Eventuelle forfall meldes til Caroline Østvold, telefon eller Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Transkript

1 Møteinnkalling Østfoldrådet Møtested: Fylkeshuset, Valdisholm Tidspunkt: kl. 09:00-11:30 Eventuelle forfall meldes til Caroline Østvold, telefon eller Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Ole Haabeth Leder Østfold fylkeskommune Siv Henriette Jacobsen Nestleder Østfold fylkeskommune Simen Nord Medlem Østfold fylkeskommune Johan Edvard Grimstad Medlem Østfold fylkeskommune Amelia Kristine Aune Medlem Østfold fylkeskommune Trond Rønningen Medlem Fylkesmannen i Østfold Jon-Ivar Nygård Medlem Fredrikstad kommune Sindre Martinsen-Evje Medlem Sarpsborg kommune Tage Pettersen Medlem Moss kommune Thor Edquist Medlem Halden kommune Thor Reidar Hals Medlem Askim kommune Erik Mogens Unaas Medlem Eidsberg kommune Geir Aarbu Medlem Aremark kommune Eivind Norman Borge Medlem Hvaler kommune Ellen Solbrække Medlem Rakkestad kommune Kjersti Nythe Nilsen Medlem Marker kommune Reidar Kaabbel Medlem Våler kommune René Rafshol Medlem Råde kommune Svein Olav Agnalt Medlem Skiptvet kommune Ole Andre Myhrvold Medlem Trøgstad kommune Petter Schou Medlem Spydeberg kommune Thor Håkon Ramberg Medlem Rømskog kommune Olav Peder Breivik Medlem Hobøl kommune Inger-Lise Skartlien Medlem Rygge kommune Ulf Leirstein Medlem Stortingsrepresentanter Ingjerd Schou Medlem Stortingsrepresentanter Bengt Morten Wenstøb Medlem Stortingsrepresentanter Erlend Wiborg Medlem Stortingsrepresentanter 1

2 Stein-Erik Lauvås Medlem Stortingsrepresentanter Line Henriette Hjemdal Medlem Stortingsrepresentanter Svein Roald Hansen Medlem Stortingsrepresentanter Irene Johansen Medlem Stortingsrepresentanter Eirik Milde Medlem Stortingsrepresentanter Ulf Lervik Medlem LO Østfold Hans Blom Medlem Høgskolen i Østfold Roald Gulbrandsen Medlem Næringslivets hovedorganisasjon Sarpsborg, 13. mars 2017 Ole Haabeth leder 2

3 3

4 Saksliste Saksnr. Sakstittel Side PS 1/2017 Godkjenning av referat fra 24. oktober 2016 PS 2/2017 Mulige begrensninger ved inntektssystemet når formålet er å redusere sosiale ulikheter i helse PS 3/2017 Tilstandsrapport for videregående opplæring i Østfold fylkeskommune 2015/16 PS 4/2017 Orientering. Samarbeidsprosjektet om kombinasjonsklasser PS 5/2017 Prosjekt RØRE, gave fra Sparebankstiftelsen til helsefremmende skoler PS 6/2017 Nasjonal transportplan Orientering og koordinering av videre arbeid. PS 7/2017 Status for samarbeidsavtale for Mosseregionen, samarbeidsavtale for Nedre Glomma og utredningen av kollektivtilbudet i Østfold PS 8/2017 Konsekvenser av reduksjon i statsbudsjettet 2017 for Interreg Sverige/Norge og Interreg Øresund-Kattegat-Skagerrak PS 9/2017 Fylkesplan for Østfold - orientering om status for planarbeidet PS 10/2017 Orientering. VM i orientering august 2019 i Sarpsborg 4

5 Saksnr.: 2009/4441 Løpenr.: 36149/2017 Klassering: 033 Saksbehandler: Anne-Lise Kristoffersen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Østfoldrådet /2017 Godkjenning av referat fra 24. oktober 2016 Vedlegg 1 Referat fra møtet 24. oktober 2016 Bakgrunn for saken Referatet fra forrige møte 24. oktober 2016 legges fram for mulige merknader. Fylkesrådmannens forslag til vedtak Referatet fra Østfoldrådet 24. oktober 2016 godkjennes. Sarpsborg, 9. mars 2017 Anne Skau fylkesrådmann 5

6 1 Møteprotokoll Utvalg: Østfoldrådet Møtested: Valdisholm, Fylkeshuset Dato: Tid: 08:30 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Ole Haabeth Leder Østfold fylkeskommune Siv Henriette Jacobsen Nestleder Østfold fylkeskommune Simen Nord Medlem Østfold fylkeskommune Johan Edvard Grimstad Medlem Østfold fylkeskommune Amelia Kristine Aune Medlem Østfold fylkeskommune Trond Rønningen Medlem Fylkesmannen i Østfold Jon-Ivar Nygård Medlem Fredrikstad kommune Sindre Martinsen-Evje Medlem Sarpsborg kommune Thor Edquist Medlem Halden kommune Thor Reidar Hals Medlem Askim kommune Geir Aarbu Medlem Aremark kommune Eivind Norman Borge Medlem Hvaler kommune Kjersti Nythe Nilsen Medlem Marker kommune Reidar Kaabbel Medlem Våler kommune René Rafshol Medlem Råde kommune Svein Olav Agnalt Medlem Skiptvet kommune Ole Andre Myhrvold Medlem Trøgstad kommune Petter Schou Medlem Spydeberg kommune Thor Håkon Ramberg Medlem Rømskog kommune Inger-Lise Skartlien Medlem Rygge kommune Ulf Leirstein Medlem Stortingsrepresentanter Bengt Morten Wenstøb Medlem Stortingsrepresentanter Line Henriette Hjemdal Medlem Stortingsrepresentanter Svein Roald Hansen Medlem Stortingsrepresentanter Ulf Lervik Medlem LO Østfold Hans Blom Medlem Høgskolen i Østfold Roald Gulbrandsen Medlem Næringslivets hovedorganisasjon Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Irene Johansen Medlem Stortingsrepresentanter Erlend Wiborg Medlem Stortingsrepresentanter Tage Pettersen Medlem Moss kommune Erik Mogens Unaas Medlem Eidsberg kommune 6

7 2 Ingjerd Schou Medlem Stortingsrepresentanter Stein-Erik Lauvås Medlem Stortingsrepresentanter Eirik Milde Medlem Stortingsrepresentanter Olav Peder Breivik Medlem Hobøl kommune Ellen Solbrække Medlem Rakkestad kommune Varamedlemmer som møtte: Navn Møtte for Representerer Benedicte Lund Tage Pettersen Stortingsrepresentanter Tone Damsleth Eirik Milde Stortingsrepresentanter Fra administrasjonen møtte: Navn Odd-Roald Andreassen Anne-Lise Kristoffersen Stilling Konst. fylkesrådmann Konst. fylkesdirektør (sekretær) Det ble ikke framsatt merknader til innkallingen eller sakslisten. Konst. fylkesrådmann Odd-Roald Andreassen orienterte om innføringen av parkeringsavgift på fylkeshuset fra 1. november 2016 for ansatte og besøkende. 7

8 3 Saksliste Saksnr. Sakstittel Side PS 11/2016 Godkjenning av referat fra 4. april 2016 PS 12/2016 "Nye Østfoldrådet" - et aktivt verktøy for påvirkning PS 13/2016 Status for arbeidet med påvirkning i pågående Østfoldsaker PS 14/2016 Statsbudsjettet resultater for Østfold PS 15/2016 Orientering. Regionreformen og kommunereformen PS 16/2016 Orientering om viktige samferdselssaker PS 17/2016 Regional transportplan for Østfold - status rullering 2016/2017 PS 18/2016 Kompetanseforum Østfold PS 19/2016 Møteplan for Østfoldrådet

9 4 PS 11/2016 Godkjenning av referat fra 4. april 2016 Fylkesrådmannens forslag til vedtak Referatet fra Østfoldrådet 4. april 2016 godkjennes. Østfoldrådets behandling: Det ble ikke framsatt endrings- eller tilleggsforslag. Votering: Fylkesrådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Østfoldrådets vedtak : Referatet fra Østfoldrådet 4. april 2016 godkjennes. PS 12/2016 "Nye Østfoldrådet" - et aktivt verktøy for påvirkning Fylkesrådmannens forslag til vedtak 1. Østfoldrådet tar fylkesrådmannens anbefalinger om hvordan rådet kan utøve sine nye roller, inkludert avgrensinger til andre partnerskapsarenaer, til etterretning. 2. Østfoldrådet skal ha som hovedoppgave å være et aktivt, felles påvirkningsverksted hvor man: a. Gir status for og drøfter prioriterte påvirkningssaker som er viktige for Østfoldsamfunnet. b. Utvikler felles strategier for påvirkning og blir enige om konkrete tiltak og ansvarsdeling i de ulike sakene. c. Oppretter arbeidsgrupper for de viktigste påvirkningssakene, med dedikerte personer fra partnerskapet og en leder i hver gruppe. 3. Østfold fylkeskommune får, som leder av det regionale partnerskapet, et særskilt ansvar for å koordinere påvirkningsarbeidet som skjer i Østfoldrådets regi. 4. Alle aktørene må ta sitt ansvar, men Østfold fylkeskommune får et særskilt ansvar for å synliggjøre påvirkningsarbeidet som gjøres i Østfoldrådets regi overfor befolkning, medier og beslutningstakere. Østfoldrådets behandling: Det ble ikke framsatt endrings- eller tilleggsforslag. Votering: Fylkesrådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. 9

10 5 Østfoldrådets vedtak : 1. Østfoldrådet tar fylkesrådmannens anbefalinger om hvordan rådet kan utøve sine nye roller, inkludert avgrensinger til andre partnerskapsarenaer, til etterretning. 2. Østfoldrådet skal ha som hovedoppgave å være et aktivt, felles påvirkningsverksted hvor man: a. Gir status for og drøfter prioriterte påvirkningssaker som er viktige for Østfoldsamfunnet. b. Utvikler felles strategier for påvirkning og blir enige om konkrete tiltak og ansvarsdeling i de ulike sakene. c. Oppretter arbeidsgrupper for de viktigste påvirkningssakene, med dedikerte personer fra partnerskapet og en leder i hver gruppe. 3. Østfold fylkeskommune får, som leder av det regionale partnerskapet, et særskilt ansvar for å koordinere påvirkningsarbeidet som skjer i Østfoldrådets regi. 4. Alle aktørene må ta sitt ansvar, men Østfold fylkeskommune får et særskilt ansvar for å synliggjøre påvirkningsarbeidet som gjøres i Østfoldrådets regi overfor befolkning, medier og beslutningstakere. PS 13/2016 Status for arbeidet med påvirkning i pågående Østfoldsaker Fylkesrådmannens forslag til vedtak Østfoldrådet tar gjennomgangen av status i arbeidet med påvirkning i prioriterte Østfoldsaker til orientering. Østfoldrådets behandling: Det ble ikke framsatt endrings- eller tilleggsforslag. Votering: Fylkesrådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Østfoldrådets vedtak : Østfoldrådet tar gjennomgangen av status i arbeidet med påvirkning i prioriterte Østfoldsaker til orientering. 10

11 6 PS 14/2016 Statsbudsjettet resultater for Østfold Fylkesrådmannens forslag til vedtak Østfoldrådet tar forslaget til Statsbudsjett 2017 til orientering med følgende innspill:.. Østfoldrådets behandling: Medlemmene påpekte en del områder der det ønskes økte midler/innsats og eller der det er bekymring: Manglende planmidler til inter-city utbyggingen, totalt minimum 80 mill + Halden. Det vil utsette framføringen til Fredrikstad og Sarpsborg hhv og Videre skaper manglende planavklaring problemer for arealdisponeringen i både byene Råde, Fredrikstad, Sarpsborg og Halden. Kutt i interregmidlene ØKS-(Øresund-Kattegat-Skagerrak)-programmet og reduksjoner i andre interregprogrammer, som avskjærer fylkets muligheter til å delta på viktige områder internasjonalt. Innslagspunktet der staten dekker utgifter for ressurstunge brukere øker, og kommunenes utgifter øker tilsvarende. Manglende midler til utbedring av farleden i Borg havn. Bekymring over lav vekst i kommunenes frie inntekter samtidig som det stilles nye krav til den kommunale tjenesteytingen. Kutt i rentekompenasjonsordningen for kirkebygg. Behov for stimuleringspakker som Vestlandet har fått. Votering: Det ble ikke votert over de enkelte innspillene. Fylkesrådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Østfoldrådets vedtak : Østfoldrådet tar forslaget til Statsbudsjett 2017 til orientering med følgende innspill og bekymringer: Manglende planmidler til inter-city utbyggingen, totalt minimum 80 mill + Halden. Det vil utsette framføringen til Fredrikstad og Sarpsborg hhv og Videre skaper manglende planavklaring problemer for arealdisponeringen i både byene Råde, Fredrikstad, Sarpsborg og Halden. Kutt i interregmidlene ØKS-(Øresund-Kattegat-Skagerrak)-programmet og reduksjoner i andre interregprogrammer, som avskjærer fylkets muligheter til å delta på viktige områder internasjonalt. Innslagspunktet der staten dekker utgifter for ressurstunge brukere øker, og kommunenes utgifter øker tilsvarende. Manglende midler til utbedring av farleden i Borg havn. Bekymring over lav vekst i kommunenes frie inntekter samtidig som det stilles nye krav til den kommunale tjenesteytingen. Kutt i rentekompenasjonsordningen for kirkebygg. Behov for stimuleringspakker som Vestlandet har fått. 11

12 7 PS 15/2016 Orientering. Regionreformen og kommunereformen Fylkesrådmannens forslag til vedtak Østfoldrådet tar redegjørelsene om regionreformen og kommunereformen til orientering. Østfoldrådets behandling: Fylkesmann Trond Rønningen orienterte om fylkesmannens rolle og arbeid med kommunereformen, og de hensynene og perspektivene som ligger til grunn for reformen. Videre i korte trekk om fylkesmannens oppsummering og tilrådning, samt veien videre. Fylkesordfører Ole Haabeth orienterte om hensynene og prosessen med regionreformen og om status i forhandlingene, samt tidsplanen. Votering: Fylkesrådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Østfoldrådets vedtak : Østfoldrådet tar redegjørelsene om regionreformen og kommunereformen til orientering. PS 16/2016 Orientering om viktige samferdselssaker Fylkesrådmannens forslag til vedtak Østfoldrådet tar saken om viktige samferdselssaker til orientering. Østfoldrådets behandling: Det ble ikke framsatt endrings- eller tilleggsforslag. Votering: Fylkesrådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Østfoldrådets vedtak : Østfoldrådet tar saken om viktige samferdselssaker til orientering. PS 17/2016 Regional transportplan for Østfold - status rullering 2016/2017 Fylkesrådmannens forslag til vedtak Redegjørelsen for arbeidet med planprogram for rullering av Regional transportplan for Østfold mot 2050 tas til orientering. 12

13 8 Østfoldrådets behandling: Det ble ikke framsatt endrings- eller tilleggsforslag. Votering: Fylkesrådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Østfoldrådets vedtak : Redegjørelsen for arbeidet med planprogram for rullering av Regional transportplan for Østfold mot 2050 tas til orientering. PS 18/2016 Kompetanseforum Østfold Fylkesrådmannens forslag til vedtak Redegjørelsen om oppstart av satsingen «Kompetanseforum Østfold» tas til orientering. Østfoldrådets behandling: Fylkesrådmannen v/rådgiver Elena Rosnes orienterte om bakgrunnen for prosjektet og satsingen på den nye samhandlingsmodellen «Kompetaneforum Østfold». Votering: Fylkesrådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Østfoldrådets vedtak : Redegjørelsen om oppstart av satsingen «Kompetanseforum Østfold» tas til orientering. PS 19/2016 Møteplan for Østfoldrådet 2017 Fylkesrådmannens forslag til vedtak Forslag til møteplan for Østfoldrådet 2017 godkjennes. Møtene arrangeres som frokostmøter med møtestart kl 08.30, og avholdes i fylkeshuset. Østfoldrådets behandling: Fylkesordfører Ole Haabeth framsatte følgende endringsforslag: Møtene starter kl og avsluttes med lunsj. Votering: Fylkesrådmannens forslag til vedtak og fylkesordførerens forslag ble enstemmig vedtatt. 13

14 9 Østfoldrådets vedtak : Forslag til møteplan for Østfoldrådet 2017 godkjennes. Møtene starter kl og avsluttes med lunsj. Møtene avholdes i fylkeshuset. Møtet hevet. Ole Haabeth fylkesordfører Anne-Lise Kristoffersen sekretær 14

15 Saksnr.: 2017/5170 Løpenr.: 36310/2017 Klassering: Saksbehandler: Knut Johan Rognlien Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Østfoldrådet /2017 Mulige begrensninger ved inntektssystemet når formålet er å redusere sosiale ulikheter i helse Vedlegg 1 Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner i et folkehelseperspektiv Bakgrunn for saken Det overordnede formålet med inntektssystemet, er å utjevne kommunenes og fylkeskommunenes økonomiske forutsetninger for å gi et likeverdig tilbud til innbyggerne. Da forslaget til nytt inntektssystem for kommunene var på høring i 2016, så leverte det regionale folkehelsepartnerskapet Østfoldhelsa en høringsuttalelse. Den tok utgangspunkt i en annen høringsuttalelse fra Arve Negaard, som var basert på hans forskning på inntektssystemet ved Høgskolen i Østfold. Fakta Østfoldhelsa sa følgende i sin høringsuttalelse, som ble ettergodkjent i styremøtet 12. april 2016: Gjennom folkehelseloven er også statlig virksomhet, herunder alle departementer, pålagt å etterleve prinsippet om helse i alt. De to siste folkehelsemeldingene, som er vedtatt av ulike regjeringer, deler samme mål for den nasjonale folkehelsepolitikken: De tverrpolitiske målene for folkehelsepolitikken er at: Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen. Folkehelseinstituttet har blant annet fastslått i flere sammenhenger at det er både lokale og regionale forskjeller i dødelighet og forventet levealder, og disse er til dels store. 15

16 De siste årene har både internasjonal og nasjonal forskning fremskaffet ny innsikt om sosiale ulikheter i helse. De mange uheldige bieffektene som følger i kjølvannet av samfunn med store ulikheter er godt dokumentert. Deriblant påvirker slike ulikheter både forskjeller i dødelighet og forventet levealder. Inntektssystemet er sannsynligvis et av de viktigste verktøyene vi har for å redusere denne type ulikheter, og det må derfor også benyttes som et folkehelsepolitisk verktøy. Vi har ikke forutsetninger for å fastslå at Arve Negaard sine betraktninger er riktige. Vi registrerer imidlertid at hans forskning synes godt begrunnet, og skulle hans argumenter være gyldige så vil det bli vanskeligere for nasjonale myndigheter å nå de nasjonale folkehelsemålene. Vi anmoder derfor om en offentlig utredning som kan gi råd om hvordan inntektssystemet bør tilrettelegges for å være mer treffsikkert i å redusere denne type forskjeller og hvor blant annet de problemstillingene han reiser blir vurdert. Skulle vår anmodning tas til følge, vil vi oppfordre til at nasjonale kompetansemiljøer på sosiale ulikheter i helse involveres i en slik utredning. Fylkesrådmannens vurdering Arve Negaards forskning reiser nye problemstillinger rundt inntektssystemet som Østfoldrådet bør være kjent med. Det vakte stor interesse da det ble presentert på en nasjonal folkehelsekonferanse om sosiale ulikheter i helse i fjor. Hans høringsuttalelse kan lese her, mens en kortversjon følger vedlagt. Fylkesrådmannen vil oppfordre Høgskolen i Østfold til fortsatt å prioritere forskning på inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner. Fylkesrådmannens forslag til vedtak 1. Forskningen til Arve Negaard på inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner tas til orientering. 2. Høgskolen i Østfold oppfordres til å fortsatt å prioritere forskning på inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner. Sarpsborg, 9. mars 2017 Hilde Brandsrud fylkesdirektør Knut-Johan Rognlien seksjonssjef 2 16

17 Notat til Østfold fylkeskommune Avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag Postadresse: Postboks Halden Telefon: Telefaks: Arve Negaard høyskolelektor Kråkerøy, rom A-101 Telefon Mobil Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner i et folkehelseperspektiv Inntektssystemet og utjevning av kostnadsforskjeller Det overordnede formålet med inntektssystemet, er å utjevne kommunenes og fylkeskommunenes økonomiske forutsetninger for å gi et likeverdig tilbud til innbyggerne. Inntektssystemet legger til grunn at behovet for ressurser ikke bare varierer ut fra antall innbyggere, men også ut fra hvordan befolkningen er sammensatt, og ut fra geografiske forhold. Inntektssystemet skal sikre at inntektene blir justert for strukturelle forskjeller mellom kommunene og fylkeskommunene, som de i liten grad kan påvirke, og som gir forskjeller i utgifter og kostnader. Utgiftsutjevningen er et nullsumspill, det som blir tilført kommuner med en svært kostnadskrevende struktur, blir tatt fra kommuner med en lite kostnadskrevende struktur, og tilsvarende for fylkeskommunene. De strukturelle forskjellene som inntektssystemet peker på at har betydning for kostnadsforskjellene er: Den demografiske inndelingen i aldersgrupper, siden målgruppene for tjenestene er knyttet til bestemte aldersgrupper Sosiale grupper, siden noen sosiale grupper har større behov for tjenester enn andre Geografiske forhold, siden få innbyggere og spredtbygd befolkning kan gi økte kostnader Etterspørsel, siden kostnadene til enkelte tjenester også er avhengig av etterspørselen (Grønt hefte 2017, Kommuneproposisjonen 2017) Dette notatet retter oppmerksomheten mot i hvilken grad inntektssystemet faktisk fanger opp kostnadsforskjeller som skyldes at kommunene og fylkeskommunene har forskjellige sosiale strukturer. Kunnskaper om sosiale ulikheter i helse På oppdrag fra Helsedirektoratet utarbeidet professor Espen Dahl som leder for et bredt forskerteam, en kunnskapsoversikt av faktorer som påvirker sosiale forskjeller i helse. 17

18 Rapporten ble publisert i I tillegg til å oppsummere og analysere tilgjengelig forskningsbasert kunnskap om forhold som påvirker sosial ulikhet i helse i Norge, hadde forskergruppen også i mandat å identifisere de politikkområder og samfunnsinstitusjoner som har størst betydning for sosial ulikhet i helse, og diskutere hvordan nye eller endrede tiltak kan bidra til å utjevne de sosiale helseforskjellene og deres sosiale konsekvenser, både sektorvis og sektorovergripende. (Dahl mfl. 2014, s. 1-4). Forskergruppen peker på at Norge er et velstående land med gjennomgående god helse og høy levealder. Like fullt finner vi også i Norge, som i de fleste andre land, sosiale ulikheter i helse. De fortsetter: Helsen er jevnt over dårligere og levealderen kortere blant mennesker med kort utdanning, lav inntekt og lav yrkesstatus. Og det er ikke bare de dårligst stilte som sliter med dårlig helse. Helsetilstanden følger et trappetrinnmønster: Jo høyere man er i det sosioøkonomiske hierarkiet, jo bedre er helsen og jo lenger lever man. Dette fenomenet er kjent som den sosiale gradienten i helse. (Dahl mfl. 2014, s. 13) Forskergruppen la til grunn at det er en tverrpolitisk enighet i Norge om at eksistensen av sosial ulikhet i helse er en kilde til bekymring, og at noe bør gjøres med problemet. Siden 2007 har Norge hatt en nasjonal strategi for å redusere sosial ulikhet i helse. (Dahl mfl. 2014, s. 13). Universelle tiltak og målrettede tiltak for vanskeligstilte I kunnskapsoversikten peker Dahl med flere på at sosiale ulikheter i helse skyldes mange faktorer, det er komplekse problem som krever komplekse løsninger med tiltakspakker som omfatter tiltak på mange områder. De fortsetter: Fordi helseulikhetene ikke bare er en forskjell mellom topp og bunn i det sosiale hierarkiet, legger vi til grunn at strategier som retter seg mot hele befolkningen universelle tiltak vil kunne ha størst effekt. En betydelig tilleggseffekt på folkehelsen vil derfor kunne forventes av universelle innsatser, sammenlignet med tiltak rettet kun mot «vanskeligstilte». En betingelse for at en universell tilnærming skal ha en betydelig utjevningseffekt er imidlertid at innsatsen doseres etter behov og etter problemets størrelse og karakter. Spesielle målrettede tiltak myntet på vanskeligstilte grupper vil komme i tillegg til tilbud som er for alle. (Dahl mfl. 2014, s. 14) I gjennomgangen av de enkelte tjenestene er ett av de sentrale funnene i rapporten en klar sammenheng mellom foreldrenes utdanning og inntekt på den ene siden, og både foreldrenes 2 18

19 behov for tjenester som sosialhjelp, kommunehelsetjenester, og pleie og omsorg, og barnas behov for barnevernstjenester og ekstra ressursinnsats i barnehage og skole. For eksempel innen en universell tjeneste som skole, anbefaler forskerne at offentlig sektor satser på tiltak som kommer elever som trenger det til gode. Forskerne anbefaler at ressursene fordeles slik at de kompenserer for mangel på ressurser i hjem og familie. Forskerne nevner følgende eksempler på tiltak i skolesektoren for å redusere sosiale ulikheter i helse: Eksempler på aktuelle tiltak er en reelt tilpasset opplæring, gjennomgående spesialundervisning i ordinære klasser; ekstraundervisning i enkeltfag for elever som står i fare for å stryke i bare et fag; økning av antall læreplasser; og permanent ordning med praksisbrev. (Dahl mfl. 2014, s. 156) For å redusere den sosiale ulikheten i helse, anbefaler forskerne tidlig innsats i universelle tjenester som barnehage, skole og kommunehelse, der det settes inn ekstra ressurser i de universelle tjenestene for å møte behovene til familier med kort utdanning, lav inntekt og lav yrkesstatus. I tillegg kommer de målrettede tiltakene som sosialhjelp og barnevern. Internasjonal forsking Analysene og anbefalingene i kunnskapsoversikten til Dahl med flere, samsvarer godt med internasjonal forskning på feltet. I 2005 etablerte WHO The Commission on Social Determinants of Health (CSDH) under ledelse av sir Michael Marmot ved University College of London. I 2008 presenterte kommisjonen rapporten Closing the gap in a generation. Health equity through action on the social determinants of health, som retter oppmerksomheten mot økonomisk og sosialt betingede helseforskjeller. Rapporten har en kritisk analyse av hvordan helseforskjeller i befolkningen ikke kan forklares av individuelle valg alene, men av hvilke valgmuligheter de sosiale, kulturelle og økonomiske strukturene gir individene. Det viktigste budskapet i rapporten er at politikken for å redusere helseforskjeller, ikke må begrense seg til faktorer som direkte skaper helseforskjeller, den må også være rettet inn mot de bakenforliggende strukturene, mekanismene og kreftene, som systematisk skaper en urettferdig fordeling av disse faktorene. Den dokumenterer at de strukturelle forskjellene gir sosialt determinert ulikhet i helse som rammer urettferdig, og som kan reduseres. I 2014 publiserte WHO Europe resultatet av et bredt forskningsarbeid, gjennomført av mer enn 100 forskere, organisert i 13 grupper, ledet av sir Michael Marmot. Arbeidet bygde videre 3 19

20 på det kommisjonen om sosiale helsedeterminanter hadde levert, sammenfattet informasjon om de sentrale områdene i alle de 53 landene i WHO Europe, og la frem dokumentasjon for at urettferdighet i helse består og til dels øker, selv i de mest velstående landene, som de nordiske. Den ga anbefalinger for hva som kan og bør gjøres, tilpasset de store forskjellene mellom landene. Anbefalingene omfatter en kombinasjon av tiltak rettet direkte mot å endre folks vaner knyttet til røyking, usunn mat og alkohol, universelle helsetiltak, og tiltak som retter seg mot de bakenforliggende årsakene til folks levekår, som utdanning. (Marmot mfl. 2014) Annen nasjonal forskning på feltet Analysene og anbefalingene i kunnskapsoversikten til Dahl med flere, samsvarer godt med den seneste nasjonale forskningen på feltet. Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning publiserte i februar 2017 en rapport om den økonomiske mobiliteten i Norge for grupper født mellom 1950 og 1980 og deres foreldre. De har undersøkt utviklingen fram til Deres mest bemerkelsesverdige funn er at menn og kvinner som er født inn i familier der foreldrene hører hjemme i gruppen med lavest inntekt, har falt betydelig etter på flere områder for livskvalitet, som inntektsnivå og inntektsandel, sysselsettingsgrad, deltakelse i utdanning, og etablering av egen familie. (Markussen & Røed 2017, s. 1) Ønsker man å snu utviklingen for innbyggere med lavest inntekt, som Markussen og Røed beskriver, vil det være nærliggende for eksempel å styre ressurser gjennom hele grunnutdanningen i retning av disse gruppene Statistisk Sentralbyrå publiserte i januar 2017 en rapport om skolenes og kommunenes bidrag til elevers læring i grunnskolen. For å finne frem til skolenes og kommunenes bidrag til læringen, må en avgrense hvilke andre faktorer som også bidrar til elevenes læring. Forskerne peker på at en lang rekke studier fra ulike land og tidsperioder har vist at elevers familiebakgrunn, for eksempel foreldrenes utdanning, har betydning for hvor godt elevene gjør det på skolen. (Steffensen mfl. 2017, s. 8) Gjennom analyser av SSBs datakilder, fant forskerne at de faktorene utenfor skolen som bidro sterkest til elevenes skoleresultater, var foreldrenes utdanning, familiens økonomi, og om elevene hadde innvandrerbakgrunn. Den av de tre faktorene som bidro sterkest til elevenes resultater, var foreldrenes utdanning. (Steffensen mfl. 2017, s. 23) 4 20

21 Ønsker man å kompenserer for mangel på ressurser i hjem og familie, vil det være nærliggende å styre ressurser gjennom hele grunnutdanningen til kommuner og fylkeskommuner med en stor andel elever fra familier der foreldrene har grunnskole eller mindre som høyeste utdanning. Analysene og anbefalingene i kunnskapsoversikten til Dahl med flere, samsvarer godt med forståelsen Helsedirektoratet gir uttrykk for i Folkehelsepolitisk rapport 2015, som starter slik: Et sentralt prinsipp i folkehelsearbeidet er at helsen formes og fordeles i all hovedsak utenfor helsesektoren. Befolkningens helse er et resultat av oppvekstmiljø, - barnehage og skole, arbeidsliv og fritid, og betingelser for en god alderdom. Sosial ulikhet i helse er et resultat av sosiale forskjeller i materielle og psykososiale ressurser. (Helsedirektoratet s.7) Utgiftsutjevningen i inntektssystemet for kommunene Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner benytter en rekke kriterier for å fange opp de strukturelle forskjellene mellom kommunene og fylkeskommunene, og vekter dem ut fra hvilken betydning de har for ressursbehovet. Dette notatet spør i hvilken grad inntektssystemet fanger opp at den sosiale strukturen varierer, og vekter kriteriene slik at for eksempel kommuner og fylkeskommuner med en stor andel innbyggere med lav utdanning og inntekt, får kompensert sine merkostnader. Utjevningen av kommunenes og fylkeskommunenes økonomiske forutsetninger for å gi et likeverdig tilbud til innbyggerne, skjer gjennom utgiftsutjevning av innbyggertilskuddet i rammetilskuddet. De strukturelle forskjellene, som gir ulike behov for ressurser, knyttes til kriterier som kan tallfestes gjennom offentlig statistikk, som for eksempel antall innbyggere i grunnskolealder. Hvert år redegjør staten i statsbudsjettet for hvordan rammetilskuddet er utjevnet. Den redegjør for hvilke kriterier som er brukt, og hvordan kriteriene er vektet. Redegjøringen publiseres i Grønt hefte, som er et vedlegg til statsbudsjettet. Dataene i tabellene nedenfor er hentet fra Grønt hefte Tabellen viser hvilken andel av utgiftene i hver sektor som det enkelte kriterium representerer. Sorteringen av kriteriene etter de fire hovedområdene demografi, sosial struktur, geografi og etterspørsel, er gjort her. Administrasjon og miljø, samt landbruk, gjelder i hovedsak administrative forvaltningsoppgaver, de seks andre gjelder tjenesteyting til befolkning. Av de seks, er 5 21

22 grunnskole, barnehage og kommunehelse universelle tjenester, med hele befolkningen som målgruppe, dels på bestemte alderstrinn, dels gjennom hele livet. Grunnskolhage Barne- Pleie og Sosial- Barne- Kommune- Adm. og Landbruk Kriterium omsorg hjelp vern helse miljø Innbyggere i alt 0,9095 Innbyggere 2-5 år 0,7816 Innbyggere 6-15 år 0,9196 Innbyggere 0-22 år 0,3301 0,2863 Innbyggere år 0,3062 Innbyggere 0-66 år 0,1426 Innbyggere år 0,2386 Innbyggere 67 år og over 0,2961 Innbyggere år 0,1099 Innbyggere år 0,2021 Innbyggere 90 år og over 0,1066 SUM DEMOGRAFI 0,9196 0,7816 0,5612 0,2386 0,3301 0,8886 0,9095 0,0000 Innvandrere 6-15 år, ekskl. Skand. 0,0276 Pers. med psyk. utv.hemming over 16 år 0,1403 Ikke-gifte 67 år og over 0,1311 Dødeleghetskriterium 0,1311 Uføre år 0,1126 Flyktninger uten integeringstilskudd 0,1459 Opphopingsindeks 0,1658 Aleneboende 0,3371 Barn 0-15 år med ensleg forsørger 0,4122 Lavinntektskriteriet 0,2577 SUM SOSIAL STRUKTUR 0,0276 0,0000 0,4025 0,7614 0,6699 0,0000 0,0000 0,0000 Reiseavstand innen sone 0,0188 0,0111 0,0289 Reiseavstand til nabokrets 0,0188 0,0111 0,0289 Gradert basiskriterium 0,0152 0,0141 0,0536 0,0905 Landbrukskriteriet 1,0000 SUM GEOGRAFISK STRUKTUR 0,0528 0,0000 0,0363 0,0000 0,0000 0,1114 0,0905 1,0000 Innbyggere med høyere utdanning 0,1142 Barn 1 år utan kontantstøtte 0,1042 SUM ETTERSPØRSEL 0,0000 0,2184 0,0000 0,0000 0,0000 0,0000 0,0000 0,0000 SUM I ALT 1,0000 1,0000 1,0000 1,0000 1,0000 1,0000 1,0000 1,0000 (Grønt hefte 2017, s. 16) Grunnskoleområdet Til grunnskolen fordeles en andel på 0,9196 av ressursene ut fra antall innbyggere i skolealder, 6-15 år. Det vil si at 91,96 % av ressursene fordeles ut fra antall innbyggere i skolealder. 2,76 % fordeles ut fra andelen innvandrere i grunnskolealder. Det er ikke lagt noen vekt på andre sosial kriterier, som andel barn fra familier med lav utdanning og inntekt. 6 22

23 Barnehageområdet I barnehageområdet er det ikke lagt vekt på noen sosiale kriterier. Kriteriet «Innbyggere med høyere utdanning» fanger opp at innbyggere med høyere utdanning i større grad enn andre søker om barnehageplass. Kriteriet innebærer at det overføres penger fra kommuner med en lav andel innbyggere med høyere utdanning, til kommuner med en høy andel innbyggere med høyere utdanning. Kommuner med en lav andel innbyggere med høyere utdanning, har som regel også en høy andel innbyggere med lav utdanning, en høy andel innbyggere med lave inntekter, og lave skatteinntekter. Det overføres med andre ord penger fra kommuner som normalt har et høyt behov for ressurser til styrking av tjenesteytingen, og lave skatteinntekter, til kommuner som normalt har et lavere behov for styrking og høyere skatteinntekter. Kriteriet «Barn 1 år uten kontantstøtte» fanger opp at barn med kontantstøtte har et alternativ til barnehageplass. Kontantstøtten reduserer derfor etterspørselen etter barnehageplasser. Kommunehelseområdet Heller ikke innen kommunehelse er det lagt noen vekt på sosial kriterier. For alle de tre universelle tjenestene i kommunene, legger altså inntektssystemet enten ingen, eller en svært begrenset vekt på kriterier som fanger opp sosiale strukturer som gir behov for styrkede tjenestetilbud. Utjevningen i inntektssystemet for fylkeskommunene I tabellen nedenfor er beregningen tatt ett skritt videre i forhold til den foregående tabellen for kommunene. Vektene i hvert tjenesteområde er multiplisert med andelen dette tjenesteområdet hadde av de samlede utgiftene i sist godkjente regnskap. Nå viser tabellen derfor hvilken andel det enkelte kriteriet i det enkelte tjenesteområdet har av de samlede utgiftene til fylkeskommunen. Tabellen viser kriteriene som er brukt i kostnadsnøkkelen for fylkeskommune, og de samlede kriterievektene under kolonnen SUM. Kriteriene og disse vektene er hentet fra Grønt hefte Fordelingen av vektene på de fem tjenesteområdene er hentet fra Kommuneproposisjonen

24 Kriterium SUM Videregående skole Tannhelse Vekt Fylkes veier Buss og bane Båt og ferge Innbyggere 1-18 år 0,0337 0,0337 Innbyggere år 0,4405 0,4405 Innbyggere år 0,0032 0,0032 Innbyggere 67 år og over 0,0051 0,0051 Innbyggere 6-34 år (utover 0,36) 0,0648 0,0648 Antall innbyggere 0,0193 0,0193 SUM DEMOGRAFI 0,5666 0,4405 0,0420 0,0193 0,0648 0,0000 Psykisk utviklingsh. over 18 år 0,0012 0,0012 SUM SOSIAL STRUKTUR 0,0012 0,0000 0,0012 0,0000 0,0000 0,0000 Gjennomsnittlig reiseavstand 0,0124 0,0124 Innb pr km offentlig vei (utover 17) 0,0498 0,0498 Innb bosatt spredt (utover 0,002) 0,0550 0,0550 Fylkesfaktor (båter) 0,0236 0,0236 Antall samband (ferger) 0,0386 0,0386 MOTIV/fylkeskfakotr drift & vedl 0,1329 0,1329 Veilengde 0,0193 0,0193 SUM GEOGRAFI/BOSETNING 0,3316 0,0124 0,0000 0,1522 0,1048 0,0622 Søkere i høykostnads utd. program 0,1006 0,1006 SUM ETTERSPØRSEL 0,1006 0,1006 0,0000 0,0000 0,0000 0,0000 SUM I ALT 1,0000 0,5535 0,0431 0,1716 0,1696 0,0622 (Grønt heftet 2017, s Kommuneproposisjonen 2015, s ) Inntektssystemet for fylkeskommunene omfatter oppgaver innen videregående skole, tannhelse, fylkesveier og kollektivtransport. For fylkesveier og kollektivtransport er spørsmålet om kriterier for sosial struktur ikke relevant. Fylkeskommunen skal dekke utgiftene til tannhelsetjenester overfor barn og unge opp til 18 år, psykisk utviklingshemmede, og eldre, langtidssyke og uføre. Jevnfør tannhelseloven 1-3 og 5. Det er derfor tatt med et kriterium som fanger opp psykisk utviklingshemmede over 18 år. Videregående skole er det klart mest utgiftskrevende av de fem tjenesteområdene. Det utgjør alene over 55 % av fylkeskommunens samlede utgifter til disse tjenestene. Tabellen viser at det innen videregående skole ikke legges noen vekt på sosiale kriterier. Fraværet av sosiale kriterier i nøkkelen for videregående skole er oppsiktsvekkende sett ut fra den oppmerksomheten frafallet av elever i videregående skole har fått de senere årene. Frafallet er særlig stort innen yrkesfag, og større blant elever som kommer fra familier med 8 24

25 lav inntekt og utdanning enn blant andre elevgrupper. Det skulle tilsi at staten ønsket å prioritere ressurser til å fange opp elever fra familier med lav utdanning og inntekt. Beregningsgrunnlaget for inntektssystemet Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) peker på at inntektssystemet bygger på samfunnsøkonomisk forskning der man for eksempel har undersøkt om foreldrenes utdanning og økonomi har betydning for behovet for ressurser til skole, og har funnet at det ikke har det. At forskningen som KRD baserer inntektssystemet på har kommet frem til er resultat som bryter klart med både nasjonal og internasjonal tjenesteforskning og folkehelseforskning, kan forklares ut fra metodene som ligger til grunn for denne forskningen. I kunnskapsoversikten peker Dahl mfl. på at sosial ulikhet i helse er et komplekst spørsmål som krever komplekse løsninger, og som må undersøkes og løses gjennom et bredt tverrfaglig samarbeid. Forskerne begrunner hvorfor det har benyttet ulike undersøkelser, basert på ulike metoder, for å få et mest mulig fullstendig bilde av hva som forårsaker sosiale ulikheter i Norge, og hva som kan gjøres for å redusere disse ulikhetene. Undersøkelsene omfatter både innbyggernes behov for offentlige tjenester og utformingen av disse tjenestene. (Dahl 2014: 12, 55-60, 155). KRD har lagt hovedvekten på multivariate regresjonsanalyser av kommunale regnskapstall. Denne forskningen undersøker ikke befolkningens behov for tjenester og utformingen av tjenestene. Analysene er basert på at i kommuner der det for eksempel er politisk vedtatt å prioritere ressurser til å møte behovene til skoleelever fra lavinntektsfamilier, der vil det gjenspeiles i kommunens budsjett og kommunens regnskap. Denne forutsetningen har gyldighet for faktorer som har betydning for bare ett eller noen få tjenesteområder. Der vil det være mulig å gjøre slike prioritere som avspeiler seg i budsjett og regnskap. Men folkehelseforskningen har vist at familier med lav utdanning og inntekt har behov for mer ressurser på alle tjenesteområdene i kommunene, og i videregående skole, som er det dominerende tjenesteområdet i fylkeskommunen. Kommunene og fylkeskommunene budsjetterer innen gitte økonomiske rammer. Da blir bildet et annet. 9 25

26 Figuren nedenfor illustrerer budsjettprosessen for velferdstjenestene i kommunene. Budsjettprosessen i fylkeskommunen følger det samme mønsteret: Befolkningsstruktur Befolkningens behov for kommunale tjenester Prioritering av behov Utforming av tjenestene Budsjett Regnskap Økonomiske rammer Budsjettprosessen kan forstås som møtet mellom befolkningsstrukturen og innbyggernes behov for kommunale velferdstjenester på den ene siden, og kommunes økonomiske rammer på den andre. Når en kommune har registrert behovene og prioritert dem, utformet tjenestene og beregnet hva de vil koste, er det neste spørsmålet om utgiftene lar seg dekke innen budsjettets rammer. Hvis det ikke er tilfelle, må en gå tilbake, vurdere behovene og prioriteringen av dem på nytt, og finne mer kostnadseffektive måter å utforme tjenesteytingen. Kommuner med et større behov enn gjennomsnittet på et avgrenset område, vil kunne prioritere dette området på bekostning av andre områder. For eksempel en kommune med en større andel barn og unge enn landsgjennomsnittet, vil normalt ha større utgifter per innbygger til barnehage og skole. Multivariate regresjonsanalyser av regnskapstall er en velegnet metode for å undersøke slike ulikheter, og har bidratt til å gjøre inntektssystemet stadig mer treffsikkert. I en kommune med en stor andel innbyggere med lav utdanning og inntekt, blir forholdet et annet. Den vil få et større behov for alle de seks velferdstjenestene som inngår i utgiftsutjevningen samtidig. Når slike kommuner skal budsjettere innen en gitt ramme, vil budsjett- og regnskapstallene ikke vise at innbyggerne har et større behov for tjenester enn i andre kommuner der befolkningen har høyere utdanning og inntekt. Kommunene med en stor andel innbyggere med lav utdanning og inntekt, må møte utfordringene med å finne mer kostnadseffektive løsninger og redusere ambisjonsnivået både med hensyn til kvantitet og kvalitet på tjenesteytingen i alle tjenesteområdene. At det er gjennomført slike tiltak, lar seg 10 26

27 normalt ikke lese ut av regnskapstallene. De kommunale regnskapene dokumenterer bare om utgiftene er holdt innen budsjettets rammer. I kommuner med en slik befolkningssammensetning, kan man ikke forvente at budsjett og regnskap viser en entydig statistisk sammenheng mellom innbyggernes behov og ressursbruken i de enkelte tjenesteområdene. Det er bare for de faktorene som gir et økt behov for ressurser på et avgrenset område, man kan forvente en sterk samvariasjon mellom faktoren og ressursbruken på det avgrensede området. Paradokset er at de faktorene som har en avgrenset virkning, kan bli fanget opp av multivariate regresjonsanalyser av regnskapstall, mens de faktorene som påvirker alle velferdstjenestene samtidig, lett blir liggende i en blindsone. Metoden som er brukt i utformingen av inntektssystemet bidrar til at forskjellene i ressursbehov som skyldes andelen innbyggere med lav utdanning og inntekt, ikke blir utjevnet. Konklusjon Det er behov for en ny, tverrfaglig offentlig utredning av inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner, der folkehelseforskere, tjenesteforskere, statistikere og samfunnsøkonomer samarbeider om å utvikle modeller som fanger opp også de behovene for kommunale og fylkeskommunale velferdstjenester som nå ligger i en blindsone. Fredrikstad den 23. februar 2017 Arve Negaard 11 27

28 Kilder: Dahl, Espen, Heidi Bergsli og Kjetil A. van der Wel (2014) Sosial ulikhet i helse. En norsk kunnskapsoversikt. Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus CSDH (2008). Closing the gap in a generation: health equity through action on the social determinants of health. Final Report of the Commission on Social Determinants of Health.Geneva: World Health Organization. Helsedirektoratet (2016) Folkehelsehelsepolitisk rapport Indikatorer for det tverrsektorielle folkehelsearbeidet. Oslo: Helsedirektoratet Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2014) Kommuneproposisjonen 2015 Oslo: Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2015) Høringbrev. Høring - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Oslo: Kommunal- og moderniseringsdepartmentet Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2015) Høringsnotat. Forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Oslo: Kommunal- og moderniseringsdepartmentet Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2016) Kommuneproposisjonen 2017 Oslo: Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2016) Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner Grønt hefte Oslo: Kommunal- og moderniseringsdepartementet Markussen, Simen, Røed, Knut (2017) Egalitarianism under Pressure. Toward Lower Economic Mobility in the Knowledge Economy? Oslo: The Ragnar Frisch Centre for Economic Research Marmot, Michael (leder) (2014) Review of social determinants and the health divide in the WHO European Region: final report. Copenhagen: WHO Regional Office for Europe Sosial- og helsedirektoratet (2006) Gradientutfordringen Sosial- og helsedirektoratets handlingsplan mot sosiale ulikheter i helse IS 1229 Oslo: Sosial- og helsedirektoratet Steffensen, Kjartan, Ekren, Rachel, Zachrisen, Oda O. og Krikebøen, Lars J. (2017) Er det forskjeller i skolers og kommuners bidrag til elevenes læring i grunnskolen? En kvantitativ studie Oslo: SSB rapport

29 Saksnr.: 2016/6131 Løpenr.: 36512/2017 Klassering: A40 Saksbehandler: Erik Bråthen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Østfoldrådet /2017 Tilstandsrapport for videregående opplæring i Østfold fylkeskommune 2015/16 Vedlegg Ingen Bakgrunn for saken Ansvaret for å utarbeide en tilstandsrapport er lovfestet i opplæringslovens 13-10: Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeides en tilstandsrapport for tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa knytt til læringsresultat, fråfall og lærlingsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs kommunestyret, fylkestinget og den øveste leiinga ved dei private grunnskolane. Tilstandsrapporten for videregående opplæring 2015/16, ble behandlet i fylkestinget (PS 9/2017). Fakta Kvalitetsarbeid i de videregående skolene Kvalitetsarbeidet i de videregående skolene er knyttet til flere prosesser og arenaer. Figuren illustrerer de arbeidsprosessene som utgjør kvalitetsårshjulet i Østfold. Erfaring fra andre fylkeskommuner og forskning på skoleutvikling (Fullan, 2014) viser at systemisk kvalitetsarbeid gjennom involvering og tett oppfølging av resultater på alle nivåer i organisasjonen gir positiv resultatutvikling. Kvalitetsårshjulet skal bidra til økt grad av analyse og systematisk resultatoppfølging på alle nivåer i organisasjonen. 29

30 Resultater og veien videre Tilstandsrapporten viser utvikling og resultater på utvalgte områder og innen prioriterte satsninger skoleåret 2015/16. En av hovedutfordringene er å omsette definerte satsingsområder i prosesser og tiltak som skaper ønsket forbedring. Dette stiller høye krav til endringsevne og målrettet prioritering på hele opplæringsområdet. Nasjonal og internasjonal forskning konkluderer med at de variablene med størst påvirkning på gjennomføringen av videregående opplæring er, i tilfeldig rekkefølge; foresattes utdanning, karakterer fra grunnskolen, innvandrerbakgrunn og ulike folkehelsefaktorer. Dette gir et sammensatt forklaringsbilde av resultatene, og viser at de største påvirkningsmulighetene ligger utenfor fylkeskommunes direkte ansvarsområder. Dette understreker nødvendigheten av samarbeid og helhetstenkning, og at tidlig innsats, og grunnskolens arbeid med utdanning og folkehelse, er det viktigste grunnlaget for gjennomføringen av videregående skole. Selvsagt er kvalitetsarbeidet i fylkeskommunen også viktig, men et virkelig løft, gjøres mest effektivt gjennom tidlig innsats og en helhetstenkning. Tilstandsrapporten viser nesten utelukkende resultatene på fylkeskommunens områder. For å gi et bedre helhetsbilde, arbeides det med å inkludere kommunale resultater i neste års rapport. Østfold fylkeskommune arbeider med å realisere handlingsprogrammet i regionale kompetanseplan. Samarbeid er en grunnleggende strategi, og det arbeides derfor blant annet med tettere koblinger mellom ulike forvaltningsnivåer og ansvarsområder. Det er blant annet etablert en årlig dialog om resultater og overganger mellom Østfold fylkeskommune og kommunene i alle fylkets regioner. Evalueringen etter disse møtene viser et behov for utvidet samarbeid fremover. For å sikre en tettere kobling i kvalitetsarbeidet og avklaringer av fellesutfordringer og innsatsområder, planlegges en felles studiedag for lærere og skoleledere i ungdomsskolen og den videregående skole. Målet er at flere ungdommer skal bli best mulig kvalifisert til videregående opplæring og ha større muligheter for å fullføre og dermed bestå opplæringen. 2 30

31 Av årets rapport, ser man at gjennomføringen på studieforberedende områder er 85%, og dette er på linje med de fleste fylkene vi sammenlikner oss med, og likt med landsgjennomsnittet. Andelen elever som slutter på studieforberedende er synkende, og lavere enn landssnittet. Området ligger også ressursmessig godt under landssnittet (Kilde: Kostra og GSI) og må slik sett anses å ha god kvalitet på gjennomføringen. Karaktersnittet på studieforberedende ligger imidlertid under landssnittet, men er nærmere på eksamen enn på standpunkt. Gjennomføringen på yrkesforberedende utdanningsprogram er annerledes. Antallet elever som fullfører og består er lavere, 51, 4%, og under landsgjennomsnittet. Likevel er det her fremgangen er størst. Ressursbruken er noe høyere enn landssnittet, men avviket er under 1 prosent (Kilde: Kostra og GSI). Den største årsaken til sviktende gjennomføring på de fleste yrkesfaglige utdanningsprogram, er overgangen mellom Vg2 og veien videre, det vil si overgang til enten tilbud om læreplass eller videre skolegang. Det er i denne overgangen et altfor høyt antall elever har sluttet fordi de ikke får et tilbud umiddelbart etter fullført Vg2, eventuelt at de får et tilbud de ikke ønsker. Det er forholdsvis store forskjeller mellom de yrkesfaglige utdanningsprogrammene på dette området, men tendensen er likevel tilstrekkelig lik til at enkelte overordnede tiltak trolig vil ha effekt. Fagnettverk ble etablert høsten 2016, som en viktig arena på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene å styrke samarbeide mellom alle relevante partnere, og med et felles mål om læreplass til alle elever som ønsker det. Østfold fylkeskommune prioriterer høyt å skaffe læreplass til alle, men ikke alle får et slikt tilbud. De som står uten læreplass er i stor grad elever som ikke er godt nok kvalifisert, og ulike former for kvalifiseringstiltak vil fortsatt ha betydning for hele elevgruppen som er i videregående opplæring. Oppfølging av 10-punkts listen (Økonomiplan) som skal bidra til at flere ungdommer får læreplass, er et viktig tiltak. Det samme er samarbeidet med kommunene etter at samtlige kommuner i Østfold har inngått intensjonsavtaler om å ta inn flere lærlinger. Østfold fylkeskommune jobber stadig tettere mot arbeidsliv og opplæringskontorene for å finne gode måter å samarbeide om ungdommene på. Blant annet vurderes enkelte administrative justeringer i formidlingsarbeidet og tettere samarbeid mellom fagmiljøet i opplæringsavdelingen, skolene og næringslivet. Skolene har i Fylkesrådmannens oppdragsbrev fått et utvidet ansvar i formidlingsarbeidet, og en forventing om tettere oppfølging av elever som ikke har et tilbud etter Vg2 på yrkesfag. Gruppen elever som arbeidslivet definerer som ikke kvalifiserte for læreplass på formidlingstidspunktet, må vies større oppmerksomhet i det videre arbeidet for å nå målsettingen om full læreplassdekning. Dette er ungdommer som ikke er kvalifiserte til å få læreplass eller kan nyttiggjøre seg ordinær opplæring. Etter en omlegging av rutinene for Vg3 i skole, er de fleste av disse elevene nå fortsatt i skolen. Det er en stor endring fra tidligere, hvor de fleste av disse var utenfor skolen. Mange av ungdommene har behov for kvalifiseringstiltak for at de skal kunne motiveres videre inn i skole og arbeidsliv. Dette er ofte ungdom som telles i den nasjonale statistikken som sluttere eller ikke fullført og bestått videregående opplæring på normert tid. En utfordring er å etablere et tettere samarbeid mellom de som jobber med ulike kvalifiseringstiltak utenfor og innenfor skolesystemet. I Regional kompetanseplan er følgende beskrevet i en av delstrategiene: «Tilby motiverende og kompetansefremmede tiltak til ungdom som er utenfor opplæring og arbeid». Det har vært en betydelig utfordring at Østfold fylkeskommune har manglet tiltak som kan ivareta alle ungdommer i denne målgruppen, men det gjøres mye for å utrede alternativer på oppfølgingstjenestens området. Arbeidet med ulike former for kvalifiseringstiltak, både på kort og lang sikt, vil være et viktig område fremover for å forebygge frafall i videregående opplæring. Erfaringer fra allerede etablerte kvalifiseringstiltak, slik som sommerskole, opplæring i bedrift på et tidlig tidspunkt, eksamenstrening og forberedelseskurs for elever på vei inn i skolen, kan være gode tiltak på veien mot bedre 3 31

32 gjennomføring. I tillegg er det gjennomført ulike tiltak for kompetanseheving av lærere som er rettet mot mål og tiltak for kvalitetsforbedring, skoleutvikling og måloppnåelse. Det er for eksempel etablert gode hospiteringsordninger på enkelte av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene, og kompetansehevingen for å yrkesrette fellesfagene er gjennomført med gode tilbakemeldinger fra deltakerne. Som nevnt innledningsvis er foresattes utdanning en viktig forklaringsfaktor for ungdommers gjennomføring av videregående opplæring. I tillegg er livslang læring et viktig satsningsområde i Regional kompetanseplan, og det er flere gode grunner til å satse på voksnes utdanning gjennom voksenopplæringen. Det er dessuten et område i vekst som vil kunne kreve mer ressurser og oppmerksomhet i tiden som kommer. Det organiseres nå tilbud gjennom studieforbund og på alle våre skoler, og det er en stor utredning i gang på hvordan området skal organiseres i det videre. Kunnskap om hvilke tiltak og prosesser som gir god effekt for å oppnå bedre resultater, vil være en viktig del av arbeidet med en ny sektorplan på opplæringsområdet. Fra forskning vet vi mye om hva som kjennetegner skoler og skolesystemer som lykkes. Det dreier seg i stor grad om å ha et tydelig fokus på læringsresultater og forbedret opplæringspraksis. Det krever analyse av egne resultater og evaluering av tiltak. God og tydelig kommunikasjon med vekt på kvalitetsforbedring av opplæringen og læreprosesser, og ikke minst en opplevelse av identitet og god samhandling mellom skoler og skoleeier er viktig (Fullan, 2014). I forlengelsen av en bevisst satsning på tidlig innsats, er dette arbeidsmåter som kan løfte Østfolds skoleresultater videre. Fylkesrådmannens vurdering Tilstandsrapporten for 2015/2016 viser at videregående opplæring i Østfold fylkeskommune over tid har hatt kvalitetsforbedringer på viktige områder. Samtidig dokumenterer rapporten også tydelige utfordringer og forbedringsbehov. Viktige arenaer for å kvalitetsarbeid og utvikling av videregående opplæring, er fylkesrådmannens styrings- og utviklingsdialog med de videregående skolene, jevnlige og systematiske kvalitetsdialoger mellom skolene, opplæringskontorene og bransjene, nasjonale føringer og politiske vedtak. For ytterligere å forsterke dette arbeidet, bør det legges til rette for flere arenaer som fremmer vår samlede kollektive kapasitet og kompetanse. Fylkesrådmannens vurdering er at dette kan gjøres ved en sterkere kobling mellom de ulike nivåene med ansvar for videregående opplæring i Østfold, samt et tettere samarbeid rundt kritiske overganger mellom grunnskolen og videregående, samt mellom VG2 yrkesfag og arbeidsliv/læretid. Våren 2017 fullføres arbeidet med en ny plan for videregående opplæring i Østfold fylkeskommune, samt en konkretisering av handlingsprogrammet i regional kompetanseplan Østfold. Gjennomgående satsninger er et tettere kvalitetssamarbeid mellom forvaltningsnivåer, skoler og arbeidsliv. Et godt arbeid med tidlig innsats, folkehelse og livsmestring er en forutsetning for at ungdommene i Østfold skal lykkes med sin gjennomføring av videregående opplæring. På yrkesfaglige utdanningsprogram er de utplassert i arbeidslivet allerede det første året, og følgelig er kunnskapen, ferdighetene og holdningene elevene har fått med seg fra grunnskolen helt avgjørende for den kompetansevurderingen arbeidslivet da foretar. Tilstandsrapporten for Østfold fylkeskommune viser en svak fremgang på viktige områder. For å fortsette, og helst forsere, denne fremgangen, kreves gode situasjonsanalyser koblet opp mot relevante tiltak der hvor det er størst behov. Et kunnskapsbasert kvalitetssamarbeid mellom skoler og forvaltningsnivåer blir en viktig del av dette arbeidet. Tilstandsrapporten vil bygges videre ut til å 4 32

33 kunne brukes som en situasjonsanalyse for hele grunnopplæringen, og være det naturlige grunnlaget for senere satsninger og lokale tiltak. Fylkesrådmannens forslag til vedtak Saken om Tilstandsrapporten for videregående opplæring i Østfold 2015/16 tas til orientering. Sarpsborg, 13. mars 2017 Solveig Olsen Fjærvik fylkesdirektør Erik Bråthen seksjonssjef 5 33

34 Saksnr.: 2016/11874 Løpenr.: 36074/2017 Klassering: A42 Saksbehandler: Einar Wium Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Østfoldrådet /2017 Orientering. Samarbeidsprosjektet om kombinasjonsklasser Vedlegg Ingen. Bakgrunn for saken Fylkestinget i Østfold fylkeskommune behandlet 26 oktober 2016 saken «Særskilte opplæringstilbud for minoritetsspråklige elever» (PS 107/2016) som anbefalte tre hovedstrategier for fylkeskommunens videre oppfølging av området. Disse områdene er Kontroll, styring og forvaltning, Tilbudsutvikling og Kompetanseutvikling. Under punktet om tilbudsutvikling, vedtok Fylkestinget å innføre ordningen med kombinasjonsklasser og ga fylkesrådmannen i oppdrag å ta kontakt med aktuelle kommuner for konkret planlegging og eventuell iverksetting av et samarbeid om kombinasjonsklasser. Fakta Hovedmålet for etableringen av kombinasjonsklasser er at disse tilbudene skal bidra til at «flest mulig skal fullføre med best mulig resultatet», gjennom forbedring av elevens faglige grunnskolegrunnlag. Kombinasjonsklasser er tilbud som gis unge, minoritetsspråklige elever i aldersgruppen år med kort botid i Norge. Disse elevene er ungdom som aldersmessig hører hjemme i videregående opplæring, men som på grunn av mangelfull grunnskolekompetanse fra hjemlandet ikke tilfredsstiller formelle krav til inntak til videregående opplæring. Det er kommunene som har ansvar for å gi grunnskoleopplæring til elevgruppa, og i kommunene gis tilbudet som regel i form av voksenopplæring. I kombinasjonsklassene organiseres grunnskoleopplæring på en videregående skole. Dette har kommet i stand gjennom et faglig og ressursmessig samarbeid mellom kommunene og fylkeskommunen, og skal gi forbedringer med tanke på karriereveiledning og mer generell integrasjon av elevgruppen. I tillegg til nevnte målgruppe, er tiltaket også åpent for minoritetsspråklige ungdom som har fullført formell grunnskole, men som trenger grunnskolefaglig «påfyll» som kan forbedre mulighetene til å fullføre og bestå videregående opplæring. I særskilte tilfeller, og etter individuelle vurderinger, kan det også åpnes for inntak av elever over 20 år. Kombinasjonsklassen er ikke et spesialundervisningstilbud, men skal gi muligheter for særlig tilrettelegging av opplæringen for nyankomne, minoritetsspråklige elever. 34

35 Østfold fylkeskommune har gjort noen erfaringer fra et kombinasjonsprosjekt med Fredrikstad kommune og Glemmen videregående skole, som ble avsluttet før skoleåret 2015/16, grunnet bygningsmessige utfordringer og plassmangel ved Glemmen videregående skole. I tillegg til evalueringsrapporten fra dette prosjektet, sammen med og innspill fra en arbeidsgruppe i Nedre Glomma, har utviklingen av kombinasjonstilbudet i Østfold særlig hentet erfaringer fra Thor Heyerdahl videregående skoles samarbeidet med Larvik kommune. Kombinasjonsklassen i Vestfold kan vise til svært gode resultater for målgruppene. Erfaringene fra dette samarbeidet har også resultert en lovendring som trådte i kraft august Denne endringen åpner for at kommuner og fylkeskommuner kan tilby grunnskoleopplæring også for de med rett til videregående opplæring, men som har behov for mer grunnskoleopplæring for senere å kunne fullføre videregående opplæring. I utredningen «Særskilte opplæringstilbud for minoritetsspråklige elever» involverte fylkesrådmannen en rekke samarbeidsparter. Både kommunene, KS og rådmannsutvalget i Østfold og Skolefaglig nettverk var involvert. Samarbeidsarenaer for å starte kombinasjonsklasser i enkelte av kommunene, var dermed allerede godt forankret, og det ble utarbeidet utkast til samarbeidsavtaler med aktuelle kommuner og forslag til retningsgivende rammeverk for alle sider av tilbudet. Spesielt gjelder det forhold knyttet til plassering, organisering, innhold og dokumentasjon av opplæringen og inntaksrutiner. I og med at kombinasjonstilbudene forutsetter at kommunale lærere skal undervise elevene på en videregående skole, inneholder også rammeverket konkrete forslag til hvordan personalmessige forhold skal håndteres. Ut fra at kombinasjonsklassen både rekrutterer elever med og uten rett til videregående opplæring og at lærere både fra kommune og fylkeskommune skal forestå undervisningen, inneholder samarbeidsavtalen og rammeverk også beskrivelser av hvordan den ressursmessige fordelingen mellom fylkeskommunen og kommunene skal gjøres. Forslag til samarbeidsavtale og øvrig rammeverk for kombinasjonstilbudene ble drøftet og avklart med vertskommunene i uke 4, Samarbeidsavtalene er nå ferdigstilt og sammen med øvrig rammeverk legges dette til grunn for videre oppfølging av den enkelte videregående skole og kommune for planlegging av tilbudene med oppstart august Med bakgrunn i tilgjengelige ressurser og et ønske om å høste erfaringer i en piloteringsfase, avgrenses tilbudet om kombinasjonsklasser i skoleåret 2017/18 til tre videregående skoler i tre regioner. Hver av skolene har inntil 30 plasser, det vil si totalt 90 plasser i fylket: Malakoff videregående skole i Mosseregionen og med Moss som vertskommune Askim videregående skole, i region Indre Østfold og med Askim som vertskommune Greåker videregående skole, i region Nedre Glomma og med Sarpsborg som vertskommune Ambisjonen er å utvide tilbudet etter piloteringsfasen kommende skoleår. Det synes allerede et behov i Fredrikstad f.o.m skoleåret 2018/19. Gjennom samarbeidsdialog med Halden kommune, vurderes også et slikt tilbud der etterhvert. Før søknadsfristen 1. februar 2017, ble det lagt ned et betydelig arbeid med informasjon til elever i målgruppa og rekruttering av elever til tilbudet. Ved søknadsfristens utløp var det registrert 122 søkere, med betydelig oversøkning både til Greåker videregående skole og Malakoff videregående skole. Søkerne fordeler seg på de fleste kommunene i region Nedre Glomma og i Mosseregionen, med en naturlig overvekt fra bykommunene. Det videre arbeidet med inntak skjer i dialog med samarbeidspartene og innledes med et felles møte 9. mars Gjennom dette arbeidet vil en prioritere inntak etter de rammene som er lagt og gi søkere som ikke får plass alternative tilbud tilpasset behov og formelle rettigheter til opplæring. 35

36 I Indre Østfold registreres et mindre antall søkere. Dette drøftes med Indre-kommunene og kan blant annet tilskrives behov for tettere samarbeid og forsterket informasjonsarbeid. Det forventes samtidig at også kapasiteten på Askim videregående skole utnyttes fullt ut i løpet av starten av skoleåret 2017/18. Ved ledig kapasitet legges det for øvrig til rette for kontinuerlig inntak til alle kombinasjonstilbudene. Med bakgrunn i sentrale tilskuddsmidler som er stilt til disposisjon for utprøving av kombinasjonstilbud, har fylkesrådmannen i samråd med aktuelle samarbeidskommuner, søkt Innvandrings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) om tilskudd til forsterket koordineringsinnsats og kompetanseutvikling i 2017/18. Midlene tildeles medio mars 2017 og vurderes som viktige i den første fasen av piloteringen. Fylkesrådmannens vurdering Med utgangspunkt i fylkestingets vedtak og et felles ønske fra kommunene i å utvikle kombinasjonstilbud, er oppfølgingen godt i gang. Dette arbeidet krever evne og vilje til tverrsektoriell samhandling. Målgrupper representerer utfordringer som best løses på tvers av etablerte forvaltningsgrenser. Utredningen og saken som lå til grunn for fylkestingets behandling i oktober 2016, viser at Østfold har utfordringer i arbeidet med integrering av minoritetsspråklige. Med utgangspunkt i at opplæring representerer et viktig integreringsvirkemiddel, er det særlig gledelig at Østfold som første fylke i landet, nå ser ut til å få kombinasjonstilbud som etter hvert blir fylkesdekkende. Dette forventes å få stor, positiv effekt for minoritetsspråklige ungdommers utbytte og gjennomføring av videregående opplæring. I tillegg til de individuelle og samfunnsmessige gevinstene dette gir, vil samarbeidet mellom fylkeskommune og kommunene representere store muligheter i kompetanseutvikling og som sådan bidra til ytterligere, handlingsrettet samarbeid omkring felles utfordringer. Fylkesrådmannens forslag til vedtak Samarbeidsprosjektet om kombinasjonsklasser, tas til orientering. Sarpsborg, 9. mars 2017 Solveig Olsen Fjærvik fylkesdirektør Erik Bråthen seksjonssjef 36

37 Saksnr.: 2016/14192 Løpenr.: 32314/2017 Klassering: F03 Saksbehandler: Elsie Brenne Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Østfoldrådet /2017 Prosjekt RØRE, gave fra Sparebankstiftelsen til helsefremmende skoler Vedlegg Ingen. Bakgrunn for saken Østfold fylkeskommune ble høsten 2016 oppfordret til å søke om en gave fra Sparebankstiftelsen DNB innenfor vårt arbeid med helsefremmende skoler. Da oppsto prosjekt «RØRE Om bevegelsesglede, matglede og læring». Prosjekt RØRE retter seg mot alle barneskoler, ungdomsskoler og videregående skoler i Østfold, til sammen elever. Prosjektet tar utgangspunkt i at god helse, god fysisk form, bra mat og nok søvn er viktige forutsetninger for læring. Fakta Gaven fra Sparebankstiftelsen DNB er på kr. 20 millioner kroner av gaven er satt av til en incentivordning som skolene i Østfold kan søke om støtte gjennom. Første utlysning og tildeling av midler skjer i vårsemesteret Neste tildeling er høsten Deretter ser man for seg to tildelinger også i Prosjekt RØRE starter ved skolestart , og vil gå over tre skoleår. Vårsemesteret 2017 er forprosjektperiode og forberedelse til hovedprosjektet. Styret for Østfoldhelsa er styre for prosjektet, og folkehelseseksjonen i Østfold fylkeskommune er prosjektansvarlig. Det er etablert en prosjektgruppe med representanter fra barneskole, ungdomsskole og videregående skole. Videre deltar en representant fra Høgskolen i Østfold, en representant fra fylkesmannen, en folkehelsekoordinator, en helsesøster og representanter fra fylkeskommunen. Fylkesrådmannens vurdering Helsefremmende arbeid i skolesettingen er viktig fordi helse og læring er knyttet tett sammen. Friskere barn lærer bedre og mer effektivt, og utdanning bidrar til bedre jobbmuligheter i voksenlivet, samt bedre helsestatus. Dette er bla vist i fylkeskommunens helseoversikt «Oss i Østfold» Det europeiske nettverket for helsefremmende skoler (SHE) har tre ti-års erfaring med forskningsbasert og erfaringsbasert helsefremmende arbeid i europeiske skoler, inkludert i Norge. I 37

38 følge SHE kan skolen bidra aktivt til bedre helse og livskvalitet for barn og unge, og helsefremmende arbeid kan bidra til at skolen når sine mål om god læring og mindre frafall. Videre har SHE funnet at samarbeid mellom skolen, lokalsamfunnet og frivillige krefter er en god arbeidsmåte. Dette vil prosjekt RØRE legge opp til å teste ut. Aktiv læring eller læring i bevegelse er ett av innsatsområdene i prosjekt RØRE. Det foregår mye spennende forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til aktiv læring, og prosjekt RØRE vil kunne bli et viktig bidrag. Særlig er det fokus på alternative læringsarenaer og arbeidsmåter i skolen og gutters læring og skoleresultater. Også Østfold har utfordringer knyttet til gutters fullføring av hele opplæringsløpet. I tillegg til rigging av prosjektet jobber prosjektledelsen også med å etablere samarbeid med Høgskolen i Østfold, Folkehelseinstituttet og Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet for forskning på implementering, arbeidsmåter og tiltak i prosjektet. Fylkesrådmannens forslag til vedtak Saken om prosjekt RØRE, helsefremmende arbeid i skolene i Østfold tas til orientering. Sarpsborg, 24. februar 2017 Hilde Brandsrud fylkesdirektør Knut-Johan Rognlien seksjonssjef 2 38

39 Saksnr.: 2015/16808 Løpenr.: 35093/2017 Klassering: N00 Saksbehandler: Liss Mirjam Stray Rambo Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Østfoldrådet /2017 Nasjonal transportplan Orientering og koordinering av videre arbeid. Vedlegg Ingen. Bakgrunn for saken Nasjonal transportplan blir lagt frem for Stortinget våren 2017 og gjelder for Et grunnlagsdokument fra fagetatene var på høring frem til 1. juli Melding til stortinget om NTP skal legges frem før påske. Høringsmøter i komiteen er planlagt like etter påska. De siste ukene har det kommet en del lekkasjer om innholdet i transportplanen, og følgende er mest relevant for Østfold: InterCity Hele InterCity er inne i NTP, til Skien, Lillehammer og Halden. Ytre IC er planlagt ferdig i 2032/2034. Indre IC ligger inne som foreslått til Fredrikstad i 2024, og Sarpsborg i Det er avklart midler til planlegging til Hafslund, men uavklart med investeringsmidler. Påkoblinga mellom Østre linje og Follobanen er inne med ferdigstilling i Riksvei 19 Riksvei 19 er med i NTP med planlagt oppstart Dette er i tråd med etatenes forslag. E18 Vinterbro Retvedt Det er meldt at ny E18 mellom Retvet og Vinterbro er planlagt i første planperiode. Den ble først foreslått bygd i 2024, men nå fremskyndes byggingen til å starte i Farleden Borg havn Borg havn og utvikling av farleden Røsvikrenna er inne i NTP med 300 mill i første periode, 1 mrd totalt i planperioden. Annet Østfold-relevant Det settes også av rundt 16 milliarder kroner i planperioden til ny Oslotunnel for jernbanen, som skal stå klar i Etter at den nye tunnelen er ferdig, skal også hele Intercity-triangelet på Østlandet være klart. 39

40 Fylkeskommunens tverrpolitiske prioriteringer Fylkesutvalget oppnevnte en tverrpolitisk lobbygruppe for NTP Der ble man enige om noen prioriterte hovedprosjekter, basert på nipunktslisten fra fylkestingets vedtak og høringsuttalels fra : 1. InterCity a. InterCity må videreføres frem til Halden og riksgrensen med fremdrift som i gjeldende Nasjonal transportplan innen 2030 og det må utarbeides en KVU for strekningen Halden - Öksenred. b. Parsellen Seut-Sarpsborg (Hafslund) på IC strekningen må utbygges innen 2026 og utvides til å inkludere Hafslund med samtidig utbygging av jernbane og vei over Sarpefossen. c. Planfri påkobling av Østfoldbanens Østre Linje til Follobanen sør for Ski stasjon må prioriteres høyt. 2. Planleggingen og utbyggingen av Rv 19/120 må sikres statlig medfinansiering og samtidig utbygging med jernbane gjennom Moss. 3. E18 Vinterbro Retvedt (16 km) må ferdigstilles snarest mulig. Her må staten bidra til en løsning. Fylkesrådmannens vurdering Det er positivt at hele Intercity ligger inne i kommende NTP, selv om ytre IC er skjøvet ut i tid (2034) på grunn av Oslotunnelen. Det er svært viktig for Østfold at indre IC går helt til Hafslund og inkluderer Sarpsborg stasjon og broa over Sarpefossen. Planfri påkobling av Østfoldbanens østre linje til Follobanen er med, men veldig seint i planperioden. Det er behov for ferdigstilling i 2023 for å få full effekt av Intercity. Det er positivt at riksvei 19 ligger inne i planen, men oppstart i 2024 er for seint. Det er et behov for koordinering med IC-utbyggingen og Moss stasjon. At E18 Vinterbro Retvedt ligger inne med oppstart neste år er veldig positivt for Østfold. Oslotunnelen er avgjørende for å kunne øke togtrafikken inn til Oslo. Planlagt ferdigstilling i 2032 gjør at full nytte av dobbeltsporet kommer seint. Totalt sett har Østfold fått gjennomslag for mange av prosjektene i prioriteringslista. Dette bygger ikke minst på godt tverrpolitisk arbeid så langt. Samtidig er det flere prosjekter som kommer for langt frem i tid. Derfor er det fortsatt viktig at å arbeide målrettet med følgende frem mot sluttbehandlingen av NTP i juni 2017: Fortsatt arbeid med prioriterte prosjekter, men spesielt fokus på: Intercity til Halden (riksgrensen) innen 2030 En KVU for strekningen Halden - Öksenred Parsellen Seut-Sarpsborg må utvides til å inkludere Hafslund med samtidig utbygging av jernbane og vei over Sarpefossen. 2 40

41 Påkobling av Østfoldbanens Østre Linje til Follobanen må på plass i 2023 Oppstart av riksvei 19 i Moss på sikres samtidig utbygging med jernbane gjennom Moss. Tydelighet på benevnelser I det videre påvirkningsarbeidet fram mot NTP-vedtaket i Stortinget er det viktig at vi er tydelige på hva vi legger i de ulike prosjektene og strekningene, for å sikre at beslutningstakerne har samme forståelse som oss. Eksempelvis må vi tydeliggjøre at Indre IC-strekninger inkluderer glommakryssing og videreføring helt til Hafslund, og at ytre IC-strekninger må inkludere strekningen fram til riksgrensen. Strekningsbenevnelsene blir da Sarpsborg (Hafslund) og Halden (riksgrensen). Felles innsats og allianser Selv om det nå finnes en framforhandlet NTP mellom regjeringspartiene og KrF og V, gjenstår det fortsatt en del avklaringer mellom de store linjene. Det betyr at Østfold må jobbe målrettet og samlet for våre prioriteringer og for at vi kan påvirke tidsplasseringen av disse. Dette krever at flere aktører enn fylkeskommunen, partiene og Østfoldbenken er på banen. Fylkesrådmannen foreslår derfor at fylkeskommunens NTP-lobbygruppe utvides med relevante representanter fra Østfoldrådet som sikrer god koordinering av det videre påvirkningsarbeidet. Fylkesrådmannens anbefaling 1. Østfoldrådet slutter seg til ovennevnte liste over prioriterte fellessaker å jobbe for fram mot Stortingets behandling av NTP i juni. 2. Østfoldrådet slutter seg til budskap og benevnelser som bidrar til tydeliggjøring av Østfolds krav og forventninger (eks.vis strekningsbenevnelser for Intercity). 3. Følgende representanter fra Østfoldrådet trer inn i fylkeskommunens NTP-lobbygruppe for å sikre god mobilisering og alliansebygging med relevante aktører i det videre arbeidet: (kun eksempler nedenfor) Fra bykommunene: Fra LO : Fra NHO : Sarpsborg, 9. mars 2017 Håkon Johnsen fylkesdirektør Jostein Haug seksjonssjef 3 41

42 Saksnr.: 2012/3106 Løpenr.: 34599/2017 Klassering: 033 Saksbehandler: Marit Johanne Aarum Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Østfoldrådet /2017 Status for samarbeidsavtale for Mosseregionen, samarbeidsavtale for Nedre Glomma og utredningen av kollektivtilbudet i Østfold Vedlegg 1 Årsrapport for belønningsordningen 2016 bypakke Nedre Glomma Fakta Samarbeidsavtalen for Mosseregionen Samarbeidsavtalen for Mosseregionen ble inngått i mars 2014 mellom Moss kommune, Rygge kommune, Statens vegvesen Region øst, Bane Nor og Østfold fylkeskommune. Råde, Vestby og Våler kommuner har observatørstatus i avtalen. Avtalen forankrer et langsiktig samarbeid om en felles areal- og transportutvikling som skal sikre en bære- og konkurransekraftig utvikling i Mosseregionen der nullvekst i intern personbiltrafikk er det operasjonelle målet. De tyngste virkemidlene for å oppnå dette vil være knyttet til en fremtidig bypakke for Moss og Rygge. Kollektivgruppa under samarbeidsavtalen har gjennomført et utredningsarbeid i Det er foretatt en kartlegging av mindre infrastrukturtiltak for bussfremkommelighet i Moss og Rygge som kan forbedre fremkommeligheten og konkurranseevnen for bussen på kort sikt. Arbeidet har identifisert fem tiltak som kan gjennomføres på kort sikt ( ). I tillegg er det blitt utarbeidet en liste over øvrige tiltak som kan være aktuelle for gjennomføring etter Mosseregionen står overfor store utbyggings- og utviklingsprosjekter i årene som kommer. Bane NOR skal bygge 10 km dobbeltspor på strekningen fra Sandbukta i nord til Såstad i Rygge i sør, inkludert to tunneler og en ny jernbanestasjon i Moss på ca. 800 meter. Forberedende arbeider starter høsten Planlagt byggestart for hovedarbeidene er De første togene skal etter planen gå i Prosjektet skal stå ferdig i Statens vegvesen er i gang med å planlegge ny Rv 19 med oppstart Samtidig planlegges det en bypakke for Moss Rygge med nullvekst i den interne personbiltrafikken der trafikkveksten skal tas med gange, sykling og kollektivtransport. I tillegg har Moss kommune lagt planer for en helhetlig by- og havneutvikling for Moss. Ut over dette sees det under Samarbeidsavtalen på tiltak som kan tilrettelegge for kollektiv, sykkel og gange i anleggsfasen for nytt dobbeltspor i Moss og Rygge og generelt å øke sykkelandelen i 42

43 Mosseregionen. Det skal også planlegges og gjennomføres holdningsskapende kampanjer for å få flere til å gå, sykle og ta buss framfor å bruke personbil. Nytt rutesystem, Metrobuss i Moss, ble innført i august Fokuset i planlegging og beslutning var å få ett system med høy frekvens i rushtid, og et forutsigbart og gjennomført rutenett. Etter at tilbudet ble innført er det en nedgang i deler av øvrige rutenett med redusert produksjon, mens det på Metrobussene er en økning av antall passasjerer på ca 6% fra høsten 2015 til sammenlignbare tall for høsten 2016 Samarbeidsavtale for Nedre Glomma/bypakke Nedre Glomma I Bypakke Nedre Glomma samarbeider Fredrikstad kommune, Sarpsborg kommune, Østfold fylkeskommune, Bane Nor og Statens vegvesen om framtidens transportsystem. Gjennom målrettet satsing på kollektivtransport, sykkel og gange, skal man sammen med befolkningen og næringslivet sørge for at Sarpsborg og Fredrikstad blir en bærekraftig region hvor vi reiser effektivt og miljøvennlig. Bypakke Nedre Glomma er ikke ett stort prosjekt, men summen av mange små og mellomstore, og flere store. Befolkningen i Nedre Glomma-regionen er blant dem som bruker mest bil i landet, og det krever en holdningsendring hos befolkningen om vi skal nå målene satt for samarbeidet. Noen av de aktive prosjektene i Bypakke Nedre Glomma nå er: Tiltak for gående og syklende, hyppigere avganger på Glommaringen, bedre fergetilbud, kollektivfelt, utbyggingen av rv. 110 mellom Ørebekk og Simo i Fredrikstad, planlegging av firefelts fv. 109 mellom Fredrikstad og Sarpsborg, planlegging av dobbeltsporet jernbane gjennom regionen, planlegging av ny bru over Glomma i Fredrikstad og ny bru over Sarpefossen, en utredning som skal hjelpe oss i å finne en riktig parkeringspolitikk, en utredning som legger grunnlaget for nytt kollektivtilbud, plan for hovedsykkelveier, og kommunikasjonstiltak og holdningsskapende arbeid som blant annet Car Park Challenge, kultur- og kommunikasjonstiltaket 1000 sykler og Sykle til jobben-aksjonen. Utredning av kollektivtilbudet i Østfold Det behov for å gjennomgå eksisterende kollektivtilbud i Østfold for å se på hvordan kollektivtilbudet kan forbedres og effektiviseres. Et nytt kollektivtilbud bør utformes for å nå den overordnede målsettingen om nullvekst i nedre Glomma-regionen, samtidig som det forventes en fortsatt trafikkvekst i regionen. I Nedre Glomma må antall kollektivreiser mer enn dobles frem til Kollektivandelen må opp i 12% fra i dag 6%. Det betyr en årlig vekst på ca 5% per år i perioden Det er viktig at kollektivtrafikken fremstår som et attraktivt valg for arbeids- og studiereiser i Østfold, samtidig som grunnleggende servicetilbud også må ivaretas i et modernisert tilbud. Østfold fylkeskommune har på vegne av samarbeidspartene i bypakka inngått en avtale med konsulentselskapet Urbanet Analyse og Asplan Viak for å planlegge et fremtidsrettet kollektivtilbud i Østfold. Det er et mål at nytt rutetilbud skal være på plass i Nedre Glomma før bompengeringen i Fredrikstad åpner. Utredningsarbeidet er allerede godt i gang. Det er derfor lagt opp til effektive prosesser både når det gjelder innspill og sluttbehandling av arbeidet. Det er samtidig viktig å få til en god medvirkningsprosess underveis, og det er allerede gjennomført flere undersøkelser og innspillsrunder i innledende fase av utredningsarbeidet. Når det gjelder nedre Glomma-regionen er det i tillegg planlagt en god dialog med ressurspersoner hos sentrale bedrifter, virksomheter og organisasjoner, både gjennom skriftlige innspill og gjennom en invitasjon til deltakelse på en workshop. 2 43

44 Fylkesrådmannens vurdering Nullvekstmålet i Nedre Glomma og i Mosseregionen betyr stor vekst i antall kollektivreiser, gangturer og sykkelturer. I Nedre Glomma må antall kollektivreiser mer enn dobles frem til Det er derfor viktig at det i fremtiden avsettes nok midler til en bedre og mer effektiv drift av et fremtidsrettet kollektivtilbud i Østfold, i tillegg til at planlagte infrastrukturtiltak har fokus på de syklende, gående og kollektivreisende. For å nå målene i bypakka er det også viktig med en betydelig utbygging av infrastrukturen. Dette gjelder både for vei og bane, og det blir viktig med samtidighet i utbyggingen. Dette for å ha en mest mulig effektiv utbygging. Det blir derfor svært viktig at den planlagte utbyggingen av jernbane gjennom regionen følges tett opp videre (Fredrikstad 2024, Sarpsborg 2024 og Halden 2030). Fylkesrådmannens forslag til vedtak Saken tas til orientering. Sarpsborg, 9. mars 2017 Håkon Johnsen fylkesdirektør Jostein Haug seksjonssjef 3 44

45 Årsrapport for Belønningsordningen 2016, Nedre Glomma 45

46 Innhold 1. Innledning s Mål om nullvekst - hovedkonklusjoner s Nullvekstmål og transportutvikling s Trafikkutvikling for personbiler i Nedre Glomma s Busspassasjerer s Sykkeltellinger s Passasjerer på ferge s Reisevaneundersøkelsen s Bruk av belønningstilskuddet i 2016 og plan for 2017 s Beskrivelse og status for tiltakene s Styringsgruppas vedtak s. 21 Årsrapport for belønningsordningen 2016 Nedre Glomma Foto: Ove Töpfer/fmv.no, Østfold kollektivtrafikk, Marius Johansen, Vibeke Weibell Eliassen Grafisk utforming: Siste Skrik Kommunikasjon AS 46

47 47

48 1. Innledning Den 27. august 2013 inngikk Østfold fylkeskommune, Sarpsborg kommune og Fredrikstad kommune en avtale med Samferdselsdepartementet om belønningstilskudd til bedre kollektivtransport og mindre bilbruk for perioden Avtalen omfatter utbetaling av tilskudd på i alt 215 millioner kroner på visse vilkår i fire-årsperioden. Nedre Glomma har, med bakgrunn i avtalen fått utbetalt et belønningstilskudd på 50 millioner kroner i I tillegg ble regionen innvilget 15 millioner kroner i ekstra belønningstilskudd for Dessuten ble ca. 35 millioner kroner overført fra budsjettet for 2015, slik at det samlet har vært 100 millioner kroner til disposisjon for tiltak med belønnings tilskudd i Nedre Glomma i Mål for avtaleperioden er: «I avtaleperioden skal det bli bedre framkommelighet, miljø og helse. Personbiltrafikken skal ha nullvekst, med utgangen av 2013 som referansetidspunkt. Antall kollektivreiser samt gang- og sykkelreiser skal øke på bekostning av reiser med privatbil.» Denne årsrapporten viser hvordan utviklingen i persontransporten i Nedre Glomma har vært det siste året. Årsrapporten viser også en økonomisk oversikt over hvordan belønningstilskuddet er blitt brukt i 2016, og planlagt bruk i

49 2. Mål om nullvekst - hovedkonklusjoner Trafikkregistreringene viser personbiltrafikken i Nedre Glomma gikk ned med 2 prosent i 2016, sammenlignet med året før. I de foregående årene var det en svak, avtagende vekst i personbiltrafikken. I sum er trafikkmengden nå den samme som i 2013, som er basisåret for nullvekstmålet i belønningsavtalen. Med andre ord: Målet er foreløpig nådd. Trafikkutviklingen i Nedre Glomma skiller seg positivt ut fra resten av Østfold og resten av Østlandet (unntatt Oslo). Vegtrafikkindeksen fra Statens vegvesen viser en økning på 0,1 prosent for Østfold og 0,7 prosent for Østlandet. Tallene for Østfold inkluderer Nedre Glomma som dermed påvirker tallene for hele Østfold positivt. Kollektivtrafikken har hatt en sterk økning i antall passasjerer i den perioden hvor personbiltrafikken går ned. Antall passasjerer på bussrutene i Nedre Glomma økte med 9 prosent i 2016, og har hatt en økning på 14,6 prosent siden oppstarten av belønningsavtalen. Glommaringen er den bussruten hvor det har vært satt i flest tiltak (8 avganger per time, Nedre Glomma-kort, holdningskampanjer m.m.). På denne ruten er veksten fra 2013 på hele 27,2 prosent. Personfergene i Fredrikstad ble gratis i Etter det har kommunen, med belønningstilskudd satt i verk flere tiltak for å øke trafikken. På tre fergestrekninger ble det fraktet 1,2 millioner passasjerer i Det var 27 prosent flere enn året før, og 50 prosent flere passasjerer enn i Befolkningen i Nedre Glomma økte med 1-1,5 prosent i Ved utgangen av 2016 er det ca innbyggere i Sarpsborg og ca i Fredrikstad. Punktene over viser at personbiltrafikken minker, at kollektivtrafikken øker, at endringene er større enn i resten av Østfold og at endringene har skjedd fra Det kan således ikke være noen tvil om at belønningsavtalen for Nedre Glomma virker. Gjennomføringen av bompengepakka som er vedtatt lokalt i Nedre Glomma, vil ta lengre tid enn forutsatt. Belønningsavtalen skulle være en forberedende fase fram til de store utbyggingsprosjektene kunne startes opp. Det er derfor behov for en forlenget belønningsavtale og/eller byvekstsavtale for å videreføre arbeidet med en miljøvennlig transportutvikling, i påvente av de store infrastrukturtiltakene. I forhandling om nye statlige avtaler må arealbruk inngå. Vår reviderte samarbeidsavtale for Nedre Glomma, og prosessen med rullering av fylkesplanen og kommuneplaner, tar høyde for dette. En viktig utfordring framover er å finansiere driften av de kollektivtilbudene som gjør det mulig å nå nullvekstmålet fram til 2017, men som mangler finansiering fra 1. januar Tellinger av syklister, viser ikke samme positive økning som buss og ferge. Belønningstilskuddet har vært brukt til strekningsvise utbedringer for syklister, holdningskampanjer og reguleringsplaner. Det tar tid å få bygget ut sammenhengende sykkelveier og å endre sykkelkulturen. I 2017 kommer en felles hovedsykkelplan for Nedre Glomma til politisk behandling. 49 side 5

50 3. Nullvekstmål og transportutvikling 3.1 Trafikkutvikling for personbiler i Nedre Glomma Personbiltrafikken i Nedre Glomma har hatt en nedgang på 2 prosent fra 2015 til 2016, og er nå på samme nivå som i Partene har avtalt 14 registreringspunkter som skal brukes til å følge opp målet om nullvekst. Tallene i tabellen nedenfor er årsdøgntrafikk (ÅDT) for kjøretøy som er under 5,6 meter lange. Det er registrert gjennomsnittlig antall passeringer i begge retninger per døgn gjennom hele året. Nullvekstmålet betyr at vekst i personbiltrafikken skal tas med kollektivtransport, sykkel eller gange. Tabellen nedenfor viser at nullvekstmålet foreløpig er nådd i Nedre Glomma. Trafikkutviklingen skiller seg fra resten av Østfold. Dette kan tilskrives tiltakene i belønningsordningen for Nedre Glomma. Tellepunkt Sted 2013 basis 2014 vekst i % 2015 vekst i % 2015 vekst i % i % Værstebrua , , ,1 9, Kråkerøybrua , , ,6 5, Fredrikstadbrua øst , , ,5-8, Seut-Simo, rv , , ,6-8, Veumveien , , ,1-2, Glemmen, fv , , ,6 1, Stabburet, fv , , ,9-6, Rolvsøysund, fv , , ,5-1, Hvidsten, fv , , ,1-3, Sarpsfossen bru , , ,3-1, Tune kirke , , ,5 7, Torsbekkdalen , , ,4-1, Fylkeshuset , , ,0-1, Sandesund syd, E , , ,9 13,2 Sum Nedre Glomma , , ,0 0,0 Årsdøgntrafikk og %-vis vekst i registreringspunkter i Nedre Glomma. 50

51 Sykehuset Østfold (fylkets største arbeidsplass) flyttet fra Fredrikstad sentrum til Kalnes høsten Endrede trafikkstrømmer kan ha påvirket noen av registreringspunktene. Øvrige merknader til enkelte av registreringspunktene: Værstebrua og Kråkerøybrua må vurderes i sammenheng, da de er alternative bruer mellom Fredrikstad sentrum og Nordre Kråkerøy. Brua har vært stengt i perioder, men fordeling på bruene er nå trolig normalisert. Værsteområdet er fortsatt under utbygging Fredrikstadbrua og Seut kan være påvirket av at det er anleggsarbeid på strekningen og redusert framkommelighet i perioder. Se også økning i fergetrafikken E6 Sandesund syd øker mest i hele regionen ( + 13,2 prosent siden 2013). Økningen skyldes trolig både lokal trafikk og generell vekst i trafikken på E6. I registreringspunktene som ligger langs Glommaringen har det samlet sett vært en nedgang i person biltrafikken på 2,8 prosent fra 2015 til Endringen fra 2013 (basisåret) er 3,2 prosent. Forklaringen på at nedgangen her er større enn i resten av Nedre Glomma, er trolig det gode busstilbudet (8 avganger i timen) og holdningskampanjene for å reise kollektivt (med Glommaringen) De lokale tiltakene i belønningsordningen har begrenset virkning for trafikken på E6 (Sandesund). Uten E6-trafikk i tabellen over, er trafikknedgangen i Nedre Glomma 2,8 prosent det siste året, og fra 2013 (basisåret) til 2016 er det en nedgang på 2,0 prosent. Vegtrafikkindeksen fra Statens vegvesen viser en økning i Østfold på 0,1 prosent for alle kjøretøy per oktober For hele Østlandet er indeksen + 0,7. På landsbasis har trafikken en nedgang i 2016 på 0,1 prosent (alle kjøretøy, per oktober), mens tilsvarende tall for lange kjøretøy er + 3,5 prosent. Nyttetransport (næringstransport) er ikke med i nullvekstmålet. Trafikktellingene klarer ikke å skille ut annet enn kjøretøy over 5,6 meter (tungtransport). Antall lange kjøretøy økte med 2,6 prosent fra 2015 til 2016, og har økt med 16,9 prosent siden 2013 (basisåret for nullvekstmålet). Andelen av lange kjøretøy på E6 ved Sandesund er 11,4 prosent, mens det på det øvrige vegnettet i Nedre Glomma i gjennomsnitt er 6,9 prosent lange kjøretøy. Summen av ÅDT for alle kjøretøy (korte og lange) ved alle 14 tellepunkter i Nedre Glomma viser en nedgang på 1,6 prosent siste år, men en økning på 1,1 prosent siden Dette har betydning for framkommeligheten, men ikke for nullvekstmålet. Selv om nullvekstmålet for personbiltrafikken foreløpig er nådd, betyr ikke det at køene automatisk går ned. Tallene varierer for de ulike registreringspunktene. Dessuten er det kapasiteten i kryssene og trafikken i rushtiden som er de viktigste faktorene for god framkommelighet, og ikke antallet kjøretøy i gjennomsnitt for hele døgnet. Folkemengde i Nedre Glomma pr. 1.januar (kilde: SSB) Målet om nullvekst i personbiltrafikken gjelder selv med økt antall innbyggere. Det er likevel interessant å se på økningen i folkemengden for å vurdere effekten av gjennomførte tiltak og planlegge nye tiltak for å dekke trafikkveksten med kollektiv, sykkel og gange. Kommune 2014 Vekst 1. januar 2014 vekst i % 1.januar 2015 vekst i % 1.januar 2016 * beregnet vekst i % Sarpsborg , , , ,0 Fredrikstad , , , ,5 Hvaler , , , ,3 51 side 7

52 3.2 Busspassasjerer Busstransporten i Nedre Glomma totalt har økt med 14,6 prosent fra 2013 til Glommaringen har hatt en økning på 27,2 prosent. Årlig antall passasjerer med alle bussruter i Nedre Glomma og for Glommaringen År Sum bussruter i Nedre Glomma Glommaringen Pass. per år Vekst (%) Pass. per år Vekst (%) , , , , , ,5 Vekst i % ,6 27,2 Antall busspassasjerer per år (uten skoleskyss, men inkl. mobilbillett og andre som registreres manuelt). I tabellen over har vi valgt å vise passasjertall uten skoleskyss, da det er busspassasjerer over 18 år som må øke hvis personbiltrafikken skal gå ned. Den store veksten i antall passasjerer i 2016 (9 prosent), skyldes i hovedsak opprettelse av nye ruter til sykehuset på Kalnes. Det er opprettet tre nye direktebusser til sykehuset, spesielt tilpasset der hvor mange ansatte bor. Noen bussruter er også lagt om for å betjene sykehuset. I alt er det ni bussruter som markedsføres under navnet «Puls», og som er betegnelsen for bussruter til Kalnes. Dette har resultert i ca. 420 påstigninger på Kalnes hver dag (retur-reiser). med omfanget av ytterligere nye tiltak. Belønningsavtalen gjør det mulig å kjøre med dobbel frekvens på Glommaringen i rushtiden. Det betyr 8 avganger per time hver vei. Dette ble innført fra og med 2014, og ga en økning på over 11 prosent det første året. I 2015 er det ikke satt i verk ytterligere frekvensforbedringer, men billettprisene på buss i Nedre Glomma er noe redusert ved innføring av «Nedre Glomma-kortet» og mobilbillett. I 2016 ble det gjennomført noen mindre ruteendringer for å bede regulariteten. Det er i hele perioden gjennomført omfattende holdningskampanjer for å få flere til å ta bussen. Ved det nye sykehuset er det et mål at maksimum 60 prosent av reisene skal foregå med egen bil. Det er gjennomført en egen brukerundersøkelse blant ansatte ved sykehuset som viser at ca 65 prosent kjører bil alene, mens ca. 10 prosent er passasjerer. 17,5 prosent reiser kollektivt. For Glommaringen er tallene for direktebussen fra august 2016 inkludert. Direktebussen gir ikke full årsvirkning før i 2017 (hvis prøveordning videreføres). Veksten for Glommaringen har avtatt i takt Glommaringen går med åtte minutters mellomrom i rushtiden. 52

53 Økningen i antall passasjerer er på 27,2 prosent siden 2013, jfr. tabell nedenfor. Det er en utfordring hvert år å forbedre tilbudet så mye at hele veksten i transportbehovet blir tatt med kollektivtransport (samt sykkel og gange). Passasjerutvikling linje 200 Glommaringen Antall passasjerer på Glommaringen pr. måned. Bedre framkommelighet for buss vil være avgjørende for videre positiv passasjerutvikling for buss i Nedre Glomma. Særlig Glommaringen sliter i dag med store forsinkelser på grunn av kø. Den langsiktige løsningen er utbygging av vegnettet gjennom Bypakke Nedre Glomma slik at ett kjørefelt kan forbeholdes kollektivfelt/sambruksfelt. Det er imidlertid også vurdert hva som kan gjøres på kort sikt for å bedre framkommeligheten, fortrinnsvis uten krav om reguleringsplan, jfr. tiltak 2.01 i oversikt over belønningstilskudd. Det er tidligere bygd korte kollektivfelt på fylkesvei 109 Rolvsøysund bru og ved riksvei 111 Årum. I 2016 ble kollektivfeltet ved Rolvsøy kirke tatt i bruk, og det var oppstart for kollektivfelt ved riksvei 111 ved Rakkestadsvingen. I tillegg brukes midler fra Bypakke Nedre Glomma fase 1 til planlegging av ny bru med kollektivfelt over E6 på Årum. Østfold kollektivtrafikk gjennomfører hvert kvartal en undersøkelse om tilfredsheten med busstilbudet blant busspassasjerene. På en skala fra 1 til 5 ligger svarene godt over 4 på alle forhold som etterspørres. Dette er høyt, også sammenlignet med tilsvarende undersøkelser på andre transportformer. Punktlighet er imidlertid et forhold der tilfredsheten er lav. Glommaringen skårer spesielt dårlig på spørsmål om tilfredshet med overholdelse av rutetabellen. Dette understreker behovet for framkommelighetstiltak, både på kort og lang sikt, samt bedre informasjon om avvik før og underveis på reisen. 53 side 9

54 3.3 Sykkeltellinger Antallet syklister endrer seg lite I Nedre Glomma er det tre tellesløyfer som foretar kontinuerlig registrering av antall syklende: Tellepunkt Sted 2013 (basis) % vekst 2014 % vekst 2015 % vekst 2016 % vekst Steffensjordet 203 4, ,9 244* 9, ,3* Borregårdsbakken 208 2, , , , Tune kirke , , , ,4 Gjennomsnitt antall syklister pr. døgn for hele året (registrert med tellesløyfer) * forbehold om tallet pga tekniske feil ved tellesløyfen i 2015 I tillegg har vi fem sykkeltellesøyler som registrerer kontinuerlig: Sted Passeringer 2014 Per døgn 2015 Pr. døgn 2015 Pr. døgn Nygaardsgata Mosseveien Alvim * Borregårdsbakken Wilberg Atrium * Fra Sykkeltellinger har større usikkerhet enn telling av biler. Syklistene kan velge mellom flere ulike steder å passere et tellepunkt. Antallet som passerer det området hvor registreringen skjer, kan derfor variere. Tellesøylene er mer et tiltak for å fokusere på at flere bør sykle, enn det er et vitenskapelig grunnlag for måling av transportvaner. De automatiske tellingene må derfor suppleres med manuelle tellinger. Statens vegvesen har foretatt manuelle tellinger en dag i midten av juni (kl ) i 2013/2014 og Målet er å gjøre disse til årlige tellinger. Sted Storgata / fv.557 (Sandesund) Fv. 553/ Nordkappsgate G/s-bru Rolvsøysund Gangbrua Værstebrua Kråkerøybrua

55 De manuelle tellingene fanger opp alle syklister fra Fredrikstad sentrum til Kråkerøy. Samlet for de tre bruene økte antallet syklister per dag fra 800 til 890 i løpet av to år (+ 11 prosent). For alle tellinger i Fredrikstad i 2016 er det verdt å merke seg at sykehuset Østfold har flyttet siden forrige telling (jfr nedgang på sykkeltellesøyle i Nygaardsgata). Reisevaneundersøkelsene (RVU) viser at ca. 5 prosent av reisene i Nedre Glomma i 2013/2014 ble foretatt med sykkel (3 prosent i Sarpsborg og 6 prosent i Fredrikstad). Dette er samme andel som ved RVU Ved overgang til kontinuerlige undersøkelser, blir RVU et bedre verktøy for å måle utviklingen i andel sykkelreiser. Trygge og sammenhengende sykkelveier har stor betydning for antall syklister. Det er åpnet flere nye sykkelfelt på slutten av 2015 og i 2016, men ingen lange ruter med sammenhengende sykkelvei. Langs riksvei 110 (innfartsåren til Fredrikstad fra vest) er utbyggingen til fire felt i gang på strekningen Ørebekk-Simo. Her skal en sammenhengende, separat sykkelvei uten kryssinger stå ferdig høsten Det er laget en felles hovedplan for sykkel for Nedre Glomma. Denne kommer til politisk behandling i Sykkeltellingene tyder på at det ikke blir noen vesentlig økning i antallet syklister før det blir bygd ut flere sammenhengende sykkelveier. I 2016 ble Sykle til jobben-aksjonen gjennomført med gratis deltagelse for alle som bor og jobber i Sarpsborg og Fredrikstad. Bildet er fra aksjonsstart 19. april side 11

56 3.4 Passasjerer på ferge Fergetransporten har økt med 50 prosent fra 2013 til I Fredrikstad er det passasjerferge på 3 strekninger: -- Cicignon- Gamlebyen (på tvers av Glomma - «Gamlebyferga») -- Sentrum Gresvik (på Vesterelva «Byferga») -- Lisleby Selbak (på tvers av Glomma) Det settes inn en egen «innsatsferge» ved stor pågang eller ved spesielle arrangementer. Fra 2013 ble fergene gratis å bruke for publikum, noe som førte til at antall passasjerer økte med 130 prosent fra 2012 til Utgiftene til fergedriften dekkes av Fredrikstad kommune. Kommunens utgifter i 2016 var 21,4 millioner kroner, mens driftstilskuddet gjennom belønningsordningen var på 2,6 millioner kroner. Det har vært drevet et aktivt markedsføringsarbeid, særlig foran driftsåret 2016, for å nå milepælen om 1 million passasjerer i året. Strekning Gamlebyen Byferga Selbak-Lisleby Innsatsferge SUM Passasjertall på fergene i Fredrikstad. Fergetrafikken har økt med 50 prosent siden 2013, og med 27 prosent sist år. Gamlebyferga har gått med døgndrift siden 1. mars, fordi det er forbudt for gående og syklende å bruke Fredrikstadbrua i perioden med anleggsarbeid. Disse arbeidene har også medført noe dårligere framkommelighet for biler over Fredrikstadbrua. Den store nedgangen i personbiltrafikken (7,5 prosent) må sees i sammenheng med økningen på Gamlebyferga. Anleggstrafikk på riksvei 110 Ørebekk Simo kan også ha bidratt til nedgangen i personbiltrafikken ved Simo (8,6 prosent), og en stor økning på ferga til/fra Gressvik. Men det er stor trafikk på byferga hele dagen, også utenom rushtidene. Ca. 30 prosent av fergepassasjerene har med seg sykkler. Andelen er noe høyere på Selbakk-Lisleby-ferga, og noe lavere på Byferga er det første hele driftsåret etter at Sykehuset Østfold flyttet fra Fredrikstad sentrum. Veksten i antall passasjerer har altså skjedd på tross av at denne store arbeidsplassen ble borte. I 2016 fraktet fergene mer enn 1,2 millioner passasjerer. 56

57 3.5 Reisevaneundersøkelser Den nasjonale reisevaneundersøkelsen for 2013/2014 viser ingen store endringer i reisevaner fra forrige undersøkelse (2009). Ved begge undersøkelser bestilte Nedre Glomma et tilleggsutvalg av intervju-personer for å få sikrere svar. Intervjuene ble foretatt høsten 2013, altså før perioden for avtalen om belønningstilskudd. Rapporten fra 2013/2014 er likevel en nyttig basis for senere undersøkelser om reisevaner. Hovedfunn fra RVU 2013/2014 i Nedre Glomma: I gjennomsnitt foretar bosatte i Sarpsborg og Fredrikstad 3,2 reiser i snitt hver dag. Dette har ikke endret seg siden 2009/10. Antallet reiser per dag/person skiller seg ikke ut fra resten av landet. 62 prosent av reisene gjennomføres som bilfører i de to kommunene. De fleste reisene ender og starter innenfor hver av kommunene (75 prosent i Fredrikstad og 72 prosent i Sarpsborg). Ellers går reisene enten til nabobyen (Fredrikstad eller Sarpsborg) eller til andre deler av Østfold fylke. Kun tre prosent av reisene som starter i Sarpsborg eller Fredrikstad ender i Oslo/Akershus. De fleste av reisene i de to kommunene foretas i forbindelse med arbeid (22 prosent), handle/service (29 prosent) og med fritid (18 prosent). 73 prosent av arbeidsreisene i Sarpsborg og Fredrikstad foretas med bil som fører. Bilførerandelen på arbeidsreiser er høyere i disse to kommunene sammenliknet med landsgjennomsnittet (62 prosent). - 2 prosent i Fredrikstad og Sarpsborg har under 1 kilometers reiseavstand til jobb prosent i Fredrikstad og Sarpsborg har 1-4,9 kilometers reiseavstand til jobb prosent i Fredrikstad og Sarpsborg har 5-10 kilometers reiseavstand til jobb 57 prosent har reiseavstand under 10 km til jobb, noe som normalt tilsvarer en høy andel som går, sykler eller tar buss. Likevel er det: - 21 prosent av de med reiseavstand på 0-1 kilometer som kjører bil til jobb - 52 prosent av de med en reiseavstand på 1-4,9 kilometer som kjører bil til jobb - 80 prosent av de med en reiseavstand på 5-10 kilometer som kjører bil til jobb Handle- og servicereiser utgjør 29 prosent av alle reisene som bosatte i Sarpsborg og Fredrikstad foretar. Dette har ikke endret seg siden 2009/10. De fleste handle- og servicereisene gjelder innkjøp av dagligvarer (62 prosent) og foretas først og fremst innenfor hver av kommunegrensene. De fleste handle- og servicereiser i Sarpsborg og Fredrikstad foretas med bil Sarpsborg (N=2151) Fredrikstad (N=2997) Sarp/Fred (N=5148) Hele landet (N=199854) Til fots Sykkel Bilfører Bilpassasjer Kollektivt MC/Annet Transportmiddelbruk på reiser foretatt av bosatte i Sarpsborg, Fredrikstad og i hele landet. Kilde: TØI rapport 1414/2015, Reisevaner i Sarpsborg og Fredrikstad 2013/ side 13

58 4. Bruk av belønningstilskuddet i 2016 og plan for 2017 Tabellen viser disponible belønningsmidler totalt for 2016, forbruk 2016 og videre finansieringsplan. Alle beløp er i millioner kroner. Tiltak som ble avsluttet i 2014 eller 2015, er ikke med i rapporteringen for For beskrivelse av tiltakene og status pr , se kapittel 5. Tiltak Brukt tidligere Til disp *) Brukt 2016 Avrundet Søkes overført til 2017 Budsj pr BILRESTREKTIVE TILTAK 1.01 Pellygata/Kirkegata: tilrettelegge bedre for buss 0,52 1,58 1,0 0,58 0 og sykkel Fv.118 Kollektivprioritering i lyskryss på fv ,89 1,11 0 i Sarpsborg 1.04 Etablere bussvei Ambjørnrød Gluppe i Fredrikstad - 2 0,16 1, Sykkelrute 10 i SK: Bussterminalen Sandesund, 5,34 4,66 3,51 1,15 0 1,3 km 1.07 Etablere sykkelfelt i Ferjestedsveien i Fredrikstad - 0,2 0 0, Utrede felles regional p-politikk - 1,2 0,06 1, Oppgradere gågata i Sarpsborg ,04 0 **) 1.14 Smart Mobility Grålum SUM, tiltaksgruppe 1 13,64 6,66 6, KOLLEKTIVTRANSPORT 2.01 Tiltak for bedre framkommelighet for buss 1,54 11,36 4,75 6, Innføre Nedre Glomma-kort Frekvensøkning på Glommaringen i rushtiden Etablere sanntidsinfo på bussholdeplasser - 3 1,5 1, Økt bruk av fergene i Fredrikstad 15,28 2,6 2,32 0,28 2, Oppgradering av bussterminal, Sarpsborg - 1,5 0,27 1, Direktebuss mellom byene ***) 2.09 Utredning av busstilbudet i Nedre Glomma SUM, tiltaksgruppe 2 34,46 22,84 11,62 23,6 3 SYKKEL OG GANGE 3.01 Glommastien 2,87 4,33 0,2 4, Sykkelrute 2 og 1C i Fredrikstad: Lisleby 1,99 8,11 0,14 7, Sykkelrute 16 A i Fr.stad, Nabbetorp Sykkelrute 5 i Fr.stad: Etablere Park & Ride, Skåra 1,37 0,33 0, Sykkelrute 1 i Sarp, Sentrum-Grålum, kulvert - 2,5 0 2,5 10 under fv Sykkelrute 3 i Sarpsborg, inkl ny sykkelbru over 11,16 15,85 3,23 12,62 7 Glomma 3.09 Sykkelrute 9 i Sarpsborg: Sandesund-Spikerbukta - 2 0,41 1,

59 3.10 Sykkelparkering Fredrikstad Parallelloppdrag Grønli st. og evt. Sarpsborg st. 0,3 0,9 0, Trafikkopplæring (sykkel), Inspiria science center 0,42 1,38 1, Parkering ved byferga på Gressvik - 0,22 0 0, Midlertidig sykkelsti gjennom Greåkerdalen - 3,9 0 3, Sykkelkurs for innvandrerkvinner - 0,05 0,025 0, Sammenhengende fortau ved Fredrik II vgs/ - 0,18 0, Knipleparken 3.22 Fortau, Skjærviken - 0,2 0 0, Økt bruk av el-sykler - 0,6 0,1 0, Utredning av bysykkelordning - 0,5 0,05 0, Kryssutbedring Grotterødgata X Storgata/R.A.gate - 1 0,08 0,92 0 Udisponerte midler fra reduksjon av tiltak ,4 0 0,4 0 SUM, tiltaksgruppe 3 46,45 7,03 39, KOMMUNIKASJON / PROSJEKTLEDELSE 4 Kommunikasjonsarbeid, holdningskampanjer mm 3,79 2,91 2,62 0, Prosjektledelse, lønn, møteutgifter, kurs mm 3,44 4,06 2,42 1,64 2,5 SUM TOTAL ,02 41,56 58,46 56,1 *) Til disposisjon 2016: overførte midler fra 2015 (35,02 mill. kr) + avtalt tilskudd 2016 (50 mill.kr) + ekstra belønningstilskudd 2016 (15 mill.kr) **) Korrigeres i 2017 ***) Er allerede omdisponert, se statusbeskrivelse i kap. 5 Som en forsøksordning er det i 2016 innført tilbud om direktebuss mellom Sarpsborg og Fredrikstad sentrum i rushtiden. Forsøksordningen videreføres til mai side 15

60 5. Beskrivelse og status for tiltakene Ansvarlige: ØFK = Østfold fylkeskommune SK = Sarpsborg kommune FK = Fredrikstad kommune SVV = Vegvesenet JBV = Jernbaneverket BNG = Bypakke Nedre Glomma Alle tall i millioner kroner. Påbegynt Utført Nr. Tiltak Ansv Pellygata/Kirkegata: tilrettelegge bedre for buss og sykkel SK Enveiskjøring i Pellygata/ (fra sentrum) med tosidig sykkelfelt, og nye holdeplasser i Kirkegata. Arbeidet er fullført, men sluttfaktura ikke sendt. Mindreforbruk fra 2016 bør overføres til Fv.119 Kollektivprioritering i lyskryss fv.118/tuneveien SVV Ferdigstilt og satt i drift. Venter på sluttoppgjør. Kostnad totalt tidligere anslått til ca. 2,3 mill. kr. Mindreforbruk bør overføres og eventuelt omdisponeres til tiltak Etablere bussveg Ambjørnrød Gluppe FK Regulering, grunnerverv, prosjektering og bygging av vei for buss, stengt for annen trafikk. Vegen er i hovedsak bygd. Mangler asfalt og skilting. Mindreforbruk fra 2016 bør overføres til Sykkelrute 10 i SK: Sykkelfelt fra Bussterminalen Sandesund SK Fjernet P-plasser i Storgata mellom R. Amundsensgt. og kryss med fv.109, og anlagt tosidig sykkelfelt, 1,3 km. Vegen opprustet med nytt dekke, kantstein, oppmerking og skilting. Ivaretatt grøntrabatt/allé. Avsluttet i 2015, men sluttfaktura i år. Mindreforbruk på 1,15 mill. kr kan omdisponeres Etablere sykkelfelt i Ferjestedsveien i Fredrikstad FK Fjerne P-plasser og merke opp sykkelfelt i eksisterende vei, ca 300 meter. Er gjennomført. Ble litt smalt sykkelfelt. Justeringer vurderes, evt. enveiskjøring Utrede felles regional p-politikk SK Utredningen skal kartlegge parkeringssituasjonen og politikken i de to byene og anbefale en felles, mer restriktiv P-politikk for Nedre Glomma. Kontrakt skrevet. Kartlegging utført og presentert på åpne møter. Videre utredning pågår. Styringsgruppa har fått en underveis-orientering. Utredningen er forsinket, men det er fortsatt et mål om sluttbehandling før sommerferien. Mindreforbruk fra 2016 bør overføres til Smart Mobility Grålum SK Mobilitetsprosjekt for bedret infrastruktur for kollektiv og sykkel, IKT-løsninger og effektiv transport. Har engasjert medarbeider fra forskningsklyngen NCE. Arbeidet pågår. De første tiltakene tas i bruk i løpet av Mindreforbruk fra 2016 bør overføres til

61 Nr. Tiltak Ansv Tiltak for bedre framkommelighet for buss. SVV Tiltaket er budsjettmessig en samlepost for flere kortsiktige tiltak for å bedre framkommeligheten for buss, i påvente av en bompengefinansiert utbygging av vegnettet med kollektivfelt el. sambruksfelt. a. Kollektivfelt på Rolvsøysund bru (fv.109) Åpnet i Krevde også tiltak på gangbrua. Medgått regnskapssum 2016 brutto kr. Tiltaket er ferdigstilt. Fakturert 2016: kr b. Kollektivfelt (200m) på fv.109 ved Rolvsøy kirke Benytte eksisterende holdeplass, kontrollplass og erverv av noe tilleggsareal. Åpnet i april Fakturert 2016: kr kr c. Kollektivfelt på rv.111 (300m) fra Fjellstad holdeplass mot Rakkestadsvingen i Fredrikstad. Byggestart januar 2017 med ferdigstillelse før sommerferien. Fakturert 2016: kr (rv = inkl. mva). Anslått forbruk i 2017 vil være 3,7 mill. kr. Det vil tilsi ny totalprognose på totalt 6,6 mill. kr. d. Rv.110 Rakkestadsvingen-St.Croix, trafikkanalyse Analysere og foreslå mulige framkommelighetstiltak for buss. Her er arbeidene grunnet lengre tid medgått til planlegging, utsatt til Foreløpig anslag for 2017: 1,3 mill kr. Tiltak for bedre framkommelighet for buss på denne strekningen må innarbeides i revidert budsjettet for Tiltak hadde 11,36 mill. kr til disposisjon totalt i Forbruket er på 4,75 mill kr. Av mindreforbruket på 6,6 mill kr, er 1,1 mill. kr allerede omdisponert til tiltak 2.08, forlenget prøveperiode med direktebuss mellom byene. Resten av mindreforbruket, 5,5 mill. kr, bør søkes overført til I budsjett 2017 er det satt av ytterligere 6 mill. kr i «friske penger» til framkommelighetstiltak. Det er rom for flere framkommelighetstiltak i samletiltak Budsjett 2017 bør revideres Innføre Nedre Glomma-kort ØFK Tidligere takstsone 1 og 2 erstattet med et eget kort for Nedre Glomma (uavhengig av kommunegrensen. Årlig kostnad (inntektstap) for ØFK på ca. 3 mill. kr, hvorav 2 mill. kr gis i belønningstilskudd Frekvensøkning på Glommaringen i rushtiden ØFK Doble antall avganger til 8 avganger pr. time hver vei i rushtiden. Ekstraavgangene ble noe justert i 2016, ved at noen avganger fra Fredrikstad snur på Moum. Dette er i tråd med behovet, og gir rutene noe reguleringstid. Regulariteten er bedet noe, men er fortsatt en utfordring. Glommaringen har økt passasjertallet med 5,5 % i Økt frekvens koster ca. 14 mill. kr pr år, og 10 mill kr dekkes med belønningstilskudd Etablere Sanntids InformasjonSystemer (SIS) på holdeplasser ØFK Etablere system for sanntids- og avviksinformasjon på apper og web, og lystavler på terminalene og de viktigste holdeplassene. (forbedring av dagens system på Glommaringen) Skal også omfatte fergene i Fredrikstad. Arbeidet er noe forsinket, og leveranser vil skje sommeren Mindreforbruk fra 2016 bør overføres til Økt bruk av fergene i Fredrikstad Fredrikstad kommune fikk et belønningstilskudd på 10 mill. kr til innkjøp av ny ferge i 2014, som skulle doble frekvensen på Byferga. I tillegg ble det gitt et årlig tilskudd til økte driftskostnader, anslått til 2,6 mill. kr. Gratis ferger kostet total 21,4 mill. kr i Driften av ekstra ferge er fakturert for 2,3 mill. kr. FK 61 side 17

62 Nr. Tiltak Ansv Oppgradering av bussterminalen i Sarpsborg ØFK Gjøre terminalen triveligere, ny belysning, innendørs sykkelparkering mv. Del av en større oppgradering i regi av ØFK. Prosjektet er noe forsinket, og fikk tilbud som lå 50 % over opprinnelige kostnadsanslag på 7 mill. kr (inkl belønningstilskudd på 1,5 mill kr). Fakturert 2016 : kr. Mindreforbruket bør overføres til 2017, men vurderes på nytt i revidert budsjett for 2017 i lys av revidert finansieringsplan for tiltaket Direktebuss mellom byene ØFK Prøveordning med direktebusser mellom byene i rushtiden (3 avganger hver vei) fra og ut Forbruk 2016: 2 mill. kr, som budsjett. Prøveordningen videreføres fram til mai 2017, etter eget vedtak om omdisponering av 1,1 mill. kr fra tiltak Utredning av busstilbudet i Nedre Glomma ØFK Gjelder utforming av det totale busstilbudet i Nedre Glomma, med sikte på innføring før bomringen rundt Fredrikstad blir etablert.. Det planlegges en underveisorientering for politikere Glommastien FK Tiltaket gjelder rehabilitering av sykkelstien på begge sider av Glomma mellom byene, med et totalt budsjett på 3 mill kr, fordelt på 2014 og Tiltaket er i all hovedsak gjennomført, men et mindreforbruk på 0,13 mill kr ble overført til 2016, for utbedring av en rasutsatt strekning. I tillegg ble det bevilget ekstra belønningsmidler på 4,2 mill kr til belysning. (fra fergestedene Lisleby-Selbakk og sydover. Arbeidet er forsinket. Mindreforbruk fra 2016 bør overføres til Sykkelrute 2 og 1C i Fredrikstad: Lisleby FK a. Fortau langs Fagerliveien er ferdigstilt. b. G/s-vei langs Lisleby allé. Reguleringsplan er ikke ferdigbehandlet. Det gjenstår 8,1 mill kr til gjennomføring av anlegget. Det søkes om at midlene overføres til Sykkelrute 5 i Fr.stad: Etablere Park & Ride, Skåra FK Hensikten er å legge til rette for sykling til/fra sentrum. Kommunen har bidratt med grunnerverv. Belønningstilskudd er brukt til opparbeide avkjørsel og P-plass, og til innkjøp av sykkelbokser for trygg oppbevaring av sykler. Tiltaket er gjennomført, men det er allerede for få P-plasser, siden plassen har fått mer allsidig bruk enn forutsatt. Planlegging av utvidelse pågår. 62

63 Nr. Tiltak Ansv Sykkelrute 1 i Sarpsborg: Sentrum-Grålum, kulvert under fv.118 ved Tune kirke/tunevannet Prosjektet ble opprinnelig lagt fram med et kostnadsoverslag fra forprosjekt på 10 mill. kr. pluss planlegging 2,5 mill. kr. Reguleringsplan er nå på høring med frist for innspill 1. februar I forbindelse med ferdigstillelse av reguleringsplan ble det gjennomført et nytt anslag. Anslag for reguleringsforslaget er på 41,4 mill. kr. Det planlegges med byggeplan med konkurransegrunnlag ferdigstilt til sommeren 2017 for utlysning av entreprise juni Forventet forbruk i 2017 er 5-10 millioner kroner og ca. 25 mill. kr i SVV foreslår ulik alternative finansieringer: 1) tiltaket tas ut av belønningsmidlene og legges inn i fase 2 av bypakka 2) tiltaket legges inn i søknad om ny belønningsavtale 3) ekstrakostnad utover 10 millioner kroner legges inn i fylkeskommunens budsjett for 2018/ tiltaket fullfinansieres på fylkeskommunens budsjett. SVV foreslår alternativt at belønningsmidlene avsatt i tiltaket, omdisponeres til bruk på tilførselsveier for gang- og sykkelbru Opsund-Hafslundsøy, jfr tiltak Koordineringsutvalget drøftet også muligheten for omdisponering til gang- og sykkelveg langs Vingulmorkveien. Begge strekninger er regulert, men detaljprosjektering må gjøres før eventuell utlysing av byggeoppdraget. For byggestart at 2017 skal være mulig, haster det med eventuell omdisponering av belønningstilskudd for Sykkelrute 3 i Sarpsborg, inkl ny sykkelbru over Glomma SK Sykkelvei fra Glengsgata i sentrum Opsund til Nordbyvein på Hafslundsøy. Målet er økt sykkelbruk mellom Hafslundsøy og sentrum, og redusert biltrafikk over Sarpebrua. Utlyst byggeoppdrag i 2014 ble avlyst pga for høy pris har gått med til omprosjektering av brua (enklere brutype) og ny tilbudskonkurranse om byggingen. Finansiering av brua ved sikret ved at utbedring av tilførsel Byggestart våren Mindreforbruk må overføres Sykkelrute 9 i Sarpsborg, Sandesund Spikerbukta SVV Oppmerking av sykkelfelt fra Storgata (jfr. tiltak 1.06), gjennom kryss med fv.109 og ned bakken mot Spikerbukta. Alt av anleggsarbeid som er gjennomført vil bli fakturert belønningsmidlene Formerking er utført. Hovedmerkingen kommer til våren, og vil bli fakturert da. Fakturert 2016: kr (ekskl. mva., da dette er fylkesvei) 3.10 Sykkelparkering Fredrikstad FK Tiltaket omfatter sykkelparkering m/tak i sidegater til gågata. Det er etablert sykkelparkering ved Bryggeriveien (Domus-McDonalds), og ved O.M.Holwechsgate. Mindreforbruk ca 0,6 mill kr. Det søkes om at resterende midler overføres til Det er ønskelig at disse midlene brukes på sykkelparkering Kongstenhallen. Disse plassene oppfyller formål og intensjonene om økt bruk av sykkel Parallelloppdrag Grønli st. og evt. Sarpsborg st. JBV/ FK/SK Tiltaket er tre parallelle konsulentoppdrag med forslag til utvikling av kollektivknutepunktet ved jernbanestasjonene og byplanmessige grep i området. Tiltaket er gjennomført både i Fredrikstad og Sarpsborg, men det tas forbehold om at noen fakturaer kan blir sendt i side 19

64 Nr. Tiltak Ansv Sykkelparkering Sarpsborg st. ØFK/JBV Etablert innendørs sykkel-parkering med servicetilbud i ledig pakkhus. Tiltaket er et samarbeid mellom Sykkelbyen Nedre Glomma, JBV og Pedalen Trafikkopplæring (sykkel), Inspiria science center ØFK Avtale ØFK-Inspiria om transport som tema på Inspirias program for klassebesøk og publikum. Det er anlagt uteanlegg (på egen eiendom), med bl.a. sykkelløype for trafikkopplæring. Planleggingsmidler, anleggskostnader og innkjøp av sykler støttes med belønningstilskudd, samt utlånsordning av el-sykler Parkering ved byferga på Gressvik SVK Hensikten med tilskuddet er å anlegge P-plass ved ferga, for å redusere biltrafikken i anleggsperioden for rv.110 Ørebekk-Simo. Både SVV og Fredrikstad kommune jobber med ulike grunneiere for å få til midlertidig leie av arealer (uten regulering) 3.19 Midlertidig sykkelsti gjennom Greåkerdalen ØFK Det skal vurderes en midlertidig sykkelsti gjennom Greåkerdalen, parallelt med den lite sykkelvennlige fv.115 Grålumveien, fra Grålum skole til krysset Vetabekkveien x Eikveien, i påvente av en framtidig sykkelvei langs f.115. Det er etablert dialog med grunneierne om midlertidig beslag av grunn, og med kommunen om hva som kreves av dispensasjoner fra vedtatt reguleringsplan. Avsatte midler søkes overført til Hvis sykkelstien kan opparbeides, må anleggskostnadene anslås nærmere Sykkelkurs for innvandrerkvinner. FK/BNG Tiltaket var et oppfølgingskurs fra et tilsvarende kurs som Frivillighetssentralen i Fredrikstad arrangerte. Tilsvarende kurs i Sarpsborg ble ikke gjennomført i Mindreforbruk fra 2016 bør overføres til Sammenhengende fortau ved Fredrik II vgs / Knipleparken ØFK/ SVV/FK Det ble bygd ca 30 m fortau som en manglende link (29 m ) mellom to strekninger med eksisterende fortau langs fv. 409 Veumveien. Arbeidene ble utført på slutten av 2015, men fakturert i Fortau, Skjærviken ØFK/ SVV/FK Tiltaket sikret adkomst til bussholdeplass for 3 bolighus hus langs fv.110 Haldenveien i Skjærviken. Tiltaket var en avtalt kostnadsdeling med pågående V/A-prosjekt, og belønningstilskuddet dekket kun oppbygging og dekke for nytt fortau. Er ferdigstillet, men ikke fakturert Økt bruk av el-sykler FK/BNG Det ble det kjøpt inn 6 el-sykler til utlån for ansatte ved interesserte skoler i Fredrikstad, som en del av deres mobilitetsplan for mindre bilkjøring. Utlånsperioden var 6 mnd. Nøkleby skole var først ute, deretter Hauge skole og i 1.halvår 2017 Ambjørnrød Skole. Dette er pilot-prosjekt for å finne ut om lignende tiltak kan gi effekt hos andre arbeidsgivere. Bevilgningen skal også dekke annen promotering av el-sykler. Mindreforbruk fra 2016 bør overføres til Utredning av bysykkel-ordning ØFK Konsulent er engasjert. Utredning pågår. Kommer til politisk behandling. Mindreforbruk fra 2016 bør overføres til

65 Nr. Tiltak Ansv Kryssutbedring Grotterødgata X Storgata/R.A.gate SK Bedre tilrettelegging for sykling (senke kantstein, oppmerkning mm). Det meste er gjennomført, men asfaltering og merking gjenstår. Mindreforbruk bør overføres til Kommunikasjonsarbeid, holdningskampanjer mm BNG Tilskuddet er brukt til kampanjer og i det holdningsskapende arbeidet for økt bruk av kollektivtransport, sykkel og gange, til deltakelse i Sykle til jobben-aksjonen, nettside for Bypakke Nedre Glomma, synliggjøring av tiltak, informasjonsmateriell, byråtjenester, filmer, kinoreklame og ulike profileringsartikler. Koordineringsutvalget har fullmakt til å godkjenne kommunikasjonsbudsjettet. Mindreforbruket søkes overført til Prosjektledelse, lønn, møteutgifter, kurs mm BNG Utgiftene her dekker personalkostnader, samt møter og div. kurs. Det er gjennomført en studietur for politikere til Trondheim, og en egen bypakke-konferanse for å forankre den reviderte samarbeidsavtalen politisk. Bemanningen i bypakke-administrasjonen er 2,5 årsverk. Oppgaver og mandat er til revisjon, på grunnlag av ny samarbeidsavtale. Rådmannsutvalget har fullmakt til å godkjenne nærmere budsjett for prosjektledelse. Mindreforbruket søkes overført til Vedlegg til årsrapport for 2016 belønningstilskudd til Nedre Glomma Styringsgruppas vedtak om regnskap og årsrapport for belønningstilskuddet i 2016, 26. januar Årsrapporten for 2016, med beskrivelse av transportutviklingen og økonomisk oversikt over tiltakene, godkjennes som rapport til Samferdselsdepartement om bruk av belønningstilskuddet i Nedre Glomma i Regnskap for belønningstilskuddet for 2016 godkjennes. - For tiltak med mindreforbruk i 2016 søkes midlene overført til Forslag til revidert budsjett for 2017 behandles på Styringsgruppas møte 17.mars. - På grunnlag av rapport om tiltak 3.07, kulvert under rv.118 v/tune kirke, omdisponeres budsjetterte midler i 2017 til andre gang/sykkelveg-tiltak i Sarpsborg 3. Styringsgruppa viser til hovedkonklusjonene i kap. 2 i årsrapporten, og mener at tiltakene i belønningsordningen virker etter hensikten. Det ikke er behov for å foreta vesentlige endringer i virkemiddelbruken for å nå målet om nullvekst 2013 til side 21

66 66

67 67 side 23

68 I Bypakke Nedre Glomma jobber vi sammen for å utvikle effektive og miljøvennlige transportsystemer. Slik legger vi grunnlaget for en attraktiv region hvor det er godt å bo. Mange bekker små... bypakkenedreglomma.no 68

69 Saksnr.: 2017/4802 Løpenr.: 35139/2017 Klassering: U01 Saksbehandler: Thomas André Hansen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Østfoldrådet /2017 Konsekvenser av reduksjon i statsbudsjettet 2017 for Interreg Sverige/Norge og Interreg Øresund-Kattegat-Skagerrak Bakgrunn for saken Regjeringen vedtok i 2014 at Norge skulle delta i Interreg Sverige / Norge (Sv/No) og Interreg Øresund- Kattegat-Skagerrak (ØKS). Programmene strekker seg fra og de økonomiske rammene er på NOK 20 millioner årlig til ØKS og 29,7 millioner årlig til Sv/No. I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2017, var det foreslått å redusere rammene til Sv/No med 2,9 millioner, samt redusere hele rammen på 20 millioner til ØKS. Da Stortinget behandlet budsjettet i desember, ble det vedtatt å tilbakeføre totalt 5 millioner til Interreg, hvorav 3 millioner går til ØKS mens Sv/No ikke får noen ekstra midler. De øvrige 2 millionene går til et program hvor Østfold ikke deltar. Denne saken tar for seg de konsekvensene reduserte rammer vil få for programmene og det videre arbeidet i Østfold fylkeskommune. Fakta Konsekvenser Interreg Sverige/Norge De reduserte rammene til Sv/No vil ikke få store økonomiske konsekvenser. Det foreligger i dag en skjevfordeling mellom de norske Interreg-midlene og EU-midlene, og denne vil bli noe forverret. Østfold fylkeskommune mister ca. NOK i prosjektmidler. I tillegg kan man bruke 6% av de statlige midlene til drift av programmene, og dermed vil driftsbudsjettet blir tilsvarende redusert. Men selv med noe reduserte rammer vil programmet fortsette mer eller mindre som normalt, med unntak av at budsjettene for de norske partnerne vil bli enda mer redusert i henhold til de svenske. Konsekvenser Interreg Øresund-Kattegat-Skagerrak I motsetning til Sv/No vil de reduserte rammene i ØKS få store økonomiske konsekvenser. Den norske andelen i programmet var i utgangspunktet rundt 10% av de totale midlene, og etter reduserte rammer, er den norske andelen rundt 1,5%. På bakgrunn av dette, har programadministrasjonen, i samråd med leder av overvåkningskomiteen for programmet, vedtatt at det ikke er mulig å søke norske Interreg-midler i inneværende utlysning. Det vil fortsatt være mulighet for norsk deltagelse i prosjektene, men da må aktørene selv fullfinansiere sin deltagelse. Potten på 3 millioner er avsatt utelukkende til forprosjekter i håp om at nye norske midler vil bli tilført programmet enten gjennom revidert nasjonalbudsjett eller statsbudsjettet for

70 Siden prosjektene normalt strekker seg over 3 år, blir det bevilget støtte fra fremtidige statlige midler. Derimot vil kuttet ikke få noen konsekvenser for allerede eksisterende prosjekter da det gjenstår noen midler fra forrige programperiode, som vil bidra til å dekke de prosjektene som allerede er igangsatt. Østfold fylkeskommune har forvaltningsansvaret på norsk side på vegne av de syv deltagende fylkene samt Oslo kommune. På bakgrunn av dette mottar fylkeskommunen ca. NOK i årlige driftsmidler. Fra de statlige midlene overføres det også 1,6 NOK millioner i året til Tillväxtverket i Sverige for drift av sekretariatet. For 2017 vil de reduserte rammene ikke få noen konsekvenser vedrørende driftsmidlene da det gjenstår midler fra forrige programperiode som vil bli brukt til å dekke dette. Hvilke konsekvenser dette vil få for driften i 2018 og ut programperioden, vil avhenge av om programmet får tilført midler i fremtiden. Kartet viser oversikt over de deltagende fylkene og regionene i Interreg ØKS Øvrige konsekvenser Hvilke konsekvenser dette vil få på sikt er vanskelig å konkretisere da det er såpass stor usikkerhet rundt fremtidig finansiering på norsk side, og da spesielt når det gjelder ØKS. Sv/No vil fortsette mer eller mindre som normalt, forutsatt at det i fremtiden ikke blir ytterligere kutt i de økonomiske rammene. Tidligere EU-minister Aspaker avdramatiserte dette under et seminar i Brussel 10. oktober Hun pekte på at Interreg er et veldig viktig verktøy for det nordiske samarbeidet, men at Norge i denne omgang har valgt å prioritere andre områder og tar en pause fra programmet i Hun sa derimot ingen ting om man kan forvente full deltagelse igjen fra Programmet er utviklet i samarbeid mellom de tre lands fylker og regioner. Programmets innhold, målsettinger, innsatsområder osv. forutsetter hele ØKS-regionen med tre land og totalt 15 regioner og fylker. Hvis 70

71 Norge velger å trekke seg ut, kan det få ganske store konsekvenser for programmet som helhet blant annet med tanke på programmets måloppnåelse. Kuttene i ØKS vil for Norges vedkommende føre til at norske aktører per i dag ikke lenger kan delta i utviklingsprosjekter finansiert av programmet innenfor temaer som forskning & utvikling, transport, sysselsetting og klima & miljø. Hvis finansieringen også uteblir i fremtiden og Norge i praksis trekker seg ut av programmet, vil norske aktører heller ikke lenger ha tilgang til viktige politiske arenaer som programmets styringskomite og overvåkningskomite, som består av politiske ledere fra samtlige fylker og regioner. Dette vil redusere antall viktige verktøy og virkemiddel for samarbeid med danske og svenske regioner. Da regjeringen vedtok at Norge skulle delta i Interreg, var det en klausul i vedtaket som omfattet årlige bevilgninger over statsbudsjettene. Dette er en klausul som har forekommet i hvert eneste vedtak siden Norge for første gang deltok i Interreg i Hovedgrunnen for denne klausulen er at man kan ikke bevilge midler over fremtidige års statsbudsjetter, men den har aldri blitt effektuert før i Ved å effektuere denne klausulen, bidrar det til å skape stor usikkerhet om den fremtidige deltagelsen i programmene. Norske aktører fremstår som usikre samarbeidsparter, og det kan skape utfordringer for deltagelse i fremtidige prosjekter og programmer. Mobilisering og det videre arbeidet Det har vært jobbet fra mange hold for å opprettholde den statlige støtten til Interreg. De fleste involverte fylker og organisasjoner, nasjonalt og internasjonalt, har vært på banen. I perioden fra regjeringens forslag til budsjett ble lagt frem, til det endelige budsjettet ble vedtatt i Stortinget, har det blitt skrevet mange brev og notater til statsråder, stortingspolitikere og departement. Østfold fylkeskommune har vært involvert på flere arenaer. I tillegg har fylkeskommunen deltatt via Østlandssamarbeidet, som har vært meget aktive. Blant annet ble det sendt et notat til kommunalkomiteen hvor man påpekte viktigheten av Interreg og de negative effektene de reduserte rammene vil få, og ikke minst de negative signalene det sender til våre nærmeste internasjonale samarbeidsaktører. Det påpekes også at kuttene til Interreg ikke samsvarer med Regjeringens europapolitikk. I tillegg representerte Leder for næring- og kulturkomiteen, Andreas Lervik, Østlandssamarbeidet i et møte kommunalkomiteen på stortinget i november. Det er stor enighet blant de deltagende aktørene at Interreg er et veldig viktig verktøy og virkemiddel for det nordiske samarbeidet når det gjelder regional utvikling. Det er også bred enighet i at det må jobbes aktivt for å få midlene tilbakeført. Hovedfokuset vil bli rettet mot statsbudsjettet for 2018, men det vil også bli lagt et trykk inn mot revidert nasjonalbudsjett for inneværende år, spesielt for ØKS hvor de reduserte rammene har fått de største konsekvensene. Blant annet har fylkesordførerne i Vest Agder og Aust-Agder allerede sendt brev til stortingsrepresentantene i Nordisk råd, Kommunal- og forvaltningskomiteen, Agderbenken og til sekretariatet i KMD og EU-ministeren. Hvis man ikke får tilført noen midler i revidert nasjonalbudsjett, har programadministrasjonen vedtatt at det heller ikke i utlysningen til høsten vil være mulig å søke norske Interreg-midler. Fylkesrådmannens vurdering Interreg har siden 1996 vært det viktigste verktøyet og virkemiddelet for fylkeskommunens internasjonale arbeid. Deltagelsen har gjort det mulig for aktører fra Østfold i å delta i europeiske samarbeidsprosjekter av stor verdi for lokal og regional utvikling. Flere viktige prosjekter, som for 71

72 eksempel Biogass 2020, ville aldri blitt iverksatt hvis det ikke hadde vært for Interreg, noe som igjen ville svekket biogassatsingen i Østfold. Programmene er også spesielt viktig siden Østfold allerede får lite i regionale utviklingsmidler, og Interreg-midlene er derfor av stor betydning for gjennomføring av tiltak i fylkesplanen, regionale handlingsprogrammer o.l. I tillegg har Interreg skapt viktige politiske arenaer som har bidratt til bedre og tettere samarbeid mellom de folkevalgte i de involverte regionene og fylkene, spesielt i Norden. Fylkesrådmannen synes det er svær uheldig at rammene til programmene reduseres, og spesielt midt i perioden. Dette vil vanskeliggjøre arbeidet med mange av de utfordringene vi står ovenfor og som kunne vært løst sammen med nære internasjonale samarbeidsaktører. Dette vil også påvirke arbeidet i flere organisasjoner hvor fylkeskommunen deltar, som for eksempel Svinesundkomiteen og GOsamarbeidet, hvor Interreg i mange år har blitt brukt som et viktig virkemiddel for utvikling og samarbeid over landegrensene. For Østfold fylkeskommune er det viktig at Norge fortsatt deltar i Interreg-programmene, og at de statlige midlene i fremtiden blir opprettholdt på opprinnelig nivå. Fylkesrådmannen anser det også som viktig at midlene til ØKS blir tilbakeført i revidert nasjonalbudsjett, da det vil være avgjørende for norsk deltagelse i programmet ved neste utlysning som åpner i August Fylkesrådmannens forslag til vedtak Informasjon om konsekvenser av reduksjon i statsbudsjettet 2017 for Interreg Sverige/Norge og Interreg Øresund-Kattegat-Skagerrak tas til orientering. Sarpsborg, 6. mars 2017 Håkon Bjarne Johnsen fylkesdirektør Kjersti Helene Garberg seksjonssjef 72

73 Saksnr.: 2016/10912 Løpenr.: 32548/2017 Klassering: 120 Saksbehandler: Espen Nedland Hansen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Østfoldrådet /2017 Fylkesplan for Østfold - orientering om status for planarbeidet Vedlegg 1 Planprogram for rullering av Fylkesplan for Østfold fylkesplanperioden , vedtatt i FU Bakgrunn for saken Fylkesplan for Østfold er fylkets øverste strategiske plan. Planen gir føringer for hele østfoldsamfunnet, og er avhengig av innsats og medvirkning fra en rekke samfunnsaktører for å nå sine mål. Fylkesplanen skal samordne statens, fylkeskommunens og kommunenes virksomhet i fylket. Samtidig er fylkesplanprosessen en viktig arena for å utøve fylkeskommunens lovpålagte rolle som regional samfunnsutvikler. Gjeldende fylkesplan for Østfold, «Østfold mot 2050», ble vedtatt i 2009 og fikk gjennom vedtak av Regional planstrategi for Østfold i 2012 forlenget planperiode fram til ny versjon foreligger. Gjeldende fylkesplan ble utarbeidet etter gammel plan- og bygningslov og godkjent ved Kongelig resolusjon i I ny plan- og bygningslov er ikke lenger fylkesplanen et obligatorisk dokument etter loven, og vil således egengodkjennes av Fylkestinget som planmyndighet. Gjeldende fylkesplan var nyskapende da den ble utarbeidet for snart ti år siden, og var den første fylkesplanen i landet som inneholdt en samlet arealstrategi for hele fylket. Planen har hatt betydelig gjennomslag for planleggingen i fylket i perioden. Fylkesutvalget godkjente ved vedtak 15. desember 2016 «Planprogram for rullering av Fylkesplan for Østfold». Planprogrammet beskriver hvordan fylkesplanprosessen skal gjennomføres, og gir viktige føringer i form av: Rammer for planprosessen Formål, tema og innhold i plandokumentet Prinsipper for planarbeidet Forankring av nasjonale føringer Organisering, framdrift og medvirkning Planprogrammet bygger på utfordringsbildet trukket opp i «Regional planstrategi ». I planprogrammet er det lagt vekt på at det skal gjennomføres en rullering av fylkesplanen. Det 73

74 innebærer at nødvendige deler av planen revideres, men at hovedstruktur i planen fastholdes det skal ikke bygges en ny plan fra bunnen av. Planprogrammet for fylkesplanen var på høring høsten 2016, og det var bred oppslutning blant høringsinstansene om hovedgrepene som foreslås for gjennomføring av fylkesplanprosessen. Fakta Planprogrammet slår fast at fylkesplanen fortsatt deles i to hovedområder, samfunnsdelen og arealstrategien, og at etablert begrepsbruk i planen videreføres. Dette skal bidra både til forutsigbarhet og etterprøvbarhet. Samfunnsdelen utarbeides først og skal gi føringer for arealstrategien. Samfunnsdelen består av følgende hovedtemaer: Levekår og folkehelse Verdiskaping og kompetanse Klima og miljø Det grønne skiftet, frivillighet, integrering og barn- og unge vil i henhold til planprogrammet inngå i behandlingen av alle de tre ovenstående temaene, og vil således ha et tverrgående fokus. Arbeidet med samfunnsdelen foregår våren 2017 med behandling av samfunnsdelen i fylkestinget i juni Arbeidet med arealstrategien vil foregå høsten 2017, og samlet forslag til rullert fylkesplan fremmes for behandling i fylkestinget i februar Etter høringsperiode våren 2018, forventes det endelig vedtak av planen i fylkestinget i juni Organisasjonsmodellen for fylkesplanprosessen ser ut som følger: Det er lagt vekt på å opprette arbeidsgrupper med god og bred kompetanse, og at representativiteten ivaretas gjennom referansegrupper. Østfoldrådet vil fungere som referanseorgan for fylkesrådmannen. 2 74

75 Fylkesrådmannens forslag til vedtak Redegjørelsen for arbeidet med rullering av Fylkesplan for Østfold tas til orientering. Sarpsborg, 13. mars 2017 Hilde Brandsrud fylkesdirektør Elin Skeide seksjonssjef 3 75

76 Planprogram for rullering av Fylkesplan for Østfold Fylkesplanperioden Foto: Studio CB 76

77 77

78 Innhold Kap. 1 Rammer for planprosessen Innledning og bakgrunn Planprogrammet Kommune- og regionreformen 5 Kap. 2 Formål og tema Tema Samfunnsdelen Arealstrategien 7 Kap. 3 Prinsipper for planarbeidet Medvirkning Høy grad av konsensus Detaljeringsgrad Virkeperiode og tidshorisont Handlingsprogram og iverksettelse 11 Kap. 4 Nasjonale forventninger Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder Lovverk og forskrifter 13 Kap. 5 Plandokumentet grunnlag og innhold Datagrunnlag og status for Østfoldsamfunnet Plandokumentets innhold og utforming Innhold i samfunnsdelen Innhold i arealdelen Regionale strategier Retningslinjer for energi og arealbruk 18 Kap. 6 Organisering og framdrift Organisasjonsmodell Framdrift Opplegg for medvirkning Innspill og høringsuttalelser Ressursbehov i planarbeidet 23 Kap. 7 «Grenseløse Østfold» 24 Planprogram for rullering av Fylkesplan for Østfold, vedtatt

79 Kapittel 1 Rammer for planprosessen 1.1 Innledning og bakgrunn Fylkesplan for Østfold er fylkets øverste strategiske plan. Planen gir føringer for hele østfoldsamfunnet, og fylket er avhengig av innsats og medvirkning fra en rekke samfunnsaktører for å nå målene i planen. Østfold fylkeskommune vil gjennom sitt oppdrag som samordner og regional samfunnsutvikler lede prosessen med å rullere eksisterende fylkesplan «Østfold mot 2050». En god prosess og et godt resultat vil kreve bred medvirkning og involvering fra lokale, regionale og nasjonale myndigheter, institusjoner, organisasjonsliv og næringsliv. Målet er en rullert fylkesplan som samfunnsaktørene i Østfold har eierskap til og føler forpliktelse overfor. Fylkesplanen for Østfold, «Østfold mot 2050», ble vedtatt i 2009 og fikk gjennom vedtak av Regional planstrategi for Østfold i 2012 forlenget planperiode Planen er godkjent ved Kongelig resolusjon av 11. mars Siden utarbeidelsen av gjeldende fylkesplan er det kommet ny plan- og bygningslov. Det innebærer blant annet at fylkesplanen ikke lenger er et obligatorisk plandokument i henhold til loven, og at den egengodkjennes av Fylkestinget som planmyndighet. Hvilke regionale planer som skal utarbeides eller rulleres, fastsettes i regional planstrategi. Planstrategien er det eneste obligatoriske plandokumentet for fylkeskommunen etter plan- og bygningsloven. I forslag til planstrategi for Østfold i perioden påpekes det at det nå er syv år siden gjeldende fylkesplan ble vedtatt, og at det er behov for en rullering og oppdatering. Fylkesplanen omfatter og legger føringer for et bredt spekter av temaer og strategier som er viktige for Østfolds langsiktige utvikling, og som er prioritert av fylkestinget. Det gjelder ikke minst innsatsområdene med å skaffe flere arbeidsplasser og øke kompetanse- og utdanningsnivået i Østfold. I forbindelse med høringsprosessen for planstrategien er det også registrert ønske fra flere kommuner og andre aktører om å rullere gjeldende fylkesplan. I planstrategien foreslås det derfor at fylkesplanen rulleres med oppstart i 2016 og ferdigstilles i Gjeldende fylkesplan «Østfold mot 2050» satte, som tittelen tilsier, langsiktige mål og føringer for utviklingen av østfoldsamfunnet. Planen innebar også et nybrottsarbeid i og med at den var den første fylkesplanen i landet som inneholdt en samlet arealstrategi for hele fylket. Fylkesplanen har utvilsomt vært viktig for å gi forutsigbarhet og retningslinjer for planarbeidet i Østfold. Fylkesplanens langsiktighet og dens formål om forutsigbarhet, tilsier at rulleringen av planen i størst mulig grad bør holde fast ved den strukturen som den gjeldende planene er bygd opp om. Endringer globalt, i samfunnet generelt og Østfold spesielt vil gi innspill til justeringer av planen. Men de hovedutfordringer og oppfølgingsområder som ble definert i siste fylkesplanprosess, vil i stor grad også gjelde for denne rulleringen. Det innebærer blant annet fokus på følgende hovedtemaer: Levekår og folkehelse Verdiskaping og kompetanse Klima og miljø Fylkesutvalget har i forbindelse med behandlingen av Regional planstrategi , gitt følgende definisjon av to innsatsområder som skal prioriteres i perioden: 1. Øke antall arbeidsplasser mer enn befolkningsveksten, fordi tilgang til og muligheter for arbeid er en av de absolutt viktigste faktorene for velferd. Sysselsettingsandelen vil 4 Planprogram for rullering av Fylkesplan for Østfold, vedtatt

80 øke og levekårene vil bli bedre. Samtidig tilrettelegge for fortsatt sterk befolkningsutvikling (høy innflytting), fordi dette igjen vil stimulere lokalt næringsliv til vekst, og det vil gi arbeidsplasser i kommunene. For å sikre dette må det tas hensyn til en variert nærings-, areal- og befolkningsstruktur i fylket. 2. Samordne innsatsen for utviklingen av fremtidens kompetanse, slik at flest mulig mennesker i Østfold blir i stand til å bidra til verdiskapingen og nyte godt av et bærekraftig velferdssamfunn og et aktivt medborgerskap. Innsats på helhetlig skoleløp, fullføring av videregående skole og økt andel med høyere utdanning, høgskole og FoU som støtter regionalt næringsliv, og et næringsliv som legger til rette for mer forskning og innovasjon. Disse utfordringene behandles spesifikt i Regional plan for næringsutvikling, forskning og innovasjon og i Regional kompetanseplan, men vil også få betydning for det videre arbeidet med rullering av fylkesplanen. For å fange opp fylkesutvalgets prioritering av femtidens kompetanse, er fylkesplanens hovedtema, verdiskaping, døpt om til verdiskaping og kompetanse. For å sette klimautfordringene og det grønne skiftet tydeligere på dagorden, er hovedtemaet miljø gitt betegnelsen klima og miljø. 1.2 Planprogrammet Plan- og bygningsloven har bestemmelser om at det for alle regionale planer skal utarbeides et planprogram. Planprogrammet skal gjøre rede for: Formålet med planarbeidet Planprosessen med frister og deltakere Opplegget for medvirkning Vurdering av alternativer Behov for utredninger Hensikten med dette planprogrammet er således å redegjøre for de ovenstående punktene og forberede alle aktuelle aktører på den kommende planprosessen. Som et ledd i dette skal planprogrammet, i henhold til plan- og bygningsloven, legges ut til offentlig høring. 1.3 Kommune- og regionreformen Planprogrammet vedtas før sammenslåingsprosesser på kommunenivå er endelig avklart. De frivillige prosessene på kommunalt nivå tyder på at det ikke blir omfattende endringer i kommunestrukturen i Østfold. I forrige fylkesplanprosess ble de tre regionrådene (Mosseregionen, Nedre Glomma og Indre Østfold) samt Halden kommune benyttet som viktige premissleverandører for å utvikle regionale strategier for fire delregioner i fylket. Ved behandlingen av forslag til planprogram (høringsutkastet) vedtok fylkestinget at fylkesplanen skulle forholde seg til tre delregioner: Indre Østfold, Ytre Østfold nord og Ytre Østfold sør, og slik at Halden kommune inngår i delregion Ytre Østfold sør. Både Halden kommune og Sarpsborg kommune var i sine høringsuttalelser til planprogrammet kritiske til at antallet delregioner ble redusert til tre. Halden kommune framholdt at fylkesplanrulleringen bør ta utgangspunkt i fire delregioner, men at det kan foretas en vurdering av antallet regioner i fylket ifm fylkesplanprosessen. Ved fylkesutvalgets stadfesting av planprogrammet 15. desember 2016, ble det fattet følgende vedtak: 1. Planprogram for rullering av Fylkesplan for Østfold vedtas med de endringer som er omtalt i saken. 2. Hele fylket er å anse som et planområde. Vedtakets første punkt innebærer at fylkesplanen skal beholde foreslått struktur, herunder eget kapittel med regionale strategier. Vedtakets andre punkt betyr at planprosessen skal ta utgangspunkt i fylket som ett planområde, og at man gjennom fylkesplanprosessen avklarer egnede delregionale inndelinger. Planprogram for rullering av Fylkesplan for Østfold, vedtatt

81 Regionreformen har som hensikt å restrukturere fylkesinndelingen i Norge og etablere større folkevalgte forvaltningsenheter i form av regioner. Endelig avklaring rundt regionstruktur vil starte med at det legges fram en proposisjon for Stortinget våren Dersom denne prosessen skulle ende opp med at Østfold går inn i en større region, er det viktig å legge merke til at det allerede er en del felles prinsipper for regional planlegging og utvikling i de områdene som kan være aktuelle for Østfold å bli slått sammen med. Dette er tydeligst synliggjort gjennom Østlandssamarbeidet og Samarbeidsalliansen Osloregionen, hvor Østfold deltar. Så sent som 3. mai 2016 vedtok Osloregionens styre en revidert versjon av «Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen». Denne er samordnet med blant annet Østlandssamarbeidets «Østlandspakke». Det er altså allerede mange felles prinsipper for areal- og transportplanlegging, og særlig gjelder det prinsippet om utvikling mot en flerkjernet struktur for Osloregionen. Akershus har nylig avsluttet et omfattende arbeid med en felles areal- og transportplan med Oslo. En felles plan på dette området, med andre aktuelle fylkeskommuner, vil derfor nødvendigvis ligge noe fram i tid. En rullering av fylkesplanen for Østfold er en viktig prosess fram mot en eventuell sammenslåing i Prosessen gir også Østfold anledning til å tilpasse og oppdatere sitt plangrunnlag i lys av prosessene i Oslo og Akershus. Dette er nødvendig å gjøre uansett om Østfold blir en del av en større region eller ikke. 6 Planprogram for rullering av Fylkesplan for Østfold, vedtatt

82 Kapittel 2 Formål og tema Fylkesplanen har som formål å være en overordnet, målrettet og langsiktig plan for østfoldsamfunnet. Planen skal kunne fungere som et prioriterings- og beslutningsgrunnlag for kommunale, regionale og statlige myndigheter, næringsliv, organisasjoner og privatpersoner. Herunder bidra til god samhandling mellom disse. Samtidig er fylkesplanen og fylkesplanprosessen en viktig arena for å ivareta og utøve fylkeskommunens lovpålagte rolle som regional utviklingsaktør. 2.1 Tema Fylkesplanen har to hoveddeler: Samfunnsdelen Arealstrategien Disse to hoveddelene behandles i hver sin generelle bolk i fylkesplanen. I tillegg foreslås det å utarbeide regionale strategier for delregioner i Østfold. Disse vil hver for seg inneholde samfunnsmål og arealstrategi. Kommunene har ifølge plan- og bygningsloven ansvaret for arealforvaltningen. Samtidig forventer regjeringen at arealbehov ses i et regionalt perspektiv, og at regional planlegging avklarer utbyggingsmønster og hovedtrekkene i transportsystemet m.m. Fylkesplanens arealstrategi er veiledende for kommunene, men både fylkeskommunen og fylkesmannen har rett til å gi innsigelser dersom en kommune ikke følger fylkesplanen i sin arealforvaltning Samfunnsdelen Samfunnsdelen skal gi retning for den ønskede samfunnsutviklingen i Østfold. Rulleringen av samfunnsdelen vil ta utgangspunkt i den målstrukturen som ligger i eksisterende fylkesplan, og foreta nødvendige endringer, justeringer og presiseringer i forhold til samfunnsutviklingen i inneværende planperiode. Samfunnsdelen vil gi føringer for fylkeskommunens øvrige regionale planlegging, men vil samtidig bygge på regionalt utviklingsarbeid og regionale planer som er utarbeidet for spesifikke områder, f.eks. Regional kompetanseplan og Regional plan for næringsutvikling, forskning og innovasjon (Regional planstrategi gir en nærmere omtale av planverket i Østfold fylkeskommune, herunder oversikt over eksisterende og kommende regionale planer). Fylkesplanen skal med andre ord være tett integrert med det øvrige regionale utviklingsarbeidet som utføres i Østfold fylkeskommunes regi. Det vil bli lagt vekt på å unngå parallelle og overlappende prosesser, slik at medvirkende aktører opplever sin innsats som effektiv og meningsfylt. Det må tas særlig hensyn til arbeidet med ny næringsplan og rullering av regional transportplan som begge vil bli utarbeidet parallelt med og ferdigstilles før ny fylkesplan. Ved utarbeidelse av eksisterende fylkesplan ble samfunnsdelen og arealdelen utarbeidet i en parallell prosess. I denne planprosessen legges det opp til en trinnvis gjennomføring, hvor samfunnsdelen og samfunnsmålene utarbeides og forankres før arealstrategien utarbeides. Planprosessen vil da være mer i samsvar med annet lovverk Arealstrategien Utarbeidelsen av en felles arealstrategi for Østfold var et nybrottsarbeid i nasjonal målestokk. I arealstrategien fastlegges retningslinjer for bruken av arealer og naturressurser i fylket. Planprogram for rullering av Fylkesplan for Østfold, vedtatt

83 Utviklingsmodeller for arealbruk Arealstrategien i gjeldende fylkesplan baserer seg på et grundig utredningsarbeid med konsekvensvurdering av forskjellige utviklingsmodeller for arealbruk i Østfold (Asplan Viak, Langsiktig arealstrategi for Østfold, sluttrapport ). I alt ble det utarbeidet fem forskjellige modeller for vurdering: Kommuneplanmodell (referansemodell) Vernemodell Transporteffektivitetsmodell Markedsmodell Klimamodell Modellene ble vurdert opp mot målene i fylkesplanens samfunnsdel, Osloregionens areal- og transportstrategi og Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging. Konsekvensanalysen konkluderte med at transporteffektivitetsmodellen gir best måloppnåelse. Denne modellen ble derfor lagt til grunn for arealstrategien. Det ble i den sammenheng definert følgende prinsipper for bærekraftig utbygging: Utbyggingsmønsteret skal basere seg på eksisterende sentra og infrastruktur i kommunene Byene skal styrkes ytterligere som naturlige sentra og knutepunkt Fortetting, transformasjon og arealøkonomisering, framfor å ta i bruk urørte naturområder eller dyrka mark Tilrettelegging for miljøvennlige transportløsninger og redusert bilbruk Samle og minimalisere naturinngrep, samlokalisering Langsiktigheten og forutsigbarheten i arealstrategien tilsier at dens grunnleggende prinsipper bør fastholdes så lenge det ikke er tungtveiende argumenter for å gjøre nye vurderinger. Utviklingen i arealbruken og arealplanleggingen i planperioden samsvarer godt med prinsippene som er lagt til grunn i transporteffektivitetsmodellen. Det foreslås derfor at denne modellen fastholdes og legges til grunn for rulleringen av arealstrategien, og at det således ikke blir gjennomført tilsvarende utredning av alternativer som ved forrige prosess. Tilsvarende vil det bli lagt vekt på å videreføre begrepsbruken fra forrige arealstrategi. Det gjelder blant annet definisjonen av senterstrukturen i Østfold med by-/regionsentre, områdesentre og lokalsentre Utredningsarbeid og evalueringer Selv om valgt hovedmodell og begrepsbruk foreslås å ligge fast, vil det være behov for utredningsarbeid og evalueringer. Dette forventes å bli avdekket tydeligere under selve planarbeidet, men det er allerede ved oppstart behov for å utføre noe analysearbeid. Først og fremst vil det bli foretatt en ekstern evaluering av nåværende fylkesplan, hvor vurdering av arealstrategien og dens virkninger vil inngå som en sentral del. I tillegg er det identifisert behov for en egen faglig utredning av struktur for regionale næringsområder og avlastningsområder for handel. Østfold har i planperioden vært preget av store utbyggingsprosjekter innen infrastruktur og samferdsel. Det planlegges nå utbygging av vei og jernbane som vil ha stor betydning for Østfold i generasjoner. Planleggingen av ny infrastruktur samsvarer i stor grad med den bosettings- og senterstrukturen som er lagt til grunn i fylkesplanen. Det er imidlertid behov for å se på hva virkningen vil være for strukturen av næringsområder. Flere kommuner har uttrykt ønske om en ny gjennomgåelse av dette temaet. Samtidig er det et generelt behov for å analysere hva transporteffektivitetsmodellens prinsipper innebærer for plassering av næringsområder. Målet er at en slik utredning skal gi grunnlag for en god forankring 8 Planprogram for rullering av Fylkesplan for Østfold, vedtatt

84 av strukturen for næringsområder i fylkesplanens prinsipper. Dette analysearbeidet må ses i sammenheng med og vektlegge innspill fra arbeidet med regional næringsplan. Et viktig grunnlag for arbeidet med arealstrategi, er arealregnskapene. Det er utviklet et verktøy for dette formålet. Det vil foreligge tilstrekkelig grunnlag for å gjøre opp status når planarbeidet skal starte opp. Materialet fra arealregnskapene vil også kunne brukes som grunnlag i.f.m. evalueringen av fylkesplanen. Gjeldende fylkesplan ga føringer for kommunenes rullering av kommuneplanene, herunder krav til rekkefølgebestemmelser for utbyggingsområder. Dette har nå vært gjenstand for lokaldemokratiske prosesser. Fylkesplanen har derfor føringer om at rekkefølgebestemmelsenes utforming skal være tema ved rullering av fylkesplanen Regional planbestemmelse Kjøpesenterbestemmelsene i gjeldende fylkesplan er en oppfølging av den rikspolitiske bestemmelsen om kjøpesentre, vedtatt i Fylkesutvalget så i ettertid behov for å gjøre tilpassinger i fylkesplanens bestemmelser. Fylkesutvalget vedtok derfor i 2012 midlertidige bestemmelser for kjøpesentre, med forutsetning om etablering av en mer permanent bestemmelse i.f.m. rulleringen av fylkesplanen. Plan- og bygningsloven åpner for at fylkeskommunen kan fastsette regional planbestemmelse med virkning for et tidsrom av inntil 10 år med mulig forlengelse på 5 år. I og med at de nasjonale retningslinjene utløper i 2018, vil det være aktuelt å benytte regional planbestemmelse i.f.m. kjøpesenterbestemmelsene. Utforming av bestemmelsen vil inngå i fylkesplanprosessen og foregå i dialog med kommunene og andre relevante aktører. Eventuelle planbestemmelser på andre områder kan drøftes i prosessen etter ønske. Planprogram for rullering av Fylkesplan for Østfold, vedtatt

85 Kapittel 3 Prinsipper for planarbeidet Fylkesplanen er overordnet og bredt anlagt, men ikke altomfattende. Det innebærer at planarbeidet skal fokusere på områder hvor man har rimelig grad av påvirkning. Planen skal være målrettet og det skal gjøres en prioritering av satsningsområder. Planprosessen vil bygge på nedenstående prinsipper. 3.1 Medvirkning Fylkesplanens suksess er avhengig av at den følges opp i praksis, og på en slik måte at målene nås. Dette er en dugnad som krever involvering og innsats fra mange hold. Det er derfor nødvendig at de som skal bidra til realiseringen av planens mål også føler eierskap til planen og opplever målene som troverdige. For å oppnå dette, er det viktig med en god medvirkningsprosess. Dette vil gjenspeiles både i organiseringen og i framdriftsplanen for prosjektet. Det vil settes en tidshorisont som gir alle berørte parter mulighet til å komme med sine innspill. 3.2 Høy grad av konsensus Planlegging generelt og arealplanlegging spesielt, vil i sin natur avdekke målkonflikter. En god plan vil derfor i stor grad bestå av kompromisser. Fylkesplanarbeidet vil legge vekt på en åpen dialog og med et mål om mest mulig konsensus om de bestemmelser og beslutninger som blir nedfelt. Fylkesplanen legger føringer for kommunenes og statsetatenes planlegging, men binder ikke kommuneplanene formelt. Størst mulig enighet om mål og bestemmelser, er derfor viktig for at kommunene skal føle seg forpliktet til å følge opp intensjonene i fylkesplanen. 3.3 Detaljeringsgrad Fylkesplanen er et overordnet planverk og skal ikke gå for dypt i detaljer. Samtidig må planen være konkret og målrettet i sin utforming for å kunne få betydning. Disse avveiningene krever en bevissthet i forhold til detaljeringsgrad i planen. Lokale aktører og myndigheter må føle at planen i tilstrekkelig grad ivaretar hensynet til lokaldemokratiske prosesser. Det innebærer blant annet at kartfesting i arealdelen fortsatt vil være relativt grovmasket. 3.4 Virkeperiode og tidshorisont Fylkesplanen rulleres vanligvis hvert fjerde år. I og med at planen har fått forlenget virkeperiode, er man ute av denne syklusen. Den nye fylkesplanen vil i utgangspunktet gjelde for perioden Gjeldende fylkesplan har et tidsperspektiv fram mot Det er særlig arealdelen som tilsier at man ser så langt som 40 år fram i tid. Arealdisponeringer har i sin natur et langsiktig perspektiv. Den nye fylkesplanen vil derfor videreføre en tidshorisont på 40 år. Samtidig vil fylkesplanens samfunnsdel inneholde en målstruktur med tilhørende strategier. Disse strategiene vil ha en kortere tidshorisont, vanligvis knyttet til fylkesplanens planlagte virkeperiode, altså fire år. Noen strategier vil ha et lengre perspektiv. 10 Planprogram for rullering av Fylkesplan for Østfold, vedtatt

86 3.5 Handlingsprogram og iverksettelse Det er planlagt å videreføre fylkesplanens oppbygging med mål og delmål med tilhørende strategier. Strategiene legger grunnlag for operasjonalisering og oppfølging. Fylkesplanens overordnende karakter innebærer at den ikke vil ha et eget handlingsprogram med jevnlig rullering. Dette vil bli ivaretatt gjennom de øvrige regionale planene (regional plan for folkehelse, regional kompetanseplan osv.). Samordning og rullering av handlingsplanene er lagt til fylkeskommunens 4-årige økonomiplan. I gjeldende økonomiplan heter det blant annet (side 7): «Økonomiplan med handlingsprogram er et handlingsrettet, 4-årig plandokument som skal rulleres årlig. For å gjøre dette til et mest mulig effektivt redskap for oppfølging av fylkesplanen, utgjør nå økonomiplan med handlingsprogram fylkesplanens handlingsprogram. I planen synliggjøres hvilke tiltak fylkeskommunen iverksetter for å nå de mål og følge de strategier som er satt i fylkesplanen, regionale planer og gjennom andre føringer. Dette felles plandokumentet omfatter derfor både en økonomidel og en handlingsdel. Dette skal ivareta mål og strategier i fylkesplanen, samtidig som dokumentet skal ivareta behovet for økonomisk styring.» Planprogram for rullering av Fylkesplan for Østfold, vedtatt

87 Kapittel 4 Nasjonale forventninger Hvert fjerde år utarbeider regjeringen nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Hensikten er å få til bedre sammenheng mellom nasjonal, regional og kommunal planlegging. I nasjonale forventninger vedtatt ved kongelig resolusjon av 12. juni 2015, er det tre prioriterte hovedområder: Gode og effektive planprosesser Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder De tre prioriterte hovedområdene samsvarer godt med innretning og fokus for gjeldende fylkesplan for Østfold. Punktene om bærekraft og attraktive og klimavennlige by- og tettsteder rører ved kjernen i fylkesplanen. 4.1 Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling Regjeringen viser til faren for alvorlige klimaendringer og påpeker behovet for en omstilling til et lavutslippsamfunn. I den sammenheng heter det: «Dette krever at vi tar i bruk sterkere virkemidler enn vi har gjort til nå, og at vi sikrer effektiv ressursutnyttelse i areal og samfunnsutviklingen. Samtidig blir det viktig å legge til rette for økt verdiskaping og næringsutvikling, og innovasjon og vekst i nye og grønne næringer.» Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling er et hovedmål for fylkesplanen, og er grunnlaget for føringer, retningslinjer og oppfølging av østfoldkommunenes planlegging. Fokuset på bærekraft er også i planperioden fulgt opp gjennom regionale planer for folkehelse, kompetanse, klima og transport. Regional plan for næringsutvikling, forskning og innovasjon er under utarbeidelse og har et perspektiv som svarer godt til de nasjonale forventningene som vektlegger verdiskaping, bærekraftig næringsutvikling og innovasjon i partnerskap. Disse tiltakene skal samlet føre østfoldsamfunnet mot et grønt skifte. De nasjonale forventingene påpeker spesifikt fylkeskommunenes og kommunenes ansvar for å redusere risiko og sårbarhetsforhold i planleggingen. I den rullerte fylkesplanen vil samfunnssikkerhet og klimatilpasning tas inn som et eget tema, og det vil som grunnlag utarbeides en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). Dette arbeidet vil foregå i et samarbeid mellom Fylkesmannen i Østfold og Østfold fylkeskommune. De nasjonale forventningene legger vekt på en aktiv forvaltning av natur- og kulturminneverdier, og det gis særskilt omtale av behovet for jordvern. Dette er temaer som er omtalt i gjeldende fylkesplan og som vil bli fulgt opp i forbindelse med rulleringen. 4.2 Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder I forventningsdokumentet viser regjeringen til den ventede befolkningsveksten i Norge, og da særlig med sterk vekst i byer og tettsteder. Det heter blant annet: «Samtidig med at byene og tettstedene vokser, er manglende samordning av transportsystem og bolig-, nærings- og arbeidsplasslokalisering en utfordring. For å redusere byspredning, transportbehov og klimagassutslipp, må vi utvikle kompakte byer og tettsteder, og bygge rundt kollektivknutepunkt. Dette reduserer arealforbruket og transportbehov, og styrker grunnlaget for kollektivtransport, sykkel og gange. Ny byut- 12 Planprogram for rullering av Fylkesplan for Østfold, vedtatt

88 vikling og boligbygging skjer allerede gjennom transformasjon og fortetting mange steder, og det er fortsatt et stort potensial for å øke arealutnyttelsen i de fleste byer og tettsteder.» Fortetting, byutvikling og vern er sammen med transport og fysisk aktivitet to av de prioriterte oppfølgingsområdene i gjeldende fylkesplan. De nasjonale føringene om fortetting og knutepunkttankegang er i samsvar både med fylkesplanen og i stor grad det planleggings- og utviklingsarbeidet som har foregått i Østfolds kommuner i planperioden. Prinsippene er sentrale i transporteffektivitetsmodellen, og vil således bli fulgt opp i planprosessen. I den sammenheng er det viktig å påpeke retningslinjenes mål om attraktive byer og tettsteder. Det innebærer at det stilles kvalitetskrav til byutvikling og enkeltprosjekter i forbindelse med fortetting, både hva gjelder utforming av byrommet, tilrettelegging for kulturaktiviteter og vernehensyn. Dette har vært et debattert tema flere steder i Østfold i planperioden. Det er særlig viktig at det tas tilstrekkelig hensyn til barn og unges oppvekstvilkår ifm med utbyggingsprosjekter. Dette er temaer som rulleringen av fylkesplanen må behandle. 4.3 Lovverk og forskrifter Ved siden av de nasjonale forventningene til planleggingen, må fylkesplanen forholde seg til en rekke nasjonale mål som er vedtatt og beskrevet gjennom lover og forskrifter, rikspolitiske retningslinjer og stortingsmeldinger. Arbeidsgruppene som skal jobbe med samfunnsmålene, må ha tilstrekkelig kompetanse til å kunne ivareta hensyn til dette rammeverket. Relevante statlige myndigheter skal medvirke i fylkesplanprosessen. Planprogram for rullering av Fylkesplan for Østfold, vedtatt

89 Kapittel 5 Plandokumentet grunnlag og innhold I de nasjonale forventningene for regional planlegging, blir det lagt vekt på at planlegging skal baseres på et oppdatert kunnskapsgrunnlag og gode plandata. Dette gjelder selvfølgelig også for fylkesplanen. Nedenfor blir det gjort rede for datagrunnlag for fylkesplanarbeidet og kort om noen statustrekk ved østfoldsamfunnet som vil danne utgangspunkt for planarbeidet. Det gis også en beskrivelse av forslag til utforming av selve plandokumentet med tydeliggjøring av temaer som skal behandles. 5.1 Datagrunnlag og status for Østfoldsamfunnet Østfold analyse er et samarbeidsprosjekt mellom Fylkesmannen i Østfold og Østfold fylkeskommune. De leverer samfunnsinformasjon i form av statistikk, analyser, trend-beskrivelser, brukerundersøkelser og samfunnsanalyse. Østfold analyse har levert grunnlagsdata til tidligere fylkesplanprosesser og planstrategier, nå senest datagrunnlag til Regional planstrategi Det vil bli bestilt et nytt, oppdatert statistikk- og datagrunnlag for arbeidet med fylkesplanen. Dette vil bli utarbeidet høsten 2016, hovedsakelig med utgangspunkt i Statistisk sentralbyrås tallmateriale. I tillegg til ovenstående statistikk og datakilder, vil andre tematiske regionale planer og nødvendige eksterne utredninger danne grunnlag for planarbeidet. Som innspill til utarbeidelse av Regional planstrategi , leverte Telemarksforsking rapporten «Scenarier for Østfold» (Kobro og Vareide 2015). Rapporten foretok en analyse av status og utviklingstrekk i Østfoldsamfunnet, og utarbeidet fire forskjellige framtidsscenarioer for Østfold Sammen med annen oppdatert statistikk for Østfold utgjorde rapporten grunnlaget for omtalen «Status Østfold» i planstrategien. Det er denne statusbeskrivelsen som skal danne utgangspunkt for den tematiske drøftelsen i samfunnsdelen av fylkesplanen. Her er noen viktige hovedpunkter: Befolkningsvekst. Det ventes en betydelig befolkningsvekst i Østfold de kommende årene. De siste 15 årene har Østfold hatt en befolkningsvekst på linje med landsgjennomsnittet. Viktigste drivkraft for befolkningsøkningen i Østfold har vært netto tilflytting. De siste prognosene fra SSB i juni 2016 tilsier en befolkningsvekst fra i 2016 til i 2040 altså en økning på innbyggere. Utviklingen i flyktningsituasjonen er én av flere betydelige usikkerhetsfaktorer knyttet til slike prognoser. Arbeidsplasser. Veksten i antall arbeidsplasser har vært svakere i Østfold enn i landet for øvrig. I Østfold har antallet arbeidsplasser økt med 9,4 prosent siden 2000, mens veksten i Norge har vært på 15,8 prosent. Den svake utviklingen i Østfold er knyttet til privat næringsliv. Fra 2008 til 2013 forsvant arbeidsplasser i privat sektor. Sysselsettingsandel. Det har vært en svak utvikling i andelen sysselsatte østfoldinger i arbeidsfør alder. Østfold hadde i 2013 klart lavest andel sysselsatte av alle fylkene i landet. Attraktivitet. Telemarksforsking har utarbeidet en attraktivitetsmodell som analyserer et geografisk områdes attraktivitet etter en rekke parametere. For Østfold er det grunn til å merke seg at fylket har lav næringsattraktivitet samtidig som det har landets høyeste bostedsattraktivitet. Den svake næringsattraktiviteten skyldes blant annet at Østfold har en bransjestruktur med liten andel virk- 14 Planprogram for rullering av Fylkesplan for Østfold, vedtatt

90 somheter i vekstbransjer. Den betydelige nettotilflyttingen, at et økende antall mennesker ønsker å bosette seg i Østfold, forklarer Telemarksforsking blant annet med lave boligpriser. Sterk befolkningsvekst og for lite boligbygging i Oslo og Akershus, presser bosettingen til regionene utenfor. Levekår og folkehelse. Folkehelseloven trådde i kraft etter utarbeidelsen av gjeldende fylkesplan. Loven setter krav til oversikt over folkehelseutfordringene og sørger for en klarere forankring i kommunenes og fylkeskommunenes planprosesser. Dokumentet Helseoversikten for Østfold, vil være et viktig grunnlag for arbeidet med fylkesplanen. Den viser at Østfold scorer svakt på en rekke viktige levekårsindikatorer, slik som inntekt, utdanningsnivå, andel sysselsatte, forventet levealder, mottakere av uførepensjon, fysisk aktivitet og røyking. For å kunne møte disse utfordringene og nå fylkesutvalgets prioriteringer om å øke antallet arbeidsplasser og utvikle framtidens kompetanse, blir det i planstrategien identifisert og beskrevet fem kritiske suksessfaktorer for måloppnåelse: Samhandling og samarbeid Infrastruktur og mobilitet Integrering og inkludering Klima og miljø Helhetlig by- og stedsplanlegging Arbeidsgruppene som skal jobbe med de forskjellige temaene i fylkesplanen, må legge planstrategiens beskrivelse av disse suksessfaktorene til grunn for sitt arbeid. 5.2 Plandokumentets innhold og utforming Fylkesplanen er avgrenset til å gjelde Østfold fylke innenfor de nasjonale og internasjonale rammer og lover som er gjeldende. Dokumentet omhandler to hovedbolker, samfunnsdelen og arealstrategien, men vil bli inndelt i fire hovedkapitler: 1. Samfunnsdelen 2. Arealstrategi for Østfold 3. Regionale strategier (med både samfunnsmål og arealstrategi) 4. Retningslinjer for energi- og arealbruk (gir konkrete retningslinjer med bakgrunn i samfunnsdelen og arealstrategien) Innhold i samfunnsdelen I gjeldende fylkesplan er det definert tre hovedtemaer som arbeidet med samfunnsdelen skal bygges opp om: Levekår og folkehelse Verdiskaping Miljø Disse temaene er på ingen måte gjensidig utelukkende, men vil ha påvirkning på hverandre. Levekårs- og klimautfordringene må gis oppmerksomhet på bred front i arbeidet med fylkesplanen. Med utgangspunkt i temaene ble det utarbeidet tre langsiktige hovedmål for utviklingen i Østfold: Levekår og folkehelse: God livskvalitet for alle som bor i Østfold Verdiskaping: Østfold skal være attraktiv for mennesker og kapital, og tilby et velfungerende arbeidsmarked med et bærekraftig næringsliv preget av innovasjon, kompetanse og samhandling. (For å fange opp fylkesutvalgets vektlegging av framtidens kompetanse, foreslås det at dette temaet nå blir hetende verdiskaping og kompetanse) Miljø: Østfold skal være et fylke som ivaretar klima, natur og kulturlandskap, og som tar miljøhensyn i Planprogram for rullering av Fylkesplan for Østfold, vedtatt

91 offentlig og privat sektor. (Det foreslås at dette temaet nå blir hetende klima og miljø) Dette er retningsgivende mål som Østfoldsamfunnet skal strekke seg etter. De er langsiktige og bør i hovedsak også ligge fast for den kommende fylkesplanprosessen. Målstrukturen i fylkesplanen er som følger: Hovedmål Delmål Strategier Delmålene har også en langsiktig karakter, mens strategiene viser hvordan man skal jobbe mot målene i den 4-årige planperioden. For delmål og på strateginivå vil det være nødvendig å foreta en gjennomgåelse med hensyn til samfunnsutviklingen i og utenfor Østfold. Status har endret seg på mange områder i Østfold, og vi er påvirket av viktige trender og beslutninger nasjonalt og internasjonalt. Det er nok å nevne: Parisavtalen - den første rettslig bindende klimaavtalen med bred global deltakelse Økt digitalisering eksplosjon i sosiale mediers betydning/delingssamfunnet Kronesvekkelse og oljebrems En mer usikker verden Svak arbeidsplassutvikling i Østfold Store pågående og planlagte samferdselsutbygginger i fylket Flyktningkrisen Matvaresituasjonen fortsatt sterk nedgang i dyrket mark i Norge Eldrebølgen rykker nærmere Fortsatt betydelige levekårsutfordringer i Østfold Dette er noen av en rekke forhold som må benyttes som bakteppe for å justere målene og retningen i samfunnsdelen. Selv om mål og strategier må vurderes i.f.t. framtidsutsikter og den faktiske utviklingen i perioden, bør det etterstrebes å holde strukturen for behandlingen av de enkelte hovedtemaene mest mulig intakt. I den gjeldende fylkesplanen er de enkelte hovedtemaene delt opp i følgende områder: Levekår og folkehelse: Folkehelsearbeid Inkludering og integrering Universell utforming Barn og unge Helse- og velferdstjenester Utdanning Verdiskaping: Næringsutvikling Kompetanseutvikling Levende bygder Infrastruktur Miljø: Klima og energi Vannkvalitet i vassdragene Biologisk mangfold Bærekraftig forbruk Jordvern og grønnstruktur I forhold til gjenkjennelse, oppfølging og etterprøvelse, er det en fordel at denne strukturen benyttes som utgangspunkt for arbeidet. Det er også viktig å understreke at mandatet er en rullering av fylkesplanen, og at det ikke skal bygges opp et helt nytt dokument fra bunnen av. Det er definert noen nye områder som bør innarbeides i samfunnsdelen av fylkesplanen. Det gjelder temaet samfunnssikkerhet og klimatilpasning. Temaet vil i lys av de klimaendringene vi allerede merker og står overfor, ha økende betydning for planleggingen i kommunene. Det er etablert et felles prosjekt mellom Østfold fylkeskommune, Fylkesmannen i Østfold, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Direktoratet 16 Planprogram for rullering av Fylkesplan for Østfold, vedtatt

92 for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) om samfunnssikkerhet og klimatilpasning i planleggingen i Østfold. I arbeidet med arealstrategien er det nødvendig med fokus på hva et endret klima vil bety for arealplanleggingen. Likeledes er det behov for å trekke fram frivillighet som et tema i fylkesplanen. Frivillighetsarbeidet i Østfold er en meget viktig katalysator med potensial for å bedre folkehelsen i fylket. Frivillighetskonferansen for Østfold samler bred deltakelse fra frivilligheten. Konferansen har behandlet fylkesplanen, og innspillene derfra må vektlegges i rulleringen av fylkesplanen Innhold i arealdelen Utgangspunktet for arealstrategien er at den skal fungere som et verktøy for å nå samfunnsmålene, og at den er langsiktig og skal gi forutsigbarhet. Det innebærer at den rullerte strategien i ustrakt grad skal bygge på den omtale og de prinsipper som ble nedfelt i gjeldende fylkesplan. Det vil likevel være behov for justeringer både i forhold til resultatet av arbeidet i samfunnsdelen, utvikling i perioden og eventuelle identifiserte svakheter ved nåværende strategi. Arealstrategien bør ha en generell del som drøfter sentrale temaer om arealutnyttelse i lys av målene og strategiene fra samfunnsdelen. Typiske temaer vil være utbyggingsmønster, næringsstruktur, byutvikling, transport og samferdsel m.m. Det som har gjort fylkesplanen til et håndfast og viktig styringsdokument for Østfold, er de konkrete føringene som er gitt i arealstrategien i form av definisjoner, bestemmelser og plankart. Det er blant annet definert en senterstruktur med langsiktige grenser for by- og tettstedsområder, det er gitt føringer for rekkefølgebestemmelser i kommunene og det er definert avlastningsområder for handel og regional næringsvirksomhet. Arealstrategien skal fortsatt ha som ambisjon å gi konkrete bestemmelser og retningslinjer for arealutnyttelsen i Østfold. Det innebærer blant annet fylkesvise og regionale plankart med tilstrekkelig detaljeringsgrad til å virke som et hensiktsmessig rammeverk for arealutnyttelsen i fylket. Det er viktig at plankart og omtalen i fylkesplanen utarbeides i tett dialog med kommunene/regionene. Arealkartene må justeres som følge av vedtatte kommuneplaner og reguleringsplaner som ikke er i tråd med kartgrunnlaget i gjeldende fylkesplan. Vurdering og evt. justering av kart vil være en del av rulleringen av arealstrategien. I Regional kystsoneplan for Østfold er det nedfelt at det skal gjøres en avklaring i.f.t. regionale dumpeplasser/sjødeponier for masse. Dette arbeidet trekkes inn i fylkesplanprosessen. Hensikten er at de valgte regionale dumpeplassene legges inn i kommuneplanene, og at dumping av masse kanaliseres til disse Regionale strategier Det foreslås å videreføre ordningen med regionale strategier. I gjeldende fylkesplan er det en inndeling i fire regioner: Indre Østfold Mosseregionen Nedre Glomma Halden For de tre første spilte de etablerte regionrådene en sentral rolle ved utvikling av de regionale strategiene. Halden kommune deltok på lik linje med regionrådene og utviklet en egen regional strategi for Halden. Arbeidet med de regionale strategiene i denne fylkesplanprosessen, vil bli gjennomført i henhold til beskrivelsen i planprogrammets pkt De regionale strategiene utgjør en regional plattform for kommuneplanleggingen. Den enkelte kommune er avhengig av utviklingen i regionene, og det er derfor viktig at kommunene i hver Planprogram for rullering av Fylkesplan for Østfold, vedtatt

93 region samarbeider om felles løsninger. De regionale strategiene skal ha både en samfunnsdel og en arealdel (med plankart). Det bør også tas sikte på å videreføre og rullere ordningen med «gjennomgående mål og strategier» for hver region. Dette er konkretisering av særlig viktige samarbeidsutfordringer i den enkelte region. De regionale strategiene skal bidra til å oppfylle fylkesplanens mål. Det er derfor hensiktsmessig at det i disse utarbeides strategier innen de tre hovedtemaene levekår og folkehelse/verdiskaping og kompetanse/klima og miljø Retningslinjer for energi og arealbruk I 8-2 i plan- og bygningsloven heter det følgende om virkning av regional plan: «Regional plan skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen» med intensjonen i planen. I gjeldende fylkesplan omhandler retningslinjene følgende hovedområder: Energibruk Beredskap og samfunnssikkerhet Estetikk og kvalitet i byggeområdene Vern av arealressursene Samordnet areal- og transportplanlegging, utbyggingsmønster og effektiv arealutnyttelse Kystsone og vassdragsnære områder I forbindelse med utforming av retningslinjene må det vies spesiell oppmerksomhet mot at de tilfredsstiller krav som er nødvendige for en byvekstavtale for Nedre Glomma. Det må eventuelt vurderes å utarbeide egne retningslinjer for Nedre Glomma dersom det viser seg nødvendig for å kunne inngå avtalen. For å gjøre fylkesplanen til et godt og tydelig styringsredskap, foreslås det å videreføre ordningen med retningslinjer for energi- og arealbruk som ble etablert i gjeldende fylkesplan. Retningslinjene skal sikre at arealene i fylket utnyttes i tråd 18 Planprogram for rullering av Fylkesplan for Østfold, vedtatt

94 Kapittel 6 Organisering og framdrift Planarbeidet skal i henhold til plan- og bygningsloven ledes og organiseres av fylkeskommunen. Fylkesutvalget vil være styringsgruppe for arbeidet. 6.1 Organisasjonsmodell Fylkesutvalget vil som styringsgruppe og planfaglig myndighet ha ansvar for det regionale og helhetlige perspektivet i planarbeidet. Det operative fylkesplanarbeidet organiseres administrativt i arbeidsgrupper etter hovedtemaene areal, verdiskaping og kompetanse, levekår og folkehelse og klima og miljø. Hver av arbeidsgruppene vil bli ledet av en representant fra Østfold fylkeskommune. Øvrig representasjon i arbeids- gruppen bør søkes blant ressurspersoner i forvaltning og myndighetsinstitusjoner, næringslivet og faglige relevant organsiasjoner. Det vil bli utarbeidet eget mandat for arbeidsgruppene. Det må legges vekt på å gjøre nytte av allerede etablerte organer og pågående prosesser, slik at fylkesplanarbeidet gjøres mest mulig effektivt. Planprogram for rullering av Fylkesplan for Østfold, vedtatt

95 Det er under temaet areal opprettet en politisk dialoggruppe som vil holde i dialogen med regionrådene og kommunene under fylkesplanprosessen. I dialoggruppen vil det være tre fylkespolitikere. Østfoldrådet, som har politisk representasjon fra alle tre forvaltningsnivåer, organisasjoner og statlige myndigheter, foreslås brukt som referanseorgan for fylkesplanprosessen. Videre vil det bli lagt vekt på forankring mot administrativ ledelse i kommunene, hvor Rådmannsutvalget i Østfold kan være en aktuell arena. I forbindelse med temaet verdiskaping og kompetanse, bør partnerskapene Næringsriket Østfold og Østfold kompetanseforum utgjøre referansegrupper. På den måten unngås parallelle prosesser. Næringsriket og Kompetanseforum vil bli tilført viktige arbeidsoppgaver og fylkesplanprosessen sikres tilførsel av relevant og god kompetanse. Tilsvarende må partnerskapet Østfoldhelsa brukes i forhold til temaet levekår og folkehelse og samarbeidsprosjektet Klima Østfold i forbindelse med klima og miljø. For å få en god dekning av alle interesserte vil det også bli opprettet en tverrgående referansegruppe for hele fylkesplanen. Det er viktig at referansegruppen får en bred sammensetning, blant annet fra relevante interesseorganisasjoner og institusjoner. Den administrative koordineringen av fylkesplanarbeidet ligger til Samfunnsplanavdelingen i Østfold fylkeskommune ved fylkesdirektøren. 6.2 Framdrift Fylkesplanarbeidet vil ha følgende hovedfaser: Oppstarts- og utredningsfase Hovedfase Formell sluttfase Oppstartsfasen legger rammene for planprosessen. Utarbeidelse, behandling og godkjenning av planprogrammet er sentralt for denne fasen. Videre er det viktig å nå ut med informasjon om planprosessen til alle berørte parter. Det igangsettes også eksterne utredninger i denne fasen. Hovedfasen er perioden hvor utredninger og analyser blir foretatt i planprosessens arbeidsgrupper. Arbeidsgruppene skal drøfte og utarbeide forslag til revisjon av sine respektive temaområder. Dette er fylkesplanprosessens politiske fase, hvor det gjøres nødvendige målavklaringer og hvor utsjekk mot regionråd/kommuner foregår. Forslag til fylkesplanens samfunnsdel vil bli lagt ut til offentlig ettersyn før vedtak i Fylkestinget. Dette gjøres på bakgrunn av ønsker i mottatte høringsuttalelser til planprogrammet. Det tas sikte på at dette ikke vil forsinke den samlede framdriften for fylkesplanprosessen. Arbeidet med arealstrategien vil følge sin opprinnelige framdrift med oppstartsmøte i juni Det vurderes som forsvarlig, da den første fasen av arbeidet med arealstrategien vil fokusere på kartlegging, vurdering av utredninger og innsamling av grunnlagsinformasjon. Den politisk delen av arbeidet med arealstrategien vil først starte når samfunnsdelen har vært på høring og er vedtatt i Fylkestinget. Formell sluttfase starter med at fylkestinget vedtar å legge forslag til fylkesplan ut til offentlig ettersyn. Etter utløp av høringsperioden behandles høringsinnspillene, og planforslaget justeres. Fylkesplanen vedtas av fylkestinget. Vedtatt fylkesplan sendes departementet til orientering. Det vil bli utarbeidet detaljerte framdriftsplaner både for planprosessen samlet og for de enkelte arbeidsgruppene. På neste side er en skjematisk, overordnet framdriftsplan. 20 Planprogram for rullering av Fylkesplan for Østfold, vedtatt

96 Dato/periode Aktivitet Oppstarts- og utredningsfase Juni-sept Oppstart av rullering med avklaring av tema, rammer, organisering og medvirkning. Utarbeidelse av forslag til planprogram i dialog med kommunene og statlige myndigheter 22. sept Fylkestinget vedtar å legge planprogrammet ut til offentlig ettersyn 22. sept nov Høringsperiode 10. nov Aug feb Nov Des Hovedfase Kick off/politisk planforum: Informasjon til kommuner, statsetater og andre aktuelle aktører om utkast til planprogram for rullering av fylkesplanen Utredningsaktiviteter: Utredninger, oppdateringer av kartgrunnlag, modeller, metoder etc. Det settes ut eksterne oppdrag på evaluering av gjeldende fylkesplan samt utredning av struktur for regionale næringsområder. Behandling av høringsuttalelser og justering av planprogram Fylkesutvalget vedtar planprogrammet Jan Jan.-mai 2017 Juni 2017 Juni 2017 September 2017 Oktober 2017 Juni 2017-jan Jan Oppstartsmøter for arbeidsgruppene til fylkesplanens samfunnsdel. Arbeidsgruppene drøfter og utarbeider forslag til revisjon av samfunnsdelen. Medvirkningsprosess og involvering av referansegrupper Fylkestinget vedtar forslag til samfunnsdelen og legger den ut til høring Oppstartsmøte for arbeidsgruppen for fylkesplanens arealstrategi Behandling av høringsuttalelser til samfunnsdelen Fylkestinget vedtar samfunnsdelen av fylkesplanen Arbeid med arealstrategien. Medvirkningsprosess og involvering av referansegruppe. Nødvendig utsjekk og dialog med regionråd/kommuner - politisk dialoggruppe deltar aktivt i arbeidet. Ferdigstillelse av forslag til ny fylkesplan Formell sluttfase Feb Feb.-mai 2018 Mai 2018 Juni 2018 Fylkestinget vedtar å legge forslag til fylkesplan med arealstrategi ut til offentlig ettersyn Høringsperiode Behandling av høringsuttalelser og justering av planforslaget Fylkesplanen vedtas av fylkestinget Planprogram for rullering av Fylkesplan for Østfold, vedtatt

97 6.3 Opplegg for medvirkning Arbeidet med fylkesplanen skal være en åpen prosess hvor alle har anledning til å uttale seg. Det legges opp til høringsperioder utover lovens minimumskrav på seks uker, slik at det gis tilstrekkelig tid til høringsinstansene. Plan- og bygningsloven stiller krav til medvirkning i planprosessen. Offentlige myndigheters medvirkning i regional planprosess er spesifikt lovfestet i 8-3: «Statlige organer og kommuner har rett og plikt til å delta i planleggingen når den berører deres virkeområde eller egne planer og vedtak» Det er avgjørende for fylkesplanprosessen å sikre tilstrekkelig involvering fra kommunene og regionene i Østfold. I tillegg til at dette skal sikres gjennom den formelle organiseringen av fylkesplanprosessen, er det nødvendig å koordinere arbeidet med fylkesplanen mot viktige planprosesser i kommunene. Tilsvarende gjelder mot statlige etater, særlig i forhold til de store infrastrukturprosjektene. Fylkesplanen retter seg til hele østfoldsamfunnet, og det er derfor ønskelig med engasjement og innspill på bred front. Østfold fylkeskommune vil sørge for grundig informasjon om planprosessen både på nett og i trykte medier, og det vil utarbeides en informasjonsplan for planprosessen. Det skal jobbes for at interesserte skal kunne få informasjon og involvere seg på sine interessefelt, uten å måtte sette seg inn i hele planen. Det innebærer blant annet deling av faktagrunnlag for planprosessen. I tillegg til de ordinære høringene og løpende dialog med offentlige myndigheter, vil det legges opp til medvirkning på følgende måter: Informasjon og aktiviteter via nettsider og sosiale medier Åpne informasjonsmøter om hele eller deler av fylkesplanen Oppsøkende informasjonsvirksomhet, f.eks skoler Temamøter med inviterte deltakere, blant annet med referansegruppene Orienteringer og drøftinger med eksisterende råd og utvalg og gjennom etablerte møteplasser, f.eks Østfoldkonferansen Ved sammensetning av arbeidsgrupper og referansegrupper, vil det bli lagt vekt på tverrsektorielle/tverrfaglige grupper f.eks. ungdom/ 22 Planprogram for rullering av Fylkesplan for Østfold, vedtatt

98 næringsliv/politikk/fag. Intensjonen er at dette skal gi bedre belyste diskusjoner og analyser, samtidig som det sikrer involvering av et bredt spekter av interessenter. Det er særlig viktig at barn og unges interesser blir hørt. Likeledes må funksjonshemmedes organisasjoner involveres i arbeidet. Innvandrere og flyktninger er en betydelig drivkraft for befolkningsveksten i Østfold. Det er avgjørende for Østfold å lykkes med integreringen. Det er derfor viktig at disse gruppenes interesser høres. Behandling av fylkesplanen i Fylkesutvalget og Fylkestinget foregår i møter som er åpne for offentligheten. All behandling og alle høringer vil foregå i tråd med plan- og bygningsloven Innspill og høringsuttalelser Alle kan komme med innspill og høringsuttalelser til fylkesplanarbeidet. Innspillene bør beskrive hva forslaget gjelder, med mål og begrunnelse. Innspill som kommer utenom høringsperiodene vil tas inn i arbeidsgruppene. Høringsperiodene fremgår av overordnet framdriftsplan for planprosessen. 6.4 Ressursbehov i planarbeidet Det foreligger mye eksisterende datamateriale som kan benyttes som underlag for arbeidet. I forrige prosess ble det gjort et omfattende nybrottsarbeid, særlig med arealdelen, som kommende prosess vil nyte godt av. Selv om det er snakk om en rullering av planen, vil det kreve betydelig innsats og ressurser, først og fremst fra fylkeskommunen, men også fra andre aktører i medvirkningsprosessen. Det forventes at de som deltar i medvirkningsprosessen dekker sine egne kostnader. Det vil settes av tilstrekkelige ressurser i Østfold fylkeskommune til å lede og forestå den administrative koordineringen av prosessen. Fylkeskommunen vil også finansiere de nødvendige utredninger som er spesifikke for fylkesplanen.. Planprogram for rullering av Fylkesplan for Østfold, vedtatt

99 Kapittel 7 Grenseløse Østfold Visjonen for Østfoldsamfunnet i gjeldende fylkesplan er «Grenseløse Østfold». Visjonen betyr at vi skal legge til rette for handling og nyskaping ved å bygge ned grenser mellom administrative nivåer, kommuner, fylker og nasjoner, men også mellom by og land, ulike fagområder og profesjoner. Vi tør påstå at dette er en visjon som ikke henger i løse lufta. På Østfoldkonferansen, som samler et bredt spekter av aktører fra Østfold, ble det jobbet i arbeidsgrupper for å se på hva som er viktig for å få til utvikling i Østfold. Det momentet som gikk igjen hos flest av arbeidsgruppene var samarbeid og samhandling. Nettopp disse føringene må ligge til grunn for det arbeidet som nå skal igangsettes med rullering av fylkesplanen. 24 Planprogram for rullering av Fylkesplan for Østfold, vedtatt