Mellom Marked og Myndighet Hvor går kommune-norge?

Transkript

1 Mellom Marked og Myndighet Hvor går kommune-norge? Sør-Trøndelag fylkeskommune Ørland, 31. januar 2014 Andreas Hompland

2 Svaret er: Større og mer robuste kommuner! Unnskyld: Hva var spørsmålet?

3 Kommunen som tre-i-eitt Lokalt fellesskap Samfunnsmessig forvaltning Politisk folkestyre Communion

4 Den kringsette kommunen Stat. Stortinget. Regjering. Direktorat. Tilsyn. Fylkesmannen. Fylkeskommunen Helseforetak RÅDMANN (ADM) Brukar Næringsliv #/+ Klient Statlige etatar Innbyggar Marknad KOMMUNESTYRE Veljar Parti ombod Sivilsamfunn Interessegrupper myndigheit Profesjonar arbeidsgjevar samfunnsutviklar Kommunale selskap. IKS Vertskommune Samkommune Legale rettar EU/EØS Tilsette Fagorganisasjonar

5 Ei kommuneinndeling - mange kommunale strukturar Geografisk Symbolsk Politisk Forvaltning Oppgave Grensene består, men oppgavene rår

6 Tor Selstad (Hil) Jon Helge Lesjø (Hil) Toril Ringholm (Norut) Tor Dølvik (Agenda Kaupang) Andreas Hompland (Våghalsen skriveri)

7 Scenarier 2037 Vindskeivhet Ustyrlighet Kjøpesenter StatKom - Modulen Den som har begge beina på jorda, står stille

8 Kjøpesenter Valgfrihet og mangfold Entusiame og resignasjon

9 Fokus i fortellingen Valgfrihet og mangfold Kommunal tildeling privat produksjon Økt velstand økte forventninger Aksept for ulikhet Markedslogikk og brukermakt Staten viser tillit Antall kommuner: 100

10 Kommunene går på kjøpesenter Kommunal produksjon av velferd avvikles Bestillerfunksjonen finslipes Penger følger bruker avvikles Kommunal markedsmakt

11 Entusiasme og resignasjon Kommunene har kontroll Kommunene får tillit Folk får og kjøper - god velferd 100 kommuner Teknologien er en venn Innvandring og innovasjon hånd i hånd Demokratiet finner nye veier og frivilligheten rydder gjengrodde stier

12 StatKom Rettsliggjøring på norsk Den statsstyrte kommunen

13 Fokus i fortellingen Drivkrefter: Krav om likhet og rettigheter Aktører: Staten, profesjonene, partiene og mediene Staten: Tilsyn med kommunene Antall kommuner: 100

14 Merkesteiner på veien til 2037 Velferdspolitikken i fokus - Mål og intensjoner ikke nok garantier! - Mediene avdekker ulikheter - Sektorpolitikken svekker kommunalt selvstyre Rettsliggjøring - Internasjonal trend: rettslig vern av individenes rettigheter - Sterke normer om åpenhet, ansvarlighet good governance - Norge: mellom amerikanisering og utvidet velferdsstat

15 Kommunen i 2037 Det profesjonelle apparatets forrang Samfunnsoppdrag og styringsdialog Rådmannen som rapportør og koordinator Myndige fagsjefer sterkt fagstyre Controlleren og hans stab «juristånden»

16 Den statsstyrte kommunen Kunnskaps- og klimaløftet Spesifiserte normkrav om lærertetthet, statlige handlingsplaner Kommunene iverksetter statlig klimapolitikk Sterk statlig styring av bygg/ arealplanlegging Demokrati uten selvstyre Da partipolitiseringen var fullørt, gikk politikken ut Samordning av valgene - økt valgdeltakelse Full likestilling mellom kjønnene sikret gjennom statlige regler

17 Den norske modulen Standaridisert differensiering

18 Fokus i fortellingen Kommunene er forskjellige - mangfoldet øker Sentralisering og demografisk polarisering Ulike forutsetninger og økende forventninger Kommunene finner vei staten krever kvalitet Fra et enhetlig til differensiert system Kommunene får ulike oppgaver og roller Antall kommuner: 428 +/-

19 Generalistsystem under press Voksende oppgaver og økende krav Forskjell i kompetanse, kapasitet og kvalitet Tjenestestruktur sprenger kommunestruktur Staten normerer tjenestene, kommunene ikke lenger dimensjonerende Fylkeskommuner i skvis Differensiert oppgaveløsning drives fram av kommunene

20 Lokalsamfunnsreformen Mangfoldig forvaltningsstruktur Lovregulert system for differensiering, som tilpasning til mangfoldet av lokalsamfunn Brukerne og oppgavene i sentrum Fleksibelt: Oppgaver kan flyttes mellom kommune, fylkeskommune og stat

21 Kommunesystemet MODUL Antall Befolkning Rolle M Basisoppgaver O Normaloppgaver D Normal (+FK) U Over L Fylkeskommuner 19 Kommunale og fylkeskommunale Overtar fra kommuner FK-oppgaver

22 Flyttbare moduler Frivillighet, men staten kan gripe inn Avgivere og mottakere må finne hverandre, ellers dikterer staten Nabokommuner, vertskommuner, samarbeidsorganer og fylkeskommuner overtar Oppgaver kombineres forskjellig

23 Fylkeskommune i ny drakt Indirekte styrt av kommunepolitikere Leverer kommunale velferdstjenester i mange kommuner - hjelpeorgan Utviklings- og utdanningspolitikk med suksess Økt interesse og levende politikk

24 Vitalisert demokrati Deltakerdemokrati i M-kommuner Formannskapsmodell i O-kommuner Utvidet konkurransedemokrati i D- og U- kommuner Indirekte demokrati gir økt legitimitet i fylkeskommunene

25 Kommunene i 2037: Standardisert differensiering Brukerne og innbyggerne i sentrum Standardisering gjennom differensiering Utviskede grenser, men kommunene består som identitetsområder Generalistkommunen er oppgitt og kommuneinstitusjonen overhalt

26 Nye ideer og bedre løsninger

27 Høyres program En kommunereform som gir større og mer robuste kommuner med sterke fagmiljøer. Legge ned fylkeskommunen og la kommuner som har en robust størrelse, overta hovedtyngden av fylkeskommunens oppgaver innen utdanning, helse, kultur, samferdsel, næring og regional utvikling

28 Fremskrittspartiets program Gjennomføre en demokratireform der det utredes en moderne og hensiktsmessig kommunestruktur. Kommunestrukturen bestemmes av Stortinget. Legge ned fylkeskommunene som selvstendig forvaltningsnivå og fordele oppgavene mellom kommunene, staten og private.

29 Sundvollen-erklæringen: Regjeringen vil gjennomføre en kommunereform hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Regjeringen vil foreta en gjennomgang av oppgavene til fylkeskommunene, fylkesmennene og staten med sikte på å gi mer makt og myndighet til mer robuste kommuner. Nydalen-avtalen: Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden.

30 Kommunereformens tidsplan Mars 2014: Vabo-utvalgets delrapport Mai 2014: Regjeringens plan og overordnede mål for kommunereform til Stortinget Des 2014: Ekspertutvalgets sluttrapport med krav til framtidas kommuner Vår 2015: Regjeringens kommunemelding Før 2017: Nødvendige vedtak

31 Alternativet til mer robuste kommuner er mer statlig detaljstyring Tvang står ikke på dagsorden Vi vil ha et mindre byråkratisk byråkrati Jan Tore Sanner Kommunal- og moderniseringsminister

32 Endringer i kommunestrukturen bør normalt bygge på lokale ønsker Helga Pedersen Nestleder i Arbeiderpartiet

33 Det viktigste grepet for å holde nedbygging av matjord på et lavt nivå, er større og mer robuste kommuner. Sylvi Listhaug Landbruks- og matminister

34 Forbrukerrådet vil ha færre kommuner Randi Flesland Direktør i Forbrukerrådet

35 Småskala skaper nærhet Skape flere kommuner og derved flere borgere som vil bruke tid og krefter på noe viktig, viktig for dem selv, for andre, for ideer. Det ville bli et vanskeligere land å styre, men med mer medvirkerdemokrati. Nils Christie Professor i kriminologi

36 Svaret er: Større og mer robuste kommuner! Unnskyld: Hva var spørsmålet?

37 Fremtiden sto foran ham som en mur av muligheter. Nils-Fredrik Nielsen: Tristesser i utvalg