Vold i nære relasjoner

Transkript

1 Enhet for psykisk helse og rus Vold i nære relasjoner - En håndbok for ansatte i Trondheim kommune om hvordan oppdage og snakke om vold i nære relasjoner

2 Vi må snakke om vold i nære relasjoner Alle kan utsettes for vold, og det er et felles samfunnsansvar å bekjempe dette. Vold i nære relasjoner innebærer vold gjort mot eller av partner, barn, foreldre eller andre i nære relasjoner. Vold kan ramme alle i ulike livssituasjoner, og kan være fysisk, psykisk, seksuell, materiell, økonomisk og/eller æresrelatert. Felles er at voldsutøver skader, skremmer eller krenker andre, og sjelden utsetter den voldsutsatte for én type vold alene. Vold i nære relasjoner kan skje plutselig eller pågå over tid. Den skjer ofte bak lukkede dører og kan derfor være vanskelig å oppdage. Mange av oss er i kontakt med personer som kan være utsatt for vold i nære relasjoner, uten at det oppdages. For å kunne avdekke volden, er det viktig at alle ansatte i Trondheim kommune har grunnleggende kunnskap om vold. Fysisk Fysisk vold er handlinger som gir fysisk skade, smerte eller hindrer fri bevegelse. Eksempler på dette er slag, spark, klyping, innesperring og angrep med ulike gjenstander. Psykisk Psykisk vold er ord, kroppsspråk og stemmebruk som virker skremmende, krenkende, truende og kontrollerende. Eksempler er gjentatt avvisning av den andres følelser, latterliggjøring, voldsom sjalusi, trusler og overvåking. Seksuell Seksuell vold er handlinger rettet mot en annen persons seksualitet, som seksuell trakassering, voldtekt, seksualisert tortur og press eller tvang til å utføre seksuelle handlinger. 2 Materiell Materiell vold kjennetegnes ved at den rettes mot gjenstander. Ett eksempel er kasting av gjenstander eller ødeleggelse av eiendeler med vilje. Den utsatte kan frykte at voldsutøver vil rette volden mot han/henne.

3 Økonomisk Økonomisk vold handler om å bli nektet kontroll over egen eller felles økonomi, eller opplevelsen av at andre utnytter ens økonomiske ressurser. Eksempler på dette er forfalskning av underskrifter og økonomisk utpressing. Æresrelatert vold Æresrelatert vold er mest utbredt der det anses som viktig å følge tradisjonelle og kulturelle normer for å opprettholde familiens rykte. Hensynet til familien blir viktigere enn hensynet til enkeltpersoner. Æresrelatert vold kan være både fysisk og psykisk, og kan innebære tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, æresdrap eller følelsen av å bli tvunget til å leve livet på en bestemt måte. 3

4 Hva skal du se etter? Hvem utsettes for vold? Vold i nære relasjoner forekommer i alle samfunnslag, kulturer og miljøer. Jo høyere sosiale lag man tilhører, desto vanskeligere kan det å snakke om hva som skjer bak husets fire vegger. Tegn på voldsutsatthet trenger ikke alltid å være tydelig eller synlig, og det finnes store individuelle forskjeller. Likevel er det noen tegn du bør være oppmerksom på; Tegn du bør se etter hos voksne og barn: Fysiske skader og blåmerker, og usammenhengende forklaringer og problemer med å forklare disse Avlyser eller kommer sjelden alene til avtalt møte Endret oppførsel og humør Kroppslige plager, som anspenthet, svimmelhet og vondt i hodet/magen, og som ikke har en fysisk årsak Tristhet, mangel på følelser eller motivasjon Engstelse, unnvikelse og irritabilitet Skyldfølelse og lav selvfølelse Vansker med å huske og å konsentrere seg Søvnproblemer og endrede spisevaner Selvmordstanker og selvmordsforsøk Tegn du bør se etter spesielt hos barn: Noen kan trekke seg tilbake, mens andre kan bli sinte Plutselig sengevæting I samtaler vil barnet ofte flytte fokus bort fra seg selv, for eksempel ved å bytte tema Barnet er opptatt med å tilfredsstille andres krav og ønsker, spesielt voldsutøvers Barnet hindres i å delta på aktiviteter som er vanlige for andre barn, som gymnastikk, svømming og å være sammen med venner Den voldsutsatte kan være utsatt for psykisk belastning over tid. Dette kan gjøre at en føler seg forvirret, og tviler på både seg selv og virkeligheten. Mange sliter også med skyldfølelse, skam og lav selvfølelse. Derfor må du vite at symptomer på voldsutsatthet kan forveksles med symptomer på psykisk sykdom, både av den voldsutsatte og av hjelpepersonell. 4

5 Hvordan forholder du deg til den som opplever vold? Uansett om du jobber med barn eller voksne, vil du trolig komme i kontakt med mennesker som utsettes for vold. Som ansatt i kommunen har du mulighet til å hjelpe. Vis at du er tilgjengelig og at du har tid. Vær bevisst ditt eget kroppsspråk. Ansiktsuttrykk og kroppsholdning formidler mye informasjon. Vis at du er imøtekommende ved å sitte lett fremoverlent. Unngå å vise sterke reaksjoner på det du blir fortalt, det kan hindre videre åpenhet. Vis trygghet og skap tillit. Å fortelle om voldserfaringer kan være ubehagelig. Det er viktig å bygge en god relasjon. Vær støttende og ikke dømmende. Møt personen der vedkommende er, bruk hans/hennes ord og eksempler for å understreke alvoret i situasjonen. Unngå å angripe og snakke stygt om voldsutøver - det kan være en viktig og kjær person i deres liv. Lytt! I begynnelsen trenger den voldsutsatte bare at du lytter og viser at du tror på dem. Vær tålmodig. Å innse hva en blir utsatt for kan være en lang og vanskelig prosess, og det er viktig at du følger den voldsutsattes tempo. Avtal gjerne møter fremover i tid. Ikke la deg villede av bortforklaringer og unnskyldninger. Den voldsutsatte kan være både glad i og redd for voldsutøver, og dermed ha vanskelig for å si noe negativt om personen og hans/hennes handlinger. Informer om meldeplikten. Det kan oppstå tilfeller der den voldsutsatte ikke ønsker at du forteller andre om situasjonen, men i alvorlige tilfeller har du plikt til å melde fra. Havner du i en slik situasjon, er det viktig at du forklarer hvorfor du må ta saken videre. 5

6 Hva sier du i samtalen? Mange benekter å være utsatt for vold ved direkte spørsmål. Tidvis bagatelliserer utsatte volden. Særlig de som er utsatt for psykisk vold kan ha vansker for å selv se at man er utsatt. Unngå ordet vold og bruk heller konkrete eksempler den voldsutsatte kan kjenne seg igjen i. Begrep som offer og overgriper er ofte skambelagt og vanskelige å relatere seg til, så bruk heller ord som voldsutsatt og voldsutøver. Unngå å legge ord i munnen på den voldsutsatte - bruk heller åpne spørsmål: Hvordan har du det hjemme? Hvordan er forholdet til dine nærmeste? Har du blitt ydmyket, krenket, truet eller latterliggjort? Mange synes det er vanskelig å snakke om temaet og vil svare unnvikende. Da kan det være nyttig å stille mer konkrete spørsmål: Føler du deg utrygg hjemme? Har du opplevd at andre har tatt hardt i deg? Har slått deg? Opplever du at andre overvåker deg, og for eksempel krever å ha tilgang til telefonen din? Hjelp den som er utsatt for vold til å forstå alvoret i situasjonen: Hvordan føler du deg når du blir behandlet slik? Synes du det er en situasjon det er vanskelig å leve med? Påpek at vedkommende ikke er alene, og at andre har vært i liknende situasjoner. Den voldsutsatte kan oppleve dette som en lettelse. Samtidig må du huske at enhver opplevelse er unik: Ofte er det slik for noen, men jeg vet ikke om det er slik for deg? 6 Anerkjenn at det kan være vanskelig å bryte ut av voldelige relasjoner. Etter en voldsepisode vil voldsutøver ofte forsøke å gjøre det godt igjen, og den voldsutsatte kan dermed få et håp om at den voldelige skal slutte med volden. På tross av dette vil volden ofte fortsette, og bli hyppigere og grovere. Understrek at den voldsutsatte ikke har noen skyld, selv om voldsutøver kanskje påstår det. Formidle et håp om bedring, og fortell at det finnes god hjelp. Informer om at voldsutøver også kan få hjelp, men at dette ikke er den voldsutsattes ansvar.

7 Hva bør du gjøre? Sett deg inn i lovverk og rutiner på din arbeidsplass. Gjennom avvergingsplikten er du lovlig bundet til å melde fra om du kan hindre ulovlige handlinger og om det er fare for liv (jf. straffeloven 196). Du har også opplysningsplikt til barnevernet når det er mistanke om mishandling eller andre former for alvorlig omsorgssvikt. Terskelen for å melde fra bør være lav. Ta notater etter samtalen. Det kan være lurt å skrive ned observasjoner og informasjon som kommer frem i samtalen, slik at du har noe å vise til. Diskuter saken fortrolig. Rådfør deg med kolleger eller nærmeste leder. Ta kontakt med Krisesenteret om du er usikker. Vurder hvor alvorlig situasjonen er. Finn ut om den voldsutsatte lever i fare for gjentakende vold, og om eventuelle andre familiemedlemmer er i fare. Undersøk om de har trygge steder de kan dra til, og om de har kontakt med andre helsetjenester. Kontakt din nærmeste leder eller nødetat avhengig av situasjonen og alvorlighetsgraden. Ved akutt risiko for liv eller alvorlig skade kontaktes nødetater umiddelbart. Denne brosjyre er utarbeidet av: Marit Normann Aspelund, Silje Giltun, Stine Linnerud Hansen, Lise Marie Hardeberg og Julia Eikrem Heggstad, NTNU. med bistand fra Gerd Ingrid Olsen, Toril Husby, Azra Halilowich, Lisa Marie Flatmo-Fenne og Liv Anne Edvardsen og Mona Rekkedal-Svensson, Trondheim kommune. 7

8 Trondheim kommune Enhet for psykisk helse og rus Postboks 2300 Torgarden 7004 Trondheim m1380 Februar 2018 Kommunikasjonsenheten