TEKNIKK. Gjenbruk selger KOMMUNAL 5/2006. Vil utnytte energi fra vannverket Det nye avløpsregelverket.

Transkript

1 KOMMUNAL 5/2006 TEKNIKK Gjenbruk selger Vil utnytte energi fra vannverket Det nye avløpsregelverket HOVEDORGAN FOR NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING

2

3 Innhold Leder: rikspolitiske retningslinjer for universell utforming...5 Avfall og renovasjon 9 Plan om å byggge kraftverk i vannverket Knallstart for ny gjenbrukssbutikk Bergen bolig- og byfornyelse har utarbeidet et eget program for eiendomsforvaltning Overvannshåndtering i Hakåsvassdraget, Bergen.14 Bygg, eiendommer og byggesak 12 Nytt avløpsregelverk gir store konsekvenser for kommunene Borgen sykehjem: løsningsorientert og åpen byggeprosess Byens liv inntar fjellheimen Beredskap 30 Høge bygg på flate Jæren? Skal vi fortsette å bygge brannfeller? Forenklet bygge- og anleggskontrakt Folkehelseinstituttet deltar i CanyoNet Kildesøk av forurenset overvann fra mennesker Vann og avløp 36 Info fra Nyheter Messer Leverandører Telefon: Telefax: Siemens-Milltronics fra AxFlow AS Som distributør for Siemens feltinstrumenter er det en glede for AxFlow - Norsk Pumpe & Gregersen, å presentere den nye generasjonen av «The Probe». Siemens Sitrans Probe med to teknologier, velg mellom Radar eller Ultralyd. Instrumentene leveres i kjemikaliebestandig materiale, 24 VDC 2-lederutførelse, ma/hart utgang. Måleområde opp til 20 meter. AxFlow - din leverandør av instumentering innen temeratur, trykk, nivå og mengde. Ta kontakt med oss i dag for mer informasjon! 3

4 BCS M 00 4wd. Unike Muster slagklipper og recycler. En unik egenskap er BCS Matra 300s nye slagklipper og recycler i ett - Muster aggregatet. Muster er så revolusjonerende at det har verdenspatent. Muster aggregatet gjør en enestående jobb på alle over - flater, fra fine gressplener, til mer grovere flater. Citymaster 1200 Kraftig feiebil i 1 m³ klassen. Meget kostnads- effektiv. Bør også benyttes til snørydding/strøing på vinterstid. Hydrostatdrift på alle 4 hjul. Hako Ground & Garden AS Verkseier Furulundsvei 13 Pb 73 Alnabru 0614 Oslo Tlf: Fax: hako@hako.no

5 KOMMUNAL 5/2006 TEKNIKK ISS x HOVEDORGAN FOR Norsk Kommunalteknisk Forening P.b Vika, 0124 Oslo Tlf Fax E-post: Besøksadr.: Munkedamsveien 3 b, 2. etg. Ebba Friis Eriksen Leder forum for fysisk planlegging/ rådgiver Akershus fylkeskommune L e d e r ÅRSABONNEMENT kr. 300, for 11 utgaver. REDAKSJON: Ans. redaktør: Per Næss Tlf Redaktør: Astrid Øygard Tlf.: astrid.oygard@ kommunalteknikk.no ANNONSER: Annonsekontoret AS Salgsansvarlig Hanne Hverven Pb. 74, 1321 Stabekk Tlf Fax Besøksadr.: Martin Linges vei 15-25, 1367 Snarøya E-post: annonser@kommunalteknikk.no TRYKK: Haakon Arnesen as Ole Deviks vei 30, 0666 Oslo Tlf OPPLAG: Foreningsabonnement 2752 Betalt abonnement 412 Regelmessig gratis 3650 Totalt distribuert 6814 hvorav utenlands 215 Bekreftet av rev.fi rmaet Ernst & Young Trykket i overensstemmelse med gjeldende nordiske miljømerkingskriterier i ht. lisens nr MILJØMERKET Trykksak Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming! Som en oppfølging av regjeringens handlingsprogram for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne arbeides det nå med rikspolitiske retningslinjer for universell utforming. Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. Retningslinjene vil berøre de aller fleste som jobber innenfor kommunaltekniske fag. Retningslinjene skal gjelde både for nye områder, anlegg og bygninger og så langt det er mulig for ombygging, hovedombygging og bruksendring av eksisterende anlegg og bygninger, samt for områdeutvikling og -omforming. Formålet skal være å synliggjøre og styrke universell utforming i all planlegging og forvaltning. En viktig konsekvens av disse rikspolitiske retningslinjene er at de vil danne grunnlag for å fremme innsigelse fra berørte faglige myndigheter og til å påklage enkeltvedtak. Det betyr at alle som jobber med utforming av omgivelser nå virkelig må ta prinsippet om universell utforming på alvor! Universell utforming betyr ikke å asfaltere Norge flatt! Barn (og voksne) trenger utfoldelse og bevegelse ut i fra ferdighetsnivå. Et viktig prinspipp for universell utforming er at dette prinsippet skal velges som hovedløsning. Men det må også finnes muligheter for alle som har behov for å bevege seg litt mer utfordrende i hverdagen. Det er viktig i et samfunn der inaktivitet er et voksende problem! Å tenke universell utforming som hovedløsning er også viktig med tanke på estetikken. Fortsatt er det mange som forbinder universell utforming med stygge rullestolramper. Det er viktig at estetisk gode løsninger integreres med universell utforming. Og så ser jeg med spenning frem til et mangfoldig, men universelt utformet samfunn med gode estetiske løsninger! FORSIDEFOTO: Modum, Endre Larsen noka 1/ :46 Side 1 UV Service Membranfilter Pilotkjøring Fellingsanlegg Prosessløsninger Hegdalveien 105, Hegdal Næringspark, NO-3261 Larvik Tel: Fax: noka@noka.com 5

6 Vann og avløp Modum kommune: Planlegger kraftverk i vannforsyningsanlegg Modum kommune ønsker å utnytte vannkraften til energi. Forventet utbyggingskostnad på 1,7 millioner. Det vil gi en kraftpris på i 23 øre. Av Endre Larsen overingeniør, teknisk etat, Modum kommune Allerede på 1980-talleb ble planer om utnyttelse av energi i vannforsyningen til kraftproduksjon vurdert. Det var i forbindelse med bygging av vannverket. Dengang ble det ikke funnet lønnsomhet i prosjektet og planene ble lagt bort. Det er nå kommet rimeligere standardløsninger for kraftturbiner på markedet, kraftprisene har steget, og rentenivået er forholdsvis lavt. Det er noe av bakgrunnen for at saken nå er tatt opp til ny vurdering. Turbin og generator i eksisterende vannbehandlingshus I fjor ble det opprettet en prosjektgruppe for å gjøre en vurdering av utbyggingsmuligheter og lønnsomhet for et slikt prosjekt. Gruppen har bestått av medarbeidere fra 6

7 Vannkilden Vannbehandlingshuset teknisk etat i Modum Kommune og medarbeidere fra Modum Kraftproduksjon. I tillegg har Norconsult bistått i forprosjektet. Prosjektgruppa har anbefalt at man går videre med prosjektet og har foreslått et alternativ hvor turbin og generator plasseres inne i eksisterende vannbehandlingshus. Vannbehandlingen består i dag av siling gjennom trykksiler før lufting i bassenger og tilsetting av klorgass. Driften av trykksilene hadde avgjørende betydning for hvordan man skulle legge opp den tekniske løsningen og hvor aggregatet kunne plasseres. Utnyttelse av energi som ellers går til spille Det er en forutsetning at man ikke endrer reguleringen, det vil si at det til enhver tid er vannet som går til vannforsyning som styrer produksjonen. Med dagens vannforbruk vil dette gi en produksjon på ca. 600 MWh. Det vi i praksis vil gjøre er å utnytte energien som i dag blir drept i reduksjonsventiler til å produsere strøm. Vannet vil bli ledet gjennom en turbin og strøm blir et biprodukt av vannforsyningen. Kostnadsberegninger Utbyggingskostnadene forventes å ligge i størrelses på ca. 1,7 mill. kroner. Det gir en utbyggingspris på 2,83 koner per kwh. Med en forutsetning om lån på. 1,7 mill kroner til fire prosent rente, 30 års nedbetalingstid og årlige driftskostnader på kr/år, kreves en kraftpris på minimum 23 øre pr. kwh i snitt i perioden for at prosjektet skal være lønnsomt. Mattilsynet må godkjenne Det er Modum kraftproduksjon KF som vil finansiere utbyggingen, men før oppstart blir satt i gang må det innhentes tillatelse fra Mattilsynet. Det må også klarlegges om eksisterende avtaler med grunneierne i området er tilstrekkelige. Vannbehandlingshuset innvendig Fakta Modum kommunale vannverk leverer vann til ca mennesker. Gjennomsnittlig forbruk ligger på ca. 45 l/s. Vannverkets magasiner består av kildene Urvann og Damtjern/Midttjern. Statisk høyde ned til vannbehandlingshuset vil være henholdsvis 211 m og 184 m. I dag blir dette trykket drept gjennom reduksjonsventiler i vannbehandlingshuset. 7

8 Avfall og renovasjon Ny gjenbruksbutikk går så det suser Viruset skilles ut i store mengder i smittede fuglers avføring, og viruset kan overleve i vann i lengre perioder. Fra gjenbruksbutikken. Her Berit Østgaard som ansvarlig for butikken sammen med daglig leder Kato Wollseth Bergen kommune: Tolv års suksess med gjenbrukssentral Gjenbrukssentralen i Bergen har et eget snekker- og møbeltapetsererverksted. Her utbedres og pusses kommunens møbler opp året rundt. Daglig leder, Steinar Mjelde, anslår at rehabilitering av gode kvalitetsmøbler koster omkring en tredjedel av et tilsvarende møbel til ny pris. Omtrekking av en kontorstol koster kroner. - Stikkord for virksomheten er arbeidsmarkedstiltak, gjenbruk, miljø og økonomi, sier Mjelde. I løpet av 12 års virksomhet har Gjenbrukssentralen forvandlet mange slitne stoler på blant annet kommunens sykehjem, kontorer, sosialkontor og skoler. - Gjenbrukssentralen skal være behjelpelig med å vurdere om utrangerte møbler og utstyr kan brukes. Det vil si brukbart materiell som ikke lenger er egnet til sitt opprinnelige formål eller fordi behovet ikke lenger er tilstede, forteller Mjelde. - Vi både henter og mottar møbler som ikke lenger skal brukes der de er, men som kan komme til nytte andre steder i kommunen. Han legger til at de også reiser ut for å gi en vurdering av møblenes tilstand. Gjenbrukssentralen avgjør om møbler og annet utstyr er egnet til gjenbruk. Dersom det er egnet, hentes produktene av Gjenbruksentralen. Selve rehabiliteringen foregår ved at Gjenbrukssentralen trekker om, stopper om, pusser og lakkerer treverk. Deretter blir de stilt ut for salg til offentlige avdelinger og etater. 8

9 Den nye gjenbruksbutikken OMA i Oppegård kommune i Akershus, har siden åpningen i februar solgt gjenstander for ca 3000 kroner per dag. - Det er i tråd med budsjettet, forteller en entusiastisk daglig leder, Kato Wollseth. Av Red. Tjenesten er organisert under VAR i Oppegård kommune (vann, avløp og renovasjon) og det tror jeg er litt spesielt for en arbeidstreningsbedrift, sier Wollseth. Vi samarbeider med de fleste tjenester i kommunen, slik som sosialtjenesten, psykisk helsetjeneste, kvalifiseringssenteret, flykningerkontoret, trygdekontoret og Aetat. Før åpningen i februar hadde de bygget opp hele lokalet og fått tingene i orden. Få ned søplemengden Det primære med Oppegård Miljø og Arbeidstreningssenter er å få ned søplemengden i kommunen. Etter siste beregninger kaster oppegård befolkning ca 420 kg per person. Ved siden av å få ned søplemengden kan vi også være en pådriver til å bevisstgjøre befolkningen til å bruke ting lengre og til å tenke seg om før de kastes. OMA er arbeidstrening Det sekundære er å drive arbeidstrening for folk som av forskjellige grunner har falt utenfor det ordinære arbeidsliv. Arbeidstreningen blir i utgangspunktet lagt opp individuelt for den enkelte med et hovedmål at de skal ut i jobb, kurs eller skole. Vi vil til enhver tid ha ca personer i arbeid. Fokus på arbeidet Her nytter det ikke å komme for sent eller å sluntre unna. Verkstedet. Per Erik Hoel er vikar på verkstedetsgruppa. I lokalene til Gjenbrukssentralen er det en stor salgsutstilling av rehabiliterte møbler. Her finnes både skrivebord, reoler, kontorstoler, konferansebord, sittegrupper til databord, til en god pris. Møbeltapetsering i siste skrik Gjenbrukssentralen er oppdatert med nyheter fra ledende norske møbelstoffprodusenter og har et godt utvalg stoffprøver til kontorstoler, konferansestoler og sofagrupper. Internt salg Møblene selges bare innen kommunen og ikke til det private markedet. Kundene er derfor kommunens sykehjem, aldershjem, eldresentre, ungdomsklubber, botreningsenheter, kantiner, legesentre, kontorer osv. - For disse restaurer vi også slitte møbler som vi leverer tilbake igjen, forteller Mjelde. Positiv sysselsetting De som jobber her er arbeidsledige som er rekruttert fra Aetat. Også personer med psykiske lidelser, sosiale problemer, rusproblemer, folk på attføring og personer som er varig vernet kan få jobb her. God butikk - Våre kunder vil i snitt få sine kostnader redusert med ca. 2/3 ved bruke våre tjenester, fremfor å kjøpe nytt. Frigjort kapital kan brukes til andre formål, forteller Mjelde. På den måten får kommunen reduserte deponeringskostnader og opprettholder sin miljøprofil. Personer som ellers ville belastet sosialbudsjettet, er i arbeid og, tilfører kommunen en reell verdiskapning. - Gjenbruk er god økonomi, avfallsmengden reduseres, utrangert materiell rehabiliteres og arbeidsplasser skapes, avslutter Mjelde. 9

10 Medarbeidere og kunder i butikken. - Vi bruker tiden til å jobbe, ikke til å klage og fokusere på negative ting. OMA er som en vanlig arbeidsplass og vi forholder oss til arbeidsmiljøloven. Selv om vi noen ganger kan være litt strenge tror jeg det er positivt, sier Wollseth. Men vi viser også at vi bryr oss. Et godt miljø er viktig for at de som jobber her skal trives. Inndeling i arbeidsgrupper Oppgavene er fordelt mellom gjenbruksgruppa som henter ting, verkstedsgruppa som reparerer, renser og vasker og butikkgruppa som setter tingene ut i butikken for salg. I tillegg til de 18 ansatte har OMA tre arbeidsledere og en daglig leder. Hver enkelt arbeidstaker skal ha enbstemt Samarbeid med Miljøstasjonen OMA henter det meste på miljøstasjonen som eies av Oppegård kommune og drives av Follo Ren, som ligger bare noen minutter unna. Vi har et godt samarbeid med dem. Hvis folk kommer til Follo Ren med varer vi kan bruke, sendes de opp til oss, sier Wollseth. Alle slags kunder Kundene er alle mulige mennesker fra alle lag av befolkningen. På kveldstid er hovedtyngden folk i årene. På dagtid er det selvsagt mest pensjonister i tillegg til hjemmeværende mødre og fedre. Alle våre kunder er kjempeglade for dette tiltaket og særlig de eldre synes tiltaket er helt topp. De er nok mer vant til å måtte ta vare på ting enn den oppvoksende generasjonen. Nostalgien er nok også en drivkraft for å handle her. Vi har mange flotte gamle ting. Folk kaster mye fint. Ja, vi får så mye at vi nesten må si nei av og til. Vi har en stor varebil som går hele tiden, men vi kunne sikkert hatt en til, - og enda mer plass, legger han til. Ønsker flere Oppegård, med sine innbyggere, er foreløpig den eneste av Follo-kommunene som har et slitk system. Wollseth er ikke redd for konkurranse og synes det hadde vært kjempegøy om de andre Follo-kommunene også hadde startet med noe tilsvarende. Fakta om avfall I 2004 kastet husholdningene 1,74 millioner tonn avfall, eller 378 kilo per nordmann. Det er en økning på nesten 120 prosent siden Våtorganisk avfall (blant annet matavfall) og papir/papp utgjør de største andelene. Omtrent halvparten av avfallet blir sortert ut for gjenvinning. Det er et nasjonalt mål at økningen i avfallsmengdene skal være lavere enn den økonomiske veksten. Sagt på en annen måte: Vi må lage mindre avfall enn vi gjør i dag. Skal vi få til det er økt gjenbruk et av de viktigste virkemidlene. Kilde: Grønn Hverdag Fakta om OMA Oppegård Miljø- og Arbeidstreningssenter (OMA) er en egen enhet under Vann, avløp og renovasjon (VAR). OMA ledes av Kato Wollseth Gjenstander fra gjenbruk klargjøres til salg i butikken. Dette skaper arbeidstreningsplasser til de i kommunen som på en eller annen måte er falt utenfor det ordinære arbeidsmiljøet OMA er bygd opp rundt tre avdelinger: Gjenbruk, verksted og butikk. Til sammen kan mellom 15 og 18 personer delta i de tre gruppene. 10

11 Nye MagFlux Dimensjoner fra 2 mm til 1200 mm. MJK Automation AS Prins Chr. Augusts Plass Moss Tlf: Fax: mjk@mjk.no Konverteren kan leveres direkte montert på målerør, for veggmontasje eller i tavlefront, og kan også leveres med eller uten displaymodul. 5-linjers LCD display. En displaymodul kan betjene opp til 4 MagFlux målere med Modbus kommunikasjon. Innebygd datalogger med kurvevisning i display. USB-port for kommunikasjon med PC. Brukerdefinerte enheter. Enkel menystruktur som for mobiltelefoner.

12 Bygg, eiendommer og byggesak Bedre eiendomsforvalting med åpen kildekode Bergen Bolig og Byfornyelse KF (BBB) har utviklet et datasystem for å effektivisere drift og vedlikehold av kommunale boliger. Systemet er basert på åpen kildekode. - Vår erfaring er at det ikke trenger å være så omfattende, forteller Sigurd Nes FDV-koordinator i Bergen Bolig og Byfornyelse KF (BBB). Av Red. Det er noe uvanlig at kommuner eller kommunale foretak driver med egenutvikling av software. Og kanskje enda mer uvanlig er det at en kommune benytter seg av gratis programvare. -Vi sparer en stor del av utgiftene vi tidligere hadde med lisenser. Modulen for eiendomsforvaltning er spesielt utviklet av BBB. - Vi sparer mye tid og ressurser, spesielt kostnader knyttet til innkjøp av dyre softwareløsninger som vi nå slipper. Vi ønsker oss nå flere kommuner som samarbeidspartnere for å videreutvikle mulighetene som ligger i dette systemet. Lettere forvaltning Systemet har flere funksjoner. Blant annet ligger 23 lokale håndverksbedrifter inne med prislister for sine varer og tjenester i systemet. Hvis det er skade i noen av BBBs leiligheter kan vi foreta en online bestilling av akkurat den tjenesten vi trenger. Håndverkeren får umiddelbart bestillingen oversendt. Det er også mulig å sende ut anbud, håndtere dokumenter, administrere leiekontrakter, holde oversikt over planlagt vedlikehold og foreta tilstandsanalyser. I tillegg har systemet funksjon for mottak av elektronisk faktura (i sin enkleste form et Excel regneark) og godkjenning for betaling før overføring til økonomisystem. Andre kommuner interessert Andre kommuner har begynt Bergen Bolig og Byfornyelse KF (BBB) BBB er et kommunalt foretak med formål å etablere utleieboliger og andre botilbud i Bergen kommune. I tillegg jobber man med forvaltning, drift og vedlikehold av disse, samt iverksetting av andre boligog miljøforbedrende tiltak å vise interesse for systemet. Blant annet er Trondheim i ferd med å implementere systemet. - Vi merker også pågangen fra andre. Vårt mål er at vi skal kunne bygge opp et nettverk, jo flere brukere jo bedre. Med åpen kildekode deles alle kodene med alle. Slik kan vi lære av hverandre. Forskjellen fra kommersielle system- og softwareutviklere er åpenbar. Hvis man jobber i et softwareselskap deler du kun ideene med kollegene dine, slik at ingen konkurrenter skal kunne utvikle den samme teknologien. I vårt tilfelle er situasjonen akkurat den motsatte. Gratis programvare Phpgroupware er et webbasert kombinert system for eiendomsforvaltning, samt utviklingsplattform for webapplikasjoner. Eiendomsregisteret er en av de sentrale hovedelement ved systemet. Systemet er gratis. Systemet består av en kjernemodul, og omtrent 50 applikasjoner som web-mail, kalender, kompetansestyring og lignende. Systemet er lisensiert etter GPL ( gpl.html) - som medfører følgende rettigheter: 1. kan bruke programmet som en vil 2. kan studere kildekoden og forandre det om en vil 3. kan kopiere og distribuere til andre 4. kan publisere modifiserte versjoner Flere nivåer Eiendomsregisteret er organisert som ett hierarki med valgfritt antall nivå. Hvert nivå er kategorisert for filtrering i oversikter: f.eks kan bygg kategoriseres etter bygningstype - mens utleieobjekter kan kategoriseres etter utleieformål. 12

13 Softwareløsninger basert på åpen kildekode kan gi kommuner store besparelser. Systemet utvikles i dag av ca. 20 utviklere i et internasjonalt samarbeid. En av dem er Sigurd Nes i Bergen Bolig og Byfornyelse (BBB). Han vil ha flere kommuner med på å videreutvikle systemet. Arbeidet kan sies å bli gjort i dugnadsånd. Vi mener at deling av kunnskap og kompetanse bidrar til bedre løsninger. Gjennom phpgroupware får brukerne rett til å bruke programmet som man vil, man kan studere kildekoden og endre den, man kan kopiere og distribuere til andre, og man kan publisere modifiserte versjoner. Systemet er lisensiert etter det såkalte GNU General Public License. Dette er, i motsetning til mange andre lisenser, en lisens som sikrer at programvaren er fri, og dermed leverandøruavhengig. Ubegrensede muligheter - I løpet av et år foretas det gjennomsnittlig 6000 bestillinger gjennom systemet vårt. Resultatet er en billigere og mer effektiv forvaltning. Modulen vi har utviklet for eiendomsforvaltning er på ingen måte perfekt enda, og det kan alltids forbedres. Vi håper flere vil være med i dette arbeidet i fortsettelsen. Man kan på ønsket nivå legge inn eventuell informasjon om mva-koder / kostra-koder som så automatisk blir plukket opp ved importering av elektronisk faktura. Ved endring av eiendomsinformasjon lagres den gamle informasjonen som historikk sammen med grunn for endring. Fra hvert enkelt element i eiendomsdatabasen er det linker til relatert informasjon som dokumenter, tegninger, utstyr og rapporter. GAB-informasjon er koplet til valgfritt nivå i eiendomsregisteret og er nøkkel for kontering ved import av kommunale avgifter. Det muliggjør også direkte oppslag i webbasert kartverk og det offisielle GAB-registeret På samme måte som for eiendomsregisteret, kan utstyr defineres fritt med m.h.p informasjonsmengde og type. Et utstyr kan koples til et annet utstyr, som så er koplet til et areal. Som eksempel, kan en telefon koples til en heis som står i en bygning. Man kan velge hvilke informasjon man vil ha historikk på f.eks målerstand for el-anlegg. Arealforvaltning og DAK tegninger. DAK tegninger linkes opp som forklart for dokumenthåndtering Som følge av lisensen vil man fritt kunne samarbeide med andre utviklere/brukere om tilpasninger av systemet. Og dersom man ønsker å legge til ny funksjonalitet kan man fritt innlemme hele (komplette) systemer som er lisensiert etter samme modell. Det vil senke terskelen for nødvendig kompetanse, tid og kostnad ved videre utvikling. 13

14 Vann og avløp Haukåsvassdraget i Bergen: Ny VA-infrastruktur uten overvannsledninger I nedbørfeltet til Haukåsvassdraget planlegges boliger for mennesker, områder for næring og industri og nye hovedveger. Bergen kommune vil håndtere overvannet i åpne løsninger lokalt i delfelt-ene med utledning til lokale elver, bekker og våtmarker. Av Asle Aasen COWI AS Av Svein Ole Åstebøl COWI AS Det er en nasjonal målsetting at vassdragene innen 2015 skal ha en god økologisk tilstand jfr rammedirektivet for vann. Gjennom Retningslinjer for overvannshåndtering bidrar Bergen kommune til å nå målsettingen og legger opp til overvannshåndtering basert på åpne løsninger, infiltrasjon og fordrøyning. Det overordnede målet for Haukåsvassdraget er at vassdraget skal ha en god økologisk tilstand ved å: Opprettholde vannbalansen innen nedbørfeltet Gjenopprette en vannkvalitet slik at naturlig flora og fauna finner gode livsbetingelser i vassdraget Naturlig fysisk utforming av vassdraget Haukåsvassdraget er påvirket av menneskelige aktiviteter og virksomhetene i nedbørfeltet. Undersøkelser viser at vannkvaliteten er forringet og livsbetingelsene for flere arter er truet. Haukåsvassdraget er blant annet habitat for elvemusling. Elvemusling er en god miljøindikator og følsom for vannkvalitetsendringer. Bestanden er sterkt redusert de senere år og forekomsten er derfor fredet. Bestandsreduksjonen viser at vassdraget er i ubalanse og tiltak bør iverksettes for å redusere forurensningstilførslene. I de nye utbyggingsområdene skal overvannshåndteringen baseres på bruk av åpne løsninger med infiltrasjon og fordrøyning, som sikrer tilbakeholdelse av forurensninger. Bergen kommune ønsker å legge til rette for en fremtidsrettet og bærekraftig overvannshåndtering basert på å naturens egne prinsipper. Målsettingen setter store krav til helhetlig planlegging Av Merete Gunnes arkitektgruppen Cubus as «Undersøkelser viser at vannkvaliteten er forringet og livsbetingelsene for flere arter er truet.» Av Sveinn T. Thorolfsson NTNU 14

15 15

16 «Tradisjonelle utbyggingsprinsipper ivaretar i liten grad behovet for flomveier.» Forutsetninger En grunnleggende forutsetning i Haukåsvassdraget er at det ikke fremføres kommunale overvannsledninger. Overvannshåndteringen baseres utelukkende på bruk av de prinsipper og løsninger som er beskrevet. For å lykkes med dette forutsettes det at overvannsmodellen forankres i alle nivåer i planprosessen fra kommuneplanen via reguleringsplan til bebyggelsesplan. Det er ikke minst viktig at etater involvert i plan- og byggeprosessen er kjent med og forstår nødvendigheten av helhetlig og gjennomgående planlegging og saksbehandling. Planen beskriver hvordan Plan- og bygningslovens bestemmelser kan brukes for å ivareta en hydrologisk orientert overvannshåndtering fra kommuneplanens arealdel via reguleringsplaner og bebyggelsesplaner for å finne frem til gode og funksjonelle løsninger, ikke minst i lys av at klimaet endres og Vestlandet vil oppleve mer intense regntilfeller og mer nedbør. Med tradisjonelle løsninger lukkes bekker, vannsig dreneres og overvann føres ut av nedbørfeltet i rør. Dette løser overvannsituasjonen lokalt, men øker avrenningen fra feltet og gir større flomtopper. Tradisjonelle utbyggingsprinsipper ivaretar i liten grad behovet for flomveier. Resultatet er ofte overbelastede overvannssystemer, oppstuvninger og oversvømmelser. Overvannsplanen viser hvordan god overvannshåndtering i urbane strøk kan oppnås gjennom løsninger som i størst mulig grad opprettholder den naturlige vannbalansen i området samt reduserer forurensningsutslippet til et minmum. Skånsom arealbruk med en hydrologisk orientert arealplanlegging og bruk av et sett velfungerende og integrerte håndteringsmetoder er avgjørende for å minimere effekten av menneskelige inngrep i forhold til vannkvalitet og avrenning. 16

17 Prinsipper Prinsippene beskrevet nedenfor er lagt til grunn for overvannshåndteringen i nedbørfeltet/vassdraget: Overvannet håndteres i åpne løsninger i tråd med naturens egne prinsipper dvs. renner, kanaler, dammer, infiltrasjon og våtmark. Vannbalansen skal opprettholdes tilnærmet lik naturtilstanden gjennom lokal håndtering av overvannet (håndtering nær kilden) De naturlige vannveiene i utbyggingsområdene (elv, bekk, vannsig, våtmark) sikres for utledning av overvann. Den lokale overvannshåndteringen skal bidra til at fordrøyning og tilbakeholdelse av forurensninger oppnås før overvannet ledes ut i vannveiene. Flomintensiteten i vannveiene skal ikke økes som følge av utbyggingene. Det etableres sikre gjennomgående flomveier i utbyggingsområdene. Vannveiene skal fungere som hovedflomveier. Alle kryssinger av vannveiene bør i størst mulig grad skje i bru og ikke ved bruk av kulvert/stikkrenne. Rent overvann avskjæres/separeres fra forurenset overvann. Rent overvann ledes til vannveiene, mens forurenset overvann må renses lokalt (infiltrasjon, våtmarksfilter) før utledning. Overvannet skal utnyttes som landskapselement for rekreasjon og opplevelse (åpne vannspeil) I anleggsfasen må det fastsettes særskilte krav til håndtering av overvannet for å unngå uheldig forurensning av vassdraget. Det må utføres en detaljert gjennomgang av eksisterende virksomheter for å redusere utslippet av forurenset overvann. Tiltakene baseres på prinsippene om å separere rent overvann fra forurenset overvann samt gjennomføre rensetiltak for forurenset overvann. For å ivareta en helhetlig overvannshåndtering, må kravene innarbeides i bestemmelser og retningslinjer for reguleringsplanarbeidet. Det bør også fastsettes vilkår for byggetillatelse som ivaretar målsetningen om helhetlig overvannshåndtering.! Focus Anbud 2006 Bedre kvalitet - redusert tidsforbruk - full kontroll Korteste veien til mål Focus Anbud er programmet for å utarbeide anbudsbekrivelser etter NS 3420, prosesskodene eller egne tekster. Programmet brukes også til anbudsinnhenting og evaluering og for utarbeidelse av skjøtselsbeskrivelser. Du kan skrive direkte i forhåndsvisningen Programmet skriver og leser Excel fi ler Importerer data fra IFC, AutoCAD, Revit, DDS, ArchiCAD Du kan beskrive med poster eller elementer * telefon: * e-post: fi rmapost@focus.no Connecting pipes!!! Raufoss nytt matr NRF nr (20mm+25mm) NYHET! ISIFLO NØKLER! NRF nr (32mm+40mm) NRF nr (50mm+63mm) NRF nr (nøkkelsett) 20mm+25mm 32mm+40mm 50mm+63mm eller som nøkkelsett BESTILL NÅ! H AU K Å S VA S S D R AG E T FREMTIDIG UTBYGGING OG HELHETLIG OVERVANNSHÅNDTERING Bergen kommune januar 2006 Raufoss Water & Gas AS Boks 143, 2831 Raufoss Ordre tlf: / Fax: E-post: info@isiflo.com

18 Vann og avløp Nytt avløpsregelverk gir store konsekvenser for kommunene Av Ole Lien NORVAR AS Som kjent vedtok Miljøverndepartementet et nytt regelverk for avløpsområdet på slutten av fjoråret. Det nye regelverket innebærer store konsekvenser for kommunene, både i form av økt myndighet og nye krav. Allerede fra 1. januar i år trådte nye regler i kraft for prøvetaking og analyse av større utslipp og om påslipp til offentlig avløpsnett. Resten av regleverket trer i kraft fra 1. januar FluidFlap Bevegelig overløpsterskel for sikring ved ekstremnedbør Best tilgjengelig teknologi laaby@mft.no Regelverket er omfattende og skal gi en helhetlig regulering av avløpsområdet. I regelverket inngår også endrede VA-gebyr bestemmelser. Avløpsregelverket vil inngå som en del av forurensningsforskriften. Kommunene blir forurensningsmyndighet for utslipp fra tettbebyggelser opp til 2000 personekvivalenter (pe) ved utslipp til ferskvann og elvemunning og opp til pe ved utslipp til sjø. Dette innebærer at kommunene her både skal gi utslippstillatelser og føre tilsyn med at kravene overholdes. Videre får kommunen myndighet til Telefon: Telefax: å stille krav til påslipp fra virksomhet til offentlig avløpsnett. Regelverket inneholder standard krav til rensing av avløpsvannet, noe som vil gjøre kommunens behandling av utslippssøknader enklere. Kommunen får likevel handlingsrom og anledning til å fravike standardkravene der dette måtte være nødvendig ut fra lokale forhold. Det er gitt bestemmelser om behandling av søknad om utslippstillatelse med blant annet frist på 6 uker for kommunens avgjørelse. Ved fullstendig søknad som ikke er avgjort innen fristen, regnes tillatelse som gitt. Det nye regleverket vil innebære strengere rensekrav og behov for oppgradering av renseanlegg for byer og tettbebyggelser over pe langs kysten fra Lindesnes til Grense Jakobs elv. Fristen for å etterkomme nye rensekrav er I resten av landet gjelder et generelt krav til 90 % fosforfjerning samt at nye renseanlegg og anlegg som endres vesentlig skal etterkomme sekundærrensing (krav til fjerning av organisk stoff) dersom anlegget behandler utslipp fra en tettbebyggelse med over 2000 pe ved utslipp til ferskvann og over pe ved utslipp til sjø. Regelverket stiller også krav til blant annet avløpsnettet, utforming og drift av renseanlegg samt prøvetaking. Store renseanlegg har krav til prøvetaking av tungmetaller (anlegg > pe) og organiske miljøgifter (anlegg > pe) av inn- og utløpsvannet. Fra 2009 skal virksomheter som utfører prøvetaking ved renseanlegg for større tettbebyggelser være akkreditert for dette. Det blir dessuten forbud mot påslipp av oppmalt matavfall til offentlig avløpsnett fra 2007, men med mulighet for kommunen til å gjøre unntak. Regelverket inneholder også bestemmelser om kommunale VA-gebyrer der det er gjort mindre endringer. Den viktigste endringen er at minimumsgebyrer ikke blir tillatt fra I dag er kommunen forurensningsmyndighet for utslipp fra avløpsanlegg opp til 1000 pe. Utvidelsen av kommunens myndighetsområde fra 2007, vil innebære at kommunen i langt større grad enn i dag både blir myndighet og forurenser. Det kan bli en utfordring for mange kommuner å håndtere denne dobbeltrollen. Her vil det bli viktig med klare avgrensninger for å unngå å blande rollene. 18

19 Nøddusjer Helnor AS - totalleverandør på nøddusjer. Vi er eneagent for det komplette nøddusjsystemet til velrenommerte Premix AB fra Sverige. International conference: Sustainable Urban Development Interactive development of technical infrastructure and vegetation Final date of enrolment: Friday 30th of June 2006 Sustainable Urban Development Interactive development of technical infrastructure and vegetation August 2006 Radisson SAS Royal Hotel Bryggen, Bergen, Norway august 2006 Radisson SAS Royal Hotel Bryggen, Bergen Program/Information: or bente.pedersen@tekna.no V e l k o m m e n t i l v å r w e b s i d e! Sustain_ann :46:57 Victor Stanley møbler til offentlige rom leveres i Norge av Wallax as telefon wallax@wallax.no Designkjelleren avfallskasser benker askebegre sykkelstativ cafébord caféstoler blomsterkasser trebeskyttere

20 Bygg, eiendommer og byggesak Borgen sykehjem: Løsningsorientert og åpen byggeprosess Bygging av et nytt sykehjem i en kommune er alltid en stor og viktig begivenhet. Prosjekter på Borgen sykehjems størrelse byr også på store utfordringer byggteknisk og økonomisk. I dette tilfellet skulle sykehjemmet etableres i et område med fortidsminner. Slik er det som regel med alle store prosjekter i Sarpsborg, som er en kommune hvor det har vært bosetting siden det første menneske begynte å leve og bo i Norge. 20