørende for vurderingen vil være om helsetilstanden til pasienten er slik at den får, eller man kan regne med at den får, vesentlige konsekvenser for nær familie generelt og barna til pasienten spesielt. Man må vurdere om forelderens helsetilstand er av en slik karakter at den kan medføre at barna blir usikre og sårbare, får mestrings problemer eller opplever bekymring. Vedlegg: Kartleggingsskjema av barn 0-18 år Bekymringsmelding til barnevernstjenesten

29 Referanser Veileder om pårørende i helse og omsorgstjenesten Barn som pårørende Lov endringslov til pasient- og brukarrettslova med mer fra Skriv for livet. Når mamma eller pappa er psykisk syk eller ruser seg tekster fra og for barn og unge. Utgitt av organisasjonen voksne for barn Helsepersonelloven Fra bekymring til handling En veileder om tidlig intervensjon på rusområdet. Utgitt av helsedirektoratet Utsatte barn og unge behov for bedre samarbeid. Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2008 med kommunale helse-, sosial- og barneverntjenester til utsatte barn. Utgitt av helsetilsynet Oppfølging av barn til psykisk syke og/eller rusavhengige foreldre. Rundskriv IS-5/2006. Utgitt av sosial- og helsedirektoratet Barn som pårørende. Rundskriv IS-5/2010. Utgitt av helsedirektoratet Pga nye bestemmelser i lovverket er prosedyren under revisjon og ikke ferdigstilt enda.