Byrådssak /12. Forslag til kommunal planstrategi ESARK

Transkript

1 Byrådssak /12 Forslag til kommunal planstrategi NIHO ESARK Hva saken gjelder Byrådet vedtok den 8. mars 2012, sak 1086/12, å starte arbeidet med Bergen kommunes planstrategi. Plan- og bygningsloven åpner for at kommunens planstrategi kan slås sammen med planprogram for rullering av kommuneplanen, men byrådet har i sak 1086/12 gått inn for å håndtere planstrategien og planprogrammet for kommuneplanen i to adskilte prosesser. I følge planloven bør planstrategien inneholde: Redegjørelse for utviklingstrekk og utfordringer knyttet til samfunnsutvikling og miljø Drøfting av strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling Vurdering av sektorenes planbehov Vurdering av prioriterte planoppgaver og behovet for revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel Kommunal planstrategi er hjemlet i 10-1 i plan og bygningsloven. Bystyret skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Formålet med planstrategien er å avklare hvilke planoppgaver kommunen skal prioritere i valgperioden Forslaget til kommunal planstrategi er i hovedsak forankret i følgende dokumenter: Politisk grunnlag for videreføring av Bergensbyrådet, datert 21. oktober I planstrategien er det under det enkelte tema gjort henvisninger til det politiske grunnlaget for byrådet. Kommuneplanens arealdel, vedtak i bystyret 17. oktober 2011 og 18. juni Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging vedtatt ved kongelig resolusjon 24. juni 2011 (vedlegg 5). Dette dokumentet er utarbeidet i medhold av 6-1 i plan og bygningsloven. Regionale føringer vedlagt brev datert 23. mars 2012 fra Hordaland fylkeskommune (vedlegg 4). I de «nasjonale forventningene» peker staten på hvilke hensyn som må vektlegges innenfor følgende hovedtema: Klima og energi By- og tettstedsutvikling Samferdsel og infrastruktur Verdiskaping og næringsutvikling Natur, kulturmiljø og landskap Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø I forslaget til planstrategi er det for enkelhets skyld brukt samme tematiske inndeling som i dokumentet om nasjonale forventninger, jf. vedlegg 5. Hordaland fylkeskommune har gitt generelle synspunkter til alle kommunene i Hordaland ut fra regionale planer og fylkeskommunens forvaltningsansvar. I fagnotatet (vedlegg 1) er det nærmere redegjort for forhold som fylkeskommunen mener bør vektlegges i arbeidet med planstrategien. 1

2 I saksutredningen for bystyret 17. oktober 2011 om kommuneplanens arealdel, er hovedstrategiene innenfor areal- og transportplanlegging oppsummert på følgende måte: «Planforslaget (KPA) forutsetter økt fortetting og fornyelse innenfor eksisterende byggesone, kombinert med sterkere satsing på kollektivtransport, gang- og sykkelveger og videre utbygging av ringvegsystemet. De prioriterte fortettingsområdene omfatter det sentrale byområdet, bydelssentrene, lokalsentrene og områdene rundt bybanestoppene. Videre legges det til rette for ny utvikling og omforming i en rekke næringsområder som i dag er for lavt utnyttet.» Mange av de prioriterte planene i valgperioden vil bli rettet inn mot innsatsområdene beskrevet ovenfor, men i tillegg skal det også utarbeides og rulleres en rekke sektorplaner innenfor de ulike byrådsavdelingene sine ansvarsområder. Rullering av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel I plan og bygningsloven 11-1 heter det: «Kommunen skal ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel». I bystyresak 248/09 om godkjenning av planprogram for rullering av arealdelen, anbefaler byrådet at neste rullering av kommuneplanen skal omfatte både samfunnsdelen og arealdelen. I samfunnsdelen vil kommunen kunne behandle tverrsektorielle tema som for eksempel samlokalisering av skole og idrett, og viktige sektorovergripende tema som folkehelse og klimapolitikk. Kommuneplanens samfunnsdel har ikke vært revidert etter 1996, og mål og strategier er således ikke lenger i samsvar med de ulike sektorenes utvikling og utfordringer. Vurdering av behovet for å rullere vedtatte kommunedelplaner Bergen kommune har til sammen 11 større kommunedelplaner som legger premisser for byutviklingen. Vedtatte kommunedelplaner skal som regel gjelde foran kommuneplanens arealdel, men blir likevel supplert av kommuneplanens bestemmelser og retningslinjer der tilsvarende tema ikke er behandlet i kommunedelplanen. Fagetaten viser til at det må tas stilling til om kommunedelplanene skal rulleres, eller om de skal erstattes av kommuneplanens arealdel eller nye områdereguleringsplaner. Etat for byggesak og private planer har påpekt at det er særlig behov for å etterprøve kommunedelplanene for Landås, Mildehalvøya og Sentrum. Tema som inngår i planstrategien I planstrategien er det pekt på noen av de viktigste utfordringene bysamfunnet står overfor, og som det vil være knyttet et planbehov til i valgperioden. Klima og energi Det er nærmere redegjort for planbehovet i kapittel 4.1. Bergen kommune har utarbeidet Klima og energihandlingsplan (2010) og Handlingsplan mot lokal luftforurensning, og det arbeides med en Risiko og sårbarhetsanalyse for kommuneplanens arealdel. Bruk av energi til transport og i bygninger vil få stor betydning i årene som kommer, blant annet av hensyn til lokal luftforurensning og utslipp av klimagasser. By- og tettstedsutvikling Det er nærmere redegjort for planbehovet i kapittel 4.2. Som stor og viktig havneby har Bergen alltid hatt et omfattende internasjonalt kontaktnett. Kulturutveksling og internasjonale strømninger har preget bergensk åndsliv, byutvikling og arkitektur. Europeiske byplantradisjoner og vestlandsk kystkultur har i fellesskap bidratt til arkitektur og byforming av høy kvalitet. Statistisk sentralbyrå (SSB) sine prognoser viser at det kan forventes en økning på innbyggere i Bergen neste 30 år. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig vekst på 1 %. Dersom denne veksten blir realisert, vil det i samme periode kreves om lag nye arbeidsplasser og nye boliger, i snitt boliger pr år. Med 2

3 denne høye veksten vil det bli en viktig oppgave og stor utfordring å ta vare på de historiske tradisjonene og byens identitet. Befolkningsveksten vil i stor grad komme som følge av økt innvandring fra utlandet. Denne endringen i befolkningssammensetningen gjør at kommunen og andre offentlige tjenesteleverandører må tilpasse tjenestetilbudet sitt for å sikre likeverdige offentlige tjenester til en stadig mer mangfoldig befolkning. Økende befolkning, høyere utdanningsnivå og flere eldre skaper økt etterspørsel etter kulturtilbud. Kultur- og kunstaktørene sliter med manglende arenaer og lokaler/ infrastruktur. Det er en særlig utfordring å sikre videreutviklingen av profesjonell kunstproduksjon. Staten varsler økt satsing på kultur, som vil kunne medføre behov for kommunal medfinansiering. Det vil skje en dramatisk endring i befolkningens sammensetning mot flere eldre. Det er svært viktig at byutviklingen legger gode rammer for at det økende antallet eldre og funksjonshemmede kan klare seg hjemme så lenge som mulig. For å kunne møte utviklingen, vil begrepet byutvikling måtte omfatte både den fysiske byen med bygninger og infrastruktur, og utvikling av byens identitet gjennom planer knyttet til den sosiale infrastrukturen (anlegg for kultur, idrett, skoler, barnehager, helseinstitusjoner, mv). Det vil også bli en stor utfordring å utvikle bysentrum, bydelssentrene og de nye fortettingsområdene langs bybanen med god tilgjengelighet, åpne byrom, grønne områder, rent vann og trygge ferdselsårer for alle trafikanter. Samferdsel og infrastruktur Det er redegjort nærmere for planbehovet i kapittel 4.3. Noen av de største utfordringene for Bergen er kapasitetsproblemer i rushtiden og støy- og luftforurensning i sentrale bystrøk. Med økt befolkningsvekst blir det en utfordring å opprettholde tilgjengeligheten i byen, og samtidig stimulere til andre transportformer enn privatbil. Det er derfor av stor betydning med videre satsing på bybane mot nord og vest. Bystyret behandlet den 28. november 2011 «Konseptvalgsutredning (KVU) for transportsystemet i Bergensområdet». I utredningen og bystyrets vedtak gis det føringer for videre arbeid med flere prosjekter i Bergensområdet, blant annet videre utbygging av Bybanen, Ringveg øst og sykkelvegnettet. Investeringene til tiltak i Bergensprogrammet er omtalt i bystyresak om bompengesøknad for videreføring av Bergensprogrammet. Stortingets behandling av bompengesøknaden vil bli avgjørende for hvilke planer som må utarbeides. I tillegg til prosjektene i Bergensprogrammet kan nevnes hovedplan for vannforsyning, hovedplan for avløp og vannmiljø og handlingsplan mot støy. Bergen kommune har ved flere anledninger oppfordret Samferdselsdepartementet om å utarbeide konseptvalgsutredning (KVU) for ny godsterminal for jernbanen. Det er foreløpig ikke bestemt når dette arbeidet vil starte. Verdiskaping og næringsutvikling Det er nærmere redegjort for planbehovet i kapittel 4.4. De langsiktige utfordringene for næringsutvikling er særlig knyttet til god adgang til markeder, tilgang til kunnskaper, kompetanse og god infrastruktur. Det er behov for nye næringsarealer, og det er i tillegg pekt på behovet for nytt messe- og konferansesenter. I kommuneplanen er det pekt på en rekke næringsområder med krav til omforming, og for disse områdene vil det kreves områdereguleringsplan. Det pågår arbeid med ny sentrumsplan, hvor hovedmålsettingen er at planen skal utformes slik at den bidrar til økt aktivitet og handel i Bergen sentrum. Sentrumsplanen skal ferdigstilles våren Sentrumsplanen skal utformes slik at de som driver aktivitet innenfor handel og kultur i Bergen sentrum skal få et aktivt forhold til "strategisk plan for aktivitet i sentrum". Næringslivet skal utfordres gjennom planen, som skal bygge videre på tidligere planer og gode ideer. 3

4 Det pågående arbeid med plan for sjøtransport, har økt volum og økte varestrømmer for gods-, cruise- og kollektivtrafikk over Bergen Havn som målsetting, kombinert med at Bergen skal fremstå som en maritim klynge i verdensklasse. Prosjektet har som målsetting å øke volum og varestrømmer for gods-, cruise- og kollektivtrafikk over Bergen havn, kombinert med at Bergen fremstår som en maritim klynge i verdensklasse. Natur, kulturmiljø, landskap og friluftsliv Det er nærmere redegjort for planbehovet i kapittel 4.5. Rekreasjon og friluftsliv har stor betydning for folkehelsen, og i neste 4-års periode vil det bli lagt vekt på å legge fram kommunedelplan for blågrønne strukturer, forvaltningsplan for byfjellene nord, sikre grønne områder og for øvrig tilrettelegge for friluftsliv. Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø Det er nærmere redegjort for planbehovet i kapittel 4.6. Kommunen har i 2008 og 2011 kartlagt levekår og helse i kommunen, i tråd med folkehelselovens krav. Følgende områder innenfor temaet er omtalt i planstrategien: Barnehager og skoler Plan for barnehageutbygging ble vedtatt av bystyret i juni Barnehageretten som gir rett til barnehageplass innenfor kommunegrensene, ble innført i Bergen kommune har oppfylt lovfestet rett til barnehageplass for fjerde år på rad, som vil si at barn som er fylt ett år innen utgangen av august måned er tilbudt plass i barnehage innen utgangen av august måned samme år. I 2011 ble det i tillegg vedtatt bydelsvis prioritering til barnehageplass. Dette innebærer at kommunen skal arbeide for at alle barn som ønsker barnehageplass skal få plass når de trenger det i egen bydel (full behovsdekning). Den vedtatte Barnehageutbyggingsplanen inneholder tiltak slik at målsettingen kan realiseres. Plan for Bærekraftig skolestruktur i Bergen (skolebruksplanen) ble vedtatt av bystyret desember Skolebruksplanen er kommunens langsiktige styringsverktøy i forhold til utbygging, ombygging og rehabilitering av skolebygg. Gjeldende skolebruksplan ble vedtatt i 2010 og inneholder en oversikt over hvor nye skoler skal etableres, hvilke skoler som skal utvides som følge av elevtallsvekst, og hvilke skoler som skal rehabiliteres/utvides. Vedtatt areal- og funksjonsprogram med fleksible arealer legges til grunn for arbeidet. Bergen kommune har et stort vedlikeholdsetterslep på bygningsmassen, og byggeier vil utarbeide konkrete vedlikeholdsplaner for den samlede bygningsmasse i kommunens eie, deriblant samtlige barnehager og skoler. Begge planene inneholder konkrete tiltak for 4 år. Det er en utfordring at kommunen, til tross for full barnehagedekning, ikke har full behovsdekning slik at barnehageplass ikke alltid tildeles i ønsket bydel. Det er også store utfordringer knyttet til inneklima og vedlikehold av skolebygg. Oppgradering av skolebygg blir et svært viktig innsatsområde kommende år. Bergen kommune har en satsning på å løfte elevenes grunnleggende ferdigheter og sikre et helhetlig læringsløp med gode sammenhenger fra barnehage til ut grunnskolen. Målet er at både de kortsiktige resultatene målt gjennom nasjonale prøver og det endelige resultatet målt gjennom grunnskolepoeng, heves. Prioriteringer og satsninger må få virke over tid, dersom disse skal få ønsket effekt. Kommunen har derfor fremlagt fireårsplaner for både barnehagenes og skolenes innhold gjennom kvalitetsutviklingsplan for Bergensskolen og Kvalitetsutviklingsplan for barnehagene. Disse rulleres ved overgangen til neste bystyreperiode. 4

5 Helse, sosial og omsorgstjenester - For tjenesteområdene barnevern, sosialtjenesten, pleie og omsorg, har Bergen kommune relativt større utgifter enn gjennomsnittet (de 10 største kommunene/asss-nettverket). En fremtidig befolkningsvekst tilsier at behovet for tjenester og følgelig også utgiftene vil øke. Folkehelseloven legger opp til at denne utfordringen i langt større grad må møtes med forebyggende tiltak innenfor helse og sosial. Bergen kommune har i dag 40 alders og sykehjem. Dersom behovet framskrives basert på dagens tjenestemønster, har en behov for å doble dette tallet om 30 år. Selv med en sterkere forebyggende innsats vil det i denne tidsperioden være behov for nye sykehjem og like mange tilrettelagt boligkomplekser med tjenester. Dette igjen betinger at de som kan klare seg selv får leiligheter med universell utforming, lett tilgang på offentlig service og privat service, gjerne i tilrettelagte senterstrukturer. Nye krav til utdanning og kompetanse - Samhandlingsreformen vil stille nye krav til helseutdanningene og til kompetanse og etterutdanning. Ettersom mer av helsetjenestene skal utføres og samordnes i kommunen, bør helseutdanningene i større grad være på kommunehelsetjenestens premisser og også i større grad gjennomføres i kommunen. Luftkvalitet - Det er nærmere redegjort for planbehovet i kapittel 4.1. Bergen kommune har overvåket luftforurensningen i en årrekke og resultatene viser at Bergen i perioder med stille pent vær er utsatt for store overskridelser av Forskrift om lokal luftkvalitet. Det er biltrafikken som er hovedårsak til forurensningen, det er en utfordring at E39 går gjennom byen og møter de øvrige innfartsårene i krysset på Nygårdstangen. I tillegg medfører jernbanens godsterminal på Nygårdstangen og havnen på Dokken mye tungtrafikk gjennom bysentrum. Idrett og frilufstliv - De langsiktige utfordringene omfatter fysisk inaktivitet, livsstilssykdommer, og flere som ikke kan svømme. Det er tett samarbeid mellom skole og idrett om sambruk av idrettsanlegg knyttet til skoler med basis i både skolebruksplanen og idrettsplanen, men det kan være utfordrende å samordne de ulike behovene og budsjettene. Det er behov for nye anlegg og anleggstyper, og for oppgradering av eldre infrastruktur, blant annet kunstgressbaner og flerbrukshaller. Samtidig er det behov for tilrettelegging av lavterskeltilbud for fysisk aktivitet og friluftsliv og tilbud for de som ikke bruker ordinære idrettsanlegg. Levekår og områdesatsing - I byrådssak 213/12 har byrådet lagt fram levekårsrapport for Bergen Begrepet levekår er en sammenstilling av inntekt, formue, helse, kunnskaper, samt en rekke andre faktorer i samfunnet. Nærmiljøet og kommunens politikk på ulike områder har stor betydning for levekårene til den enkelte innbygger. Befolkningens helse er et ansvar som ligger til alle byrådsavdelingene. Kommunens planlegging skal fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, og kommunens helseutfordringer skal inngå som grunnlag for kommunens planstrategi. Folkehelseloven understreker at framtidens helsetjenester skal forebygge framfor å reparere, og at innsats mot sykdom skal gjøres så tidlig som mulig. Kommunen må derfor kartlegge helse- og sosiale forhold slik at innsatsen prioriteres der det trengs mest. Byrådet anbefaler at levekårsrapporten skal være et sentralt verktøy i utformingen av kommunens planverk. Kommunen har fokus på at det generelle tilbudet innen idrett og kultur skal være tilgjengelig for alle bergensere. Det gjennomføres også egne tiltak rettet mot ulike prioriterte målgrupper. Det er viktig å samordne ulike virkemidler i områder med levekårsutfordringer. I bystyresak som legges frem i høst legger byrådet frem kommunens områdesatsing. Områdesatsingen er et ansvar som ligger til alle byrådsavdelinger som er med og skal samvirke i levekårssoner som kommunen velger å prioritere satsingen sin på. 5

6 Kommunen har gjennom sin nyetablerte byrådsavdeling for bolig, sosial og områdesatsing lagt til rette for at flere tjenester kan og skal sees i sammenheng, og at det i det videre er viktig å ha et områdefokus på tjenestene for å treffe befolkningens behov bedre samt for å oppnå effektivitet og gode synergier ved å samarbeid på tvers av avdelinger og etater. Dette må også nedfelle seg i kommunens planer. Videre organisering Kommunaldirektørene er administrativ styringsgruppe for planstrategien, og byrådsavdelingene har gitt innspill til utviklingstrekk, utfordringer og planbehov i valgperioden. Innspillene fra de ulike byrådsavdelingene og fagetatene er innarbeidet i planstrategien, og vil bli fulgt opp gjennom konkrete planarbeider ved de ulike byrådsavdelingene. Etat for plan og geodata har hatt i oppdrag å utarbeide forslag til planstrategi, se vedlegg 1 og 2. Fagetaten har i tillegg utarbeidet en oversikt over gjeldende planer i kommunen, se vedlegg 3 til byrådssaken. Etter at fagetaten la fram forslag til planstrategi, har det kommet noen nye og utfyllende innspill fra byrådsavdelingene. Selve planstrategien er oppdatert i tråd med disse innspillene, men siden fagnotatet ikke er tilsvarende oppdatert, kan det forekomme noen mindre avvik mellom fagnotatet og planstrategien. Planstrategien er ikke bindende, og bystyret kan fravike eller revidere planstrategien i løpet av valgperioden etter behov. Planstrategien skal gjøres offentlig kjent minst 30 dager før bystyrets behandling, jf 10-1, andre ledd: «Kommunen skal i arbeidet med kommunal planstrategi innhente synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner. Kommunen bør også legge opp til bred medvirkning og allmenn debatt som grunnlag for behandlingen. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling.» Statlig myndighet, fylkeskommunen og nabokommuner er inviterte til å komme med innspill, men ingen av disse myndighetsorganene kan fremme innsigelse til planstrategien. Den 28. august 2012 orienterte Etat for plan og geodata i «Regionalt planforum» om forslag til planstrategi. Regionalt planforum er en møteplass mellom kommunene i fylket og sektororgan på regionalt nivå, med fylkeskommunen som sekretariat. Som det framgår av referatet (vedlegg 11), var følgende regionale og statlige etater representert på møtet: Fylkesmannen i Hordaland Hordaland fylkeskommune Statens vegvesen Fiskeridirektoratet Forsvarsbygg Planstrategien omhandler offentlige planer og kommunens egne planer, men organisasjonsinterne planer er ikke tatt med i oversikten over aktuelle planer. I kapitel 6 er de prioriterte planoppgavene for valgperioden listet opp. Opplistingen er delt inn i følgende plankategorier: Kommuneplanen (arealdelen og samfunnsdelen) Kommunedelplaner som inkluderer gjennomgang av gjeldende kommunedelplaner Sektorplaner som utarbeides ved de ulike byrådsavdelingene eller tilhørende etater Planer og utredninger etter plan- og bygningsloven Fagetaten har i arbeidet med planstrategien lagt stor vekt på å synliggjøre planbehovet i valgperioden. Innspillene fra byrådsavdelingene er innarbeidet i forslaget til planstrategi, og vil bli fulgt opp i kommende planprosesser. Ved utarbeidelse av planstrategien har fagetaten for øvrig lagt særlig vekt på 6

7 byrådets politiske grunnlag og bystyrets vedtak i oktober 2011 og juni 2012 vedrørende rullering av kommuneplanens arealdel. Fagetaten viser til at mange av de nasjonale og regionale føringene allerede er innarbeidet i kommuneplanens arealdel, og peker også på at flere byrådsavdelinger mener det bør utarbeides en samfunnsdel til kommuneplanen. På denne bakgrunn anbefaler fagetaten at arbeidet med samfunnsdel starter opp. Det vises for øvrig til fagnotatet under vedlegg 1. Byrådets merknader Et av de viktigste formålene med planstrategien er å avklare behovet for rullering av kommuneplanen. Da bystyret behandlet planprogram for rullering av kommuneplanens arealdel 7. desember 2009, gikk det fram av saksutredningen at byrådet ville anbefale at neste rullering av kommuneplanen også omfatter samfunnsdelen. Samfunnsdelen vil kunne drøfte mål og strategier for bysamfunnet opp mot sektorenes planer og virksomhet i kommunen. I samfunnsdelen blir det viktig å avklare grunnlaget for tverrsektorielt samarbeid, og å utvikle mål og strategier for sektorovergripende tema som for eksempel folkehelse og klimapolitikk. Byrådet vil således anbefale at arbeidet med samfunnsdelen til kommuneplanen startes opp snarest råd. Den nye planloven stiller krav om at «kommunen skal ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel», jf Ved bystyrets behandling av kommuneplanens arealdel den 18. juni 2012, vedtok bystyret å starte ny rullering av arealdelen. Siden bystyret allerede har vedtatt at det er behov for å rullere arealdelen i denne valgperioden, finner ikke byrådet det nødvendig å ta opp dette spørsmålet til nærmere drøfting i planstrategien. Byrådet vil således anbefale at arbeidet med å rullere arealdelen til kommuneplanen startes opp snarest råd. I planstrategien er de viktigste utfordringene for bysamfunnet omtalt. Mål og strategier for framtidig byutvikling vil bli nærmere omtalt og drøftet i selve planprogrammet for rullering av den samlede kommuneplanen, og byrådet vil i planprogrammet også omtale nærmere prosessen for planarbeidet. Ved behandling av kommuneplanens arealdel den 17. oktober 2011 vedtok bystyret flere endringer i bestemmelsene og kommuneplanens plankart. Ved fornyet behandling av kommuneplanen den 18. juni 2012, sluttet bystyret seg til byrådssak om hvordan bystyrets forslag til endringer skal følges opp. Bystyret fattet den 17. oktober 2011 vedtak om flere kommunedelplaner og reguleringsplaner som skal prioriteres. Alle planoppgavene som bystyret vedtok skal prioriteres, er innarbeidet i planstrategien. Byrådet vil i denne sammenheng også vise til at det i bestemmelsenes punkt til kommuneplanen, framgår at det kan bli aktuelt å regulere enkelte områder innenfor sikringssone M1 rundt Haakonsvern. Byrådet vil vurdere nærmere behovet for regulering i samråd med Forsvarsbygg og representanter for beboerne i området. Byrådet vil vise til at Bergen kommune har 11 større kommunedelplaner. Det kan i dag oppleves som uoversiktlig hvordan kommuneplanens arealdel, kommunedelplanene og vedtatte reguleringsplaner fungerer i forhold til hverandre. Byrådet mener det i planprogrammet for kommuneplanen må drøftes hvilken framtidig funksjon kommunedelplanene skal ha, og om de bør erstattes av kommuneplanens arealdel eller områdereguleringsplaner. Selv om planstrategien primært skal omhandle offentlige planer og kommunens egne planer, er det av vesentlig betydning at private planinitiativ og prosesser skjer innenfor rammene til overordnet plan. Etter byrådets oppfatning kan det også være behov for å vurdere hvilken rolle privat sektor bør ha ved utvikling av framtidige områdereguleringsplaner. 7

8 Dersom det kommer nye innspill i løpet av de 30 dagene som planstrategien ligger ute offentlig, vil byrådet sende fram disse innspillene før bystyrets behandling. Byrådet vil også kunne legge til rette for bystyrekomiteenes behandling av planstrategien. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: I henhold til 10-1 i plan og bygningsloven skal bystyret selv vedta kommunens planstrategi, etter at forslaget har vært gjort offentlig kjent i minst 30 dager. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. I medhold av plan og bygningslovens 10-1 vedtas Bergen kommunes planstrategi for perioden Det startes arbeid med planprogram for kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Dato: 4. desember 2012 Monica Mæland byrådsleder Filip Rygg byråd for byutvikling, klima og miljø Vedlegg: 1. Fagnotat datert 22. juni Planstrategi, datert , sist redigert 30. oktober Liste over gjeldende planer og meldinger 4. Kommunal planstrategi synspunkt frå Hordaland fylkeskommune, Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, Innspill Byrådsavdeling for barnehage og skole 7. Innspill Byrådsavdeling for kultur, næring, idrett og kirke 8. Innspill Byrådsavdeling for bolig, sosial og områdeutvikling 9. Innspill Etat for byggesak og private planer 10. Innspill Etat for helsetjenester 11. Innspill fra Byrådsavdeling for helse og omsorg 12. Referat fra møte i Regionalt planforum den 28. august Følgeskriv 14. Brev datert 30. oktober 2012 fra Fylkesmannen i Hordaland 8