Scenarier 2037 Framtidsbilder for kommunesektoren

Transkript

1 Scenarier 2037 Framtidsbilder for kommunesektoren Jon Helge Lesjø Lillehammer kommunestyre

2 Scenarioprosjektet Et oppdragsprosjekt for KS FOU Gjennomfører Østlandsforskning Forskningsgruppa: Tor Dølvik (Agenda Kaupang), Andreas Hompland (sosiolog/ skribent), Jon Helge Lesjø (HiL), Toril Ringholm (NORUT) og Tor Selstad (prosjektleder, ØF/HiL) Hallvard Skauge, illustrasjoner (Scenariene)

3 Hva scenarier kan si om framtida? Ingen «eksakt vitenskap» - selvfølgelig Scenarier er «å sette framtida i scene» Det er på bakgrunn av eksisterende kunnskap og historiske erfaringer å tenke i mulige utviklingsbaner framover Det er å tenke i «realistiske» alternativer Det er å «åpne horisonten» for muligheter de skal ikke «vedtas» men bidra til mer reflekterte handlinger Et «ubehagelig» scenario like verdifullt som et «godt» Er det slik vi vil ha det? Eller dit vi ikke vil?

4 Inngang: K-historie Vår moderne kommuneinstitusjon feiret 175 år i fjor Formannskapslovene av 1837 Embetsmannsstatens kommuner Partistyret kommer Det kommunale hamskifte ( ) Informasjons- og servicesamfunnets kommuner

5 Utfordringene Demografi og økonomi «Rikdommens dilemma» Verdiendringer Regional utvikling, europeisering og globalisering Klimautfordringene Lokaldemokratiet under press Behovet for innovasjon

6 Velstandsvekst Konsum i faste 2000-priser. Mill kr. (SSB)

7 «Den kringsatte kommunen» Stortinget. Regjeringen. Direktorater. Fylkesmannen. Tilsyn Fylkeskommunen Helseforetak RÅDMANN (ADM) Innbygger Rådmann (Adm) Statlige etater #/+ ## Bruker Marked KOMMUNESTYRE Kommunestyre Klient Partier ombud ombud Velger Interessegrupper myndighet Sivilsamfunn arbeidsgiver samfunnsutvikler samfunnsutvikler Kommunale selskap IKS Legale rettigheter EU/EØS/ESA Ansatte Fagorganisasjoner

8 Bekymringer på Rådhuset Gode tjenester til alle Ta vare på de gamle Attraktiv for ungdom og innflyttere Integrere innvandrere Lokalt handlingsrom eller statlige pålegg? Vil vi ha nok penger? Bygge billig og ivareta estetiske krav? Klarer vi å være innovative? Hvem skal vi samarbeide med og hvordan? Fortsette som egen kommune eller funsjonere? Vil folk delta og stemme? Hvem vil sitte i kommunestyret?

9 Balansekunst Oppgaver Initiativtaker Bestiller Fornyelse Individualitet Handlefrihet Legalitet Tilsyn Ressurser Utfører Produsent Stabilitet Tilhørighet Likebehandling Legitimitet Tillit

10 Det nye hamskiftet Et nytt kommunalt hamskifte ? Hva skjer med norske kommuneinstitusjonen? En unik institusjon! En del av den nordiske modellen Hvordan vil de drivkrefter og utfordringer vi kan identifisere i dag bidra til å forme det framtidige Kommune-Norge?

11 Scenario 1: Kjøpesenter -Valgfrihet og mangfold

12 Drivkrefter og utfall Økt velstand økte forventninger Rike og velferdsbevisste eldre Fra rolleblanding til: Kommunal tildeling/ privat produksjon av velferdstjenester Aksept for ulikhet Staten viser kommunene tillit Antall kommuner i 2037: 100

13 Scenario : Tjenestene Kommunal velferdsproduksjon avviklet: mangfold av private tilbydere Innvandring, innovasjon og entreprenørskap hånd i hånd Teknologien er en venn Fleksible arbeidsmarkeder («oljeturnus») i omsorgssektoren «Det handler om mennesker»

14 Scenario : Samfunnsutvikling Større selvstyre innen plan og miljøsaker Redusert statlig kontroll: innsigelsesretten falt bort Kommunene større kapasitet til samfunnsutviklingsrollen Aktiv tilrettelegger og dialog med næringslivet Forhandlingspart og innovasjonsdriver i forhold til leverandører av velferdstjenester

15 Scenario : Lokaldemokrati Demokratiets nye veier: fra ombud til anbud E-forvaltning og bruker-/«kundedemokrati» Stort engasjement i plansaker/konflikter Delt stemmegivning og skatt Kommunene stor frihet til å fastsette skattøre Aksjonister, fra miljøprotester til og «fattigdomsopprør»

16 Scenario Entusiasme og resignasjon Men måtte det gå slik - var det dette folk ville?

17 Scenario 2: StatKOM Rettsliggjøring på norsk

18 Drivkrefter og utfall Drivkrefter: Krav om likhet og rettigheter Skjerpet mediedrevet konkurranse mellom partiene i velferdspolitikken Internasjonal bølge av rettighetstenkning slår inn Staten fester grepet: Direktorater og tilsyn i vekst Stor kommunal reform: nye oppgaver til kommunene Antall kommuner: 100

19 Scenario 2 Den store kommunalreformen Presset mot ny struktur lot seg ikke stoppe Statlig styrt kommunalreform i «regionkommuner» Fylkeskommunen nedlagt Fylkesmannen styrket - i 9 nye fylker Skatteøkninger sikring av velferdskommuen

20 Scenario : Tjenestene Kommunene styrker sin produsentrolle og får ansvar for videregående opplæring Den grenseløse eldreomsorgen - Det store ombyggings-prosjektet og demensreformen - Samhandlingsreform men spesialisthegemoni - Klare individuelle rettigheter for de omsorgstrengende Permanent «Kunnskaps- og Klimaløft» kommunene iverksettere Innvandrerne integrert gjennom opplæring og statlig fordeling til kommunene

21 Scenario Samfunnsoppdraget Samfunnsoppdrag og styringsdialog Det profesjonelle apparatet et kunnskapssamfunn Planlegging strenge normkrav/og statlige handlingsplaner Rådmannen som rapportør og koordinator Myndig fagsjefer sterkt fagstyre Controlleren og hans stab «juristånden» Men «Det handler om mennesker»

22 Scenario Lokaldemokrati «Demokrati uten selvstyre» - i den statsstyrte kommunen Forvaltningsdomstolen Partipolitisk konsensus mot statlig overstyring Partipolitiseringen fullført og oppblomstring av lokaliseringstvekamper Likestilt, grunnlovsfestet folkestyre Men måtte det gå slik - var det dette folk ville?

23 Scenario 3: Modulen Norge er et ulagelig land

24 Drivkrefter og utfall Kommunene er forskjellige press og uttynning Sentralisering og demografisk polarisering Selvbevisste kommuner sterk politisk periferi Kommunene finner vei staten krever kvalitet Fra enhetlig til differensiert system Staten fra kommunepolitikk til tjenestepolitikk: samhandlingsreformen danner modell Antall kommuner i 2037: 428

25 En ny lokalsamfunnsreform Mangfoldig forvaltningsstruktur generalistkommuneprinsippet avvikles Lovregulert system for differensiering, som tilpasning til mangfoldet av lokalsamfunn Brukerne og oppgavene i sentrum Fleksibelt: Oppgaver kan flyttes mellom kommune, fylkeskommune og stat Et system av flyttbare moduler

26 Kommunesystemet MODUL Antall Befolkning Rolle M Basisoppgaver O Normaloppgaver D Normal (+FK) U Over L Fylkeskommuner 19 Kommunale og fylkeskommunale Overtar fra kommuner FK-oppgaver

27 Scenario Tjenestene Kommunene leverer tjenester av høy kvalitet Et attraktivt sted å jobbe Effektivisering gjennom stordrift og profesjonalisering Kommunene rendyrker forskjellige roller og oppgaver Ulike samarbeidsordninger i ulike regioner Fylkeskommunene viktige hjelpeorganer for velferdstjenester i mange kommuner

28 Scenario Samfunnsutvikling Vellykket kompetanse- og utviklingspolitikk i mange kommuner Høy planleggingskompetanse i FK, interkommunalt og i store kommuner Fylkeskommunen sentrale partnere for småkommunene (barnevern, skole, omsorgstjenester) og i utviklerrollen «Det handler om mennesker»

29 Scenario Lokaldemokrati Vitalisert lokaldemokrati lokalt tilpasset Frivillighet og lokalsamfunnsengasjement parlamentarisme i de store kommunene Fylkeskommunene indirekte valgt en ny arena for kommunepolitikerne Kommunene styrket som identitetsområder Status 2037: «Standardisert differensiering» Men måtte det gå slik - var det dette folk ville?

30 Utgang Dette bare tre av utallige mulige framtider Litt dramatisert men ikke helt urealistisk gitt en del forutsetninger som er rimelige i dag Det kan komme hendelser som helt endrer disse forutsetningene Men like viktig: den bestemmes av handlinger - også av deres; hvordan dere vil påvirke framtida for kommunesektoren Scenarienes hensikt er å bidra til en debatt dere i mellom - og bevisste handlinger om hva dere vil!