17/17 10/ Innbyggerforslag fra Lande velforening - avvisning 3. 19/17 17/ Sarpsborg kommunes eierstrategi for Inspiria AS 10

Transkript

1 Møteinnkalling Formannskapet Dato: kl. 13:00 Sted: Formannskapssalen Forfall meldes snarest til formannskapskontoret telefon eller evt. e-post: hoe@sarpsborg.com. Varamedlemmer møter kun etter nærmere beskjed. Gruppemøter Arbeiderpartiet og Senterpartiet mandag kl Formannskapssalen Høyre tirsdag kl 1730 Formannskapssalen Fremskrittspartiet mandag kl 1730 Møterom Olav den hellige SAKSKART Side Saker til behandling 17/17 10/ Innbyggerforslag fra Lande velforening - avvisning 3 18/17 17/ Sarpsborg kommunes eierskapspolitikk og eierskapsmelding /17 17/ Sarpsborg kommunes eierstrategi for Inspiria AS 10 20/17 16/ Finansrapport /17 16/ Lokal forskrift om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester - høring 17 22/17 16/ Underveismelding - Bypakke fase /17 11/ Omdisponering av belønningsmidler - sykkeltiltak i Sarpsborg 27 24/17 15/ Sarpsborg scene - endringer i fase 1 - universell utforming 29 25/17 17/ Salg av parsell av gnr bnr Fromholttunet 34 26/17 17/ Langtidsleie av Opsundbanen - Lande IF 36 27/17 17/ Bruk av kommunal eiendom på Vestvold til aktivitetsformål 38 28/17 13/ Idrettshall Sandbakken - avklaring av hallens størrelse 41 1

2 29/17 17/ Høringsuttalelse for Regional plan for næringsutvikling 43 30/17 17/ Søknad om prosjektstøtte fra Rygge Airport AS 47 Referatsaker 9/17 17/ Protokoll Formannskapet Formannskapskontoret Sindre Martinsen-Evje Ordfører Hilde Øisang Formannskapssekretær 2

3 Saker til behandling Sak 17/17 Innbyggerforslag fra Lande velforening - avvisning Arkivsak-dok. 10/ Saksbehandler Lars Noreng Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /17 2 Bystyret Innstillingssak. Medsaksbehandlere: André Formoe Odsbu (kommuneadvokat), Laila Vestby (enhet plan og samfunnsutvikling) Rådmannens innstilling: Innbyggerforslag fra Lande velforening behandles ikke i Sarpsborg bystyre. Dette begrunnes med at forslaget har samme innhold som bystyresak 3/17 behandlet av bystyret 2. mars 2017, jfr. kommunelovens 39a, punkt 3b. Vedlegg: Brev fra Lande velforening om innbyggerforslag Sammendrag: Kommunelovens bestemmelse om innbyggerforslag gir et visst antall innbyggere i en kommune rett til å kreve at kommunestyret behandler et forslag de fremmer. Bestemmelsen setter imidlertid vilkår for at kommunestyret skal ha plikt til å behandle forslaget, blant annet at det skal gjelde kommunens virksomhet og at kommunestyret ikke har tatt stilling til innholdet i forslaget tidligere i valgperioden. Lande velforening ber Sarpsborg bystyre behandle et innbyggerforslag om å vurdere andre alternativer til plassering av jernbanestasjon i Sarpsborg. Rådmannen innstiller på at forslaget ikke tas opp til realitetsbehandling. Dette begrunnes med at bystyret har tatt stilling til spørsmålet ved å vedta planprogram for kommunedelplanen for InterCity-utbyggingen. For øvrig vil bystyret få anledning til å vurdere spørsmålet på nytt når selve kommunedelplanen skal behandles. Utredning: Kommunelovens 39a omhandler innbyggerforslag. Paragrafen lyder slik: " 39a Innbyggerforslag 1. Innbyggerne i kommunen eller fylket kan fremme forslag som gjelder kommunens eller fylkeskommunens virksomhet. Kommunestyret eller fylkestinget plikter selv å ta stilling til forslaget dersom minst 2 prosent av innbyggerne står bak forslaget. Likevel er 300 underskrifter i kommunen eller 500 i fylket alltid tilstrekkelig. Kommunestyret eller fylkestinget tar selv stilling til om forslaget gjelder kommunens eller fylkeskommunens virksomhet. 2. Kommunestyret eller fylkestinget skal ta stilling til forslaget senest 6 måneder etter at det er fremmet. Tidsfristen gjelder ikke dersom forslaget henvises til behandling i forbindelse 3

4 med pågående plansak etter plan- og bygningsloven. Forslagsstillerne skal informeres om de avgjørelser som treffes og de tiltak som gjennomføres som følge av forslaget. 3. I samme valgperiode kan det ikke fremmes forslag dersom dette har a. samme innhold som et tidligere forslag fremmet etter denne bestemmelse, eller b. samme innhold som en sak som er behandlet av kommunestyret eller fylkestinget i løpet av valgperioden. Kommunestyret eller fylkestinget tar selv stilling til om forslaget omfattes av bokstav a eller b. 4. Et forslag som er fremmet etter reglene i denne paragraf og som blir nedstemt i kommunestyret eller fylkestinget, kan ikke påklages med mindre dette følger av andre regler." Kjerneinnholdet i bestemmelsen er at kommunens innbyggere har en rett til på visse vilkår å kreve at et forslag blir behandlet av kommunestyret innen seks måneder. Vilkårene skal blant annet sikre at ikke innbyggerforslag blir en metode for å få omkamp om saker der vedtak allerede er fattet, eller for å gripe inn i pågående planprosesser. Lande velforening har overlevert et innbyggerforslag vedrørende jernbanetrasé og stasjonsplassering, der foreningen ber Sarpsborg bystyre «vurdere andre alternativ til stasjonsplassering» enn dagens stasjon. Over 300 personer har gjennom underskrift stilt seg bak forslaget. Foreningen uttrykker bekymring for baneføringen inn og ut av det planlagte stasjonsområdet. Stasjonen vil etter foreningens oppfatning ha store begrensninger med tanke på utvidelsesmuligheter og oppfyllelse av jernbanetekniske krav. Foreningen argumenterer også med at dobbeltsporet jernbane kan føre til at Lande skole blir revet, og at mange hus på Lande og Brevik må rives. Foreningen spør hvordan fremtiden blir for Landebeboere med fremtidens jernbane som nærmeste nabo. Sarpsborg bystyre vedtok 2. mars (sak 3/17) å fastsette planprogram for «Kommunedelplan med konsekvensutredning for InterCity dobbeltspor Fredrikstad-Sarpsborg, rv 110 Simo-St Croix og fv 118 Ny Sarpsbru med eventuell omlegging av rv 111 øst for Hafslund». Planprogrammet legger til grunn at eksisterende Sarpsborg stasjon skal opprettholdes og videreutvikles og styrkes som knutepunkt. Bystyret vedtok blant annet følgende tillegg til planprogrammet: «Sarpsborg kommune ber om at det i det videre planarbeidet vurderes en utforming av stasjonsområdet som muliggjør at traséen over Glomma kan legges så langt nord at kulturminnene i området ved Sarpsfossen ikke berøres.» Med grunnlag i planprogrammet vil det nå bli utarbeidet en kommunedelplan, som vil beskrive stasjonsutformingen mer detaljert enn planprogrammet. Kommunedelplanen skal også behandles i bystyret. Rådmannen har vurdert hvorvidt det er grunnlag for at bystyret skal realitetsbehandle innbyggerforslaget. Det er bystyret selv som skal avgjøre dette. Rådmannen legger til grunn at det er et tilstrekkelig antall innbyggere som står bak forslaget. Videre mener rådmannen at forslaget må anses å gjelde kommunens virksomhet da kommunen er planmyndighet for jernbaneutbyggingen gjennom Sarpsborg, selv om det er staten ved Bane NOR som er utbygger. Det framgår av den aktuelle paragrafens punkt 3b at det i samme valgperiode ikke kan fremmes innbyggerforslag som har «samme innhold som en sak som er behandlet av kommunestyret eller fylkestinget i løpet av valgperioden». Etter rådmannens oppfatning har Sarpsborg bystyre tatt stilling til innholdet i forslaget gjennom behandling av planprogrammet 2. mars Rådmannen mener på grunnlag av dette at forslaget skal avvises. 4

5 Rådmannen poengterer at bystyret også vil kunne ta stilling til innholdet i forslaget på nytt ved behandling av selve kommunedelplanen, trolig i løpet av Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Spørsmålet om forslaget skal realitetsbehandles har ingen økonomiske konsekvenser. Miljø: Spørsmålet om forslaget skal realitetsbehandles har ingen miljømessige konsekvenser. Folkehelse: Spørsmålet om forslaget skal realitetsbehandles har ingen konsekvenser for folkehelsen. 5

6 Sak 18/17 Sarpsborg kommunes eierskapspolitikk og eierskapsmelding 2017 Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Hilde Lind Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /17 2 Bystyret Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Rådmannens innstilling: «Sarpsborg kommunes eierskapspolitikk og eierskapsmelding 2017» tas til orientering. Vedlegg: Sarpsborg kommunes eierskapspolitikk og eierskapsmelding 2017 Sammendrag: Eierskapsmeldingen for 2017 inneholder en oppdatert eierportefølje med tilhørende nøkkeltall for selskapene. Kommunens mål og eierstrategi er også oppdatert dersom enkeltsaker har vært til behandling i løpet av året eller dersom selskapets situasjon har hatt en utvikling som tilsier at kommunen bør revidere sin eierstrategi. Det legges frem en egen sak til bystyret om eierstrategi for Inspiria. Sammenslåingen mellom Østfold Kommunerevisjon IKS og Follo Distriktsrevisjon IKS er foreløpig utsatt. Utsettelsen skyldes at Follo distriktsrevisjon i prosessen hadde utfordringer med å fastsette pensjonsforpliktelsen for kommuner som allerede har trådt ut. Følgende selskaper utgikk fra porteføljen i 2016: Rekom AS. Greåkerveien 85 AS. Nedre Glomma Bompengeselskap AS. Rådmannen anbefaler at Sarpsborg «Sarpsborg kommunes eierskapspolitikk og eierskapsmelding 2017» tas til orientering. Utredning: Sarpsborg kommune har en variert selskapsportefølje. Kommunens eierskap spenner seg fra store verdier i eiendomsselskaper og energisektoren til bedrifter som opererer innen tilrettelagt arbeidstrening for yrkeshemmede, interkommunale selskaper, samarbeid om lovpålagte oppgaver og selskaper for å fremme/profilere kommunen/regionen. Noen av selskapene opererer i et marked, mens andre er skjermet fra konkurranse. Offentlig eierskap for disse selskapene er regulert gjennom lover og forskrifter, hvor ikke bare den enkelte selskapslovgivning er aktuell, men også eksempelvis kommuneloven, 6

7 anskaffelsesloven, offentleglova og konkurranseloven. EØS-avtalen setter også skranker for hvordan kommuner kan opptre som eiere, ikke minst gjennom forbud mot offentlig støtte. I 2014 vedtok Sarpsborg kommune en eierskapsmelding som et overordnet rammeverk som ligger til grunn for kommunens forvaltning av eierskap i selskaper og foretak. Det ble stadfestet regler, rutiner og overordnede prinsipper som skal gjelde ved forvaltningen av eierskap i Sarpsborg kommune. Sarpsborg kommunes eierskapspolitikk og eierskapsmelding 2017 inneholder ingen endringer i forhold til de generelle prinsipper og føringer som ble lagt i For Sarpsborg kommune evalueres eierskapsmeldingen årlig slik at den kan reflektere endringer av juridisk og faktisk karakter. I tillegg får bystyret hver høst en sak «Rapportering per XXXX på kommunalt eide selskaper og foretak», som er en rapport om regnskap og årsmelding for selskapene. Eierskapsmeldingen for 2017 inneholder en oppdatert oversikt over kommunens eierportefølje med tilhørende nøkkeltall for selskapene. Kommunens mål og eierstrategi er også oppdatert dersom enkeltsaker har vært til behandling i løpet av året og/eller dersom selskapets situasjon har hatt en utvikling som tilsier at kommunen bør revidere sin eierstrategi. Ved gjennomgang/evaluering av eierskapsmeldingen har rådmannen spesielt fokus på den delen av eierskapsporteføljen hvor formålet helt eller delvis ligger på siden av kommunalt ansvarsområde. Dette for å danne grunnlag for eventuelle endringer i selskapsorganisering eller selskapenes definerte oppgaver. I dette ligger også en vurdering av kommunenes fortsatte deltakelse i de forskjellige selskapene. Grunnleggende i denne vurderingen er nytten Sarpsborg kommune har med sitt eierskap knyttet opp mot kostnaden/ressursbruken som eierskapet medfører. Som en del av eieroppfølgingen vil rådmannen gjøre en særskilt vurdering av følgende selskaper i 2017: - Inspiria Eiendom AS (Inspiria konsern). Selskapet har signalisert at eierne bør se på mulighetene for å bidra noe mer til driften fra og med 2017 grunnet økende behov for vedlikehold og fornyelser som vil melde seg i årene fremover og som er vanskelig for selskapet å dekke over driften. Det legges frem egen sak til bystyret i april. - isarpsborg AS. Rådmannen legger frem en egen sak om eierstrategi for i et senere møte. I desember 2016 sak 110/16 var det en sak til behandling i bystyret om sammenslåing av Østfold kommunerevisjon IKS og Follo distriktsrevisjon IKS. Det ble fattet følgende vedtak: 1. Sarpsborg kommune slutter seg til forslaget om selskapsavtale for Østfold Follo Kommunerevisjon IKS med organisasjonsnummer Det bevilges 3,1 mill. kr til innbetaling av Sarpsborg kommunes andel for forpliktelser overfor passive pensjonister i Østfold kommunerevisjon IKS. Bevilgningen finansieres ved bruk av kommunens disposisjonsfond. 3. Sarpsborg kommune legger til grunn at de nåværende eierkommunene i Follodistriktsrevisjon IKS dekker dette selskapets forpliktelser overfor passive medlemmer av pensjonsordningen, også ved eventuell regulering av forpliktelsene etter Sarpsborg kommune vil som eier av selskapet be representantskapet og styret arbeide for å redusere kostnadene i Østfold Follo kommunerevisjon IKS. Omstillingskostnader bør dekkes inn gjennom framtidig effektivisering av selskapets drift. Innløsning av forpliktelser overfor passive pensjonister bør resultere i tilsvarende redusert behov for overføring fra eierkommunene. Sarpsborg kommune ønsker en 7

8 finansieringsmodell for selskapet som i større grad vektlegger den faktiske bruken av revisjonstjenester, og mindre grad kommunenes størrelse. Follo distriktsrevisjon hadde i prosessen utfordringer med å fastsette pensjonsforpliktelsen for kommuner som allerede har trådt ut. Av den grunn har Follo-kommunenes tilskudd ikke vært fordelt per kommune i selskapsavtalen. En endringsmelding med en selskapsavtale der tilskuddet ikke er fordelt på deltakerne, vil ikke bli godkjent. Sammenslåingen er derfor utsatt. Sarpsborg kommunes eierportefølje Selskap Eierandel Alarmsentral Brønn Øst AS 13,85 % Borg Næring og Eiendom AS 100 % Tune Administrasjonsbygg AS* 100 % Høisand Bad AS 91,36 % Sarpsborg ASVO AS 100 % Isarpsborg AS 42,63 % Inspiria Eiendom AS 47,50 % Skjebergkilen Marina AS 100 % Østfold Energi AS 14,29 % Østfold Forskning AS 3,33 % Borg Havn IKS 50 % Østfold Interkommunale Arkivselskap IKS 11,12 % Østfold kommunerevisjon IKS 25 % Driftsassistansen i Østfold IKS 12,52 % Filmparken AS 0,11 % Guldkorn SA 1 av 77 andeler Ørebekk SA 4 av 122 andeler Østfold interkommunale Utvalg for Akutt forurensning Deltaker Følgende selskaper utgikk fra porteføljen i 2016: Rekom AS. Kommunens eierandel var 1,2 %. Bystyret i Sarpsborg kommune fattet vedtak (sak 91/14) om at Sarpsborg kommune selger sine aksjer i selskapet Rekom AS. Aksjene ble overdratt av Bir AS. Sluttseddelen ble underskrevet av Sarpsborg kommune den Greåkerveien 85 AS. Kommunens eierandel var 100 %. Bystyret i Sarpsborg kommune vedtok (sak 65/16) at Greåkerveien 85 AS avvikles og eiendommen overtas av Sarpsborg kommune. Selskapet ble meldt oppløst Nedre Glomma Bompengeselskap AS. Kommunens eierandel var 24 %. Aksjene ble solgt til Østfold fylkeskommune. Plan for selskapskontroll Kontrollutvalget i Sarpsborg kommune har vedtatt en ny plan for gjennomføring av selskapskontroll for perioden , hvor innhold og omfang av kontrollene er bestemt. I planen prioriteres selskap ut fra følgende kriterier: - Selskap som er heleide av kommunen. 8

9 - Selskap der kommunen har omfattende eierinteresser i tall på aksjer (flertall) eller stor økonomisk del i forhold til aksjekapital. - Selskap som har direkte tjenestetilbud til kommunens innbyggere. - Om selskapet tidligere har vært gjenstand for eierskapskontroll. Det er Østfold kontrollutvalgssekretariat som gjennomfører eierskapskontrollen på vegne av kontrollutvalget i planperioden Bystyre vedtok den «overordnet analyse og plan for selskapskontroll for perioden » med følgende prioritering: Østfold Interkommunale Arkivselskap IKS Borg Næring og Eiendom AS Østfold Interkommunale Utvalg mot Akutt forurensning ( 27) Østfold kontrollutvalgssekretariat (27) Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Ingen vesentlige konsekvenser. Miljø: Ingen vesentlige konsekvenser. Folkehelse: Ingen vesentlige konsekvenser. 9

10 Sak 19/17 Sarpsborg kommunes eierstrategi for Inspiria AS Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Hilde Lind Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /17 2 Bystyret Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Rådmannens innstilling: 1. Sarpsborg kommunes tilskudd til Inspiria Science Center AS økes med 1 mill. kr. på årsbasis i perioden Beløpet innarbeides i budsjett og handlingsplan Tilskuddet justeres for lønns- og prisvekst i henhold til kommunal deflator hvert år. 2. Det forutsettes at Østfold fylkeskommune fatter tilsvarende vedtak. Vedlegg: Økonomistatus Inspiria AS per Sammendrag: Inspiria er et viktig verktøy for å nå sentrale samfunnsmål for Sarpsborg kommune, særlig innen områdene verdiskaping og levekår. Senteret skal stimulere unges interesse for realfag og utdanning. Det er også et positivt bidrag til Sarpsborgs omdømme og attraktivitet. Østfold fylkeskommune og Sarpsborg kommune er de største eierne i selskapet med 47,5% hver av aksjeporteføljen. Selskapets har siden oppstart hatt økonomiske utfordringer. Sarpsborg kommune og Østfold fylkeskommune bevilget til sammen kr 8 mill i ekstra tilskudd høsten I 2015 gikk driften godt uten behov for ekstratilskudd. For 2016 var resultatutviklingen positiv sammenlignet med 2015, men ikke så god som lagt til grunn i selskapets budsjett. Likviditetsutfordringen på tampen av året medførte at styret henvendte seg til hovedeierne med anmodning om et ekstra tilskudd på kr 2,5 mill. I mars 2018 skal selskapet begynne å betjene lånet i Kommunalbanken med 4 mill kr per år. Selskapet har i dag ikke klart å opparbeide seg godt nok økonomisk resultat til å betjene både renter og avdrag. Selskapet beskriver 2 alternativer for å møte den økonomiske ubalansen i selskapet. 1. Økte tilskudd fra hovedaksjonærene Østfold fylkeskommune og Sarpsborg kommune for å bidra til låneavdrag og nødvendig vedlikehold og investeringer. 2. Østfold fylkeskommune og Sarpsborg kommune kjøper bygget og overtar Kommunalbanklånet, hvorpå de leier ut til Inspiria til langsiktige håndterbare vilkår. 10

11 Rådmannen vil ikke anbefale en løsning der Østfold fylkeskommune og Sarpsborg kommune overtar eiendommen og lånet i Kommunalbanken. Det alternativet får konsekvenser både økonomisk og styringsmessig. For at Inspiria skal komme seg gjennom utfordringene med likviditet anbefaler rådmannen at kommunen gir et økt tilskudd i perioden 2018 til 2021 med 1 mill kr. Anbefalingen forutsetter at Østfold fylkeskommune fatter tilsvarende vedtak. Samtidig må økonomien i selskapet følges tett opp. Det må jobbes aktivt for å øke inntektene og fortsatt ha fokus på kutt i kostnader. Det skal gis en økonomisk rapport til eierne ved utgangen av hvert år. Utredning: Formålet med selskapet Formålet med Inspiria er å drive allmennyttig virksomhet for kunnskapsbygging, økt interesse og motivasjon til utdanning innen teknologi og naturvitenskap, særlig blant barn og unge i Østfold. Selskapet skal være et vitensenter (science center) i nært samarbeid med offentlige og private interesser. Selskapet kan delta i andre selskaper eller foreninger for å fremme sitt formål. Inspiria Eiendom AS er både morselskap for Inspiria-selskapene og et eiendomsselskap som eier en av to seksjonerte deler av bygget hvor Inspiria Science Center driver sin vitensentervirksomhet i Sarpsborg. Den seksjonerte delen av bygget som eies av Inspiria Eiendom AS leies ut til Inspiria Science Center AS i sin helhet. Den andre seksjonerte delen av bygget eies av selskapets heleide datterselskap Inspiria Utvikling AS. Vitensentervirksomheten drives av datterselskapet Inspiria Science Center AS. Selskapets økonomi har vært utfordrende helt siden etablering av vitensenteret i 2010, hovedsakelig på grunn av sviktende besøkstall i forhold til prognoser og lavere sponsorbidrag enn forutsatt ved etablering av senteret. Eierdialog Hovedformålet med eierskapsforvaltningen er å sikre en god utvikling for selskapene, langsiktig verdiskaping og god og forutsigbar styring, samt sørge for å følge opp vedtatt eierpolitikk og eierstrategier. Løpende eierskapsforvaltning innebærer regelmessig og formalisert kontakt mellom kommunen og selskapene/foretakene, sikre god rapportering på mål og forventninger, sikre gode prosesser ved gjennomføring av valg, strategiendringer med videre. Den politiske eieroppfølgingen forestås hovedsakelig av bystyret i kraft av å være kommunens øverste myndighet og formannskapet som er delegert myndighet til oppfølging av kommunalt eide selskaper. Kontrollutvalget skal på vegne av bystyret påse at det føres tilsyn med forvaltningen av kommunens interesser i selskap m.m. Rådmannen skal primært legge til rette for den politiske styringen av selskapene, herunder bidra til å videreutvikle kommunens eierskapspolitikk. Rådmannen iverksetter bystyrets vedtatte eierpolitikk, utvikler forslag til eierstrategier for behandling i bystyret og etablerer rutiner for løpende eieroppfølging. Den direkte eierstyringen skal utøves gjennom eierorganene. Ordfører har i henhold til kommunens delegeringsreglement fullmakt til å representere kommunen ved alle generalforsamlinger, årsmøter og tilsvarende. 11

12 Forventinger til selskapets utvikling Inspiria er et viktig verktøy for å nå sentrale samfunnsmål for Sarpsborg kommune, særlig innen områdene verdiskaping og levekår. Senteret skal stimulere unges interesse for realfag og utdanning. Det er også et positivt bidrag til Sarpsborgs omdømme og attraktivitet. Kommunens formål med eierskapet er av samfunnsmessig karakter. Østfold fylkeskommune og Sarpsborg kommune er de største eierne av Inspiria Eiendom AS(47,5% hver i aksjeandel). Sarpsborg kommune ga i 2016 et driftstilskudd tilsvarende kr og et tilskudd til skolebetaling for undervisning på kr. Det har tatt tid å gjøre senteret kjent, få optimalisert driften og tilpasse de kommersielle delene av tilbudet til markedet. Det viste seg at driften måtte tilpasses betydelig lavere inntekter fra fritidsmarkedet enn opprinnelig lagt til grunn ved etablering av selskapet. Selskapet har hatt underskudd på driften siden oppstarten, men resultatutviklingen har vært positiv de siste årene. Inspiria spiller i dag en positiv rolle for kompetanseutvikling, tilbud til skolene i fylket og for arbeid innenfor folkehelse, samferdsel, næringsutvikling m.m. Selskapets økonomiske utfordring medførte at hovedeierne Sarpsborg kommune og Østfold fylkeskommune bevilget kr 8 mill i ekstra tilskudd høsten I 2015 gikk driften godt uten behov for ekstratilskudd. For 2016 var resultatutviklingen positiv sammenlignet med 2015, men ikke så god som lagt til grunn i selskapets budsjett. Likviditetsutfordringen på tampen av året medførte at styret ved styreleder henvendte seg til hovedeierne med anmodning om et ekstra tilskudd på kr 2,5 mill inneværende år for å kunne overholde sine betalingsforpliktelser. Med henvisning til det ekstraordinære tilskuddet i 2014 mente rådmennene i Sarpsborg kommune og Østfold fylkeskommune at det var uheldig at selskapet fikk likviditetsvansker også for og at det ble meldt såpass sent på året. Etter det ble gitt et ekstraordinært tilskudd har eierne vært i tett dialog med selskapet. Det ble avholdt et eiermøte der det ble gitt en redegjørelse for «nåsituasjonen». Kort oppsummert ble det gitt følgende situasjonsbilde: Skoletilbudet fungerer meget godt. Årlig avdrag til kommunalbanken utgjør ca kr 4 mill, rente ca kr 1,2 mill. Selskapet skal starte med å betale avdrag i mars Selskapet har i perioden Budsjettet viser at selskapet ikke har tilstrekkelige inntekter til å dekke driftsutgifter og kapitalkostnader. Kaptialbehovet estimeres til 7,5 mill. kr samlet i perioden. I 2018 anslås behovet til 2,5 mill. kr. Dette forutsetter en forventet resultatforbedring på 0,5 mill. kr pr år. Investeringer og vedlikehold holdes på et minimumsnivå. I etterkant av eiermøte har Østfold fylkeskommune og Sarpsborg kommune bedt selskapet om å gi en mer spesifikk og utdypende informasjon om følgende punkter: Status pr med fokus på det finansielle Mulige scenarier for driften fremover med fokus på det finansielle Rapportering på oppfølgingen av punktene i Akershus og Østfold fylkesrevisjons rapport selskapskontrollen Inspiria har utarbeidet en økonomirapport pr som ligger vedlagt til saken. I rapporten fremkommer det at også det er jobbet med å heve kvaliteten og omfanget på skoletilbudet. Kvaliteten er blitt målt gjennom evalueringer av skolebesøkene. Kartleggingen viser at elevene som har vært på besøk i senteret er fornøyd. Lærernes vurdering er også kartlagt. Undersøkelsen viser at lærerne har vært mer positive enn elevene selv. 12

13 Siden oppstart av selskapet har fritidsbesøkene ikke utviklet seg som ønsket. Besøksvolumet har vært lavere enn ønsket med besøk per år. I rapporten fremkommer det at siden oppstart har omsetningen vært omtrent som planlagt. Billettinntektene har vært lavere enn planlagt, mens prosjekter og oppdrag har vært høyere. Inntekter fra prosjekter kommer etterskuddsvis. Det har gitt selskapet likviditetsutfordringer, særlig sett sammen med underskudd fra de første årene. Likviditetssituasjonen var bakgrunn for ekstraordinært tilskudd fra eierne ved utgangen av 2014 og Selskapets resultater er i kommunens eiermelding beskrevet slik for 2015 og 2014; Inspiria Science Senter AS Driftsinntekter (tusen kr) Driftsresultat (tusen kr) Årets resultat etter skatt (tusen kr) Egenkapitalandel (egenkapital/totalkapital) (%) -21,7-12,9 Likviditetsgrad (Omløpsmidler/kortsiktig gjeld) 0,7 1,0 Foreslått utbytte (tusen kr) 0 0 Selskapet har siden 2012 hatt et negativt årsresultat og har en negativ egenkapital. Selskapet forventer å kunne forbedre resultatet med 0,5 mill kr per år fremover. Dette er nødvendig for å håndtere fremtidige forpliktelser Fra mars 2018 skal selskapet begynne å betjene avdrag på lånet på 77 mill. kr. Fra 2018 forfaller avdragene med om lag 4 mill kr per år. Selskapet betjener i dag rentene på lånet. Avdragene vil medføre en fortsatt utfordring knyttet til likviditeten fra I perioden 2018 til 2022 vil selskapet ha et likviditetsbehov på 7,5 mill. kr. Først i 2023 vil likviditeten være i balanse og positiv fra Fra 2018 vil det også være behov for å sette av midler til vedlikehold. Selskapet beskriver 2 alternative scenarier: 1. Økte tilskudd fra hovedaksjonærene Østfold fylkeskommune og Sarpsborg kommune for å bidra til låneavdrag og nødvendig vedlikehold og investeringer. 2. Østfold fylkeskommune og Sarpsborg kommune kjøper bygget og overtar Kommunalbanklånet og leier ut til Inspiria til langsiktige håndterbare vilkår. Sarpsborg kommune finansierer i hovedsak sine investeringer med låneopptak. Bystyret vedtok i 2016 en handlingsregel om at kommunens renteeksponerte gjeld som belaster driftsregnskapet ikke skal øke i perioden Det er kommuneloven som regulerer hva kommuner kan ta opp låneopptak til. I kommunelovens 50 punkt 1 heter det: 1. Kommuner og fylkeskommuner kan ta opp lån for å finansiere investeringer i bygninger, anlegg og varige driftsmidler til eget bruk. Det kan ikke tas opp lån etter første punktum for den delen av anskaffelseskost som tilsvarer rett til kompensasjon for merverdiavgift etter lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. Det kan kun tas opp lån til tiltak som er ført opp i årsbudsjettet. Det betyr at Sarpsborg kommune ikke kan ta opp lån til å kjøpe bygg som skal leies ut til andre formål. Dersom Sarpsborg kommune skulle kjøp bygget måtte det i tilfelle vurderes om det kan bli finansiert gjennom fondsbruk. Det vil også være behov for å utrede andre juridiske forhold ved en løsning det eierne skulle kjøp bygget og leiet ut til Inspiria. Dette alternativet har for store konsekvenser både økonomisk og styringsmessig. Mange forhold måtte utredes for en løsning der Østfold fylkeskommune og Sarpsborg kommune skulle eie et bygg i fellesskap. Rådmannen vil ikke anbefale en slik løsning. Rådmannen er bekymret for den økonomiske situasjonen i selskapet, men registrerer at det er arbeidet for å øke inntekter og kutte i kostnader. I 2018 skal selskapet begynne å betjene 13

14 lånet i Kommunalbanken og foreløpig har ikke selskapet klart å skape overskudd til å betjene både renter og avdrag. For at Inspiria skal komme seg gjennom utfordringene anbefaler rådmannen at det gis et økt tilskudd i perioden 2018 til 2021 med 1 mill kr pr år. Det gir en samlet økning i tilskudd på 8 mill kr fra Østfold fylkeskommune og Sarpsborg kommune. Det forutsetter at Østfold fylkeskommune fatter tilsvarende vedtak. Samtidig må økonomien i selskapet følges tett opp. Det må jobbes aktivt for å øke inntektene og fortsatt ha fokus på kutt i kostnader. Det skal gis en økonomisk rapport til eierne ved utgangen av hvert år. Det forutsettes at fra 2022 skal tilskuddet til Inspiria ned til nivået det var på i I vedlegget fra Inspiria er det også gitt en beskrivelse av selskapskontrollen som Akershus og Østfold fylkesrevisjon gjennomførte i Alle anbefalingene er vurdert. Noen er gjennomført, men noen er nylig fulgt opp. Det forutsettes at selskapet arbeider vider med anbefalingen, og at de skal gi en økonomisk effekt på sikt. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: I handlingsplan for 2018 til 2021 økes tilskuddet til Inspiria AS med 1 mill kr på årsbasis. Det reguleres for kommunal deflator for hvert år. I budsjettet for 2017 var deflatoren på 2,5%. Det økte tilskuddet innarbeidet i handlingsplan med årsbudsjett for Miljø: Ingen vesentlige konsekvenser. Folkehelse: Videreføring av Inspiria og dets tilbud til barn og unge i Sarpsborg inngår i en langsiktig satsing på å stimulere interessen for realfag, noe som over tid kan bidra til høyere utdanningsnivå, bedring av levekår og bedret folkehelse. 14

15 Sak 20/17 Finansrapport Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Nils-Aage Pedersen Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /17 2 Bystyret Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Rådmannens innstilling: Finansrapport tas til orientering. Vedlegg: Finansrapport, Sammendrag: I henhold til finansreglementet skal bystyret ha en rapport om status på kommunens finansportefølje per Totalt er det i 2016 oppnådd en avkastning på kommunens likviditet som er 6,9 mill. kr bedre enn målet fastsatt i finansreglementet. Det er en meravkastning på 9,2 mill. kr på kortsiktig likviditet og en mindreavkastning på 2,3 mill. kr på langsiktig likviditet. Bystyret har vedtatt at gjennomsnittlig bindingstid for renter på lån skal være maksimalt to år, men lenger i en overgangsperiode. Bystyret har også tidligere vedtatt at avvikling av kommunens langsiktige plasseringer skal skje gradvis. Når det tas hensyn til disse vedtakene, avviker ikke forvaltningen av likviditet og gjeld fra finansreglementet. Utredning: I henhold til Sarpsborg kommunes finansreglement skal bystyret bli forelagt en rapport om status på kommunens finansportefølje per Finansrapporten viser hvordan kommunens likviditet og gjeld er forvaltet og om forvaltningen er i samsvar med de rammer og begrensninger for risiko som er vedtatt i kommunens finansreglement. Rapporten inneholder i tillegg markedskommentarer og en stresstest som viser den finansielle risiko kommunen er utsatt for. Finansrapporten gir følgende bilde av avkastningen/verdiutviklingen på kommunens likviditet i 2016: Type likviditet Beholdning per Avkastningsmål i prosent Avkastning i prosent Avkastningsmål i kroner Avkastning i kroner Mer- /mindre avkastning Kortsiktig 701,2 mill. 1,40 2,31 14,2 mill. 23,4 mill. 9,2 mill. Langsiktig 0,3 mill. 2,30-23,54 0,2 mill. -2,1 mill. -2,3 mill. 15

16 Tabellen viser at det er oppnådd en meravkastning på totalt 6,9 mill. kr i forhold til mål fastsatt i finansreglementet. Kommunen hadde per investeringslån på totalt 3,4 mrd. kr. Gjennomsnittlig rente er 3,41 %. Renter på gjeld utsatt for renterisiko er i gjennomsnitt bundet for 6,7 år. Bystyret vedtok 6. november 2014 (Sak83/14) en endring i finansreglementet som sier at den gjennomsnittlige rentebindingen skal være maksimalt 2 år. Den kan imidlertid være lenger i en overgangsperiode. Kommunen har som følge av ordningen med startlån også lån som er videreformidlet. Per var kommunens formidlingslån på 748,6 mill. kr. Utlån til private låntakere utgjorde på samme tidspunkt 739,6 mill. kr. Gjennomsnittlig rente på denne delen av gjelden er 1,57 %. Det er fast rente på 53 % av gjelden. Renten er i snitt bundet for 1,7 år. Sarpsborg kommune har hatt en aksjepost i NLI Eiendomsinvest AS. Selskapet har i løpet av 2016 solgt sine eiendommer, og vil bli avviklet i løpet av Sarpsborg kommune har regnskapsført et tap på 2,1 mill. kr. i En andel av oppgjøret for aksjene er tilbakeholdt som sikkerhet for selgers forpliktelser under kjøpekontrakten frem til oktober Med dette salget har kommunen avviklet alle sine langsiktige plasseringer. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: I finansrapporten er det gjennomført en stresstest for å vise den budsjettrisiko kommunen er utsatt for. Stresstesten viser endring i årlig finanskostnad ved en økning i markedsrenter på 2 prosentpoeng og et kraftig fall i verdien på aksjer og obligasjoner. Stresstesten viser: Med den sammensetning av likviditet og gjeld kommunen hadde per : En mulig gevinst på om lag 7 mill. kr på kommunens samlede finansforvaltning. Med sammensetning av likviditet og gjeld tilsvarende maksimale risikorammer i henhold til finansreglementet: En mulig økt utgift/tap på om lag 50 mill. kr på kommunens samlede finansforvaltning. Forskjellen kan i hovedsak forklares med at ved utnyttelse av maksimale risikorammer vil hele gjelden løpe med flytende rente. En renteøkning vil da få en større effekt på kommunens renteutgifter enn tilfellet er med nåværende portefølje. Rådmannen mener kommunens finansforvaltning på rapporteringstidspunktet ikke utgjør en vesentlig finansiell risiko for kommunen, gitt dagens sammensetning av gjeld og finansielle aktiva samt kommunens nåværende økonomiske stilling. Kommunen har et rentebufferfond som per er på 24,9 mill. kr. Meravkastningen på totalt 6,9 mill. kr styrker Sarpsborg kommunes økonomiske resultat for Miljø: Ingen konsekvenser. Folkehelse: Ingen konsekvenser. 16

17 Sak 21/17 Lokal forskrift om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester - høring Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Øivind Werner Johansen Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for velferd og folkehelse /17 2 Kommunalt råd for mennesker med nedsatt /17 funksjonsevne Eldrerådet /17 4 Formannskapet /17 Saksordførersak. Saksordfører: Lisbeth Bakke (Ap) Medsaksbehandlere: Renate Borgmo, Andrè Odsbu, Gry Solberg, Live Hovin Saksordførers innstilling: Legges fram i møtet Vedlegg: Utkast til Lokal forskrift om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester (bofellesskap). Sammendrag: Med bakgrunn i lovendringer skal det utarbeides lokal forskrift om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. Dette skal tydeliggjøre retten pasient eller bruker har til slikt opphold. Forskriften skal inneholde kriterier for tildeling som skal bidra til bedre forutsigbarhet og mer åpenhet rundt tildelingsprosessen. Kommunen skal føre ventelister over pasienter og brukere som venter på langtidsplass. Forskriften skal også regulere hvordan kommunen skal følge opp personer som står på venteliste. Forskriften skal sendes på høring og vedtas av bystyret før den trer i kraft senest Utredning: I juni 2016 vedtok Stortinget lovendringer i pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven. Endringene gjaldt rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. Dette skal tydeliggjøre retten pasient eller bruker har til slikt opphold dersom dette etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det tilbudet som best ivaretar pasienten og brukeren når det gjelder nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Det vil komme nasjonale retningslinjer, men i påvente av det skal kommunen utarbeide lokale forskrifter. Lokale forskrifter er bindende regler som gjelder innen kommunen. Forskriften skal være tydelig slik at innbyggerne vet hva de kan forvente. Forskriften skal inneholde kriterier for tildeling. Dette skal bidra til bedre forutsigbarhet og mer åpenhet rundt tildelingsprosessen. Pasient eller bruker som med forsvarlig hjelp kan vente på langtidsplass, men som fyller kommunens kriterier, skal ha rett på vedtak om dette. Kommunen skal føre ventelister over pasienter og brukere som venter på langtidsplass. Forskriften skal også regulere hvordan kommunen skal følge opp personer som står på venteliste. 17

18 Saken er drøftet i Utvalg for velferd og folkehelse ved oppstartsnotat i møte og underveismelding Det er bred enighet om at i fremtidens helse- og omsorgstjenester må flest mulig brukere bo hjemme lengst mulig. Videre er det enighet om at tjenester og tiltak som bygger opp under dette må styrkes og videreutvikles. Før tildeling til sykehjem eller bofellesskap skal alternativer være prøvd ut eller vurdert og ikke funnet hensiktsmessig eller forsvarlig. Dette gjelder blant annet helse- og omsorgstjenester i hjemmet, dagtilbud, korttidsopphold i sykehjem, avlastning, hverdagsrehabiliteringstiltak, omsorgslønn, forebyggende tjenester, tilrettelegging av hjemmet eller omgivelsene, hjelpemidler og tekniske løsninger/velferdsteknologi. Sykehjem defineres som et heldøgns omsorgstilbud for pleietrengende som har varig og omfattende behov for medisinsk- og sykepleiefaglig oppfølging. Det som i lovendringen omtales som bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, er det som i kommunen betegnes bofellesskap. Bofelleskap defineres som tilrettelagt bolig med heldøgns omsorgstilbud for pasienter som har varig behov for hjelp utover det som hjemmetjenesten kan tilby og kunne nyttiggjøre seg boformen. Det blir utarbeidet en Veileder for saksbehandlere som skal være en hjelp i saksbehandlingen etter den nye forskriften. Ved fastsettelse av forskrift, må kommunen følge kravene i forvaltningsloven kapittel VII, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 2-2. Bestemmelsene i forvaltningsloven gir regler om utredningsplikt, forhåndsvarsling og uttalelse fra interesserte, jf. 37. I lovens 38 er det gitt formkrav og krav til kunngjøring. Forslaget til lokal forskrift skal på høring før forskriften legges fram for endelig vedtak i bystyret Eldrerådet og Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne vil bli bedt om å avgi høringsuttalelse. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Innføring av forskriften får ikke direkte økonomiske konsekvenser. Miljø: Ingen vesentlige konsekvenser. Folkehelse: Ingen vesentlige konsekvenser. Rådmannens anbefaling: Rådmannen anbefaler at utkast til Lokal forskrift om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester sendes på høring. Behandlingen i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne og Eldrerådet samt behandling og innstilling fra Utvalg for velferd og folkehelse ettersendes. 18

19 Sak 22/17 Underveismelding - Bypakke fase 2 Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Laila Vestby Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /17 2 Formannskapet /17 3 Bystyret Saken er fremmet etter prinsippet om fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Saksordfører: Svein Larsen (Ap) Vedlegg: 1. Notat fv 109 Reguleringsplan Råbekken Alvim. Vurdering av alternativer ved Yven, Statens vegvesen Kart: Vedtatt plassering av bomstasjoner. Sammendrag: Dette er et felles likelydende saksframlegg for Fredrikstad og Sarpsborg kommuner samt Østfold fylkeskommune. Bystyrene i Sarpsborg og Fredrikstad samt Østfold fylkesting vedtok i juni 2013 en bompengeordning for Bypakke Nedre Glomma. En lokalt vedtatt Bypakke må vedtas av Stortinget før utbygging kan starte og bompenger kan kreves inn. For Bypakke Nedre Glomma tilrådde regjeringen at Stortingets vedtak kun skulle omfatte prosjekter som var ferdig regulerte. Det innebærer at Bypakke Nedre Glomma vil måtte fremmes for Stortinget i flere faser. Utbygging av fv 109 til fire felt mellom Råbekken og Torsbekkdalen inngår i investeringsprogrammet for lokalt vedtatt Bypakke Nedre Glomma. Gjennom reguleringsarbeidet for fv 109 er det avdekket svært dårlige grunnforhold forbi Yven. Dette innebærer at det ikke er mulig å utvide fv 109 i dagens trasé som forutsatt i planprogrammet, så lenge jernbanen ligger der. Det er derfor vurdert alternative utbyggingsprinsipper for fv 109 i dette området. Rådmannen mener at følgende utbyggingsprinsipp (F) bør legges til grunn i videre arbeid med reguleringsplan for fv 109: Strekningen mellom Greåker og Alvim bygges ut i to byggetrinn. Byggetrinn 1: Strekningen mellom Greåker og Tindlund (Fredheimveien) utvides med to nye kollektiv- eller sambruksfelt i dagens trasé. Byggetrinn 2: Etter at jernbanen er nedlagt, noe som er forventet å skje i 2027, bygges fv 109 ut med to nye kollekitv- eller sambruksfelt på strekningen mellom Tindlund og Alvim renseanlegg. Det vil da være to felt i hver retning, hvorav ett kollektiv- eller sambruksfelt, på hele strekningen fra Greåker til Torsbekkdalen. Gang- og sykkelanlegg kommer i tillegg der det bygge sykkelveg med fortau i byggetrinn 1 og gang og sykkelveg i byggetrinn 2. Videre anbefaler rådmannen at hele strekningen for fv 109 mellom Råbekken og Alvim reguleres nå, også byggetrinn 2 forbi Yven. 19

20 Utbyggingsprinsippet er ikke i tråd med lokale vedtak fra juni 2013 om bompengeordning for Bypakke Nedre Glomma. Vedtaket forutsatte blant annet at fv 109 Tindlund Torsbekkdalen skal være det bompengeutløsende prosjektet i Sarpsborg Pr i dag har planleggingen av de resterende prosjektene i lokalt vedtatt Bypakke Nedre Glomma ulik framdrift. Noen av prosjektene vil ikke være ferdig regulerte på flere år. Rådmannen mener det vil være viktig å få vedtatt fase 2 for Bypakken tidligst mulig. Ettersom prosjektene skal være ferdig regulerte før de kan inngå i fase 2 anbefaler rådmannen at det videre arbeidet tar sikte på følgende: Disse store prosjektene inngår i Bypakke fase 2: o Fv 109 Råbekken - Torsbekkdalen, inkludert byggetrinn 2 på strekningen forbi Yven som skal bygges ut etter at jernbanesporet er frigitt. Rv 111 Hafslund Dondern. Bompengeutløsende prosjekt i Sarpsborg er fv 109 Rolvsøysund - Tindlund eller fv 109 Alvim Torsbekkdalen, i kombinasjon med rv 111 Hafslund Dondern. Tiltak for gange, sykkel og kollektivtrafikk langs kommunale, fylkeskommunale og statlige veger må også inngå i porteføljen, i tillegg til planleggingsmidler og midler til grunnerverv. Det gjøres beregninger for både etterskuddsinnkreving og parallellinnkreving av bompenger. Slik rådmannen ser det nå kan det synes som parallellinnkreving vil være det mest fordelaktige. Rådmann gjør også oppmerksom på at det kan være problematisk å inkludere byggetrinn 2 forbi Yven i fase 2 av Bypakken. Det er usikkerhet knyttet til utbyggingskostnader som følge av de svært dårlige grunnforholdene, og tidspunkt for gjennomføring som følge av at jernbanesporet må frigjøres først. Til tross for dette mener rådmannen det likevel er riktig å jobbe for at også byggetrinn 2 for fylkesvei 109 skal være en del av fase 2. Uansett må kostnader til grunnerverv for byggetrinn 2 inkluderes i Bypakke fase 2. Utredning: Bakgrunn Dette er et felles likelydende saksframlegg for Fredrikstad og Sarpsborg kommuner samt Østfold fylkeskommune. Saksframlegget er utarbeidet i samråd med Statens vegvesen. Bystyrene i Sarpsborg og Fredrikstad samt Østfold fylkesting vedtok i juni 2013 en bompengeordning for Bypakke Nedre Glomma. I vedtaket ble det blant annet lagt til grunn et investeringsprogram, som da ble kostnadsberegnet til ca. 9 mrd. kr. Videre ble det gjort vedtak om at det skulle etableres 23 bomstasjoner totalt i Nedre Glomma, inkludert de to bomstasjonene på bruene til Kråkerøy. Innkrevingen i sentrumsringen i Fredrikstad skulle igangsettes når prosjektet rv 110 Ørebekk Simo var ferdig utbygd, forventet i Innkrevingen av bompenger i Sarpsborg, samt i resterende bomstasjoner i Fredrikstad, skulle igangsettes når prosjektet fv 109 Tindlund (Fredheimveien) - Torsbekkdalen var ferdig utbygd, forventet i En lokalt vedtatt Bypakke må vedtas av Stortinget før utbygging kan starte og bompenger kan kreves inn. For Bypakke Nedre Glomma tilrådde regjeringen at Stortingets vedtak kun skulle omfatte prosjekter som var ferdig regulert. Begrunnelsen var at dette vil medvirke til bedre kostnadssikkerhet for prosjektene. Det var kun prosjektet rv 110 Ørebekk Simo som var ferdig regulert på det tidspunktet bypakken skulle fremmes for Stortinget. Kravet om at 20

21 prosjektene skal være ferdig regulert innebærer at Bypakke Nedre Glomma vil måtte fremmes for Stortinget i flere faser. Bypakke Nedre Glomma fase 1 ble fremmet for Stortinget i desember 2014 og inneholder prosjektet rv 110 Ørebekk Simo i Fredrikstad, samt flere kollektivtrafikktiltak, tiltak for gående og syklende både i Fredrikstad og Sarpsborg, samt midler til planlegging, jf. Prop. 50 S ( ) til Stortinget. Bompengeinnkrevingen i Fredrikstad starter når rv 110 Ørebekk Simo er ferdig utbygd. Det forventes høsten Fv 109 Reguleringsplan Råbekken - Alvim Utbygging av fv 109 til fire felt mellom Råbekken og Torsbekkdalen inngår i investeringsprogrammet for lokalt vedtatt Bypakke Nedre Glomma. Statens vegvesen startet arbeidet med å regulere strekningen Råbekken Alvim i Planprogram for reguleringsplanen ble vedtatt av bystyret i Fredrikstad og bystyret i Sarpsborg Reguleringsplan for strekningen Alvim - Torsbekkdalen ble vedtatt av Sarpsborg bystyre Gjennom reguleringsarbeidet er det avdekket svært dårlige grunnforhold forbi Yven. Dette medfører at det ikke er mulig å utvide fv 109 i dagens trasé så lenge jernbanen ligger der. Det har derfor vært nødvendig å se på alternative utbyggingsprinsipper for fv 109 i dette området, jf. notat av fra Statens vegvesen. Statens vegvesen har i oktober redegjort for innholdet i notatet for samferdselskomiteen i fylkeskommunen, utvalg for plan, miljø og teknikk i Sarpsborg, planutvalget i Fredrikstad samt styringsgruppa for Bypakke Nedre Glomma. Det er gjort grove vurderinger av flere alternativer, hvorav tre alternativer er vurdert ytterligere; Prinsipp A: Mellom Greåker og Fredheimveien utvides vegen med kollektiv- eller sambruksfelt i dagens trase. Videre bygges det to tunnelløp med totalt fire kjørefelt gjennom Hannestadåsen. I daldraget mellom Hannestadåsen og Yvenåsen vil det være veg i dagen og ikke tunnel. Gjennom Yvenåsen bygges det to tunnelløp med totalt fire kjørefelt med kobling mot ny veg øst for Alvim renseanlegg. Fra Fredheimveien bygges sykkelveg med fortau på nordside av eksisterende veg fram mot renseanlegget ved Alvim der den krysser over til sørsiden. Dagens fv 109 mellom Fredheimveien og kryss øst for renseanlegget, vil ha funksjon som lokalveg og beredskapsveg når tunnelene må stenges på kort varsel. Prinsipp E: Mellom Greåker og Fredheimveien utvides dagens veg med kollektiveller sambruksfelt i dagens trasé. Gjennom Hannestadåsen og Yvenåsen bygges ett tunnelløp med to kjørefelt, som skal være bussfelt. I daldraget mellom Hannestadåsen og Yvenåsen er det veg i dagen og ikke tunnel, og det er bussholdeplass. Bussfeltene kobles sammen med eksisterende veg øst for Alvim renseanlegg. Dette innebærer at dagens fv 109 opprettholdes for all annen trafikk enn bussene mellom Fredheimveien og krysset ved Alvim renseanlegg. Fra Fredheimveien bygges sykkelveg med fortau på nordsiden av eksisterende veg fram mot Alvim renseanlegg der den krysser over til sørsiden. Prinsipp F: Byggetrinn 1: Strekningen mellom Greåker og Fredheimveien utvides med to nye kollektiv- eller sambruksfelt i dagens trasé. Det bygges nye kryss ved Fredheimveien og Alvim renseanlegg og flettestrekninger etter kryssene. På strekningen imellom (ca 1,3 km) beholdes dagens tofelts veg. Sykkelveg med fortau bygges ut på hele strekningen mellom Greåker og Alvim. Byggetrinn 2: Etter at jernbanen er nedlagt, noe som er forventet fra 2027, kan det gjøres geotekniske tiltak som gjør det mulig å bygge ut fv 109 på strekningen mellom Fredheimveien og Alvim renseanlegg med to nye kollektiv- eller sambruksfelt. Det vil da bli to felt i hver retning, herunder ett kollektiv- eller sambruksfelt, på hele strekningen fra Greåker til 21

22 Torsbekkdalen. Da kan det også bygges gjennomgående gang- og sykkelveg på sørsiden av fylkesvegen. Notat fra Statens vegvesen datert redegjør for konsekvenser og kostnader for de ulike utbyggingsprinsippene, jf. kapittel 5. Statens vegvesen kommer ikke med noen anbefaling i notatet. Statens vegvesen har imidlertid overfor partene i Bypakke Nedre Glomma anbefalt at utbyggingsprinsipp F legges til grunn for videre planlegging. Det er gjort grove beregninger som viser følgende kostnader 1 for utbygging for de tre aktuelle prinsippene: Prinsipp A: mill. kr. Prinsipp E: mill. kr. Prinsipp F: Trinn 1: mill. kr Trinn 2: mill. kr Trinn 1+ 2: mill. kr Prinsipp A og E har som fordel at hele utbyggingen av fylkesvei 109 med kollektiv- eller sambruksfelt mellom Greåker og Torsbekkdalen kan gjennomføres før jernbanesporet fjernes. Samtidig vil disse prinsippene, og da særlig prinsipp A, påvirke eksisterende bomiljøer negativt siden traseen skal gå et annet sted enn i dag. Alternativ E innebærer at bussfeltene går i egen tunnel og at disse ikke kan benyttes som sambruksfelt, noe som reduserer fleksibiliteten. Alternativ A er det mest kostbare alternativet. Både prinsipp A og prinsipp E vil medføre store årlige vedlikeholdskostnader i tunnelene, samt ulemper med omkjøring under vedlikehold. Prinsipp A og E berører områder som ligger utenfor det varslede planområdet. Ved prinsipp F vil en vesentlig del av fylkesvei 109 (ca 1,3 km) forbli to-felts vei fram til jernbanesporet kan frigjøres. Det er imidlertid ikke fremkommelighetsproblemer på denne delen av strekningen i dag. Ved mål om null-vekst i trafikkutviklingen vil prinsipp F med byggetrinn 1 gi tilfredsstillende trafikkavvikling. Prinsipp F er det prinsippet som medfører riving av flest boliger, nærmere 50. Om lag 2/3 av disse boligene ligger i et område med dårlig stabilitet på grunn av kvikkleire. Den største fordelen med prinsipp F er at eksisterende trasé benyttes, og at nye boligområder dermed ikke blir berørt. En slik utbygging er også i samsvar med vedtatt planprogram. Utbygging etter prinsipp F har samlet for trinn 1 og trinn 2 lavere kostnadsanslag enn prinsipp A, men høyere enn prinsipp E. Notatet fra Statens vegvesen viser at det er liten forskjell på effektene av de ulike prinsippene sett i forhold til de ulike trafikkrelaterte temaene, som framkommelighet for kollektivtrafikken, sykkel, gange, godstrafikk og trafikksikkerhet. Rådmannen mener ut fra en samlet vurdering at utbyggingsprinsipp F bør legges til grunn for videre arbeid med reguleringsplan for fv 109. Rådmannen mener det bør utarbeides reguleringsplan for hele strekningen fv 109 Råbekken Alvim nå, også for byggetrinn 2 forbi Yven. Det vil redusere usikkerheten for beboere i området ved at de boligeierne som vil måtte få sin bolig innløst kan kreve innløsning uten å måtte vente i mange år. Prinsipp F innebærer at anslagsvis 48 boliger må innløses på strekningen Tindlund - Alvim. 15 av boligene er knyttet til byggetrinn 1 og 33 boliger er knyttet til byggetrinn 2. For boligeiendommer der eier bebor boligen selv, vil det kunne kreves innløsning når ny reguleringsplan blir gjeldende. Dette er således en kostnad som vil kunne komme når reguleringsplan er vedtatt, forventet i I tillegg kommer innløsing av boliger på 1 I samråd med Statens vegvesen er kostnadstallene avrundet. 22