LOKALHISTORISK NYTT RÖDÖ HERRED

Transkript

1 1 LOKALHISTORISK NYTT RÖDÖ HERRED OKTOBER 2011 En stormtatt båt fra Bolgvær hviler ut på Åsmoa, men lengter nå tilbake til havet. Trond

2 2 Fiskerikontoret i Rødøy Intervju med Britt Hafsmo Født 1963, fra Vågaholmen. Nå rådgiver i Fiskeridirektoratet i Bodø. Det ble etablert et fiskerikontor i Rødøy kommune i 1981 som et statlig enmannsbetjent kontor. Den første fiskerirettlederen som ble ansatt var Steinar Granås. Han ble avløst av Britt Hafsmo i Britt var den andre kvinnelige fiskerirettlederen som ble ansatt i Fiskeridirektoratet. Det var derfor en smule skeptiske fiskere som møtte denne 21 år gamle jentungen i En fisker som kom innom kontoret da Britt var nytilsatt hadde følgende ord på lager: Er fiskerirettlederen til stede? Det er meg det svarte Britt. Er litt usikker på om han fikk det med seg for det han sa videre var som følger: Du kan kanskje likevel hjelpe meg med å få registrert en fiskebåt? Britt kunne det. Da han var ferdig med sitt ærende på fiskerikontoret sa han følgende ord til avskjed: Ja, ja, hadde nå vært best om fiskerirettlederen hadde vært til stede, men dette gikk jo greit likevel Det tok seg imidlertid til etter hvert. Britt fikk et godt samarbeid med næringslivet i kommunen. Formålet med rettledningstjenesten i fiskerinæringen var å fremme næringens interesser gjennom rettledning og offentlig tiltak, slik at næringen i størst mulig grad kunne gi trygge arbeidsplasser og medvirke til at kystbosettingen ble opprettholdt og styrket. Fiskerinemnda eksisterte i perioden fra 1982 til 1997 som et kommunalt organ som var en del av rettledningstjenesten i fiskerinæringen. Nemnda var hjemlet i lov som sa at Fiskerinemnda skulle være statens fagorgan for rettledningstjenesten i kommunen. Nemnda skulle ha samlet kjennskap til de ulike leddene i fiskerinæringen, og bidra i forbindelse med fiskerispørsmål. Videre hadde nemnda ansvaret for føring av manntall over fiskere og fangstfolk. I 1996 ble Rettledningstjenesten sammenslått med kontrollverket. Dette var starten på en omorganiseringsprosess som etter hvert medførte at mange av fiskerikontorene langs kysten ble nedlagt. I Nordland ble antall fiskerikontor redusert fra 19 til 6 kontor (inkludert regionkontoret i Bodø) i løpet av en 10 års periode. Fiskerikontoret i Rødøy ble offisielt nedlagt i Stillingsbenevnelsen Fiskerirettleder forsvant også.

3 3 Flere avisreportasjer

4 4 Over og under: Nordlandsposten 1984

5 5

6 6 Fiskerinemnda Av Trond Aakvik De fire protokollene fra Fiskerinemnda er pent innbundet med gullskrift på bokryggene. I 1982 kom det en lov som sa at kommuner med fiskerinæring skulle oppnevne Fiskerinemnd. Hver nemnd skulle ha 5 medlemmer med varamedlemmer, og disse skulle oppnevnes av kommunestyret. Nemndene fungerte som et kommunalt organ, men ble lønnet av staten. Med svakere lovfestet forankring har det imidlertid vært fiskerinemnder helt siden merkeregisteret for fiskefarkoster ble opprettet i Dette med varierende kommunal praksis. Nemndene skulle utføre oppgaver pålagt av sentrale myndigheter og fiskerimyndighetene i fylket, og informere disse om kommunale vedtak og tiltak innen fiskerinæringen. Fiskerinemndene hadde også ansvaret for føring av manntall over fiskere og fangstfolk. Helt nøyaktig når Fiskerinemnda ble opprettet i Rødøy har ikke LN fått avklart, men det lar seg gjøre ved å gå inn i referater fra kommunestyret. Britt Hafsmo mener at Fiskerinemnda eksisterte da første rettleder var i Rødøy i 1982, men det finnes ikke referater fra den tiden. Det første referatet som er å finne er datert 14. februar 1984, og dette gjengis straks. De fire protokollene er henholdsvis fra 1984/85, 86/88, 89/90 og 91/93. Det vites ikke hvor påfølgende referater måtte være, men det er fortsatt en del rot i Rødøy kommunes arkivsystem. Pensjonert fisker, Harry Jensen, husker ikke nøyaktig når vår første fiskerirettleder, Steinar Granås, kom til Rødøy, men opplyser at han bodde på Sleipnes og hadde kontor i gammelbutikken i Våga. Harry var medlem i Fiskerinemnda i 8 år, og før fiskerirettleder ble tilsatt så ble møtene avholdt i lugarene til reketrålerne Nordstjernen og Jensen senior. Den førstnevnte var

7 eid av Torris Hilstad og den andre av Harry Jensen. Medlemmene av Fiskerinemnda samlet seg da enten i Jektvik eller i Losvika ved Rødøya. Harry forteller at de ikke fikk noen form for kompensasjon, så han ble møkka lei av å tape inntekter og bruke diesel og trakk seg fra det hele. 7 Reketrålerne Jensen senior og Nordstjerna hadde stundom røykfulle lugarer. Fiskerinemnda i Rødøy ble nedlagt i 1997, men fiskerikontoret eksisterte frem til 1. mars 2000 da Britt Hafsmo flyttet. Etter da overtok rettlederen fra Meløy ansvaret for kontoret og hadde kontordager i Rødøy. Dette var i påvente av at husleiekontrakten skulle bli oppsagt. Det var da en prosess i gang for å nedlegge enmannsbetjente fiskerikontor. Når du i dag besøker Ragnhild Seljevoll Mathisen på Rådhuset, så er du i det tidligere fiskerikontoret. LN har gått gjennom de fire protokollene fra Fiskerinemnda. Den første ble lest nøye fra a til å, mens de tre mer lettferdig. Her i LN lar det seg ikke gjøre å gi en fyllestgjørende fremstilling av hele saksmengden, for protokollene inneholder et svært stort skattekammer innen lokal båthistorie og fiskerisaker. Her i dette LN vil det bare bli gitt et innsyn i hva en finner i den første protokollen. Til vinteren skal jeg igjen ta for meg materialet, og da presentere en del enkeltsaker. Før vi ser nærmere på protokollen, skal vi koste på oss en liten digresjon. På kommunens nettsted og i sakspapirer benevnes administrasjonens tilholdssted i dag som Kommunehuset. I protokollene brukes konsekvent navnet Rødøy Rådhus. Dette bygget er trolig Norges minst prangende administrasjonsbygg, men det signaliserer vår jordnærhet og nøkternhet. Dette har vi ingen grunn til å skjemmes over, og bør gå tilbake til benevnelsen Rådhuset. LN skal for øvrig ved en senere anledning presentere historien om Rådhusets tilblivelse, og etterlyser i denne forbindelse foto av selve byggeprosessen.

8 8 For årene 1984/85 fant alle møtene sted på Tjongsfjord Gjestegård, mens en senere finner dem noe vekselvis der og på Rødøy Rådhus. Av saker er det i vesentlig grad søknader om konsesjoner, lån, kommunale garantier, fiskekvoter, krav om minstelott, havnekrav om mudring og molo og søknader om opptak i fiskerimanntallet. Av spesiell lokalhistorisk interesse kan nevnes at nemnda i 1984 tok opp som sak mudring av havnerevet i Kila og molo på i Hilstad og Melfjordbotn. I mars året etter finner vi ønske om havn i Kila som egen sak. Søknader om kondemneringstilskudd finner vi første gang 7. desember1984, og det gjaldt seks farkoster. Så var det visst noen problemer med brygga til Herman Olufsen i Reppasjøen, med krav om tvangsauksjon. Utenfor referatene sies det at saken løste seg på auksjonsdagen med penger på bordet av den godeste Herman. Hele affæren er nå i seg selv en ganske så løyelig historie. Fra juni 1984 kom det flere søknader om konsesjon for oppdrett. Dette er såpass interessant at vi her skal referere mer grundig. Den første søknaden kom fra Eluf Andersen m.fl. på Nordnesøy om torskeoppdrett. Den 8. mars året etter søkte Eluf alene om tillatelse til oppdrett av sjørøye. Slik oppdrett ble fulgt opp med søknader fra Ole Johan Johansen m.fl. i Myken og Hallvar Hafsmo m.fl. på Vågaholmen. I slutten av august 1985 kom det søknad om oppdrett av hellefisk ved Bent Roar Aakre på Gjerøy og noe senere to søknader om torskeoppdrett fra Gjerøy og Rødøya. I dag finner vi et veldrevet lakseoppdrett i Selsøyvik. Vi finner denne saken første gang i møte den 18. oktober 1985, og Finn Olsen ønsket da å skille sitt fiskemottak fra oppdrettsvirksomheten ved at det siste ble et aksjeselskap. Det kom da to forslag; det første fra Johan Svartis om at dannelsen av et slikt utskilt A/S var helt greit. Det andre fra Torris Hilstad: Nemnda har ingen innvendinger mot omdanning og adskillelsen av vedkommendes fiskebruk og matfiskoppdrett så fremst det ikke går ut over mottaket av fisk på stedets fiskebruk. Dette ble vedtatt mot en stemme.

9 9 Saken dukker igjen opp i Fiskerinemnda den 30. november samme år. Da fratrådte både Johan Svartis og Torris Hilstad som inhabile, og det ble et vedtak med 3 mot 2 stemmer: Med hensyn til tildeling nr. 1 finner nemnda at 5,1 i forskriftene neppe er oppfylt. Ettersom fiskerinemnda har mottatt to anker over tildelingen oversendes disse Fiskeritilsynet i Nordland med krav om fornyet behandling. Nemnda ber også fiskeristyret legge stor vekt på den distriktsmessige effekt en slik tildeling vil få. Helt klok på denne saken ble jeg som protokoll-leser ikke, så her bør en nok intervjue noen medlemmer av Fiskerinemnda. Vi skal i det følgende gjengi tre protokollsider. De to første er fra første møte og første sak. Dernest en sak om søknad om minstelott, og denne viser hvilke spørsmål som ble stilt fra garantikassen.

10 10

11 11

12 12

13 13 LN inspirerer Hello Trond. I would like to mail you a copy of my little booklet about some of my ancestors and relatives, ranging from Jens Schjelderup born 1510 to a cousin who died in Canada in 1999 I would like to share it with you because you had inspired me to do it and have been so helpful to me. Thanks, Steve Merknad: Steve fra San Francisco har sendt LN sitt 82 siders illustrerte Booklet, og det som omhandler vår sogneprest og ordfører Caspar Hansen vil i en senere utgave bli gjengitt. (Innslag gjengitt med tillatelse). Velkommen til Kina og Hong Kong Så var også dere kommet med i LNs leserkrets. Velkommen skal dere være. 中华人民共和国香港 LOKALHISTORISK NYTT Rødøy i fokus verden over

14 14 Hjelp til å identifisere båt Dette er en klipperbaug, og jeg tror fotoet er tatt i Hellvika i Sørfjorden. Frem for båten står en mann i kasjettlue. Dette skriver Kåre Johan Nygård, og ber om hjelp til identifisering. I Lofoten 1932 Er din far, onkel eller bestefar rødøyfjerding og drev fiske i Lofoten i 1932? Kanskje finner du han her. Jeg fant i alle fall min far på bildet helt bakerst.

15 15 I går var jeg rundtur med BF Fykan i Rødøybassenget. Du verden for en natur dere har i nærområdet. Fantastisk og sitte på dekket på Fykan og se fjordene, fjellene og innover land. Rødøy har en vakker skjærgård... Kjell Arne Sahl Politiker fra Meløy Skapte begeistring Bernt Arntsens artikkel i forrige utgave om Havdur skapte stor begeistring. Spesielt ble alle de flotte foto positivt bemerket. En leser skriver: Tusen hjarteleg takk for interessant lesestoff nok ein gong. Som ein sjøens mann set eg alltid pris på båtstoff. Det kan vera at eg har sett Havdur på Lofoten ein eller fleire av dei sesongane eg har delteke der. Namnet verkar i alle fall kjent. LN takker og berømmer hedersmannen Bernt Arntsen for hans flotte bidrag.

16 16 N~125~R Ms Wikmand Wikmand forliste i midten av februar Siden ingen overlevde finnes det ikke beretninger om selve forliset. Derimot var det mange meninger og teorier gående blant folk flest på den tiden. En slik kort beretning har LN mottatt, men ønsker av flere grunner ikke å gjengi den. Hendelsen skal her likevel grundig dokumenteres og bevares for ettertiden. Det gjøres ved en god del artikler fra aviser og menighetsblad. Dette sammen med noen fakta om båten.

17 17 LN har i over et år gjort iherdige forsøk på å oppspore et foto av Wikmand. Det viste seg å være vanskelig, men Kåre Johan Nygård greide til slutt å fremskaffe et foto som viser deler av båten. Vi ser her Wikmand på tur fra Mo i Paul Engseth i styrhuset. Borghild og Odd Engseth foran. Korte fakta om båten fra merkeregisteret: Lengde 29.0 fot Bredde 10.0 fot Dybde 4.5 fot Byggeår 1948 Motor Wich Hk Eier Paul Larsen (Engset) m.fl. Øresvik Første gang i Merkeregister i 1948 (dvs. må være kjøpt i 1947)

18 Sønnsønn av skipperen og oppkalt etter han, Paul Engseth med bosted Foldrøyhamn, har en del opplysninger om båten: 18 Jeg vet at bestefar kjøpte båten brukt i Gratangen og at Torris Hilstad gjorde en del arbeider mht lugar og annet overbygg. Dette skjedde rundt 1950 siden byggearbeidene ble ferdigstilt til min onkels konfirmasjon i 1950 eller Jeg leste en gang i merkeregisteret for Nordland og fant båten igjen i merkeregisteret for Troms fra årene før kjøpet fant sted. Den er oppført i Rødøy, frå 1948 til I dei første årgangane har den namnet "Wichmann", og seinare "Wikmand", -uten at noko anna er endra. Det som er rart er at det i registeret frå 1948, står at den er innkjøpt fra Gratangen, og har endra namn frå "Prins Harald I" til "Wichmann". Men dimensjonane på desse to båtane stemmer ikkje, heller ikkje maskin og byggeår. Mulig det ligg ein feil her, og da forsvinn sjansen til å finne rett båt dramatisk. Eg vil tilføye her at desse registera er nokon gonger lite oppdatert, men då er det oftast er båteigaren som i ikkje har meldt ifrå om endringar. Reine trykkfeil forekommer, men er sjeldnare. Men det auker sjansen for at denne forklaringen kan stemme: "Feilen" kan være så enkel så dette: Byggeår og ombyggingsår er blandet. Dvs. byggeår var heile veien 1937, men den var ombygget i ca Da har det mest sannsynleg vert foretatt eit maskinbytte, og da er denne 10 hk Wichmann frå 1933, sett inn brukt. Forøvrig vil her nevne at "Elefant"-motoren er bygget i Bodø, av Haakon Hågensen Mek. Desse var ein kopi eller licens frå Wichmann! "Elefant"-motoren var laga i størreler frå 6 til 20 hestekrefter. Da er det ikkje unaturlig at siden dei hadde ein "nesten-wichmann", også ville ha ein "Wichmann" da dei bytta motor. Å finne den nøyaktige 10 hk motor som er levert frå Rubbetadneset i 1933, det blir rein gjetting, men du kan slå opp, og sjå om det finnes nokre kandidater. Forandringer 1948:

19 19

20 20

21 21 Merknad: LN har mottatt informasjoner fra flere hold. Noen avisinnslag er sendt LN uten at kilde og dato er oppgitt.

22 22

23 23

24 24

25 25

26 26 Foto og tekst mottatt fra Kåre Johan Nygård: Dette bilde er tatt fra Otervær. Denne holmen ligger i innseilingen og på den fant de motoren tilhørende Wikmand. (LN: Det er Rødøyløva vi ser fremst i bakgrunnen).

27 27

28 28 En hardt rammet familie Stående fra venstre: Hardis Engseth, Ingeborg Engseth, Agnes Engseth og Paul Olai Angel Engseth. Sittende fra venstre: Lars Engseth, Thorvald Engseth, Paul Olai Angel Engseth, Odd-Rune Engseth Larsen, Borghild Johanna Engseth og Harry Engseth. Fotoet er hentet fra Historiske Bilder Sørfjorden Rødøy, og lagt ut av Odd-Rune Larsen. Fra Menighetsbladet i 1959.

29 29

30 30 Stemmeurner Oppslag i Meløyavisa 15. september 2011 Rødøy og Meløy skilte lag ved en Kongelig Resolution av To fungerende kommunestyrer konstituerte seg først like etter årsskiftet, for Meløys vedkommende den 2. januar Da ble Venstremannen Ole Dahl Meløys første ordfører. Referater fra Communebestyrelsen i Rödö fra akkurat den tiden er dessverre blitt borte, men vår ordfører på den tiden var handelsmann og gårdbruker Hans M. Jæger fra Gjerøy. Som vi ser av de to gjengitte foto har de to kommunene helt identiske valgurner. Dette kan være en gave fra sentrale myndigheter i anledning skilsmissen, men like gjerne et utslag av kiving, ved ingen av de to ville være dårligere enn den andre. Om selve kommunedelingen og kivinga naboene imellom kan en lese i en fyldig artikkel i min bok 2. Meløys stemmeurne. Foto fra Facebook ved Mari Ann Bjørkli.

31 31 Og til slutt Randen Der stod de åsen og fjellet. Som før. Kupert med rifter og søkk med kratt. Som alltid før. Og øverst randen foran alt det ukjente. Slik som før. Inntil jeg besteg randen. Trond Aakvik Foto fra Nordfjorden i Rødøy ved Daniel Olsen/Pernille Bruun

32 32 Med lokalhistorisk hilsen Medlem av: Meløy Historielag Rødøyløva Historielag Rødøy Historielag DIS Salten Utdanningsforbundet Akademisk grad: Lektor m/opprykk Autorisert diagnostiker innen dysleksi Adr.:8185 Vågaholmen Norway E-post: Fast Mobil Trond Aakvik (

33 33 Tidligere utgitte LN finner du på nettstedet Eg traskar i skog og over myr går min eigen veg Dei seier eg er ein underleg fyr einsam det er eg Utrolige august Da august var omme var tallene ikke til å tro; nedlastet datamengde: MB. En solid dagsrekord ble satt fredag den 26. med hele MB. Dette er en tredobling av den gamle rekorden. I tillegg sendes LN direkte til flere hundre mottakere. Fra webhotell i USA: Måned Datamengde Apr GB Mai GB Jun GB Jul GB Aug GB (Merknad: 1 GB = 1024 MB)

34 34 Vedlegg om kirkevalget Lat folket som brødre saman bu, som kristne det kan seg søma. Stort kirkelig engasjement på Rødøya Helt spesielle sider ved kirkevalget i Rødøy er verken omtalt i Avisa Nordland eller Meløyavisa. Dette skyldes nok uheldige særegenheter ved de to reporterne som dekker vår kommune. LN skal derfor orientere folket der ute, for kirken er faktisk et viktig samlingspunkt i lokalmiljøet. Først litt kirkelig lokalhistorie Tidligere hadde vi en tredelt menighetsstruktur; Rødøy, Tjongsfjorden og Sørfjorden. Ved innføringen av den nye kirkeloven av 1997 ble det foretatt en del endringer her i Rødøy, og det ikke uten turbulens og protester. Så biskop og bispedømmerådet skar igjennom og vi fikk Tjongsfjord sogn og Rødøy sogn. Det første ble da bestående av områdene Tjongsfjord, Jektvik/Nordvernes, Sørfjorden, Melfjorden og Øresvik. Det andre sognet da av det resterende av kommunen. Fra 1. juli 2000 endret Tjongsfjord sogn navn til Rødøy indre sogn, og i realiteten var da organiseringen i hovedsak tuftet på geografien fastlandet og øyriket. Sett ut fra sosiologi og gammel kiving kunne dette ikke gjøres verre, men slik går det når lokaldemokratiet ikke blir hørt av de høye herrer. De kjente vel ikke til observasjonen menighetssekretær Per Anton Johansen uttrykte i Menighetsbladet i 1987: Rødøy sies å være kjent for mye krangel og uenighet. For de som ikke følger så godt med i kirkelige sysler, skal det nå avklares at de to sognene hver utpeker to representanter til Rødøy kirkelige fellesråd. Dette

35 35 styrer kirkelig aktivitet med arbeidsgiveransvar og økonomi for hele kommunen. Fellesrådet har sitt mandat gitt i Kirkeloven 14, og der gis det et spesielt ansvar for samarbeid mellom ulike sogn. Dette forutsetter at disse er representert i Fellesrådet. I siste periode satt det i Fellesrådet én fra henholdsvis Tjongsfjorden, Vågaholmen, Nordnesøy og Rødøya. I tillegg sognepresten og en kommunalt oppnevnt representant (folkevalgt Aud Steinrem Johansen, Ap, fra Rødøya). Som vi ser er fastland og øyrike svært så jevnt representert, og slik bør det da også være slik vår geografi nå en gang er. Geografisk spredning finner vi også ved valget i Da ble det i Rødøy indre sogn valgt to fra Vågaholmen, og en fra henholdsvis Tjongsfjord og Sørfjorden. I Rødøy sogn ble det innvalgt to fra Rødøya og en fra henholdsvis Nordnesøy og Selsøyvik. Hvem som da satt i Fellesrådet vet jeg ikke, men god geografisk spredning var jo sikret. Forut for den nye organiseringen i 1997 skrev sogneprest Per Johan Bjerkeli blant annet: Alternativt til dette kan en drøfte om det ikke vil være best med ett menighetsråd Det vil da heller ikke være noe i veien for at det i de lokale grender er komiteer som har en særlig oppgave for menighetsbyggende tiltak på sine bosteder, men underlagt menighetsrådets ansvarsområde. Og noe i den leia ble det fra og med siste valg ved at det bare var én valgliste. Dette nye med bare ett sogn var gjort i samråd med bispekontoret og etter lokalt kirkelig initiativ. Tanken var da at dette skulle virke samlende, og at menneskelige ressurser ble bedre utnyttet. Sakset fra siste Menighetsblad:

36 36 Innstillingen av representanter på valglista speilet ønsket om jevn fordeling mellom fastland og øyrike. Ut fra geografi var personene prioritert slik: 1: Nordnesøy, 2: Vågaholmen, 3: Jektvik, 4: Rødøya, 5: Tjongsfjorden, 6: Øresvik og så følger det 14 andre ganske så likt geografisk fordelt. Når lista ble satt opp var nok det med et bakteppe av kristen troskyldighet, for hvem kunne drømme om lokal egoisme i organiserte former innen den kirkelige sfære? Valgresultatet ga to fra Nordnesøy og de fire over fra Rødøya. Avisa Nordland skrev i sin leder den 15. september: Etter vår mening er organiserte aksjoner ikke demokrati, men det stikk motsatte. Dette var da myntet på det poliske valget, og det ut fra maktkonsentrasjon hos marginale grupper. Et menighets- og fellesråd har en noen annen funksjon ved at det er tuftet på godsindig dugnadsarbeid rotfestet i kristen tro og engasjement. I brosjyren fra Den norske kirke sendt ut forut for valget skriver de: Menighetsrådet har ansvar for det lokale menighetslivet, som gudstjenester, arbeid blant barn og unge, kirkens omsorgstjeneste og musikkliv. I tillegg vil det felles menighetsrådet ha ansvar for budsjettet, og her kan en sterkt skjev representasjon gi mulighet for uhederlige intensjoner, men det vil i så fall være himmelfaren langt fra den kristne ånd. I LN for august i år ble holdninger og væremåte hos befolkningen på Rødøya relativt krast kommentert i to ulike innslag. Ved årets kirkevalg får vi mine kommentarer greit dokumentert og verifisert. At dette skjer i en kristen sammenheng, gjør at flere enn meg blir rystet langt inne i det dypeste sjelsrom. Fader, tilgi dem for de vet ikke hva de gjør. Luk 23,34.

37 37 Rødøy kirkelige felles menighetsråd Menighetskontoret 8186 Tjongsfjorden Jubileum for Tjongsfjord kirke Som medlem av Den norske statskirke ønskes det nyvalgte menighetsrådet stor velsignelse i det arbeidet som ligger foran. I året som har gått har jeg spesielt merket meg den store innsatsen som forrige leder, Einar Johan Aga, har nedlagt av frivillig innsats. Det nye menighetsrådet bes ved en passende anledning hedre denne ildsjelen. Som overskriften indikerer gjelder denne henvendelsen forestående jubileum for Tjongsfjord kirke. Det vises her til brev til menighetsrådet fra undertegnede datert 20. januar 2007, som gjaldt en jubileumsbok. Et slikt arbeid er det nå nok for sent til å få realisert, men et hefte burde la seg gjøre å få ferdig til jubileumsfesten neste sommer. Likeledes for anledningen et forseggjort og mer innholdsrikt menighetsblad. Om den lokalhistoriske bakgrunnen for Tjongsfjord kirke vises det til innslag i Menighetsbladet nr. 1 av Selve innvielsen er fint beskrevet i nr. 3 av samme år. Slik jeg ser det er kirken et viktig samlingspunkt i lokalmiljøet. Selv sogner jeg til menigheten i Tjong, og som innflytter har det flere ganger slått meg hvor imøtekommende, inkluderende og aktiv denne lokale menigheten er. Jeg ser derfor frem til at det nye felles menighetsrådet prioriterer kommende 50-årsjubileum, slik det forrige menighetsrådet så fint viste overfor Rødøy kirke og menigheten der.

38 38 Fra siste kirkevalg er det med stor glede jeg ser at så mange er villige til å stille opp med positiv dugnadsinnsats for vår kirke. Dette vitner om at kirken fortsatt er levende og viktig i lokalmiljøet. Dette bør vi da også rettmessig markere, og jeg ser derfor frem til en stor og verdig jubileumsfest i Tjong neste sommer. Undertegnede stiller gjerne sine skriveferdigheter til disposisjon, slik jeg gjorde da Menighetsbladet hadde sitt 50-årsjubileum i Vågaholmen den 18. september Beste hilsen Trond Aakvik Kirkekontoret På fotoet ser vi kirkekontoret helt til høyre på tilbygget, og der holder menighetssekretær, kirkeverger, kantor, prest og andre hus. Tilbygget inneholder også peisestue med foldedører for mer romslighet og kjøkken. Entreprenøren for hele tilbygget var Sverre Aga, og det ble formelt innviet og overdratt menigheten søndag 28. november Det finnes negative elementer i Rødøy som i enhver sammenheng vil skape splid og elendighet, og derfor har gjort kirkekontoret og prestebolig til en lokaliseringssak. Kirkens magre budsjett har annet å styre med enn flytting av et velfungerende kontor, og presten kan nå få bo hvor han vil. Da bosted for prest en gang ble flyttet fra Rødøya til Kila, så var det etter prestens eget ønske. Og skulle det komme en prestekrage som vil bo på Rødøya, ja, så står det et hus klart der selv om kirkelig instans ikke lenger vil koste noe mer på det, men med sin store dugnadsvilje innen kirkesaker ordner nok befolkningen på Rødøya dette...

39 39 Meløyavisa 27. september Resultatet av kirkevalget 2011 HENNY GURINE NILSEN, 66 år 365 stemmer (Nordnesøy) EVELYN ANITA FREDRIKSEN, 55 år 365 stemmer (Rødøya) STEINAR OLSEN, 45 år 354 stemmer (Rødøya) AUD PETRINE STEINREM JOHANSEN, 57 år 351 stemmer (Rødøya) JON EGIL JOHANSEN, 40 år 335 stemmer (Rødøya) NINA OLAISEN GRØNNING, 42 år 319 stemmer (Nordnesøy) 1. Vara: Edny Johannessen, 61 år, Rødøya.