Vold i nære relasjoner. Sosialrådgiver Trine Lise B. Hansen

Transkript

1 Vold i nære relasjoner Sosialrådgiver Trine Lise B. Hansen

2 Familiehjelpen

3 Bekjemper vold mot barn! Rektor Jan Moen og sosialkonsulent Trine Lise Brastad Hansen råder foreldrene til å snakke til barna på det språket de er trygge på. -Foreldrene skal ikke knote på norsk. Det gjelder å fremstå med autoritet, sier rektor Moen. FOTO: TORE SHETELIG. (2005) I Norge er det ikke lov til å slå barn. Det gjelder ikke i alle andre land. Derfor har Fjell skole utarbeidet en såkalt voldsveileder.

4

5

6 Vold i nære relasjoner

7 Menneskemøter PFk

8 Toleransevinuet! skwc

9 «Den viktige praten»! Ikke «den vanskelige samtalen»

10 Vold i nære relasjoner omhandler: Vold mellom ektefeller/partnere Seksuelle og fysiske overgrep mot barn Seksuelle overgrep /voldtekt Tvangsekteskap Kjønnslemlestelse Psykisk vold

11 Def. av vold! Vold er enhver handling rettet mot en annen person som gjennom at denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, får denne personen til å gjøre noe mot sin vilje, eller å slutte å gjøre som den vil (Isdal,2003, Alternativ til Vold).

12 Redde små! Tusenvis av barn bruker kreftene sine på å beskytte seg mot vold, overgrep og omsorgssvikt i egne hjem. De lever bemerkelsesverdig tause med sine katastrofehemmeligheter, men er ofte fryktelig redde. Verken privatpersoner, det offentlige hjelpe- og rettsapparat eller de statlige myndigheter har skaffet tilstrekkelig hjelp til de små, redde barna. De fleste får ikke nødvendig beskyttelse før de er påført betydelig skade, skader som ofte varer hele livet. Reddesmå.no

13 Du ser det ikke før du tror det! Mye av volden og overgrepene mot barn er fortsatt skjult, hemmeligholdt, underrapportert og mangelfullt registrert!

14 DET FINNES INGEN USYNLIGE BARN DET FINNES BARE VOKSNE SOM IKKE SER

15 Jeg tenker nok du skjønner det sjøl!

16 Christoffersaken! Den 1. februar forklarte rektoren at han så fikk beskjed om at Christoffer hadde slått seg i løpet av natta. Christoffer kom inn på hans kontor, og da ba rektoren lærerne om å innkalle til hastemøte. - Etter møtet fikk jeg tilbakemelding fra kontaktlærer og SFO-ansatt om at det ikke var noe straffbart, fordi han hadde påført seg skadene sjøl etter å ha falt ned fra et skap, sa rektor i retten.

17 Når vi sier ordet vold er det lett å tenke på slag eller spark. Men det finnes mange typer vold som ikke synes så godt. Du blir også utsatt for vold hvis noen truer med å skade eller krenke deg. Derfor sier vi at du blir utsatt for vold hvis noen gjør deg redd.

18 Er dette vold?

19 «All type slag, spark, klyping, risting er vold. Hvis voksne forteller deg stygge ting, forteller deg at du ikke er bra nok. Så er det også en type vold som er veldig alvorlig og sånn skal ikke voksne holde på, sier barneombud Anne Lindboe.»

20 Å se at en i din nære relasjon blir utsatt for vold kan være like skadelig som selv å være utsatt! (Boj fra Filmen- «Sinna mann»)

21 Sinna Mann

22

23 Vold i nære relasjoner koster det norske samfunnet mellom 4 ½ - 6 milliarder årlig!! ( Regjeringen.no -2014) Familievernkontoret har hatt en tredobling av vold mot barn fra

24 33% av menn og 27,7 % kvinnene hadde opplevd mindre alvorlig fysisk vold fra foresatte i barndommen ( lugging, klyping, slått med flat hånd) 5,1 % og 4,9 % hadde opplevd alvorlig fysiske overgrep i barndommen( sparket, slått) 11,2 % og 15,4 % utsatt for psykisk vold Ca 10 % av barn opplevde fysisk vold mellom foreldrene ( oftest første gang i barnehage eller småskolealder) En nasjon forekomststudiet av vold i ett livsløpsperspektiv Regjeringen.no

25

26 Starter Norges første barnevoldsavsnitt! Christoffer-saken er noe av bakgrunnen for at politiet i Vestfold samler all etterforskning av vold mot barn til en ny avdeling i Sandefjord. Staffen for Vold i nære relasjoner ble hevet fra 6 til 15 års fengsel 1/10-15

27 Vold og overgrep mot barn forekommer oftere i familier : med dårlig råd med lav utdannelse hvor det er arbeidsløshet hvor barn ikke bor sammen med begge foreldrene hvor det forekommer partnervold med sykdom med annen opprinnelse enn norsk eller nordisk

28 14/6-16 Innvandrerbakgrunn er den viktigste risikofaktoren når det gjelder barn og ungdom som er utsatt for grov vold. 15 av 89 voldsdømte med pakistansk bakgrunn Aftenpostens undersøkelse av familievoldsdommer ved Oslo tingrett de siste tre år viser at 15 av 89 dømte for vold mot barn etter familievoldsparagrafen har innvandrerbakgrunn fra Pakistan.

29 Studier har vist at det å ha foreldre med innvandrerbakgrunn øker barnets utsatthet for vold, men ikke for seksuelle overgrep Antallet «mindre grov vold» er på vei nedover!

30 Vold mot barn er ikke kultur- det er ukultur!

31 I hele 147 land er det ikke lover mot fysisk avstraffelse av barn i hjemmet (tallet er fra november 2009). Stor holdningsendringer fra 1970 på syn på barneoppdragelse i Norge! Lovforbudet i Norge kom i 1987!

32 Lov om barn og foreldre! 30 Innhaldet i foreldreansvaret. Barnet må ikkje bli utsett for vald eller på anna vis bli handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare. Dette gjeld òg når valden brukast som ledd i oppsedinga av barnet. Bruk av vald og skremmande eller plagsam framferd eller annan omsynslaus åtferd overfor barnet er forbode endret i 2010

33 Det er ikke nok med en lovendring!

34 Råd veiledning til foreldre! Sinnemestring-littsint.no Alternativer til vold i oppdragelsen! Fortelle om skadevirkninger!

35 Mange slår uten å tenke at dette er en krenking av barnet både fysisk og psykisk!

36 Hva sier loven om plikt til å melde?

37 Barnehager, skoler, SFO, helsepersonell og andre instanser har meldeplikt og skal ved mistanke om vold eller overgrep ikke avvente situasjonen, men omgående kontakte kommunens barneverntjeneste eller politiet Får du gjennom ditt arbeid mistanke om at barn kan være usatt for vold eller overgrep bør du drøfte saken med nærmeste overordnede og kontakte lokalt hjelpeapparat. Du kan i første omgang drøfte din mistanke anonymt hvis du er usikker. Politiet, barnevern eller Barnehus kan ringes for å drøfte hvordan du skal håndtere din mistanke.

38 GRUNN TIL Å TRO-PLIKT TIL Å MELDE!

39 Jeg er her Film om seksuelle overgrep!

40 Seksuelle overgrep! Seksuelt motivert handling eller oppførsel overfor et barn, som på et hvilket som helst tidspunkt kan oppleves krenkende eller ubehagelig for barnet. Med handlinger menes all fysisk kontakt mellom overgriper og den utsatte; fra samleie til beføling innenfor eller utenpå klærne. Med oppførsel menes seksuelle handlinger i nærvær av barnet, der det ikke er noen form for fysisk kontakt, for eksempel blotting, slibrigheter eller verbale krenkelser. At barnet samtykker eller ikke motsetter seg overgrepet fritar ikke den voksne for ansvar - det er like fullt et overgrep.( Redd barnas def.)

41 Norske studier har vist at omtrent 20 prosent av alle jenter og i litt under 10 prosent av alle gutter utsettes for seksuelle overgrep i barndommen!

42 Seksuelle overgrep! 9-10 overgrep utføres av personer som barna kjenner!! Overgriperen er ikke den skumle mannen i varebilen!

43 Trøbbel- Film om seksuelle overgrep U8dtaSjmNc

44 Redd Barnas kunnskapsundersøkelse fra 2015 viste at halvparten av voksne i Norge mener det vil være farlig å snakke med barn om seksuelle overgrep. Men forskning viser tvert om at det å snakke med og forklare barn om seksualitet, gjør barn trygge.

45 Husk at vold/overgrep kan skje i alle familier, og all vold mot barn skal meldes til barnevernet/politiet!

46 Vold og overgrep er skadelig og merker barn for livet!

47 Bildet til venstre viser en normal 3-årings hjerne, bildet til høyre hjernen til en treåring som har vært utsatt for ekstrem omsorgssvikt. Barnet som har levd med omsorgssvikt har mindre hjerne (volum), større ventrikler (væskefylte hulrom) og spesifikke områder er mangelfullt utviklet. Spesielt områder som er viktige for regulering av følelser og stressaktivering

48 Hva skjer i hjernen ved traumatisering! t6c

49 Speilnevroner cta

50 Hvordan oppdager vi vold/overgrep? Symptomer/endring av adferd Barn forteller Barn tegner

51 Symptomer Frykt/redsel angst lett frustrert/ fort sint/knuse leker frykt for utøver/dårlig samspill kopierer utøvers atferd føler seg splittet mellom foreldre beskyttende overfor mor, vil være hjemme føler seg maktesløs, sårbar lav selvtillit ( jeg er ikke god til noe) vanskelig å fokusere/lett distrahert lav impulskontroll forsinket utvikling gjøre i buksa beskyttende overfor yngre søsken Seksualisert adferd Vondt i magen/hodet Husk at barn kan være utsatt for vold/overgrep eller vitne til vold/overgrep uten at de har symptomer!

52 Samtaler om vold/overgrepsorg og traumer!

53 Hvorfor forteller ikke barn om vold og overgrep? De er redde for ikke å bli trodd De tror det er normalt å ha det sånn De er redde for konsekvensene for seg selv, familie og overgriper De føler skyld og skam for ikke å ha stått i mot, eller delaktighet gjennomsnitt tar det 17 år før de forteller om seksuelle overgrep til noen andre.

54 Vi må tørre og spørre! Spørre om hvordan de har det!

55 Når barn forteller om vold og overgrep uten at voksne handler slutter de å si ifra!

56 De voksne må: Samtaler med barn! Hva skal til for at de forteller? Tåle hele fortellingen Må forstå hvordan de har hatt det- Trygghet Ta hensyn til vår egen minnebank! Finne fram til godhet hos de vi pratet med! Ikke forblindes av egen kunnskap! Det kan bli en egen blindvei!

57 Dersom barnet/den utsatte forteller selv, er det viktig at de forteller fritt og at du stiller åpne og ikke ledende spørsmål. Skriv ned utsagn, detaljer eller uttalelser så ordrett som mulig. Ta med i hvilken situasjon barnet/den utsatte forteller, og beskriv sinnstilstand.

58 Planlagte samtaler! Sett av god tid til samtalen. Sitt uforstyrret. Vær to i samtalen Fortell barnet at det var riktig at han/hun kom til deg. Barn trenger å få tydelig beskjed om at det er lov å snakke om det vanskelige som har skjedd. Ikke lov barnet at dette blir en hemmelighet mellom deg og barnet. Forklar at du må si i fra til andre voksne for at ting skal bli bedre. Fortell at vi vil hjelpe, og si at loven sier at vi MÅ hjelpe. Barnet har en rett, men ingen plikt til å fortelle. Kanskje barnet ikke vil fortelle oss mer enn det har gjort, og det er helt greit. Barnet bestemmer hva det vil vi skal vite og når vi skal få vite det. Selv om det er viktig at de snakker, må de ikke bli presset. Skriv ned hva barnet og du selv sier. Dette er viktig for eventuelt videre saksgang. Still åpne spørsmål. Unngå ledende og konkrete spørsmål om volden. Gi barnet gode pauser ikke avbryt

59 La barnet være ekspert på sin egen historie og fortelle fritt ved ganske enkelt å gjenta det barnet forteller. Noen ganger må barnet oppfordres til å fortelle mer. Bruk fortell mer om og beskriv.. når du prater med. Si noe om at barnet ikke er alene, at du kjenner andre som har opplevd det samme, og at ingen barn burde oppleve noe slikt. Barn som har opplevd vold føler seg ensomme og tror ofte at de er alene om å oppleve slike ting. Fortell at det de voksne gjør er de voksnes ansvar. Det er ingen voksne som har lov å gjøre det du har fortalt nå (gjenta de ordene barnet som har brukt). Si at barnet ikke har gjort noe galt, uansett hvor umulige barn er, er ikke dette lov. Dersom barnet formidler skyld, er det viktig å formidle at barnet gjorde det beste det kunne i situasjonen, og at det er ikke hans/hennes skyld.

60 «Hadde bare noe spurt så hadde jeg fortalt» Hva er det som gjør at vi ikke spør???????

61 Voksnes blinde flekker! Voksne ønsker ikke se Voksne har ikke sett de ser en annen vei Voksne ser, men forstår ikke det de ser Voksne vet ikke hva de skal se etter Voksne ser, men tror ikke det de ser

62 Heine Steinkopt- RVTS: Gjør døren høy, gjør porten vid. De minste små har dårlig tid

63 Bøker og filmer som kan brukes til å få barn ungdom til å fortelle om overgrep:

64

65

66

67

68

69 Hvordan snakke med voksne om foreldrerollen! (Diana Baumrind)

70 Være sammen!diana Baurind)

71

72 Den autoritære voksenstilen! Barnet opplever lite vennlighet og varme Mer fientlighet og kulde Barnet blir sint - Lengter etter nærhet og varme

73 Children see children learn 0dc0

74 JO MER VI HEVER STEMMEN, JO MINDRE HØRER BARNET PÅ DET VI SIER

75 Littsint.no

76 Sinne er en normal følelse vi alle har. Spørsmålet er derfor ikke om vi er sinte, men hva som skaper sinne og om vi opplever å ha kontroll over det.

77 «Littsint» materiellet kan bidra til å bevisstgjøre oss foreldre på at vi alltid har et valg på hvordan vi vil fortolke en situasjon med barnet. Hvordan vi tenker på barnet, som respektløst, eller konsentrert i egen lek, påvirker hvilke følelser vi får og opplevelsen av handlingsvalg.

78 I mangel på løsninger, vil de fleste foreldre bagatellisere påvirkningen sinne har på barna, og snakke minst mulig om det. Viktig å gi tydelig info om skadevirkninger!!

79 IKKE SLÅ BARN! Hjernen er bruksavhengig Erfaringer hjernen får påvirker hvordan den bygges Foreldre som skader og skremmer barna sine risikerer å bygge en hjerne som blir i kronisk alarmberedskap Barna blir mer opptatt av å beskytte seg enn å lære å utvikle seg

80 Barnehjernen kan skades for livet!

81 «En redd barnehjerne kan fort bli en syk voksenhjerne»

82 o/110867/slik-toeyler-du-din-aggresjon

83 Ladybird Tesanee var redd lenge før jeg ble brukt først gang. Jeg lå i skuffen og hørte hvordan kjeftet på henne med sint stemme. Det verste var de gangene hun ble slått.hadde det ikke vært for helsesøster tror jeg ikke mamman til Tesanee hadde sluttet å slå og kjefte på henne. Hun fortalte mamman til Tesanee hvor farlig det var å bli slått, og at det var forbudt i Norge. Jeg skulle ønske at alle helsesøstre var som henne! ( «Hvis klær kunne fortelle»)

84

85

86 En som bryr seg kan være nok!

87

88 TOM SNART TI! Her e æ Æ hete T om og e snart ti Du har sikkert sett mæ før Æ bor i gata di Æ tar ingen med mæ hjem Førr ho mamma e'ke bra Førr at far'n min e så sterk Og ingen må se oss da Lærer'n spør Va helga fin, ka dokker gjor'? Æ ser hender gå til værs Men tør ikke si et ord Kjenner en som hete Svein De andre si at han har stjælt Men en kompis må æ ha Aleina det blir førr fælt Før, han pappa va gla i mæ før Det må vær no feil som æ gjør Det må fins en løsning et sted Æ drømte så fint om det Gikk det an Så vill æ vært sånn som han Per Spelt i korps og laga band Og vært med på det som skjer Så fikk æ se ho mamma glad Han pappa tok mæ med på ski Hvis æ va sånn som han Per Nu e alt så vanskelig Før, han pappa va glad i mæ før Det må vær no feil som æ gjør Det må fins en løsning et sted Æ drømte så fint om det