Forslag til ny ledelsesmodell på IFIKK

Transkript

1 Forslag til ny ledelsesmodell på IFIKK Bakgrunn: I 2011 fremmet instituttlederen et forslag om en ny ledelsesmodell ved IFIKK som ble vedtatt som et ettårig pilotprosjekt. Den nye modellen ble utarbeidet for bedre å møte de utfordringene som var knyttet til faglig legitimitet i beslutningsprosesser, forankringen av disse beslutningene og implementeringen av dem. Som en prøveordning ble det foreslått et utvidet lederteam bestående av instituttleder, fem fagledere, administrativ leder og stedsfortreder. Ved å gi de fem faglederne en tydeligere rolle i ledelsen, ønsket man å få en større faglighet inn i lederteamet. Faglederne ville ha større myndighet og ansvar enn hva som tilfalt rollen som fagkoordinator, som de erstattet. Instituttlederen ville formelt sett være forsknings- og undervisningsleder, men ville altså delegere ansvar til faglederne. I 2012 ble pilotprosjektet forlenget med ett år. En evaluering av prosjektet ble også utført av leaderteamet, og denne evalueringen, sammen med tilbakemeldingen fra fakultetsledelsen, ble lagt frem på instituttstyrets møte I evalueringen ble det trukket frem at det tettere forholdet mellom fagmiljøet og ledelsen ga et større eierforhold hos fagmiljøet til de beslutningene som ble tatt. Faglederne opplevde det som berikende å få en større innsikt i instituttet som helhet, mens instituttlederen har opplevd teamet som en støtte med reell faglig input. Med denne modellen får alle fagene på instituttet automatisk representasjon i lederteamet, noe som både har ført til at den faglige forankringen av beslutninger har blitt styrket og at instituttet har blitt mer samlet. Man opplever også at det er en større transparens i beslutningsprosessene, slik at man lettere kan se hvor det faglige ansvaret er plassert og hvor instituttlederen får sine råd fra. Arbeidsfordeling i praksis: Fagleder for kunsthistorie har fungert som postkasse for forskningssaker, gått på forskningsledernettverksmøter og hatt medarbeidersamtaler med stipendiater og postdoc er. Fagleder for Exphil har vært postkasse og møtegjenger i undervisningsledernettverket. Fagleder for idéhistorie har tatt medarbeidersamtaler med klassikerne. Fagleder for klassiske språk har sittet i instituttets webredaksjon. Fagleder for filosofi har vært nestleder. Sakene som har blitt behandlet av lederteamet kan kategoriseres innen fire hovedområder: - Undervisningsplanlegging og evaluering - Forsknings- og forskerutdanningssaker - Arbeid med plandokumenter (for eksempel oppfølging av strategisk plan) og forberedelser av styremøter - Ad hoc-bestillinger fra UiO-sentralt og fakultetet. Utfordringer: I en samlet vurdering ble det i evalueringen trukket frem at pilotprosjektet hadde fungert bedre enn den tidligere ledermodellen ved gjennomføringen av oppgaver innad

2 ved instituttet, men at det hadde fungert dårligere enn den tidligere ledermodellen ved oppgaver utad i forhold til fakultetets nettverk og noen administrative oppgaver. De følgende utfordringene ble trukket frem: - Hvem som sitter på ansvaret for bestillinger fra fakultetet har vært uklart. Mens rapporteringen fra nettverkene og fordelingen av oppgavene til faglederne har gått bra, er det særlig spørsmålet om hvem som sitter på ansvaret for å holde seg orientert om fremgangen og gjennomføringen av bestillingen som er uklar. Dette gjelder særlig oppgaver som har vært ment for undervisningslederen, da disse oppgavene ofte har svært korte frister, noe som skaper ytterligere press og gir små rammer for planlegging. - Modellen med postkassefunksjon har bidratt til økt usikkerhet om hvor ansvaret ligger. Fra administrativt hold har man opplevd at ansvar og arbeidsoppgaver som skulle tilfalle undervisningsleder, heller tilfaller studieleder. Arbeidsoppgaver og ansvar forskyves dermed nedover til administrasjonen eller oppover til fakultetet. Flere av disse oppgavene innebærer også saker hvor studieleder ikke føler at vedkommende innehar tilstrekkelig faglig kompetanse. Disse problemene har særlig gjort seg gjeldende på undervisningssiden. - Representasjon av instituttet som helhet overfor fakultetsnivået har vært en utfordring da de ulike faglederne ikke nødvendigvis har oversikt over alt som skjer på instituttet. - Det har vært uklart om hvem som sitter på ansvaret for oppfølging av enkeltsaker som ikke er fagspesifikke, men gjelder alle. - Det er ønskelig at det kommer inn flere innspill og at det er mer saksforberedelse fra faglederne til møtet. Lederteamets rolle som saksforberedere og kvalitetssikrere av saker til styret er i for liten grad benyttet. Det er også ønskelig at teamet bidrar med en mer proaktiv ledelse av instituttet, og ikke bare respons på løpende bestillinger. Forslag til endring av ledelsesmodell: I lys av de mange positive erfaringene, ønsker vi fortsatt å beholde IFIKK lederteammodell der alle faglederne er med i teamet. Vi ser heller ikke noen grunn til å innføre endringer i instituttleders oppgaver. Også de administrative i teamet har fungert godt og vi opplever ikke noe behov for å gå inn og endre noe på deres roller. Likevel, som det fremgår av erfaringene så langt, er det behov for endringer. Løsningen som foreslås nedenfor mener vi vil bøte på svakhetene i den gamle ledelsesmodellen ved IFIKK: Den tydeliggjør ansvarsfordelingen og vil dermed styrke oppfølgingen av de sakene som kommer inn. Den vil også gjøre det lettere for instituttet å fremstå som samlet utad. Til slutt mener vi at den vil integrere Ph.D-ansvaret på en god måte. Det at vi likevel fortsetter å være et lederteam der alle faglederne er representert, bidrar til at vi samtidig kan sikre at arbeidet med konkrete saker skjer i nært samarbeid med i de fagmiljøene det gjelder. I dagens arbeidsfordeling er det to av faglederne som fungerer som postkasse for korrespondansen om henholdsvis undervisningssaker og forskningssaker, og som distribuerer alle forespørsler som kommer inn til de øvrige medlemmene i lederteamet. I den nye modellen skal ansvarsområdet til disse to faglederne klargjøres og utvides slik at de to skal: (i) representere instituttet i de respektive nettverk eller kalle inn sin nestleder (se under); (ii) holde oversikt over forespørslene som kommer inn på deres

3 respektive område; (iii) forberede sakene og legge dem frem for lederteamet; (iv) selv stå for gjennomføringen av sakene eller delegere dem til nestleder for sitt område (v) sende over ferdig behandlet sak til instituttleder for endelig godkjenning slik at instituttet kan overholde fristen for innlevering. Instituttlederen er formelt sett fremdeles forsknings- og undervisningsleder I tillegg til å peke ut de to faglederne som har hovedansvaret for henholdsvis undervisningssaker og forskningssaker, skal instituttleder peke ut to av faglederne som deres respektive nestledere. Dette er nødvendig for å sikre beredskap ved stor tetthet av oppgaver og ved fravær. Som nestleder kan man få saker på sitt område delegert til seg fra den som har hovedansvar (eller fra instituttleder). Man kan også bes av de hovedansvarlige (eller instituttleder) om å representere instituttet i de respektive nettverk. En femte fagleder skal pekes ut som viseleder og dermed som instituttleders stedfortreder. Denne skal også være instituttets Ph.D-leder. Dette ansvaret går ut på å kvalitetssikre instituttets forskerutdanningstilbud, både ved å etterse at det faglige tilbudet er godt nok, samt ved å planlegge og koordinere aktiviteter slik at utdanningstilbudet er i tråd med fakultetets programplan, Ph.D-forskriften og det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Viselederen er også ansvarlig for å ha oversikt over kandidatenes progresjon, forventet ferdigstillingsdato og opplæringsbehov. Dette gjøres gjennom medarbeidersamtaler. Viseleder skal utover dette være proaktiv og fange opp saker av interesse for instituttet som faller utenom bestillinger fra HF, det være seg fra UiO eller utenfra. Viseleder skal til slutt fungere som ambassadør og melde saker inn til webredaksjonen for å fremme instituttet utad. Diagrammet under viser hovedoppgavene til de fem faglederne Økonomi Den foreslått modellen vil bli noe mer kostbar for instituttet da vi mener tre av lederne bør få økt sitt frikjøp med 75 timer pr semester. Likevel vil den fortsatt bli mindre kostbar enn den tradisjonelle modellen med fullt frikjøpte forsknings- og undervisningsledere, en modell som antakelig nå også vil medføre ytterligere delvis frikjøp av en person som skal fungere som PhD ansvarlig.

4 Instituttleder Fagleder 1 Hovedansvarlig, undervisningssaker Fagleder 2 Nestleder, undervisningssaker Fagleder 3 Hovedansvarlig, forskningssaker Fagleder 4 Nestleder, forskningssaker Fagleder 5 Viseleder - Ha oversikt over og videreformidle innkommende korrespondanse og etterse at denne blir besvart. - Forberede og presentere undervisningssaker for lederteamet. Gjennomføre eller delegere oppgavene og etterse at de blir klarert med instituttleder før de avleveres. - Representere insitituttet i undervisningsnettverk., eller kalle inn sin nestleder. - Ha oversikt over instituttets undervisningsaktivitet i sin helhet. - Bistå hovedansvarlig i å gjennomføre de konkrete bestillingene som fordeles av instituttleder, lederteamet eller den hovedansvarlige. - Eventuelt representere instituttet i undervisningsnettverk. - Ha oversikt over og videreformidle innkommende korrespondanse og etterse at denne blir besvart. - Forberede og presentere forskningssaker for lederteamet. Gjennomføre eller delegere oppgavene og etterse at de blir klarert med instituttleder før de avleveres. - Representere insitituttet i forskningsgsnettverk, eller kalle inn sin nestleder. - Ha oversikt over instituttets forskningssaktivitet i sin helhet - Bistå hovedansvarlig i å gjennomføre de konkrete bestillingene som fordeles av instituttleder, lederteamet eller den hovedansvarlige. - Eventuelt representere instituttet i forskningssnettverk. - Instituttlederens stedsfortreder. - PhD-leder: ansvarlig for instituttets Ph.Dprogram. Kvalitetssikre forskerutdanningen, planlegge og gjennomføre aktiviteter, ha oversikt over kandidatenes progresjon, forventet ferdigsstillingsdato og opplæringsbehov ved medarbeidersamtaler. - Instiuttets ambassadør: ansvarlig for instuttets synlighet utad. Fremme saker videreformidlet fra lederteamet og melde inn saker til webredaksjon. - Fange opp og spille inn ting som ikke kommer fra HF-linjen. - Ta hovedansvaret for enkeltsaker som ikke faller innenfor noe spesifikt fagområde, men som berører alle.

5 Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fra: Instituttstyret Instituttleder Sakstype: V-sak Møtesaksnr.: Møtenr. Møtedato: Notatdato: Arkivsaksnr.: Saksbehandler: GSS Økonomisk ramme for IFIKK 2013 Bakgrunn Universitetsstyret vedtok 19. juni fordeling av antatt statsbevilgning for 2013 og årsplan for treårsperioden I følge dette vil tildelingen til HF bli på kr. 561,212 mill. kroner mot 517,920 i Dette er en økning på 8,4%, drøye 43,3 millioner kroner, som skyldes styrking av grunnfinansieringen (15 millioner) og tildeling av midlertidige omstillingsmidler (5 millioner). I tillegg er det lagt inn en varig styrking av alle fakultetene med fokus på bedre studiekvalitet. For HF utgjør dette 5,473 mill. årlig f.o.m På studiesiden er det en økning på om lag 8 millioner kroner på studieplasser og ca 3 millioner kroner i resultatmidler, mens det på forskningssiden er en netto økning på 2,3 millioner som kun skyldes økt antall stipendiater (blant annet fellesløftet). Den resterende økningen skyldes lønns- og priskompensasjon og noen mindre poster. Omstillingsmidler I budsjettildelingen innvilget universitetsstyret omtrent halvparten av det beløp fakultetet i sitt budsjettinnspill ba om til varig styrking av HFs rammer. HF fikk derimot omstillingsmidler som vil trappes ned over en periode på fem år. Tildelingen ble ikke knyttet til de områdene HF omtalte i sitt budsjettinnspill, men i saksnotatet til Universitetsstyret fremgår forutsetningene for den varige styrkingen og omstillingsmidlene til fakultetet: for å sikre en bærekraftig økonomi og faglig kvalitet i et lengre perspektiv, må fakultetet gjennomgå sammensetningen og bredden av fagtilbudet. Retningsgivende for arbeidet er å oppnå mer robuste fagmiljøer gjennom bl.a. samarbeid og tverrfaglighet. Omstillingsmidler gis for å støtte opp under denne prosessen som et ledd i faglige prioriteringer. Et vesentlig forhold i analysen som lå til grunn for fakultetets budsjettinnspill i vår, var behovet for å snu den pågående nedgangen i antall faste vitenskapelige stillinger som innskrenker instituttenes og fakultetets handlingsrom.

6 2 Vurdering av den økonomiske situasjonen Fakultetets analyser ifm. budsjettinnspillet våren 2012 viser entydig at fakultetet med sin nåværende sammensetning og bredde ikke er økonomisk bærekraftig. Denne situasjonen er ikke forandret. Når vi i 2013 får et sammenfall av midlertidig styrking grunnet omstillingsmidler og at vi i år mot normalt ikke får et rammekutt kan dette maskere den langsiktige situasjonen. Utfordringen blir dermed å bruke det midlertidige handlingsrommet til å rede grunn for en varig styrking av økonomien. Hvis vi ikke skulle få til dette vil resultatet på sikt bli en forverring av den økonomiske situasjonen da vi bruker midlertidige lønnsmidler til å påta oss lønnsforpliktelser som vi i neste omgang ikke kan bære. Det taler for at en del av midlene som er bevilget som varig styrking anvendes i omstillingsøyemed. Instituttets langtidsbudsjett pr viser et antatt overskudd på IFIKK basis på 6,2 mill. som gradvis synker til et overskudd på ca kr 1,9 mill i CSMN basis er budsjettert slik at det går i balanse i Se vedlagte regneark som viser IFIKK inkl. CSMN basis, CSMN basis og regneark som viser IFIKK ekskl. CSMN basis. Vi vurderer den økonomiske situasjonen for instituttet til å være relativt god, og at den gir oss et noe bedret handlingsrom Langtidsbudsjett IFIKK basis totalt Inntekter Kostnader Driftsresultat (h. akse) Akkumulert resultat (h. akse)

7 Langtidsbudsjett IFIKK basis eksl. CSMN Inntekter Kostnader Driftsresultat (h. akse) Akkumulert resultat (h. akse)

8 4 120,0 Planlagte årsverk totalt 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0, Undervisnings- og forskerstillinger Administrative Rekrutter Hjelpestillinger Nærmere om IFIKKs ramme for 2013 Generelle forutsetninger Rammer for instituttene samlet for 2013 viser en nominell økning på 10,6 % når øremerkede midler holdes utenfor beregningen. Øremerkede midler og felles avsetninger (strategimidler, studiekvalitet, utstyr, småforsk) er da videreført på samme nivå som i Det er innarbeidet priskompensasjon på 2,6 % på de elementer i rammene som prisjusteres. Instituttets internhusleie er på kostnadssiden videreført fra 2012 med et pristillegg på 2,6 %. Bevilgning til IFIKK for 2013 sammenlignet med 2012 Tabellen nedenfor viser en beregnet ramme for IFIKK for 2013 sammenlignet med Tabellen viser endringer fra 2012 til 2013 etter komponenter i HFs finansieringsmodell. IFIKK har en nominell økning på 13,9 mill (20,3 %) fra Økning i studieplasser høyere grad skyldes i hovedsak at det i år er flere midler å tildele på bakgrunn av studieplasser. Men også tildeling av noen nye studieplasser til HF på lektorprogrammet og andre områder. HF har en økning på 76 studieplasser som fordeles på instituttene etter HFs finansieringsmodell. For rekrutteringsstillinger ligger det inne nåværende stillinger og en prognose for nye. Instituttet har økning på resultatbaserte midler forskning på litt over kr

9 5 For øremerkede midler er det en økning på litt mer enn 1,0 mill fra Dette skyldes i hovedsak forskuttering av en stilling som er faglig prioritert, tverrfaglige omstill. tiltak, frikjøpsmidler til skriving av EU-søknader, avregning fellesløfte, tildeling av småforskmidler samt midler til finansiering av forskerutdanningen..etikk-programmet får ikke lenger støtte. Enhet: IFIKK Endring endring % Basis Forskningsbasert utdanning Studieplasser høyere grad ,4 % Studieplasser lavere grad ,4 % Sum studieplasser ,4 % Forskning og forskerutdanning Stipendiater ,8 % Postdoc ,0 % Annen aktivitet Sikkerhetsnett 0 0,0 % Sum basis ,6 % Resultater Forskningsbasert utdanning Studiepoeng kat D ,8 % Studiepoeng kat E Studiepoeng kat F ,3 % Sum studiepoeng ,7 % Utvekslingsstudenter ,6 % Sum utdanning ,8 % Forskning og forskerutdanning Avlagte Dr.grader ,8 % NFR-midler ,4 % EU-midler Publikasjonspoeng ,7 % Sum forskning ,7 % Sum resultatdel ,3 % Øremerket/satsinger UiO-satsinger ,3 % HF-satsinger ,1 % Internhusleie ,6 % Fellestiltak, annet 0 Sum ,5 % TOTALT ,3 %

10 6 Instituttets satsinger og prioriteringer i 2013 Som en følge av HFs bedrede øknomiske situasjon er også IFIKKs situasjon vesentlig bedret. Vi har fått økt økonomisk handlingsrom, og mulighet for å kunngjøre flere faste vitenskapelige stillinger. Insitutttet har også mottatt omstillingsmidler med det formål å stimulere til aktivitet som på lengre sikt vil gjøre insituttets økonomi mer robust. Den bedrede økonomiske situasjoenen gir styret mulighet til å vurdere flere alternativer for I 2012 bevilget vi kr til søknader om frie forskningsmidler, det vil si en tredjedel av søknadene. For 2013 bes styret ta stilling til følgende: Det tildeles inntil i støtte til søknader av høy kvalitet. Lederteamet skal behandle søknadene i sitt møte den 11. desember og i styrets møte legges det frem en oversikt over innvilgede søknader. I tillegg til allerede utlyste midler bes styre ta stilling til om det skal settes av en million til følgende formål: ny kunngjøring av støtte til forskningstiltak frikjøpsmidler etter søknaf til ansatte som ønsker å delta i for eksempel lektorprogrammet (her vil også HF kunngjøre midler) samarbeid med andre forskere for å utvikle prosjekter/ såkornmidler. Reserve for tiltak som ledelsen vil utvikle i løpet av året og som kan medføre behov for frikjøpsmidler. Budsjett for 2013 fordelt på tiltak Inntekter for 2013 inkluderer tildeling fra HF etter gjeldende budsjettmodell, inntekter fra prosjekter, lønns/og driftsmidler for stipendiater og postdocs, samt småforskmidler. Til sammen er inntektene på kr Pr i dag antar vi at overskuddet inneværende år er på ca. 5 mill, som overføres til I det følgende kommenteres noen av tiltakene i vedlagte tabell: Det foreslås at vi budsjetterer med følgende tiltak: Forsknings og undervisningsmidler fordeles etter søknad Reservepott til ny utlysning, frikjøp, andre tiltak i Se over / styret anbefales å foreta en slik disponering

11 Prosjektavslutning / estimert underskudd i prosjekter Småforsk / inntekt Fordeles på våre løpende seminarer / se tiltak til Til sammen kr Resten er individuelle småforskmidler som går til enkeltforskere som har produsert 0,7 publiseringspoeng i snitt de tre siste årene. Disse kan søke om disponering av midler inntil Aktuelle kandidater har fått egen mail om dette Driftsmidler fast vitenskapelig ansatte Alle får per år. Det kan overføres inntil fra et år til et annet, ved behov for større overføring må det søkes om dette. Øvrige tiltak kommenteres ikke spesielt, med unntak av Phd.utdanningen drift Her vises økonomiske konsekvenser av at forskerutdanningen er overført til insituttene fra og med Det foreslåtte budsjettet for 2013 har et isolert resultat på minus Med et antatt overskudd fra 2012 på ca 5 millioner er det rom for en slik disponering. Resultatdelen for HF samlet HF har en oppgang i tildeling av resultatbaserte midler på utdanning på nesten 3,1 mill. På forskningsdelen benytter UiO faste satser. Her er det i sum en nedgang på kr som skyldes i hovedsak reduksjon av avlagte dr.grader. Det vises til tabellen nedenfor. Beløp i 1000 kr

12 8 Utvikling i resultatelementene ved instituttet Instituttet mottar midler blant annet på bakgrunn av utviklingen i sentrale resultatkomponenter innen studier og forskning. Nedenunder følger en oversikt over utviklingen i disse de siste årene. Midler tildeles etter et treårig gjennomsnitt for å redusere effekten av midlertidige svingninger samtidig som utviklingstrekk opprettholdes fullt ut. Alle tall i oversiktene er basert på Database for høyere utdanning (DBH) som er den samme kilden departementet og UiO fordeler midler etter. Avlagte studiepoeng er den tyngste av resultatelementene i budsjettet. IFIKK hadde et veldig godt år i 2006, deretter har det vært en gradvis nedgang fram til 2010 før det var en liten økning i Disse tallene inkluderer ex.phil Studiepoengsutvikling Lavere grad Høyere grad Videreutdanning Den resultatbaserte forskningskomponenten består av eksterne midler fra NFR og EU, avlagte doktorgrader og publiseringspoeng. Nedenunder følger en oversikt over doktorgrader og publiseringspoeng Avlagte doktorgrader Gj.snitt siste tre år Avlagte doktorgrader

13 9 IFIKK hadde en stigning i antallet avlagte doktorgrader som toppet seg i 2008 og 2009 med 7 stk. I 2010 falt antallet tilbake til et lavere nivå, men steg så igjen i Midler fra doktorgrader vil falle i 2013 da toppåret 2008 faller ut av beregningsgrunnlaget Antallet publikasjonspoeng har hatt en gradvis økning fra 2006 til et nivå på over 160 poeng i Publikasjonspoeng etter kanal Gj.snitt siste tre år Monografier Antologiartikler Tidsskriftartikler 180 Publikasjonspoeng etter nivå Gj.snitt siste tre år Nivå 1 Nivå 2

14 10 Regnskap De to tabellene nedenunder viser hhv. Regnskapet for 2011 og halvårsregnskapet 2012 sammenlignet med samme periode i Begge tabellene viser kun basisregnskapet. Eksterne prosjekter er ikke inkludert. Regnskapet for 2011 viste et overskudd på ca. 8,7 millioner kroner. Dette var en økning fra 2010 hvor overskuddet var på 4,16 millioner kroner Institutt for filosofi, klassiske språk, ide- og kunsthistorie, IFIKK Overført fra i fjor Inntekter Personalkostnader Driftskostnader Resultat Halvårsregnskapet for 2012 sammenlignet med 2011 viser en resultatforbedring på ca. 5,7 mill. Det er primært regnskapstekniske forhold som slår ut, jamfør ledelseskommentar ved andre tertial Institutt for filosofi, klassiske språk, ide- og kunsthistorie, IFIKK Overført fra i fjor Inntekter Personalkostnader Driftskostnader Resultat

15 Budsjett basis IFIKK, ekskl. CSMN Budsjett 2012 Budsjett 2013 Tiltak Inntekter Kostnader Inntekter PersonalkostDrift Ref. indirekte kostnader, manuell postering Ref. indirekte kostnader mot egenad Tildeling Avregning/overføring Forskningsstøtte, ufordelt Forskningsreserve Oslo Happiness Project Forskningsmidler inst. leder Prosjektavslutn Småforsk Klassisk seminar Kunsthistoriske forskningsdager Kant-Selskapet Idehistorisk lunsjseminar Filosofisk seminar Munch-seminaret Tidsskriftstøtte (ARR, Klassisk forum og filosofisk sup Estetisk seminar Driftsmidler Postdoc (personkoder) Bedømmelse og disputas forskerutdanning Ph.d.-programmer drift Estetisk seminar Stipendiatmidler (personkoder) Lavere grad undervisning vår Lavere grad undervisning høst Pensum Pensumlitt. Exphil, prod/salg Utdanningstiltak i samarbeid med andre norske utdanningsinstitusjoner Utdanningstiltak i samarbeid med utenlandske utdan Faglige sos. faglige midler programstud. og filosofipr Filosofipr fagl-sos tiltak Eksamen INSPEKTØRER EX.PHIL - HØST Lysbildearkiv Abonnement ArTstor Bedømmelse vitenskapelig stilling Instituttbibliotek Instituttseminar Studentutvalg tjenestereiser Fastlønn Til disposisjon for bestyrer Generell drift, interne møter Kontorhold Velferdstiltak/Semesteravslutning Ombygging og vedlikehold Jubileum Drift av valgte organer Innsats og insentiv for likestilling IT-tiltak Personalopplæring/kompetanseutvikling for alle ans Internhusleie Administrasjon Personalopplæring/kompetanseutvikling for administrativt ansatte Grand Total Resultat Resultat

16

17 Til: Instituttstyret V-sak Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk Fra: Instituttleder Møtedato: Sakstype: Vedtakssak Notat: Saksbehandler: KMH UNNTATT OFFENTLIGHET IHHT 25 Innstilling, stipendiatstilling i prosjekt Strengthening Research Capacity in the Papyrus Collection of the Oslo University Library En stipendiatstilling ved prosjektet Strengthening Research Capacity in the Papyrus Collection of the Oslo University Library ble utlyst med sønadsfrist 1. september Komiteens innstilling er nå klar, og skal behandles av instituttstyret. Retningslinjer for tilsetting i postdoktor- og stipendiatstillinger Sakspapir: Kunngjøringstekst, søkerliste, innstilling. Saken er unntatt offentlighet og innstillingen sendes til styrets møtende medlemmer. Vedtaksforslag: Instituttstyret innstiller til tilsetting i stipendiatstillingen i tråd med innstillingskomiteens anbefaling.