ALLE HANDLINGSVEILEDERE VERKTØY RUTINER - STAFETTLOGG

Transkript

1 2018 HURTIGVALG KAPITLER BARNEHAGE (Nivå 0, 1, 2) BARNEVERNTJENESTEN (Nivå 3) FINT (Nivå 0, 2, 3) HELSESTASJON (Nivå 0, 1) PPT (Nivå 0, 1) RMU (Nivå 0, 1) SKOLE (Nivå 0, 1, 2) TVERRFAGLIG (Nivå 2) 1 ALLE HANDLINGSVEILEDERE VERKTØY RUTINER - STAFETTLOGG 1

2 INNHOLD I dette dokumentet vil du finne handlingsveiledere og verktøy for Færder kommune. Klikk på bokmerkene for ønsket kapittel. HANDLINGSVEILEDERE VEILEDNING/PDF BOKMERKER BARNEHAGE (Nivå 0, 1, 2) BARNEVERNTJENESTEN (Nivå 3) FINT (Nivå 0, 2, 3) HELSESTASJON (Nivå 0, 1) PPT (Nivå 0, 1) RMU (Nivå 0, 1) SKOLE (Nivå 0, 1, 2) TVERRFAGLIG (Nivå 2) INFO OG VEILEDNING BRUK AV BOKMERKER I ACROBAT READER Bokmerker inneholder en innholdsfortegnelse som vanligvis viser kapitler og underkapitler i et dokument. Bokmerker vises i navigasjonsruten. A. Bokmerker-knappen B. Alternativer-menyen for bokmerker. C. Utvidet bokmerke Klikk på Bokmerker-knappen (A) eller velg: Vis > Vis/skjul > Navigasjonsruter > Bokmerker. B Hvis du vil gå til et emne, klikker du bokmerket. Vise eller skjule bokmerkeinnholdet ved behov. Dersom listen over bokmerker forsvinner når du klikker et bokmerke, klikker du Bokmerkerknappen (A) for å vise listen igjen. Hvis du vil skjule Bokmerkerknappen etter at du har klikket et bokmerke, velger du Skjul etter bruk på Alternativer-menyen (B). VERKTØY SIGNALER PÅ MISTRIVSEL BEKYMRINGSSKALA FORESATTE BEKYMRINGSSKALA BARN/UNGE SKJEMA OVER RISIKO OG BESKYTTELSESFAKTORER OBSERVASJON SAMTALEMAL - UNDRING/BARN SAMTALEMAL - UNDRING/FORESATTE UNDRINGSSKJEMA TVERRFAGLIG SAMTYKKESKJEMA HVORDAN LAGE PROB.STILLING REFLEKSJONSSKJEMA/BEKYMRING BTI MØTEMAL EVALUERINGSSKJEMA HANDLINGSVEILEDER FOR VOLD I NÆRE RELASJONER A C Bokmerker-panelet 2

3 BARNEHAGE 3

4 UNDRING? 1. Handlingsveileder - Barnehage Nivå 0 HVORDAN? HVEM? VERKTØY HVA ER EN UNDRING? Observasjoner eller hendelser som leder til spørsmål vedr. barn/ unges/familiens helse, trivsel eller livssituasjon. En undring innbefatter dermed spørsmål om observasjoner eller hendelser kan indikere behovet for å undersøke livssituasjonen nærmere. Undring innebærer ingen antakelser, eller konklusjoner om spørsmålene. Sette ord på undringen. Bruke støtteverktøy. Alle medarbeidere 1. Signaler på mistrivsel barn og unge. 2. Bekymringsskala vedr. foresatte 3. Bekymringsskala vedrørende barn og unge 4. Skjema - risiko/ beskyttelsesfaktorer 5. Observasjonsskjema KONKRETISER UNDRING Med konkretisering menes at den undringen man har fått gjennom observasjon eller samtaler sammenfattes. Dette gjøres enklest ved å benytte Observasjonsskjema. Konkretisering innebærer også at man utleder noen spørsmål som man ønsker å få svar på og som kan underbygge eller avkrefte en bekymring. Konkretisering gjennomføres ved å fylle ut en mal for konkretisering av observasjoner og samtaler. Dette gjøres i samarbeid med kollega på avd. Konkretisering skjer før undringen deles med barn/unge, foresatte. Alle medarbeidere 1. Observasjonsskjema DEL BEKYMRINGEN Med «del bekymring» menes at hver enkelt deler sine observasjoner og inntrykk fra samtaler med pedagogisk leder eller annen kollega. Først deling av undring med kolleger og leder. Bruk de naturlige møtepunkter som er på avdelingen. Leder åpner for deling av bekymring. Vurder behov for observasjon. *Deretter del undring med barnet og / eller foresatte. Er dere usikre, ta kontakt med hjelpetjenestene. Dette styres av pedagogisk personale på avdelingen og styrer. Alle medarbeidere deler med kollega/ leder. Pedagogisk leder involveres alltid. Og styrer? 1. Samtalemal undring med barn 2. Samtalemal undring med foresatte 3. Undringsskjema GRUNN TIL Å GÅ VIDERE? Individ- eller systemnivå Grunnlagsmaterialet tolkes og det tas en beslutning om saken skal gå videre på individ- eller systemnivå eller avsluttes. Pedagogisk leder vurderer saken, drøfter med styrer, hjelpetjenester. Ved beslutning om å ta saken videre opprettes Stafettlogg på nivå 1. Pedagogisk leder og styrer. 1. Resultat fra undringssamtalen 2. Tlf. liste til hjelpetjenestene 3. Tverrfaglig samtykkeerklæring AVSLUTTE Ved mistanke om vold/overgrep skal saken meldes direkte til barneverntjenesten, se egen rutine. Ved høy bekymring ringes politiet parallelt. 4

5 FRA UNDRING TIL TILTAK 1. Handlingsveileder - Barnehage Nivå 1 HVORDAN? HVEM? VERKTØY DEFINER BEKYMRING Gjennomgang av dokumentasjonen fra undringsprosessen. Se på tidligere notater/foreldresamtaler/observasjoner som foreligger. Konkretiser en bekymring, ut i fra hva du har sett og hva du har hørt. Reflekter over bekymring uten å konkludere (verktøy). Utarbeid forslag til tiltak. Dette inngår som grunnlagsinformasjon i møte med foresatte. Mal for bekymring fylles ut, i tillegg til skjema: refleksjon over årsaksforhold. Pedagogisk leder og styrer. 1. Mal for konkretisering av bekymring 2. Refleksjonsskjema over bekymring PLANLEGGING, GJENNOMFØRING OG EVALUERING AV MØTE M/FORESATTE Drøfting av grunnlagsinformasjonen. Tilstrebe å skape felles virkelighetsforståelse. Planlegge aktuelle tiltak og lag en tiltaksbeskrivelse (stafettloggen). Møtet gjennomføres etter mal «Den nødvendige samtalen». Fyll ut samtykkeskjema. Opprett stafettlogg. Avtal nytt møte. Pedagogisk leder og styrer. 1. Den nødvendige samtalen 2. BTI-møtemal 3. Tverrfaglig samtykkeskjema 4. Stafettloggen DRØFTING AV SAK I RESSURSTEAM Ressursteam bidrar til å belyse saken i et tverrfaglig perspektiv. Hjelp til å forstå saken bedre. Meld sak til ressursteam på eget tjenestested. Innhent samtykke. Evt anonym drøfting Ped leder, styrer 1. Tverrfaglig samtykke skjema 2. Refleksjonsskjema rundt bekymring IVERKSETTING AV TILTAK I BARNEHAGEN Iverksette lokale tiltak, evt. tiltak i hjemmet. Ved behov for tiltak i hjemmet involveres andre tjenester, eksempelvis helsestasjonen. Gjennomfør tiltaksbeskrivelsen. Ansvarlige for tiltak internt i bhg og hjelpetjenestene. Styrer orienteres. 1. Tiltaksbeskrivelse 2. Oversikt over lokale tiltak i barnehagen 3. Oversikt over tiltakene fra hjelpetjenestene (brosjyre) EVALUERING Barnehagen (pedagogisk leder) evaluerer iverksatte tiltak i forkant av det planlagte møte med foresatte. I tillegg gjøres det en felles evaluering i selve møtet. Med utgangspunkt i bekymring og skjema for evaluering. Dette rapporteres i stafettloggen. Stafettholder leder møtet. Deltakere i møtet. Styrer holdes orientert. 1. Evalueringsskjema 2. Stafettloggen BESLUTNING 1. Avslutte/fortsette - 2. Fortsette på nivå 1 eller til nivå 2 eller 3, 3. Systemtiltak. Ta utgangspunkt i evalueringen. Vurder om saken skal avsluttes, om andre lokale tiltak skal iverksettes, om det er en systemsak eller en sak som trenger en tverrfaglig vurdering. Beslutningen tas i evalueringsmøte med foresatte og rapporteres i stafettloggen. Deltakere i møtet. NB: med foresatte. Styrer holdes orientert. Stafettloggen 7 AVSLUTTE Ved mistanke om vold/overgrep skal saken meldes direkte til barneverntjenesten, se egen rutine. Ved høy bekymring ringes politiet parallelt. 5

6 HANDLINGSVEILEDER TVERRFAGLIG NIVÅ 1. Handlingsveileder Nivå 2 HVORDAN? HVEM? VERK- TØY ETABLERING AV TVERRFAGLIG TEAM I ENKELTSAK Behov for tverrfaglig vurdering/støtte/hjelp i en sak. Stafettholder vurderer deltagere til tverrfaglig team. Stafettholder inviterer til tverrfaglig møte (i Stafettloggen) etter avtale med barnet/ungdommen og foresatte. Stafettholder, barnet/ ungdommen/foresatte, andre aktører. BTI-møtemal PLANLEGGING, GJENNOMFØRING OG EVALUERING AV TVERRFAGLIG MØTE Møtet inneholder: a) Drøfting av grunnlagsinfo (skape felles virkelighetsforståelse. b) planlegge aktuelle tiltak c) evaluere beslutningsprosessen d) avtale nytt møte Stafettholder, barnet/ ungdommen og foresatte. Representanter fra andre tjenester. Stafettlogg IVERKSETTING OG EVALUERING AV EKSTERNE TILTAK Gjennomføring av koordinert innsats enten i form av sekvensielle el. parallelle tiltak. a) drøfting av grunnlagsinfo (skape felles virkelighetsforståelse). b) planlegge aktuelle tiltak. c) evaluere beslutningsprosessen. d) innspill fra Fagteam. Gjennomføres i tråd med tiltaksbeskrivelse eller andre rutiner/prosedyrer/regelverk. Aktører i stafettloggen/ ansvarlige i de respektive tjenestene som har fått i oppgave å gjennomføre tiltaket Rutiner/prosedyrer på eget tjenestested SAKEN MELDES/VURDERES I FH 1. Råd og veiledning 2. Vurdering av sak i Fagteam Fyll ut innmeldingsskjema. Saken meldes til koordinator i FH - kan gjøres per telefon. Saken vurderes i inntaksmøte FH. Koordinator har et formøte med barnet/ungdommen og foresatte for å sikre nok info i saken. Stafettholder Koordinator i FH Innmeldingsskjema til FH! SÆRLIG UTFORDRENDE SAKER Der det er manglende fremdrift eller uklart handlingsrom meldes fagteam Koordinator FH og Stafettholder møter i Fagteam og presenterer saken for å få råd og veiledning. Stafettholder Koordinator FH Fagteam Bakgrunnsinfo i saken Innmeldingsskjema FH TVERRFAGLIG TEAM FORTSETTER ARBEIDET I SAKEN - KOORDINERT INNSATS Stafettholder kaller inn til nytt tverrfaglig møte der råd fra Fagteam danner grunnlag for videre tiltak/aktivitet i saken. Stafettholder, barnet/ ungdommen og foresatte. Representanter fra andre tjenester. Bakgrunnsinfo i saken Innmeldingsskjema FH 7 EVALUERING AV TILTAK OG VURDERING AV BEHOV FOR YTTERLIGERE INNSATS Evalueringen bør bygge på et fast evalueringssystem som bygger på analyse av mål og tiltak Deltagere i tverrfaglig møte i den aktuelle saken, barnet/ ungdommen og foresatte Evalueringsskjema Stafettloggen 8 BESLUTNING - dette innebærer beslutning om: 1) avslutte el. fortsette. 2) Fortsette på tverrfaglig nivå2/tjenesteinternt nivå 1, eller melde sak til barneverntjeneste. 3) Iverksette systemtiltak. Ved mistanke om vold/overgrep skal saken meldes direkte til barneverntjenesten, se egen rutine. Ved høy bekymring ringes politiet parallelt. 6

7 BARNEVERN 7

8 BARNEVERNTJENESTEN 1. Handlingsveileder - BVT Nivå 3 HVORDAN? HVEM? VERKTØY BEKYMRINGSMELDING a) undersøkelse b) henleggelse Beslutning om opprettelse av undersøkelse eller avgjørelse om saken skal henlegges tas av mottaksteam. Teamleder kan innhente mer info fra melder v/ møte eller telefon. Mottaksteamet består av: Barnevernleder, Teamleder, barneteam og ungdomsteam, fagrådgiver samt nettverkskontakt. 1. Rutiner v/melding OPPRETTELSE AV UNDERSØKELSE Det skal ved samtykke fra partene arrangeres START møte. Barnet, foresatte, melder, aktuelle samarbeidsparter. 1. Rutiner v/undersøkelse 2. Samtykkeskjema 3. Startmøte BESLUTNING OM HENLEGGELSE ELLER IVERKSETTELSE AV TILTAK Fatte beslutning om henleggelse av undersøkelse eller iverksetting av hjelpetiltak, hasteflytting, forberedelse av sak til fylkesnemnda med forslag om omsorgsovertakelse eller behandling på atferds institusjon (jf. lov om barneverntjenester 4-4, 4-6, 4-12, 4-25 og 4-24) Ved avsluttet undersøkelse får offentlig melder skriftlig tilbakemelding om konklusjon og eventuelle tiltak dersom familien samtykker. Barneverntjenesten vil tilstrebe å få samtykke. Det skal ved samtykke fra partene etablere tverrfaglig samarbeid. Barn, foreldre, kontaktperson og medlemmene i tverrfaglig team. 1. Samtykkeskjema 2. Stafettlogg 3. Tverrfaglig team 4. Brosjyre over tiltak AVSLUTNING AV KONTAKT MED BARNEVERNTJENESTEN a) Avslutte b) Fortsette på nivå 3 c) Fortsette på/gå tilbake til nivå 1 eller 2 Kontaktperson i samarbeid med teamleder avgjør når saken avsluttes. Sak som avsluttes kan følges videre opp i Familiens Hus, eller henvises til andre samarbeidsinstanser, etter samtykke fra barnet og foresatte. Dersom barnet og/eller foresatt ikke ønsker videre samarbeid med barneverntjenesten, og barneverntjenesten ikke har hjemmel for videre tiltak uten samtykke, kan barneverntjenesten vurdere å gi opplysninger om barnet og familien til andre samarbeidsinstanser jf. Lov om barneverntjenester 6-7, 3.ledd. Barn, foreldre, kontaktperson og medlemmene i tverrfaglig team. 1. Samtykkeskjema 2. Stafettlogg 3. Tverrfaglig team 4. Brosjyre over tiltak Ved mistanke om vold/overgrep skal saken meldes direkte til barneverntjenesten, se egen rutine. Ved høy bekymring ringes politiet parallelt. 8

9 FINT - Flyktningtjenesten 9

10 UNDRING? 1. Handlingsveileder - FINT Nivå 0 HVORDAN? HVEM? VERKTØY HVA ER EN UNDRING? Observasjoner eller hendelser som leder til spørsmål vedr. barn, unge og familiers helse, trivsel eller livssituasjon. Undring er spørsmål der observasjoner/hendelser kan indikere behovet for å undersøke livssituasjon nærmere. Undring innebærer ingen antakelser, eller konklusjoner om spørsmålene. Observasjoner veileder gjør i møte med barn/ foresatte. Sette ord på undringen. Drøft undring med kollega på teamet. Bruke støtteverktøy. Alle medarbeidere 1. Signaler på mistrivsel barn og unge. 2. Bekymringsskala vedr. foresatte 3. Bekymringsskala vedr. barn og unge. 4. Skjema over risiko og beskyttelsesfaktorer KONKRETISER UNDRING Med konkretisering menes at den undringen man har fått gjennom observasjon eller samtaler sammenfattes og skriftliggjøres. Skriftliggjøring av undring/observasjoner i foresattes journal (socio). Undringen kan drøftes anonymt med samarbeidspartnere (helsestasjon, flyktninghelsefaglig team, barnehage/skole, SFO, barnevern) Alle medarbeidere 1. Journalnotat 2. Undringsskjema DEL BEKYMRINGEN Med del bekymring menes at hver enkelt deler sine observasjoner og inntrykk fra samtaler med andre. Dele bekymring med kollegaer, leder, hjelpeinstanser. Alle medarbeidere 1. Journalnotat Andre kan være kollegaer, leder og hjelpeinstanser (se Hvordan, punkt 2) GRUNN TIL Å GÅ VIDERE? Grunnlagsmaterialet tolkes og det tas en beslutning om saken skal gå videre på systemnivå eller avsluttes. Saken drøftes og vurderes med leder/hjelpetjenester. Ved beslutning om å ta saken videre opprettes Stafettlogg på nivå 1. Veileder og leder 1. Undringsskjema 2. Bekymringsmal nivå 1 3. Utfylt Tverrfaglig samtykkeskjema AVSLUTTE Ved mistanke om vold/overgrep skal saken meldes direkte til barneverntjenesten, se egen rutine. Ved høy bekymring ringes politiet parallelt. 10

11 HANDLINGSVEILEDER TVERRFAGLIG NIVÅ 1. Handlingsveileder - FINT Nivå 2 HVORDAN? HVEM? VERK- TØY ETABLERING AV TVERRFAGLIG TEAM I ENKELTSAK Behov for tverrfaglig vurdering/støtte/hjelp i en sak. Stafettholder vurderer deltagere til tverrfaglig team. Stafettholder inviterer til tverrfaglig møte (i Stafettloggen) etter avtale med barnet/ungdommen og foresatte. Stafettholder, barnet/ ungdommen/foresatte, andre aktører. BTI-møtemal PLANLEGGING, GJENNOMFØRING OG EVALUERING AV TVERRFAGLIG MØTE Møtet inneholder: a) Drøfting av grunnlagsinfo (skape felles virkelighetsforståelse. b) planlegge aktuelle tiltak c) evaluere beslutningsprosessen d) avtale nytt møte Stafettholder, barnet/ ungdommen og foresatte. Representanter fra andre tjenester. Stafettlogg IVERKSETTING OG EVALUERING AV EKSTERNE TILTAK Gjennomføring av koordinert innsats enten i form av sekvensielle el. parallelle tiltak. a) drøfting av grunnlagsinfo (skape felles virkelighetsforståelse). b) planlegge aktuelle tiltak. c) evaluere beslutningsprosessen. d) innspill fra Fagteam. Gjennomføres i tråd med tiltaksbeskrivelse eller andre rutiner/prosedyrer/regelverk. Aktører i stafettloggen/ ansvarlige i de respektive tjenestene som har fått i oppgave å gjennomføre tiltaket Rutiner/prosedyrer på eget tjenestested SAKEN MELDES/VURDERES I FH 1. Råd og veiledning 2. Vurdering av sak i Fagteam Fyll ut innmeldingsskjema. Saken meldes til koordinator i FH - kan gjøres per telefon. Saken vurderes i inntaksmøte FH. Koordinator har et formøte med barnet/ ungdommen og foresatte for å sikre nok info i saken. Stafettholder Koordinator i FH Innmeldingsskjema til FH! SÆRLIG UTFORDRENDE SAKER Der det er manglende fremdrift eller uklart handlingsrom meldes fagteam Koordinator FH og Stafettholder møter i Fagteam og presenterer saken for å få råd og veiledning. Stafettholder Koordinator FH Fagteam Bakgrunnsinfo i saken Innmeldingsskjema FH TVERRFAGLIG TEAM FORTSETTER ARBEIDET I SAKEN - KOORDINERT INNSATS Stafettholder kaller inn til nytt tverrfaglig møte der råd fra Fagteam danner grunnlag for videre tiltak/aktivitet i saken. Stafettholder, barnet/ ungdommen og foresatte. Representanter fra andre tjenester. Bakgrunnsinfo i saken Innmeldingsskjema FH 7 EVALUERING AV TILTAK OG VURDERING AV BEHOV FOR YTTERLIGERE INNSATS Evalueringen bør bygge på et fast evalueringssystem som bygger på analyse av mål og tiltak Deltagere i tverrfaglig møte i den aktuelle saken, barnet/ ungdommen og foresatte Evalueringsskjema Stafettloggen 8 BESLUTNING - dette innebærer beslutning om: 1) avslutte el. fortsette. 2) Fortsette på tverrfaglig nivå2/tjenesteinternt nivå 1, eller melde sak til barneverntjeneste. 3) Iverksette systemtiltak. Ved mistanke om vold/overgrep skal saken meldes direkte til barneverntjenesten, se egen rutine. Ved høy bekymring ringes politiet parallelt. 11

12 BARNEVERNTJENESTEN 1. Handlingsveileder - FINT Nivå 3 HVORDAN? HVEM? VERKTØY BEKYMRINGSMELDING a) undersøkelse b) henleggelse Beslutning om opprettelse av undersøkelse eller avgjørelse om saken skal henlegges tas av mottaksteam. Teamleder kan innhente mer info fra melder v/ møte eller telefon. Mottaksteamet består av: Barnevernleder, Teamleder, barneteam og ungdomsteam, fagrådgiver samt nettverkskontakt. 1. Rutiner v/melding OPPRETTELSE AV UNDERSØKELSE Det skal ved samtykke fra partene arrangeres START møte. Barnet, foresatte, melder, aktuelle samarbeidsparter. 1. Rutiner v/undersøkelse 2. Samtykkeskjema 3. Startmøte BESLUTNING OM HENLEGGELSE ELLER IVERKSETTELSE AV TILTAK Fatte beslutning om henleggelse av undersøkelse eller iverksetting av hjelpetiltak, hasteflytting, forberedelse av sak til fylkesnemnda med forslag om omsorgsovertakelse eller behandling på atferds institusjon (jf. lov om barneverntjenester 4-4, 4-6, 4-12, 4-25 og 4-24) Ved avsluttet undersøkelse får offentlig melder skriftlig tilbakemelding om konklusjon og eventuelle tiltak dersom familien samtykker. Barneverntjenesten vil tilstrebe å få samtykke. Det skal ved samtykke fra partene etablere tverrfaglig samarbeid. Barn, foreldre, kontaktperson og medlemmene i tverrfaglig team. 1. Samtykkeskjema 2. Stafettlogg 3. Tverrfaglig team 4. Brosjyre over tiltak AVSLUTNING AV KONTAKT MED BARNEVERNTJENESTEN a) Avslutte b) Fortsette på nivå 3 c) Fortsette på/gå tilbake til nivå 1 eller 2 Kontaktperson i samarbeid med teamleder avgjør når saken avsluttes. Sak som avsluttes kan følges videre opp i Familiens Hus, eller henvises til andre samarbeidsinstanser, etter samtykke fra barnet og foresatte. Dersom barnet og/eller foresatt ikke ønsker videre samarbeid med barneverntjenesten, og barneverntjenesten ikke har hjemmel for videre tiltak uten samtykke, kan barneverntjenesten vurdere å gi opplysninger om barnet og familien til andre samarbeidsinstanser jf. Lov om barneverntjenester 6-7, 3.ledd. Barn, foreldre, kontaktperson og medlemmene i tverrfaglig team. 1. Samtykkeskjema 2. Stafettlogg 3. Tverrfaglig team 4. Brosjyre over tiltak Ved mistanke om vold/overgrep skal saken meldes direkte til barneverntjenesten, se egen rutine. Ved høy bekymring ringes politiet parallelt. 12

13 HELSESTASJON 13

14 UNDRING? 1. Handlingsveileder - Helsestasjon Nivå 0 HVORDAN? HVEM? VERKTØY HVA ER EN UNDRING? Med undring menes observasjoner eller hendelser som leder til spørsmål vedrørende barn/unges helse, trivsel eller livssituasjon. En undring innbefatter dermed spørsmål om observasjoner eller hendelser kan indikere behovet for å undersøke barnets livssituasjon nærmere. Undring innebærer ingen antakelser, eller konklusjoner om spørsmålene. Observasjoner ansatte gjør i møtet med barn/foresatte. Alle medarbeidere. 1. Veiledere/retningslinjer 2. Skjema over risiko og beskyttelsesfaktorer 3. Observasjonsskjema 4. Bekymringsskala barn og unge 5. Bekymringsskala foresatte KONKRETISER UNDRING Med konkretisering menes at den undringen du har fått gjennom observasjon eller samtaler, sammenfattes og gjøres skriftlig. Konkretisering innebærer også at man utleder noen spørsmål som man ønsker å få svar på og som kan underbygge eller avkrefte en bekymring. Skriftliggjøring undring/observasjonene i barnets journal. Alle medarbeidere 1. Journalnotat 2. Målingsverktøy/ Kartleggingsverktøy (interne) DEL BEKYMRINGEN Med «del bekymring» menes at hver enkelt deler sine observasjoner og inntrykk fra samtaler med andre. Andre kan være både: barnet/ungdommen, foresatte, kolleger/ leder og eventuelt hjelpinnstanser. Gjennomføre samtale med foresatte/barnet for å klargjøre bekymring. Evt. å dele bekymring med kollega/team. Alle medarbeidere 1. Den nødvendige samtalen GRUNN TIL Å GÅ VIDERE? Individ- eller systemnivå Tolkning av konkretisert grunnlagsmateriale og beslutning om saken skal: 1. Avslutte/fortsette - 2. Fortsette på nivå 1 eller til nivå 2 eller 3, 3. Systemtiltak. Vurderer om det er en reell bekymring og går videre til nivå 1 /nivå 2 eller avslutter. Ved beslutning om at saken skal over i nivå 1 vurdere opprettelse av Stafettlogg. Ansatte, foresatte, barn og unge som har ansvaret for barnet/familien. 1. Resultat fra samtale, 2. Samtykkeskjema 2. Journalnotat: anamnese vurdering mål videre AVSLUTTE Ved mistanke om vold/overgrep skal saken meldes direkte til barneverntjenesten, se egen rutine. Ved høy bekymring ringes politiet parallelt. 14

15 FRA UNDRING TIL TILTAK 1. Handlingsveileder - Helsestasjon Nivå 1 HVORDAN? HVEM? VERKTØY DEFINER BEKYMRING Hva: Med definering av bekymring menes gjennomgang av indikasjonene på bekymring (bekrefte eller avkrefte indikasjoner) og der det utledes forslag eller hypoteser om årsaksfaktorer, evt. tiltak som kan iverksettes. Dette inngår som grunnlagsinformasjon i neste møte med foresatte. Fyll ut malen. Den som har meldt undringen, evt. i samarbeid med kollega eller leder. 1. Mal for konkretisering av bekymring PLANLEGGING, GJENNOMFØRING OG EVALUERING AV MØTE M/FORESATTE «Planlegging, gjennomføring og evaluering av møte med foresatte/barn/ ungdom» inneholder følgende oppgaver: a) drøfting av grunnlagsinformasjon (skape felles virkelighetsforståelse), b) planlegge aktuelle tiltak, c) evaluere beslutningsprosessen. 1. Møtet gjennomføres etter intern mal 2. Stafett-logg opprettes 3. Nytt møte for evaluering avtales Den som holder i saken og evt leder. Tjenesteenhet i samråd og samarbeid med foresatte/barn/ungdom avgjør deltakere i møte. Andre etter samtykke 1. Den nødvendige samtalen 2. BTI-møtemal 3. Samtykkeskjema 4. Stafettloggen IVERKSETTING AV TILTAK Iverksetting av eller vedtak om bruk av lokale tiltak. Dette kan inkludere bruk av tiltak fra eksterne samarbeidspartnere inn på eller i tilknytning til aktuell arena/basisarenaen. Tiltak gjennomføres i tråd med tiltaksbeskrivelsen. Ansvarlig for tiltak internt i tjenesten eller ansvarlige i hjelpetjenester 1. Tiltaksoversikt (brosjyre) 2. Henvisningsskjema til aktuell instans EVALUERING Evaluere iverksatte tiltak på nivå 1 (interne tiltak) og vurdere/ begrunne behov for ytterliggere bistand enten i form av interne tiltak, tiltak i andre tjenester eller tiltak i samarbeid med andre tjenester. Evaluering bør gjøres av fagpersoner i aktuell tjeneste. Rapporteres i Stafettloggen. Alle medarbeidere Utvalgte medarb. Leder/ lederforum. 1. Stafettloggen 2. Evalueringsskjema BESLUTNING: 1. Avslutte/fortsette - 2. Fortsette på nivå 1 el. til nivå 2 eller 3. Systemtiltak. Fortsatt innsats kan involvere eksterne hjelpere til råd og veiledning, utredning og konkrete tiltak. Hvis det er aktuelt å involvere flere nye tjenester/saken er kompleks, fortsetter prosessen på nivå 2a. Ved overføring til nivå 2 vurderes: a) behov for tverrfaglige beslutninger der det involveres flere tjenester i beslutningen, og/eller: b) om flere tjenester kan ha et relevant tjenestetilbud. Beslutningsprosedyren bør formaliseres og involvere enten faggruppe og/eller ledelse og foresatte/barnet/ ungdommen. Beslutning fattes av fagansvarlig og/eller ledelse 1. Stafettloggen 2. Mal for beslutningsprosedyr AVSLUTTE Ved mistanke om vold/overgrep skal saken meldes direkte til barneverntjenesten, se egen rutine. Ved høy bekymring ringes politiet parallelt. 15

16 PPT - Pedagogisk-psykologisk tjeneste 16

17 UNDRING? 1. Handlingsveileder - PPT Nivå 0 HVORDAN? HVEM? VERKTØY HVA ER EN UNDRING? Observasjoner eller hendelser som leder til spørsmål vedrørende barn og ungdom, eller systemet de er en del av. Saksbehandler tar utgangspunkt i kunnskap og erfaring. Alle saksbehandlere i PPT. Undring innebærer ingen antakelser, eller konklusjoner om spørsmålene. KONKRETISER UNDRING Undringen man har fått utledes og fører til en foreløpig arbeidshypotese. Konkretisering innebærer også at man utleder noen spørsmål som man ønsker å få svar på og som kan underbygge eller avkrefte en bekymring. Dette gjelder også når undringen ikke er direkte knyttet til barnets adferd, men uttalelser eller andre signaler, eller systemet som barnet er en del av. Egenrefleksjon. Alle saksbehandlere i PPT 1. Mal for konkretisering av observasjon. 2. PPT vurderer utarbeidelse av mal for observasjon. DEL UNDRINGEN Hva: Hver enkelt deler sin undring etter observasjoner og inntrykk, med barnehagen/skolens ledelse og eventuelt også pedagog, og/eller kollega fra PPT. Arbeidshypotesen spisses ytterligere, eller avkreftes. Drøfting gjøres ved å lytte til hverandre, og stille spørsmål til undringen. Alle saksbehandlere i PPT. Skolens «administrasjonslunsj» hvor PPT og skolens ledelse samsnakker. GRUNN TIL Å GÅ VIDERE? Individ- eller systemnivå Hva: Saksbehandlere i PPT tar stilling til hvorvidt informasjonen gir grunnlag for videre arbeid. Hvis nei, avsluttes undringen. Hvis ja, vurderes behov for å gå videre med: a) systemtiltak og/eller b) individtiltak (nivå 1). Faglig vurdering av informasjon. Alle saksbehandlere i PPT. Faglig kompetanse, eventuelt drøfting og refleksjon innad i teamet. AVSLUTTE Ved mistanke om vold/overgrep skal saken meldes direkte til barneverntjenesten, se egen rutine. Ved høy bekymring ringes politiet parallelt. 17

18 FRA UNDRING TIL TILTAK 1. Handlingsveileder - PPT Nivå 1 HVORDAN? HVEM? VERKTØY DEFINER BEKYMRING Definer foreløpig bekymring. Avklar mål, hensikt, forventninger med samarbeidspartnere (kan også være foresatte i henvisningsprosessen). 1. Ved konsulterende samtale, drøfting, refleksjon, og/ eller 2. Henvisning med vedlegg Saksbehandler i PPT i samarbeid med foresatte, bhg/skole eller andre som har meldt bekymring. Mal for konsultasjon, mal for henvisning personsak eller systemsak PLANLEGGING, GJENNOMFØRING OG EVALUERING AV MØTE M/FORESATTE Sender invitasjon til oppstartsmøte. Avtaler/avklarer eventuelle forventinger, planlegger evt utredning. Det er testing, screening, observasjoner, oppsummerende samtale med de involverte og tidspunkter for dette. På bakgrunn av dette skrives sakkyndig vurdering. Gjennomgang og planlegging av videre arbeid. Gjennomgang av kartlegging og bakgrunnsopplysninger. Planlegging av videre arbeid med foresatte/ ungdommen. Vurdere bekymring på nytt etter møtet/ ny inf. Teamet og saksbehandler knyttet til den aktuelle bhg/ skole 1. Den nødvendige samtalen 2. BTI-møtemal 3. Samtykkeskjema 4. Stafettloggen IVERKSETTING AV TJENESTEINTERNE TILTAK Gjennomføre testing/screening, observasjoner, samtaler med foresatte/elev/lærere og andre involverte. Følger interne utredningsprosedyrer, se vedlegg Alle saksbehandlere i PPT Diverse maler, testmateriell og screeningverktøy, samtaler, observasjoner EVALUERING: TILTAK PÅ NIVÅ 1 OG BEHOV FOR YTTERLIGERE INNSATS Oppsummerer og tolker resultater fra all tilgjengelig informasjon. Skriver sakkyndig vurdering. Evt. vurdere behov for videre henvisning til spesialisthelsetjeneste eller STATPED. Oppsummering og veiledning/rådgivning med foresatte og evt. kommunale tjenester (barneverntjenesten for fosterbarn). Sakkyndig vurdering sendes til alle involverte (barnehage, skole, foresatte, fastlege, fagansvarlig i kommunen). Saksbehandler 1. Mal for sakkyndig vurdering 2. mal for vedlegg til videre henvisning 3. 2 linje/statped 4. Stafettloggen BESLUTNING: 1. Avslutte/fortsette - 2. Fortsette på nivå 1 eller til nivå 2 eller 3, 3. Systemtiltak. 1) Oppsummerende møte med foresatte og gjennomgang av sakkyndig vurdering. Saken blir stående aktiv i PPTs datasystem (PPI) i en definert periode. Det blir fortløpende vurdert av saksbehandler om saken lukkes. 2) Gjennomgang med bhg/skole med fokus på tiltak. (individ og eller system). Rådgivning og veiledning. 3) Samtale med skolens administrasjon og lærerteamet/styrere og pedagoger omkring systemtiltak. Veiledning på forespørsel. Hvis PPT ikke har hatt kontakt med foresatte/bhg/skole i løpet av siste 3 mnd, avsluttes saken med mindre annet er avtalt. Bhg/skole inviterer foresatte /andre til møter og eller samtaler. PPT i samarbeid med bhg/skole. Stafettloggen, PPI AVSLUTTE Ved mistanke om vold/overgrep skal saken meldes direkte til barneverntjenesten, se egen rutine. Ved høy bekymring ringes politiet parallelt. 18

19 RMU - Ressurssenter for mennesker med utviklingsmuligheter 19

20 UNDRING? 1. Handlingsveileder - RMU Nivå 0 HVORDAN? HVEM? VERKTØY HVA ER EN UNDRING? Med undring menes observasjoner eller hendelser som leder til spørsmål vedrørende barn/unges helse, trivsel eller livssituasjon. En undring innbefatter dermed spørsmål om observasjoner eller hendelser kan indikere behovet for å undersøke barnets livssituasjon nærmere. Undring innebærer ingen antakelser, eller konklusjoner om spørsmålene. Verktøy som beskriver tegn og signaler som kan gi grunnlag for undring Alle medarbeidere. 1. Signaler på mistrivsel barn og unge 2. Bekymringsskala vedr. foresatte 3. Bekymringsskala barn og unge 4. Skjema over risiko og beskyttelsesfaktorer 5. Interne dagsrapportskjema 6. Observasjonsskjema KONKRETISER UNDRING Med konkretisering menes at den undringen man har fått gjennom observasjon eller samtaler, sammenfattes og skriftlig gjøres. Konkretisering innebærer også at man utarbeider noen spørsmål som man ønsker å få svar på og som kan underbygge eller avkrefte en bekymring. Konkretisering gjennomføres ved skriftliggjøring av observasjoner og samtaler. Konkretisering skjer før undringen deles med foresatte, barn/ ungdom, andre omsorgspersoner. Primærkontakter/ brukerteam og/eller leder 1. Interne dagsrapportskjema/observasjonsskjema 2. Internt notat DEL UNDRING Med «del undring» menes at hver enkelt deler sine observasjoner og inntrykk med andre. Deling av undring med kolleger og så i følgende rekkefølge: Primærkontakt/brukerteam, så til nærmeste leder Ved usikkerhet kontaktes hjelpetjenestene av primærkontakt/fagansvarlig eller leder Alle medarbeidere deler med kollega, primærkontakt/ brukerteam. 1. Samtalemal undring med barn 2. Samtalemal undring med foresatte 3. Interne dagsrapportskjema 4. Undringsskjema GRUNN TIL Å GÅ VIDERE? Undersøke bekymringen med foresatte, barn/ungdom, andre omsorgspersoner. 1. Dersom det ikke foreligger reelt grunnlag for bekymring avsluttes saken. 2. Hvis ja: det er grunnlag for bekymring. Primærkontakter/ brukerteam, ledere 1. Resultat fra undringssamtalen 2. Interne dagsrapportskjema Primærkontakt/brukerteam og/eller leder beslutter å gå videre til nivå 1. AVSLUTTE Ved mistanke om vold/overgrep skal saken meldes direkte til barneverntjenesten, se egen rutine. Ved høy bekymring ringes politiet parallelt. 20

21 FRA UNDRING TIL TILTAK 1. Handlingsveileder - RMU Nivå 1 HVORDAN? HVEM? VERKTØY KONKRETISER BEKYMRING Gå igjennom faktorene som bekymringen er basert på. Lag forslag eller hypoteser som kan forklare årsaken til atferden eller bekymringen. Dette inngår som grunnlagsinfo i neste møte med foresatte, barn/ungdom eller annen utnevnt omsorgsperson. Gå igjennom evt. registreringer og tilbakemeldinger fra kollegaer og andre tjenestesteder Primærkontakter/ brukerteam, ledere 1. Interne dagsrapportskjema/ observasjonsskjema og/eller andre registreringer. 2. Mal for konkretisering av bekymring 3. Refleksjonsskjema over årsaksforhold DRØFTE BEKYMRING, PLANLEGGE MÅL OG AKTUELLE TILTAK a) drøfting av grunnlagsinfo for bekymringen med foresatte, barn/ungdom, annen omsorgsperson (skape felles forståelse rundt bekymringen), b) drøfte og planlegge aktuelle mål og tiltak. Møtet gjennomføres etter intern mal. Andre hjelpetjenester kan også delta etter samtykke fra foresatte, ungdom eller annen omsorgsperson. Utarbeidelse av mål og tiltak. Avtale nytt møte for evaluering. Primærkontakter/ brukerteam og/eller leder i samarbeid med foresatte/barn/ ungdom/omsorgsperson. 1. Den nødvendige samtalen 2. Møtemal RMU 3. Mål- og tiltaksbeskrivelse IVERKSETTING AV TJENESTEINTERNE TILTAK Iverksetting av eller vedtak om bruk av lokale tiltak. Dette kan inkludere bruk av tiltak fra eksterne samarbeidspartnere inn på eller i tilknytning til aktuell arena/basisarenaen. Tiltak gjennomføres i tråd med mål og tiltaksbeskrivelsen. Ansvarlig for tiltak internt i tjenesten eller ansvarlige i hjelpetjenester 1. Interne mål og tiltaksprosedyrer RMU (handlingsplaner, miljøprosedyrer) EVALUERING: TILTAK PÅ NIVÅ 1 OG BEHOV FOR YTTERLIGERE INNSATS Evaluere iverksatte tiltak og måloppnåelse. Vurdere/begrunn behov for ytterliggere bistand enten i form av interne tiltak eller tiltak i samarbeid med andre tjenester. Evaluering av tiltak basert på registering/observasjon. 1) RMU: Primærkontakter/ kontaktpersoner,/ leder/fagleder, 2) Andre tjenester 3) foresatte, barn/ ungdom, andre omsorgspersoner 1. Evalueringsskjema BESLUTNING: 1. Avslutte/fortsette - 2. Fortsette på nivå 1 eller til nivå 2a eller b, 3. Systemtiltak. 1. Fortsette interne tiltak: Følger samme beskrivelser som på nivå Opprette stafettlogg. Fortsette til 2/3. Saken meldes inn til Familiens hus eller barnevernstjenesten. Stafettholder 1. Stafettloggen 2. Samtykkeskjema AVSLUTTE Ved mistanke om vold/overgrep skal saken meldes direkte til barneverntjenesten, se egen rutine. Ved høy bekymring ringes politiet parallelt. 21

22 SKOLE 22

23 UNDRING? 1. Handlingsveileder - Skole Nivå 0 HVORDAN? HVEM? VERKTØY HVA ER EN UNDRING? Observasjoner eller hendelser som leder til spørsmål vedr. barn, unge og familiers helse, trivsel eller livssituasjon. Undring er spørsmål der observasjoner/hendelser kan indikere behovet for å undersøke livssituasjon nærmere. Undring innebærer ingen antakelser, eller konklusjoner om spørsmålene. Sette ord på undringen. Bruke støtteverktøy. Drøft undring med kollega på teamet. Alle medarbeidere 1. Signaler på mistrivsel barn og unge. 2. Bekymringsskala vedr. foresatte 3. Skjema - risiko/ beskyttelses- faktorer 4. Bekymringsskala vedr. barn 5. Obserbvasjonsskjema KONKRETISER UNDRING Å konkretisere en undringer å sammenfatte observasjoner eller samtaler. En konkretisering innebærer også at man utleder noen spørsmål som man ønsker å få svar på og som kan underbygge eller avkrefte en bekymring. Bruk gjerne observasjonsskjemaet i BTI. Fyll ut mal for konkretisering av observasjoner og samtaler. Utfylling gjøres med en kollega på teamet. Konkretisering skjer før undringen deles med barn, unge eller foresatte. Undringen kan drøftes anonymt med samarbeidspartnere. (helsesøster, PPT, barnevern eller Familiens hus) Alle medarbeidere 1. Observasjonsskjema DEL BEKYMRINGEN Å dele en bekymring betyr at hver enkelt deler sine observasjoner og samtaler med kollega på teamet. Deretter deles bekymringen med barnet, ungdommen og eller foresatte. Del først undringen med kolleger/leder. Bruk de møtepunkter dere har. Leder av teamet åpner for deling av bekymring. Vurder behov for observasjon. Del deretter undringen med barnet, ungdommen og eller foresatte. Usikre? Kontakt hjelpetjenestene. Hvem? Alle medarbeidere deler med kollega på teamet? Kontaktlærer skal alltid informeres. 1. Samtalemal - undring foresatte 2. Samtalemal - undring barn og unge 3. Undringsskjema GRUNN TIL Å GÅ VIDERE? Individ- eller systemnivå Grunnlagsmaterialet tolkes og det tas en beslutning om saken skal gå videre på individ- eller systemnivå eller avsluttes. Lærer vurderer saken, drøfter med kollega på teamet og eventuelt hjelpetjenester. Bruk verktøyene! Ved beslutning om å ta saken videre opprettes stafettlogg på nivå 1. Lærer Fagarbeider Assistent 1. Resultat fra undringssamtalen 2. Tlf. liste til hjelpetjenestene 3. Pedagogisk analysemodell (intern) 4. Tverrfaglig samtykkeerklæring AVSLUTTE Ved mistanke om vold/overgrep skal saken meldes direkte til barneverntjenesten, se egen rutine. Ved høy bekymring ringes politiet parallelt. 23

24 FRA UNDRING TIL TILTAK 1. Handlingsveileder - Skole Nivå 1 HVORDAN? HVEM? VERKTØY DEFINER PROBLEMSTILLING Gå gjennom dokumentasjon fra undringsprosessen. Se på notater, foreldresamtaler og observasjoner som foreligger. Konkretiser bekymringen med grunnlaget. Reflekter over bekymring uten å konkludere. Utarbeid forslag til tiltak. Dette inngår som grunnlagsinfo i møte med foresatte. Ta kontakt med hjelpetjenester eller Familiens hus for å få anonym veiledning i saken v/behov Fyll ut mal for problemstilling i tillegg til skjemaet. Refleksjon over årsaksforhold. Lærer 1. Konkretiserng av problemstilling 2. Refleksjonsskjema over bekymring PLANLEGGING, GJENNOMFØRING OG EVALUERING AV MØTE M/FORESATTE Drøft grunnlagsinfo. Det er viktig med felles virkelighetsforståelse. Planlegg tiltak og lag en tiltaksbeskrivelse (stafettloggen). Se kvalitetsrutiner vedr. taushetsplikt/samtykke. Avhengig av barnets alder. Møtet gjennomføres etter malen «Den nødvendige samtalen». Drøft gjerne alternative tiltak med skoleleder i forkant av møtet. Kjenn handlingsrommet før møtet. Fyll ut samtykkeskjema, opprett stafettlogg og avtal nytt møte. Lærer og evt. skoleleder 1. Den nødvendige samtalen 2. BTI-møtemal 3. Tverrfaglig samtykkeskjema 4. Stafettloggen DRØFTING AV SAK I RESSURSTEAM Ressursteam bidrar til å belyse saken i et tverrfaglig perspektiv. Hjelp til å forstå saken bedre. Meld sak til ressursteam på eget tjenestested. Innhent samtykke. Evt anonym drøfting Lærer, inspektør, rektor 1. Tverrfaglig samtykke skjema 2. Refleksjonsskjema rundt bekymring IVERKSETTING AV TILTAK I SKOLEN Iverksett skolebaserte tiltak. Ved behov for tiltak i hjemmet eller i fritid involveres andre tjenester (PPT, skolehelsetjenesten, RMU el. barneverntjenesten). Gjennomfør tiltaksbeskrivelsen ihht. stafettloggen. Ansvarlige for tiltak internt i skolen og hjelpetjenestene. Skoleleder orienteres. 1. Oversikt over ulike tiltak lokalt i regi av skolen 2. Oversikt over tiltak fra hjelpetjenestene. EVALUERING: Tiltak på nivå 1 og behov for ytterligere innsats Lærer evaluerer iverksatte tiltak i forkant av det planlagte møte med eleven og foresatte. Gjør en felles evaluering i selve møtet. Bruk stafettloggen. Ta utgangspunkt i bekymring og skjema for evaluering. Rapporteres i stafettloggen. Stafettholder leder møtet. Deltakere i møtet Skoleleder orienteres. 1. Evalueringsskjema 2. Stafettloggen BESLUTNING: 1. Avslutte/fortsette - 2. Fortsette på nivå 1 eller til nivå 2 eller 3, 3. Systemtiltak. Ta utgangspunkt i evalueringen. Vurder om: saken skal avsluttes tiltak internt i skolen vedvarer (eks. spes. ped.) om andre lokale tiltak skal iverksettes om det er en systemsak er en sak som trenger en tverrfaglig vurdering Beslutningen tas i evalueringsmøte med foresatte og rapporteres i stafettloggen. Deltakere i møtet. Skoleleder holdes orientert. 1. Stafettloggen 2. IOP mal 3. Henvisningsskjema PPT 4. Vedtak spesialundervisning 5. Evaluering av IOP 7 AVSLUTTE Ved mistanke om vold/overgrep skal saken meldes direkte til barneverntjenesten, se egen rutine. Ved høy bekymring ringes politiet parallelt. 24

25 HANDLINGSVEILEDER TVERRFAGLIG NIVÅ 1. Handlingsveileder Nivå 2 HVORDAN? HVEM? VERK- TØY ETABLERING AV TVERRFAGLIG TEAM I ENKELTSAK Behov for tverrfaglig vurdering/støtte/hjelp i en sak. Stafettholder vurderer deltagere til tverrfaglig team. Stafettholder inviterer til tverrfaglig møte (i Stafettloggen) etter avtale med barnet/ungdommen og foresatte. Stafettholder, barnet/ ungdommen/foresatte, andre aktører. BTI-møtemal PLANLEGGING, GJENNOMFØRING OG EVALUERING AV TVERRFAGLIG MØTE Møtet inneholder: a) Drøfting av grunnlagsinfo (skape felles virkelighetsforståelse. b) planlegge aktuelle tiltak c) evaluere beslutningsprosessen d) avtale nytt møte Stafettholder, barnet/ ungdommen og foresatte. Representanter fra andre tjenester. Stafettlogg IVERKSETTING OG EVALUERING AV EKSTERNE TILTAK Gjennomføring av koordinert innsats enten i form av sekvensielle el. parallelle tiltak. a) drøfting av grunnlagsinfo (skape felles virkelighetsforståelse). b) planlegge aktuelle tiltak. c) evaluere beslutningsprosessen. d) innspill fra Fagteam. Gjennomføres i tråd med tiltaksbeskrivelse eller andre rutiner/prosedyrer/regelverk. Aktører i stafettloggen/ ansvarlige i de respektive tjenestene som har fått i oppgave å gjennomføre tiltaket Rutiner/prosedyrer på eget tjenestested SAKEN MELDES/VURDERES I FH 1. Råd og veiledning 2. Vurdering av sak i Fagteam Fyll ut innmeldingsskjema. Saken meldes til koordinator i FH - kan gjøres per telefon. Saken vurderes i inntaksmøte FH. Koordinator har et formøte med barnet/ ungdommen og foresatte for å sikre nok info i saken. Stafettholder Koordinator i FH Innmeldingsskjema til FH! SÆRLIG UTFORDRENDE SAKER Der det er manglende fremdrift eller uklart handlingsrom meldes fagteam Koordinator FH og Stafettholder møter i Fagteam og presenterer saken for å få råd og veiledning. Stafettholder Koordinator FH Fagteam Bakgrunnsinfo i saken Innmeldingsskjema FH TVERRFAGLIG TEAM FORTSETTER ARBEIDET I SAKEN - KOORDINERT INNSATS Stafettholder kaller inn til nytt tverrfaglig møte der råd fra Fagteam danner grunnlag for videre tiltak/aktivitet i saken. Stafettholder, barnet/ ungdommen og foresatte. Representanter fra andre tjenester. Bakgrunnsinfo i saken Innmeldingsskjema FH 7 EVALUERING AV TILTAK OG VURDERING AV BEHOV FOR YTTERLIGERE INNSATS Evalueringen bør bygge på et fast evalueringssystem som bygger på analyse av mål og tiltak Deltagere i tverrfaglig møte i den aktuelle saken, barnet/ ungdommen og foresatte Evalueringsskjema Stafettloggen 8 BESLUTNING - dette innebærer beslutning om: 1) avslutte el. fortsette. 2) Fortsette på tverrfaglig nivå2/tjenesteinternt nivå 1, eller melde sak til barneverntjeneste. 3) Iverksette systemtiltak. Ved mistanke om vold/overgrep skal saken meldes direkte til barneverntjenesten, se egen rutine. Ved høy bekymring ringes politiet parallelt. 25

26 HANDLINGSVEILEDERE - VERKTØY 26

27 INNHOLD I dette dokumentet vil du finne handlingsveiledere og verktøy for Færder kommune. Klikk på bokmerkene for ønsket kapittel. HANDLINGSVEILEDERE VEILEDNING/PDF BOKMERKER BARNEHAGE (Nivå 0, 1, 2) BARNEVERNTJENESTEN (Nivå 3) FINT (Nivå 0, 2, 3) HELSESTASJON (Nivå 0, 1) PPT (Nivå 0, 1) RMU (Nivå 0, 1) SKOLE (Nivå 0, 1, 2) TVERRFAGLIG (Nivå 2) INFO OG VEILEDNING BRUK AV BOKMERKER I ACROBAT READER Bokmerker inneholder en innholdsfortegnelse som vanligvis viser kapitler og underkapitler i et dokument. Bokmerker vises i navigasjonsruten. A. Bokmerker-knappen B. Alternativer-menyen for bokmerker. C. Utvidet bokmerke Klikk på Bokmerker-knappen (A) eller velg: Vis > Vis/skjul > Navigasjonsruter > Bokmerker. B Hvis du vil gå til et emne, klikker du bokmerket. Vise eller skjule bokmerkeinnholdet ved behov. Dersom listen over bokmerker forsvinner når du klikker et bokmerke, klikker du Bokmerkerknappen (A) for å vise listen igjen. Hvis du vil skjule Bokmerkerknappen etter at du har klikket et bokmerke, velger du Skjul etter bruk på Alternativer-menyen (B). VERKTØY SIGNALER PÅ MISTRIVSEL BEKYMRINGSSKALA FORESATTE BEKYMRINGSSKALA BARN/UNGE SKJEMA OVER RISIKO OG BESKYTTELSESFAKTORER OBSERVASJON SAMTALEMAL - UNDRING/BARN SAMTALEMAL - UNDRING/FORESATTE UNDRINGSSKJEMA TVERRFAGLIG SAMTYKKESKJEMA HVORDAN LAGE PROB.STILLING REFLEKSJONSSKJEMA/BEKYMRING BTI MØTEMAL EVALUERINGSSKJEMA HANDLINGSVEILEDER FOR VOLD I NÆRE RELASJONER A C Bokmerker-panelet 27

28 TVERRFAGLIG SAMTYKKEERKLÆRING For at offentlige instanser skal kunne samarbeide og utveksle taushetsbelagte opplysninger, må det foreligge samtykke fra barnet, foresatte eller verge. Jeg/vi samtykker til at saksansvarlige i tjenestene under kan utveksle informasjon og nødvendige opplysninger (helsemessige, sosiale forhold, forhold i barnehage/skole, samt vurderinger gjort av andre som er involvert med familien) om: Navn: Fødselsdato/pers.nr (11 siffer): Jeg/vi er kjent med at jeg/vi kan nekte opplysninger om spesielle forhold utvekslet, el. at spesielle fagmiljø eller enkeltpersoner får bestemte opplysninger. Jeg/vi er enige i at opplysninger/vurderinger kan deles med de nevnte tjenestene for å bidra til å skape helhetlige og koordiner te tjenester. Jeg/vi er gjort kjent med at formålet med utveksling av opplysninger er for å gi barnet et best mulig hjelpetilbud, og at informasjonen som gis er begrenset til det som til enhver tid er nødvendig. Jeg/vi samtykker til at opplysninger kan utveksles frem til saken avsluttes. Jeg er også kjent med at samtykket når som helst kan trekkes tilbake. Sett kryss: Barnehage Skole/SFO RMU Tjenestekontor Forebyggende helsetjenester (helsestasjon) Fysio-/ergoterapitjenesten Fastlege PPT Barneverntjeneste Psykolog Sosialtjeneste/NAV Kommunale fritidstilbud barn/unge Psykisk helse og rus KE (koordinerende enhet) Fagteam i Familiens hus FINT (flyktning og innvandrertjenesten Spesialhelsetjeneste (spesifisert): Andre: Bekreft/samtykk: Jeg/vi bekrefter at vi har fått informasjon om de ulike tjenestene avkrysset over Jeg/vi samtykker til opprettelse av Stafettlogg og bekrefter at vi har fått informasjon om hva dette er Jeg/vi samtykker til at opplysninger kan utveksles frem til saken avsluttes, eller til samtykke trekkes tilbake. Jeg/vi samtykker ikke til utveksling av opplysninger. Sted: Dato: Barnets signatur (for de over 15 år) Signatur foresatt Signatur foresatt Samtykke er innhentet av: Tjenestested: LOVBESTEMMELSER OM TAUSHETSPLIKT Barneverntjenesteloven: 6-7 Folketrygdloven: 21 9, 25 10, Forvaltningsloven: 13 13e Helsepersonell loven: Opplæringsloven: 5.4 og 15.4 Pasient og brukerrettighetsloven: 3 6 Sosialtjenesteloven: 43,44,45 Alle lovene ligger på Tøm Lagre Skriv ut 28

29 SIGNALER PÅ MISTRIVSEL BARN OG UNGE BTI verktøy; Nivå 0, undringsfasen Observasjonspunkter å være oppmerksom på hos barn/unge som vekker bekymring. Ha fokus på det du faktisk ser og hører (ikke årsak eller tolkninger). Husk at ved mistanke om vold eller seksuelle overgrep skal melding sendes barnevernet. BARN OG UNGES SIGNALER - MULIG MISTRIVSEL FYSISK SOSIALT PSYKISK FAGLIG Anspent eller passiv Stille og tilbaketrukken Gråter mer enn før Søvnregulering Vanskelig forhold til mat Urolig i kroppen og rastløs Hygiene, klær og tannhelse Viser tegn til fysisk vold Mange fysiske plager (vondt i hodet, magen osv.) Virker mer sliten og trett Selvskading. Vansker med regulering av oppmerksomhet ift omgivelsene Ukritisk i relasjon med andre Søker ikke/avviser voksenkontakt/hjelp Mer innesluttet, søker lite kontakt med andre barn Klenger seg til voksne Ekstrem på vakt ift voksne/andre Påvirkes lett av uro i omgivelsene Mangler nysgjerrighet/interesse for omgivelsene Går mye alene/ blir holdt utenfor Ute av stand til å etablere/ opprettholde kontakt Aggressive i konflikt, ofte/ gjentagende i konflikt Utrygg, nedstemt, redd, engstelig eller skremt Selvbilde/selvtillit (snakker nedsettende om seg selv eller sine) Undertrykt sinne Problemer med konsentrasjon Problemer med innlæringen Språkvansker (endring) Generelt: Endringer av fysisk, sosial, psykisk eller faglig art Fravær Holder ikke avtaler Manglende samarbeidsevne Viser uvanlig interesse for rus og kriminalitet Forteller om en vanskelig livssituasjon/hendelse Uhensiktsmessig nettbruk Overdrevent sosiale og tilpasningsvillige Apatisk Lyver - overdriver 29

30 BEKYMRINGSSKALA VEDRØRENDE FORESATTE Dette er et verktøy som kan hjelpe deg med å avklare din bekymring knyttet til foresatte til et barn du har kjennskap til gjennom ditt arbeid. Skalaen er et arbeidsverktøy som viser hva du kan fokusere på hvis foresattes adferd gjør deg bekymret for et barn eller en ungdom. Ved hjelp av bekymringsskalaen kan du i samarbeid med leder/kollega gi en klarerevurdering av situasjonen. Det er viktig å huske på at subjektive vurderinger kun gir et øyeblikksbilde. En familie kan være i en belastende situasjon som kan gi utslag i adferd som vekker bekymring. Tidlig involvering av foresatte i en undring er derfor veldig viktig. Skalaen er et internt verktøy som skal hjelpe deg til å utføre best mulig skjønn. VÆR OPPMERKSOM GRUNN TIL BEKYMRING Familier med generelt god trivsel Familier med redusert trivsel Signaler hos foresatte med egne vansker Signaler hos foresatte der barnevern/politi skal varsles Omsorgen fra foresatte er god. Foresatte har uregelmessig fremmøte. Den fysiske fremtoningen endres: Omsorgen fra foresatte mangler helt. Foresatte søker rådgiving dersom barnet i en periode de ikke trives. Foresatte søker hjelp ved å kontakte lege, helsesøster, barnehagen, skolen eller liknende Foresatte lar være å delta på møter og arrangementer. Foresatte slutter å overholde avtaler, melder avbud i siste liten eller kommer med ulike forklaringer på hvorfor de ikke kan delta på møter og annet som arrangeres. Endret fysisk og psykisk omsorgsevne. Hyppig sykdom Lukt av alkohol Manglende situasjonsfornemmelse Ustelt og likegyldig til egen fremtoning Foresatte preges av: Irritasjon Isolasjon Usikkerhet Sårbarhet Nervøsitet Engstelse Redusert fysisk og psykisk omsorgsevne Ulike tiltak er utprøvd uten forventede resultater. Foresatte møter opp ruset. Mistanke om vold enten mot en forelder eller mot barnet selv eller ved mistanke om seksuelt misbruk. NIVÅ 1 NIVÅ 2 NIVÅ 3 30

31 BEKYMRINGSSKALA VEDRØRENDE BARN OG UNGE Bekymringsskalaen er et verktøy som skal hjelpe til med å avklare hvor bekymret du er for et bestemt barn eller ungdom. Skalaen er et verktøy som viser hva du kan vektlegge i vurderingen av utfordringen. Det er viktig å huske på at observasjonene du gjør i forhold til barn og unge kun danner et «øyeblikksbilde». Barnet/ungdommen kan være i belastende situasjoner som preger livssituasjonen for øyeblikket. Skalaen er et internt verktøy som kan hjelpe til med å utføre skjønnsmessige vurderinger. Når du og lederen har vurdert graden av et barns problemer er det viktig å følge prosedyren i handlingsveilederen for BTI-arbeidet. Husk at barn/unge og foresatte skal involveres på et tidlig tidspunkt i en undring, bortsett fra ved mistanke om vold og overgrep. VÆR OPPMERKSOM GRUNN TIL BEKYMRING Barn med generelt god trivsel Barnet utvikler seg normalt både sosialt, følelsesmessig, fysisk og intellektuelt. Normale svingninger i trivselen. Barn med redusert trivsel Barnet er utsatt for lette, men konstante belastninger og viser tegn på mistrivsel Barnet er utsatt for en større, men forbigående belastning og viser tegn på mistrivsel, barnet kan f.eks. være påvirket psykisk og sosialt av en bestemt hendelse. Barnet kan ha utfordringer med språk, kommunikasjon, læring, motorikk, sosialt eller emosjonelt. Barn m/ behov for tilrettelegging Barnet viser tydelige tegn på mistrivsel. Barnet gir signaler i form av endret atferd Emosjonelt, sosialt, motorisk, språklig, redusert hygiene. Barn m/ behov for spesiell støtte Barnet er utsatt for belastning over tid og viser tydelige tegn på mistrivsel. Barnet fungerer dårlig og utvikler seg i en negativ retning på et eller flere utviklingsområder Barn med risiko for skade ibarnet mistrives sterkt Barnet fungerer svært dårlig og viser tydelige tegn på forsinket utvikling Omsorgen fra foresatte er god. Foresatte søker rådgivning om barnet i en periode ikke trives. Foresatte søker kanskje hjelp ved å kontakte lege, helsestasjon, barnehagen, skolen m.m. Omsorgen fra foresatte er god. Foresatte gjør bruk av råd og veiledning fra lærer, førskolelærer, helsesøster osv. Foresattes omsorg er god Eller Foresattes omsorg er midlertidig redusert Omsorgen fra foresatte er god, men belastningen er stor Eller Omsorgen fra foresatte er redusert Omsorgen fra foresatte er god, men belastningen er stor Eller Foresattes omsorg er utilstrekkelig/svært redusert Håndteres på tjenestestedet Krever bistand fra andre Krever bistand fra andre Overføres BVT NIVÅ 1 NIVÅ 2 NIVÅ 3A NIVÅ 3B 31

32 SKJEMA OVER RISIKO OG BESKYTTELSESFAKTORER INDIVIDUELLE FAMILIE VENNER SKOLE NÆRMILJØ Barnets navn: RISIKOFAKTORER Positive holdninger til rusmidler Tidlig debut Utagerende, sensasjonssøkende Manglende kunnskaper om rus og risiko Rusvillighet Individuell sårbarhet Utsatt for seksuelle og fysiske overgrep, fremtidspessimisme Lavt selvbilde og psykiske plager Å være vitne til eller utsatt for vold (begge deler rammer hardt) Manglende tilsyn Manglende interesse for den unge Tilknytningsproblem Dårlig samspill i familien og mye konflikter mellom voksne og voksne og barn Tillatende oppdragerstil, rusmiddelmisbruk Seksuelle og fysiske overgrep, stor fattigdom For barner det en risikofaktor at foreldre har lav omsorgskompetanse, rusmisbruk og psykiske lidelser hos foreldre Rusmisbruk og kriminalitet hos venner Venners antisosiale normer Lav sosial status hos venner Dårlig skolemiljø/klima, mobbing, lese- og skrivevansker, dårlig likt, manglende eller dårlige venner, skulk, manglende interesse for skolen Få ressurser til forebyggende arbeid, kriminlitet, normer som aksepterer konsum, tilgang på rusmidler, dårlig bomiljø, fattigdom Underskrift: BESKYTTELSESFAKTORER Medfødt robusthet og kapasitet Sosial kompetanse Opplevelse av mening og sammenheng Kreativitet Hobbyer Fremtidsoptimisme Godt selvbilde God kommunikasjon Autorativ oppdragelse (kontroll og varme), struktur og regler, høyere sosioøkonomisk status God og stabil omsorgssituasjon Tydlige normer, tilknytning, prososiale venner Utvikle kompetanse og positive aktiviteter God tilhørighet Minst en betdningsfull voksen, prososiale venner, feller verdier, samfunnsstruktur som støtter mestringsstrategier Dato: 32

33 OBSERVASJON Dette skjemaet kan nyttes i undringsfasen (nivå 0) i handlingsveilederen for BTI-arbeid. Ved observasjon av barnet er det viktig at oppmerksomheten skal rettes mot konkrete opplevelser og ikke være fortolkninger av hva atferden kan være et uttrykk for. Husk at barn/unge og foresatte tidlig skal involveres i en oppmerksomhet/bekymring. Hva er det du faktisk ser, hører, opplever... Bruk gjerne «Barn og unges signaler» som hjelp når du arbeider med observasjonene. Skjemaet er ment som en hjelp/en mal. Fyll kun ut det som er naturlig i forhold til saken. HVA ER DU OPPMERKSOM PÅ / BEKYMRET FOR (kryss av) Motorikk Familieforhold Fagvansker Sosialt samspill Konsentrasjon/oppmerksomhet Annet: Språk Trivsel (beskriv med egne ord hva du faktisk ser, hører, observerer,...) Barnets navn: Underskrift: Dato: 33

34 SAMTALEMAL UNDRINGSSAMTALER MED BARN Kontakt og informasjon om formål Fri fortelling og utdyping Oppsummering og avslutning Om barnet/ungdommen har fortalt noe som gir grunn til bekymring Om ingenting har kommet frem 1. Forklar hvorfor dere skal snakke sammen 2. Fortell om observasjonen(ene), hva du undres over 3. Etterspør hva som ligger bak adferden/endringen (motorisk, sosialt, språklig, konsentrasjon/oppmerksomhet trivsel, faglig eller annet). 1. Oppfordre til fri fortelling, bruk åpne spørsmål (Hva tenker du om...? Hvorfor tror du det er slik...? spørsmål som har flere mulige svaralternativer) 2. Sørg for å være en aktiv lytter (Vær oppmerksom, vis at du er konsentrert om det som sies, spør om mer informasjon, gjenta og oppsummer for å være sikker på at du forstår rett) 3. Bruk gjerne informert gjetning (hvis det skjedde tror jeg at du..., Kan det være sånn at...?, Jeg vil gjette på at du mener...) 4. Hold et opplevelsesfokus (Hva var det som faktisk skjedde?, Fortell mer om dette... Hvordan opplevde du...?) 1. Konkret oppsummering av samtalens innhold 2. Takk for samtalen og ros til barnet/ungdommen Plan for hva som skjer videre: - Hva skal skje? - Hvem skal involveres? Når skal det skje? Tilby hjelp og støtte, ikke lov noe du ikke kan stå for. Avslutt med dagligdagse temaer Åpne opp for en ny samtale Ta nytt initiativ etter noen dager Ved mistanke om vold/overgrep skal saken meldes direkte til barneverntjenesten, se egen rutine. Ved høy bekymring ringes politiet parallelt. 34

35 SAMTALEMAL UNDRINGSSAMTALER MED FORESATTE Undringssamtale en samtale med foreldre/ foresatte når man blir oppmerksom/bekymret for et barn eller omgivelsene rundt barnet. Denne samtalen holdes så raskt som mulig etter at oppmerksomheten er oppstått. Fokus på tidlig dialog og involvering. Gjennomføres så tidlig som mulig Fordi saker er ulike blir denne samtalen ofte ulik fra sak til sak. Her blir skjønn viktig. Samtalen kan være en planlagt og innkalt samtale, den kan også være kort, uformell, ved henting/levering, på telefon. Undringen bør være konkret (hva er det som faktisk er sett, hørt, observert,...) Skal være en samtale hvor personalet ikke har er en «fasit» eller holdning til hvordan saken er, men en undrende samtale (Hva kan det skyldes at...?) Skal være en samtale hvor personalet raskt kommer til saken, forteller kort om det de undrer seg over, og spør foreldrene om hva de tenker om dette Forslag til struktur: 1. Velkommen 2. Kort om bakgrunn for samtalen 3. Be foreldrene om innspill på hva de tenker om det de hører 4. Utforsk sammen med foreldrene hva observasjonen bunner i 5. Bli enige om mål og vurderingstidspunkt (Hva vil vi se? Når?) 6. Bli enige om hva som gjøres i første omgang 7. Tiltak Etter en slik samtale holder «stafettholderen» (den som har gjennomført samtalen) tak i oppmerksomheten/bekymringen. Er det ikke grunn til videre oppmerksomhet avsluttes saken. Ved mistanke om vold/overgrep skal saken meldes direkte til barneverntjenesten, se egen rutine. Ved høy bekymring ringes politiet parallelt. 35

36 UNDRINGSSKJEMA Det kan i perioder være nødvendig å være spesielt oppmerksom på et barn. For å få klarlagt bekymringen kan være en fordel at du skriver ned observasjonene dine. I observasjonen av barnet er det viktig å understreke at oppmerksomheten skal rettes mot de konkrete opplevelsene av barnet og ikke i første omgang mot fortolkninger av hva adferden kan være uttrykk for. Barn og unge 0 18 år Barnets navn: Fødselsdato: Beskriv med dine egne ord hvorfor du er bekymret. Hvilke vansker har barnet, og hvordan kommer de til uttrykk? Hvilke ressurser har barnet og hvordan kommer de til uttrykk? (beskyttelsesfaktorer) Språklig forståelse og talespråk Sosialt samspill/samhandling og interaksjon i gruppen, emosjonelt og i lek. Tilknytning til foresatte, andre voksne Ungdom: Har vedkommende venner? Fritekst: Tøm Lagre Skriv ut 36

37 HVORDAN LAGE EN KONKRET BEKYMRING - BTI MODELLEN NIVÅ 1 Ta utgangspunkt i all dokumentasjon som foreligger (f. eks observasjonsskjema, notatskjema, foreldresamtaler og evt. annen informasjon relatert til saken). Forslag til hjelp for å strukturere bekymringen innen enkelte områder: Hva er du oppmerksom på/bekymret for (kryss av): Motorikk Sosiale forhold Hjemmeforhold Definering av bekymring bør alltid gjøres i samarbeid med annen kollega. Språk Fagvansker Konsentrasjon/ oppmerksomhet Annet: Trivsel Bekymringen skal være konkret. Hva er du/dere bekymret for? Hensikten er å få spisset det bekymringen handler om for på den måten lettere kunne iverksette riktige tiltak. BEKYMRING: Er du usikker, ta kontakt med en kollega, leder eller hjelpetjenestene Ved mistanke om vold/overgrep skal saken meldes direkte til barneverntjenesten, se egen rutine. Ved høy bekymring ringes politiet parallelt. 37

38 REFLEKSJONSSKJEMA RUNDT BEKYMRING - BTI Ved gjennomgang av dokumentasjon fra undringsprosessen (Nivå 0) i BTI modellen jobbes det ut en bekymring. Denne skal være konkret og basert på hva du har sett og hva du har hørt. Husk! Du skal ikke konkludere. Før møtet med barnet/ungdommen og eller foresatte bør du ha reflektert over følgende: Hvordan kan en reflektere rundt bekymring? Reflekter rundt årsaker uten å konkludere Hva VET du om bekymringen og den aktuelle saken? Reflekter sammen med en kollega, det fungerer som regel bedre enn å reflektere alene Hva kan være årsaker til en slik bekymring rent generelt? Forslag til tiltak, skaff deg oversikt over hva som kan iverksettes av tiltak før møtet Er det forhold i barnehagen/skolen som påvirker bekymringen? Vet du om forhold rundt barnet ellers som påvirker bekymring? Hva sier fagmiljøene om årsaker til en slik bekymring? Bruk gjerne verktøyet «Konkretisering av bekymring» som bakgrunnsinformasjon. Ved mistanke om vold/overgrep skal saken meldes direkte til barneverntjenesten, se egen rutine. Ved høy bekymring ringes politiet parallelt. 38

39 BTI MØTEMAL Velkommen og Presentasjon av sak Presentasjonsrunde Hva vet vi om den nåværende situasjonen? Navn og rolle (foreldre, miljøterapeut, helsesøster, kontaktlærer,...) 1. Hva vet vi helt konkret? Runde blant deltakerne 2. Informer om iverksatte tiltak 3. Drøft og still hverandre spørsmål for å klargjøre oppmerksomheten på tvers VET Hvilke handlingsalternativer er mulige? 1. Hvilke mål har hver enkelt for den tverrfaglige innsatsen (hva vil vi få til?) 2. Drøft handlingsmuligheter og alternativer (tverrfaglig drøfting) KAN Lag målsetting og velg tiltak Oppsummering og konkrete avtaler. Skriv logg. 1. Hvilke tiltak vil vi sette i gang? Drøft i fellesskap. 2. Koordiner tiltakene 3. Tydeliggjør målsettingene for tiltakene for alle deltakerne 4. Bestem hvordan tiltakene følges opp underveis 5. Bestem når tiltakene skal vurderes og tidspunkt for neste møte 1. Vurder om andre/flere forhold må avklares 2. Gjennomgå handlingsplanen og gjør ev. videre avtaler 3. Fastsett hvem som skal orienteres om den tverrfaglige innsatsen, Stafettholderen er møteleder og ajourfører stafettloggen med informasjonen og bestemmelser som kommer frem i løpet av møtet. I perioden etter møtet og før et eventuelt neste møte er det også stafettholderen som ajourfører og skriver i stafettloggen VIL GJØR Ved mistanke om vold/overgrep skal saken meldes direkte til barneverntjenesten, se egen rutine. Ved høy bekymring ringes politiet parallelt. 39

40 EVALUERINGSSKJEMA Etter at tiltakene er gjennomført i henhold til plan og som et minimum i forbindelse med hvert Stafettloggmøte bør det gjøres en evaluering av tiltakenes gjennomføring og effekten av hvert enkelt tiltak. TILTAK: Naturlige spørsmål å stille seg i en evaluering kan være: Ble planlagte tiltak gjennomfør t og fulgt opp på en god måte? Ja/bra Nei/dårlig Kommentar: Hvordan opplever barnet/ungdommen effekten av tiltaket? Ja/bra Nei/dårlig Kommentar: Hvordan opplever Stafettholder effekten av tiltakene? Ja/bra Nei/dårlig Kommentar: Er det behov for nye eller utvidede tiltak? Ja/bra Nei/dårlig Kommentar: Bør tiltaket for tsette og/eller justeres? Ja/bra Nei/dårlig Kommentar: Tiltak som ikke har effekt avsluttes, skal dette tiltaket avsluttes? Ja/bra Nei/dårlig Kommentar: Fritekst: Tøm Skriv ut 40

41 RUTINER - STAFETTLOGGEN 41

42 En introduksjon for foresatte i Færder kommune I vår kommune har vi fokus på barn og unges trivsel. Vi har innført verktøyet cxstafettlogg. Hva er en stafettlogg? o En Stafettlogg er en elektronisk loggbok over tiltak o I Stafettloggen er alle igangsatte tiltak med vurderinger for hvert barn samlet o I Stafettloggen beskrives de avtaler som er inngått o Stafettloggen gir oversikt over involverte tjenester, fagpersoner og deres oppgaver o Stafettloggen kan være med på å sikre gode overganger for dere og deres barn Stafettloggen utarbeides alltid i samarbeid med dere som foresatte ved at dere gir samtykke. Dere vil til enhver tid være oppdatert på det som er skrevet i loggen. Kun barnets foresatte og de personene som foresatte gir tillatelse til, kan få lesetilgang til stafettloggen. Når starter en Stafettlogg? Stafettloggen starter når foresatte har gitt samtykke og et tiltak skal igangsettes når det innledes et samarbeid rundt deres barn. Tiltakene vil knyttes til utviklingsområder der barnet kan ha nytte av ekstra støtte i en periode eller over tid. Det innhentes samtykke fra foresatte. Når slutter en Stafettlogg? Stafettloggen slutter når dere som foresatte sammen med øvrige samarbeidsparter ser at barnet trives og tiltakene har gitt ønsket effekt. Som foresatte kan dere til enhver til avslutte loggen. Adgang til stafettloggen: Den elektroniske loggen ligger på internett - skriv følgende adresse inn i adresselinjen: Når du har åpnet påloggingssiden, logger du på med BankID. BankID er en personlig og enkel elektronisk legitimasjon for sikker identifisering på nett. Dersom du ikke allerede har BankID ta kontakt med banken din så vil de hjelpe deg med dette. Spørsmål Dersom du har spørsmål til stafettloggen eller har bruk for ytterligere opplysninger, er du velkommen til å kontakte tjenesten dere er tilknyttet. Du kan lese mer om Stafettloggen på: 42

43 PERSONINFORMASJON - cxstafettloggen Hensikt: Sikre at de som skal registrere info i cxstafettloggen gjør dette innenfor rammene som er satt i 8, 14 og 28 i Personopplysningsloven blir ivaretatt ihht. gjeldende lover og forskrifter. Den behandlingsansvarlige skal ikke lagre personopplysninger lenger enn det som er nødvendig for å gjennomføre formålet med behandlingen. Hvis ikke personopplysningene deretter skal oppbevares i henhold til arkivloven. PERSONINFORMASJON - cxstafettloggen Utfører ansvarlig Aktivitet: Oppretting og vedlikehold av informasjon om stafettbarnet, foresatte stafettholder og aktører i det tverrfaglige nettverket i kommunen. Informasjon som kan registreres i Stafettloggen: Stafettholder Samtykke. Navn, fødselsnummer, bosted til stafettbarnet. Navn, fødselsnummer, telefonnummer og e-postadresse til foresatte. Navn, stilling/tjeneste, telefonnummer og e-postadresse til stafettholder og aktører. Ansvarlige for gjennomføring av tiltak. Tidsfrister, møtetider, og om det har vært drøftinger med leder og forsatte rundt utfordringene til stafettbarnet. Konkretisering og evaluering av tiltak via predefinerte kategorier og et avgrensa fritekstfelt. Konkretisering av mål for utvikling via et avgrensa fritekstfelt. Vurdering av utfordringene til barnet gjennom predefinerte kategorier. Vurdering av omfang på barnet sitt behov for bistand via en 3- trinns nivåskala. 43

44 ROLLER rundt cxstafettloggen ROLLER RUNDT cxstafettloggen Rolle Stafettholder Innhold Stafettholder er den personen i kommunen som følger opp, koordinerer den tverrfaglige innsatsen og har dialogen med foreldre. Det er bare stafettholder som har skrivetilgang til den registrerte sin logg. Stafettholder er den som administrerer lesetilgang for de som skal ha tilgang til informasjon om den registrerte. Leder av tjenestestedet Systemansvarlig Systemansvarlig sitt ansvarsområde er definert i kommunen sitt kvalitetssystem i dokumentet «Drift og vedlikehold av cxstafettloggen». For cxstafettloggen gjelder det spesielt at det er systemansvarlig som skal administrere tilgang for stafettholder, men det er stafettholder som administrerer lesetilgang til de som skal ha det. Aktør Dette er innsatsressurser fra hjelpetjenestene som har ei rolle i forhold til tiltak for stafettbarnet. Foresatte Stafettbarnet Systemeier Dette er de som bestemmer, og har juridisk ansvar i saker om stafettbarnet. Dette er personen det er identifisert en bekymring rundt, og der tverrfaglig tiltak er vurdert hensiktsmessig, og det er hentet inn samtykke for Systemeier sitt ansvarsområde er definert i kommunen sitt kvalitetssystem i dokumentet «Drift og vedlikehold av cxstafettloggen». Superbruker Superbruker sitt ansvarsområde er definert i kommunen sitt kvalitetssystem i dokumentet «Drift og vedlikehold av cxstafettloggen». 44

45 OPPRETTE OG ENDRE STAFETTHOLDER - cxstafettloggen Hensikt: Sikre at stafettholder blir opprettet og endret i forhold til regler som gjelder for stafettloggen blir ivaretatt i henhold til gjeldende lover og forskrifter. OPPRETTE OG ENDRE STAFETTHOLDER - cxstafettloggen Utfører ansvarlig Aktivitet: Systemansvarlig* *Leder av tjenestestedet Førstegangs oppretting Peke ut stafettholder ved første gangs oppretting av logg for et barn/ elev Leder av tjenestestedet Bytte av stafettholder Endre stafettholder i cxstafettloggen ved bytte av ansvarlig for barnet /eleven Melde fra til nytt tjenestested ved overganger 45

46 ARKIVERING cxstafettloggen Hensikt: Sikre at 8, 14 og 28 i Personopplysningsloven blir ivaretatt i henhold til gjeldende lover og forskrifter. Den behandlingsansvarlige skal ikke lagre personopplysninger lenger enn det som er nødvendig for å gjennomføre formålet med behandlingen. Hvis ikke personopplysningene deretter skal oppbevares i henhold til arkivloven. ARKIVERING cxstafettloggen Utfører ansvarlig Aktivitet: Stafettholder Informasjonen skal registreres i cxstafettloggen innenfor de rammer som er satt i gjeldende lover og forskrifter Ansvarlig for å lagre utskrift av hvert stafettbarns logg i cxstafettloggen 6 i Arkivloven. Dokumentasjon som skal arkiveres ved: Stafettholder overgang mellom tjenester, helse, barnehage, skole skifte av stafettholder dersom samtykke blir trukket dersom logg avsluttes årlig for barn/elever med enkeltvedtak. Dette skal gjøres senest 4 uker etter utgangen av barnehage- skoleåret Nærmere regler for arkivering finnes i kommunen sin Arkivplan Seksjon skole og barnehage To ganger pr. halvår kontrollere flyt av logger i tjenestene. Melde fra til leder av tjenestestedet om logger som er passive 46

47 NÅR SAMTYKKE TREKKES TILBAKE - cxstafettloggen Hensikt: Sikre at de kommunale rutinene blir ivaretatt ihht gjeldende lover og forskrifter. NÅR SAMTYKKE TREKKES TILBAKE - cxstafettloggen Utfører ansvarlig Aktivitet: Stafettholder Registrere i cxstafettloggen at samtykke trekkes tilbake og avslutte loggen Stafettholder Refereres til rutine «cxstafettloggen arkivering» Stafettholder Avslutte loggen Leder av tjenestestedet Ansvarlig for at rutinen gjennomføres 47

48 Melding av saker til barnevernstjenesten uten samtykke fra foresatte - cxstafettloggen Hensikt: Sikre at barn og unge blir ivaretatt i henhold til gjeldende lover og forskrifter Innsikt i, og god håndhevelse av Opplæringslova 15 3, Helsepersonell loven 33 og Lov om barnehager 22, opplysningsplikt til barneverntjenesten. Forebygge vold i nære relasjoner, og sikre at det blir meldt fra forhold om vold i hjemmet. Sikre god håndtering/melding til barnevernet vedr. elever utsatt for seksuelle overgrep. Barn som er utsatt for, eller er vitne til vold, befinner seg ofte fysisk nær sine omsorgspersoner og er derfor i en spesialt utsatt situasjon. Kommunen har et særlig ansvar for å melde fra om forhold der deres elever er være rammet av vold i nære relasjoner. Seksuelle overgrep mot barn kan være vanskelig å avdekke. De ulike tjenestene er en arena hvor slike forhold kan avdekkes. Barn som forteller om seksuelle overgrep, vil ofte ikke fortelle hvem som er overgriper. Tjenestene skal i slike tilfeller ta kontakt med barnevernet uten samtykke fra foreldre. Det samme gjelder om det kommer frem at overgriper er i nær slekt. Om barn forteller at overgriper er en person utenfor nær slekt, skal tjenesten likevel først kontakte barneverntjenesten og rådføre seg hvordan saken skal gripes an. Her er hver sak forskjellig og krever sin tilnærming. Denne rutine er avgrenset til å gjelde saker der barnevernet skal kontaktes direkte og uten samtykke fra foreldre. Andre typer saker vil kunne bli behandlet på en annen måte, og ofte i en dialog mellom foreldre, skole og barnevern. MELDING AV SAKER TIL BARNEVERNSTJENESTEN Utfører ansvarlig Aktivitet: Leder av tjenesten Personalet i tjenestene Leder av tjenesten Gjøre personalet kjent med kommunens Handlingsplan mot vold i nære relasjoner, Opplæringslova 15-3 eller Helsepersonell loven 33, Lov om barnehager 22,og denne rutinebeskrivelse. Skal i arbeidet sitt være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenesten. Ved tvil/mistanke alltid rådføre seg med leder. Det hviler et individuelt ansvar for at barneverntjenesten blir kontaktet ved konkret mistanke. (Utan hinder av teieplikta skal personalet av eige tiltak gi opplysningar til barneverntenesta når det er grunn til å tru at eit barn blir mishandla i heimen eller når det ligg føre andre former for alvorleg omsorgssvikt, jf til 4-12 i lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntenester, eller når eit barn har vist vedvarande alvorlege åtferdsvanskar, jf i den same lova. Også etter pålegg frå dei organa som er ansvarlege for å gjennomføre lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntenester, skal personalet gi slike opplysningar. (Opplæringslova 15 3)). Helsepersonell loven 33, Lov om barnehager 22. Veilede personale som henvender seg om forhold der det er tvil/mistanke, og gjøre en umiddelbar og grundig overveiing om barneverntjenesten skal kontaktes. Uten samtykke fra foreldre å kontakte barneverntjenesten der det etter en umiddelbar og grundig overveiing er grunn til mistanke. 48

49 RISIKOVURDERING av cxstafettloggen Færder kommune har gjennomført en risikovurdering av informasjonssikkerheten i forbindelse med plan om oppstart av cxstafettloggen. I risikotabellen nedenfor er det identifisert potensielle hendelser eller scenario som en ser som relevante i forbindelse med oppstart og drift av cxstafettloggen. Hovedformålet med risikovurderingen er å avdekke om det er aktuelt å sette i verk tiltak for i sikre at konfidensialitet, integritet og tilgang til personopplysninger blir varetatt på en god og sikker måte. Jfr. at 8, 14 og 28 i Personopplysningsloven blir ivaretatt i henhold til gjeldende lover og forskrifter. Etter hvert vil det bli flere risikovurderinger av bruken av cxstafettloggen. Disse vil bli gjennomført i forhold til kommunen sin overordnede plan for risikovurdering. Type personinformasjonen som Færder kommune skal registrere i cxstafettloggen går frem av dokumentet «Rutine cxstafettloggen - personinformasjon» som du finner i selve loggen under Rutiner. Informasjonen er svært saksorientert. Leverandøren av cxstafettloggen, Conexus, har informert om flere tiltak som er gjennomført for å redusere risikoen for at personopplysninger ikke blir ivaretatt. Det er pålogging med BankiD, Comfides eller Buypass. Type informasjon som blir registrert, og leverandøren sin dokumentasjon av gjennomførte sikkerhetstiltak, har ført til at risikonivået av denne løsningen blir vurdert til å være lavt. Tjøme og Nøtterøy kommune har vurdert det slik at det ikke er behov for å sette i gang ytterligere tiltak for å redusere risiko, ut over det som ligger i å sikre at alle aktørene som skal bruke løsningen får solid opplæring. RISIKOTABELL FOR cxstafettloggen Hendelse /scenario Sårbarhet Sannsynlighet Konsekvens Tiltak Risiko nivå S01 Stafettholder eller aktør får tilgang til info om barn som han/hun ikke skal ha tilgang til Brukersesjonen i nettleser gir tilgang til alle barn som bruker har tilgang til Lav Moderat Tilgangskontroller sikrer at bruker bare har tilgang til aktuelle barn Lavt S02 Stafettholder/aktør sender personinfo ukryptert via e-post S03 Stafettholder eller aktør deler sin påloggingsinfo med andre Kompetanse når det gjelder håndtering av personinfo, og rutiner rundt systemet Manglende forståelse for hvor viktig det er at info i systemet ikke blir delt med uvedkommende Lav Moderat Denne rutinen er implementert i tjenestene Lavt Lav Alvorlig 2- faktor autentisering (f. eks.: BankID) Lavt S04 Tilgangen til systemet for foresatte blir ikke stengt etter endring i juridisk forhold til barn Kompetanse i administrasjon av tilganger Moderat Moderat Stafettholders ansvar å holde tilgangene a jour Lavt S05 Stafettholder gir foresatte tilgang til feil barn Feil bruk av systemet Lav Alvorlig Stafettholders ansvar å holde tilgangene a jour Lavt S06 Personell hos leverandør distribuerer personinfo til aktør i usikker kanal Kompetanse når det gjelder håndtering av personinfo, og rutiner rundt systemet Lav Moderat Interne rutiner hos leverandør skal sikre at de tilsatte holder seg til vedtatt reglement Lavt S07 Feil i tilgangskontrollen til webapplikasjon gir ikke tilsiktet tilgang til personinfo Programvarefeil - feil bruk av programvaren hos leverandør. Test av programvaren Lav Moderat Testrutiner hos leverandør og i kommunens bruk skal avdekke feil, slik at risk for skade blir minimum. Lavt S08 Autorisert bruker i kommunen misbruker tilgang til personinfo S09 Personell hos leverandør med gyldig tilgang til servere misbruker personinfo S10 Ekstern angriper får tilgang til Stafettloggen og/eller infrastruktur Tillit til autoriserte brukere Lav Moderat Ansvaret som følger med tilgangene, skal presiseres i opplæringa Tillit til personell hos leverandør Lav Moderat Interne rutiner hos leverandør skal sikre at de tilsatte holder seg til vedtatt reglement Sikkerhetsopplegget rundt systemet Lav Alvorlig Leverandør har dokumentert høyt sikkerhetsnivå både for basen og for overføring av info. Lavt Lavt Lavt S11 Manglende tilgang til systemet pga av IT-driftsproblem, strømbrudd, brann eller lignende Får ikke tilgang til data i Stafettloggen Sannsynlig Lav Ha med blank mal som backup Lavt S12 Oppretting og bytte av Stafettholder S13 Arkivrutinen Personen som oppretter Stafettholder har vid tilgang til info i systemet. Sperre for gammel Stafettholder, og åpne tilgang for ny. Rutinen som skal sikre at dokument/info blir journalført, arkivert og lagret i henhold til gjeldende regler Lav Lav Denne rutinen skal det legges vekt på i opplæringen Lavt Moderat Moderat Denne rutinen skal det legges vekt på i opplæringen Lavt S14 Stafettholder registrerer info som ikke er tillatt i forhold til samtykket Stafettholder sin kompetanse Lav Moderat Ansvaret som følger med tilgangene, skal presiseres i opplæringa Lavt 49

50 RUTINER FOR SAMHANDLING MELLOM FÆRDER KOMMUNE OG BUPA/SIV Gjelder pågående saker og saker ved henvisninger / rehenvisninger med omfattende hjelpebehov Samtykke Det innhentes en tverrfaglig samtykkeerklæring fra Færder kommune eller BUPA Samtykket skal være INFORMERT Melding Ansatte i Færder kommune melder behov for samordning av tjenester til koordinator i Familiens hus. Ved mistanke om psykiske lidelser kontakter inntakskoordinator BUPA Reidar Hjermann for drøfting/varsling av sak. Tlf , e-post: rehjer@siv.no. BUPA tar kontakt med koordinator i Familiens hus ved behov for samordning av flere kommunale tjenester og et felles møte med kommunen. Tlf , e-post: anette.malme@notteroy.kommune.no Henvisning fra kommunen Henvisning med tydelig bestilling til BUPA - Psykisk helsevern barn og unge sendes Koordinator i Familiens Hus har ansvar for å avklare hvem som sender henvisningen (barnevern, fastlege, psykolog) Henvisningen merkes "samhandlingssak" I henvisningen spesifiseres bestillingen, samarbeidspartnere, hvem som stiller på første møte samt forslag til mulig tid og sted i kommunen Kontakt fra BUPA til kommune Saksansvarlig i BUPA har et koordinerende ansvar for å involvere behandlere i BUPA og er kontaktperson til koordinator i Familiens hus Saksansvarlig i BUPA har ansvar for å legge frem sakens opplysninger for koordinator i Familiens hus som gir et tilstrekkelig bilde på hvilke aktører i kommunen som innkalles i møte. Tverrfaglig møte Koordinator i familiens Hus eller den som har fått ansvaret for å være stafettholder i kommunen innkaller til oppstartsmøte med familien, kommunens ansatte, fastlege og saksbehandler i BUPA Stafettholder kaller inn til jevnlige tverrfaglige møter og skriver referat fra disse. Behandlingsmål, tiltak og evaluering av disse skal fremkomme i referatene og stafettlogg Evaluering Tiltakene skal evalueres i det tverrfaglige teamet. Mangel på måloppnåelse meldes av den enkelte ansatte til respektive ledernivå slik at andre ressurser og tiltak kan vurderes Avslutning Avslutning av samarbeid og utskriving fra BUPA bør skje i samarbeid med familien, kommunale hjelpere, fastlegen og med barnets stafettholder/koordinator 50 50

51 NB: Som ansatt har du opplysningsplikt til politi, ved fare for liv og helse, jmfr Straffeloven 196. Som ansatt har du meldeplikt til barnevernet, ved bekymring for barn, jmfr Barnevernloven KONTAKT AKUTTE HJELPETILTAK Det kan være vanskelig å se alvoret i situasjonen, og å komme seg ut av en voldelig relasjon på egen hånd. Vold er forbudt ved norsk lov, og det finnes hjelp. Alle de akutte hjelpetiltakene er gratis. Det beste er om du sammen med personen ringer aktuelt hjelpetiltak og får laget en avtale. Som ansatt kan man ta kontakt med hjelpetiltakene for drøfting og veiledning. Dersom personen svarer ja, på ett eller flere spørsmål, gå videre til punkt 3! SPØRSMÅL FOR DE SOM HAR BARN - Er du bekymret for barnet ditt? - Hvor er barna når det oppstår konflikter og vold? Krisesenteret er et tilbud til voldsutsatte kvinner, menn og deres barn. Døgnåpen krisetelefon, og tilbyr samtaler med veiledning og bearbeiding samt bistand til ivaretagelse av barn. Bistår til kontakt med andre instanser, og tilbyr et midlertidig botilbud ved behov for beskyttelse - Har du noen gang vært redd for en som står deg nær? - Er det mye krangling hjemme? - Blir du kontrollert, truet eller latterliggjort? - Blir gjenstander kastet, knust eller ødelagt? - Har du blitt tvunget til seksuelle handlinger du ikke ønsker? Krisesenter - tlf.: «Mange jeg treffer i min jobb har vært utsatt for vold eller trusler om vold fra sin partner eller annen nær familie. Derfor har jeg begynt å spørre»: Barnevernet skal undersøke bekymringsmeldinger, og kan tilby hjelpetiltak og bidrar til at barn og unge får trygge oppvekstsvilkår. Barnevernvakten er barnevernets akuttberedskap i helger og på kveldstid. Barnevernvakt: Barneverntjeneste - tlf.: SIGNALER - Økt bruk av legemiddel og alkohol - Hyppige sykemeldinger og legebesøk -Avtaler som ofte blir endret/kansellert - Personen kommer sjeldent alene til avtalene - Personen er stadig uten penger - Knuste eiendeler (ved hjemmebesøk) Trenger personen legetilsyn? Det er viktig at evt. skader/merker blir dokumentert og behandlet av helsepersonell. På legevakta har man rett på gratis undersøkelse når man er utsatt for vold i nære relasjoner FYSISKE TEGN - Sår og skader på kroppen - Svimmelhet, søvn- og spiseforstyrrelser - Kroppslige smerter, vondt i magen, hodet, ryggen mm. Vold i nære relasjoner er forbudt og medfører store folkehelseutfordringer. Vold i nære relasjoner er synlig og usynlig og finnes i flere former (fysisk, psykisk, materiell, seksuell, kontrollerende, økonomisk, latent...). VOLD I NÆRE RELASJONER - HANDLINGSVEILEDER 51 Adr.: Sikringsalgaten 9a, 3117 Tønsberg Legevakt - tlf.: Familievoldskoordinator i politiet kan tilby en uformell samtale. Politiet kan gi hjelpetiltak, som besøksforbud og voldsalarm. Alle former for vold kan anmeldes. Vestfold Politidistrikt: Familievoldskoordinator: PSYKISKE TEGN - Redsel, uro, angst, konsentrasjonsproblemer - Depresjon, mareritt, redusert selvfølelse, selvmordstanker Politi - tlf.: AKUTTE HJELPETILTAK Volden kan være vanskelig å oppdage, derfor er det nødvendig at vi i hjelpeapparatet har kunnskap til å se tegn og symptomer, mot til å stille spørsmål og bistå den utsatte til å oppsøke hjelp. TILTAKSKORT Vold i nære relasjoner En veileder ved mistanke om vold Kunnskap til å se - mot til å handle