Namdalseid kommune Saksframlegg Forankring av oversiktsdokument folkehelse Rådmannens innstilling Hjemmel for vedtaket er:

Transkript

1 Namdalseid kommune Saksmappe: 2015/ Saksbehandler: Torgeir Skevik Saksframlegg Forankring av oversiktsdokument folkehelse Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Namdalseid kommunestyre Rådmannens innstilling 1. Oversiktsdokument folkehelse legges til grunn for kommunens videre arbeid med mål, strategier og konkrete tiltak i kommunens primærforebyggende og helsefremmende arbeid. 2. Kunnskapen i dokumentet benyttes som et av flere grunnlag for kommunens prioriteringer i økonomiplanen for og i det videre arbeidet med utvikling av ny kommuneplan. Hjemmel for vedtaket er: Folkehelseloven 5

2 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat X Styring og involvering- presentasjon Vedlegg Nr. Tittel 1 Oversiktsdokument folkehelse Saksopplysninger trådte ny lov om folkehelsearbeid i kraft. Formålet med loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer god folkehelse. Kommunes ansvar er å fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Loven ( 5) med tilhørende forskrift pålegger kommunene å ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Oversikten over befolkningens helsetilstand skal inngå som et grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi. En drøfting av kommunens folkehelseutfordringer bør inngå i strategien. Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplaner etter plan- og bygningsloven fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte de utfordringer kommunen står overfor med utgangspunkt i oversikten. Det er et generelt prinsipp om å fremme folkehelse i alle sektorer og beslutningsprosesser ( helse i alt vi gjør ). Med utgangspunkt i lovens krav om en slik oversikt, igangsatte rådmannen et arbeid med å frembringe denne oversikten slik at kommunen har et grunnlag i arbeidet med å planlegge og iverksette tiltak innenfor folkehelseområdet. Personalsjefen/ saksbehandler fikk i oppgave å utarbeide oversiktsdokumentet. Vi har samarbeidet tett med kommuneoverlegen i Midtre Namdal Samkommune (MNS) representert ved folkehelsekoordinator og i tillegg en prosjektmedarbeider ved kommuneoverlegens kontor. Vi knyttet også tidlig kontakt med rådgivende folkehelseteam i fylket, som har levert gode bidrag i prosessen, og som har vært representert på alle arbeidsmøtene vi har gjennomført, med 2-3 ansatte fra fylkeskommunen og 1 ansatt fra HUNT forskningssenter. Det har videre vært helt avgjørende for resultatet at vi har hatt tett samarbeid med ledere og ulike kompetente fagpersoner/ ressurspersoner i kommunen sitt tjenesteapparat, og sentrale samarbeidsaktører som lensmann, Nav og barnevernet. Disse har møtt på ulike fagråd, og/ eller levert gode bidrag inn i oversiktsdokumentet. Arbeidsformen vår har bestått av at vi til sammen har gjennomført 4 såkalte fagråd i kommunen, de tre første med ulike tema innenfor folkehelseområdet, og det siste for å kvalitetssikre innholdet i oversiktsdokumentet samt forsøke å trekke frem konkrete områder som er ekstra utfordrende for oss som kommune. I disse fagrådene har vi fått frem kunnskap fra statistikk, vi har fått frem kunnskap fra fagfolk og vi har fått frem kunnskap fra forskning. Både før, mellom og etter fagrådsmøtene har kommuneoverlegens folk arbeidet aktivt med oversiktsdokumentet for å sikre at all kunnskapen

3 kommer frem på en god måte inn mot den politiske behandlingen og i forhold til det viktige arbeidet som skal skje etterpå. Sammendrag av rapporten: Kapittel 1 beskriver befolkningssammensetning herunder etnisitet, aldersfordeling, kjønnsfordeling og befolkningsutviklingen framover i tid i Namdalseid kommune. Per 1. januar 2016 var det 1622 innbyggere i kommunen, og den største gruppen var i alderen år. I 2040 er det estimert at den samlede folkemengden vil være på dagens nivå forutsatt middels nasjonal vekst, men fordelingen vil bli annerledes, med færre i alderen år (yrkesaktiv alder) og flere i aldersgruppen 67 år og oppover. Kapittel 2 gir en oversikt over oppvekst- og levekårsforhold i Namdalseid kommune. Antall personer som mottar gjeldsrådgiving av NAV Midtre Namdal og antall gjeldsordningssaker hos Politiet i Midtre Namdal har økt de seneste årene. Namdalseid kommune har i likhet med nabokommunene noen husholdninger under fattigdomsgrensen, og erfaringer fra enkelte fagfelt i kommunen tilsier at lav inntekt i noen tilfeller medfører uhelse på grunn av at flere prioriterer å velge bort deltakelse i ulike aktiviteter som idrett, kulturskole og øvrig kulturelt og sosialt samfunnsliv. Cirka 11 % av ungdommene i Namdalseid som gikk på videregående skole skoleåret 2014/15 har ikke vitnemål fra videregående skole på grunn av at de enten har sluttet, ikke har bestått eller mangler vurdering i ett eller flere fag. Omtrent halvparten av alle sysselsatte i Namdalseid kommune bor og arbeider i kommunen. 27 % av de sysselsatte er innpendlere, og 45 % av de sysselsatte pendler ut av kommunen, de fleste til Namsos. Namdalseid kommune har et lavt antall helt arbeidsledige, men har høyest andel personer som står utenfor arbeidslivet sammenliknet med de andre kommunene i MNS. I 2015 var 14 % av befolkningen mellom 18 og 66 i Namdalseid enten mottakere av sosialhjelp, hadde nedsatt arbeidsevne, sykemeldt, mottakere av uførepensjon eller helt arbeidsledige. Når det gjelder barnevernet er det for barn med hjelpe- og omsorgstiltak i hjemmet i MNS- kommunene, og det er 39 barn som er i fosterhjem. Pr 20. mai er det 69 barn som venter på saksbehandler og 90 barn som venter på tiltak i barnevernet. Boligsituasjonen i Namdalseid er stabil. Per april 2016 er det registrert 3 eneboliger til salgs. Tilgjengeligheten til boligtomter er tilfredsstillende. Kommunens støtte til potensielle byggherrer er gratis tomt i kommunale boligfelt, Dalaberget eller Vangsmoen. Kapittel 3 beskriver kommunens fysiske, biologiske, kjemiske og sosiale miljø. Kommunen vil få god primærvannforsyning etter at nytt vannanlegg bygges ut på Statland. Kommunen mangler imidlertid reservevannkilde dersom hovedvannkilden skulle svikte. Når det gjelder inneklima i skoler og barnehager og andre fysiske miljøfaktorer, er det ikke avdekket tilfeller som kan betraktes som alvorlige av kommuneoverlegen. Det jobbes med å få på plass gode rutiner for forebygging av legionellasmitte i kommunale bygg. Namdalseid kommune har en handlingsplan for trafikksikkerhetsarbeid som inneholder planer for utbygging av nye gang- og sykkelveier i tillegg til de som finnes fra før. Lokalt kulturliv i Namdalseid består av tjenester innen offentlig sektor og allsidig aktivitet i regi av frivilligheten. Av offentlige kulturtilbud nevnes kulturskole, Kulturuka, Ungdommens kulturmønstring, bibliotek og opplevelser gjennom Den kulturelle skolesekken og Kulturtanken. All frivillig aktivitet regnes som en svært viktig bærebjelke i det lokale kulturlivet, og samhandling med offentlig virksomhet trekkes frem som erfaringsmessig meget nyttig og utviklende.

4 Namdalseid kommune har mange tur- og friluftsområder. Gode jaktterreng likeså. Noen er beskrevne og tilrettelagte, andre ikke. I 2016 planlegges det kulturminneregistrering i kommunen, og en skal se på mulighetene for å koble kulturminner mot turstier. Det er registrert 70 lag og foreninger i kommunen, hvorav cirka 30 er aktive. Tilgjengelige møteplasser er både aktiviteter og fysiske steder. Av aktiviteter kan nevnes tirsdags kafé, konserter/forestillinger, kulturuke, senior surf og lignende. Av møteplasser i form av steder nevnes kulturhus/samfunnshus, dagsenter, frivilligsentral, kafe og nærbutikk. Alle møteplassene/aktivitetene og det mangfoldige naturgrunnlaget er alle gode arenaer for integrering. Kapittel 4 inneholder oversikt over skader og ulykker. Nasjonalt ser en at ulykker som fører til personskade er en stor utfordring for folkehelsen. Personskader som følge av ulykker er nesten i samme størrelsesorden som kreft, målt i tapte leveår. Ulykker med personskader tar relativt mange unge liv, og er den største dødsårsaken for personer under 45 år. Muligheten for å forebygge er gode og effekter av tiltak kan komme raskt. Oversikt over hvor og når ulykker inntreffer og så videre kan bidra til økt oppmerksomhet mot forebygging og mer treffsikkerhet i tiltaksarbeidet. I Namdalseid mangler det belysning på områder ved Namdalseid skole og i Statland sentrum. Det er mye trafikk på riksvei 17 som kan oppleves utrygt for gående og syklende. Det er få registrerte saker vedrørende vold i nære relasjoner. Det er ikke rapportert om alvorlige ulykker i barnehager eller skoler det siste året. Kapittel 5 omhandler helserelatert atferd. Med helserelatert atferd menes helseatferd som har vist seg å ha innvirkning på et helseutfall. Dette kan være for eksempel fysisk aktivitet, ernæring og bruk av tobakk og rusmidler. Helserelatert atferd kan også omfatte seksualatferd og risikoatferd som kan føre til skader og ulykker. Fysisk inaktivitet og stillesitting er en utfordring nasjonalt og også i Namdalseid. Barnehager i Namdalseid har som målsetting å være mye ute på tur. Skolene i Namdalseid har ordinær kroppsøving og svømming i henhold til rammer og lovverk. Det finnes svømmebasseng i Namdalseid og på Statland. Uteområder ved Namdalseid skole er ikke optimalt tilrettelagt for aktivitet, mens områder utenfor skolegården er gode. Uteområder ved Statland skole er tilrettelagt for aktivitet. Begge skoler er mobilfrie skoler. Barnehagene har fokus på reduksjon av sukkerinnhold i maten som serveres og det gis frukt og grønt til alle måltider. Skoleelever får tilbud om kjøp av melk og det er tilbud om frukt. Det gis ikke skolemåltid utenom tilbud om frokost for barn som er med i skolefritidsordning (SFO). Det finnes ikke god oversikt over voksnes kosthold, men nasjonale tall viser at det er mye som gjenstår før kostholdet i befolkningen møter nasjonale anbefalinger. Sukkerinntak blant barn og unge er betydelig høyere enn anbefalt. Røyking er fortsatt den viktigste enkeltårsaken til sykdom og tidlig død. Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag viser at 14 % av menn og 19 % av kvinner fortsatt røyker, og at 20 % av menn bruker snus. Det oppleves at få elever i ungdomsskolen røyker, men det brukes snus i ungdomsmiljøet. Det er en økning i alkoholforbruket i Norge. Det rapporteres bekymring for en del unge voksne foreldre og deres alkoholforbruk i Midtre Namdal. En stor andel bruker mye tid foran skjerm og mer kriminalitet skjer på disse arenaer. Lokalt skjer også mer mobbing/sjikane på sosiale media. Kapittel 6 omhandler helsetilstand. Med helsetilstand menes befolkningens helse målt ved ulike mål, for eksempel risikofaktorer, sykdommer som kan forebygges, trivsel og mestringsressurser. Mellom 24 og 43 % av innbyggerne i Namdalseid beskriver dårlig helse, langvarig sykdom og smerter i HUNT 3. Tross dette opplever de fleste å ha god livskvalitet. Det er et høyt antall personer som har kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) og det er et høyt antall som bruker

5 midler mot KOLS og astma. Tall viser at overvekt og fedme er et problem for innbyggerne i Namdalseid, og at dette også gjelder barn og unge. Det er utfordringer innen psykisk helse hos alle aldersgrupper. Spesielt gjelder dette områder som angst og depresjon. Det er en del elever som melder at de ikke trives på skolen og det er elever som har opplevd mobbing på skolen. HUNT 3 viser at det er mellom 12 og 15 % som står i fare for å utvikle diabetes og det er et høyt antall innbyggere som har muskel- og skjelettplager. Tannhelsen til barn og unge er bra og tannpleier har årlig tilsyn for beboere ved Namdalseid sykeheim. Nasjonale tall viser at bruk av smertestillende medikamenter blant unge i aldersgruppen år er høyt. Vurdering Oversiktsdokumentet gir et godt bilde av helsetilstanden i befolkningen i vår kommune, og beskriver helheten på en god måte. Det har vært brukt mye ressurser på å få ut den kunnskapen som ligger rundt omkring både i nasjonal statistikk, HUNT- undersøkelsen og kunnskap ute hos de ulike fagfolkene både i og utenfor organisasjonen. Det har dukket opp ny samlet kunnskap også fordi fagfolk har sittet sammen og delt sin kunnskap med hverandre. All denne kunnskapen skal bearbeides og gis en form som gjør at den kan presenteres. I dette arbeidet har bistanden fra MNS og fylkeskommunen vært vesentlig. I dette sammendraget trekkes de viktigste elementene frem, mens en får grundigere kunnskap om de ulike områdene av folkehelsa ved å lese hele dokumentet. Dersom en skal trekke ut de konkrete utfordringene som oppfattes å være størst har fagrådene pekt på følgende områder: Sosial ulikhet i helse Psykisk helse Inaktivitet og overvekt Kols Arbeidet med oversiktsdokumentet viser at det gjøres mye godt arbeid i vår kommune, det er mange flinke fagfolk som jobber godt hver dag for å skape best mulig tjenester innenfor eksisterende ressursrammer. Erfaringer fra arbeidet viser likevel at det er behov for å se på strukturer og fremtidig organisering av folkehelsearbeidet. Mange av fagfolkene utfører sitt arbeid på en god måte individuelt sett, men arbeider mye alene, og det fremkommer i arbeidet med dokumentet og i fagrådene at det er mangel på tverrfaglig samhandling og at det ofte mangler muligheter for å iverksette effektive tiltakskjeder for å forebygge utvikling av dårlig helse. En ser også at kommunale tjenester som ikke er en fullt ut integrert del av kommunens virksomhet, slik som barnevern og Nav, ikke bidrar så aktivt i arbeidet som en skulle ønske. Det bør også i arbeidet fremover, både med årsbudsjetter og økonomiplaner, vurderes om dagens ressursbruk er egnet til å møte morgendagens utfordringer, eller om det krever at ressursbruken vurderes på nytt for å se om det er mulig å forebygge mer og reparere mindre. Vår kommune er jo i prosess inn mot en evt sammenslåing med Namsos kommune og Fosnes kommune, avhengig av hva som skjer i de ulike kommunestyrene i løpet av juni. Det er i intensjonsavtalen lagt opp til felles planprosesser fremover, og kommunens oversiktsdokument vil bidra til å danne et godt grunnlag for folkehelseområdet i denne planprosessen. Det er viktig å påpeke at oversiktsdokumentet skal rulleres jevnlig slik at vi ivaretar vårt ansvar for å holde løpende oversikt over utviklingen i helsetilstanden.

6 En må derfor se det videre arbeidet i ulike faser, der en må fortsette å utvikle det gode arbeidet lokalt i kommunen i de nærmeste årene. I tillegg må kommunen ved en evt sammenslåing orientere seg i forhold til å bli del av en større kommune. Det er likevel viktig å fastslå at folkehelse må skapes der folk bor og oppholder seg. Første steg i det videre arbeidet vil være å forankre oversiktsdokumentet politisk og administrativt, og derfor legges nå dokumentet frem for politisk behandling.