Årsplan FTU med budsjett 2017

Transkript

1 Årsplan FTU med budsjett 2017

2 Innhold 1. Utvalgets formål og oppgaver Utvalgets sammensetning Innledning Prioriteringer Vegtiltak Tiltak på fylkesveger Tilskudd til kommunale trafikksikkerhetstiltak (KTS) Trafikanttiltak Barn og unge Ungdom trafikksikker oppvekst Risikogrupper Organisatoriske tiltak Kommunalt og fylkeskommunalt trafikksikkerhetsarbeid HMS og internkontroll i offentlig virksomhet og næringsliv Kollektivtrafikk Andre tiltak i regi av etatene Føreropplæring Kontrollvirksomhet Rapportering Drift av utvalget og tilskudd til Trygg Trafikk Årsbudsjett FTU Møteplan FTU Foto forside: Knut Opeide 2

3 1. Utvalgets formål og oppgaver Oppland fylkes trafikksikkerhetsutvalg (FTU) skal ivareta ansvar og oppgaver for fylkeskommunen som følger av Vegtrafikklovens 40 a, der fylkeskommunen pålegges et ansvar for å tilrå og samordne tiltak for å fremme trafikksikkerheten i fylket. Utvalget skal utarbeide fireårig handlingsplan og årsplan med budsjett. Det skal samordne innsatsen slik at det i fylket drives et målrettet og helhetlig trafikksikkerhetsarbeid gjennom opplæring, forebyggende og holdningsskapende arbeid og fysiske tiltak. Utvalget skal uttale seg i saker av klar trafikksikkerhetsmessig betydning og fordele tilskuddsmidler som utvalget rår over, samt motivere kommuner til å ta ansvar for lokalt trafikksikkerhetsarbeid. 2. Utvalgets sammensetning Oppland fylkes trafikksikkerhetsutvalg (FTU) består av fem oppnevnte politiske medlemmer (med personlige varamedlemmer): Medlemmer: Gunnar Tore Stenseng (AP), leder Anne Elisabeth Thoresen (AP), nestleder Turi Elise Kaus (SP) Åse Brattrok Ryager (H) Øystein Andreassen (FRP) Varamedlemmer: Kåre Haugen (AP) Mari Klosbøle Evenstuen (AP) Kåre Helland (SP) Lasse Lehre (H) Olaf Nils Diserud (FRP) Konsultative medlemmer: Fylkesmannen i Oppland, Helse- og sosialavdelingen v/jens Christian Bechensten Oppland fylkeskommune, Opplandstrafikk v/skjalg Ove Wigenstad Oppland fylkeskommune, Strategisk Samferdsel v/eivind Myhr Oppland fylkeskommune, Regionalenheten v/ane Bjørnsgaard Ungdommens fylkesting v/yngvild Løken Innlandet politidistrikt, Region Gudbrandsdal v/tom Roar Ellingsberg Innlandet politidistrikt, Region Vestoppland v/simen Jakobsen Brennhaugen UP- distrikt 1- Øst v/stein- Olaf Røberg Trygg Trafikk Oppland v/ivar Ringen Kommunesektorens organisasjon KS v/trond Lesjø Statens vegvesen Region øst, Trafikant og kjøretøy v/turid Ottersen Hansen Statens vegvesen Region øst, Vegavdeling Oppland v/cato Løkken Sekretariat: Statens vegvesen Region øst, Vegavdeling Oppland v/bjørn Ivar Vasaasen 3

4 3. Innledning Årsplan for FTU 2017 er utarbeidet med bakgrunn i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg og FTUs Handlingsplan for trafikksikkerhet Planen viser prioriteringer og tiltak som skal gjennomføres i 2017 i utvalgets regi i henhold til eget budsjett, samarbeidstiltak og tiltak i regi av etatene/organisasjonene basert på egne budsjetter og handlingsplaner. Prioriteringer og tiltak i utvalgets regi fremgår i eget budsjettoppsett, og gjelder i første rekke arbeidet rettet mot barn, ungdom, risikogrupper, fylkeskommunalt/kommunalt trafikksikkerhetsarbeid, tilskudd til kommunale trafikksikkerhetstiltak, drift av utvalget og tilskudd til Trygg Trafikk. Forebyggende og holdnings-skapende arbeid blant barn og unge og kommunalt trafikksikkerhetsarbeid skal ha høy prioritet. Andre tiltak i regi av etatene som er nevnt i denne planen er tiltak som gjennomføres utover utvalgets budsjett og gjelder i første rekke vegtiltak på fylkesvegnettet, kontrollvirksomhet, fører-opplæring og kjøretøytiltak. Ellers vises det til etatenes egne planer, som også sammenholdes med FTUs planer og koordineres og forsterkes i den grad det er hensiktsmessig. Arbeidet som skal gjennomføres i henhold til handlingsplanen og årsplanen 2017 innebærer initiering og samordning av trafikksikkerhetsarbeidet som pågår i fylket, i etater, kommuner, Trygg Trafikk og andre frivillige organisasjoner som har trafikksikkerhet på sitt program. Innsatsen skal ivaretas gjennom FTU- møter og i samordningsmøter i FTU- regi, samt ved løpende dialog. De konsultative medlemmene i utvalget skal være bindeledd mellom sin etat/organisasjon og FTU. De skal videre informere utvalget om viktige forhold som angår trafikksikkerheten, belyse de problemstillinger som kreves som grunnlag for beslutninger i utvalget, gi råd om temaer som bør tas opp til drøfting, og foreslå og rapportere på tiltak i tråd med vedtatte handlingsplaner. Foto: Werner Harstad 4

5 4. Prioriteringer Hovedprioriteringene i Oppland i 2017 fordeles på henholdsvis vegtiltak, trafikanttiltak, organisatoriske tiltak, kontrolltiltak og kjøretøytiltak. Prioriteringene er forankret i FTUs Handlingsplan for trafikksikkerhet og i planverkene til de respektive etater/organisasjoner som er representert i utvalget. 4.1 Vegtiltak Gjennom handlingsprogram og budsjetter ivaretas trafikksikkerhet gjennom investeringer, drift og vedlikehold av fylkesvegnettet, i tillegg til egne tilskudd til kommunene. Trafikksikkerhetstiltakene omfatter tiltak der hensynet til trafikksikkerheten veier svært tungt, selv om tiltakene også kan ivareta andre hensyn, som for eksempel trafikkavvikling Tiltak på fylkesveger Handlingsprogram for fylkesveger omfatter prioriteringer og tiltak på det 3020 km lange fylkesvegnettet. 54 % av det offentlige vegnettet i Oppland er fylkesveg. Oppland fylkeskommune legger til grunn oppstart eller ferdigstilling av følgende trafikksikkerhetstiltak i 2017: Ombygging av kryss, Fv Fv Fv. 245, Dokka Kollektivfelt og gang- og sykkelveg, Fv. 33 Kaspergården, Gjøvik Kryssutbedring, Fv. 245 Bergergata, Jevnaker Kryssutbedring, Fv 244 Håjenkrysset, Østre Toten Det er også avsatt midler til mindre trafikksikkerhetstiltak (TS- småtiltak) og strakstiltak etter trafikksikkerhetsinspeksjoner på vegnettet. I tillegg til trafikksikkerhetstiltakene kommer gang- og sykkelveger, drift og vedlikehold, mindre utbedringer, miljø- og servicetiltak, kollektivtiltak og universell utforming som alle innebærer trafikksikkerhetsfremmende tiltak. Disse tiltakene er nærmere beskrevet i Handlingsprogram for fylkesveger Når det gjelder tiltak på riksveger, vises det til Handlingsprogram (2023) Oppfølging av Meld. St. nr. 26 Nasjonal Transportplan (NTP). Tiltakene planlegges og gjennomføres av Statens vegvesen. På fylkesvegnettet gjennomføres tiltakene på vegne av Oppland fylkeskommune Tilskudd til kommunale trafikksikkerhetstiltak (KTS) Oppland fylkeskommune bevilger årlige tilskudd til kommunale trafikksikkerhetstiltak. Tilskuddene fordeles etter søknad fra kommunene, og vedtas i FTU. Midlene skal nyttes til å sikre trafikkmiljø eller atferd der hvor barn/skoleelever ferdes med tiltak som kan knyttes til kommunale og fylkeskommunale veger. Søknadsfrist for tilskudd er 15. januar. Tildelingen vedtas i FTU i februar/mars. Tiltakene skal være gjennomført innen 15. november. 5

6 Foto: Steinar Svensbakken 4.2 Trafikanttiltak Trafikanttiltak innebærer trafikkoppdragelse og trafikkopplæring, forebyggende og holdningsskapende arbeid og informasjon. Arbeid rettet mot barn og ungdom skal ha høy prioritet, herunder tiltak rettet mot barnehage, skole, ulike fritidsaktiviteter og voksne som gode rollemodeller Barn og unge Trafikkopplæring i barnehage og skole er et satsingsområde i Oppland hvor rammeplan for barnehagen og kunnskapsløftet i grunnskolen er retningsgivende for arbeidet. Utvalget ønsker å bidra til at trafikkoppdragelsen og trafikkopplæringen vektlegges i barneårene, herunder også for å redusere ulykkesrisikoen i kommende ungdomsår. Transport av barn til og fra skole og fritidsaktiviteter er omfattende. I dag har vi flere drepte og skadde barn (0 14 år) som usikret eller feilsikrede passasjerer i bil enn vi har både som gående og syklende i samme aldersgruppe. I tillegg har Oppland den høyeste andelen i landet av skysselever i grunnskole (43 44 %) og videregående skole (over 70 %). Fylkeskommunen arbeider kontinuerlig for å sikre at elevene som er skyssberettiget får en best mulig opplevelse av sikker transport til og fra skolen. Alle busser i ordinær skoleskyss i Oppland har innmontert setebelter. Utvalget ønsker å fortsette arbeidet med å legge til rette for sikker transport av barn ved å stimulere til bruk av sikringsutstyr i bil, buss og drosje. 6

7 FTU vil arbeide med følgende tiltak rettet mot barn og unge: Stimulere til medlemskap i Barnas Trafikklubb (2017: 30 %). Veiledning og samordning av kontroller i forbindelse med skolestart. Øke kvaliteten og volumet på trafikkopplæringen i barnehage og skole gjennom veiledning og kurs for ansatte med vekt på rammeplanen for barnehagene og kunnskapsløftet i skolen. Kurs og bistand til prosjektarbeid, konkurranser og at skolene tilbyr valgfaget Trafikk (2017: 25 %). Arbeide for at trafikk er nedfelt i skolenes egne planer, at skolene har en egen ansvarlig for emnet trafikk og at barn og unges involveres i planlegging. Pådriver for sikkerhet og trivsel i skoleskyssen. Tilby veiledning til lag og foreninger i forbindelse med transport til og fra trening og konkurranser. Kurs i sikring av barn i bil for transportører av skolebarn og de som skal veilede og kontrollere sikringsutstyr i bil. Veiledning og materielltilbud i forbindelse med sykkelopplæring og hjelmbruk. Pådriver for en tettere kobling mellom trafikksikkerhetsarbeidet og folkehelsearbeidet. Arbeide for etablering av «Hjertesoner» rundt skolene og redusere omfanget av foreldrekjøringen. Foto: Steinar Svensbakken 7

8 4.2.2 Ungdom trafikksikker oppvekst Ungdom i alderen år er spesielt utsatt i trafikken. I denne fasen av livet trer ungdom inn i et annet trafikalt mønster enn tidligere. Ved fylte 16 år gis det adgang til førerkort på moped og lett MC, samt øvelseskjøring med bil. Mange begynner også å sitte på i bil med venner som har førerkort. Det er derfor viktig å rette tiltak mot denne aldersgruppen for å stimulere til kunnskaper, ferdigheter og gode holdninger. Kunnskapsløftet har klare kompetansemål for trafikksikkerhet på ungdomstrinnet. Elevene skal blant annet gjøre greie for hvordan trafikksikkerhetsutstyr hindrer og minsker skader ved uhell og ulykker (naturfag etter 10. trinn). Avgangselevene i videregående skole representerer siste nivå når det gjelder trafikkopplæring i skolen. Det er viktig at disse elevene bringer med seg kunnskaper, ferdigheter og gode holdninger videre i livet. Målet er å bevisstgjøre ungdommen (russen) på egne valg og verdier generelt og i forhold til trafikk spesielt. Det vektlegges å tilby opplegg på alle ungdomstrinn, herunder 10. trinn i ungdomsskolen og Vg1, Vg2 og Vg3 i videregående skole. FTU vil prioritere følgende tiltak rettet mot ungdom: Valgfaget Trafikk trafikalt grunnkurs for 9. og 10. trinn. Opplæringstiltak med besøk til trafikksikkerhetssenteret på Norsk vegmuseum inkludert for- og etterarbeid for 10. trinn. «Er du sikker» for Vg1 Vg3 (uke 45 47) «Sett grenser Si i fra», pedagogisk trafikksikkerhetstiltak kombinert med kontroller med henblikk å få ungdom til å si fra om uaktsom kjøring for Vg 2. «Real Life Auto», trafikksikkerhetsprogram for lærlinger i bedrifter for Vg2. Seminar for russestyrene og skoleledelsen ved de videregående skolene for Vg2 og Vg3. Elevstyrte temadager ved alle de videregående skolene for Vg2 og Vg3. Veiledning ved de videregående skolene ved kjøp av russebil. Gratis russebilkontroll for Vg2 og Vg3. Tilpasset opplegg for soldater, studenter og ansatte på Jørstadmoen. Forsterket innsats rettet mot ruspåvirket kjøring blant ungdom. 8

9 4.2.3 Risikogrupper Trafikksikkerhetsarbeidet har vist at enkelte grupper/trafikantgrupper har høyere risiko i vegtrafikken. I arbeidet med å påvirke trafikantene til mer trafikksikker adferd, vil den største utfordringen ligge i å nå de gruppene av befolkningen som har høyest risiko. Unge bilførere Unge bilførere i alderen år er spesielt utsatt. Tiltak rettet mot denne gruppen bør være et tilbud for oppsøkende dialog med ungdom som ikke deltar i tradisjonelle ungdomsaktiviteter, men som også har behov for en sosial arena hvor kjøretøyet står sentralt. Holdninger, uoppmerksomhet, fart, rus og bruk av bilbelte er nøkkelord i opplegget. Tiltak rettet mot gruppen kan gjennomføres i form av åpne tiltak som favner alle som ønsker å delta («Ung på hjul i Gudbrandsdalen/Oppland»), eller som målrettede tiltak rettet mot ungdom med særskilte behov der aktuelle deltakere blir rekruttert med hjelp fra lokalt politi, kommunen, kriminalomsorgen eller andre med god ungdomskontakt («Kjør for livet»). FTU vil prioritere følgende tiltak rettet mot unge bilførere: Videreføre tiltaket «Ung på hjul i Gudbrandsdalen/Oppland» rettet mot uorganisert bilinteressert ungdom Etablere «Kjør for livet» rettet mot ungdom med særskilte behov Besøksopplegg på Norsk vegmuseum i samarbeid med Kriminalomsorgen Involvere kultur-/ungdomssektor i arbeidet med kommunale trafikksikkerhetsplaner Foto: Steinar Svensbakken 9

10 Innvandrere Undersøkelser viser at innvandrere fra «ikke-vestlige» land med norsk førerkort har høyere ulykkesrisiko enn norskfødte med norsk førerkort (TØI rapport 988/2008). Erfaringer viser også at det er behov for grunnleggende opplæring og informasjon om trafikksikkerhet for innvandrere som skal bosettes i Norge. FTU vil prioritere følgende tiltak rettet mot innvandrere: Involvere flyktningetaten i arbeidet med kommunale trafikksikkerhetsplaner. Pådriver for trafikksikkerhet som tema i kommunalt introduksjonsprogram, herunder ferdigstille eget undervisningsopplegg som kan brukes av kommunene. Bistand og materiell i forbindelse med undervisning for innvandrere. Ruspåvirkede sjåfører Ruspåvirket kjøring er et økende problem i vegtrafikken. Alkohol, medisiner, illegale rusmidler og blandingsrus er en avgjørende faktor i en stor andel av de alvorlige vegtrafikkulykkene. I 2015 mente Folkehelseinstituttet (FHI) at det foretas kjøreturer hver dag i ruspåvirket tilstand i Norge. Disse sjåførenes adferd representerer en betydelig trafikksikkerhetsrisiko for seg selv og for andre uskyldige medtrafikanter. FTU vil prioritere følgende tiltak rettet mot ruspåvirkede sjåfører: Tverretatlig samarbeid knyttet til vegtrafikklovens 34, herunder forsterket budskap rettet mot ungdom (bla egen informasjonsfolder om ruspåvirket kjøring rettet mot 10. trinnselever og alle elever i videregående skole). Involvering av eldre og helsesektoren/kommunelegen i arbeidet med kommunalt trafikksikkerhetsarbeid. Øke bevisstheten omkring ruspåvirket kjøring blant eldre med hensyn til medikamentbruk. Eldre Eldre trafikanter er en utsatt gruppe i trafikken på grunn av kroppens tåleevne og i mange tilfeller redusert kognitive funksjoner med lengre reaksjonstid. Kryssing av gangfelt i mørket uten refleks og venstresving i kryss er særlige utfordringer knyttet til ulykker med eldre trafikanter. FTU vil prioritere følgende tiltak rettet mot eldre trafikanter: Involvere eldreråd, pensjonistforeninger, helse og omsorg i arbeidet med kommunale trafikksikkerhetsplaner. Stimulere til økt bruk av refleks. Informasjon om sikring av barn i bil. Stimulere til økt deltakelse i tiltaket «65+». Delta på møteplasser for eldreråd. Fokus på universell utforming. 10

11 Foto: Tor Arvid A. Gundersen MC Motorsyklister er en ubeskyttet trafikantgruppe med høyere risiko for å bli drept eller skadd enn bilførere. Økt bevissthet og kunnskap om MC med hensyn til forebyggende arbeid og i planlegging, bygging og vedlikehold av veg kan gi bedre trafikksikkerhet for motorsyklister. FTU vil prioritere følgende tiltak rettet mot MC: Arrangere «Åpen dag» for MC 11

12 4.3 Organisatoriske tiltak Organisatoriske tiltak innebærer administrasjon, planverk, regler og rutiner, som i sin tur gir eller legger til rette for økt trafikksikkerhet. Bakgrunnen er tanken om at ulykker ikke bør forklares bare gjennom menneskelige feilhandlinger, men også ved at systemene rundt trafikantene ikke er gode nok. Potensialet i de ulike systemene må bevisstgjøres, og organisasjonene bak systemene må samarbeide tettere Kommunalt og fylkeskommunalt trafikksikkerhetsarbeid Lokalt trafikksikkerhetsarbeid i kommunene er avgjørende for å nå nasjonale mål om reduksjon i antall drepte og hardt skadde. Kommunene har et stort ansvar for trafikksikkerhetsarbeidet både som vegmyndighet, gjennom sitt ansvar for arealplanlegging, som barnehage- og skoleeier, som transportør, transportkjøper og som arbeidsgiver. Som enheter er kommuner godt egnet for planlegging, samordning og målretting av tverrsektorielle trafikksikkerhetstiltak der folk bor og lever. Fylkeskommunen har gjennom rollen som regional utvikler, skoleeier, transportør, transportkjøper og arbeidsgiver en sentral rolle i trafikksikkerhetsarbeidet utover handlingsprogrammet for fylkesveger og organiseringen og aktiviteten i trafikksikkerhetsutvalget. FTU vil prioritere følgende tiltak i arbeidet med kommunalt og fylkeskommunalt trafikksikkerhetsarbeid: Videreføre arbeidet med «Trafikksikker kommune», i første rekke følge opp de 13 kommunene som fikk slik godkjenning i 2015, samt stimulere de resterende kommunene i fylket til å bli «Trafikksikre kommuner». Tilby bistand Oppland fylkeskommune med «Trafikksikker fylkeskommune». Økt fokus på trafikksikre soner rundt videregående skoler Besøk til kommuner i fylket for å styrke dialogen med kommunene og øke oppslutningen om lokalt trafikksikkerhetsarbeid (FTU- møter). Veilede og bistå kommunene med revidering av kommunale trafikksikkerhetsplaner. Gi høringsuttalelser til planer/planverk på vegne av Oppland fylkeskommune. Gjennomføre ulykkesmarkering i samarbeid med vertskommune. Tildeling av tilskuddsmidler HMS og internkontroll i offentlig virksomhet og næringsliv Undersøkelser viser at en stor andel av trafikkulykkene utløses av fører i et kjøretøy som er relatert til arbeid, herunder yrkes-transport og/eller kjøring til og fra arbeid. Det er grunn til å tro at flere ulykker kan forebygges gjennom økt fokus på trafikksikkerhet som en naturlig del av internkontrollen og HMS- arbeidet i virksomheter og bedrifter. Utvalget vil rette søkelyset på HMS gjennom bistand til utarbeidelse av egen reisepolicy i kommunalt og fylkeskommunalt trafikksikkerhetsarbeid, i tillegg til privat virksomhet med lærlingbedrifter som et naturlig utgangspunkt. 12

13 4.3.3 Kollektivtrafikk Et viktig ledd i trafikksikkerhetsarbeidet er å redusere biltransporten ved å stimulere til økt bruk av kollektivtransport. Oppland fylkeskommune vil prioritere følgende tiltak innenfor kollektivtrafikken: Høy frekvens og koordinering av avgangstider på skysstasjoner og knutepunkter. Bestillingsruter i distrikter med begrenset rutetilbud. Fokus på enkel, synlig og universelt utformet informasjon på holdeplasser og i materiell. Informasjon og påvirkning for bruk av belter for alle reisende. Kontrollere at oppgaver om sikkerhet blir ivaretatt av sjåførene og at utstyr er i henhold til krav og forskrifter. Organisert tilbud til en redusert pris for ungdom i distriktene, spesielt i helgene. Foto: Steinar Svensbakken 13

14 4.4 Andre tiltak i regi av etatene Det helhetlige trafikksikkerhetsarbeidet i Oppland er også representert ved tiltak og prioriteringer utover fylkeskommunens ansvar. Dette er tiltak som er forankret i etatenes egne planer, og gjelder i førsterekke føreropplæring, kontroll og overvåkning og kjøretøytiltak Føreropplæring Føreropplæringen gjennomføres i 4 trinn. Trinn 1 består av trafikalt grunnkurs, der opplæringen skal gi grunnleggende forståelse for hva bilkjøring innebærer. Trinn 2 gjelder opplæring i kjøretøytekniske ferdigheter. Trinn 3 består av øvelseskjøring i trafikken og trinn 4 skal gi risikoforståelse og selvinnsikt. Målene for trinn 1 3 angir forutsetningene for å ha et godt utbytte av undervisningen på det neste trinnet. Innholdet i hvert trinn forutsettes videreført i neste trinn. Det er kjøreferdighetene som avgjør hvilket trinn eleven befinner seg på. Målene for trinn 1 4 angir samlet den kompetansen som kreves for å bestå førerprøven. Føreropplæringen vil legge vekt på følgende temaer: Lover, regler og trafikken som system Kjøreteknisk ferdighet Trafikal ferdighet Handlings- og vurderingstendenser Selvinnsikt Planlegging og forberedelse til kjøring Statens vegvesen vil invitere ungdom og foresatte til frivillige informasjonsmøter om trafikkopplæring, øvelseskjøring og mengdetrening. Målet er minimum 50 % oppmøte av inviterte deltakere. FTU ønsker å bidra til økt oppslutning om disse møtene i kontakt med ungdom og foreldre. 14

15 4.4.2 Kontrollvirksomhet Kontrollvirksomheten i politiet og Statens vegvesen har som overordnet mål å redusere tallet på drepte og hardt skadde. Kontrollene skal være målrettet i forhold til kjøretøy og trafikantgrupper, og skal avdekke uregelmessigheter og virke forebyggende. Kontrollinnsatsen skal spesielt rettes mot fartskontroller, ruskontroll, kontroll av bruk av personlig verneutstyr, aggressiv eller annen farlig trafikkatferd, tekniske kjøretøykontroller og kontrolltellinger av sikring av barn i bil. Kontrollvirksomheten skal prioritere kontrollformer, strekninger/områder og tidspunkter der potensialet for reduksjon av antall drepte og skadde er størst. Den subjektive oppdagelsesrisikoen økes ved bruk av synlig uniformert personell i kontrollsituasjon og forebygger risikoatferd i trafikken. Bruk av sivile kjøretøy i politiets virksomhet vil i tillegg være viktig for å avdekke de groveste overtredelsene i trafikken. For å øke den faktiske oppdagelsesrisikoen skal politiets trafikkontroll minimum inneholde kontroll av førerrett og om vedkommende er ruspåvirket. Foto: Bjørn Brunvoll 15

16 5. Rapportering De konsultative medlemmene fylkesmannen, fylkeskommunen, Ungdommens fylkesting, KS, politiet, Statens vegvesen og Trygg Trafikk rapporterer fortløpende på status på eget arbeid og eventuelle fellestiltak i alle utvalgsmøter. Det utarbeides en årsmelding på bakgrunn av årsplan og budsjett, og det arbeidet som gjøres i løpet av året. Denne legges fram for fylkestinget. 6. Drift av utvalget og tilskudd til Trygg Trafikk Driften av utvalget skal i hovedsak dekke møtekostnader, tilskudd til Trygg Trafikk (kontorhold og reiseutgifter), medlemskap i Trygg Trafikk og kontingenter. Reise, diett og overnatting for utvalgsmedlemmer dekkes som hovedregel av vedkommendes virksomhet/etat. Overnattings- /konferansekostnader kan bli dekket der utvalget finner det hensiktsmessig. Tilskudd til Trygg Trafikk er nedfelt i avtale med fylkeskommunen, der fylkeskommunen har forpliktet seg til å dekke kontorhold og reiseutgifter. Videre overføres deler av utvalgets budsjett til Trygg Trafikk til arbeidet med barn og ungdom, der Trygg Trafikk er gitt et særskilt ansvar for å gjennomføre dette arbeidet på vegne av utvalget. 16

17 7. Årsbudsjett FTU 2017 Budsjett 2017 SUM Ny bevilgning - ramme Barn og unge Sum Opplæringstiltak i barnehage og skole Ungdom trafikksikker oppvekst Sum Tiltak for elever i ungdomsskole og videregående skole Utsatte grupper Sum Unge bilførere, innvandrere, rus, eldre og MC Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid Sum Ulykkesmarkering Trafikksikker kommune Kommunale trafikksikkerhetstiltak (KTS) Drift av FTU og tilskudd til Trygg Trafikk Sum Møtekostnader, medlemskontingenter Trygg Trafikk kontorhold og reiseutgifter SUM Tiltak, tilskuddsmidler og drift

18 8. Møteplan FTU 2017 Utvalget har lagt opp til 9 møter i Ett møte gjennomføres som deltakelse på ulykkesmarkering. Det vil også bli gjennomført besøksmøter med kommuner. Utover ordinær møteplan vil det bli gjennomført veiledningsmøter med kommuner etter behov i forbindelse med «Trafikksikker kommune» og bistand til revidering av kommunale trafikksikkerhetsplaner. Møteplanen kan endres etter utvalgets behov. Oppland fylkes trafikksikkerhetsutvalg legger opp til følgende møteplan i 2017: Tirsdag 10. januar (ulykkesmarkering i Vågå) Torsdag 26. januar Torsdag 23. februar Torsdag 27. april Onsdag 21. juni Onsdag 30. august Torsdag 28. september Fredag 27. oktober Onsdag 6. desember 18

19 19