KLP Bedriftspensjon AS SFCR 2017 Rapport om solvens og finansiell stilling (Solvency and Financial Condition Report)

Transkript

1 KLP BP - SFCR Rapport 2016 KLP Bedriftspensjon AS SFCR 2017 Rapport om solvens og finansiell stilling (Solvency and Financial Condition Report)

2 KLP Bedriftspensjon AS - SFCR 2017 Side 1 av 40

3 Innhold Sammendrag... 5 A. Virksomhet og resultater... 7 A.1 Virksomhet... 7 A.2 Forsikringsresultat... 8 A.2.1 Risikopensjonsordninger... 8 A.2.2 Ytelsesordninger... 8 A.2.3 Fordeling av risikoresultatene og premieutvikling... 9 A.3 Investeringsresultat... 9 A.3.1 Investeringsresultat kundeporteføljer...10 A.3.2 Investeringsresultat selskapsportefølje...11 A.4 Resultat fra øvrig virksomhet...11 A.5 Andre opplysninger...11 B. System for risikostyring og internkontroll...12 B.1 Generelle opplysninger om systemet for risikostyring og internkontroll...12 B.1.1 Strukturen i foretakets administrasjons-, ledelses- og kontrollorgan...12 B.1.2 Godtgjørelsespolitikk...13 B.2 Krav til egnethet...13 B.2.1 Selskapets interne regler...13 B.2.2 Krav til krav til egnethet; ferdigheter, kunnskap og ekspertise...14 B.2.3 Krav til skikkethet (vandel)...14 B.3 Risikostyringssystemet...14 B.3.1 Risikostyringssystemet. Strategier, prosesser og rapporteringsrutiner...14 B.3.2 Organisering av risikostyringssystemet...15 B.4 Egenvurdering av risiko og solvens...17 B.4.1 Hovedprinsipper for prosessen...17 B.4.2 Gjennomføring og godkjenning...17 B.4.3 Fastsettelse av eget solvensbehov...18 B.5 Internkontrollsystem...18 B.5.1 Utøvelse av internkontrollsystem...18 B.5.2 Compliance-funksjonen...19 B.6 Internrevisjonsfunksjon...19 B.6.1 Utøvelse av internrevisjonen...19 B.6.2 Internrevisjonsfunksjonens uavhengighet og objektivitet i forhold til virksomheten som undersøkes...20 B.7 Aktuarfunksjon...20 KLP Bedriftspensjon AS - SFCR 2017 Side 2 av 40

4 B.8 Utkontraktering...21 B.9 Hensiktsmessighet...21 B.10 Andre opplysninger...22 C. Risikoprofil...22 C.1 Forsikringsrisiko...22 C.1.1 Måling av risiko...22 C.1.2 Styring av risiko...23 C.1.3 Reassuranse...23 C.2 Markedsrisiko...23 C.2.1 Måling av risiko...25 C.2.2 Styring av markedsrisiko...25 C.3 Kredittrisiko...25 C.3.1 Måling og styring av kredittrisiko...25 C.4 Likviditetsrisiko...26 C.4.1 Måling og styring av likviditetsrisiko...26 C.5 Operasjonell risiko...26 C.6 Andre vesentlige risikoer...27 C.7 Andre opplysninger...27 D. Verdsetting for solvensformål...27 D.1 Eiendeler...27 D.1.1 Investeringer i tilknyttede foretak, herunder deltakerinteresser...27 D.1.2 Obligasjoner...28 D.1.3 Verdipapirfond m.v D.1.4 Eiendeler knyttet til kontrakter med investeringsvalg...29 D.1.5 Immaterielle eiendeler...29 D.1.6 Utsatt skattefordel...29 D.1.7 Andre eiendeler...30 D.2 Forsikringstekniske avsetninger...30 D.2.1 Verdien av forsikringstekniske avsetninger, grunnlag, metoder og forutsetninger 30 D.2.2 Usikkerhet knyttet til verdien av forsikringstekniske avsetninger...31 D.2.3 Forskjeller mellom verdsettingsprinsipper for solvensformål og i finansregnskapet...31 D.2.4 Motsvarsjusteringen...31 D.2.5 Volatilitetsjusteringen...31 D.2.6 Overgangsbestemmelsene om risikofri rentekurve...32 D.2.7 Overgangsregelen for forsikringstekniske avsetninger...32 D.3 Andre forpliktelser...32 D.3.1 Pensjoner egne ansatte:...32 D.3.2 Utsatt skatt...33 KLP Bedriftspensjon AS - SFCR 2017 Side 3 av 40

5 D.3.3 Andre forpliktelser...33 D.4 Alternative verdsettingsmetoder...33 D.5 Andre opplysninger...33 E. Kapitalforvaltning...34 E.1 Ansvarlig kapital...34 E.1.1 Klassifisering av ansvarlig kapital som kan dekke solvenskapitalkravet...34 E.1.2 Klassifisering av basiskapital som kan dekke minstekapitalkravet...34 E.1.3 Forskjeller mellom egenkapital i foretakets regnskap og differansen mellom eiendeler og forpliktelser under Solvens II...35 E.2 Solvenskapital og minstekapitalkrav...35 E.2.1 Solvenskapitalkrav...35 E.2.2 Forenklede beregninger...36 E.2.3 Minstekapitalkrav...36 E.3 Bruk av den durasjonsbaserte undermodulen for aksjerisiko ved beregningen av solvenskapitalkravet...36 E.4 Forskjeller mellom standardformelen og benyttede interne modeller Sensitivitetstesting...36 E.5 Manglende oppfyllelse av minstekapitalkravet og manglende oppfyllelse av solvenskapitalkravet...37 E.6 Andre opplysninger...37 Godkjenning...38 Templater...39 KLP Bedriftspensjon AS - SFCR 2017 Side 4 av 40

6 Sammendrag Solvens II-regelverket ble innført fra Regelverket er det samme i alle land i EU og i EØS-området. Regelverket skal blant annet gi økt beskyttelse for forsikringstakerne. Solvens II stiller krav til offentliggjøring av informasjon, blant annet gjennom denne rapporten. Rapporten skal gi opplysninger om foretakets virksomhet og resultater, systemet for risikostyring og hvordan internkontrollen i foretaket fungerer. Rapporten skal også gi opplysninger om hvilke risikoer foretaket har, hvilke metoder som benyttes for verdsettelse av både eiendeler og forpliktelser samt en oversikt over foretakets sammensetning av solvenskapitalen. Solvenskapitalen skal dekke den risikoen foretaket har påtatt seg ved hjelp av lovbestemt solvenskapitalkrav. KLP Bedriftspensjon AS er et heleid datterselskap av Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og inngår i KLP-konsernet. Selskapets hovedprodukt er innskuddspensjon med risikodekninger, men selskapet har også produkter knyttet til foretakspensjon. Selskapet driver utelukkende virksomhet i Norge. Selskapets kapitalforvaltning er splittet i en kundeportefølje (4 303 millioner kroner) som omfatter alle pensjonsmidlene, og en selskapsportefølje (523 millioner kroner) som omfatter investering av selskapets øvrige midler. Finansinntektene tilknyttet kundeporteføljene utgjorde 334,4 millioner kroner i 2017 (184,4 millioner kroner i 2016). I 2017 var finansinntektene fordelt med 87,6 millioner kroner på kollektivporteføljen og 246,7 millioner kroner på investeringsvalgporteføljen. Dette tilsvarte en samlet avkastning på de to hovedporteføljene på henholdsvis. 5,6 prosent og 11,9 prosent. I 2017 oppnådde selskapet et avkastningsoverskudd på 77,8 millioner (31 millioner kroner i 2016) på kollektivporteføljen. For 2017 var samlet risikoresultat på minus 0,6 millioner kroner (6,0 millioner kroner i 2016). Risikoresultatet forklares i hovedsak med at uføreutviklingen har vært høyere enn det som er lagt til grunn i premietariffene. Risikoresultatet for ytelsesordningene var på 3,4 millioner kroner (4,2 millioner kroner i 2016). Risikoresultatet for risikodekninger uten fripoliseopptjening var på minus 4 millioner kroner (1,7 millioner kroner i 2016). Systemet for risikostyring og internkontroll slik det er organisert og operasjonalisert anses hensiktsmessig for KLP Bedriftspensjon AS sin virksomhet. Selskapets vedtekter og gjeldende lovgivning, legger til rette for en hensiktsmessig eierstyring og selskapsledelse, og gir en klar rolledeling mellom styrende organer og daglig ledelse. Selskapets øverste myndighet er generalforsamlingen. Risikostyringssystemet i selskapet er tilpasset Solvens II og er organisert etter prinsippet om de tre forsvarslinjer. Styret har fastsatt retningslinje for risikostyring og interkontroll, samt en rekke andre retningslinjer for å sikre god risikostyring og etterlevelse av lover og regler. Det er også fastsatt krav til styrets samlede kompetanse, i tillegg til kravene om egnethet og skikkethet, som også gjelder ledende ansatte og nøkkelfunksjoner i foretaket. Utviklingen i foretakets risiko og solvenssituasjon følges opp gjennom rapportering til styret og ledelsen. Dette inkluderer rapportering fra alle de tre forsvarslinjene. Foretakets vesentligste risikoer er forsikringsrisiko, markedsrisiko og kredittrisiko. Forsikringsrisiko domineres av opplevelsesrisiko, det vil si risikoen for at personer som har rett til pensjonsutbetalinger fra selskapet lever lenger enn forventet, og derfor krever større utbetalinger enn forventet. I tillegg er risikoen for at flere blir tidlig uføre, en betydelig forsikringsrisiko. Risikoen for at kunder flytter fra selskapet er ikke en risiko for foretakets KLP Bedriftspensjon AS - SFCR 2017 Side 5 av 40

7 soliditet. Solvenskapital og solvenskapitalkrav relatert til dette, inngår likevel i beregningene av KLP Bedriftspensjons solvenskapitaldekning under Solvens II. Markedsrisikoen domineres av aksjerisiko, samt rente og kredittrisiko. Risikoprofilen endres dynamisk ved at en handlingsregel tilpasser andelen risikable investeringer til det buffernivået foretaket har. Under Solvens II verdsettes alle eiendeler og forpliktelser til markedsverdi. Det er to hovedforskjeller i verdsettelsen av eiendeler og forpliktelser i Solvens II og i finansregnskapet. Den ene er verdsettelsen av forsikringsforpliktelsene. I Solvens IIregnskapet hensyntas virkelig rentenivå, mens i finansregnskapet benyttes garantert rente til verdsettelsen. Den andre hovedforskjellen er at obligasjoner og utlån, som i finansregnskapet føres til amortisert kost, føres til virkelig verdi i Solvens II-regnskapet. Andre ulikheter skyldes ulik behandling av immaterielle eiendeler og utsatt skatt. Solvens II-regelverket stiller krav til hvor stor solvenskapitalen må være gjennom solvenskapitalkravet. KLP Bedriftspensjon AS benytter en overgangsregel for forsikringstekniske avsetninger til Solvens II-regelverket. Ved bruk av denne overgangsregelen, har KLP Bedriftspensjon en solvenskapitaldekning på 307 prosent per Selv uten bruk av denne overgangsregelen har selskapet en solvenskapitaldekning på 111 prosent. KLP Bedriftspensjon AS - SFCR 2017 Side 6 av 40

8 A. Virksomhet og resultater A.1 Virksomhet Følgende opplysninger gjelder for KLP Bedriftspensjon AS sin virksomhet: a) Foretakets navn er KLP Bedriftspensjon AS livsforsikringsselskap. Foretakets adresse er: Dronning Eufemias gate 10, PB 400 Sentrum, 0103 Oslo b) Finanstilsynet har det finansielle tilsynet med foretaket. Finanstilsynets adresse er: Revierstredet 3, 0151 Oslo c) Foretakets eksterne revisor er PwC, Ekstern revisors adresse er: Dronning Eufemias gate 8, PB 748 Sentrum, 0191 Oslo Kontaktperson er Erik Andersen, d) Foretaket eies hundre prosent av Kommunal Landspensjonskasse gjensidig forsikringsselskap e) Kommunal Landspensjonskasse gjensidig forsikringsselskap (KLP) er morselskap i KLP-konsernet. KLPs heleide datterselskaper er organisert som aksjeselskaper. Følgende heleide datterselskaper inngår i konsernet: KLP Skadeforsikring AS KLP Forsikringsservice AS KLP Bedriftspensjon AS KLP Kapitalforvaltning AS KLP Eiendom AS KLP Bankholding AS med datterselskapet: o KLP Banken AS med datterselskapene: KLP Kommunekreditt AS KLP Boligkreditt AS Figur 1: Selskapsstruktur KLP Bedriftspensjon AS - SFCR 2017 Side 7 av 40

9 f) KLP Bedriftspensjon AS er et selskap som tilbyr private tjenestepensjoner. Hovedproduktet er Innskuddspensjon med risikodekninger, men selskapet har også produkter knyttet til foretakspensjon. Selskapet har utelukkende virksomhet i Norge. g) Som et ledd i eiers strategi for å oppkapitalisere selskapet i en vekstfase og styrke soliditeten, ble foretaket tilført 240 millioner kroner i ny egenkapital i A.2 Forsikringsresultat Resultatene i dette kapitlet samsvarer med risikoresultatet i resultat av teknisk regnskap for KLP Bedriftspensjon AS. Det ordinære risikoresultatet for 2017 ble minus 0,6 millioner kroner (6,0 millioner kroner i 2016) for KLP Bedriftspensjon AS. Denne forklares i hovedsak med at uføreutviklingen har vært høyere enn det som er lagt til grunn i premietariffene. Selskapet beregner seg fortjenestemarginer for den risikoen selskapet påtar seg for disse risikoproduktene. Dette er oppgitt under punktet A.5. A.2.1 Risikopensjonsordninger Risikoresultatet for risikopensjonsordninger uten rett til overskudd var på minus 4,0 millioner kroner for året Resultatet knytter seg i hovedsak til uførerisiko hvor samlet risikopremie for 2017 utgjorde 27 millioner kroner. Risikopremie for dødsrisiko utgjorde til sammenligning 1,6 millioner kroner og tilført dødelighetsarv kroner (overlevelsesrisiko). Ved prising av uførerisiko benytter selskapet en pristariff basert på egne erfaringer. Den endelige risikopremien fastsettes basert på pristariffen og individuell vurdering av risiko på den enkelte bedrift som etablerer en pensjonsavtale i KLP Bedriftspensjon AS. Det er ingen fripoliseopptjening på disse produktene, og selskapet kan reprise risikoen dersom risikobildet endres. Dette begrenser forsikringsrisikoen i et lengre perspektiv. Det vil fortsatt forventes svingninger i det årlige risikoresultatet for risikopensjonsordningene, men svingningene vil reduseres som følge av veksten i porteføljen. A.2.2 Ytelsesordninger Risikoresultatet på ytelsesordningene (foretakspensjoner) med rett til overskudd ble 3,4 millioner kroner mot 4,3 millioner kroner for året Det positive resultatet for disse ordningene skyldes i hovedsak risikoresultatet på uførepensjon og reduserte erstatningsavsetninger. Samlet risikopremie for uførerisiko var 7,5 millioner kroner i Risikopremie for dødsrisiko lik 2,3 millioner kroner og tilført dødelighetsarv lik 10,0 millioner kroner. Ved prising av overlevelses- og dødsrisiko benytter KLP Bedriftspensjon AS tariffen K2013 som er Finanstilsynets minimumskrav til dødelighetstariff. I tariffen ligger det inne en margin på 12 prosent på startdødeligheten og en margin på ti prosent på fremtidig endringer i dødeligheten. Ved prising av uførerisiko benytter KLP Bedriftspensjon AS pristariff basert på egne erfaringer. KLP Bedriftspensjon AS - SFCR 2017 Side 8 av 40

10 A.2.3 Fordeling av risikoresultatene og premieutvikling Risikoresultat i tusen kroner Ytelsesordninger Risikopensjonsordninger Overlevelsestilskudd Frigjort reserve Resultat levealder Risikopremie Avsetninger Resultat Død Risikopremie Avsetninger Resultat Uførhet Risikoresultat I Erstatningsavsetninger Regresser mm Risikoresultat II Utvikling i premie på uføredekninger i millioner kroner. 40,0 35,0 30,0 Millioner kroner 25,0 20,0 15,0 15,8 22, ,5 10,0 5,0-10,3 10,7 10 7,5 Premie ytelsespensjonsordninger Premie risikopensjonsordninger A.3 Investeringsresultat Selskapets kapitalforvaltning er splittet mellom kundenes porteføljer, på millioner (3 215 millioner pr ) som omfatter alle pensjonsmidlene, og en selskapsportefølje på 515 millioner (307 millioner pr ) som omfatter investering av selskapets øvrige midler. KLP Bedriftspensjon AS - SFCR 2017 Side 9 av 40

11 A.3.1 Investeringsresultat kundeporteføljer Kundeporteføljen er inndelt i to hovedkategorier: Kollektivporteføljen med garanterte produkter som utgjør millioner (1 541 millioner pr ), og investeringsvalgportefølje som består av innskuddspensjonsordninger og pensjonskapitalbevis på millioner (1 674 millioner pr ). I kollektivporteføljen har selskapet forpliktet seg til å levere en minimumsavkastning årlig, mens det ikke er knyttet noen form for garanti til investeringsvalgporteføljen. Kollektivporteføljen kan deles i premiebetalende foretakspensjonsordninger og fripoliser. For fripolisene kan selskapet ta inntil 20 prosent av avkastningsoverskudd utover garantert avkastning. For premiebetalende ordninger tilfaller all avkastning fra forvaltning kundene, ingenting tilfaller foretaket. Tilsvarende gjelder for Investeringsvalgporteføljen. For premiebetalende ordninger krever KLP Bedriftspensjon AS inn en premie som betaling for å avgi avkastningsgaranti (rentegarantipremie). Rentegarantipremien skal reflektere markedsverdien av avkastningsgarantien, og premien fastsettes forskuddsvis for ett år av gangen. For fripolisene har selskapet anledning til å ta inntil 20 prosent av avkastningsoverskuddet som betaling for rentegarantien. Verdien av rentegarantipremie er oppgitt i tabell under pkt. A.5 under. Manglende avkastning på de garanterte produktene må dekkes inn fra realisering av oppbygde merverdier, tilleggsavsetninger, eller til syvende og sist fra selskapets egenkapital. Oppbygde merverdier er urealiserte gevinster på aksjeinvesteringer og renteinvesteringer. Tilleggsavsetninger er disponert avkastningsoverskudd fra tidligere år, og er tildelt den enkelte kundes kontrakt. Disse kan benyttes for å dekke selskapets avkastningsgaranti dersom faktisk (realisert) avkastning er lavere enn garantert avkastning. Realisert avkastning under null må uansett dekkes fra selskapets egenkapital. Finansinntektene tilknyttet kundeporteføljene utgjorde 334,4 millioner (184,4 millioner kroner i 2016). I 2017 var finansinntektene fordelt med 87,6 millioner kroner på kollektivporteføljen og 246,7 millioner kroner på investeringsvalgporteføljen. Dette tilsvarte en samlet avkastning på de to hovedporteføljene på hhv. 5,6 prosent og 11,9 prosent. I 2017 oppnådde selskapet et avkastningsoverskudd på 77,8 millioner (31 millioner kroner i 2016) på kollektivporteføljen. Kostnadene for å forvalte disse midlene var på 1,1 millioner (0,9 millioner kroner i 2016). Kostnadene ble dekket inn av et omkostningselement i pensjonspremien, og inngår som en del av administrasjonsresultatet som tilfaller selskapet. Administrasjonsresultatet er oppgitt under pkt. A.5 under. Tabellen under viser kollektivporteføljens fordeling på hovedaktivaklasser og avkastning pr. aktivaklasse. Det var aksjer og eiendom som hadde høyest avkastning i Kollektivporteføljen Millioner kroner Markedsverdi Allokering Avkastning Markedsverdi Allokering Avkastning Aksjer 49 3,0 % 17,1 % ,5 % 9,1 % Omløpsobligasjoner ,7 % 3,4 % ,0 % 3,5 % Anleggs-/HTFobligasjoner ,5 % 3,9 % ,7 % 4,1 % Eiendom ,3 % 8,3 % ,5 % 15,4 % Pengemarked/ Likviditet 89 5,5 % 1,9 % 128 8,3 % 2,5 % Totalt ,0 % 5,6 % ,0 % 5,7 % KLP Bedriftspensjon AS - SFCR 2017 Side 10 av 40

12 Tabellen under viser innskuddspensjonsporteføljen fordelt på hovedaktivaklasser og avkastning pr. aktivaklasse. Det var aksjer som ga størst bidrag til finansinntektene i Innskuddspensjon Millioner kroner Markedsverdi Allokering Avkastning Markedsverdi Allokering Avkastning Aksjer ,5 % 18,1 % ,4 % 9,9 % Omløpsobligasjoner ,1 % 3,4 % ,0 % 3,5 % Likviditet/ Bankinnskudd 11 0,4 % 11 0,7 % Totalt ,0 % 11,9 % ,0 % 7,0 % A.3.2 Investeringsresultat selskapsportefølje Finansinntektene fra investeringene i selskapsporteføljen utgjorde 9,2 millioner kroner (7,5 millioner i 2016), tilsvarende en avkastning på 2,3 prosent (2,4 prosent i 2016). Forvaltningskostnader og andre kostnader belastet selskapet var på 0,54 millioner kroner (0,33 millioner i 2016). Avkastning på selskapsporteføljen og kostnader ved å forvalte denne, inngår i totalresultat til selskapet. Tabellen under viser porteføljens fordeling på hovedaktivaklasser og avkastning på markedsinvesteringene fordelt på aktivaklassene. Selskapsporteføljen Millioner kroner Markedsverdi Allokering Avkastning Markedsverdi Allokering Avkastning Aksjer 7 1,4 % 16,3 % 12 3,8 % 9,7 % Omløpsobligasjoner ,6 % 3,1 % 81 26,3 % 3,6 % Anleggs-/HTFobligasjoner ,3 % 1,9 % ,7 % 1,4 % Pengemarked ,6 % 1,7 % 48 15,7 % 1,8 % Likviditet/ Bankinnskudd 1 0,1 % 8 2,5 % Totalt ,0 % 2,3 % ,0 % 2,4 % A.4 Resultat fra øvrig virksomhet KLP Bedriftspensjon AS har ingen øvrig virksomhet. A.5 Andre opplysninger Over er omtalt resultatelementer, innbetalt gjennom de årlige premiene, som inngår i selskapets årlige resultat; rentegarantipremien, fortjenestemarginer risiko og administrasjonsresultat. Selskapet er i en oppbyggingsfase, og administrasjonsresultatet er derfor negativt. Det svake resultatet skyldes økte kostnader grunnet IT-utvikling og kostnadsføring av IT- prosjekter i KLP Bedriftspensjon AS - SFCR 2017 Side 11 av 40

13 Tabellen under viser størrelsen på disse elementene Resultatelementer Millioner kroner Rentegarantipremie 2,2 4,0 4,1 Fortjenestemargin risiko 3,3 3,4 3,1 Administrasjonsresultat -38,9-32,5-27,5 Totalt -33,4-25,1-22,9 Selskapets samlede resultat før skatt var på minus 25,2 millioner kroner (minus 27,3 millioner kroner i 2016). B. System for risikostyring og internkontroll Dette kapittelet gir en beskrivelse av mål og rammeverk for risikostyringssystemet samt strukturen i selskapets administrasjons-, ledelses- og kontrollorgan, herunder roller og kontrollfunksjon og arbeidsgrupper/forum. B.1 Generelle opplysninger om systemet for risikostyring og internkontroll B.1.1 Strukturen i foretakets administrasjons-, ledelses- og kontrollorgan Generalforsamling Styret i morselskapet Kommunal Landspensjonskasse utgjør generalforsamling i selskapet. Generalforsamlingen er selskapets øverste myndighet og velger styre, godkjenner årsregnskap, årsberetning og anvendelse av overskudd, eller dekning av underskudd, samt andre saker som etter lov eller vedtekter hører inn under dennes myndighet. Generalforsamlingen velger ekstern revisor og godkjenner dennes godtgjørelse. Styret Styret har det overordnede ansvaret for at KLP Bedriftspensjon AS har etablert et hensiktsmessig og effektivt risikostyringssystem. Styret skal sørge for at en organisering av risikostyringssystemet er i tråd med myndighetskravene og at risikostyringen er tilfredsstillende etablert, gjennomført og fulgt opp, blant annet gjennom behandling av rapporter utarbeidet av administrerende direktør, compliance-funksjonen, risikostyringsfunksjonen, aktuarfunksjonen og internrevisjonsfunksjonen. Styrets ansvar omfatter å påse at risikostyringen integreres i selskapets strategi- og forretningsprosesser. Gjennom etablering av selskapets mål og strategier skal styret fastsette rammer for typer og omfang av risikoer selskapet kan eksponeres for, hensyntatt selskapets kapasitet til å bære risiko og toleranse for svingninger i resultat og kapitalsituasjon. Styret skal minimum en gang per år påse at vesentlige risikoer blir identifisert, vurdert og håndtert løpende på en systematisk måte, og at risikoen er akseptabel. Styret skal, minst en gang årlig, vurdere selskapets risikovilje og kapitalbehov. Administrerende direktør Administrerende direktør skal sørge for at selskapets risiko styres i henhold til strategier og retningslinjer fra styret. Administrerende direktør skal sørge for at selskapets risikostyring blir gjennomført, dokumentert, overvåket og fulgt opp på en forsvarlig måte. Administrerende direktør skal fastsette instrukser og retningslinjer for hvordan dette skal gjennomføres i praksis, samt etablere hensiktsmessige kontrollprosesser og funksjoner. KLP Bedriftspensjon AS - SFCR 2017 Side 12 av 40

14 Særskilt om selskapets øvrige organisering KLP Bedriftspensjon AS er organisert som en salgs- og kundebetjeningsenhet. Selskapet ledes av administrerende direktør. Sentrale tjenester og kompetanse kjøpes internt i konsernet. Operasjonelt er selskapet organisert som en del Livdivisjonen i Kommunal Landspensjonskasse med konserndirektør for Livdivisjonen som styreleder. Gjennom denne organiseringen drar selskapet nytte av konsernets stordriftsfordeler og kompetanse. Det er p.t ti ansatte i fast stilling i selskapet. Det er inngått hovedavtale om levering av tjenester mellom Kommunal Landspensjonskasse og KLP Bedriftspensjon AS. Dette dreier seg om diverse administrative og faglige tjenester, herunder regnskaps- og økonomitjenester, forvaltnings- og finanstjenester, juridiske tjenester, behandling av pensjonssøknader mv. Nøkkelfunksjoner i henhold til Solvens II; risikostyringsfunksjonen, aktuarfunksjonen, compliance-funksjonen og internrevisjonsfunksjonen utføres av kvalifiserte og dedikerte personer i Kommunal Landspensjonskasse. Det er videre inngått avtaler med søsterselskapene KLP Kapitalforvaltning AS og KLP Eiendom AS om forvaltning av selskapets midler, kundeportefølje og eiendomsportefølje. B.1.2 Godtgjørelsespolitikk Styret i Kommunal Landspensjonskasse har tidligere vedtatt overordnede belønningsprinsipper i KLP-konsernet. Godtgjørelsesregelverket ble senest behandlet og revidert i KLPs styremøte 8. desember I henhold til forskrift om godtgjørelsesordninger i finansinstitusjoner, verdipapirforetak og forvaltningsselskap for verdipapirfond 2, skal styret i selskaper som er omfattet av forskriften, fastsette og sørge for at selskapet til enhver tid har og praktiserer retningslinjer og rammer for en godtgjørelsesordning som skal gjelde hele foretaket og datterselskaper. Disse retningslinjene blir også behandlet i styret i KLP Bedriftspensjon AS. KLP-konsernet skal ha konkurransedyktige lønns- og ansettelsesbetingelser sammenliknet med tilsvarende selskaper, men uten å være lønnsledende. Godtgjørelsesordningen skal utformes slik at den er kostnadseffektiv for konsernet. Konsernets godtgjørelsesordninger skal være åpne og prestasjonsbaserte, slik at de i så stor grad som mulig oppleves som rettferdige og forutsigbare. Det skal være samsvar mellom avtalte krav til prestasjon og den godtgjørelse som gis. Alle ansatte i KLP-konsernet er medlemmer av KLPs pensjonsordning. B.2 Krav til egnethet B.2.1 Selskapets interne regler Selskapet sikrer at alle personer som faktisk leder virksomheten eller innehar andre sentrale funksjoner ("nøkkelfunksjoner") er egnethet og skikket for stillingen/vervet. Styret vedtar og reviderer årlig en retningslinje for egnet og skikkethet. Retningslinjen inneholder kvalifikasjonskrav som skal sikre hensiktsmessig mangfold av kvalifikasjoner, kunnskap og relevant erfaring for å sikre at selskapet er ledet og ført tilsyn med på en profesjonell måte. Personer som skal vurderes må fremlegge utfylt og signert skjema for opplysninger til bruk i vurderingen, fastsatt av Finanstilsynet. De aktuelle personene vurderes ved ansettelse/valg, eller ved spesielle situasjoner. Det skal årlig avgis en bekreftelse på at ikke nye forhold har oppstått etter siste vurdering/bekreftelse. Dette er særlig aktuelt i forhold til vandel. KLP Bedriftspensjon AS - SFCR 2017 Side 13 av 40

15 B.2.2 Krav til krav til egnethet; ferdigheter, kunnskap og ekspertise Krav til det samlede styret Styret i KLP Bedriftspensjon AS skal som en del av kvalifikasjonskravet ha tilstrekkelig innsikt og forståelse til å kunne stille spørsmål til administrasjonens vurderinger, forholde seg kritisk til svarene og til å kunne iverksette nødvendige tiltak. Det samlede styret bør minst ha kvalifikasjoner innen områdene: forsikrings- og finansmarkedet forretningsmodell og strategi virksomhetssystemet, herunder forståelse av de risikoer virksomheten er utsatt for og evne til å håndtere disse finansiell og aktuariell analyse regulatoriske rammer og krav samfunnsforståelse kunde- og produktkompetanse Krav til ledelse og nøkkelfunksjoner Daglig leder, faktiske ledere og nøkkelfunksjoner må være egnet til å ivareta sine oppgaver og ansvarsområder. Oppgaver og ansvarsområder fremgår av den enkeltes stillingsbeskrivelse. Vurdering av egnethet gjøres av stillingens leder. B.2.3 Krav til skikkethet (vandel) Alle personer i ledelsen, nøkkelfunksjoner og styret skal oppfylle krav til skikkethet (vandel). For personer som nevnt ovenfor vurderer selskapet følgende forhold: straffbare forhold sanksjoner mot foretak administrative sanksjoner og gebyrer økonomisk situasjon skattemessige forhold andre forhold Personer som skal vurderes, må fremlegge kopi av politiattest som ikke er eldre enn tre måneder. Det kan også innhentes informasjon fra de offentlig tilgjengelige registrene Konkursregisteret og Regnskapsregisteret. Dersom det foreligger overtredelse på noen av de ovennevnte punkter, gjøres en individuell vurdering. Det legges til grunn et forholdsmessighetsprinsipp hvor overtredelsens karakter, overtredelsens alvorlighet, hvorvidt det foreligger en endelige avgjørelse mv vektlegges. B.3 Risikostyringssystemet Risikostyringen skal sikre selskapets måloppnåelse gjennom identifisering og analyse av relevante risikoer som kan hindre måloppnåelse, samt gjennom iverksetting av effektive tiltak for å håndtere, kontrollere og rapportere risikoene. Relevante risikoer og internkontrolltiltak skal vurderes ved alle beslutninger om vesentlige endringer i virksomheten. B.3.1 Risikostyringssystemet. Strategier, prosesser og rapporteringsrutiner Risikostyringssystemet i KLP Bedriftspensjon AS er implementert gjennom retningslinjer, prosesser, rapporter, mandater samt instrukser og stillingsbeskrivelser for de rollene som inngår i systemet. I KLP Bedriftspensjon AS er det seksjon for "Strategisk aktivaallokering" i KLP Bedriftspensjon AS - SFCR 2017 Side 14 av 40

16 morselskapet som har det overordnede ansvaret for selskapets risikostyring av aktiva og utnyttelse av de rammer som styret har fastsatt. Strategier og prosesser Den samlede risikoen i selskapets fordeles gjerne i tre hoveddeler, markedsrisiko, forsikringsrisiko og operasjonell risiko. Dette inkluderer strategisk risiko og omdømme risiko. Den viktigste prosessen for markedsrisiko i KLP Bedriftspensjon AS er Kapitalforvaltningsog likviditetsstrategien. Strategien vedtas på høsten for det kommende kalenderåret. Her vedtas blant annet mål for samlet risiko for markedsrisiko og forsikringsrisiko. Markedsrisikoen måles månedlig ved risikomålet Value at Risk (VaR), som er definert som det verditap man med en gitt sannsynlighet ikke vil overstige på en posisjon eller portefølje innenfor en gitt tidshorisont. Kapitalplan utarbeides på vårparten og legger langsiktige føringer for selskapets kapitalisering. Strategi for forsikringsrisiko vedtas årlig. Risikoen er imidlertid langsiktig i sin natur og strategien ligger i stor grad fast over tid. Operasjonell, strategisk og omdømme risiko vurderes på bakgrunn av den årlige prosessen for risikostyring og interkontroll, se avsnitt B.5. Retningslinjer Selskapet har utarbeidet et omfattende sett av retningslinjer, regelverk og instrukser som sikrer god risikostyring gjennom hensiktsmessige og grundige prosesser og prosedyrer. De fleste retningslinjene revideres årlig og godkjennes av styret. Noen av retningslinjene er konsernovergripende, det vil si at døtrene 1 har samme retningslinjer som morselskapet. Administrerende direktør fastsetter videre det nødvendige regelverk for å etterleve retningslinjene. Rapportering Rapportering av risiko i KLP Bedriftspensjon AS skjer på mange nivåer. I hvert styremøte inkluderer administrerende direktør aktuelle tema i sin orientering, samt at en egen orientering om risikostyring og kapitalforvaltning er fast sak på agendaen. Risikostyrings- og aktuarfunksjonen utarbeider en kvartalsrapport til Administrerende Direktør som behandles i risikostyringskomiteen. I tillegg utarbeider de tre funksjonene hver sin årlige rapport; ORSA, Aktuarfunksjonens rapport og Compliance årsrapport. Beredskapsplaner Kapitalplanen i KLP Bedriftspensjon AS inneholder beredskapsplaner for manglende oppfyllelse av kapitalkrav. Kapitalplan utarbeides på vårparten og legger langsiktige føringer for selskapets kapitalisering. B.3.2 Organisering av risikostyringssystemet Risikostyringssystemet i KLP Bedriftspensjon AS er organisert etter prinsippet om de tre forsvarslinjer. Dette er i tråd med moderne prinsipper for risikostyring og er tilpasset kravene i Solvens II. Figur 2: Risikostyringssystemet i KLP Bedriftspensjon 1 KLP Skadeforsikring AS og KLP Bedriftspensjon AS KLP Bedriftspensjon AS - SFCR 2017 Side 15 av 40

17 Førstelinjen Risikostyring og forretningsdrift Administrerende direktør og alle ledere og ansatte i de operasjonelle enhetene utgjør førstelinjen. De har det primære ansvaret for god risikostyring gjennom sitt ansvar for å utføre sitt arbeid i tråd med fullmakter, instrukser og retningslinjer. Ledere har også plikt til å etablere forsvarlige rutiner og kontrolltiltak innenfor sine områder. Andrelinjen Overvåking og kvalitetssikring Kontrollfunksjonene som utgjør andrelinjen er risikostyringsfunksjonen, aktuarfunksjonen og compliance-funksjonen. For nærmere beskrivelse av aktuarfunksjonen og compliancefunksjonen, se henholdsvis avsnitt B.7 og B.5.2. KLP Bedriftspensjon AS har utkontraktert sin Risikostyrings- og Aktuarfunksjon til Kommunal Landspensjonskasse ved seksjonen Risikoanalyse og kontroll som ivaretar disse funksjonene for konsernet og alle forsikringsselskapene i konsernet, dvs. Kommunal Landspensjonskasse, KLP Bedriftspensjon AS og KLP Skadeforsikring AS. De to funksjonene innehas av samme person. Risikostyringsfunksjonen har ansvaret for å påse at styre- og ledelsesfastsatte rammer for risiko etterleves. Funksjonen skal være kjent med gjeldende regler for beregning av forsikringstekniske avsetninger og kapitalkrav. Egenvurdering av solvens og risiko, ORSA 2, leveres årlig til Finanstilsynet. Koordinering av denne prosessen er funksjonen ansvarlig for, 2 Own risk and solvency assessment KLP Bedriftspensjon AS - SFCR 2017 Side 16 av 40

18 samt koordineringen av RSR 3 -rapporten og SFCR 4 -rapporten. Risikostyringsfunksjonen skal bistå administrasjonen, ledelsen og internrevisor samt andre funksjoner med å sikre og gjennomføre risikostyringssystemet på en effektiv måte. Hvert kvartal utarbeides det en skriftlig rapport til administrerende direktør og Risikostyringskomiteen i KLP Bedriftspensjon AS der risikobildet gjennom kvartalet, samt aktivitetene som er gjennomført, beskrives. Tredjelinjen Uavhengig bekreftelse Uavhengig bekreftelse utføres av konsernets egen enhet for internrevisjon samt selskapets eksterne revisor. Tredjelinjen overvåker at første- og andrelinjeforsvaret fungerer effektivt og gir en uavhengig bekreftelse av dette til styret. Internrevisjon er nærmere beskrevet i avsnitt B.6. Risikostyringskomiteen Risikostyringskomiteen er etablert med bakgrunn i Retningslinje for Risikostyring og internkontroll. Komiteen skal være et rådgivende organ for Administrerende direktør i alle saker som angår selskapets overordnede risiko og solvens. Komiteen skal behandle samlet risikovilje, strategi for samlet risiko, og risikoeksponering med fordeling på alle vesentlige risikofaktorer, herunder markedsrisiko, forsikringsrisiko og operasjonell risiko. Komiteen behandler årlig de viktigste forutsetningene som benyttes i beregningen av selskapets kapitaldekning. Komiteen administreres av leder for risikostyringsfunksjonen og støtter den i gjennomføringen av selskapets egenvurdering av risiko og solvens (ORSA). I komiteen deltar, i tillegg til Administrerende direktør, Konsernsjef i KLP, Konserndirektør Økonomi og Finans (CFO), Direktør Risiko (CRO), Direktør Strategisk Aktivaallokering, Produktaktuar, Direktør Finans og Leder for Aktuarfunksjonen i KLP Bedriftspensjon AS. B.4 Egenvurdering av risiko og solvens B.4.1 Hovedprinsipper for prosessen Prosessen for egenvurdering av risiko og solvens (ORSA) er fastsatt av styret i en egen retningslinje. Retningslinjen fastsetter hovedprinsipper for prosessen, krav til gjennomføring, ansvarsfordeling, resultatkrav og dokumentasjon. Prosessen skal minimum gjennomføres årlig eller ved vesentlig endring i selskapets risikoprofil. ORSA-prosessen bygger i stor grad på selskapets andre prosesser og strategier for styring av risiko og soliditet. Utenom markeds- og forsikringsrisiko, gjøres identifikasjon av risiko i prosessen for risikostyring og internkontroll. I denne prosessen kvantifiseres også de viktigste operasjonelle risikoene. Kvantifiseringen benyttes i beregning av kapitalbehov for operasjonell risiko. B.4.2 Gjennomføring og godkjenning Risikostyringsfunksjonen har ansvar for å koordinere gjennomføringen av ORSA-prosessen samt å sammenstille rapporten. Prosessen følger et etablert sett av oppgaver som starter med innledende diskusjoner i Risikostyringskomiteen. Her identifiseres momenter det skal legges vekt på i årets prosess, gjerne med bakgrunn i evalueringer og tilbakemeldinger på forrige prosess. 3 Regelmessig tilsynsrapport (Regulatory Supervisory Report) 4 Rapport om Solvens og Finansiell stilling (Solvency and Financial Condition Report) KLP Bedriftspensjon AS - SFCR 2017 Side 17 av 40

19 Plan for ORSA og forslag til endringer i relaterte retningslinjer behandles av styret før ORSAprosessen starter, i februar. Arbeid med sensitivitetstester, scenarioanalyser og spesielt utvalgte momenter foregår frem til mars/april hvor rapporten ferdigstilles. Styret gjennomgår og godkjenner ORSA, først ved retningslinje og plan for ORSA og deretter selve rapporten. Dette sikrer styrets eierskap til prosessen. B.4.3 Fastsettelse av eget solvensbehov Styret fastsetter sitt solvensbehov basert på de vurderinger som gjøres i ORSA-prosessen. KLP Bedriftspensjon AS sitt solvensbehov er gitt av det regulatoriske solvenskapitalkravet da dette er høyere enn det som fremkommer ved å benytte egne forutsetninger og metoder. Hovedformålet med ORSA-prosessen er å fastsette selskapets faktiske kapitalbehov og mål i forhold til selskapets spesifikke risikoprofil og styrets risikotoleranse. Risikotoleransen skal gi uttrykk for ønsket risikonivå for at selskapet skal tåle ventede og uventede tap, hensyntatt selskapets strategier, forretningsplaner og risikoeksponering. Resultatene fra ORSAprosessen samles til en ORSA-rapport som godkjennes av selskapets styre og rapporteres årlig til Finanstilsynet. Gjennom ORSA-prosessen skal styret vurdere om risikotakingen er i tråd med vedtatt risikoappetitt og er innenfor gjeldende risikorammer, herunder om risikotakingen bidrar på en ønsket måte til oppfyllelse av virksomhetens lønnsomhetsmål, om sammensetning av risiko og utvikling i risikobildet samsvarer med føringer fra risikoappetittutsagnet og om risiko for svingninger i solvensposisjon er innenfor et akseptabelt nivå. B.5 Internkontrollsystem B.5.1 Utøvelse av internkontrollsystem Internkontroll handler om systematisk oppfølging av virksomheten. Hensikten med god internkontroll er å sikre effektive prosesser og rutiner for å ivareta virksomhetens mål. En viktig del av internkontrollsystemet er å håndtere eventuelle risikoer som kan hindre selskapet i å nå sine mål på en kostnadseffektiv måte og i tråd med gjeldende rammeverk for virksomheten. Risikostyring og internkontroll sikrer selskapets måloppnåelse gjennom identifisering og analyse av relevante risikoer som kan hindre måloppnåelse, samt gjennom iverksetting av effektive tiltak for å håndtere, kontrollere og rapportere risikoene. Styret i KLP Bedriftspensjon AS har fastsatt retningslinje for risikostyring og interkontroll. Denne er sammenfallende med morselskapets retningslinje for området. Retningslinjen definerer grunnleggende prinsipper, prosesser, roller og ansvar knyttet til risikostyring og internkontroll. Relevante risikoer og internkontrolltiltak vurderes ved alle beslutninger om vesentlige endringer i virksomheten. Risikostyringssystemet bidrar til å sikre KLP Bedriftspensjon AS sin måloppnåelse gjennom: Identifisering, måling, overvåking og rapportering av alle vesentlige risikoer som kan hindre måloppnåelse. Etablering av hensiktsmessige risikostrategier for å styre risikotakingen. Etablering av beredskapsplaner for å håndtere konsekvensene av gjenværende risikoer. Internkontroll er et element av risikostyringssystemet og bidrar til å sikre måloppnåelse ved å etablere og følge opp interne tiltak for å kontrollere og håndtere risikoene. Virkemidler omfatter organisering, instrukser, retningslinjer og tiltak. KLP Bedriftspensjon AS - SFCR 2017 Side 18 av 40

20 Følgende prinsipper gjelder for selskapets risikostyring og internkontroll; Det skal etableres mål for alle vesentlige virksomhetsområder Risikoer knyttet til måloppnåelse skal systematisk identifiseres, vurderes og dokumenteres Det skal etableres tiltak for å håndtere og kontrollere vesentlige risikoer Det skal etableres hensiktsmessige rapporteringsrutiner for uønskede hendelser Selskapets ledere, på alle nivåer, skal til enhver tid ha tilstrekkelig oversikt over fastsatte mål, risikoer, nøkkelkontroller og eventuelle uønskede hendelser innenfor sitt område, slik at de løpende kan håndtere risikoer forbundet med virksomheten på en tilfredsstillende måte. Videre er det etablert en compliancefunksjon, en aktuarfunksjon og en risikostyringsfunksjon gjennom utkontraktering til tilsvarende enheter i konsernets morselskap. Funksjonene bistår lederne med å sikre god risikostyring og internkontroll, og gjør uavhengige vurderinger av ledernes styring og kontroll av risiko. KLP Bedriftspensjon AS har også etablert en Internrevisjon som gir styret en uavhengig vurdering av om internkontrollsystemet fungerer. Styret i KLP Bedriftspensjon AS vurderer internkontrollen i selskapet minimum årlig. B.5.2 Compliance-funksjonen Compliance-funksjonen bistår styret og ledelsen i å påse at selskapet har implementert effektive prosedyrer for å sikre etterlevelse av gjeldende regelverk, herunder rammeverket for effektiv styring og kontroll. Compliance-funksjonen identifiserer, overvåker og rapporterer risiko for manglende etterlevelse i KLP Bedriftspensjon AS, har oversikt over de vesentlige risikoene knyttet til manglende etterlevelse i konsernet som helhet, og er en aktiv sparringspartner overfor styret, ledelsen og ansatte i selskapet i forhold til den operative håndteringen av risiko for manglende etterlevelse. Compliance-funksjonen arbeider både forebyggende gjennom rådgivning og veiledning, og gjennomfører kontrollaktiviteter for å påse at internkontrollen i virksomheten er effektiv. Dog er aktivitetene særlig rettet mot rådgivning, dialog, tilstedeværelse og opplæring. Målet for aktivitetene er å utvikle en organisasjonskultur der etterlevelse av rammeverket har en iboende verdi. Leder for compliance-funksjonen rapporterer til administrerende direktør og orienterer uoppfordret leder om forhold som har eller kan få vesentlig betydning for virksomheten. Alvorlige brudd på lover og regler eller vesentlig økt risiko for manglende etterlevelse rapporteres uten ugrunnet opphold til administrerende direktør og styreleder. For å sikre funksjonens uavhengighet, har ansatte i compliance-funksjonen ikke utførende eller besluttende roller i virksomheten som funksjonen er satt til å overvåke. Dette er ikke til hinder for at funksjonen bistår ledelsen i å utvikle hensiktsmessige prosesser, rutiner og metodikk som sikrer en effektiv oppfølging av ledernes kontrollansvar. Styret har fastsatt egen retningslinje for compliance-funksjonen. B.6 Internrevisjonsfunksjon B.6.1 Utøvelse av internrevisjonen Basert på risikovurderinger med mer, utarbeides det en revisjonsplan for områder som skal revideres (revisjoner). Områdene som revideres er drifts- og støtteprosesser, risikostyringssystemer, IT-systemer og IT-sikkerhet, produkter og regulatoriske pålegg. Revisjonsplanen vedtas av styret. KLP Bedriftspensjon AS - SFCR 2017 Side 19 av 40

21 Resultatet av revisjonen blir gjennomgått med operativ og ansvarlig leder for området som er revidert, de tar stilling til anbefalinger, og setter frist for implementering av anbefalingen(e). Revisjonsrapportene bli forelagt styret. Status på gjennomføring av anbefalingene blir forelagt styret i internrevisjonens årsrapport. I internrevisjonens årsrapport gis det en vurdering av virksomhets- og risikostyringen og vurdering av internkontrollen på hovedområder. For å kunne utøve internrevisjonen på en god måte følger internrevisjonen med på intern driftsrapportering, styresaker, rapporter og har kommunikasjon med ledelsen, risikostyrings-, compliance- og aktuarfunksjonen og eksternrevisor. På eget initiativ eller etter anmodning fra administrasjonen, gjennomfører internrevisjonen også ad hoc undersøkelser eller oppgaver innen kontrollrelaterte problemstillinger. B.6.2 Internrevisjonsfunksjonens uavhengighet og objektivitet i forhold til virksomheten som undersøkes Internrevisjonen er underlagt styret og skal i sitt arbeide være faglig uavhengig i forhold til de områder og personer som revideres. Styret foretar ansettelse, avskjedigelse og fastsetter betingelser for leder for internrevisjonen. Internrevisjonen har ikke noe operativt ansvar, resultatansvar eller beslutningsmyndighet innenfor de ulike virksomhetsområdene. Internrevisjonen skal ikke gjennomføre løpende driftsoppgaver, foreta beslutninger eller utføre andre aktiviteter som svekker uavhengigheten eller objektiviteten. Lederen av internrevisjonen skal årlig bekrefte overfor styret at internrevisjonen er uavhengig. I retningslinje fra styret er internrevisorene pålagt å følge gjeldende lover, forskrifter og eventuelle pålegg fra Finanstilsynet og etiske regler og standarder gitt av The Institute of Internal Auditors. Hvert femte år gjennomføres det en ekstern evaluering av internrevisjonen i KLP-konsernet, den siste ble gjennomført i Revisjonsutvalget i KLP gjennomgår evalueringen og kommuniserer resultatet av denne til styret i KLP. B.7 Aktuarfunksjon KLP Bedriftspensjon AS har en aktuarfunksjonen som er påkrevd etter Solvens IIregelverket. Aktuarfunksjonen og risikostyringsfunksjonen utøves av samme person. Personen er organisatorisk ansatt i konsernets seksjon for Risikoanalyse og kontroll ledet av Risikodirektør (CRO) og underlagt konsernsjef i KLP. Aktuarfunksjonens rolle og ansvar er beskrevet i retningslinje for aktuarfunksjonen, fastsatt av styret. Aktuarfunksjonen skal tilse at følgende ivaretas: samordning av beregningene av forsikringstekniske avsetninger sikring av at metoder, modeller og forutsetninger i beregningen av forsikringstekniske avsetninger er hensiktsmessige vurdering av om dataene som benyttes i beregningen av forsikringstekniske avsetninger er tilstrekkelige og av nødvendig kvalitet sammenligning av beste estimat mot foretakets erfaringer informere styret og ledelsen om hvorvidt beregningen av forsikringstekniske avsetninger er pålitelige og tilstrekkelige etterprøving av eventuelle forenklede beregninger av beste estimat som er basert på tilnærmede verdier og individuelle vurderinger av meldte erstatningstilfeller uttale seg om foretakets retningslinjer for tegning av forsikringer KLP Bedriftspensjon AS - SFCR 2017 Side 20 av 40

22 uttale seg om foretakets gjenforsikringsordninger er tilstrekkelige bidra til effektiv gjennomføring av risikostyringssystemet, særlig med hensyn til risikomodelleringen som danner grunnlaget for beregningen av solvenskapitalkravet og egenvurderingen av foretakets kapitalbehov Aktuarfunksjonen kan bruke fagressurser i andre enheter til spesifiserte oppgaver. I slike tilfeller skal leder for aktuarfunksjonen påse at det ikke oppstår interessekonflikter for funksjonen eller de personer som utfører arbeid for funksjonen. Aktuarfunksjonen er medlem av risikostyringskomiteen og har også tilgang til styresaker i KLP Bedriftspensjon AS og deltar i styremøter der aktuarielle og risikofaglige temaer diskuteres. Aktuarfunksjonen utarbeider minst én gang per år en skriftlig rapport som skal framlegges for styret. Rapporten skal dokumentere alle oppgaver som aktuarfunksjonen har utført, samt resultatene av dem, og skal klart identifisere eventuelle mangler og gi anbefalinger om hvordan manglene bør rettes opp. B.8 Utkontraktering Konsernfelles retningslinjer er vedtatt av styret i KLP, og sist revidert i styrets møte 1. november Retningslinjene skal også være førende for tilsvarende retningslinjer i alle datterselskapene. Retningslinjen skal sikre at utkontraktering skjer på en forsvarlig måte, og i henhold til gjeldende regelverk. Retningslinjen stiller blant annet krav til forsvarlighetsvurdering, meldeplikt, krav til utkontrakteringsavtalen og krav til kontroll av oppdragstakers virksomhet. Selskapets retningslinjer for utkontraktering er identisk med morselskapets retningslinjer, og inneholder følgende: Formålet Virkeområde Selskapets ansvar ved utkontraktering Nærmere om hva som anses som utkontraktering i et skadeselskap Overordnede prinsipper for utkontraktering Meldeplikt Krav til oppdragsavtalen Kontroll av oppdragstakers virksomhet Oversikt over utkontraktert virksomhet Forhold til annet regelverk. Revisjon Dokumenthistorikk. Utkontraktering av kritiske eller viktige funksjoner eller oppgaver Drift / forvaltning av selskapets IT-systemer Forvaltning av selskapets investeringsmidler konsernintern utkontraktering En del kontoradministrative tjenester konsernintern utkontraktering Nøkkelfunksjoner i henhold til Solvens II; risikostyringsfunksjon, aktuarfunksjon, compliancefunksjon og internrevisjonsfunksjon konsernintern utkontraktering. B.9 Hensiktsmessighet Systemet for risikostyring og internkontroll, slik det er organisert og operasjonalisert, anses hensiktsmessig for KLP Bedriftspensjons virksomhet i forhold til arten, omfanget og kompleksiteten av risikoene. KLP Bedriftspensjon AS - SFCR 2017 Side 21 av 40

23 B.10 Andre opplysninger Ingen andre opplysninger. C. Risikoprofil C.1 Forsikringsrisiko Innenfor tjenestepensjon er den beste sikring mot tap å ha solide sikkerhetsmarginer i pristariffene for risiko, KLP Bedriftspensjon AS søker å styre forsikringsvirksomheten slik at risikoen for tap på forsikringsrisiko begrenses mest mulig innenfor den ramme at selskapets forsikringstilbud også må holdes på et konkurransedyktig nivå. Selskapet tilbyr risikopensjonsordninger (risikopensjon uten fripoliserett) som normalt er knyttet til innskuddspensjonsordningene. Disse dekningene domineres av uførerisiko. Risiko knyttet til ytelsesordningene (garanterte produkter) er normalt med fripoliserett og omfattes av opplevelsesrisiko, uførerisiko og dødelighetsrisiko. Opplevelsesrisiko Risikoen for økt levetid er KLP Bedriftspensjon AS sin største forsikringsrisiko og dette gjelder både i forhold til de interne vurderingene og etter standardmetoden i regelverket. Dette er en risiko som først og fremst er knyttet til risikodekninger med fripoliserett som tilbys innenfor garanterte pensjonsprodukter. Uførerisiko Risiko for økt uførhet gir et relativt begrenset tapspotensiale, og er således av begrenset betydning både i beregningen av kapitalbehov etter interne vurderinger og etter standard metoden i regelverket. Det vil imidlertid være den dominerende risikoen i risikopensjoner uten fripoliserett, og det største tapspotensialet for egenkapitalen regnskapsmessig. Dødelighetsrisiko Selskapets forsikringsforpliktelser omfatter utbetaling ved både død og overlevelse. Død og overlevelse er knyttet til de samme personer. Under Solvens II kan derfor risikoen nettes for dødelighet opp mot risikoen for langt liv, og dermed reduseres dødelighetsrisikoen til 0. Avgangsrisiko Avgangsrisikoen fremkommer som tap på eiers kapital ved umiddelbar frivillig avgang eller opphør. For produkter med gode resultater vil dette medføre kapitalkrav for avgangsrisiko, da fremtidig forventet resultat til eier vil reduseres. Med dagens rentenivå, vil beste estimat av forpliktelsene være langt høyere enn bokførte verdi og vil dermed ikke gi noe kapitalkrav med en økning av avgang. I dagens marked er det imidlertid ikke noe flyttemuligheter for ytelsesordninger og fripoliser. C.1.1 Måling av risiko Oppfølging av forsikringsrisiko foretas månedlig via rapporter med grunnleggende risikoposteringer fra medlemssystem. Full analyse inklusiv beregning av risikoresultat foretas som ledd i en årlig prosess. Analysen består av statistisk bearbeiding av relevante data i medlemsbestanden med tanke på måling av utviklingen i dødelighet og uførhet, for dermed å kunne fastsette et beste estimat for hvordan man mener utviklingen vil være i de kommende årene. KLP Bedriftspensjon AS - SFCR 2017 Side 22 av 40

24 C.1.2 Styring av risiko Risikopensjonsordninger Risikopensjonsordninger (risikopensjon uten fripoliserett) er uten overskuddsdeling og et eventuelt negativt resultat må i sin helhet dekkes av egenkapitalen. Imidlertid har Finanstilsynet slått fast at forsikringsrisiko etter at forsikringstilfellet er inntruffet også for disse skal behandles som for ytelsespensjon. Spesielt vil overskudd for reaktivering gå til forsikringskollektivet og ikke eier. Risikopremie for disse ordningene belastes årlig og det opptjenes ingen rettigheter. Det betyr at KLP Bedriftspensjon AS kan endre pristariffene hvis resultatene tilsier dette og få full effekt fra det tidspunkt prisendringen gjøres. Denne muligheten reduserer tapspotensialet for disse ordningene. I tillegg er det for dette produktet innført risikoklasser slik at prisen skal gjenspeile uførerisiko for ansatte i den enkelte bedrift. Det betyr at vi kan prise risiko bedre ved avgivelse av tilbud og endre pris på etablerte kunder eller kundegrupper hvis resultatene tilsier dette. Vi kan også velge å ikke gi tilbud til virksomheter som representerer en uforholdsmessig høy risiko. Ytelsespensjonsordninger For ytelsespensjon og fripoliser medførte innføringen av dødelighetsgrunnlaget K2013 en betydelig sikring mot tap på risiko knyttet til overlevelse. For ytelsespensjon og fripoliser vil også et eventuelt negativt risikoresultat innen risikofellesskapet kunne belastes risikoutjevningsfondet. Dersom et negativt risikoresultat ikke i sin helhet kan dekkes av risikoutjevningsfondet, må det resterende dekkes av egenkapitalen. For risikofellesskapet fripoliser kan i tillegg et negativt risikoresultat dekkes av renteresultatet. Maksimal utnyttelse av risikoutjevningsfondets muligheter begrenser forsikringsselskapenes tapspotensiale på forsikringsrisiko, avhengig av fondets størrelse. KLP Bedriftspensjon AS har begrenset sin forsikringsrisiko på ytelsespensjon og fripoliser ved at det ikke gis tilbud på nye kontrakter. Forsikringsrisiko for disse produktene vil derfor ikke øke som følge av vekst ved tilflytting. C.1.3 Reassuranse Risikoavlastning kan oppnås gjennom reassuranse. Omfanget av reassuranseavdekninger vurderes i forhold til selskapets risikobærende evne og produktenes karakter. KLP Bedriftspensjon AS har en katastrofereassuranseavtale som dekker inntil 40 millioner kroner utover selskapets egenregning på 5 millioner kroner, dersom det som følge av én og samme hendelse påløper erstatninger utover 5 millioner kroner. Avtalen sikrer KLP Bedriftspensjon AS mot vesentlig tap som følge av katastrofepregede begivenheter av større omfang. C.2 Markedsrisiko Markedsrisikoen i KLP Bedriftspensjon AS oppstår i forvaltningen av pensjonsmidler med rentegaranti (kollektivporteføljen) og egenkapitalen i selskapet. Målet i den langsiktige forvaltningen er å sette sammen en portefølje som i forhold til selskapets forpliktelser reduserer sannsynligheten for store trekk på egenkapitalen, gitt en avkastning tilsvarende eller nær garantert rente. KLP Bedriftspensjon AS - SFCR 2017 Side 23 av 40

25 For å støtte opp om disse målene er det etablert følgende prinsipper i kapitalforvaltningen: Langsiktig investeringsperspektiv og bredt sammensatte porteføljer Høy andel stabile aktiva Stor grad av markedseksponering (indeksforvaltning) og intern forvaltning Tilpasse risikonivået til selskapets risikobærende evne; minimere forventet tap av egenkapital Ansvarlig og bærekraftig forvaltning Selskapets markedsrisiko består av aksjerisiko, eiendomsrisiko, kredittrisiko, renterisiko (inkludert motpartsrisiko), konsentrasjonsrisiko og valutarisiko. Aksjer Aksjeporteføljen i kollektivporteføljen inneholder både norsk eksponering, global eksponering og eksponering i fremvoksende markeder. Forvaltningen skjer utelukkende gjennom aksjefond forvaltet av KLP Kapitalforvaltning AS. Aksjeandelen i kollektivporteføljen ble redusert drøye åtte prosentpoeng gjennom fjerde kvartal I selskapsporteføljen settes investeringsbegrensninger i forhold til total forvaltningskapital i selskapsporteføljen. Aksjeporteføljen består også her av ulike aksjefond. Både kollektivporteføljen og selskapsporteføljen har lav markedsrisiko fra aksjer på grunn av at aksjeeksponeringen er lav. Eiendom Selskapets portefølje av eiendom forvaltes i datterselskapet KLP BP Eiendom AS. Investeringene i eiendom er i Norge. Det legges vekt på lange leiekontrakter med solide motparter. Det er ingen eiendomseksponering i selskapsporteføljen. Renter Forsikringsforpliktelsene har lang durasjon, men det er ikke samme durasjon i investeringene. Dette skyldes blant annet at slike investeringer er mindre tilgjengelige. Vedvarende lave renter vil være en stor utfordring for selskapets evne til å oppfylle den årlige rentegarantien. Risiko for at selskapet ikke oppnår avkastning over den garanterte avkastningen er redusert innenfor de nærmeste år ved at en betydelig andel av renteinvesteringene føres til amortisert kost i regnskapene, med amortisert yield som er over den garanterte renten. Annet De grunnleggende prinsipper for kapitalforvaltningen nevnt over, kombinert med forvaltningsmandater og rammer som begrenser eksponering mot enkeltutstedere, innebærer at selskapets konsentrasjonsrisiko er begrenset. KLP Bedriftspensjon AS valutasikrer alle globale porteføljer med unntak av en liten andel ikke-valutasikrede globale aksjefond. Selskapet har derfor begrenset valutarisko. Det har vært en reduksjon av aksjerisiko og økning av rente- og kredittrisiko (anleggsobligasjoner) i KLP Bedriftspensjon AS - SFCR 2017 Side 24 av 40

26 C.2.1 Måling av risiko De til enhver tid gjeldende risikomål følges jevnlig opp og rapporteres på hvert styremøte. Risikoen måles både mot årets slutt og med rullerende ett års horisont. Det utarbeides årlige rammer for aktivaallokering, renterisiko, kredittrisiko og valutarisiko. Alle investeringer skal kunne registreres, måles og rapporteres i henhold til enhver tid gjeldende eksterne og interne retningslinjer for risikoovervåking og rapportering. Dette innebærer at selskapet ikke skal handle instrumenter uten at man har utviklet kompetanse og systemer som sikrer en forsvarlig oppfølgning. C.2.2 Styring av markedsrisiko Risikoen i kollektivporteføljen settes sammen slik at risikoen for trekk på egenkapitalen som følge av negativt renteresultat er lav. Det fastsettes årlige investeringsrammer for de ulike aktivaklasser og porteføljesammensetningen for hver enkelt aktivaklasse er som hovedregel godt diversifiserte porteføljer slik at den usystematiske risikoen er svært begrenset. I tillegg har risikoen i porteføljene vært styrt med handlingsregler gjennom Dette innebærer at risikoen i kollektivporteføljen tilpasses porteføljenes risikobærende evne. Handlingsregler vil gjennom året, basert på utviklingen i gevinst/tap innenfor forhåndsbestemte triggernivåer, gi signaler om å foreta tilpasninger av risikoeksponeringen. Tilpasningene vil normalt skje i aksjemarkedet, så lenge aksjer gir det største bidraget i kollektivporteføljens totale risiko. Etter at aksjerisikoen ble redusert kraftig i fjerde kvartal 2017, gikk man over til en kjøp og hold strategi for aksjeeksponering. Dette betyr at aksjerisikoen nå er så lav at det ikke er behov for handlingsregler for styring av markedsrisiko. C.3 Kredittrisiko Kreditt- og motpartsrisiko er en del av markedsrisikoen og inngår på tilsvarende måte som øvrige markedsrisiko i de ulike risikovurderinger og analyser som gjennomføres. C.3.1 Måling og styring av kredittrisiko Kredittrisiko klassifiseres minst årlig etter land, rating og sektorer. Vurderinger av tapsavsetninger/verdsettelse og mislighold gjøres i tråd med gjeldende regnskapsprinsipper. Det utarbeides i tillegg kredittrammer på konsernnivå for all kreditteksponering før investering foretas og disse fastsettes av egen kredittkomité. Dette sammen med krav til diversifisering i mandatene, sikrer at porteføljer uten bredt sammensatte indekser (for eksempel anleggsporteføljen og norske obligasjonsporteføljer) har begrenset usystematisk risiko. KLP-konsernets kreditteksponering mot motparter måles mot vedtatte rammer gitt av leder av kredittkomiteen. Rammene er gjenstand for årlig gjennomgang, og følges opp gjennom året ved kvartalsvise møter. Rammene for norsk kreditt er i hovedsak basert på interne kredittvurderinger. Kredittgivning mot utenlandske låntakere er i stor grad basert på eksterne ratinger fra anerkjente ratingbyråer. KLP Bedriftspensjon AS - SFCR 2017 Side 25 av 40

27 C.4 Likviditetsrisiko Behovet for likvide midler i KLP Bedriftspensjon AS for å dekke løpende forpliktelser er først og fremst knyttet til utbetaling av pensjoner og dekning av løpende driftskostnader. Selskapets likviditetsbehov dekkes normalt av kvartalsvise innbetalinger fra kundene. KLP Bedriftspensjon AS har en likviditetsportefølje som skal kunne møte løpende utbetalinger. Denne skal i en normalsituasjon ha tilstrekkelige midler til at selskapet unngår å måtte frigjøre midler fra andre porteføljer til forventede utbetalinger. Som følge av at ca. 40 prosent av selskapets midler er plassert i likvide fondsandeler ansees likviditetsrisikoen som begrenset. C.4.1 Måling og styring av likviditetsrisiko KLP Bedriftspensjon AS har en egen likviditetsstrategi som omfatter måling, styring og beredskapsplan knyttet til likviditetsrisikoen. Likviditetsrisiko forstås her som risikoen for at selskapet ikke kan innfri sine løpende forpliktelser ved forfall uten betydelige merkostnader. Risikoen knytter seg først og fremst til kostnader ved frigjøring av midler. Likviditetsbehov som kan oppstå som følge av flytting vil også være en del av den samlede vurderingen. KLP Bedriftspensjon AS har som mål å ha likvide midler som er større eller lik tre måneders likviditetsbehov. I situasjoner hvor det ikke er tilstrekkelige likvide midler til å dekke likviditetsbehovet, må midler frigjøres fra øvrige porteføljer, eller hentes inn på annen måte. Beredskapsplanen trer i kraft dersom det har oppstått et ekstraordinært likviditetsbehov, og likviditeten har falt under visse definerte nivåer. C.5 Operasjonell risiko I KLP Bedriftspensjon AS som i morselskap Kommunal Landspensjonskasse for øvrig, defineres operasjonell risiko som "Risikoen for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil, eller eksterne hendelser". KLP Bedriftspensjon AS gjennomfører årlig en prosess for risikostyring og internkontroll hvor lederne i selskapet identifiserer operasjonelle risikoer innen sine ansvarsområder. Sannsynlighet og konsekvens vurderes for hver risiko og det vurderes om risikoene er akseptable eller om det må/bør iverksettes risikoreduserende tiltak. Tiltak som er identifisert tidligere følges opp og inngår i vurderingene. De identifiserte risikoene sammenstilles for selskapet og inngår i konsernets liste. Compliance-funksjonen fasiliterer prosessen og rapporterer resultatene til ledelsen og styret. Strategisk risiko og omdømmerisiko vurderes særskilt. Internkontrollprosessen suppleres med en verdsettelse av de vesentligste operasjonelle risikoene. I selskapets egenvurdering gjøres en beregning av kapitalbehov for operasjonell risiko basert på verdsettelsen. Dette kapitalbehovet har hatt en relativt stabil utvikling og er vesentlig lavere enn det som beregnes regulatorisk med standardformelen. De operasjonelle risikoene med størst bidrag til kapitalbehovet anses å være: Leveranser fra IT knyttet til prosjekttjenester. Risikoen er relatert til manglende styring og gjennomføringsevne av systemutvikling som gir dårligere leveransekvalitet, forsinkelser, økte kostnader og manglende gevinstrealisering. KLP Bedriftspensjon AS - SFCR 2017 Side 26 av 40

28 Systemfeil og menneskelige feil kan forårsake feilaktige tilbudsberegninger, ajourhold, pensjonsoppgjør Selskapet anser operasjonell risikonivå å være på samme nivå som fjorårets og akseptabel. C.6 Andre vesentlige risikoer Andre vesentlige risikoer som er avdekket i gjennomgang av prosess for risikostyring og internkontroll er av strategiske typen og disse anses som ikke akseptable. Disse er følgende: Ulik kundebetjening for offentlig tjenestepensjon og innskuddspensjon medfører risiko for misfornøyde kunder/tap av kunder. Gjelder spesielt for omdanningskunder (kunder som går fra offentlig tjenestepensjon til innskuddspensjon). Begrenset fokus på KLP BPs behov i konsernet da virksomheten utgjør en liten del av konsernets forretning. Mangelfull leveranse fra IT når det gjelder prosjekttjenester gir dårligere konkurranseevne. C.7 Andre opplysninger Alle vesentlige opplysninger om foretakets risikoprofil anses dekket i det foregående. D. Verdsetting for solvensformål D.1 Eiendeler Verdsetting av de ulike eiendelsklassene under henholdsvis Solvens II og finansregnskap er sammensatt som følger: Eiendelsklasse (tall i millioner kroner) Solvens II 2017 Regnskap 2017 Solvens II 2016 Regnskap 2016 Investeringer i tilknyttede foretak, herunder deltakerinteresser 195,0 195,0 186,4 186,4 Obligasjoner 1 221, ,3 964,0 907,5 Verdipapirfond mv. 747,2 747,2 738,3 738,3 Eiendeler knyttet til kontrakter med 2 680, , , ,4 investeringsvalg Immaterielle eiendeler 0,0 17,1 0,0 18,3 Utsatt skattefordel 0,0 0,0 127,0 0,0 Andre eiendeler 69,2 69,2 49,5 49,3 Totalt 4912, , , ,2 Følgende verdsettelsesprinsipper benyttes for de ulike aktivaklassene: D.1.1 Investeringer i tilknyttede foretak, herunder deltakerinteresser Verdsettelse Solvens II: Investeringer i tilknyttede foretak, herunder deltakerinteresser, vurderes til virkelig verdi. Virkelig verdi er estimert å tilsvare netto eiendeler og gjeld i datterforetaket vurdert til virkelig verdi. KLP Bedriftspensjon AS sin investering i denne type foretak er i sin helhet knyttet til fast eiendom. Eiendomsinvesteringer er organisert gjennom eget datterforetak som utelukkende har til hensikt å investere i fast eiendom. KLP Bedriftspensjon AS - SFCR 2017 Side 27 av 40

29 Eiendomsinvesteringene verdsettes ut i fra en konsernintern verdsettelsesmodell ettersom det ikke anses å være et aktivt marked med observerbare priser i eiendomsmarkedene KLP Bedriftspensjon AS investerer i. For å kvalitetssikre verdsettelsesmodellen takseres regelmessig et utvalg av eiendomsmassen til konsernet av eksterne, uavhengige og kvalifiserte aktører. Ved vesentlig avvik fra egen vurdering av virkelig verdi analyseres differansene og verdsettelsesmodellens parametere justeres dersom dette viser seg nødvendig. Verdsettelse Regnskap: Investeringer i tilknyttede foretak, herunder deltakerinteresser, er vurdert etter egenkapitalmetoden. Dersom datterforetakets regnskap er utarbeidet med grunnlag i andre prinsipper enn KLPs regnskapsprinsipper, omarbeides datterforetakets regnskap til KLPs prinsipper før KLPs resultatandel inntas i regnskapet. For verdsettelse av investeringseiendom i eiendomsdatterselskapene, benyttes samme prinsipp som beskrevet under solvens II-balansen. D.1.2 Obligasjoner Verdsettelse Solvens II: Investeringer i obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning er verdsatt til virkelig verdi. Virkelig verdi skal være en representativ pris basert på hva tilsvarende eiendel ville vært omsatt for ved normale markedsbetingelser og forhold. Et finansielt instrument anses som notert i et aktivt marked dersom noterte kurser er enkelt og regelmessig tilgjengelig fra en børs, forhandler, megler, næringsgruppering, prissettingstjeneste eller reguleringsmyndighet, og disse kursene representerer faktiske og regelmessige forekommende transaksjoner på armlengdes avstand. Dersom markedet for verdipapiret ikke er aktivt, eller verdipapiret ikke er notert på børs eller tilsvarende, benytter konsernet verdsettelsesteknikker for å fastsette virkelig verdi. Disse baseres blant annet på informasjon om nylige gjennomførte transaksjoner på forretningsmessige vilkår, henvisning til omsetning av lignende instrumenter og prising ved hjelp av eksternt innhentede rentekurver og rentedifferansekurver. Estimatene bygger i størst mulig grad på eksterne observerbare markedsdata, og i liten grad på selskapsspesifikk informasjon. Verdsettelse Regnskap: Investeringer i obligasjoner er verdsatt til amortisert kost. Dette gir en verdsettelse som er 60,7 millioner kroner lavere enn virkelig verdi som er verdien i solvens II-balansen. Finansielle instrumenter måles til amortisert kost ved bruk av effektiv rente metode. Internrenten fastsettes ved diskontering av kontraktsfestede kontantstrømmer over forventet løpetid. Kontantstrømmene inkluderer etableringsgebyrer og direkte transaksjonskostnader samt eventuell restverdi ved utløpet av forventet løpetid. Amortisert kost er nåverdien av disse kontantstrømmene neddiskontert med internrenten. Verdipapirer målt til amortisert kost nedskrives dersom det foreligger verdiforringelse i form av en observert tapshendelse. Nedskrevet verdi beregnes ved å neddiskontere ny, forventet kontantstrøm. D.1.3 Verdipapirfond m.v. Solvens II verdsettelsen er lik regnskapsverdsettelsen: Andeler i verdipapirfond verdsettes til virkelig verdi. Virkelig verdi skal være en representativ pris basert på hva tilsvarende eiendel ville vært omsatt for ved normale markedsbetingelser og forhold. KLP Bedriftspensjon AS - SFCR 2017 Side 28 av 40

30 En verdipapirfondsandel anses som notert i et aktivt marked dersom noterte kurser er enkelt og regelmessig tilgjengelig fra en børs, forhandler, megler, næringsgruppering, prissettingstjeneste eller reguleringsmyndighet, og disse kursene representerer faktiske og regelmessige forekommende transaksjoner på armlengdes avstand. Dersom markedet for verdipapirfondsandelen ikke er aktivt, eller andelen ikke er notert på børs eller tilsvarende, benyttes verdsettelsesteknikker for å fastsette virkelig verdi. Disse baseres blant annet på informasjon om nylige gjennomførte transaksjoner på forretningsmessige vilkår og henvisning til omsetning av lignende instrumenter Estimatene bygger i størst mulig grad på eksterne observerbare markedsdata, og i liten grad på selskapsspesifikk informasjon. D.1.4 Eiendeler knyttet til kontrakter med investeringsvalg Solvens II verdsettelsen er lik regnskapsverdsettelsen: Eiendeler knyttet til kontrakter med investeringsvalg består av andeler i verdipapirfond. Disse verdsettes til virkelig verdi, se beskrivelsen i punkt D.1.3. D.1.5 Immaterielle eiendeler Verdsettelse solvens II: Immaterielle eiendeler er vurdert til null. Under Solvens II verdsettes immaterielle eiendeler til null med mindre eiendelen kan selges separat og selskapet kan godtgjøre en markedsverdi for den. Verdsettelse regnskap: Immaterielle eiendeler er regnskapsmessig vurdert til kost, og avskrives lineært over antatt brukstid. Minst årlig vurderes det om gjenvinnbart beløp minst tilsvarer bokført verdi. Dersom gjenvinnbart beløp er lavere enn bokført verdi, nedskrives verdien til gjenvinnbart beløp. D.1.6 Utsatt skattefordel Verdsettelse Solvens II: Utsatt skatt slik det rapporteres på Solvens II-balansen splittes i en utsatt skattefordel på 165,7 millioner kroner, som representerer største forskjellen i posten andre eiendeler i tabellen over, og en utsatt skatteforpliktelse på 104,9 millioner kroner. Utsatt skattefordel balanseføres i den grad det kan sannsynliggjøres at foretaket vil ha tilstrekkelig skattemessig overskudd til å nyttiggjøre seg skattefordelen i fremtiden. Ved vurdering av sannsynlighet legges det vekt på historisk inntjening og forventet fremtidig skattemessig inntekt. Utsatt skattefordel er balanseført i Solvens II, men teller ikke som en del av kapitalgruppe 3 da det ikke kan sannsynliggjøres at den blir benyttet. Verdsettelse regnskap: Utsatt skattefordel er i regnskapet oppført med 0 kroner. Dette representerer nominell verdi på 64,0 millioner kroner med fratrekk for nedvurdering av den andelen som antas å ikke kunne utnyttes og således ikke ha noen verdi. Nominell verdi er beregnet med utgangspunkt i forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig tidfesting av verdiendring på eiendeler og gjeld. I den grad disse forskjellene vil reverseres på et senere tidspunkt, oppstår det utsatt skattforpliktelse (regnskapsmessig inntekt tas før skattemessig inntekt) eller utsatt skattefordel (skattemessig inntekt tas før regnskapsmessig inntekt). KLP Bedriftspensjon AS - SFCR 2017 Side 29 av 40

31 Midlertidige forskjeller utlignes mot hverandre i den grad de antas å reversere innenfor samme tidsrom og forskjellene kan utlignes gjennom konsernmessige disposisjoner. Netto midlertidige forskjeller som innebærer at foretaket har forskuttert skattemessig inntekt/utsatt skattemessig fradrag er regnskapsført som utsatt skattefordel. D.1.7 Andre eiendeler Verdsettelse Solvens II: I "Andre eiendeler" inngår fordringer og eiendeler som ikke er tidligere omhandlet. Disse er vurdert til virkelig verdi. Verdsettelse Regnskap: Øvrige fordringer og eiendeler er i regnskapet verdsatt til virkelig verdi, nominell verdi eller kost (dvs. anskaffelseskost med fradrag for av- og nedskrivninger). D.2 Forsikringstekniske avsetninger D.2.1 Verdien av forsikringstekniske avsetninger, grunnlag, metoder og forutsetninger Utgangspunktet for beregningen av soliditetskapitalen er en balanse basert på markedsverdi, det vil si gjennomsnittet av nåverdien basert på risikofri rente simulert med markedskonsistente scenarioer. For å beregne beste estimat på forpliktelsene, er alle fremtidige kontantstrømmer i alle de markedskonsistente scenarioene beregnet. Kontantstrømmene som tas med i beregningen er kun kontantstrømmer assosiert med de nåværende forsikringskontraktene og løpende forpliktelser overfor forsikringstakerne. De markedskonsistente scenarioene er konstruert slik at investeringen i aktivaklassene, eller betingede krav på disse, kan verdsettes nært opptil markedsverdien ved å neddiskontere med risikofri rente. Deretter beregnes de forventede nåverdiene. Forventet avkastning er altså til enhver tid lik den risikofrie renten i alle aktivaklassene. Dette medfører at verdien på et hvert tidspunkt av hver krone investert i hver aktivaklasse, skal være lik den gjennomsnittlige fremtidige verdien diskontert på den risikofrie renten. Forsikringstekniske avsetninger er sammensatt av: Garanterte ytelser som inkluderer fremtidige pensjonsutbetalinger, flyttede forpliktelser og reservene ved slutten av projiseringen fratrukket innbetalte premier Fremtidig bonus (diskresjonære ytelser) inkluderer hovedsakelig fremtidige allokeringer til premiefondet, men også gjenværende bufferavsetninger ved slutten av projiseringen som tilleggsavsetninger, kursreguleringsfond og risikoutjevningsfond Risikomarginen estimeres ved å anta at fremtidig kapitalkrav (SCR) avtar proporsjonalt med beste estimat De garanterte og fremtidige ytelser utgjør Beste estimat av forsikringstekniske avsetninger. Forsikringstekniske avsetninger i KLP Bedriftspensjon AS fordelt på bransjer er sammensatt som følger: Forsikringstekniske avsetninger (millioner kroner) (Regnskap) Ytelsespensjon (kontraktsfastsatte) 1 567,2 Beste estimat 1 497,3 1406, ,0 Risikomargin 64,1 66,8 51,9 Risikopensjon Beste estimat 95,6 89,7 82,8 Risikomargin 4,1 4,3 3,3 KLP Bedriftspensjon AS - SFCR 2017 Side 30 av 40

32 Investeringsvalgporteføljen 1 673,7 Beste estimat 2 673, , ,9 Risikomargin 17,0 12,2 17,5 Sum , , , ,9 D.2.2 Usikkerhet knyttet til verdien av forsikringstekniske avsetninger Ved anvendelse av komplekse kontantstrømmodeller som i ALM-modell for å verdsette forpliktelser og beregne tilgjengelig kapital og kapitalkrav, vil det alltid hefte noe usikkerhet rundt resultatene. Resultatene er følsomme for de antakelser, valg av metoder og bearbeidelse av input som er foretatt i forkant av hver beregning. Slike antakelser vurderes fortløpende av aktuarfunksjonen og gjennomgås minst årlig i selskapets Risikostyringskomite for å sikre at de fortsatt reflekterer selskapet og dets strategier på en hensiktsmessig måte. D.2.3 Forskjeller mellom verdsettingsprinsipper for solvensformål og i finansregnskapet Verdsettelsen av forpliktelsene i form av forsikringsmessige avsetninger i finansregnskapet er deterministisk, og slik at man i beregningene legger til grunn renten i beregningsgrunnlaget på tidspunktet for opptjening. Videre benyttes de biometriske forutsetningene i det til enhver tid gjeldende premieberegningsgrunnlaget, dvs. forutsetninger som inneholder sikkerhetsmarginer i forhold til det man vurderer som et beste estimat på utviklingen i bl.a. uførhet og levealder fremover. De forsikringstekniske avsetningene i Solvens II består av "beste estimat" pluss en "risikomargin". I "beste estimat" er det lagt til grunn oppdaterte beregningsforutsetninger, uavhengig av premieberegningsgrunnlaget. Beregningsforutsetningene inneholder ikke sikkerhetsmarginer. Alle forventede inn- og utbetalinger knyttet til virksomheten medregnes, dog slik at fremtidige premier knyttet til fremtidig opptjening ikke inngår i kontantstrømmene. Avsetningene inkluderer også forventet fremtidig overskudd som skal tildeles kunden, verdien av avkastningsgarantien, fortjenesteelement i administrasjonspremien og rentegarantipremien, samt årlig innbetaling av egenkapitalinnskudd. Ved diskontering av kontantstrømmene benyttes en (risikofri) markedsrente i form av en gitt rentekurve. Verdsettelsen av forpliktelsene for solvensformål er dermed basert på framskriving av eksplisitte kontantstrømmer. Beregningene benytter en kombinasjon av deterministiske og stokastiske teknikker, der de grunnleggende kontantstrømmene knyttet til forsikringsrisiko og kostnader beregnes deterministisk, mens øvrige kontantstrømmer beregnes via stokastiske simuleringer. D.2.4 Motsvarsjusteringen KLP Bedriftspensjon AS anvender ikke motsvarsjusteringen omtalt i artikkel 77b i Solvens IIdirektivet (2009/138/EF). D.2.5 Volatilitetsjusteringen KLP Bedriftspensjon AS anvender volatilitetsjusteringen omtalt i artikkel 77d i Solvens IIdirektivet. Tabellen under viser effekten av at volatilitetsjusteringen endres til null fordelt på beløpet for forsikringstekniske avsetninger, solvenskapitalkravet, minstekapitalkravet, basiskapitalen og den tellende basiskapitalen som kan inngå i dekningen av minstekapitalkravet og solvenskapitalkravet. Det fremkommer av tallene at dette medfører en økning i forsikringstekniske avsetninger, solvenskapitalkravet og minstekapitalkravet, mens basiskapitalen reduseres. Videre fremkommer det av tallene at det midlertidige fradraget KLP Bedriftspensjon AS - SFCR 2017 Side 31 av 40

33 henholdsvis reduserer den tellende basiskapitalen som inngår i dekningen av solvenskapitalkravet og minstekapitalkravet. Effekt av at volatilitetsjusteringen endres til null (millioner kroner) Forsikringstekniske avsetninger 17,2 26,9 11,9 Solvenskapitalkravet 8,7 13,4 7,0 Minstekapitalkravet 1,2 2,3 0,9 Basiskapitalen -14,8-17,9 8,5 Tellende basiskapital SCR -14,8-21,8-10,2 Tellende basiskapital MCR -14,8-23,8-11,2 D.2.6 Overgangsbestemmelsene om risikofri rentekurve KLP Bedriftspensjon AS anvender ikke overgangsbestemmelsene om risikofri rentekurve omtalt i artikkel 308c i Solvens II-direktivet. D.2.7 Overgangsregelen for forsikringstekniske avsetninger KLP Bedriftspensjon AS anvender det midlertidige fradraget gitt ved overgangsregelen for forsikringstekniske avsetninger omtalt i artikkel 308d i Solvens II-direktivet. Tabellen under viser effekten av ikke å anvende fradraget fordelt på beløpet for forsikringstekniske avsetninger, solvenskapitalkravet, minstekapitalkravet, basiskapitalen og den tellende basiskapitalen som kan inngå i dekningen av minstekapitalkravet og solvenskapitalkravet. Det fremkommer av tallene at dette medfører en økning i forsikringstekniske avsetninger og solvenskapitalkravet, mens basiskapitalen minsker. Videre fremkommer det av tallene at det midlertidige fradraget minsker den tellende basiskapitalen som inngår i dekningen av både solvenskapitalkravet og minstekapitalkravet. Effekt av at midlertidig fradrag (millioner kroner) Forsikringstekniske avsetninger 348,7 335,1 247,5 Solvenskapitalkravet 0,7 0,8 0,7 Minstekapitalkravet 3,7 3,6 2,6 Basiskapitalen -348,7-251,3-191,8 Tellende basiskapital SCR -348,7-334,9-255,7 Tellende basiskapital MCR -348,7-335,1-255,8 D.3 Andre forpliktelser Tabellen under viser fordelingen av andre forpliktelser i millioner kroner. Andre forpliktelser Solvens II 2017 Regnskap 2017 Solvens II 2016 Regnskap 2016 Pensjoner egne ansatte 7,7 7,7 6,5 6,5 Utsatt skatteforpliktelse 0,0 0,0 79,1 0,0 Andre forpliktelser 10,2 10,2 15,3 15,3 Totalt 17,9 17,9 100,9 21,8 D.3.1 Pensjoner egne ansatte: Pensjoner egne ansatte er verdsatt likt i Solvens II og i regnskapet. Selskapets ansatte har en ytelsesbasert pensjonsforpliktelse. Hoveddelen er dekket gjennom offentlig tjenestepensjon i Kommunal Landspensjonskasse ved medlemskap i Fellesordningen for kommuner og bedrifter (Fellesordningen). Øvrig forpliktelser er også ytelsesbasert, men dekkes over driften. KLP Bedriftspensjon AS - SFCR 2017 Side 32 av 40

34 Forpliktelsen inngår i Solvens II-balansen med nåverdien av forpliktelsen på balansedagen, med fradrag for virkelig verdi av pensjonsmidlene. Bruttoforpliktelsen er beregnet med lineærmetoden. Bruttoforpliktelsen diskonteres til nåverdi ved bruk av rentene på norske høykvalitetsobligasjoner. Tabellen under viser pensjonsforpliktelsene i millioner kroner: Pensjonsordningens over-/underfinansiering (2017) Fellesordningen Over drift Total Nåverdi av den ytelsesbaserte forpliktelsen 24,8 1,3 26,1 Virkelig verdi av pensjonseiendelene 18,4 0,0 18,4 Netto pensjonsforpliktelse 6,4 1,3 7,7 Pensjonsordningens over-/underfinansiering (2016) Fellesordningen Over drift Total Nåverdi av den ytelsesbaserte forpliktelsen 20,5 1,0 21,5 Virkelig verdi av pensjonseiendelene 15,1 0,0 15,1 Netto pensjonsforpliktelse 5,4 1,0 6,4 Pensjonsmidlene er basert på virkelig verdi av følgende eiendeler: Pensjonsmidlenes sammensetning Andel (2017) Andel (2016) Aksjer i eiendomsdatterselskaper 12,3 12,5 Aksjer og andeler 22,5 20,1 Utlån 11,6 11,6 Rentebærende verdipapirer 53,6 55,7 Totalt 100,0 100,0 D.3.2 Utsatt skatt Solvens II: Se omtale under pkt. D.1.6. Regnskap: Utsatt skatt er nettet mot utsatt skatteforpliktelse. Nettoen er utsatt skattefordel som ikke er balanserført, se omtale under pkt. D.1.6. D.3.3 Andre forpliktelser Disse forpliktelsene er verdsatt til virkelig verdi både i regnskapet og på Solvens II-balansen. D.4 Alternative verdsettingsmetoder Opplysninger om alternative verdsettelsesmetoder er gitt i avsnitt D.1 og D.3. D.5 Andre opplysninger Alle vesentlige opplysninger om verdsettingen anses dekket i det foregående. KLP Bedriftspensjon AS - SFCR 2017 Side 33 av 40

35 E. Kapitalforvaltning E.1 Ansvarlig kapital Kapitalstyring Det utarbeides årlig en kapitalplan hvor mål for kapitaldekning fastsettes for planperioden som normalt er fem år. Hvilke tiltak som kan eller skal iverksettes ved blir videre diskutert. I inneværende planperiode har KLP Bedriftspensjon AS mål om å ha et langsiktig mål om solvenskapitaldekning på 150 prosent etter utløp av overgangsregler. Selskapet benytter overgangsregelen for forsikringstekniske avsetninger, og setter mål for kapitaldekning med bruk av denne. Av denne grunn rapporteres kapitaldekning uten bruk av overgangsregel i noter til selskapets regnskap. Styret i morselskapet Kommunal Landspensjonskasse har intensjon om å tilføre KLP Bedriftspensjon AS tilstrekkelig og nødvendig solvenskapital. Kapitalgrupper Forsikringsforetakets ansvarlige kapital skal inndeles i tre kapitalgrupper etter kriterier i Solvens II direktivets artikkel 93. Den ansvarlige kapitalen som kan dekke henholdsvis solvenskapitalkravet og minstekapitalkravet betegnes som tellende ansvarlig kapital. Største delen av det beløp som eiendelene overstiger forpliktelsene med, som verdsatt i samsvar med prinsippene fastsatt i solvens II direktivet, behandles som kapital av høy kvalitet (kapitalgruppe 1). I artikkel 98 nr. 1 er det gitt regler som begrenser medregning av kapitalposter i kapitalgruppe 2 og 3 i tellende ansvarlig kapital til dekning av solvenskapitalkravet. Tilsvarende er det i artikkel 98 nr. 2 gitt regler som begrenser medregning av kapitalposter i kapitalgruppe 2 i tellende ansvarlig kapital til dekning av minstekapitalkravet. E.1.1 Klassifisering av ansvarlig kapital som kan dekke solvenskapitalkravet Ansvarlig kapital var ved årsslutt 2016 og årsslutt 2015 satt sammen som følger: Selskapets ansvarlige kapital Kapital uten begrensninger 542,1 346,7 354,7 Sum tellende ansvarlig kapital i kapitalgruppe 1 542,1 346,7 354,7 Risikoutjevningsfond 1,7-3,9 Sum tellende ansvarlig kapital i kapitalgruppe 2 543,8-3,9 Utsatt skattefordel - 47,9 35,1 Sum tellende ansvarlig kapital i kapitalgruppe 3-21,7 17,5 Tellende ansvarlig kapital som kan dekke solvenskapitalkravet 543,8 368,5 376,2 Kapital med begrensninger kan ikke utgjøre mer enn 20 prosent av det samlede beløpet for postene i kapitalgruppe 1. Videre kan ikke summen av tellende kapital i kapitalgruppe 2 og 3 overstige 50 prosent av solvenskapitalkravet. E.1.2 Klassifisering av basiskapital som kan dekke minstekapitalkravet Basiskapital som kan dekke minstekapitalkravet var ved årsslutt 2016 og årsslutt 2015 satt sammen som følger: KLP Bedriftspensjon AS - SFCR 2017 Side 34 av 40

36 Basiskapital som kan dekke minstekapitalkravet Kapital uten begrensninger 542,1 346,7 354,7 Sum tellende ansvarlig kapital i kapitalgruppe 1 542,1 346,7 354,7 Risikoutjevningsfond 1,7-3,9 Sum tellende ansvarlig kapital i kapitalgruppe 2 543,8-3,9 Tellende ansvarlig kapital som kan dekke solvenskapitalkravet 543,8 346,7 358,7 Kapital med begrensninger kan ikke utgjøre mer enn 20 prosent av det samlede beløpet for postene i kapitalgruppe 1. Videre kan ikke tellende kapitalposter i kapitalgruppe 2 overstige 20 prosent av minstekapitalkravet. E.1.3 Forskjeller mellom egenkapital i foretakets regnskap og differansen mellom eiendeler og forpliktelser under Solvens II Forskjell mellom egenkapital i regnskapet og differanse mellom eiendeler og forpliktelser på Solvens II-balansen var ved årsslutt 2017 som følger: Egenkapital i regnskapet samt differanse mellom eiendeler og forpliktelser under Solvens II Innskutt egenkapital 741,2 501,2 476,2 Risikoutjevningsfond 1,7-3,9 Annen opptjent egenkapital -219,7-192,7-169,1 Sum egenkapital 523,2 308,5 311,0 Differanse mellom eiendeler og forpliktelser under Solvens II 543,8 394,7 393,9 Forskjell 20,6 86,2 82,9 Det midlertidige fradraget i forsikringstekniske avsetninger gjør at forsikringstekniske avsetninger ved årsslutt 2017 var verdsatt 346 millioner høyere i Solvens II-balansen enn i regnskapet. Forskjellen mellom egenkapital i regnskapet og differansen mellom eiendeler og forpliktelser under Solvens II kommer dermed primært fra overgangsfradrag og merverdier i renteporteføljer bokført til amortisert kost. I tillegg kommer mindre bidrag fra ulik verdsettelse av finansielle forpliktelser samt at immaterielle eiendeler er verdsatt til null på Solvens IIbalansen. E.2 Solvenskapital og minstekapitalkrav E.2.1 Solvenskapitalkrav Ved årsslutt 2017 var kapitalkravene som følger: Minstekapitalkrav: 67,5 millioner Solvenskapitalkrav: 176,9 millioner KLP Bedriftspensjon AS benytter standardformelen, uten noen foretaksspesifikke parametere. Solvenskapitalkravet fordeler seg slik: KLP Bedriftspensjon AS - SFCR 2017 Side 35 av 40

37 Kapitalkravets sammensetning, millioner kroner Markedsrisiko 130,7 95,8 80,7 Motpartsrisiko 6,5 3,5 3,4 Forsikringsrisiko 54,9 64,5 45,3 Diversifisering -38,5-34,5-26,8 Operasjonell risiko 19,7 16,3 14,1 Tapsabsorberende evne til utsatt skatt Solvenskapitalkrav 176,9 145,8 116,7 E.2.2 Forenklede beregninger KLP benytter forenklingene for motpartsrisikomodulen beskrevet i artikkel 111 og 112 i forskrift om utfyllende regler til Solvens II-forskriften. Forenklingen i artikkel 111 innebærer at det ikke beregnes diversifiseringseffekter innad i en modul ved beregning av risikoreduserende virkning av derivater. Forenklingen i artikkel 112 innebærer at risikojustert verdi av en sikkerhet sjablongmessig settes til 75 prosent. Begge forenklinger gjøres for å lette beregningsarbeidet og gir ubetydelige økninger i kapitalkravet for motpartsrisiko. E.2.3 Minstekapitalkrav Den lineære formelkomponenten til minstekapitalkravet ble ved årsslutt 2016 beregnet på følgende inndata: Inndata til lineær formelkomponent, millioner kroner Garanterte ytelser (ytelsespensjon) 1 231, , ,3 Diskresjonære ytelser (ytelsespensjon) 330,3 332,4 303,6 Risikopensjon 95,6 89,7 82,8 Beste estimat (investeringsvalg) 2 673, , ,9 Capital at Risk , , ,3 Lineær formelkomponent 67,6 52,5 44,1 Beregningen av minstekapitalkravet blir da som følger: Beregning av minstekapitalkrav, millioner kroner Lineær formelkomponent 67,6 52,5 44,1 Solvenskapitalkrav 176, ,7 Tak for minstekapitalkrav 79,6 65,2 52,5 Gulv for minstekapitalkrav 44,2 36,2 29,1 Kombinert minstekapitalkrav 67,6 52,5 44,1 Absolutt nedre grense for minstekapitalkrav 35,2 33,4 35,5 Minstekapitalkrav 67,6 52,5 44,1 E.3 Bruk av den durasjonsbaserte undermodulen for aksjerisiko ved beregningen av solvenskapitalkravet KLP Bedriftspensjon AS benytter ikke den durasjonsbaserte undermodulen for aksjerisiko. E.4 Forskjeller mellom standardformelen og benyttede interne modeller Sensitivitetstesting KLP Bedriftspensjon AS benytter ikke interne modeller. KLP Bedriftspensjon AS - SFCR 2017 Side 36 av 40

38 E.5 Manglende oppfyllelse av minstekapitalkravet og manglende oppfyllelse av solvenskapitalkravet KLP Bedriftspensjon AS oppfyller både minstekapitalkravet og solvenskapitalkravet uten bruk av overgangsregler for forsikringstekniske avsetninger, men mål for kapitaldekning settes med bruk av denne. KLP Bedriftspensjon AS har et langsiktig mål om å ha en solvenskapitaldekning på 150 prosent etter utløp av overgangsregler i E.6 Andre opplysninger Alle vesentlige opplysninger om foretakets kapitalkrav anses dekket i det foregående. KLP Bedriftspensjon AS - SFCR 2017 Side 37 av 40

39 Godkjenning Rapporten er godkjent av styret i KLP Bedriftspensjon AS, 25. april 2018 KLP Bedriftspensjon AS - SFCR 2017 Side 38 av 40

40 Templater Følgende QRTer (Quantitative Reporting Templates) er inkludert i det følgende. QRT kode S S S S S S S S S S QRT navn Generell informasjon om foretaket Balansen Premier, erstatninger og kostnader pr. forsikringsbransje Premier, erstatninger og kostnader - landfordelt Forsikringstekniske avsetninger livsforsikring og helseforsikring håndtert som livsforsikring Effekt av overgangsregler og andre tiltak knyttet til langsiktige garantier Ansvarlig kapital Solvenskapitalkrav for foretak som benytter standardmetoden Minstekapitalkrav kun livsforsikringsvirksomhet eller skadeforsikringsvirksomhet Minstekapitalkrav både livsforsikringsvirksomhet og skadeforsikringsvirksomhet KLP Bedriftspensjon AS - SFCR 2017 Side 39 av 40

41 KLP Bedriftspensjon AS - SFCR 2017 Side 40 av 40