Illustrasjon forsidebilde: ringene rundt tema viser hvilke av FNs bærekrafts mål som HAV kan relatere eget miljøarbeid til.

Transkript

1 Illustrasjon forsidebilde: ringene rundt tema viser hvilke av FNs bærekrafts mål som HAV kan relatere eget miljøarbeid til. Sist oppdatert av Heidi Neilson 1

2 Innhold Om Oslo Havn KF... 3 HAVs status til ny ISO Klimautslipp... 4 HAVs hovedmål om klimautslipp... 4 Resultater Aktiviteter i Utslipp til luft... 9 HAVs hovedmål om reduksjon av utslipp til luft... 9 Resultater Aktiviteter Utslipp til vann og grunn HAVs hovedmål om utslipp og vannkvalitet Resultater Aktiviteter Energi HAVs hovedmål om energieffektivisering Resultater Aktiviteter Avfall og avløpsvann HAVs hovedmål om avfall og avløp Resultater Aktiviteter Støy HAVs hovedmål om støy Resultater Aktiviteter Naturmangfold HAVs hovedmål om naturmangfold Resultater Aktiviteter

3 Om Oslo Havn KF Oslo Havn KFs formål er «å sørge for en effektiv og rasjonell havnedrift ved å tilrettelegge for effektiv og miljøvennlig sjøtransport, føre oppsyn med trafikken i kommunens sjøområde, samt forvalte havnens eiendommer og innretninger på en økonomisk og miljømessig god måte». Oslo Havn KF er en pådriver i miljøarbeidet og vektlegger kunnskaps- og faktabaserte løsninger med høy miljøeffekt. Mål i HAVs strategiplan (godkjent i havnestyret ): Mål 1: Mer transport på sjø Mål 2: Effektiv og veldrevet havn Mål 3: Miljøvennlig havn og sjøtransport Mål 4: Bidra til Oslo som attraktiv by HAVs status til ny ISO Oslo Havn KF ble 27. og 28. september godkjent uten avvik av Kiwa, og er miljøsertifisert etter ny standard ISO 14001:2015. Et fornyet sertifikat betyr at god miljøledelse og at Oslo Havn holder høy miljøstandard. «- Vi har gjennomgått alle deler av virksomheten for å redusere utslipp til luft og vann. Vi holder havna ren og ryddig. Vi sørger for miljøvennlig og effektiv frakt av gods sjøveien til Oslo og Østlandsområdet, fremfor mindre klimavennlig veitransport. For meg er det viktig at havna er en sentral del av byens klimasatsing og det grønne skiftet, sier havnedirektør Ingvar M. Mathisen.» Handlingsplan for fremtidig nullutslippshavn Byrådet la 28. juni 2018 frem en plan for Oslo havn som nullutslippshavn Handlingsplanen ble vedtatt av bystyret 14. november. Byrådets ambisjon er 85 % reduksjon av klimautslipp i havna innen 2030, og på sikt skal havna bli utslippsfri. Dette betyr blant annet at skip som anløper Oslo havn i fremtiden skal benytte nullutslippsteknologi. «Samtlige aktører i havna må være bevisste på å kutte klimautslipp, sier byråd for næring og eierskap, Kjetil Lund». Handlingsplanen er ambisiøs, og krever vilje og handlekraft fra alle involverte og for første gang innlemmes sjøfarten i Oslos klimaregnskap. «- Et viktig klimatiltak er å flytte gods fra vei til sjø. Godstransport til sjøs forurenser mindre enn andre transportformer. En moderne, miljøvennlig og effektiv havn er derfor et viktig klimatiltak, sier Kjetil Lund.» Miljøstatusrapporten tar utgangspunkt i havnas Miljøstrategi og hvert kapittel innledes med sitater fra strategien med miljømål. Det redegjøres videre for resultater og aktiviteter i 2018 samt aktiviteter i som føring for videre arbeid. 3

4 1. Klimautslipp Sjøtransport er den mest energieffektive transportformen som finnes i dag og gir vesentlig lavere energiforbruk enn veitransport (40 80 % lavere klima- og luftutslipp). Derfor er mer transport fra vei til sjø havnas viktigste bidrag for å redusere samfunnets klimautslipp. Klimautslippene fra havn og skip i Oslo står for 55 tusen tonn CO 2 ekvivalenter per år. Det utgjør 4 % av de samlede klimautslippene på tusen tonn CO 2 -ekvivalenter per år i Oslo kommune. Figuren under er fra vedtatt handlingsplan for nullutslippshavn. HAVs hovedmål om klimautslipp HAV skal gjennom sitt klimaarbeid være en pådriver for at Oslo havn bidrar til nullutslippsvisjonen i Oslo. Delmål 1.1 HAV skal tilrettelegge for mer transport på sjø med 50 % mer gods i 2030 Delmål 1.2 HAV skal i partnerskap med havnekunder redusere minst 50 % av klimautslippene fra skip i 2025 Handlingsplanen for nullutslipp har som mål å oppnå 85 % reduksjon av havnas totale klimautslipp i 2030 Delmål 1.3 HAV vil redusere egne klimautslipp med ytterligere 30 % innen 2030 Resultater 2018 I 2018 økte mengden gods i Oslo havn fra 5,99 millioner i 2017 til 6,2 millioner tonn i ,2 millioner tonn gods sjøveien reduserte minst tonn CO 2 i 2018 (6,2 mil.tonn*0,04 kg CO 2 ). Totale klimautslippene fra skip i Oslo har i 2018 økt fra til tonn CO 2. Denne økningen skyldes først og fremst en justering på beregningene av utslipp fra lokalfergene som viser seg å være høyere enn estimert i Økningen på lokalfergene fra (2017) til (2018). I tillegg er det en marginal økning på container-, tank- og lasteskip i Utslipp tilsvarende 3 kg CO 2 per tonn gods over kai i Oslo er likt i 2017 og 2018, selv med en svak økning i godsmengden. Det kan bety at det er rom for vekst uten at utslippene går nevneverdig opp. Utslipp kg CO 2 per passasjer er 2 kg CO 2 for lokalfergen, 9 kg CO 2 for utenriksfergen, og 24 kg CO 2 per cruisepassasjer (som er en liten økning fra 23 kg CO 2 per cruisepassasjer i 2017). HAV har i 2018 utarbeidet en revidert rabattordning som kombinerer ESI og Tier klasser, slik at nyere skip med høy ESI score eller Tier klasse (II og III) fortsatt får rabatt, mens rabatter fjernes for eldre skip. Ordningen trer i kraft fra

5 HAV har bygd landstrøm til utenriksfergene med kran på Revierkaia og Utstikker II. Anlegget kan senere oppgraderes for å tilby strøm til fergenes framtidsbehov til kjeler og ev. batteri. Med alle utenriksfergene i Oslo på landstrøm i 2020 vil utslippene reduseres med totalt tonn CO 2 årlig. Stena Saga brukte landstrøm i 2018 (november-desember). I 2019 forutsatt full drift, vil Stena Saga redusere sine utslipp med 300 tonn CO 2 per år. Yilport og Bring anskaffet i 2018 elektrisk terminalutstyr med økonomisk støtte fra HAV. Disse vil bli innfaset i HAV har i 2018 faset inn HVO 100 biodrivstoff på eget materiell på sjø og land. Totalforbruket av drivstoff har gått ned ca liter, mens CO 2 utslipp fra totalt drivstoff forbruk er redusert med ca. 44 tonn. HAVs eget drivstoff forbruk er direkte knyttet til aktivitetsnivået. HAVs flyreiser, som er bestilt hos reisebyrå, bidro i 2018 til ca. 10 tonn CO2, ganske likt som i HAVs CO2 fra flyreiser 2018 HAVs CO2 flyreiser 2017 Bestilling Km Co2(kg.) Bestilling Km Co2(kg.) Innland Norden Europa Interkontinental Totalt

6 Oppdaterte godstall for Oslo havn 2017 og 2018 Totale CO2 utslipp fra skip i Oslo inkludert inn og utseiling for

7 Totale forbruk (liter/år) fra HAVs biler, anleggsmaskiner og båter Totale utslipp (kg CO2/år) fra HAVs biler, anleggsmaskiner og båter

8 Aktiviteter i HAV planlegger å bygge landstrømløsning til bulkskip i 2019 (Heidelberg og Celsa) på Nordre Sjursøykai. HAV har i bestilling en utslippsfri arbeidsbåt (ny Pelikan) som skal leveres i I 2019 vil man også vurdere om Falk, oppsynsbåt,skal bygges om til hybridløsning. HAV vil også i 2019 kun benytte fornybart drivstoff HVO 100 i alt eget materiell på land og sjø. HAV vil i 2019 benytte Nordens første helelektrisk renovasjonsbil i avtale med Stena Recycling. Landstrømløsningen tas i bruk av DFDS Pearl i februar I 2020 er DFDS Crown klar for landstrøm. HAV ønsker i 2019 å oppdatere utslippsdata fra transport og aktiviteter i havna som var estimert til å være tonn CO2 i 2017 (ref. Handlingsplanen) HAV skal i 2019 utrede hvordan utbygging av utslippsfrie løsninger i Sydhavna kan etableres, og har sendt konseptsøknad til Enova om støtte. Utredningen er et samarbeid med KLI, VAV og Hafslund E-CO ny energi. HAV følger Oslo kommunes praksis og etterspørre utslippsfrie byggeplasser og innfasing av utslippsfrie løsninger hos leverandører. Klimamøte med havnekundene gjentas i Intensjonsavtaler med kunder er inngått for å sikre gode case for konseptutredningen for Sydhavna med VAV, KLI og Hafslund E-CO og flere havnekunder. Med virkning fra 2019 fjernes rabatter for eldre cruiseskip, og det legges opp til å teste EPI før innføring i HAV utreder prising av tjenester for nullutslippsløsningen inkludert konsekvenser for dem som velger å ikke ta disse i bruk. HAV skal vurdere løsninger for enkel tilgang på alternative drivstoff i Oslo havn både for sjø- og landtransport. HAV viderefører tilskuddsordningen til prosjekter for lavere utslipp i Oslo havn. HAV vil i 2019 fase ut bruk av oljekjeler og innfasing av biofyringsolje på anlegg før fristen

9 2. Utslipp til luft Oslo by har for høye konsentrasjoner av helsefarlig nitrogendioksid (NO 2 ). NOx (NO 2 og NO) er gasser som oppstår når motorer forbrenner drivstoff. Kilder til forurensingen er biler, tungtransport og skip. Veitrafikken i Oslo står for 82 % av NOx utslippene, mens 9 % kommer fra skip og havn. Figuren under er fra vedtatt handlingsplan for nullutslippshavn. HAVs hovedmål om reduksjon av utslipp til luft HAV er en pådriver og tilrettelegger for at sjøtransport og havnedrift skal ta i bruk utslippsfrie løsninger som også resulterer i mindre lokal luftforurensning fra havn og skip. Delmål 2.1 HAV skal i samarbeid med rederiene bidra til minst 10 % lavere NOx utslipp i 2020 Delmål 2.2 HAV har som mål at alle i Oslo havn etterspør og bruker kun Euro VI kjøretøy i 2020 Delmål 2.3 HAV har som mål at egen virksomhet skal være utslippsfri i 2030 Resultater 2018 Stena Saga har i 2018 brukt kwh på landstrøm. Det reduserte noe NOx. På landstrøm i ett år vil Stena Saga redusere, 7 tonn NOx, like mye med landstrøm som begge DFDS skipene til sammen. DFDS Crown og Pearl har begge katalysator som har medført at NOx utslippene til luft allerede er 80 % redusert ved landligge. Beregnet reduksjon av NOx pr år for begge skip er 7 tonn NOx. Alle utenriksfergene på landstrøm reduserer totalt 64 tonn NOx per år (Color Line 50 tonn/år, DFDS 7 tonn/år, Stena 7 tonn/år) Nesoddfergene bruker pr i dag LNG. Dette er det drivstoffet skip har i dag med lavest mulig luftutslipp. Ett nytt elektrisk kjøretøy er anskaffet i HAV i Bygging av Buffersone Ormsund er gjennomført med som fossilfri anleggsplass. Aktiviteter I 2019 vil Stena Saga redusere 7 tonn NOx årlig med bruk av landstrøm, og DFDS Pearl vil tilkobles februar 2019 og redusere ytterligere. Når DFDS i 2020 har begge båter på landstrøm vil utslippene reduseres 7 tonn NOx per år (sum begge skip). Reduksjonen er liten fordi DFDS allerede har katalysator på begge skip som reduserer opp til 80 % av NOx utslippene allerede. Utredning om nullutslippshavn som gjennomføres i 2019 vil også på sikt kunne gi effekter på utslipp til luft og bedre lokal luftkvalitet. 9

10 3. Utslipp til vann og grunn Landareal i Oslo har vært brukt til havn- og industriaktiviteter svært lenge, og det er fortsatt forurensning både i grunnen og på sjøbunnen som følge av dette. Byens befolkning, private og offentlige aktører forurenser ved at avrenning føres sammen med regnvann ut i fjorden. For å følge utviklingen og identifisere mulig kilder til forurensing tar Oslo Havn KF prøver i sandfang og kummer. Ren Oslofjordprosjektet var Norges første og største sjøbunnopprydding. Sjøbunnen i Pipervika og Bjørvika er renere enn på 100 år. HAVs hovedmål om utslipp og vannkvalitet HAV skal bidra til å hindre forurensing av vann og grunn i Oslo havn, og bidra til bedre vannkvalitet langs kaiene. Delmål 3.1 HAV har som mål at havnas aktører har en tilfredsstillende beredskap for å unngå akutt forurensing Delmål 3.2 HAV skal som grunneier sørge for at det gjennomføres tilfredsstillende overvåking for å avdekke mulige kilder til forurensning. Målet er å redusere forurensningen fra havnens aktiviteter og bidra til bedre vannkvalitet Delmål 3.3 HAV skal i egne utbyggingsprosjekt bidra til renere sjøbunn langs kaiene, erstatte forurenset grunn med rene masser, og gjennomføre tiltak som kan resultere i bedre vannkvalitet i sjøen nære havnens kaier Delmål 3.4 HAV overvåker dypvannsdeponiet og oppryddet sjøbunn i tråd med Vannforskriften Resultater 2018 HAVs overvåkingsplan er i tråd vannforskriften og ble i 2018 godkjent av Miljødirektoratet. Det er konstatert at det forekommer forurensede sediment (med kobber, sink, PAH, PCB, TBT, kvikksølv og nikkel) i Sydhavna. Særlig er høye verdier av TBT registrert, og kilder er fra marin næring, samt urban avrenning og veivann. Mulige kilder som spores til kunder vil bli fulgt opp. Nybygget buffersone Ormsund med store grøntarealer vil bidra til mindre avrenning til fjorden. I forbindelse med utfylling for utvidelse av containerterminalen ytterst på Sjursøya, er det gjennomført kartlegging som viser høye konsentrasjoner av TBT og kobber på bunnen i bassenget. Aktiviteter Siste overvåking av dypvannsdeponiet og tiltaksområdene gjennomføres i 2019 av NGI. Vurdere behov for anskaffelse på rådgiver vannkvalitet i 2019, gjennomføres i Slippen er stengt fra , prøver og rapport ble levert i desember 2018 (NGI). I 2019 skal forurensning i Oslo sjøområde registreres i HAVs avvikssystem. Nye prøver av avløpskummer gjentas årlig, risikobasert utvelgelse benyttes for å velge nye kummer. 10

11 4. Energi Energi er en viktig knapphetsressurs, og en mulig kilde til forurensning. Flere av havnas bygg og skur må energieffektivisers, som igjen vil kunne gi kunder og leietakere redusert energiforbruk. Flere sentrale og digitale løsninger for energibruk og effektiv havnedrift, samt utbygging av framtidens infrastruktur vil og skal bidra til redusert energibruk og utslippsfrie løsninger. Energiforbruk i Oslo Havn (kwh) per år Oljeforbruk og CO2 utslipp Ekeberganlegget liter olje kg CO2 utslipp HAVs hovedmål om energieffektivisering HAV skal arbeide systematisk med å redusere energiforbruket i hele Oslo havn. Det gjelder både for egne bygninger og andre stasjonære enheter foruten mobile enheter som kjøretøy og båter. HAV skal fase ut forbruket av fossilt drivstoff og øke tilgjengeligheten av utslippsfrie løsninger i hele havna. Delmål 4.1 HAV vil redusere energiforbruk i egne bygg (skur 38, 84/88) med ytterligere 30 % innen 2030 Delmål 4.2 HAV skal ha effektiv energibruk i felles uteområder som HAV drifter Resultater 2018 Lading av HAVs eget materiell gir en økt energibruk i skur 38/84/88. HAVs eget materiell er per nærmest utslippsfritt. HAV har totalt 23 kjøretøy, 11 er elektriske, 11 dieselkjøretøy går på HVO 100 og 1 bensinbil. Utslippsfrie løsninger er systematisk fulgt ved nye innkjøp i Økt energiforbruk i skur 38 og 84/88 skyldes en kald vinter og flere el-bil ladere. HAV har en oljefyr i Ekeberganlegget. Grunnet arbeid på Follobanen har den delvis vært ute av drift i 2018, det gir redusert forbruk og lavere klimautslipp. Denne skal på fornybar biofyringsolje i I 2018 er det gjennomført en kartlegging av kunder som bruker oljefyr. De fleste er i bruk i eldre bygg som skal rives i løpet av de nærmeste årene. Dialog er innledet og minimumskrav er bruk av biofyringsolje før Aktiviteter I 2019 skal HAV samarbeide med KLI, VAV og Hafslund E-CO og utrede Sydhavna som et samlet Energisystem. Målet er å finne smarte måter å bruke strøm/energi for å gi sjø- og landtransport alternative drivstoff som kan sikre bærekraftig vekst, samtidig som utslippene skal reduseres. HAVs administrasjon (skur 38) skal rehabiliteres i 2020 og vil da få mer energieffektive tekniske anlegg. Sentrale løsninger for utstyr, belysning, oppvarming og dataoverføring testes i en pilot i Utskifting til LED lys på uteområder i Oslo havn videreføres i

12 Sydhavna som nullutslippshavn (utklipp under fra Enova søknad innvilget støtte på NOK) Effektmål Målet er at konseptutredningen, med ferdig rapport i 2020, gir ledelsen i HAV og Hafslund E-CO noen hovedprinsipper for videre utbygging og forslag til prioriteringer basert på best miljøeffekt pr investert krone. Konseptutredningen vil gi tydelig retning for videre utvikling av Sydhavna som nullutslippshavn. Resultatmål 1. Rapporten skal foreslå konkrete tiltak som kan/bør gjennomføres for å nå visjonen om nullutslippshavn, herunder hvilke tiltak som vil gi størst effekt. 2. Vurdere fordeler og ulemper med et felles energisystem for hele Sydhavna, som kan inkludere blant annet bruk av solceller, batteri, energisentral, biogass og hydrogen. 3. Kvantifisere behovet og estimerte kostnader for å levere strøm/fornybart drivstoff til skip, terminalutstyr og transport i Sydhavna. Prioritert utbygging skal inkludere kostnyttevurderinger og potensiell miljøeffekt. 4. Vurdere utfordringer og muligheter knyttet til energiløsninger som høyspent og hydrogenproduksjon for skip, terminalutstyr og transport. 5. Vurdere lokalisering av nullutslippsfunksjoner i Sydhavna. Alle punktene over skal kartlegge potensialet for reduksjon i klimautslipp (CO 2 ) og se på lønnsomhet i prosjektet inkludert investering, drift og vedlikehold i et langt tidsperspektiv (10 år eller mer). 12

13 5. Avfall og avløpsvann Avfall i Oslo havn kan deles inn i kategoriene kontoravfall, skipsavfall, anleggsavfall og avfall fra sjøen. HAV har satt ut og betjener en rekke miljøstasjoner i Oslo havn som benyttes til skipsavfall, egen drift på Sjursøya og kontor/kantine i Skur 38 og 84. HAVs hovedmål om avfall og avløp HAV skal tilby skipsfarten gode avløp- og avfallsløsninger og tilrettelegger for at løsningene tas i bruk. HAV håndterer eget avfall på en miljøeffektiv og trygg måte. Delmål 5.1 Andelen blandet avfall mottatt fra skip skal være 40 % eller mindre i 2025 Delmål 5.2 Andelen blandet avfall fra HAVs egen virksomhet skal være 40 % eller mindre i 2025 Delmål 5.3 Andelen blandet avfall fra HAVs byggeprosjekter skal være under 20 % i 2025 Resultater 2018 HAV har i 2018 mottatt kubikk avløpsvann fra cruise og marinefartøy på SAK, sammenlignet med kubikk i Nedgangen skyldes arbeid på Akershusutstikkeren som medførte at cruiseskip ble flyttet fra Søndre Akershuskai til Filipstad. Kostnad for avløpsmottak fra cruiseskip i 2018 er summert til (47 VAV + 4 Eurofins Oslo Pumpeservice), sammenlignet med i Analyserte prøver av avløpsvann i 2018 (Meravigilia, USS Bainbridge, AidaBella) viser at ammonium, fettinnhold, og kobber overstiger grenseverdiene VAV har satt. HAV og VAV har en dialog om dette. Totalt har HAVs renovatør håndtert tonn avfall i 2018, sammenlignet med 965 tonn i Det er i cruisesesongen fra april til oktober det håndteres mest avfall i Oslo havn. Den største fraksjonen 13

14 er fortsatt brennbart restavfall. Avfallshåndtering fra cruiseskip kostet 1,4 mil NOK i 2018 (1,7 mil. i 2017). Mengden avfall mottatt fra cruiseskip er litt redusert. I 2018 mottok HAV 531 tonn (684 tonn i 2017). Sorteringsgraden for skipsavfall fra cruise er omtrent lik i % (51 % i 2017). Mengden avfall mottatt fra lasteskip er litt redusert med 25 tonn i 2018 (39 tonn i 2017). Sorteringsgraden har i 2018 gått litt opp til 32 % (27 % i 2017). HAVs eget avfall i skur 38, 84/88 er redusert i 2018 med 25 tonn (30 tonn i 2017). Sorteringsgraden i skur 38 har gått ned til 22 % i 2018 (27 % i 2017). I skur 84/88 har sorteringsgraden økt til 66 % i 2018 (50 % i 2017). Kantinene bidrar til økt sortering begge steder. HAVs ressursstasjon på Kongshavn har i 2018 mottatt 339 tonn (46 tonn i 2017), og har en sorteringsgrad på 96 % (litt redusert fra 98 % i 2017). HAVs miljøstasjon på Sjursøya har i 2018 mottatt 72 tonn avfall (70 i 2017). Sorteringsgraden er avhengig av hva som inkluderes. Miljøstasjon alene med ulike typer farlig avfall og ee-avfall har 97 % sortering (19,5 tonn avfall). Miljøstasjonen inkludert jern som leveres til gjenvinning blir sorteringsgraden 98,5 % (36,2 tonn). Inkluderes restavfall og papp som HAV har i to ulike komprimatorer synker sorteringsgraden til 71 % (72 tonn). Miljøbåten Pelikan har samlet totalt 19,6 tonn avfall i 2018 (20,7 tonn i 2017). Dette avfallet er for tidkrevende å sortere og blir derfor levert usortert. Uteområdene der publikum ferdes er andelen blandet restavfall omtrent lik i 2018 (23 tonn) som i 2017 (22 tonn). Dette sorteres ikke per i dag. Aktiviteter Renovasjonsetaten i Oslo kommune jobber med sirkulærøkonomi knyttet til avfallsressurser og HAV vil i 2019 samarbeide for å vise hvordan ressurser fra skip bedre kan utnyttes i framtiden. HAV vil videreføre i 2019 samarbeidet med VAV, evaluerer og vurderer løpende behov for om avløpsløsningen bør oppgraderes og ev. utvides i Oslo havn. HAV ønsker å se dette i sammenheng med byens behov for mer biogass som kan produseres fra avløpsvann. HAV vil ta rutinemessig prøver av avløpsvann fra cruiseskip og dele resultatene med VAV. HAV ønsker å ta i bruk 20 smarte søppelkasser (BigBelly) ved Rådhusplassen. Nye smarte søppelkasser kan øke kapasitet, gi digital overvåkning, og kan øke sorteringsgraden på avfall fra HAVs uteområder. Økt sortering av avfall fra uteområdene kan oppnås med smarte søppelkasser dersom sorteringen fra publikum brukes riktig. Ny større PortbinXL er testet og utviklet i samarbeid med SpillTech. Beholderen er 1 m 3 stor og kan tømmes en gang i uken. Den er testet ved Akerselva og HAV evaluerer ordningen i

15 6. Støy Det er utfordrende å redusere støy fra havnedriften som er åpen døgnet rundt hele året. Det arbeides kontinuerlig for å redusere støy fra skip som legger til kai, lemmer som slår og tungtransport i havna. Havna tar ukentlig imot om lag skip. Passasjerer og cruisetrafikk er lokalisert til Byhavna, mens det meste av godstrafikken inkludert containerterminalen ligger i Sydhavna. 100 Antall klager mottatt om støy i Oslo havn Henvendelser, antall Antall personer HAVs hovedmål om støy Mer effektiv havnedrift og vekst i sjøtransporten skal være forenlig med de til enhver tid gjeldende lover og forskrifter om støy. HAV skal arbeide aktivt for å begrense støybelastningen fra havna i samarbeid med aktørene som opererer i Oslo havn, naboer og egne ansatte. Delmål 6.1 Støy fra Oslo havn skal tilfredsstille lover og forskrifter og ivareta hensyn til nære naboer på best mulig måte Delmål 6.2 HAV har som mål å føre en god dialog med ulike aktører i havna og nære naboer om støy fra havna Delmål 6.3 HAV har høy bevissthet om støy og skal investere og velge støysvakt utstyr. HAV forventer at havnekunder og egne leverandører jobber målrettet for å redusere støy fra egen virksomhet i havna Resultater 2018 HAV har i 2018 mottatt 22 støyklager, sammenlignet med 61 totalt i hele HAV har i 2018 mottatt støyklager fra 8 ulike personer, sammenlignet med 45 i hele En del støyklager er knyttet til samme skip som følges opp av trafikkavdelingen. Noen henvendelser gjelder støy om natten, men målinger tyder ikke på at støyregler er brutt. Henvendelser om støy mottatt så langt i 2018 er fra Ormsund (3), Sjursøya (17), og Filipstad (2). Båtanløp og kunder er fulgt opp i tilfeller hvor vi vurderer at støyen kan dempes med tiltak. HAV har i 2018 bidratt i arbeidet med en revidert handlingsplan for støy i Oslo kommune. Aktiviteter Vurdere ulike løsninger for framtidig støymåling i havna. HAV skal i 2019 videreføre en god dialog med operatører for å sikre bruk av BAT i Oslo havn samt videreføre oppfølging av konkrete skipsanløp for å gi tilbakemelding når vi mottar klager fra naboene. 15

16 7. Naturmangfold Oslo og Akershus har et svært rikt plante- og dyreliv, og det er viktig å bevare sårbare stedegne arter og bekjempe fremmede arter. Spesielt har øyene i indre Oslofjord mange sårbare og artsrike områder. Havneaktivitet kan ha negativ påvirkning, og det er viktig å arbeide med forebyggende tiltak for å redusere risiko. Havnas innsats skal bidra til at Vannområde Oslo tilfredsstiller Vannforskriftens krav om framtidig god økologisk og kjemisk tilstand. HAVs hovedmål om naturmangfold HAV som grunneier vil i samarbeid med havnekunder og entreprenører bidra til å beskytte sårbare arter i nærområdet på land og langs våre kaier Delmål 7.1 HAV har som mål å bidra til økt naturmangfold og bevaring av stedegne arter i egne grøntområder og buffersoner i og rundt havna Delmål 7.2 HAV skal spre kunnskap om naturmangfold og sårbarheten til naturområder i og rundt Oslo havn Delmål 7.3 HAV prioriterer bekjempelsen av fremmede arter som har kommet til Oslo med sjøtransport Resultater 2018 Fremmedarten Boersvineblom er ikke funnet i Oslo havn i Som del av buffersone Ormsund er fremmedarten Parkslirekne bekjempet. Forekomst av Parkslirekne er lagt under tre meter med fyllmasser. Studenter observerte i 2018 humler, honningbier, solitære bier, blomsterfluer og sommerfugler langs Akershusfestning. Rød Jonsokblom, ryllik og hvit dodre var blomster i enga på Akerhusstranda bier og blomsterflua besøkte mest. Aktiviteter Nødvendig overvåking i buffersonen på Ormsund utføres i vekstsesongen Vurdere skjøtselsplan av områdene på Grønlia for å redusere spredning av kanadagullris i Dette må gjøres i samråd med BYM som forvalter områder i nærheten som også har slike forekomster. Evaluere innføring av stedegne arter i buffersonen ytterst på Sjursøya i Årlig intern vurdering av forekomster/utbredelsen av fremmede arter og bevaring av rødlistearter. Kanadagullris fortsetter å gro på Grønlikaia og Kongshavn. Kartet over viser at den dessverre finnes både i Ekebergskråningen og ute på øyene. Det kreves en felles innsats fra flere etater i Oslo om vi skal lykkes å redusere russekål og kanadagullris i noe vesentlig omfang. 16