Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum RØRVIK E-postadresse:

Transkript

1 VIKNA KOMMUNE Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum RØRVIK E-postadresse: Kommunestyre MØTEINNKALLING Utvalg: Møtested: Kantine, Rørvik Samfunnshus Dato: Tidspunkt: 12: Rørvik, Karin Sørunaet ordfører Roy H. Ottesen rådmann

2 Saksliste Utvalgssaksnr PS 1/09 RS 1/09 RS 2/09 Innhold Referatsaker Herlof Flosand AS, 7900 Rørvik. Kjøp av tilleggsareal industritomt. Felt A (gnr. 10 bnr. 138) Spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet - Rullering av utbyggingsprogram og prioritering av søknader for PS 2/09 PS 3/09 PS 4/09 Til behandling: Valg av møtefullmektiger for Vikna forliksråd Vinmonopolet AS. Tildeling av salgsbevilling for alkoholholdig drikk med høyere alkoholinnhold enn 4,7% i Vikna kommune. Høring NOU 2007 : 13 Den nye sameretten. PS 5/09 Eldrepolitisk program for Nord-Trøndelag perioden PS 6/09 PS 7/09 PS 8/09 PS 9/09 Rådmannens videredelegasjon av myndighet i organisasjonen Vikna kommune Regjeringens tiltakspakke. Prioritering av Vikna kommunes andel av midlene. Lauvøya som ilandføringsalternativ. Videre arbeid. Vitalisering av kommunestyret.

3 PS 1/09 Referatsaker RS 1/09 Herlof Flosand AS, 7900 Rørvik. Kjøp av tilleggsareal industritomt. Felt A (gnr. 10 bnr. 138) RS 2/09 Spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet - Rullering av utbyggingsprogram og prioritering av søknader for 2009.

4 VIKNA KOMMUNE Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum RØRVIK E-post: Saksnr.: 2008/325-3 Arkiv: 033 SAKSFRAMLEGG Dato: Saksbehandler/Tlf: Roger Andersen / Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 2/09 Kommunestyre Valg av møtefullmektiger for Vikna forliksråd. Vedlagte dokumenter: - Ingen. Dokumenter ikke vedlagt: - Forskrift av RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Med visning til forskrift om forliksrådene (forliksrådsforskriften) av 16. desember , vedtar Vikna kommunestyre å velge følgende personer til utvalg av faste møtefullmektiger for Vikna forliksråd: Navn: Adresse: Telefon Mobil E-post Medlemmene velges for gjenværende del av innværende valgperiode, dvs til

5 SAKSGRUNNLAG Forskrift av SAKSOPPLYSNINGER Det skal være et utvalg av faste møtefullmektiger ved hvert forliksråd, i henhold til forskrift om forliksrådene (forliksrådsforskriften) av 16. desember Om møtefullmektigen Møtefullmektigene oppnevnes av kommunen hvert fjerde år. Flere kommuner kan gå sammen om et felles møtefullmektigutvalg. En møtefullmektig behøver ikke være bosatt i kommunen. I spørsmål om en part har møteplikt kan sekretariatet gi veiledning om bestemmelsene i tvistemålsloven 278 og 279, men avgjørelse på dette punkt hører under forliksrådet. Sekretariatet skal til enhver tid ha en oppdatert oversikt med navn og kontaktinformasjon på møtefullmektigene og skal gi parter som ønsker å benytte møtefullmektig nødvendig veiledning, slik at parten kan kontakte en fullmektig. Som fast møtefullmektig kan oppnevnes enhver person som er over 25 år med alminnelig god samfunnsmessig kunnskap og som godt behersker skriftlig og muntlig norsk språk, jf forliksrådsforskriften 3 annet ledd. Det anses å være en fordel at de som oppnevnes har noe kunnskap om forliksrådets virksomhet. Møtefullmektigen bør kunne få noe veiledning om forliksrådet og forliksrådsbehandlingen ved å henvende seg til det aktuelle forliksråd og sekretariatet. Møtefullmektigens forhold til parten Det er viktig å understreke at møtefullmektigen i forliksrådsbehandlingen kun representerer den parten han har fått oppdraget fra. Ved oppnevningen skal møtefullmektigene gjøres kjent med at de i den enkelte sak skal være uavhengige av andre interesser enn partens, slik at deres handlinger ikke påvirkes av utenforliggende hensyn. Det er viktig at det på forhånd tydelig avklares mellom parten og møtefullmektigen hva fullmakten innebærer og hvor langt møtefullmektigen kan strekke seg for bl.a. å få til et forlik under meklingen. I enkelte tilfeller kan det være hensiktsmessig at en slik fullmakt gjøres skriftlig. Parten har selv et ansvar for å være tydelig overfor møtefullmektigen om hvor langt fullmakten går, og hva han ønsker oppnådd ved forliksrådsbehandlingen. Dersom parten ikke oppfyller dette ansvaret, må møtefullmektigen på eget initiativ ta spørsmålet opp med parten. Fullmaktsforholdet bør avklares i god tid før møtefullmektigen skal møte i forliksrådet. Møtefullmektigen må sørge for å få alle relevante dokumenter fra parten og på forhånd sette seg godt inn i disse. Møtefullmektigens opptreden i forliksrådet Møtefullmektigen skal av parten få en skriftlig møtefullmakt som legges frem for forliksrådet. Av denne skal det gå frem at møtefullmektigen har anledning til å møte på vegne av parten. Under forliksrådsbehandlingen må møtefullmektigen hele tiden være klar over at han/ hun representerer partens interesser. Møtefullmektigen har ikke anledning til å

6 gå utover partens påstander uten at parten har samtykket til dette. Møtefullmektigen har heller ikke anledning til å inngå forlik uten partens samtykke. Dersom parten har gitt møtefullmektigen fullmakt til å inngå forlik, må innholdet av forliket være i overensstemmelse med partens ønsker. Dersom møtefullmektige opptrer i strid med partens interesser, kan parten holde møtefullmektigen ansvarlig for dette. Godtgjørelse Godtgjørelse til møtefullmektig utgjør 1/3 av rettsgebyret og dekkes av vedkommende part selv. Godtgjørelsen er politidistriktet uvedkommende. RÅDMANNENS VURDERING Kommunens ansvar for fullmektigene vil være begrenset til å utvise rimelig aktsomhet ved utvelgelsen og til å fjerne vedkommende fra utvalget dersom man får kjennskap til forhold som gjør det utilrådelig at han eller hun fortsatt er medlem. Rådmannen foreslår at medlemmene denne gang velges til , dvs for inneværende valgperiode, deretter for valgperioden (4 år om gangen). KONKLUSJON/TILRÅDING På bakgrunn av ovennevnte saksopplysninger ber rådmannen kommunestyret oppnevne 3 personer over 25 år til utvalg av faste møtefullmektiger til forliksrådet etter nevnte kriterier. Rørvik, Roy H. Ottesen rådmann VIKNA KOMMUNE Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum RØRVIK E-post: vikna@vikna.kommune.no Saksnr.: 2008/ Arkiv: U62 SAKSFRAMLEGG Dato: Saksbehandler/Tlf: Roger Andersen /

7 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 2/09 Formannskap /09 Kommunestyre Vinmonopolet AS. Tildeling av salgsbevilling for alkoholholdig drikk med høyere alkoholinnhold enn 4,7 volumprosent i Vikna kommune. Vedlagte dokumenter: 1 Vinmonopolet - Søknad om bevilling til salg av alkoholholdig drikk med høyere alkoholinnhold enn 4,7 volumprosent i Vikna kommune. 2 Helse- og sosialsjefen. Uttalelse - Vinmonopolet - Søknad om bevilling til salg av alkoholholdig drikk med høyere alkoholinnhold enn 4,7 volumprosent i Vikna kommune. 3 Lensmannen i Vikna. Uttalelse - Vinmonopolet - Søknad om bevilling til salg av alkoholholdig drikk med høyere alkoholinnhold enn 4,7 volumprosent i Vikna kommune. Dokumenter ikke vedlagt: Ingen. RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Formannskapet rår til slikt vedtak av kommunestyret: 1. Med hjemmel i alkohollovens bestemmelser 3-1, 3-3, 3-4, 3-7 og 3-9, vedtar Vikna kommunestyre å gi AS Vinmonopolet bevilling til salg av alkoholholdig drikk med høyere alkoholinnhold enn 4,7 volumprosent som grunnlag for etableringen av vinmonopolutsalg på Rørvik i Vikna kommune i løpet av Kommunestyret gir formannskapet fullmakt til å godkjenne utsalgssted når avtale om leie av lokaler foreligger, jfr. alkohollovens Kommunestyret finner ikke grunn til å stille vilkår om at salget skal foregå over disk. 4. Bevillingen er gjeldende fram til Saksprotokoll i Formannskap Behandling: Ingen andre forslag. Vedtak: Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt.

8

9 SAKSGRUNNLAG Søknad datert fra Vinmonopolet AS. SAKSOPPLYSNINGER Vikna kommune har mottatt søknad fra AS Vinmonopolet om bevilling til salg av alkoholholdig drikk med høyere alkoholinnhold enn 4,7 volumprosent (alkohol i gruppe 2 og 3). Søknaden danner grunnlaget for etablering av et vinmonopolutsalg/butikk på Rørvik i løpet av Utsalget planlegges etablert som selvbetjent utsalg, med mindre kommunen har ønske om at salget skal foregå over disk. RÅDMANNENS VURDERING Lovgrunnlag Alkohollovens 3-1, 1. ledd bestemmer at salg av alkoholholdig drikk med høyere alkoholinnhold enn 4, 7 % bare kan foretas av AS Vinmonopolet på grunnlag av kommunal bevilling og gis bare dersom det også gis bevilling av annen alkoholholdig drikk i kommunen. Bevillingen skal ellers gjelde for et bestemt lokale og en bestemt type virksomhet. Vandelskrav Vandelskravene i forhold til alkohollovgivningen, skatte-, avgifts- og regnskapslovgivningen for bevillingshavere og personer med vesentlig innflytelse på virksomheten, gjelder ikke for bevilling til AS Vinmonopolet. Likeledes stilles det ikke krav om styrer og stedfortreder for bevillingen. Åpningstiden Åpningstiden for AS Vinmonopolets utsalg fastsettes av departementet, men kan likevel ikke være lengre enn fastsatt salgstid for annen alkoholholdig drikk i kommunen. I henhold til Alkohollovens bestemmelser 3-4, kan salg fra AS Vinmonopolets utsalg skje fra kl til kl.18.00, mens det på dag før sønn og helligdager skal opphøre kl Dette gjelder ikke dagen før Kristi Himmelfartsdag. Salg fra AS Vinmonopolets utsalg er forbudt på søn- og helligdager, 1. og 17. mai, jul-, nyttårs-, påske- og pinseaften og på stemmedagen for stortingsvalg, fylkestingsvalg, kommunestyrevalg og på folkeavstemning vedtatt ved lov. Utsalgets beliggenhet Departementet fastsetter antall salgsbevillinger for AS Vinmonopolet og fordelingen av disse. I henhold til alkohollovens 3-3 skal kommunestyret i hver kommune godkjenne utsalgsstedets beliggenhet. Rådmannen foreslår her at formannskapet gis fullmakt til å godkjenne utsalgsstedet når avtale om leie av lokaler forligger. Kontroll Forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk, 3-7 bestemmer at AS Vinmonopolets har ansvar for å føre kontroll med at salget med alkoholholdig drikk i gruppe 2 og 3 til enhver tid foregår i samsvar med lov og forskrift.

10 Salg over disk eller selvbetjening. Rådmannen ser ingen grunn til å stille vilkår om at salget skal skje over disk. Vinmonopolet betaler ellers hvert år et bevillingsgebyr til statskassen, som anvendes til forebyggende tiltak innen helse- og sosialsektoren. Lensmannen og helse- og sosialsjefen har ikke merknader til søknaden. Rådmannen er tilfreds med at det etter mange års arbeid og tidligere positive vedtak i formannskap og kommunestyre, nå etableres vinmonopolutsalg i Vikna. Dette har vært et tilbud som har vært etterlyst i mange år, særlig innenfor reiselivet. KONKLUSJON/TILRÅDING Jfr. forslag til vedtak. Rørvik, Roy H. Ottesen rådmann

11 Vikna kommune Sentraladministrasjonen 7900 Rørvik Deres referanse Vår referanse Dato Søknad fra Vinmonopolet AS om bevilling til salg av alkoholholdig drikk med høyere alkoholinnhold enn 4,7 volumprosent i Vikna kommune. Lensmannen i Vikna har intet å bemerke til søknaden om salgsbevilling for alkoholholdig drikk med høyere alkoholinnhold enn 4,7 volumprosent. Med hilsen Erik Stovner Lensmann Saksbehandler: Erik Stovner Tlf:

12 VIKNA KOMMUNE Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum RØRVIK E-post: Saksnr.: 2009/30-2 Arkiv: 030 SAKSFRAMLEGG Dato: Saksbehandler/Tlf: Trine Kvalø / Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 3/09 Formannskap /09 Kommunestyre Høring NOU 2007 : 13 Den nye sameretten. Vedlagte dokumenter: 1 Justis- og politidepartement - NOU 2007: 13 Den nye samerette - høring. Dokumenter ikke vedlagt: NOU 2007:13 Bind A og Bind B (tils.1369 s.) Det vises til: etoverleverer-sin-innsti-2.html?id= NOU 2007:14 - Samisk naturbruk og rettssituasjon fra Hedmark til Troms (743 s.) Det vises til: RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Med bakgrunnen i Samerettsutvalgets folkerettslige opprinnelse og mandat er det en meget viktig konstatering at konklusjonene etter flere års mangfoldig og grundig arbeid har sterk flertallsforankring, og at de kompromiss- eller konsensusforslag som har fått gjennomslag har sterk støtte også fra samisk hold. Vikna kommune vil derfor generelt støtte flertallets forslag med følgende presiseringer og merknader: 1. Når det gjelder forvaltningen av grunnbokshjemmelen for statsgrunn i Nord-Norge og statsallmenninger i Sør-Norge, oppfattes dette som et

13 underordnet forhold som en i det store perspektivet bør kunne ta seg nødvendig tid til å avklare. Dette taler for at en kan ta den tid som behøves for å ta stilling til hvilket organ som skal ha grunnbokshjemmelen i Sør- Norge. Det er mer vesentlig hvordan organet settes sammen og styres, og hvilket mandat det får. Det er dessuten meget vesentlig punkt å få stadfestet at Hålogalandsallmenningens grunn, så vel som statsallmenning i Sør-Norge, som hovedregel ikke skal kunne avhendes, det vil si selges/privatiseres. Dette vil bidra til fortsatt å sikre tradisjonelle bruksretter mot å bli redusert eller overført til andre uavhengig av hvem som har grunnbokshjemmelen. En slik fortsatt trygghet for allmenningsrettenes vern vil være meget viktig å få fastslått, og spørsmålet er også viktig for debatten om hvem som kan ha grunnbokshjemmelen, jfr. Statskogs evt. fortsatte rolle i Sør-Norge 2. Vikna kommune støtter forslag til lov om kartlegging og anerkjennelse av rettigheter til grunn og naturressurser fra og med Troms og sørover. En oppfatter dette som en naturlig oppfølging av de forpliktelser Norge har anerkjent ved ratifiseringen av ILO-konvensjon nr 169 og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Samerettsutvalgets utredninger godtgjør etter vårt syn at det er mye som tyder på at denne kartleggingen vil avdekke forhold som vil endre synet på de rettigheter til grunn og naturressurser som tilligger den samiske befolkningen, og som ikke har vært tilstrekkelig hensyntatt i dagens forvaltning og rettsorden. Vikna kommune imøteser en slik utvikling for å jamstille den samiske befolkningens rettigheter. Videre ser en på dette som en naturlig utvikling av den kunnskapsoppbygging og de lovendringer og rettskraftige avgjørelser som har funnet sted i Norge etter at Samerettsutvlaget begynte sitt arbeid tidlig på 1980-tallet. 3. Et annet vesentlig punkt i flertallets innstilling er at en forutsetter tilbakeføring av festeinntekter og andre grunneierinntekter til de lokalsamfunn hvor inntektene er generert, etter dekning av utgifter til egen drift. Dette er et mål som støttes fullt ut. 4. Vikna kommune støtter også forslaget om at det kan pålegges kontaktmøter mellom fjellstyrene og reindriftens områdestyrer (ny 10 a), at reindriftens representasjon ikke som i dag skal erstatte jordbrukets representasjon, men at begge grupper skal ha to styremedlemmer hver. Dette vil sikre en reell jamstilling av representasjon, og får som konsekvens at antall styremedlemmer i de aktuelle fjellstyrene utvides fra fem til sju. En ser det også som naturlig at det inntas en prinsippbestemmelse i fjellova 1 siste ledd som fastslår at retten til samisk reindrift, i områder der slik reindrift har vært drevet fra gammelt av, er en selvstendig bruksrett i statsallmenningene på linje med andre bruksrettigheter med grunnlag i alders tids bruk. Videre støttes forslaget om å styrke og jamstille den samiske innflytelse på statens grunneierdisposisjoner i statsallmenningene og på annen aktuell statsgrunn i Sør-Norge, ved at ett av medlemmene i Statskog SFs styre oppnevnes etter forslag fra Sametinget og at foretakets vedtekter tilpasses dette.

14 5. Vikna kommune ber om at Samerettsutvalgets forslag om endringer i planog bygningsloven, jfr. forslag til ny 17-3, vurderes nøye ut fra at hovedmålet må være å oppnå er en jamstilling av rettigheter, og ikke en forskyvning som medfører en ny ulikevekt. En ber derfor om at de bemerkninger USS har gitt til denne bestemmelsen gis en grundig vurdering. Saksprotokoll i Formannskap Behandling: Forslag fra ordfører Karin Søraunet: Saken utsettes i påvente av KS NT`s behandling. Votering: Det ble votert over utsettelsesforslaget. Utsettelsesforslaget falt med 6 mot 1 stemme. Habilitet: Før behandlingen av saken ba ordfører Karin Søraunet formannskapet om å vurdere hennes habilitet, jfr. FVL 6e, da hun er styremedlem i Stasskog. Formannskapet drøftet saken og konkluderte med at Søraunet var inhabil i denne saken. Hun deltok derfor ikke i behandlingen. Forslag fra Harald Holand: (Forslag til tilleggsbemerkning til saken): Med relasjon til Myndighetenes plikt til å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv, vil Vikna kommune peke på at de elever som velger samisk som sidespråk, skal være fullstendig fritatt fra andre sidespråk. Dette for at de kan konsentrere seg om det språk de selv velger og ikke bli forstyrret av to språk som er svært like og som for et stort flertall vil være ødeleggende for god språkutvikling. Votering: Det ble først votert over tilleggsbemerkning fra Harald Holand. Forslaget falt med 2 mot 4 stemmer. Deretter ble det votert over rådmannens forslag til vedtak. Enstemmig vedtatt. Vedtak: Med bakgrunnen i Samerettsutvalgets folkerettslige opprinnelse og mandat er det en meget viktig konstatering at konklusjonene etter flere års mangfoldig og grundig arbeid har sterk flertallsforankring, og at de kompromiss- eller konsensusforslag som har fått gjennomslag har sterk støtte også fra samisk hold. Vikna kommune vil derfor generelt støtte flertallets forslag med følgende presiseringer og merknader:

15 1. Når det gjelder forvaltningen av grunnbokshjemmelen for statsgrunn i Nord-Norge og statsallmenninger i Sør-Norge, oppfattes dette som et underordnet forhold som en i det store perspektivet bør kunne ta seg nødvendig tid til å avklare. Dette taler for at en kan ta den tid som behøves for å ta stilling til hvilket organ som skal ha grunnbokshjemmelen i Sør- Norge. Det er mer vesentlig hvordan organet settes sammen og styres, og hvilket mandat det får. Det er dessuten meget vesentlig punkt å få stadfestet at Hålogalandsallmenningens grunn, så vel som statsallmenning i Sør-Norge, som hovedregel ikke skal kunne avhendes, det vil si selges/privatiseres. Dette vil bidra til fortsatt å sikre tradisjonelle bruksretter mot å bli redusert eller overført til andre uavhengig av hvem som har grunnbokshjemmelen. En slik fortsatt trygghet for allmenningsrettenes vern vil være meget viktig å få fastslått, og spørsmålet er også viktig for debatten om hvem som kan ha grunnbokshjemmelen, jfr. Statskogs evt. fortsatte rolle i Sør-Norge 2. Vikna kommune støtter forslag til lov om kartlegging og anerkjennelse av rettigheter til grunn og naturressurser fra og med Troms og sørover. En oppfatter dette som en naturlig oppfølging av de forpliktelser Norge har anerkjent ved ratifiseringen av ILO-konvensjon nr 169 og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Samerettsutvalgets utredninger godtgjør etter vårt syn at det er mye som tyder på at denne kartleggingen vil avdekke forhold som vil endre synet på de rettigheter til grunn og naturressurser som tilligger den samiske befolkningen, og som ikke har vært tilstrekkelig hensyntatt i dagens forvaltning og rettsorden. Vikna kommune imøteser en slik utvikling for å jamstille den samiske befolkningens rettigheter. Videre ser en på dette som en naturlig utvikling av den kunnskapsoppbygging og de lovendringer og rettskraftige avgjørelser som har funnet sted i Norge etter at Samerettsutvlaget begynte sitt arbeid tidlig på 1980-tallet. 3. Et annet vesentlig punkt i flertallets innstilling er at en forutsetter tilbakeføring av festeinntekter og andre grunneierinntekter til de lokalsamfunn hvor inntektene er generert, etter dekning av utgifter til egen drift. Dette er et mål som støttes fullt ut. 4. Vikna kommune støtter også forslaget om at det kan pålegges kontaktmøter mellom fjellstyrene og reindriftens områdestyrer (ny 10 a), at reindriftens representasjon ikke som i dag skal erstatte jordbrukets representasjon, men at begge grupper skal ha to styremedlemmer hver. Dette vil sikre en reell jamstilling av representasjon, og får som konsekvens at antall styremedlemmer i de aktuelle fjellstyrene utvides fra fem til sju. En ser det også som naturlig at det inntas en prinsippbestemmelse i fjellova 1 siste ledd som fastslår at retten til samisk reindrift, i områder der slik reindrift har vært drevet fra gammelt av, er en selvstendig bruksrett i statsallmenningene på linje med andre bruksrettigheter med grunnlag i alders tids bruk. Videre støttes forslaget om å styrke og jamstille den samiske innflytelse på statens grunneierdisposisjoner i statsallmenningene og på annen aktuell statsgrunn i Sør-Norge, ved at ett av medlemmene i Statskog SFs styre oppnevnes etter forslag fra Sametinget og at foretakets vedtekter tilpasses dette.

16 5. Vikna kommune ber om at Samerettsutvalgets forslag om endringer i planog bygningsloven, jfr. forslag til ny 17-3, vurderes nøye ut fra at hovedmålet må være å oppnå er en jamstilling av rettigheter, og ikke en forskyvning som medfører en ny ulikevekt. En ber derfor om at de bemerkninger USS har gitt til denne bestemmelsen gis en grundig vurdering.

17 SAKSGRUNNLAG Sakens er utarbeidet på grunnlag av sakens dokumenter og et felles saksframlegget saksbehandlet av Snåsa kommune ved et interkommunalt samarbeid mellom kommunene i Indre Namdal. SAKSOPPLYSNINGER Samerettsutvalgets utredning NOU 2007:13 er sendt ut på høring, med høringsfrist 15. februar Utredningen inneholder flere lovforslag knyttet til samiske rettigheter til land og vann i tradisjonelle samiske områder sør for Finnmark samt en del forslag som også gjelder Finnmark. Forhistorien til Samerettsutvalget viser at opprettelsen bygger på en langvarig og sammensatt folkerettslig utvikling hvor Alta-saken på mange måter kan sies å ha utløst et vendepunkt i norsk samepolitikk. Den omfattende tillitskrisen som oppsto i kjølvannet av denne saken ledet til oppretting av Samerettsutvalget i Etter dette er det kommet en rekke utredninger, lover/lovendringer og ratifiseringer/innkorporering av internasjonale konvensjoner som etter hvert har ført til at staten har innrømmet tydeligere forpliktelser overfor det samiske folk både som urfolk og minoritet. Samerettsutvalget avga sin første innstilling i 1984 (NOU 1984: 18). Denne dannet grunnlaget for sameloven (trådte i kraft i 1989), som blant annet inneholder bestemmelsene om forvaltningsområde for samisk språk hvor bla. Snåsa kommune er innlemmet og 1988 Grl. 110a, som lyder Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for at den samiske Folkegruppe kan sikre og udvikle sit Sprog, sin Kultur og sit Samfundsliv. Utvalgets arbeid med retten til land og vann ble påbegynt i NOU 1993: 34 Rett til og forvaltning av land og vann i Finnmark fremholdt blant annet med at: Staten må anses som eier av de tidligere umatrikulerte arealene i Finnmark. Dette gjelder ikke bare den ytre delen... men også den indre delen. Videre: Det kan ikke utelukkes at enkelte bygdelag har ervervet særlig rett til bruken av visse ressurser med hjemmel i reglene om alders tids bruk, lokal sedvanerett eller festnede forhold. Samerettsutvalget fremholdt videre i NOU 1997: 4 Naturgrunnlaget for samisk kultur : Hvis folk i ei bygd har drevet en forholdsvis intensiv og langvarig bruk av utmarksgodene i sitt nærområde i den tro at de har en rett som samsvarer med bruken, kan det være etablert lokal sedvanerett som kan gå foran allmenn lovgivning. Dette standpunktet, og lignende erkjennelser, ble viktig som grunnlag for det videre arbeidet i det regjeringsoppnevnte utvalget. Samerettsutvalget ble gjenoppnevnt i 2001 for å utrede rettigheter til land og vann i samiske områder fra og med Troms og videre sørover. Utvalget ble bedt om å redegjøre for historiske forhold og å vurdere behovet for endringer i gjeldende rett. På denne bakgrunn fremmer utvalget en rekke lovforslag i NOU 2007:13 - Den nye sameretten - den 3. des Av utvalgets pressemelding framgår blant annet: Utvalget foreslår nye lover om kartlegging og anerkjennelse av rettigheter til grunn og naturressurser i tradisjonelle samiske områder fra og med Troms og sørover, om forvaltningsordningen for statsgrunn i Nordland og Troms (og) om saksbehandling og konsultasjoner ved tiltak som kan få virkning for bruken av grunn og naturressurser i tradisjonelle samiske områder. Utvalget foreslår også endringer i fjellova, reindriftsloven, naturvernloven, bergverksloven og plan- og bygningsloven. Forslagene tar sikte på å legge til rette for effektiv gjennomføring av statens folkerettslige forpliktelser overfor samene. Et viktig formål er også at forvaltningen skal skje til beste for samisk kultur og for lokalbefolkningen og

18 allmennheten for øvrig. Mandatet var meget omfattende, og kan i kort form sammenfattes slik (Sakset fra USS utkast til uttalelse): Gi en historisk redegjørelse for sedvaner og rettsoppfatninger fra og med Hedmark til og med Troms Framstille rettsutviklingen og rettstilstanden i dag Identifisere områder i samsvar med ILO 160, art. 14 nr 2 Utrede forvaltning av grunn og naturressurser, herunder om fjellova skal legges til grunn Vurdere reindriftens rettigheter Utrede behovet for lovendringer som kan trygge samisk bruk av grunn og naturressurser Av pressemeldingen fra utvalget framlagt 3. des framgår ellers følgende konsentrat av utvalgets innstilling (sitat): Kartlegging av rettigheter Samer og andre kan ved langvarig bruk av land og vann ha opparbeidet rettigheter til grunn og naturressurser i utvalgets mandatområde. Utvalget foreslår en kommisjon som skal kartlegge slike rettigheter og en særdomstol for å avgjøre tvister om rettighetene. Hålogalandsallmenningen Et flertall på ni medlemmer foreslår å overføre statens grunn i Nordland og Troms, som utgjør vel km2, til regionalt eierskap ved Hålogalandsallmenningen. Det nye eierorganets styre skal ha to medlemmer oppnevnt av Sametinget, to av Nordland fylkesting og to av Troms fylkesting. Eierrådigheten underlegges ulike begrensninger av hensyn til de som har bruksrettigheter på Hålogalandsallmenningens grunn. Forvaltningen av rettighetene til blant annet bufebeite, hugst, jakt, fangst og fiske foreslås lagt til inntil seks regionale utmarksstyrer. Disse skal ha representanter fra reindrift, jordbruk og jakt-, fiske- og friluftsinteressene. Utmarksstyrene skal oppnevnes kommunalt, men vil stå fritt i forhold til kommunene og Hålogalandsallmenningen. Retten til reindrift på Hålogalandsallmenningens grunn endres ikke som følge av forslaget. Det foreslås en lovfesting av rettigheter som ligger til jordbrukseiendom. Dagens regelverk for jakt, fangst og fiske på statsgrunn blir i all hovedsak videreført. Forslaget vil likevel styrke lokale brukeres og lokalsamfunnenes posisjon. Blant annet skal de inntektene som ressursutnyttelsen genererer tilbakeføres til lokalmiljøene. Mindretallsforslag Tre medlemmer foreslår å gi Hålogalandsallmenningen anvendelse også i statseide samiske områder i Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Hedmark, men slik at eierorganets styre også forvalter utmarksrettighetene. Etter forslaget skal Sametinget og de aktuelle fylkestingene hver oppnevne tre styremedlemmer. To medlemmer foreslår å videreføre statens grunneierrolle i Nordland og Troms. Den samiske og regionale innflytelsen styrkes ved etablering av regionale utmarksstyrer. Endringer i fjellova og reindriftsloven For statsallmenningene i sørsamiske områder foreslår utvalget å utvide fjellstyrene fra fem til sju medlemmer. Reindriften og jordbruket vil hver få to medlemmer. Det foreslås også ulike endringer for å synliggjøre reindriftens rettigheter. Utvalget foreslår å parallellføre reindriftslovens regler om erstatningsansvar for skade påført av rein med reglene for skade påført av andre beitedyr. Det foreslås også endringer for å

19 understreke reindriftsretten har et rettsgrunnlag i langvarig bruk. Saksbehandling og konsultasjoner Utvalgets lovforslag konkretiserer gjeldende prinsipper for saksbehandling og konsultasjoner når det overveies å iverksette tiltak som kan virke inn på bruken av samiske områder. Det er også foreslått særskilte saksbehandlings- og konsultasjonsregler i naturvernloven, bergverksloven og plan- og bygningsloven. Forslagene tar sikte på å sikre samisk deltakelse i beslutningsprosesser i saker som kan få betydning for samiske rettighetshavere og interesser. Et overordnet mål er å unngå at det iverksettes tiltak som kan stride mot folkerettens krav om vern av samisk materiell kultur. RÅDMANNENS VURDERING Et stort og bredt sammensatt utvalg med kompetanse på alle vesentlige, relevante spørsmål brukte mer enn 6 år på utredningen, som i kortform heretter benevnes SRU II. Under veis ble det gjennomført en rekke utvalgsmøter (56 dager), forskningsprosjekter (Jfr. NOU 2007:14), ikke publiserte utredninger, befaringer (24, i alt, hvorav 8 i Trøndelagsfylkene), 7 åpne informasjonsmøter og annen møte- og kontaktvirksomhet. Det er et meget omfattende og komplekst materiale kommunen blir bedt om å komme med høringsuttalelse på. Saksframlegget er derfor utarbeidet på bakgrunn av høringsuttalelsen fra kommunene i Indre Namdal, som igjen bygger sin uttalelse blant annet på uttalelsen fra Utmarkskommunenes Sammenslutning (se Det er en vesentlig utfordring å analysere de konsekvenser utvalgets forslag vil få, og hvilke endringer det vil medføre i forvaltningen av grunn og naturressurser i framtida. Utgangspunktet for Samerettsutvalgets arbeid har imidlertid hatt et rent folkerettslig grunnlag, det vil si spørsmålet om hvorvidt vår forvaltning og politikk har vært på trygg grunn i forhold til samenes rettigheter som urfolk og minoritet. En av utvalgets mange vesentlige konklusjoner framkommer i form av forslag til lov om kartlegging og anerkjennelse av rettigheter til grunn og naturressurser fra og med Troms og sørover. Dette støttes også ut fra at en oppfatter det som en naturlig oppfølging av de forpliktelser Norge har anerkjent ved ratifiseringen av ILO-konvensjon nr 169 (1990). Utredningen(e) godtgjør at det er svært mye som tyder på at denne kartleggingen vil avdekke forhold som vil endre synet på de rettigheter til grunn og naturressurser som tilligger den samiske befolkningen og som ikke har vært tilstrekkelig hensyntatt i dagens forvaltning og rettsorden. Det skal som ledd i en nyordning etableres en kartleggingskommisjon som trer i funksjon ved at det fremsettes krav om utredning av rettighetstilstanden i områder, og utredningen skal behandles av Hålogalandsallmenningen eller alternativt Statskog i Sør-Norge. Dersom grunnboksforvalter er enig med kommisjonen, skal registrerte rettigheter tinglyses. Kartleggingskommisjonen er også gitt meklingsmyndighet. For å behandle evt. tvist om rettigheter, skal det opprettes en ny og særlig rettsinstans (særdomstol); Utmarksdomstolen. Dette vil ivareta Norges folkerettslige forpliktelser i tradisjonelle samiske områder på en god måte. Ut fra debatten omkring SRU II kan det se ut til at spørsmålet om hvem som skal ha grunnbokshjemmel, det vil si eierrådighet, tillegges særlig stor betydning. Dernest hvilke bruksretter som eksisterer (herunder allmenningsretter), og hvordan de skal anerkjennes. Dette berører i sterk grad hvilken eierrådighet den foreslåtte Hålogalandsallmenningen hhv. Statskog SF skal ha, hvilken sammensetning eierorganet og forvaltningsorganenene for bruksrettene

20 (hhv. utmarksstyrene og fjellstyrene) skal ha, og hvilken rolle fjellstyrene etter dette skal spille i forhold til administrasjon av bruksretter. Felles for alle modeller er en styrking av samenes her i betydning samiske bruksretters - representasjon slik at disse kan jamstilles med andres og andre rettigheter. På mange vis kan en si at spørsmålet om hvem som skal forvalte grunnbokshjemmelen er underordnet i forhold til hovedspørsmålet, som handler om anerkjennelse og jamstilling av rettigheter. I dette folkerettsperspektivet er det ikke vanskelig å finne historiske paralleller i demokratier både i inn- og utland i andre prosesser vedrørende jamstilling av rettigheter mellom for eksempel kjønn, raser og andre forhold som har splittet befolkningen i ulike verdikategorier. Spørsmålene vi har på bordet i SRU II er derfor av uvanlig format. Det er særlig grunn til å merke seg at utvalgets innstilling har i de fleste spørsmål tilslutning fra samtlige 15 utvalgsmedlemmer. I ett av hovedspørsmålene fremtidig eiendoms- og forvaltningsordning for gjenværende statsgrunn i Troms og Nordland er det en mindre dissens, men også i dette spørsmålet står 12 av medlemmene bak flertallets forslag, jf. innstillingen s Det er også dissens i flere, kanskje mer underordnede spørsmål, men innstilingen bærer tydelig preg av evne til kompromisser mellom de ulike hensyn og interesser. Med bakgrunnen for Samerettsutvalgets opprinnelse og mandat er det en meget viktig konstatering at konklusjonen har sterk flertallsforankring, og at de kompromiss- eller konsensusforslag som har fått gjennomslag har sterk støtte også fra samisk hold. Dette er på mange måter en ønskeposisjon for den videre behandling av meget komplekse og store spørsmål. I utkastet til uttalelse fra Utmarkskommunenes sammenslutning sies at: USS vil sterkt advare mot en videre prosess som ikke i tilstrekkelig grad tar i betraktning de viktige mål som allerede er nådd gjennom den brede konsensus i Utvalget, oppnådd gjennom et sjelden demokratisk og grundig utvalgsarbeid. Det er også viktig at Utvalgets forslag ses på som en helhet, hvor endringer på ett område kan føre til at grunnlaget for den brede enigheten i Utvalget om andre forslag, rykkes bort. Det er gode grunner for å dele denne oppfatningen. Flere av lovforslagene må sees på som en naturlig oppfølging - og en klar folkerettslig konsekvens av de lovendringer som allerede er inntatt som norsk rett, herunder Grl. 110a og innkorporerte konvensjoner. Dette gjelder blant annet forslag om lovregulering av saksbehandlingsmåte, konsultasjoner, kartlegging og anerkjennelse av rettigheter. Her er utvalget samstemt i sine konklusjoner. Dette er et viktig moment. Vesentlige, prinsipielle avvik fra innstillingen ut fra en slik analyse vil derfor lett kunne oppfattes som motstand mot innholdet i allerede vedtatte lover, herunder innkorporerte konvensjoner, og ratifiserte konvensjoner (her ILO 169). Dette er slik sett spørsmål som forlengst er avklart som generelt grunnlag for politikk, forvaltning og rettspleie. Når det gjelder utvalgets forslag vedr. styring og forvaltning, kan det være særlig grunn til å merke seg at utvalget er delt, og at det her særlig må sies å være betydelig uenighet i den etterfølgende debatt om utvalgets konklusjoner i synet på hvem som skal forvalte grunneierretten (grunnbokshjemmelen). Sametingspresident Egil Olli argumenterer sterkt for at flertallets forslag vedrørende Statskogs fortsatte rolle ikke er konsistent med folkeretten, og særlig ILO 169 art. 14 og art. 15 nr 1, og konkluderer med at Et fortsatt Statskog, også i noe revidert form, som styrings- og forvaltningsorgan for grunn fra Finnmark og sørover er ikke mulig. Dette avviker fra utvalgsflertallets oppfatning. Etter saksbehandlers vurderinger er dette likevel en innvending som må tas alvorlig, og som kan ha gode grunner for seg, men som samtidig

21 krever en grundig juridisk analyse slik at fortolkningen i forhold til folkeretten og annet lovverk kan fastslås som sikkert grunnlag for rettsutøvelsen. Utvalget har, så langt saksbehandler kan se, ikke gitt godt nok grunnlag i sin avhandling for å avklare dette spørsmålet konkret. Når det gjelder forvaltningen av grunnbokshjemmelen, oppfattes dette som et underordnet forhold som en i det store perspektivet bør kunne ta seg nødvendig tid til å avklare. Dette taler for at en kan ta den tid som behøves for å ta stilling til hvilket organ som skal ha grunnbokshjemmelen i Sør-Norge. Det er mer vesentlig hvordan organet settes sammen og styres, og hvilket mandat det får. Slik flertallets innstilling er utformet, foreslås at Hålogalandsallmenningen overtar grunnbokshjemmelen til statsgrunn i Nordland og Troms, det vil si Statskogs eierrolle, mens forvaltningen av bruksrettene overføres til 6 regionale, frittstående organer utmarksstyrer - som ligner fjellstyrene i statsallmenningene i Sør-Norge. (Statsallmenninger finnes kun i Sør-Norge). Her har fjelloven dannet modell for tenkningen, og utmarksstyrene er uavhengige av både Hålogalandsallmenningen og av kommunene, som oppnevner utmarksstyrene på samme måte som kommunestyrene i Sør-Norge oppnevner fjellstyrene. For både eier- og bruksrettsorgan styrkes samisk representasjon. Forslaget om ny forvaltningsordning for Nordland og Troms begrunnes i hovedsak med at en i disse områder, i motsetning til hva som gjelder for Finnmarkseiendommen og statsallmenningene i Sør-Norge, fra før av ikke har et forvaltningsregime som trygger lokalbefolkningens og den samiske befolkningens muligheter for å utnytte de lokale naturressursene Et meget vesentlig punkt er at flertallet foreslår videre, på samme måte som i Sør-Norge, at Hålogalandsallmenningens grunn som hovedregel ikke skal kunne avhendes, det vil si selges/privatiseres. Dette er en klar parallell til den beskyttelse mot salg som har vært gjort gjeldende for statsallmenninger siden før de første skriftlige lover. Dette vil bidra til fortsatt å sikre tradisjonelle bruksretter mot å bli redusert eller overført til andre uavhengig av hvem som har grunnbokshjemmelen. En slik fortsatt trygghet for allmenningsrettenes vern vil være meget viktig å få fastslått, og spørsmålet er også viktig for debatten om forvaltningsregime, jfr. Statskogs rolle. Eneste mulige adgang til å gjøre unntak for viktige hovedprinsippet kan være at særlig tungtveiende grunner foreligger. En slik grunn oppgis å kunne være de tilfeller hvor statens grunn i dag ikke bare omfatter tradisjonelle utmarksarealer, men også hvor slik grunn er blitt en del av kommunens tettstedsområde. En kan ikke se at dette er relevant for vår kommune, og en har heller ikke kjennskap til at dette er relevant innenfor de kommuner som har statsallmenninger. Et annet vesentlig punkt i flertallets innstilling er at en forutsetter tilbakeføring av festeinntekter og andre grunneierinntekter til de lokalsamfunn hvor inntektene er generert, etter dekning av utgifter til egen drift. Dette er et mål som støttes fullt ut. For statsallmenningene i Sør-Norge foreslår flertallet å videreføre Statskogs grunnbokshjemmel og fjellstyrenes rolle, men slik at det for fjellstyrenes del blant pålegges kontaktmøter mellom fjellstyrene og reindriftens områdestyrer (ny 10 a), at reindriftens representasjon ikke som i dag skal erstatte jordbrukets representasjon, men at begge grupper skal ha to styremedlemmer hver. For å realisere dette foreslås at antall styremedlemmer i de aktuelle fjellstyrene utvides fra fem til sju. I fjellova 1 siste ledd foreslås inntatt en prinsippbestemmelse som fastslår at retten til samisk reindrift der slik reindrift har vært drevet fra gammelt av, er en selvstendig bruksrett i statsallmenningene på linje med andre bruksrettigheter med grunnlag i alders tids bruk. Både ILO-konvensjonen nr 169 artikkel 15 FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27 gir forvaltningen klare pålegg om å sikre samenes (urfolks) deltakelse i grunn- og ressursdisponeringen i deres områder på en annen måte enn dagens forvaltningsordning med Statskog gjør. For å sikre samisk innflytelse på statens grunneierdisposisjoner i

22 statsallmenningene og på annen aktuell statsgrunn i Sør-Norge, bør etter Samerettsutvalgets mening ett av medlemmene i Statskog SFs styre oppnevnes etter forslag fra Sametinget. En har således på dette punktet anbefalt at det gjøres en endring i foretakets vedtekter. Både folkerettslige forpliktelser og nasjonale likhetsgrunnsetninger gjør det derfor nødvendig å endre organiseringen av utmarksforvaltningen på statsgrunn i Nordland og Troms. Likevel vil Hålogalandsalmenningen etter flertallets forslag ikke berøre våre områder, og slik sett kunne en konkludere med at en ikke trenger å ha synspunkter på forvaltningsmodellen nord for fylkesgrensa. Valget av forvaltningsmodell vil imidlertid innvirke på flere måter. Modellen vil dersom den blir vellykket i forhold til målsettingene - sannsynligvis danne grunnlag for allmenningsforvaltningen også i Sør-Norge fordi det er meget vanskelig å anta at bruks- og rettighetsforholdene (i forholdet mellom same og bumann) historisk sett har vært vesentlig forskjellig nord og sør for denne grensa. Dette tilsier at en bør ha en åpen holdning til hvilken forvaltningsordning som skal gjelde. En kombinasjonsløsning med Hålogalandsallmenningen (og Finnmarkseiendommen) i nord og Statskog i sør, vil nok i alle fall teoretisk åpne for større muligheter for ulikheter i forhold til en forutsigbar og enhetlig forvaltning av grunneierretter med videre. En velger her likevel å anbefale flertallets forslag om videreføring av Statskogs rolle i Sør-Norge inntil en evt. har gode og omforente grunner for å endre ordningen. Det er viktig at en i likehet med hva som ser ut til å gjelde for Hålogalandsallmenningen klarer å skille rollene som grunneier og myndighetsorgan ved at rollene ikke skal være samlet på samme hånd. Dersom Hålogalandsallmenningen i likhet med Finnmarkseiendommen borttas fra Statskog SFs grunnbokshjemmel, vil Statskog åpenbart måtte vurdere sitt eksistensgrunnlag som statsforetak. Spørsmålet er naturligvis om dette er en relevant problemstilling i forhold til de grunnleggende folkerettslige spørsmål SRU II har utspring i. Svaret synes enkelt; hensynet til et statsforetaks økonomi kan ikke stå i veien for ellers ønskede endringer i forvaltningsordningen. Det er imidlertid relevant å vurdere spørsmålet ut fra de konsekvenser dette kan ha for en forutsigbar og enhetlig forvaltning av grunneierretter med videre. Dersom mindretallets forslag og å utvide Hålogalandsallmenningen blir vedtatt, er det naturligvis ingen veg utenom en ren nedlegging av Statskog SF. Dersom grunnbokshjemmelen overføres til flere ulike organer uten en forvaltningsmessig overbygning (ankeinstans), risikerer en at det oppstår en ulik forvaltningspraksis med ulik fortolkning av gjeldende rett som kun kan avklares gjennom utmarksdomstolen eller andre rettsinstanser. Her har en så å si valget mellom en Hålogalandsallmenning og et revidert Statskog. Hensynet til enhetlig forvaltning vil i begge tilfeller trolig kunne oppfylles. Den viktigste utfordringen i et nytt forvaltningsregime vil uansett være avbalansere samiske folkerettslige interesser vern med andre lokale legitime interesser når det gjelder bruken av utmarka/allmenningen (vann og land). Samerettsutvalget foreslår også endringer i plan- og bygningsloven for sikringen av naturgrunnlaget for samisk kultur (her: i tradisjonelle samiske bruksområder) og for hvordan virkningen for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv skal bedømmes når det treffes planvedtak etter loven her ( ) Sametingets planretningslinjer skal legges til grunn ved planlegging etter loven her. Statlige, fylkeskommunale og kommunale organer skal også følge retningslinjene ved enkeltvedtak etter loven her og annen lovgivning som retningslinjene har betydning for. USS tolker denne bestemmelsen som et forslag som går for langt i å tilgodese de samiske interesser til fortrengsel for andre legitime interesser. Det gjelder forslag til ny 25 - Samisk representasjon i offentlig oppnevnte råd, utvalg og nemnder mv, hvor det fremgår at Sametinget har rett til å være representert i offentlig oppnevnte organer, herunder råd, utvalg, nemnder mv, som behandler spørsmål vedrørende bruk, utnyttelse og disponering av grunn og

23 ressurser i de tradisjonelle samiske områdene. Samme rett til representasjon er i annet punktum gitt enkelte samiske rettighetshavere. Fra USS sin høringsuttalelse sakses (understrekning er gjort for egen regning): Bestemmelsen bør etter USS sitt syn begrenses til organer som har som hovedoppgave å behandle slike spørsmål, slik at ikke alle organer som ved enkelte anledninger skulle behandle slike spørsmål som et ledd i annen virksomhet, blir møtt med krav om samisk representasjon. Slik bestemmelsen er formulert, omfatter den videre også politisk oppnevnte organer. I slike demokratiske organer vil samiske interesser konkurrere på lik linje med alle andre mht representasjon. Det er USS syn at det er nødvendig at ordlyden i lovteksten avgrenses mot slike organer. Det er ikke tilstrekkelig at det i kommentarene i forarbeidende fremgår at det ikke er naturlig å kreve samiske deltakelse i slike organer. 8 Det kan i tillegg bemerkes at en slik bestemmelse også kan medføre visse praktiske problemstillinger, særlig i sørsamiske områder, og særlig i kommuner hvor den samiske befolkning er fåtallig. Det kan se ut til at USS oppfatning om at dette lovforslaget går altfor langt, ved at en gir generelle samiske interesser forrang fremfor andre viktige samfunnsinteresser, at forslaget går vesentlig lenger enn det Norges folkerettslige forpliktelser tilsier, at Sametinget gis ensidig rett til å diktere hvordan virkningen ( ) skal bedømmes, og at Sametinget dermed er gitt en eksklusiv rett til å utarbeide slike retningslinjer. Saksbehandler vurderer dette som en vesentlig påpekning, særlig sett i lys av at det en ønsker å oppnå er en jamstilling av rettigheter, og ikke en forskyvning som medfører en ny ulikevekt. Det er ingen grunn til å tro at en ulikevekt av en slik karakter vil skape mindre konflikter enn den ulikevekt en har hatt til i dag KONKLUSJON/TILRÅDING Jfr. forslag til vedtak. Rørvik, Roy H. Ottesen rådmann

24 VIKNA KOMMUNE Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum RØRVIK E-post: Saksnr.: 2008/ Arkiv: 030 SAKSFRAMLEGG Dato: Saksbehandler/Tlf: Solgunn Normann / Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 4/09 Eldrerådet /09 Formannskap /09 Kommunestyre Eldrepolitisk program for Nord-Trøndelag perioden Vedlagte dokumenter: Vedlagte dokumenter: 1 Nord-Trøndelag Fylkeskommune - Eldrepolitisk program for Nord-Trøndelag perioden Eldrepolitisk program Dokumenter ikke vedlagt: Ingen. RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Eldrerådet rår til slikt vedtak av Formannskapet: Formannskapet rår til slikt vedtak av kommunestyret: Kommunestyret viser til Fylkestingets vedtak i saken, og legger til grunn vedtatt Eldrepolitisk program i det videre arbeid med utvikling av eldrepolitikken i Vikna i perioden

25 Kommunestyret forutsetter at eldrerådet gis anledning til å uttale seg i aktuelle saker som hører inn under dette programmet. Saksprotokoll i Eldrerådet Behandling: Ingen andre forslag. Vedtak: Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Saksprotokoll i Formannskap Behandling: Ingen andre forslag. Vedtak: Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt.

26 SAKSGRUNNLAG Eldrepolitisk program for Nord-Trøndelag vedtatt i Fylkestinget i NT SAKSOPPLYSNINGER Eldrepolitisk program for Nord-Trøndelag for perioden ble vedtatt i Fylkestinget Programmet er utarbeidet av Eldrerådet i Nord-Trøndelag i samarbeid med de kommunale eldrerådene i fylket. Eldrerådet i Nord-Trøndelag utarbeidet i forrige valgperiode et eldrepolitisk program for NT. Dette programmet ble revidert i 2008 og er tenkt å være et uttrykk for hva de eldre i Nord- Trøndelag har av ønsker av kommuner og fylkeskommunen på områder hvor kommunene og fylkeskommunen yter tjenester overfor eldre. Av de 24 kommunene i fylket var det 17 kommuner som hadde deltatt i revideringen av eldrepolitisk program. Eldrepolitisk program blir revidert i begynnelsen av hver valgperiode for på den måten å fange opp endringer i ønsker som nyvalgte eldreråd måtte ha. En oppsummering av den vedtatte planen: Følgende hovedtema skulle danne grunnlaget i programmet: Boligen Transport Helse og omsorg Fritid, kultur og sosiale relasjoner Boligen: Boligen står svært sentralt for de fleste eldre. Tilpasset bolig med nødvendig hjelp fra kommunens hjemmetjenester. Sykehjem hvor pasientene oppfattes som alvorlig syke og trenger hjelp døgnet rundt fra et fast personale. Bofellesskap og eldreinstitusjoner m/sansehager, utsikt og tilgjengelig uteområde. Geografisk plassert nært tjenestetilbud. Bokostnader må stå i forhold til pensjonene til enhver tid. Informasjon om hjelpeordninger som fins tilpasset de eldres behov. Flere sykehjemsplasser og eldresentra med enerom og fellesrom der eldre kan samles. Transport: Sentraliseringen av servicetjenester har gitt alle mennesker økt transportbehov. Forholdene må legges til rette slik at off. transportmidler gjøres lett tilgjengelige, samt sikring av på- og avstigning. Eldre ønsker mer personlig kontakt for å få ordnet sin reise, og ikke bare billettbestillinger over internett og automater. I landdistrikt skal det opprettes et minimumstilbud av off. transport. Ordning med transporttjeneste for funksjonshemmede er i dag en betingelse for å kunne delta på en rekke områder innen samfunnslivet. Alle kommuner i Nord-Trøndelag har vedtatt bruk av ledsagerbevisordningen. De siste 10 årene har antallet eldre bilførere økt med 42 %. Myndighetene må påse at trafikksystemet tilpasses de eldre. Det bør vurderes å etablere en ordning med områdebegrenset førerkort, f. eks. til nærmeste senter.