Velkommen til Oslo Havn

Transkript

1 1 Velkommen til Oslo Havn

2 Klimastrategi Sjøtransport er viktig for å holde klimautslipp fra transport nede Godset kommer kollektivt med skip i Oslo 1 containterskip = 400 semitrailere = 800 containere Oslo Havns klimastrategi på oslohavn.no 2

3 BYHAVNA 40% mer passasjerer 50% mer gods SYDHAVNA 3

4 Mål med nullutslippsplanen Oslo havn skal vokse, 50% mer gods og 40% flere passasjerer Samtidig skal vi redusere luft- og klimautslipp I havnedriften ved å.. Fra transport inn og ut av havna ved å. Fra skip ved landligge ved å. Fra skip ved innseiling ved å. 4

5 KLIMAMØTE I HAVNA

6 BYHAVNA Utenlandsferger, cruise, charter og lokalferger 6

7 SYDHAVNA Bulk, gjenvinning, container, ro-ro, gods 7

8 8

9 Klimamål i Oslo kommune 50 % (36%) CO2-reduksjon i % CO2-reduksjon i 2030 Mål for trafikkreduksjon 20 % i % i 2030 I Oslo Havn 50 % CO2 i 2030 Nullutslippshavn på sikt

10 Glemte Oslo kommune sjøveien? 10

11 Oslo kommune glemte godset? 11

12 PASSASJER SKIP 12

13 13

14 14

15 Utstikker II øst Utenriksferger Høyspentanlegg 1 tilkoblingspunkt for 44% og 84% dekning 2 tilkoblingspunkt for 100% Kabelhåndtering fra land Fast tilkoblingspunkt 100 m kabling fra trafo til kaikant Havn: Utstikker 2 Øst Reduseringsgrad Antall skip CO2 reduksjon (tonn) Investeringskostnad havn (NOK) Investeringskostnad skip (NOK) NOK/Tonn CO2 redusert 44 % % %

16 Revier Utenriksferger + Cruise Høyspentanlegg 1 tilkoblingspunkt for 50% dekning (kun utenriksferger) 1 tilkoblingspunkt for 80% og 100% dekning (utenriksferger + cruise) Kabelhåndtering fra land Fast tilkoblingspunkt 100 m kabling fra trafo til kaikant Havn: Revier Reduseringsgrad Antall skip CO2 reduksjon (tonn) Investeringskostnad havn (NOK) Investeringskostnad skip (NOK) NOK/Tonn CO2 redusert 54 % % % Stor økning grunnet behov for 16MVA frekvensomformer. Høyspentstandarden anbefaler en rating på systemet på minst 16MVA 16

17 17

18 Vippetangen Cruise Høyspentanlegg 1 tilkoblingspunkt for all dekning Kabelhåndtering fra land Fast tilkoblingspunkt 100 m kabling fra trafo til kaikant Havn: Akershusstrands - Syd Reduseringsgrad Antall skip CO2 reduksjon (tonn) Investeringskostnad havn (NOK) Investeringskostnad skip (NOK) NOK/Tonn CO2 redusert 58 % % % Høy kost grunnet behov for 16MVA frekvensomformer. Høyspentstandarden anbefaler en rating på systemet på minst 16MVA 18

19 Søndre Akershuskai Cruise Høyspentanlegg 1 tilkoblingspunkt for all dekning Kabelhåndtering fra land Fast tilkoblingspunkt 100 m kabling fra trafo til kaikant Havn: Akershusstrands - Nord Reduseringsgrad Antall skip CO2 reduksjon (tonn) Investeringskostnad havn (NOK) Investeringskostnad skip (NOK) NOK/Tonn CO2 redusert 51 % % % Høy kost grunnet behov for 16MVA frekvensomformer. Høyspentstandarden anbefaler en rating på systemet på minst 16MVA 19

20 Landstrøm hele Vippetangen 2 høyspentanlegg (1 for cruise og 1 for ferger) 6 tilkoblingspunkt for all dekning 1 på Akershus Nord 1 på Akershus Syd 2 på Utstikker 2 Øst 2 på Reviere (1 cruise og 1 ferge) Max 2 punkter for hvert anlegg i bruk samtidig Kabelhåndtering fra land Mobile tilkoblingspunkt for cruise og faste for ferger 100 m kabling fra trafo til hver kaikant NOK per cruiseskip NOK per utenriksferge Havn: Hele Vippetangen Reduseringsgrad Antall skip CO2 reduksjon (tonn) Investeringskostnad havn (NOK) Investeringskostnad skip (NOK) NOK/Tonn CO2 redusert 100 % NOK for cruiseanlegget NOK for fergeanlegget 20

21 Lokalferger (Ruter og MOS) 21

22 Pipervika Lokalferger Lavspentanlegg 6 tilkoblingspunkt for 80% og 100% dekning 4 tilkoblingspunkt for 50% dekning Kabelhåndtering fra land Fast tilkoblingspunkt 100 m kabling fra trafo til kaikant Ferger er ikke omhandlet i lavspentstandarden for landstrøm. I denne studien er det derfor brukt same standard som for Offshore Supply Skip, da disse har lignende kraftbehov. Det er også sannsynløig at ferger vil ha en mer skreddersydd løsning for å minimere til- og frakobling. Dette kombinert med at disse fergene er gode kandidater for elektrisk fremdrift, gjør dette estimatet spesielt usikkert Havn: Pipervika Reduseringsgrad Antall skip CO2 reduksjon (tonn) Investeringskostnad havn (NOK) Investeringskostnad skip (NOK) NOK/Tonn CO2 redusert 64 % % %

23 STRØM TIL PASSASJER SKIP I BYHAVNA Total kostnad i havna Total kostnad for ombygging av skip Kost nytte Samfunnsnytt 23

24 GODS SKIP 24

25 Havnedrift Tørrbulk 25

26 Nordre Sjursøya Bulkskip + Andre lasteskip Lavspentanlegg 1 tilkoblingspunkt for 80% og 50% dekning 2 tilkoblingspunkt for 100% dekning Kabelhåndtering fra land Mobilt tilkoblingspunkt (lang kai) 100 m kabling fra trafo til kaikant Havn: Sjursøya Nord Reduseringsgrad Antall skip CO2 reduksjon (tonn) Investeringskostnad havn (NOK) Investeringskostnad skip (NOK) NOK/Tonn CO2 redusert 48 % % %

27 Havnedrift Oljetankere Ro-Ro bilbåter 27

28 Tankskiputstikkeren Tankskip Lavspentanlegg 1 tilkoblingspunkt for 80% og 50% dekning 2 tilkoblingspunkt for 100% dekning Kabelhåndtering fra land Fast tilkoblingspunkt 100 m kabling fra trafo til kaikant Havn: Tankskiputstikkeren Reduseringsgrad Antall skip CO2 reduksjon (tonn) Investeringskostnad havn (NOK) Investeringskostnad skip (NOK) NOK/Tonn CO2 redusert 50 % % %

29 Havnedrift Container 29

30 Sjursøya Syd Containerskip Lo/Lo Lavspentanlegg 1 tilkoblingspunkt for 80% og 50% dekning 2 tilkoblingspunkt for 100% dekning Kabelhåndtering fra skip 100 m kabling fra trafo til kaikant Havn: Sjursøya Syd Reduseringsgrad Antall skip CO2 reduksjon (tonn) Investeringskostnad havn (NOK) Investeringskostnad skip (NOK) NOK/Tonn CO2 redusert 53 % % %

31 Havnedrift Ro-Ro bilbåter 31

32 Kneppeskjær Bilskip RoRo Lavspentanlegg 1 tilkoblingspunkt for all dekning Kabelhåndtering fra skip 100 m kabling fra trafo til kaikant Havn: Bekkelagskaia Reduseringsgrad Antall skip CO2 reduksjon (tonn) Investeringskostnad havn (NOK) Investeringskostnad skip (NOK) NOK/Tonn CO2 redusert 89 % % %

33 STRØM TIL GODS SKIP I SYDHAVNA Total kostnad i havna Total kostnad for ombygging av skip Kost nytte Samfunnsnytt 33

34 Landtransport inn og ut av havna 34

35 Posten og Bring har i dag 80 % av tyngre kjøretøy på EuroVI motor i Oslo, i løpet av 2018/2019 vil resterende av kjøretøyene benytte EuroVI. Posten og Bring mener at vi må ta i bruke alle teknologiske løsninger for å redusere utslipp fra tungtransporten. Biodrivstoff som HVO og biogass er en viktig løsninger frem til fullstendig nullutslippsløsninger er tilgjengelig og konkurransedyktig med fossilt. Slik situasjonen ser ut i dag vil elektriske nyttekjøretøy utover testing være tilgjengelig etter 2020 og muligens nærmere Hege Sagplassen, seniorrådgiver miljø i Posten Bring 35

36 Posten Bring ber om Vi har behov for intsiver og langsiktige rammebetingelser som fremmer miljøeffektive løsninger for tungtransport og som gjør disse konkurransedyktig sammenlignet med fossile kjøretøy. Eksempler på dette er: Intensiver som fremmer produksjon av biodrivstoff basert på bærekraftige råvarer Fritak i bomringen for biogass og bioetanol (dette for å gjøre disse konkurransedyktig sammenlignet med fossilt) Opprettholdelse av el-bil fordeler for nyttetransport 36

37 Oslo kommune og HAV kan 37

38 Landtransport inn og ut av havna 38

39 Landtransport inn og ut av havna ktuelt/nyhetsarkiv/ 2016/Flest-Euro-VIlastebiler-blant-NLFmedlemmene 39

40 40 l.no/aktuelt/n yhetsarkiv/20 17/Dieselforb ud-i-oslo- Euro-VIlastebilenerenser-lufta

41 Havnedrift terminal utstyr 41

42 42

43 Overgangsfase med alternative drivstoff 43

44 Hva finnes av nullutslippsløsninger i dag? Hva er på vei og hva kreves for at det nye blir det vanlige? 44

45 BYHAVNA 40% mer passasjerer 50% mer gods SYDHAVNA 45

46 Oslo Havn skal halvere totale klimautslipp i 2030 Oslo Havn skal bli nullutslippshavn på sikt 46

47 Klimastrategi 1. Arbeider for mer transport på sjø 2. Være en pådriver og samordne klimaarbeidet i Oslo havn 3. Redusere klimautslipp fra egen virksomhet Oslo Havns klimastrategi på oslohavn.no 47

48 Mer transport på sjø 48

49 Pådriver

50 HAV gir tilskudd for lavere utslipp 3 millioner kroner i 2018

51 HAV gir tilskudd for lavere utslipp 3 millioner kroner i 2018

52 BYHAVNA 40% mer passasjerer 50% mer gods SYDHAVNA 52

53 Landstrøm were it makes sense - ReCharge m DNV-GL, Cavotech, ABB og HAV kw in Total AVG laytime Fuel consumption Energy in port IMO number Calls port laytime (hrs) (hrs) (mt) NOX emission (kg) CO2 emission (mt) (kwh) % 9 of the consumption Lenke til Recharge film på oslohavn.no 53

54 Godt partnerskap og dialog om løsninger er veien fram til lavutslippssamfunnet 54

55 SYDHAVNA Bulk, gjenvinning, container, ro-ro, gods 55

56 56

57 Havnekunder: Norcem og Norbetong Våre aktiviteter i Oslo Havn (Sjursøya): Norcem: Sement ( tonn/år) Sementbåter fra Brevik ( 2/ uke) Sementbulkbiler ( biler) inn og ut av området hver dag Sementen brukes lokalt: % innenfor Oslo s nærområde Vår miljøpolicy: HCNE Nullvisjon: Null utslipp av CO 2 fra våre produkter sett i et livsløpsperspektiv i 2030 Norcem CO2-fangstprosjekt (dersom etablering: fangst av t CO2/ år) HCNE SC2030! Norbetong: Ferdigbetong ( m3/ år) Sement fra Norcem (Sjursøya - kortreist) Biltransport av grus (Vormsund Nes i Akershus) Sand (Svelviksand med bil) Godt over tonn pukk & grus til betongproduksjon på Sjursøya/ år billass ferdigbetong inn og ut av havneområdet hver dag Leveringsavstand til byggeplass: ~ 10 km Interne aktiviteter på transport - Jobber med å konvertere tilslagstransport fra bil til sjø - Installere landstrøm for sementbåtene i Brevik og Slemmestad - Ombygging av båter for landstrøm - Pilotprosjekter elektrifisering av biler: a. Pilot E: Betongbil & betongpumpe b. Sementbiler Ny betongstasjon på Sjursøya: Alle materialer tas inn over kai og rett på siloer Lukket anlegg (gjenbruk av vaskevann og returbetong). HCNE: HeidelbergCement Nord-Europa 06/04/2018 Liv Bjerge - Sustainability Manage Norway Slide 57 -

58 NOAH kunne ikke møte men, Møtet med DNV i dag går på at NOAH som vareeier samarbeider med et rederi, om utvikling av et miljøvennlig bulkskip. NOAH som vareeier går inn å sikrer, gjennom langsiktig kontrakt, at det bygges en plug-in hybrid selvlosser med elektrisk cargohandling slik at innseiling, lossing og utseiling skjer med 0 utslipp. 58

59 59

60 60 Asfalt produsert på Filipstad brukes i Oslo regionen

61 61

62 62 50 % av all bakst i Norge får korn fra havna

63 63 40 % av Norges drivstoff kommer fra havna. OSL stenger etter 3 dager

64 64

65 65

66 Møller Logistikk Bekkelaget Harald A. Møller AS - Kvalitet & Miljøpolitikk VÅR VISJON ER: Norges ledende bilorganisasjon. Best og størst gjennom kontinuerlig forbedring. DET BETYR AT VI VIL: Tilby produkter og tjenester av riktig kvalitet, som på beste måte fyller markedets behov og etterlater en verdi for våre kunder og interessenter. Forplikte oss til å oppfylle alle relevante myndighetskrav slik de til enhver tid foreligger. Forplikte oss til å arbeide systematisk, med utgangspunkt i prinsippene for kontinuerlig forbedring, i all vår virksomhet og drift i hele kjeden, med respekt for selskapets verdier, mennesker og miljø.

67 Hva har skjedd på området Miljø i 2017 Transportfolie på biler kan nå sorteres som plastfolie. Plastfolie sorteres i egen komprimator. Gir en miljøgevinst på ca12 tonn mindre restavfall Byttet lysarmaturer til ledlys. 2 etg. Skur 90 og 2. etg. Skur 91. Totalt 8000 m² Firmabiler fire av fem biler er nå ladbare hybridbiler Etablert flere ladestasjoner for el - og hybridbiler Oppgradert ventilasjon og varmestyring på OMB verksted (SD- Anlegg) Alle ansatte på OMB verksted har utført helseundersøkelse

68 68

69 69

70 70

71 BYHAVNA Utenlandsferger, cruise, charter og lokalferger 71

72 72

73 Miljøstrategi Seiler så ofte vi kan 80 år gjenbruk Land-strøm Alt avfall på land Komprimering av søppel ombord Plomberte ballasttanker Ønsker oss tilkobling for å kunne tømme brun-vann ved kai Ønsker oss batteripakke og hybridløsning Ønsker oss avfallssortering ved kai

74 DFDS reduserer 80% av NOx utslippet med katalysator

75 Color Line reduserer tonn CO2 og 40 tonn NOx årlig med landstrøm

76 Les mer på Oslohavn.no Stena reduserer 300 tonn CO2 og 7 tonn NOx med landstrøm 76

77 Stena Jutlandica battery pilot Ship is sailing on the route Gothenburg Fredrikshavn Application for EU support has been sent via TEN-T Planned to start in 2017 Power one auxiliary engine with Energy Storage System Charging by green shore-side electricity while in port Size of battery about 1,000 kwh Vessel to maneuver thrusters on electricity, lowering emission, noise and maintenance. Also to be used as back-up power in shallow passages. Budget 2.5 mill Stena Jutlandica - Built 1996 (RoPax) Passenger capacity 1,500 Lanemeters 2,750 About 1,400 voyages / year Second stage is planned as conversion of two main engines, to enable the ship to sail through the archipelago on electricity.

78 District heating connection to Stena Danica EU Smart cities project in co-op with local Power company. Aim to show new areas where district heating can be used. On most ships, while at sea the hot water on-board is maintained by excess heating from the exhaust and in port the boilers are usually used to heat water. First district heating installation in the world 2014 with heat exchangers on shore and on the ship (four small). The ships consumption of district heating in 2015 was about 600,000 kwh for her night time stops. Compared to using boilers it reduce CO2 emission with abt. 250 mt/year plus lowering other emissions and creating less noise. Stena Danica - Built 1983 (RoPax) Passenger capacity 2,275 Lane meters 2,290 About 1,400 voyages / year Gothenburg - Fredrikshavn

79 OPS On Shore Power Supply Using OPS reduce CO2 emissions with tons/year about 1% of Stena Line total emissions. In port usually one auxiliary diesel engine is running to produce electricity for the ship. Today 10 out of 35 vessels are equipped to accommodate OPS. Installation cost on the ship abt k. Installation cost on shore abt ,000 k (switchgear, drives, crane, groundwork's, container) In some ports it is mandatory for the environmental permit. In most ports it is not possible due to lack of interest, cost or grid. No common standard although work in progress. Electricity prices vary greatly in Europe - bunker prices are the same all over. Ship usually use 60 Hz on-board while shore grid is 50 Hz frequency converter is needed. Ship will have a high power output, MW. Saves NOx, SOx, particles and noise important in urban areas. If green electricity save CO2.

80 Connecting Europe for a Sustainable future Worlds first district heating shore connection on the ship Stena Danica in Gothenburg reduces CO2 emissions with 250 ton. Shore side electricity connections on a total of 13 ships reduce CO2 emissions with 12,000 ton. 300 conclude projects to date in the Energy Savings Programme. Reduction target of 2,5% per nautical mile and year. Worlds first conversion to dual fuel methanol/diesel on the Stena Germanica. Can reduce SOx and PM by 90% and Box by 60%. ISO 14001:2015 certification Battery project on the drawing board. Plug in hybrid project on one ships auxiliary engine starting new-buildings on order with high efficiency. 38 ships and 28,000 sailing with 99,7% reliability

81 Workshop med deltagerne 81

82 Fortell om Hvordan jobber din virksomhet med å redusere negativ miljøpåvirkning (klima-, luftutslipp ev. miljø generelt)? Hva vil du fortelle politikerne, opplyse dem om? Hva vil du be politikerne om å bidra med? 82

83 Resultater fra dagen Hvs skal til for å redusere luft- og klimautslipp i Oslo havn: I havnedriften ved å.. Fra transport inn og ut av havna ved å. Fra skip ved landligge ved å. Fra skip ved innseiling ved å. 83

84 BYHAVNA Utenlandsferger, cruise, charter og lokalferger 84

85 SYDHAVNA Bulk, gjenvinning, container, ro-ro, gods 85