TEKNIKK. Gjenbruk selger KOMMUNAL 5/2006. Vil utnytte energi fra vannverket Det nye avløpsregelverket.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TEKNIKK. Gjenbruk selger KOMMUNAL 5/2006. Vil utnytte energi fra vannverket Det nye avløpsregelverket. www.kommunalteknikk.no"

Transkript

1 KOMMUNAL 5/2006 TEKNIKK Gjenbruk selger Vil utnytte energi fra vannverket Det nye avløpsregelverket HOVEDORGAN FOR NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING

2

3 Innhold Leder: rikspolitiske retningslinjer for universell utforming...5 Avfall og renovasjon 9 Plan om å byggge kraftverk i vannverket Knallstart for ny gjenbrukssbutikk Bergen bolig- og byfornyelse har utarbeidet et eget program for eiendomsforvaltning Overvannshåndtering i Hakåsvassdraget, Bergen.14 Bygg, eiendommer og byggesak 12 Nytt avløpsregelverk gir store konsekvenser for kommunene Borgen sykehjem: løsningsorientert og åpen byggeprosess Byens liv inntar fjellheimen Beredskap 30 Høge bygg på flate Jæren? Skal vi fortsette å bygge brannfeller? Forenklet bygge- og anleggskontrakt Folkehelseinstituttet deltar i CanyoNet Kildesøk av forurenset overvann fra mennesker Vann og avløp 36 Info fra Nyheter Messer Leverandører Telefon: Telefax: Siemens-Milltronics fra AxFlow AS Som distributør for Siemens feltinstrumenter er det en glede for AxFlow - Norsk Pumpe & Gregersen, å presentere den nye generasjonen av «The Probe». Siemens Sitrans Probe med to teknologier, velg mellom Radar eller Ultralyd. Instrumentene leveres i kjemikaliebestandig materiale, 24 VDC 2-lederutførelse, ma/hart utgang. Måleområde opp til 20 meter. AxFlow - din leverandør av instumentering innen temeratur, trykk, nivå og mengde. Ta kontakt med oss i dag for mer informasjon! 3

4 BCS M 00 4wd. Unike Muster slagklipper og recycler. En unik egenskap er BCS Matra 300s nye slagklipper og recycler i ett - Muster aggregatet. Muster er så revolusjonerende at det har verdenspatent. Muster aggregatet gjør en enestående jobb på alle over - flater, fra fine gressplener, til mer grovere flater. Citymaster 1200 Kraftig feiebil i 1 m³ klassen. Meget kostnads- effektiv. Bør også benyttes til snørydding/strøing på vinterstid. Hydrostatdrift på alle 4 hjul. Hako Ground & Garden AS Verkseier Furulundsvei 13 Pb 73 Alnabru 0614 Oslo Tlf: Fax:

5 KOMMUNAL 5/2006 TEKNIKK ISS x HOVEDORGAN FOR Norsk Kommunalteknisk Forening P.b Vika, 0124 Oslo Tlf Fax E-post: Besøksadr.: Munkedamsveien 3 b, 2. etg. Ebba Friis Eriksen Leder forum for fysisk planlegging/ rådgiver Akershus fylkeskommune L e d e r ÅRSABONNEMENT kr. 300, for 11 utgaver. REDAKSJON: Ans. redaktør: Per Næss Tlf Redaktør: Astrid Øygard Tlf.: kommunalteknikk.no ANNONSER: Annonsekontoret AS Salgsansvarlig Hanne Hverven Pb. 74, 1321 Stabekk Tlf Fax Besøksadr.: Martin Linges vei 15-25, 1367 Snarøya E-post: TRYKK: Haakon Arnesen as Ole Deviks vei 30, 0666 Oslo Tlf OPPLAG: Foreningsabonnement 2752 Betalt abonnement 412 Regelmessig gratis 3650 Totalt distribuert 6814 hvorav utenlands 215 Bekreftet av rev.fi rmaet Ernst & Young Trykket i overensstemmelse med gjeldende nordiske miljømerkingskriterier i ht. lisens nr MILJØMERKET Trykksak Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming! Som en oppfølging av regjeringens handlingsprogram for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne arbeides det nå med rikspolitiske retningslinjer for universell utforming. Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. Retningslinjene vil berøre de aller fleste som jobber innenfor kommunaltekniske fag. Retningslinjene skal gjelde både for nye områder, anlegg og bygninger og så langt det er mulig for ombygging, hovedombygging og bruksendring av eksisterende anlegg og bygninger, samt for områdeutvikling og -omforming. Formålet skal være å synliggjøre og styrke universell utforming i all planlegging og forvaltning. En viktig konsekvens av disse rikspolitiske retningslinjene er at de vil danne grunnlag for å fremme innsigelse fra berørte faglige myndigheter og til å påklage enkeltvedtak. Det betyr at alle som jobber med utforming av omgivelser nå virkelig må ta prinsippet om universell utforming på alvor! Universell utforming betyr ikke å asfaltere Norge flatt! Barn (og voksne) trenger utfoldelse og bevegelse ut i fra ferdighetsnivå. Et viktig prinspipp for universell utforming er at dette prinsippet skal velges som hovedløsning. Men det må også finnes muligheter for alle som har behov for å bevege seg litt mer utfordrende i hverdagen. Det er viktig i et samfunn der inaktivitet er et voksende problem! Å tenke universell utforming som hovedløsning er også viktig med tanke på estetikken. Fortsatt er det mange som forbinder universell utforming med stygge rullestolramper. Det er viktig at estetisk gode løsninger integreres med universell utforming. Og så ser jeg med spenning frem til et mangfoldig, men universelt utformet samfunn med gode estetiske løsninger! FORSIDEFOTO: Modum, Endre Larsen noka 1/ :46 Side 1 UV Service Membranfilter Pilotkjøring Fellingsanlegg Prosessløsninger Hegdalveien 105, Hegdal Næringspark, NO-3261 Larvik Tel: Fax:

6 Vann og avløp Modum kommune: Planlegger kraftverk i vannforsyningsanlegg Modum kommune ønsker å utnytte vannkraften til energi. Forventet utbyggingskostnad på 1,7 millioner. Det vil gi en kraftpris på i 23 øre. Av Endre Larsen overingeniør, teknisk etat, Modum kommune Allerede på 1980-talleb ble planer om utnyttelse av energi i vannforsyningen til kraftproduksjon vurdert. Det var i forbindelse med bygging av vannverket. Dengang ble det ikke funnet lønnsomhet i prosjektet og planene ble lagt bort. Det er nå kommet rimeligere standardløsninger for kraftturbiner på markedet, kraftprisene har steget, og rentenivået er forholdsvis lavt. Det er noe av bakgrunnen for at saken nå er tatt opp til ny vurdering. Turbin og generator i eksisterende vannbehandlingshus I fjor ble det opprettet en prosjektgruppe for å gjøre en vurdering av utbyggingsmuligheter og lønnsomhet for et slikt prosjekt. Gruppen har bestått av medarbeidere fra 6

7 Vannkilden Vannbehandlingshuset teknisk etat i Modum Kommune og medarbeidere fra Modum Kraftproduksjon. I tillegg har Norconsult bistått i forprosjektet. Prosjektgruppa har anbefalt at man går videre med prosjektet og har foreslått et alternativ hvor turbin og generator plasseres inne i eksisterende vannbehandlingshus. Vannbehandlingen består i dag av siling gjennom trykksiler før lufting i bassenger og tilsetting av klorgass. Driften av trykksilene hadde avgjørende betydning for hvordan man skulle legge opp den tekniske løsningen og hvor aggregatet kunne plasseres. Utnyttelse av energi som ellers går til spille Det er en forutsetning at man ikke endrer reguleringen, det vil si at det til enhver tid er vannet som går til vannforsyning som styrer produksjonen. Med dagens vannforbruk vil dette gi en produksjon på ca. 600 MWh. Det vi i praksis vil gjøre er å utnytte energien som i dag blir drept i reduksjonsventiler til å produsere strøm. Vannet vil bli ledet gjennom en turbin og strøm blir et biprodukt av vannforsyningen. Kostnadsberegninger Utbyggingskostnadene forventes å ligge i størrelses på ca. 1,7 mill. kroner. Det gir en utbyggingspris på 2,83 koner per kwh. Med en forutsetning om lån på. 1,7 mill kroner til fire prosent rente, 30 års nedbetalingstid og årlige driftskostnader på kr/år, kreves en kraftpris på minimum 23 øre pr. kwh i snitt i perioden for at prosjektet skal være lønnsomt. Mattilsynet må godkjenne Det er Modum kraftproduksjon KF som vil finansiere utbyggingen, men før oppstart blir satt i gang må det innhentes tillatelse fra Mattilsynet. Det må også klarlegges om eksisterende avtaler med grunneierne i området er tilstrekkelige. Vannbehandlingshuset innvendig Fakta Modum kommunale vannverk leverer vann til ca mennesker. Gjennomsnittlig forbruk ligger på ca. 45 l/s. Vannverkets magasiner består av kildene Urvann og Damtjern/Midttjern. Statisk høyde ned til vannbehandlingshuset vil være henholdsvis 211 m og 184 m. I dag blir dette trykket drept gjennom reduksjonsventiler i vannbehandlingshuset. 7

8 Avfall og renovasjon Ny gjenbruksbutikk går så det suser Viruset skilles ut i store mengder i smittede fuglers avføring, og viruset kan overleve i vann i lengre perioder. Fra gjenbruksbutikken. Her Berit Østgaard som ansvarlig for butikken sammen med daglig leder Kato Wollseth Bergen kommune: Tolv års suksess med gjenbrukssentral Gjenbrukssentralen i Bergen har et eget snekker- og møbeltapetsererverksted. Her utbedres og pusses kommunens møbler opp året rundt. Daglig leder, Steinar Mjelde, anslår at rehabilitering av gode kvalitetsmøbler koster omkring en tredjedel av et tilsvarende møbel til ny pris. Omtrekking av en kontorstol koster kroner. - Stikkord for virksomheten er arbeidsmarkedstiltak, gjenbruk, miljø og økonomi, sier Mjelde. I løpet av 12 års virksomhet har Gjenbrukssentralen forvandlet mange slitne stoler på blant annet kommunens sykehjem, kontorer, sosialkontor og skoler. - Gjenbrukssentralen skal være behjelpelig med å vurdere om utrangerte møbler og utstyr kan brukes. Det vil si brukbart materiell som ikke lenger er egnet til sitt opprinnelige formål eller fordi behovet ikke lenger er tilstede, forteller Mjelde. - Vi både henter og mottar møbler som ikke lenger skal brukes der de er, men som kan komme til nytte andre steder i kommunen. Han legger til at de også reiser ut for å gi en vurdering av møblenes tilstand. Gjenbrukssentralen avgjør om møbler og annet utstyr er egnet til gjenbruk. Dersom det er egnet, hentes produktene av Gjenbruksentralen. Selve rehabiliteringen foregår ved at Gjenbrukssentralen trekker om, stopper om, pusser og lakkerer treverk. Deretter blir de stilt ut for salg til offentlige avdelinger og etater. 8

9 Den nye gjenbruksbutikken OMA i Oppegård kommune i Akershus, har siden åpningen i februar solgt gjenstander for ca 3000 kroner per dag. - Det er i tråd med budsjettet, forteller en entusiastisk daglig leder, Kato Wollseth. Av Red. Tjenesten er organisert under VAR i Oppegård kommune (vann, avløp og renovasjon) og det tror jeg er litt spesielt for en arbeidstreningsbedrift, sier Wollseth. Vi samarbeider med de fleste tjenester i kommunen, slik som sosialtjenesten, psykisk helsetjeneste, kvalifiseringssenteret, flykningerkontoret, trygdekontoret og Aetat. Før åpningen i februar hadde de bygget opp hele lokalet og fått tingene i orden. Få ned søplemengden Det primære med Oppegård Miljø og Arbeidstreningssenter er å få ned søplemengden i kommunen. Etter siste beregninger kaster oppegård befolkning ca 420 kg per person. Ved siden av å få ned søplemengden kan vi også være en pådriver til å bevisstgjøre befolkningen til å bruke ting lengre og til å tenke seg om før de kastes. OMA er arbeidstrening Det sekundære er å drive arbeidstrening for folk som av forskjellige grunner har falt utenfor det ordinære arbeidsliv. Arbeidstreningen blir i utgangspunktet lagt opp individuelt for den enkelte med et hovedmål at de skal ut i jobb, kurs eller skole. Vi vil til enhver tid ha ca personer i arbeid. Fokus på arbeidet Her nytter det ikke å komme for sent eller å sluntre unna. Verkstedet. Per Erik Hoel er vikar på verkstedetsgruppa. I lokalene til Gjenbrukssentralen er det en stor salgsutstilling av rehabiliterte møbler. Her finnes både skrivebord, reoler, kontorstoler, konferansebord, sittegrupper til databord, til en god pris. Møbeltapetsering i siste skrik Gjenbrukssentralen er oppdatert med nyheter fra ledende norske møbelstoffprodusenter og har et godt utvalg stoffprøver til kontorstoler, konferansestoler og sofagrupper. Internt salg Møblene selges bare innen kommunen og ikke til det private markedet. Kundene er derfor kommunens sykehjem, aldershjem, eldresentre, ungdomsklubber, botreningsenheter, kantiner, legesentre, kontorer osv. - For disse restaurer vi også slitte møbler som vi leverer tilbake igjen, forteller Mjelde. Positiv sysselsetting De som jobber her er arbeidsledige som er rekruttert fra Aetat. Også personer med psykiske lidelser, sosiale problemer, rusproblemer, folk på attføring og personer som er varig vernet kan få jobb her. God butikk - Våre kunder vil i snitt få sine kostnader redusert med ca. 2/3 ved bruke våre tjenester, fremfor å kjøpe nytt. Frigjort kapital kan brukes til andre formål, forteller Mjelde. På den måten får kommunen reduserte deponeringskostnader og opprettholder sin miljøprofil. Personer som ellers ville belastet sosialbudsjettet, er i arbeid og, tilfører kommunen en reell verdiskapning. - Gjenbruk er god økonomi, avfallsmengden reduseres, utrangert materiell rehabiliteres og arbeidsplasser skapes, avslutter Mjelde. 9

10 Medarbeidere og kunder i butikken. - Vi bruker tiden til å jobbe, ikke til å klage og fokusere på negative ting. OMA er som en vanlig arbeidsplass og vi forholder oss til arbeidsmiljøloven. Selv om vi noen ganger kan være litt strenge tror jeg det er positivt, sier Wollseth. Men vi viser også at vi bryr oss. Et godt miljø er viktig for at de som jobber her skal trives. Inndeling i arbeidsgrupper Oppgavene er fordelt mellom gjenbruksgruppa som henter ting, verkstedsgruppa som reparerer, renser og vasker og butikkgruppa som setter tingene ut i butikken for salg. I tillegg til de 18 ansatte har OMA tre arbeidsledere og en daglig leder. Hver enkelt arbeidstaker skal ha enbstemt Samarbeid med Miljøstasjonen OMA henter det meste på miljøstasjonen som eies av Oppegård kommune og drives av Follo Ren, som ligger bare noen minutter unna. Vi har et godt samarbeid med dem. Hvis folk kommer til Follo Ren med varer vi kan bruke, sendes de opp til oss, sier Wollseth. Alle slags kunder Kundene er alle mulige mennesker fra alle lag av befolkningen. På kveldstid er hovedtyngden folk i årene. På dagtid er det selvsagt mest pensjonister i tillegg til hjemmeværende mødre og fedre. Alle våre kunder er kjempeglade for dette tiltaket og særlig de eldre synes tiltaket er helt topp. De er nok mer vant til å måtte ta vare på ting enn den oppvoksende generasjonen. Nostalgien er nok også en drivkraft for å handle her. Vi har mange flotte gamle ting. Folk kaster mye fint. Ja, vi får så mye at vi nesten må si nei av og til. Vi har en stor varebil som går hele tiden, men vi kunne sikkert hatt en til, - og enda mer plass, legger han til. Ønsker flere Oppegård, med sine innbyggere, er foreløpig den eneste av Follo-kommunene som har et slitk system. Wollseth er ikke redd for konkurranse og synes det hadde vært kjempegøy om de andre Follo-kommunene også hadde startet med noe tilsvarende. Fakta om avfall I 2004 kastet husholdningene 1,74 millioner tonn avfall, eller 378 kilo per nordmann. Det er en økning på nesten 120 prosent siden Våtorganisk avfall (blant annet matavfall) og papir/papp utgjør de største andelene. Omtrent halvparten av avfallet blir sortert ut for gjenvinning. Det er et nasjonalt mål at økningen i avfallsmengdene skal være lavere enn den økonomiske veksten. Sagt på en annen måte: Vi må lage mindre avfall enn vi gjør i dag. Skal vi få til det er økt gjenbruk et av de viktigste virkemidlene. Kilde: Grønn Hverdag Fakta om OMA Oppegård Miljø- og Arbeidstreningssenter (OMA) er en egen enhet under Vann, avløp og renovasjon (VAR). OMA ledes av Kato Wollseth Gjenstander fra gjenbruk klargjøres til salg i butikken. Dette skaper arbeidstreningsplasser til de i kommunen som på en eller annen måte er falt utenfor det ordinære arbeidsmiljøet OMA er bygd opp rundt tre avdelinger: Gjenbruk, verksted og butikk. Til sammen kan mellom 15 og 18 personer delta i de tre gruppene. 10

11 Nye MagFlux Dimensjoner fra 2 mm til 1200 mm. MJK Automation AS Prins Chr. Augusts Plass Moss Tlf: Fax: Konverteren kan leveres direkte montert på målerør, for veggmontasje eller i tavlefront, og kan også leveres med eller uten displaymodul. 5-linjers LCD display. En displaymodul kan betjene opp til 4 MagFlux målere med Modbus kommunikasjon. Innebygd datalogger med kurvevisning i display. USB-port for kommunikasjon med PC. Brukerdefinerte enheter. Enkel menystruktur som for mobiltelefoner.

12 Bygg, eiendommer og byggesak Bedre eiendomsforvalting med åpen kildekode Bergen Bolig og Byfornyelse KF (BBB) har utviklet et datasystem for å effektivisere drift og vedlikehold av kommunale boliger. Systemet er basert på åpen kildekode. - Vår erfaring er at det ikke trenger å være så omfattende, forteller Sigurd Nes FDV-koordinator i Bergen Bolig og Byfornyelse KF (BBB). Av Red. Det er noe uvanlig at kommuner eller kommunale foretak driver med egenutvikling av software. Og kanskje enda mer uvanlig er det at en kommune benytter seg av gratis programvare. -Vi sparer en stor del av utgiftene vi tidligere hadde med lisenser. Modulen for eiendomsforvaltning er spesielt utviklet av BBB. - Vi sparer mye tid og ressurser, spesielt kostnader knyttet til innkjøp av dyre softwareløsninger som vi nå slipper. Vi ønsker oss nå flere kommuner som samarbeidspartnere for å videreutvikle mulighetene som ligger i dette systemet. Lettere forvaltning Systemet har flere funksjoner. Blant annet ligger 23 lokale håndverksbedrifter inne med prislister for sine varer og tjenester i systemet. Hvis det er skade i noen av BBBs leiligheter kan vi foreta en online bestilling av akkurat den tjenesten vi trenger. Håndverkeren får umiddelbart bestillingen oversendt. Det er også mulig å sende ut anbud, håndtere dokumenter, administrere leiekontrakter, holde oversikt over planlagt vedlikehold og foreta tilstandsanalyser. I tillegg har systemet funksjon for mottak av elektronisk faktura (i sin enkleste form et Excel regneark) og godkjenning for betaling før overføring til økonomisystem. Andre kommuner interessert Andre kommuner har begynt Bergen Bolig og Byfornyelse KF (BBB) BBB er et kommunalt foretak med formål å etablere utleieboliger og andre botilbud i Bergen kommune. I tillegg jobber man med forvaltning, drift og vedlikehold av disse, samt iverksetting av andre boligog miljøforbedrende tiltak å vise interesse for systemet. Blant annet er Trondheim i ferd med å implementere systemet. - Vi merker også pågangen fra andre. Vårt mål er at vi skal kunne bygge opp et nettverk, jo flere brukere jo bedre. Med åpen kildekode deles alle kodene med alle. Slik kan vi lære av hverandre. Forskjellen fra kommersielle system- og softwareutviklere er åpenbar. Hvis man jobber i et softwareselskap deler du kun ideene med kollegene dine, slik at ingen konkurrenter skal kunne utvikle den samme teknologien. I vårt tilfelle er situasjonen akkurat den motsatte. Gratis programvare Phpgroupware er et webbasert kombinert system for eiendomsforvaltning, samt utviklingsplattform for webapplikasjoner. Eiendomsregisteret er en av de sentrale hovedelement ved systemet. Systemet er gratis. Systemet består av en kjernemodul, og omtrent 50 applikasjoner som web-mail, kalender, kompetansestyring og lignende. Systemet er lisensiert etter GPL (http://www.gnu.org/licenses/ gpl.html) - som medfører følgende rettigheter: 1. kan bruke programmet som en vil 2. kan studere kildekoden og forandre det om en vil 3. kan kopiere og distribuere til andre 4. kan publisere modifiserte versjoner Flere nivåer Eiendomsregisteret er organisert som ett hierarki med valgfritt antall nivå. Hvert nivå er kategorisert for filtrering i oversikter: f.eks kan bygg kategoriseres etter bygningstype - mens utleieobjekter kan kategoriseres etter utleieformål. 12

13 Softwareløsninger basert på åpen kildekode kan gi kommuner store besparelser. Systemet utvikles i dag av ca. 20 utviklere i et internasjonalt samarbeid. En av dem er Sigurd Nes i Bergen Bolig og Byfornyelse (BBB). Han vil ha flere kommuner med på å videreutvikle systemet. Arbeidet kan sies å bli gjort i dugnadsånd. Vi mener at deling av kunnskap og kompetanse bidrar til bedre løsninger. Gjennom phpgroupware får brukerne rett til å bruke programmet som man vil, man kan studere kildekoden og endre den, man kan kopiere og distribuere til andre, og man kan publisere modifiserte versjoner. Systemet er lisensiert etter det såkalte GNU General Public License. Dette er, i motsetning til mange andre lisenser, en lisens som sikrer at programvaren er fri, og dermed leverandøruavhengig. Ubegrensede muligheter - I løpet av et år foretas det gjennomsnittlig 6000 bestillinger gjennom systemet vårt. Resultatet er en billigere og mer effektiv forvaltning. Modulen vi har utviklet for eiendomsforvaltning er på ingen måte perfekt enda, og det kan alltids forbedres. Vi håper flere vil være med i dette arbeidet i fortsettelsen. Man kan på ønsket nivå legge inn eventuell informasjon om mva-koder / kostra-koder som så automatisk blir plukket opp ved importering av elektronisk faktura. Ved endring av eiendomsinformasjon lagres den gamle informasjonen som historikk sammen med grunn for endring. Fra hvert enkelt element i eiendomsdatabasen er det linker til relatert informasjon som dokumenter, tegninger, utstyr og rapporter. GAB-informasjon er koplet til valgfritt nivå i eiendomsregisteret og er nøkkel for kontering ved import av kommunale avgifter. Det muliggjør også direkte oppslag i webbasert kartverk og det offisielle GAB-registeret På samme måte som for eiendomsregisteret, kan utstyr defineres fritt med m.h.p informasjonsmengde og type. Et utstyr kan koples til et annet utstyr, som så er koplet til et areal. Som eksempel, kan en telefon koples til en heis som står i en bygning. Man kan velge hvilke informasjon man vil ha historikk på f.eks målerstand for el-anlegg. Arealforvaltning og DAK tegninger. DAK tegninger linkes opp som forklart for dokumenthåndtering Som følge av lisensen vil man fritt kunne samarbeide med andre utviklere/brukere om tilpasninger av systemet. Og dersom man ønsker å legge til ny funksjonalitet kan man fritt innlemme hele (komplette) systemer som er lisensiert etter samme modell. Det vil senke terskelen for nødvendig kompetanse, tid og kostnad ved videre utvikling. 13

14 Vann og avløp Haukåsvassdraget i Bergen: Ny VA-infrastruktur uten overvannsledninger I nedbørfeltet til Haukåsvassdraget planlegges boliger for mennesker, områder for næring og industri og nye hovedveger. Bergen kommune vil håndtere overvannet i åpne løsninger lokalt i delfelt-ene med utledning til lokale elver, bekker og våtmarker. Av Asle Aasen COWI AS Av Svein Ole Åstebøl COWI AS Det er en nasjonal målsetting at vassdragene innen 2015 skal ha en god økologisk tilstand jfr rammedirektivet for vann. Gjennom Retningslinjer for overvannshåndtering bidrar Bergen kommune til å nå målsettingen og legger opp til overvannshåndtering basert på åpne løsninger, infiltrasjon og fordrøyning. Det overordnede målet for Haukåsvassdraget er at vassdraget skal ha en god økologisk tilstand ved å: Opprettholde vannbalansen innen nedbørfeltet Gjenopprette en vannkvalitet slik at naturlig flora og fauna finner gode livsbetingelser i vassdraget Naturlig fysisk utforming av vassdraget Haukåsvassdraget er påvirket av menneskelige aktiviteter og virksomhetene i nedbørfeltet. Undersøkelser viser at vannkvaliteten er forringet og livsbetingelsene for flere arter er truet. Haukåsvassdraget er blant annet habitat for elvemusling. Elvemusling er en god miljøindikator og følsom for vannkvalitetsendringer. Bestanden er sterkt redusert de senere år og forekomsten er derfor fredet. Bestandsreduksjonen viser at vassdraget er i ubalanse og tiltak bør iverksettes for å redusere forurensningstilførslene. I de nye utbyggingsområdene skal overvannshåndteringen baseres på bruk av åpne løsninger med infiltrasjon og fordrøyning, som sikrer tilbakeholdelse av forurensninger. Bergen kommune ønsker å legge til rette for en fremtidsrettet og bærekraftig overvannshåndtering basert på å naturens egne prinsipper. Målsettingen setter store krav til helhetlig planlegging Av Merete Gunnes arkitektgruppen Cubus as «Undersøkelser viser at vannkvaliteten er forringet og livsbetingelsene for flere arter er truet.» Av Sveinn T. Thorolfsson NTNU 14

15 15

16 «Tradisjonelle utbyggingsprinsipper ivaretar i liten grad behovet for flomveier.» Forutsetninger En grunnleggende forutsetning i Haukåsvassdraget er at det ikke fremføres kommunale overvannsledninger. Overvannshåndteringen baseres utelukkende på bruk av de prinsipper og løsninger som er beskrevet. For å lykkes med dette forutsettes det at overvannsmodellen forankres i alle nivåer i planprosessen fra kommuneplanen via reguleringsplan til bebyggelsesplan. Det er ikke minst viktig at etater involvert i plan- og byggeprosessen er kjent med og forstår nødvendigheten av helhetlig og gjennomgående planlegging og saksbehandling. Planen beskriver hvordan Plan- og bygningslovens bestemmelser kan brukes for å ivareta en hydrologisk orientert overvannshåndtering fra kommuneplanens arealdel via reguleringsplaner og bebyggelsesplaner for å finne frem til gode og funksjonelle løsninger, ikke minst i lys av at klimaet endres og Vestlandet vil oppleve mer intense regntilfeller og mer nedbør. Med tradisjonelle løsninger lukkes bekker, vannsig dreneres og overvann føres ut av nedbørfeltet i rør. Dette løser overvannsituasjonen lokalt, men øker avrenningen fra feltet og gir større flomtopper. Tradisjonelle utbyggingsprinsipper ivaretar i liten grad behovet for flomveier. Resultatet er ofte overbelastede overvannssystemer, oppstuvninger og oversvømmelser. Overvannsplanen viser hvordan god overvannshåndtering i urbane strøk kan oppnås gjennom løsninger som i størst mulig grad opprettholder den naturlige vannbalansen i området samt reduserer forurensningsutslippet til et minmum. Skånsom arealbruk med en hydrologisk orientert arealplanlegging og bruk av et sett velfungerende og integrerte håndteringsmetoder er avgjørende for å minimere effekten av menneskelige inngrep i forhold til vannkvalitet og avrenning. 16

17 Prinsipper Prinsippene beskrevet nedenfor er lagt til grunn for overvannshåndteringen i nedbørfeltet/vassdraget: Overvannet håndteres i åpne løsninger i tråd med naturens egne prinsipper dvs. renner, kanaler, dammer, infiltrasjon og våtmark. Vannbalansen skal opprettholdes tilnærmet lik naturtilstanden gjennom lokal håndtering av overvannet (håndtering nær kilden) De naturlige vannveiene i utbyggingsområdene (elv, bekk, vannsig, våtmark) sikres for utledning av overvann. Den lokale overvannshåndteringen skal bidra til at fordrøyning og tilbakeholdelse av forurensninger oppnås før overvannet ledes ut i vannveiene. Flomintensiteten i vannveiene skal ikke økes som følge av utbyggingene. Det etableres sikre gjennomgående flomveier i utbyggingsområdene. Vannveiene skal fungere som hovedflomveier. Alle kryssinger av vannveiene bør i størst mulig grad skje i bru og ikke ved bruk av kulvert/stikkrenne. Rent overvann avskjæres/separeres fra forurenset overvann. Rent overvann ledes til vannveiene, mens forurenset overvann må renses lokalt (infiltrasjon, våtmarksfilter) før utledning. Overvannet skal utnyttes som landskapselement for rekreasjon og opplevelse (åpne vannspeil) I anleggsfasen må det fastsettes særskilte krav til håndtering av overvannet for å unngå uheldig forurensning av vassdraget. Det må utføres en detaljert gjennomgang av eksisterende virksomheter for å redusere utslippet av forurenset overvann. Tiltakene baseres på prinsippene om å separere rent overvann fra forurenset overvann samt gjennomføre rensetiltak for forurenset overvann. For å ivareta en helhetlig overvannshåndtering, må kravene innarbeides i bestemmelser og retningslinjer for reguleringsplanarbeidet. Det bør også fastsettes vilkår for byggetillatelse som ivaretar målsetningen om helhetlig overvannshåndtering.! Focus Anbud 2006 Bedre kvalitet - redusert tidsforbruk - full kontroll Korteste veien til mål Focus Anbud er programmet for å utarbeide anbudsbekrivelser etter NS 3420, prosesskodene eller egne tekster. Programmet brukes også til anbudsinnhenting og evaluering og for utarbeidelse av skjøtselsbeskrivelser. Du kan skrive direkte i forhåndsvisningen Programmet skriver og leser Excel fi ler Importerer data fra IFC, AutoCAD, Revit, DDS, ArchiCAD Du kan beskrive med poster eller elementer * telefon: * e-post: fi Connecting pipes!!! Raufoss nytt matr NRF nr (20mm+25mm) NYHET! ISIFLO NØKLER! NRF nr (32mm+40mm) NRF nr (50mm+63mm) NRF nr (nøkkelsett) 20mm+25mm 32mm+40mm 50mm+63mm eller som nøkkelsett BESTILL NÅ! H AU K Å S VA S S D R AG E T FREMTIDIG UTBYGGING OG HELHETLIG OVERVANNSHÅNDTERING Bergen kommune januar 2006 Raufoss Water & Gas AS Boks 143, 2831 Raufoss Ordre tlf: / Fax: E-post:

18 Vann og avløp Nytt avløpsregelverk gir store konsekvenser for kommunene Av Ole Lien NORVAR AS Som kjent vedtok Miljøverndepartementet et nytt regelverk for avløpsområdet på slutten av fjoråret. Det nye regelverket innebærer store konsekvenser for kommunene, både i form av økt myndighet og nye krav. Allerede fra 1. januar i år trådte nye regler i kraft for prøvetaking og analyse av større utslipp og om påslipp til offentlig avløpsnett. Resten av regleverket trer i kraft fra 1. januar FluidFlap Bevegelig overløpsterskel for sikring ved ekstremnedbør Best tilgjengelig teknologi Regelverket er omfattende og skal gi en helhetlig regulering av avløpsområdet. I regelverket inngår også endrede VA-gebyr bestemmelser. Avløpsregelverket vil inngå som en del av forurensningsforskriften. Kommunene blir forurensningsmyndighet for utslipp fra tettbebyggelser opp til 2000 personekvivalenter (pe) ved utslipp til ferskvann og elvemunning og opp til pe ved utslipp til sjø. Dette innebærer at kommunene her både skal gi utslippstillatelser og føre tilsyn med at kravene overholdes. Videre får kommunen myndighet til Telefon: Telefax: å stille krav til påslipp fra virksomhet til offentlig avløpsnett. Regelverket inneholder standard krav til rensing av avløpsvannet, noe som vil gjøre kommunens behandling av utslippssøknader enklere. Kommunen får likevel handlingsrom og anledning til å fravike standardkravene der dette måtte være nødvendig ut fra lokale forhold. Det er gitt bestemmelser om behandling av søknad om utslippstillatelse med blant annet frist på 6 uker for kommunens avgjørelse. Ved fullstendig søknad som ikke er avgjort innen fristen, regnes tillatelse som gitt. Det nye regleverket vil innebære strengere rensekrav og behov for oppgradering av renseanlegg for byer og tettbebyggelser over pe langs kysten fra Lindesnes til Grense Jakobs elv. Fristen for å etterkomme nye rensekrav er I resten av landet gjelder et generelt krav til 90 % fosforfjerning samt at nye renseanlegg og anlegg som endres vesentlig skal etterkomme sekundærrensing (krav til fjerning av organisk stoff) dersom anlegget behandler utslipp fra en tettbebyggelse med over 2000 pe ved utslipp til ferskvann og over pe ved utslipp til sjø. Regelverket stiller også krav til blant annet avløpsnettet, utforming og drift av renseanlegg samt prøvetaking. Store renseanlegg har krav til prøvetaking av tungmetaller (anlegg > pe) og organiske miljøgifter (anlegg > pe) av inn- og utløpsvannet. Fra 2009 skal virksomheter som utfører prøvetaking ved renseanlegg for større tettbebyggelser være akkreditert for dette. Det blir dessuten forbud mot påslipp av oppmalt matavfall til offentlig avløpsnett fra 2007, men med mulighet for kommunen til å gjøre unntak. Regelverket inneholder også bestemmelser om kommunale VA-gebyrer der det er gjort mindre endringer. Den viktigste endringen er at minimumsgebyrer ikke blir tillatt fra I dag er kommunen forurensningsmyndighet for utslipp fra avløpsanlegg opp til 1000 pe. Utvidelsen av kommunens myndighetsområde fra 2007, vil innebære at kommunen i langt større grad enn i dag både blir myndighet og forurenser. Det kan bli en utfordring for mange kommuner å håndtere denne dobbeltrollen. Her vil det bli viktig med klare avgrensninger for å unngå å blande rollene. 18

19 Nøddusjer Helnor AS - totalleverandør på nøddusjer. Vi er eneagent for det komplette nøddusjsystemet til velrenommerte Premix AB fra Sverige. International conference: Sustainable Urban Development Interactive development of technical infrastructure and vegetation Final date of enrolment: Friday 30th of June 2006 Sustainable Urban Development Interactive development of technical infrastructure and vegetation August 2006 Radisson SAS Royal Hotel Bryggen, Bergen, Norway august 2006 Radisson SAS Royal Hotel Bryggen, Bergen Program/Information: or V e l k o m m e n t i l v å r w e b s i d e! Sustain_ann :46:57 Victor Stanley møbler til offentlige rom leveres i Norge av Wallax as telefon Designkjelleren avfallskasser benker askebegre sykkelstativ cafébord caféstoler blomsterkasser trebeskyttere

20 Bygg, eiendommer og byggesak Borgen sykehjem: Løsningsorientert og åpen byggeprosess Bygging av et nytt sykehjem i en kommune er alltid en stor og viktig begivenhet. Prosjekter på Borgen sykehjems størrelse byr også på store utfordringer byggteknisk og økonomisk. I dette tilfellet skulle sykehjemmet etableres i et område med fortidsminner. Slik er det som regel med alle store prosjekter i Sarpsborg, som er en kommune hvor det har vært bosetting siden det første menneske begynte å leve og bo i Norge. 20

Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter. Overvann som ressurs. Svein Ole Åstebøl, COWI AS

Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter. Overvann som ressurs. Svein Ole Åstebøl, COWI AS VA-konferansen Møre og Romsdal 2011 Årsmøte Driftsassistansen Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter Svein Ole Åstebøl, COWI AS Overvann som ressurs Svein Ole Åstebøl, COWI AS Utfordringer

Detaljer

Fjellandsbyer i Norge

Fjellandsbyer i Norge Fjellandsbyer i Norge Blir fjellet grønnere med byer? Ståle Undheim styremedlem i Forum For Fysisk Planlegging Fjellet er ressurs for mange Reiseliv og turisme: - den tredje største næringa i verden, etter

Detaljer

ENDRING AV DEL AV RETNINGSLINJENE FOR HYTTER I KOMMUNEPLANENS AREALDEL KOMMUNE

ENDRING AV DEL AV RETNINGSLINJENE FOR HYTTER I KOMMUNEPLANENS AREALDEL KOMMUNE ENDRING AV DEL AV RETNINGSLINJENE FOR HYTTER I KOMMUNEPLANENS AREALDEL KOMMUNE Gran kommune foreslår endring av kommuneplanens arealdel sine retningslinjer for eksisterende fritidsboligeiendommer i LNF

Detaljer

Fylkesmannen i Hedmark/Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovkonferansen 2013. Blågrønn struktur

Fylkesmannen i Hedmark/Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovkonferansen 2013. Blågrønn struktur Fylkesmannen i Hedmark/Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovkonferansen 2013 Blågrønn struktur Overvannshåndtering Svein Ole Åstebøl, COWI AS og grøntområder Svein Ole Åstebøl, COWI AS Bærekraftig

Detaljer

To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling.

To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling. To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling. Terje Lilletvedt, Kristiansand kommune Hogne Hjelle, Bergen kommune Norsk Vanns årskonferanse 1. 2. september 2015 Kommuneplanens

Detaljer

VEILEDNING FOR SØKNAD OM TILLATELSE TIL AVLØPSANLEGG I RAKKESTAD KOMMUNE.

VEILEDNING FOR SØKNAD OM TILLATELSE TIL AVLØPSANLEGG I RAKKESTAD KOMMUNE. VEILEDNING FOR SØKNAD OM TILLATELSE TIL AVLØPSANLEGG I RAKKESTAD KOMMUNE. Hvem gjelder denne veiledningen for? Denne veiledningen er for deg som skal søke om tillatelse til avløpsanlegg i områder der det

Detaljer

Handlingsplan 2010-2018

Handlingsplan 2010-2018 Handlingsplan 2010-2018 Opprydding i avløp fra spredt bebyggelse Fredrikstad kommune, avdeling miljørettet helsevern Vedtatt av Bystyret 03.12.2009, sak 123/09 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1 Forord...

Detaljer

Følgende tekniske anlegg er medtatt i prosjekteringsoppdraget og skal vurderes:

Følgende tekniske anlegg er medtatt i prosjekteringsoppdraget og skal vurderes: Følgende tekniske anlegg er medtatt i prosjekteringsoppdraget og skal vurderes: Sanitæranlegg Ventilasjonsanlegg Varmeanlegg: varmepumpe, EL/olje - kjel med vannbåren oppvarming av bygget via radiator-

Detaljer

Blågrønn arealfaktor et verktøy for planleggere og utbyggere. I- Bakgrunn og juridisk forankring

Blågrønn arealfaktor et verktøy for planleggere og utbyggere. I- Bakgrunn og juridisk forankring Blågrønn arealfaktor et verktøy for planleggere og utbyggere. I- Bakgrunn og juridisk forankring Teknakonferanse: En blågrønn fremtid Clarion Hotel Gardermoen 15.-16. oktober 2013 Pedro Ardila Samarbeid

Detaljer

Fra kaos til struktur. Sykehus fra fabrikk er det brukbart?

Fra kaos til struktur. Sykehus fra fabrikk er det brukbart? Fra kaos til struktur Sykehus fra fabrikk er det brukbart? Fagdag, Bergen 17 september 2015 Michael Ramm Østgaard 1 Moduler, - det er klart man er skeptisk 2 Så reiser man og ser 3 Og det man finner ser

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I NORDKAPP KOMMUNE

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I NORDKAPP KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I NORDKAPP KOMMUNE Vedtatt av Kommunestyret den 8. april 2003 i medhold av lov av 31. mai 1974 nr 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter 3, og Miljøverndepartementets

Detaljer

Halden kommune REGULERINGSBESTEMMELSER. for. "Oscar Torp Heimen" detaljreguleringsplan

Halden kommune REGULERINGSBESTEMMELSER. for. Oscar Torp Heimen detaljreguleringsplan Halden kommune REGULERINGSBESTEMMELSER for "Oscar Torp Heimen" detaljreguleringsplan Bestemmelsene er datert: 11.11.2013 Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 28.03.2014 Dato for kommunestyrets vedtak:

Detaljer

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Konferanse om universell utforming Trondheim 28.09.06 Rådgiver Kristi Ringard, Miljøverndepartementet Handlingsplan for økt tilgjengelighet

Detaljer

Blågrønn struktur i by og tettsted

Blågrønn struktur i by og tettsted Fylkesmannen i Oppland/Oppland fylkeskommune/ KS Hedmark Oppland, 18.- 19. mars 2015 Blågrønn struktur i by og tettsted Svein Ole Åstebøl, COWI AS - overvann som problem og ressurs Svein Ole Åstebøl, COWI

Detaljer

HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS?

HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS? HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS? v/ SIMON HARALDSEN, FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Norsk vann forening Oslo

Detaljer

Byggesak over disk i Sørum kommune - hva må søker levere - hva leverer vi

Byggesak over disk i Sørum kommune - hva må søker levere - hva leverer vi Byggesak over disk i Sørum kommune - hva må søker levere - hva leverer vi Hva vi leverer: Du kan bestille time ved å besøke oss, ringe eller sende en e-post. I dette skriv følger veiledning om behandlingsmåten,

Detaljer

Forstudierapport. Energi og miljøspareprosjekt Etterstad Sør Borettslag

Forstudierapport. Energi og miljøspareprosjekt Etterstad Sør Borettslag Forstudierapport Energi og miljøspareprosjekt Etterstad Sør Borettslag BAKGRUNN OG FORMÅL Etterstad Sør borettslag inngikk høsten 2012 en avtale med Schneider Electric om å gjennomføre en forstudie av

Detaljer

Uponor IQ: Fordrøyning av overvann allerede ved kilden.

Uponor IQ: Fordrøyning av overvann allerede ved kilden. Uponor IQ: Fordrøyning av overvann allerede ved kilden. Installer IQ fordrøyningsmagasin for en sikker og effektiv løsning for store mengder overvann. Uponor IQ fordrøyningsmagasin Bruk Uponor IQ-rør med

Detaljer

Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften)

Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Kapittel 12. Krav til utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6

Detaljer

Lokal overvannsdisponering. løsninger

Lokal overvannsdisponering. løsninger VA DAGENE PÅ SØRLANDET 26. 27. mars 2014 Lokal overvannsdisponering Eksempler Svein Ole Åstebøl, på COWI tekniske AS løsninger Svein Ole Åstebøl, COWI AS Utfordringer Overvann som ressurs/blågrønne løsninger

Detaljer

Forurensningsforskriften sentral

Forurensningsforskriften sentral Forurensningsforskriften sentral Kapittel 12. Krav til utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall

Detaljer

Planprosesser gode premisser også for VA-faget

Planprosesser gode premisser også for VA-faget Planprosesser gode premisser også for VA-faget Terje Eithun Planprosesser - muligheter for påvirkninger Pbl 11-1 setter som krav at alle kommuner skal ha en arealplan som viser sammenheng mellom framtidig

Detaljer

- Ta kontakt med konsulent-/rørleggerfirma fortrinnsvis med sentral godkjenning fra Statens bygningstekniske etat

- Ta kontakt med konsulent-/rørleggerfirma fortrinnsvis med sentral godkjenning fra Statens bygningstekniske etat Hvordan søke om utslippstillatelse Sist oppdatert: 15.03.2007 - Ta kontakt med konsulent-/rørleggerfirma fortrinnsvis med sentral godkjenning fra Statens bygningstekniske etat - Firma står for prosjektering,

Detaljer

RAMMEPLAN FOR VANN OG AVLØP

RAMMEPLAN FOR VANN OG AVLØP Veileder for utarbeidelse av RAMMEPLAN FOR VANN OG AVLØP STAVANGER KOMMUNE 26.8.2015 Bakgrunn I henhold til gjeldende kommuneplan, vedtatt av Stavanger bystyre 15.6.2015, skal det utarbeides rammeplan

Detaljer

Bergen Europas mest nedbørrike by!

Bergen Europas mest nedbørrike by! Bergen Europas mest nedbørrike by! Byen har lang historie i åhåndtere nedbør. Har klart dette bra hittil, men vi er i ferd med åfåproblemer, og disse kommer til åbli større Økende nedbørsmengde og intensitet

Detaljer

Risiko og sårbarhet - ekstremvær

Risiko og sårbarhet - ekstremvær Risiko og sårbarhet - ekstremvær Framtidens byer Areal og transport Stasjonær energi Forbruk og avfall Klimatilpasning Kriterier pilotprosjekter: Transport Materialbruk Energibruk i drift Klimagassutslipp

Detaljer

DETALJREGULERING FOR JÆREN HOTELL Planen er basert på et privat reguleringsforslag utarbeidet av Trodahl Arkitekter

DETALJREGULERING FOR JÆREN HOTELL Planen er basert på et privat reguleringsforslag utarbeidet av Trodahl Arkitekter Time Bestemmelser til: DETALJREGULERING FOR JÆREN HOTELL Planen er basert på et privat reguleringsforslag utarbeidet av Trodahl Arkitekter Vedtatt av Time kommunestyre den 06.09.2011 i sak 043/11 Stadfestet

Detaljer

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Halden kommune.

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Halden kommune. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Halden kommune. Vedtatt av Halden kommunestyre 15. november 2012 Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Halden kommune,

Detaljer

Gebyrregulativ for behandling av plan-, bygge-, delings og utslippssaker for 2010

Gebyrregulativ for behandling av plan-, bygge-, delings og utslippssaker for 2010 Gebyrregulativ for behandling av plan-, bygge-, delings og utslippssaker for 2010 Gebyrer vedtatt av kommunestyret med hjemmel i: Plan- og bygningslovens 109 BETALINGSBETINGELSER: 1 Betaling innkreves

Detaljer

Opprør mot høyhus på Strømmen

Opprør mot høyhus på Strømmen Opprør mot høyhus på Strømmen Strømmen Sparebank presenterte sin planer for planutvalget onsdag 13. mai i Skedsmo Rådhus. Forslaget har fortsatt 14-15 etasjer med boliger. (Kommunepolitikerne var forøvrig

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 11.11.2009 76/09

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 11.11.2009 76/09 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200803943 : O: : 101-289 : Monica Nedrebø Nesse Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 11.11.2009 76/09 GNR 101

Detaljer

SIV.ING. STEINAR SKOGLUND AS Dato 1 20.06.05

SIV.ING. STEINAR SKOGLUND AS Dato 1 20.06.05 SIV.ING. STEINAR SKOGLUND AS Dato 1 20.06.05 Retningslinjer for sanitærteknisk standard for hyttebebyggelse i Hamar, Løten og Stange kommuner. Sluttrapport. 1. Innledning. Nåværende hyttebebyggelse. I

Detaljer

Tilknytning /separering av private stikkledninger til offentlig ledningsnett

Tilknytning /separering av private stikkledninger til offentlig ledningsnett Tilknytning /separering av private stikkledninger til offentlig ledningsnett Skal du koble deg til offentlig ledningsnett, bør du vurdere å koble deg til vann og avløp samtidig dersom ledningsnettet ligger

Detaljer

BERGEN KOMMUNE, ÅSANE BYDEL. GRØVLESVINGEN VA-RAMMEPLAN.

BERGEN KOMMUNE, ÅSANE BYDEL. GRØVLESVINGEN VA-RAMMEPLAN. BERGEN KOMMUNE, ÅSANE BYDEL. GRØVLESVINGEN RØVLESVINGEN. GNR. 173, BNR. 25,, 27 og 28. VA-RAMMEPLAN. Vår referanse: 4414-notat VA-rammeplan Bergen, 16.06 2014 1. INNLEDNING VA-rammeplan er utarbeidet i

Detaljer

BYGGEPROGRAM FOR NYE OMSORGSBOLIGER FOR MENNESKER MED FUNKSJONSNEDSETTELSER PÅ AASE GAARD.

BYGGEPROGRAM FOR NYE OMSORGSBOLIGER FOR MENNESKER MED FUNKSJONSNEDSETTELSER PÅ AASE GAARD. Arkivsak-dok. Saksbehandler: Morten Braut Behandles av: Møtedato: Sandnes Eiendomsselskap KF 05.01.2015 BYGGEPROGRAM FOR NYE OMSORGSBOLIGER FOR MENNESKER MED FUNKSJONSNEDSETTELSER PÅ AASE GAARD. Saken

Detaljer

Kommunal forskrift for vann- og avløpsgebyr i Narvik kommune. Gjeldene fra 01.01.2010

Kommunal forskrift for vann- og avløpsgebyr i Narvik kommune. Gjeldene fra 01.01.2010 Kommunal forskrift for vann- og avløpsgebyr i Narvik kommune Gjeldene fra 01.01.2010 VI GJØR NARVIK RENERE Fastsatt av bystyret i Narvik kommune den 21.12.09 i sak 145/09 i medhold av lov om kommunale

Detaljer

Framtidens byer 13.9.2010 ved Bjørn Magnus Iversen. Gjenbrukssentralen. Trondheim kommune. Foto: Carl-Erik Eriksson

Framtidens byer 13.9.2010 ved Bjørn Magnus Iversen. Gjenbrukssentralen. Trondheim kommune. Foto: Carl-Erik Eriksson Framtidens byer 13.9.2010 ved Bjørn Magnus Iversen Gjenbrukssentralen Trondheim kommune Foto: Carl-Erik Eriksson Agenda 1. Bakgrunn for sentralen 2. Miljø- og økonomiske gevinster 3. Drift og organisering

Detaljer

HVA MÅ VÆRE I ORDEN FOR AT DU SKAL KUNNE BYGGE GARASJE ELLER SMÅ TILBYGG UTEN Å SØKE?

HVA MÅ VÆRE I ORDEN FOR AT DU SKAL KUNNE BYGGE GARASJE ELLER SMÅ TILBYGG UTEN Å SØKE? Skal du bygge, endre eller rive garasje, uthus, hobbybod eller lignende på inntil 50 m 2? Eller bygge et tilbygg på maksimalt 15m 2? I byggesaksforskriftens (SAK10) 4-1 er disse tiltakene (tiltak = det

Detaljer

Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad. Kort tilbakeblikk og veien videre. Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS.

Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad. Kort tilbakeblikk og veien videre. Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS. Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad Kort tilbakeblikk og veien videre Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS Del II 1 1 12.03.2009 Historikk Hoved- og saneringsplaner for avløp

Detaljer

Vi bygger bedre boliger for de mange

Vi bygger bedre boliger for de mange Vi bygger bedre boliger for de mange Mer hus for pengene! BoKlok er et annerledes boligkonsept som er utviklet av Skanska og IKEA. Sammen bygger vi kloke boliger leiligheter og rekkehus for mennesker som

Detaljer

Fordrøyningsmagasin. Prinsippskisse av rørmagasin

Fordrøyningsmagasin. Prinsippskisse av rørmagasin Prinsippskisse av rørmagasin Fordrøyningsmagasin Behovet for fordrøyning er størst i urbane områder som er fortettet av bygg, parkeringsarealer og andre tekniske installasjoner. Betongrør kan installeres

Detaljer

UTSLIPPSØKNAD FOR KVAM RENSEANLEGG. August 2011 10/4029. Steinkjer Kommune Utslippssøknad for Kvam Renseanlegg 10/4029

UTSLIPPSØKNAD FOR KVAM RENSEANLEGG. August 2011 10/4029. Steinkjer Kommune Utslippssøknad for Kvam Renseanlegg 10/4029 UTSLIPPSØKNAD FOR KVAM RENSEANLEGG August 2011 Søknad om utslippstillatelse 1. Søker: Kommune: STEINKJER KOMMUNE Kommunens kontaktperson: EINAR NØVIK Avd: Avdeling for samfunnsutvikling Enhet: Enhet for

Detaljer

Fra strategi til handlingsplan for den blågrønne byen

Fra strategi til handlingsplan for den blågrønne byen Fra strategi til handlingsplan for den blågrønne byen Hvordan arbeider kommunen med klimatilpasning Norm for overvannshåndtering m/tydelige krav Lokal håndtering, åpne løsninger, flomveier Skal vurderes

Detaljer

A-1. Søknad om utslipp av sanitært og kommunalt avløpsvann fra hus og hytter

A-1. Søknad om utslipp av sanitært og kommunalt avløpsvann fra hus og hytter A-1. Søknad om utslipp av sanitært og kommunalt avløpsvann fra hus og hytter Søknaden skal benyttes for etablering av nye utslipp og vesentlig økning av eksisterende utslipp av sanitært avløpsvann jf.

Detaljer

TEKNISK Ingeniørvesenet. Separering av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett

TEKNISK Ingeniørvesenet. Separering av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett TEKNISK Ingeniørvesenet Separering av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett Ord og uttrykk forklaring Avløp/Avløpsvann: Brukes om vann som transporteres bort, både kloakk (avløp fra toalett,

Detaljer

MILJØVERNDEPARTEMENTETS HYTTEVEILEDER - ERFARINGER FRA HEDMARK

MILJØVERNDEPARTEMENTETS HYTTEVEILEDER - ERFARINGER FRA HEDMARK MILJØVERNDEPARTEMENTETS HYTTEVEILEDER - ERFARINGER FRA HEDMARK Wilhelm Murray Seniorrådgiver, Hedmark fylkeskommune NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING FAGSEMINAR 13 OG 14 NOVEMBER 2006 En enkelt hytte i fjellheimen

Detaljer

Fortetting, vesentlig ombygging og nybygg RETNINGSLINJER. Randaberg kommune

Fortetting, vesentlig ombygging og nybygg RETNINGSLINJER. Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR FORTETTING M.V. I ETABLERTE BOLIGOMRÅDER VEDTATT I KOMMUNESTYRET 10.11.2011 RETNINGSLINJER Fortetting, vesentlig ombygging og nybygg Randaberg kommune Fra Torset (Foto:

Detaljer

Overvannsstrategi for Drammen

Overvannsstrategi for Drammen Overvannsstrategi for Drammen v/ Marianne Dahl Prosjektleder Drammen kommune Tekna-seminar: Vann og Avløp - strategier for fremtidens systemer 20. mars 2013 UTGANGSPUNKT KLIMAUTFORDRINGER overvannshåndtering

Detaljer

BESTEMMELSER TIL BEBYGGELSESPLAN FOR BYGDA, DEL AV SENTRUM, MÅLSELV FJELLANDSBY

BESTEMMELSER TIL BEBYGGELSESPLAN FOR BYGDA, DEL AV SENTRUM, MÅLSELV FJELLANDSBY BESTEMMELSER TIL BEBYGGELSESPLAN FOR BYGDA, DEL AV SENTRUM, MÅLSELV FJELLANDSBY Privat bebyggelsesplan Tiltakshaver: Målselv Utvikling AS Vedtatt av det faste utvalg for plansaker 10.06.2009, sak 11/2009

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER vedtatt av kommunestyre den 16. desember 2003 i medhold av lov om kommunale vassog kloakkavgifter 3 og forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer av 10. januar 1995,

Detaljer

Overvatn i Bergen Hvordan jobber vi i Bergen kommune for å gjøre byen mer robust mot klimaendringer?

Overvatn i Bergen Hvordan jobber vi i Bergen kommune for å gjøre byen mer robust mot klimaendringer? Plankonferansen 2014 Tilpasning til klimaendringer Overvatn i Bergen Hvordan jobber vi i Bergen kommune for å gjøre byen mer robust mot klimaendringer? Magnar Sekse Fagdirektør VA-etaten Plankonferansen

Detaljer

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning Cathrine Andersen Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Klimatilpasning i Norge - historikk Nasjonal

Detaljer

Plankode: Sonekode:. xx.xx Sist revidert DD.MM.2012 Reguleringsplan vedtatt: xx.xx.12

Plankode: Sonekode:. xx.xx Sist revidert DD.MM.2012 Reguleringsplan vedtatt: xx.xx.12 SANDE KOMMUNE Bestemmelser til detaljreguleringsplan for: HANEKLEIVA NÆRINGSOMRÅDE Plankode: Sonekode:. xx.xx Sist revidert DD.MM.2012 Reguleringsplan vedtatt: xx.xx.12 I medhold av 12-12 i Plan- og bygningsloven

Detaljer

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/etat for byggesak og private planer

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/etat for byggesak og private planer BERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/etat for byggesak og private planer Fagnotat Saksnr.: 200917089/11 Saksbeh.: STSY Emnekode: NYBY-5210 Til: Byrådsavdeling for byutvikling, næring og klima Kopi

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I ENGERDAL KOMMUNE

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I ENGERDAL KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I ENGERDAL KOMMUNE vedtatt av kommunestyre den 06.03.2002 i medhold av lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3 og forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer av

Detaljer

Grønne planer nasjonale føringer

Grønne planer nasjonale føringer Grønne planer nasjonale føringer Kristin Nordli, planavdelingen, Miljøverndepartementet Seminar om grønne planer i regi av Oslo og Omland Friluftsråd - Oslo 23. november 2010 Hvorfor er grønnstrukturen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013 RENNESØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013 DETALJREGULERING FOR DEL AV LAUGHAMMAREN, ASKJE PLANID: 2012 003 INNSTILLING TIL 2. GANGS BEHANDLING

Detaljer

VANN og AVLØPSPLAN for ROTTEM. Ingeniør Kjell Løkken AS

VANN og AVLØPSPLAN for ROTTEM. Ingeniør Kjell Løkken AS VANN og AVLØPSPLAN for ROTTEM Gnr 7 Bnr 1 Snillfjord Kommune Utarbeidet av Ingeniør Kjell Løkken AS Dato 13.02.2015 Revisjon:- 11.08.15 INNLEDNING Denne avløpsplan gir bestemmelser og føringer for etablering

Detaljer

Veiledning til kommunene om bruk av riktig hjemmel ved pålegg om oppgradering av avløpsanlegg for utslipp mindre enn 50 pe

Veiledning til kommunene om bruk av riktig hjemmel ved pålegg om oppgradering av avløpsanlegg for utslipp mindre enn 50 pe Veiledning til kommunene om bruk av riktig hjemmel ved pålegg om oppgradering av avløpsanlegg for utslipp mindre enn 50 pe Norsk Vann har laget standardiserte brev som kan benyttes til opprydding i spredt

Detaljer

TILSTANDSANALYSE HOFMOEN SKOLE

TILSTANDSANALYSE HOFMOEN SKOLE Beregnet til Aurskog-Høland kommune Dokument type Tilstandsanalyse Dato September, 2013 TILSTANDSANALYSE HOFMOEN SKOLE TILSTANDSANALYSE HOFMOEN SKOLE Revisjon 0 Dato 16/09/2013 Utført av Anders Walseth

Detaljer

SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Planutvalget 18.05.2010 023/10 EKBAS

SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Planutvalget 18.05.2010 023/10 EKBAS KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Planutvalget 18.05.2010 023/10 EKBAS Saksansv.: Rune Lund Arkiv:GBR-30/9, K2-L40, PLANID-, GBR- : Arkivsaknr.: 10/1479 Dispensasjon

Detaljer

NYTT BETALINGSREGLEMENT VEDTATT AV KOMMUNESTYRET 25.6.2010 GJELDENDE FOR VEDTAK ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN FOR SAKER MOTTATT ETTER 1.7.

NYTT BETALINGSREGLEMENT VEDTATT AV KOMMUNESTYRET 25.6.2010 GJELDENDE FOR VEDTAK ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN FOR SAKER MOTTATT ETTER 1.7. NYTT BETALINGSREGLEMENT VEDTATT AV KOMMUNESTYRET 25.6.2010 GJELDENDE FOR VEDTAK ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN FOR SAKER MOTTATT ETTER 1.7.2010 2 MILJØ- OG AREALFORVALTNING 2.1 GEBYRREGULATIV FOR SAKSBEHANDLING

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann

Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann Miljøvernavdelingen Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann Simon Haraldsen Miljøvernavdelingen UTFORDRINGER Sterk befolkningsvekst Økt andel tette flater Klimaendringene er i

Detaljer

Klimaendringer og kritisk infrastruktur.

Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet og programmet Framtidens byer er initiativ for å tilpasse seg klimaendringene. Hva konkret bør man gjøre? Trondheim

Detaljer

Områderegulering utfordring for kommune-norge?

Områderegulering utfordring for kommune-norge? Erfaringer etter 4 år med ny planlov Områderegulering utfordring for kommune-norge? Wenche Ø. Clarke Bakgrunn for lovendring Odelstings proposisjonen nr 32 Kampen om arealene Utbyggingsformål i mellom

Detaljer

Forskrift om takster for kommunale vann- og avløpsgebyr

Forskrift om takster for kommunale vann- og avløpsgebyr Forskrift om takster for kommunale vann- og avløpsgebyr gjeldende fra 1.januar 2016. Vedtatt med hjemmel i lov om kommunale vass- og avløpsanlegg av 16.03.2012 nr.12 3 og 5 og lov mot vern om forurensning

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPS- GEBYRER I VERRAN KOMMUNE

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPS- GEBYRER I VERRAN KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPS- GEBYRER I VERRAN KOMMUNE Vedtatt av kommunestyre i medhold av Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3 og Forskrift om begrensning av forurensning av 01.06.2004 kap. 16,

Detaljer

2 Definisjoner Definisjonene i forurensningsforskriftens 11-3 gjelder for denne forskriften. I tillegg gjelder følgende:

2 Definisjoner Definisjonene i forurensningsforskriftens 11-3 gjelder for denne forskriften. I tillegg gjelder følgende: Lokal forskrift for mindre avløpsanlegg for bolighus, hytter og annen bebyggelse i Meråker kommune Vedtatt av Meråker kommunestyre 24.09.2007 med hjemmel i forskrift av 01.06.2004 om begrensning av forurensning

Detaljer

Follobanen; stor befolkningsvekst sett i forhold til arealplanlegging og vannforskrift. Norsk vannforening, seminar 14.03.16

Follobanen; stor befolkningsvekst sett i forhold til arealplanlegging og vannforskrift. Norsk vannforening, seminar 14.03.16 Follobanen; stor befolkningsvekst sett i forhold til arealplanlegging og vannforskrift Norsk vannforening, seminar 14.03.16 På sporet til fremtiden! Ski kommune i korte trekk 165,5 km 2 Regionby, kollektivknutepunkt

Detaljer

Hvordan møte et mer krevende klima Anleggsdagene 2014

Hvordan møte et mer krevende klima Anleggsdagene 2014 Hvordan møte et mer krevende klima Anleggsdagene 2014 Hvordan jobber vi i Bergen kommune for å gjøre byen mer robust mot klimaendringer? Magnar Sekse Fagdirektør VA-etaten Anleggsdagene 2014 msekse 1 15.

Detaljer

Vannmiljøplan Handlingsplan 2013-2017. av Ordfører Øystein Østgård

Vannmiljøplan Handlingsplan 2013-2017. av Ordfører Øystein Østgård Vannmiljøplan Handlingsplan 2013-2017 av Ordfører Øystein Østgård Utgangspunkt for arbeidet med vannmiljøplanen: EU`s vanndirektiv samt endringer i lovverket som omhandler forvaltning av vassdragene samt

Detaljer

Arkitekt kontor. Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo. Hovedgrep planløsning: Plassering. div.a Arkitekter

Arkitekt kontor. Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo. Hovedgrep planløsning: Plassering. div.a Arkitekter Situasjonen før og etter ombygging/nybygg Arkitekt kontor Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo div.a Arkitekter Tekst: Henriette Salvesen, div. A arkitekter Foto: Jiri Hav ran og div. A arkitekter 22 div.a

Detaljer

Utførelsen plankekjøringen og fallgrubene

Utførelsen plankekjøringen og fallgrubene Utførelsen plankekjøringen og fallgrubene Olav Pettersen Skanska Norge AS Entreprenørens utfordringer TEK10 11-10Tekniske installasjoner (1) Tekniske installasjoner skal prosjekteres og utføres slik at

Detaljer

Forslag til strategiplan for arbeid med reguleringsplaner for flomsikringstiltak

Forslag til strategiplan for arbeid med reguleringsplaner for flomsikringstiltak Forslag til strategiplan for arbeid med reguleringsplaner for flomsikringstiltak INNLEDNING NVE har fastsatt retningslinjer for planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag (NVE, retningslinjer

Detaljer

QUALITY HOTEL EDVARD GRIEG VA-RAMMEPLAN

QUALITY HOTEL EDVARD GRIEG VA-RAMMEPLAN QUALITY HOTEL EDVARD GRIEG VA-RAMMEPLAN Utgave: [Revisjon] Dato: 10. April 2012 VA-RAMMEPLAN QUALITY HOTEL EDVARD GRIEG, SANDSLIÅSEN 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Utgave/dato: Arkivreferanse:

Detaljer

STATOIL MONGSTAD UTVIDELSE AV INDUSTRIOMRÅDE, VA-RAMMEPLAN. Utgave: Rev. 1 Dato: 2013-05-15

STATOIL MONGSTAD UTVIDELSE AV INDUSTRIOMRÅDE, VA-RAMMEPLAN. Utgave: Rev. 1 Dato: 2013-05-15 STATOIL MONGSTAD UTVIDELSE AV INDUSTRIOMRÅDE, VA-RAMMEPLAN Utgave: Rev. 1 Dato: 2013-05-15 VA-RAMMEPLAN 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: STATOIL MONGSTAD Rapportnavn: UTVIDELSE AV INDUSTRIOMRÅDE, VA-RAMMEPLAN

Detaljer

Barkaleitet Borettslag Ferdig Bygget 1978 Barkaleitet borettslag rehabilitering Jarl Høva Styreleder i Barkaleitet Driver egen bedrift innen elektro Takstmann på elektroskader Arbeidet i byggebransjen

Detaljer

Søknad om utslipp av sanitært avløpsvann fra hus og hytter

Søknad om utslipp av sanitært avløpsvann fra hus og hytter Søknad om utslipp av sanitært avløpsvann fra hus og hytter Søknaden skal benyttes for etablering av nye utslipp og vesentlig økning av eksisterende utslipp av sanitært avløpsvann jf. Forskrift om begrensning

Detaljer

Disse bestemmelsene gjelder for regulert område vist med reguleringsgrense på plankart datert 25.9.2015.

Disse bestemmelsene gjelder for regulert område vist med reguleringsgrense på plankart datert 25.9.2015. FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN (DETALJPLAN) FOR KVARTALET STORGATA, RÅDHUSGATA, MUSEUMSGATA, PETER GRØNS GATE GNR 173, BNR 115, 116, 117, 119, 120, 122, 123, 126, 127, 128, 129,

Detaljer

GAMVIK KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER

GAMVIK KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER GAMVIK KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER vedtatt av Gamvik kommunestyre XXXXXXX 2006 i medhold av lov om kommunale vassog kloakkavgifter 3 av 31.mai 1974, sist endret 11. juni 1993, og forskrift

Detaljer

Maridalen Vel Styret Maridalsveien 601 0890 Oslo

Maridalen Vel Styret Maridalsveien 601 0890 Oslo 1 Oslo Kommune Vann- og avløpsetaten Postboks 4704 Sofienberg 0506 OSLO E-post: postmottak@vav.oslo.kommune.no Deres ref: 13/01023-6 Vår ref/saksnr. 18/2014vs Oslo, 7. januar 2015 Høring - Lokal forskrift

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR «UVDAL PANORAMA», DEL AV EIENDOM 12/2/1, 12/45 og 12/28, I NORE OG UVDAL KOMMUNE. Plan ID: 2015002.

REGULERINGSPLAN FOR «UVDAL PANORAMA», DEL AV EIENDOM 12/2/1, 12/45 og 12/28, I NORE OG UVDAL KOMMUNE. Plan ID: 2015002. REGULERINGSPLAN FOR «UVDAL PANORAMA», DEL AV EIENDOM 12/2/1, 12/45 og 12/28, I NORE OG UVDAL KOMMUNE. Plan ID: 2015002 Planbestemmelser PLANBESTEMMELSER FOR: REGULERINGSPLAN «UVDAL PANORAMA», DEL AV EIENDOM

Detaljer

Rehabilitering Ombygging Tilbygg Nybygg

Rehabilitering Ombygging Tilbygg Nybygg Rehabilitering Ombygging Tilbygg Nybygg Utfordringer og løsninger i byggeprosessen Foto: Byggeindustrien Utfordringer Byggeprosjekter skal planlegges, prosjekteres og gjennomføres på en slik måte at resultatet

Detaljer

= god klimatilpasning. Kjersti Tau Strand, Asplan Viak

= god klimatilpasning. Kjersti Tau Strand, Asplan Viak Lokal overvannshåndtering = god klimatilpasning Kjersti Tau Strand, Asplan Viak Lastes ned fra: vannportalen.no/rogaland Asplan Viak har utarbeidet håndboka på oppdrag fra Styringsgruppen i Jæren Vannområde.

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I EIDSVOLL KOMMUNE

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I EIDSVOLL KOMMUNE Komunal drift FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I EIDSVOLL KOMMUNE vedtatt av kommunestyret den 09.12.2002 i medhold av lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3 og forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer

Detaljer

Søknad om utslipp av sanitært avløpsvann

Søknad om utslipp av sanitært avløpsvann Søknad om utslipp av sanitært avløpsvann Søknadsskjemaet skal benyttes ved etablering av nye utslipp og vesentlig økning av eksisterende utslipp av avløpsvann jf. Forskrift om begrensning av forurensning

Detaljer

Gebyrregulativ for plansaker:

Gebyrregulativ for plansaker: Gebyrregulativ for plansaker: 1. a. Behandlingsgebyr: Fast gebyr for å ta sak til behandling. Faktureres når plansaken mottas til behandling. 10 740,- b. Arealgebyr: Inntil 5 daa kr./100m2 5 10 daa 10

Detaljer

AREAL OG EIENDOM 2010 Oscarsborg 11. 12. oktober

AREAL OG EIENDOM 2010 Oscarsborg 11. 12. oktober AREAL OG EIENDOM 2010 Oscarsborg 11. 12. oktober Sigmund Asmervik: Universell utforming!? VG 17.09.2009 Hvor mange er funksjonshemmet? I Norge i dag regner man at 770.000 personer har varige vansker i

Detaljer

Håndtering av overvann. Tor-Albert Oveland 4. oktober 2006

Håndtering av overvann. Tor-Albert Oveland 4. oktober 2006 Håndtering av overvann Tor-Albert Oveland 4. oktober 2006 Innhold Nedbør og flom Transport av vannet Fordrøyning Flomveier Eventuelt Flom i utlandet.. Og her hjemme.. Problem eller ressurs? I mange år

Detaljer

Separering og tilknytning av private avløpsledninger. veileder

Separering og tilknytning av private avløpsledninger. veileder Separering og tilknytning av private avløpsledninger veileder I Sandnes går du fram slik ved separering/tilknytning av avløp Ord og uttrykk - forklaring - Avløp/Avløpsvann: Brukes om vann som slippes ut,

Detaljer

Kommunestyret. Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 05.10.2006 FS-06/0048 Kommunestyret 19.10.2006 KS-06/0056

Kommunestyret. Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 05.10.2006 FS-06/0048 Kommunestyret 19.10.2006 KS-06/0056 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 04/00007-055 Løpenr.: 005996/06 Arkivnr.: 142 Saksbeh.: Rita Kirsebom Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 05.10.2006 FS-06/0048 Kommunestyret

Detaljer

HVORDAN BØR KOMMUNENE JOBBE MED OVERVANNSPROBLEMATIKKEN

HVORDAN BØR KOMMUNENE JOBBE MED OVERVANNSPROBLEMATIKKEN HVORDAN BØR KOMMUNENE JOBBE MED OVERVANNSPROBLEMATIKKEN Siv.ing Trond Sekse Høstkonferansen 2008, Geiranger Dagens tema Overvann - kvalitet/kvantitet (status, problemstillinger, ) Klimautvikling/-prognoser

Detaljer

Bergen kommune har kilder som ikke er en hygienisk barriere, mens en samtidig har restriksjoner mot aktiviteter i nedbørfeltet.

Bergen kommune har kilder som ikke er en hygienisk barriere, mens en samtidig har restriksjoner mot aktiviteter i nedbørfeltet. Bergen kommune har kilder som ikke er en hygienisk barriere, mens en samtidig har restriksjoner mot aktiviteter i nedbørfeltet. Hvordan takler Bergen kommune presset fra politikere og publikum som vil

Detaljer

Arkitekt og ingeniørtjenester

Arkitekt og ingeniørtjenester Arkitekt og ingeniørtjenester Litt om oss Dakark AS tilbyr tjenester innen fagområdene byggesøknad, prosjektering og arkitektur. De fleste av våre oppdrag strekker seg fra idè- og skissestadiet, til byggemeldings-

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I VARDØ KOMMUNE

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I VARDØ KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I VARDØ KOMMUNE Vedtatt av bystyre den 17.desember 2002 i medhold av lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3 og forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer av 10.

Detaljer

Vann og avløp i byggetillatelse. Plan- og bygningslovkonferansen. 30. oktober 2014

Vann og avløp i byggetillatelse. Plan- og bygningslovkonferansen. 30. oktober 2014 Vann og avløp i byggetillatelse Plan- og bygningslovkonferansen 30. oktober 2014 Gjertrud Eid, Norsk Vann Norsk Vann En interesseorganisasjon for vannbransjen. Bidrar til å oppfylle visjonen om rent vann

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR EIGESTAD INDUSTRIOMRÅDE, PLAN NR. 02 detaljregulering

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR EIGESTAD INDUSTRIOMRÅDE, PLAN NR. 02 detaljregulering Plan nr. - 02 _ Eigestad Industriområde_ bestemmelser Side 1 REGULERINGSBESTEMMELSER FOR EIGESTAD INDUSTRIOMRÅDE, PLAN NR. 02 detaljregulering Dato for godkjenningsvedtak i kommunestyret sak 049/14: 16.6.2014,

Detaljer

Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel.

Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel. Lillehammer, 8.5.2014 Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel. Sjekklisten er gjennomgått og lagt til grunn for planarbeidet i Reguleringsplan for Flugsrud skog,

Detaljer