Boligsosial handlingsplan for Gjerstad kommune Side 1 av 19

Transkript

1 Side 1 av 19

2 INNHOLD 1. INNLEDNING FORMÅLET MED EN BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN Kommunens mål for god boligpolitikk Organisering av planarbeidet Mandat og avgrensning GENERELLE BEFOLKNINGS - OG BO FORHOLD I KOMMUNEN BEHOVET TIL ULIKE GRUPPER I KOMMUNEN Kartlegging, bokart Mennesker med psykiske lidelser Mennesker med avhengighetssyndrom Mennesker som er vanskeligstilte økonomisk o.a Flyktninger Funksjonshemmede fysisk og psykisk Samlet oversikt over antatt behov i planperioden KOMMUNALE BOLIGER OG UTNYTTELSEN AV DENNE ORGANISERING AV BOLIGOPPGAVENE I KOMMUNEN KOMMUNENS BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER KORT OM AREALER TIL BOLIGFORMÅL I KOMMUNEPLANEN FORANKING AV BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN VEDLEGG: Eget hefte følger vedlagt. Side 2 av 19

3 1. Innledning Kommunestyret i Gjerstad vedtok igangsetting og mandat for utarbeidelse av boligsosial handlingsplan for Gjerstad kommune høsten Planen skal foreligge til politisk behandling før sommeren Hensikten med en egen boligsosial handlingsplan er å skaffe økt kunnskapen om det samlede boligbehovet i kommune, samordne ressursene, gi en oversikt over statlige virkemidler, bedre utnyttelse av den kommunale boligmassen og komme med konkrete tiltak som kan realiseres i planperioden Planen skal ta for seg vanskeligstilte på boligmarkedet og deres problemer med å etablere seg og bli boende i bolig, og å legge til rette ut fra den enkeltes livssituasjon, og økonomiske evne. Alle skal kunne bo godt og trygt er husbankens visjon. Dette gjelder oss alle, men hva vi forstår med godt og trygt vil variere ut fra den enkeltes livssituasjon og bakgrunn. I Gjerstad kommune har vi en folkehelsetenking også på dette området. En bolig skal være av en slik standard at den bidrar til et verdig liv og ivaretar helse og livskvalitet. 2. Formålet med en boligsosial handlingsplan I stortingsmelding nr. 49 ( ) Om boligetablering for unge og vanskeligstilte, oppfordres kommunene til å utarbeide lokale handlingsplaner for vanskeligstilte. Om boligetablering for unge og vanskeligstilte, Kap 1.2, heter det. Kommunen har i følge lov om sosiale tjenester ansvar for å medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. Kommunen er dessuten forpliktet til å skaffe et midlertidig husvære for dem som ikke klarer dette selv og som er i en nødssituasjon. Dette innebærer at kommunen har et ansvar for å til by hensiktsmessige boliger til personer som av økonomiske eller andre grunner ikke klarer å skaffe seg bolig på egen hånd. Statlige låne- tilskudds ordninger, samt bostøtte fra Husbanken er viktige for å hjelpe kommunene til å løse denne oppgaven. Kommunene har videre som sentral boligpolitisk oppgave å legge til rette for bygging av nye boliger og utvikling og fornyelse av boligområder, slik at det i lokalsamfunnet blir et tilbud om god boligstandard og godt bomiljø for alle. Side 3 av 19

4 Statens oppgave er å tilby gunstig finansierings- og støtteordninger og å fastsette lover og rammebetingelser, men det er ikke statens oppgave å bestemme de lokale løsningene. Utfordringene på disse områdene har en lokal form og varierer svært mye mellom regioner og kommuner.. Etter regjeringens vurdering er det behov for å kommunens arbeid med disse spørsmålene, særlig gjennom et godt og forpliktende samarbeid med Husbanken kommuner, studentskipnader, boligsamvirket og andre private aktører. Hensikten med boligsosial handlingsplan er at kommunen på en bedre måte skal kunne bistå vanskeligstilte husstander og unge i etableringsfasen med å skaffe seg, eller beholde bolig. Årsaken til at enkelte grupper har problemer med å komme seg inn på boligmarkedet eller beholde en god bolig kan være av økonomiske, sosiale eller medisinske grunner. Førstegangsetablerere som ikke defineres som vanskeligstilte blir ivaretatt av husbankens låneordninger og er ikke en del av denne planen Kommunens mål for god boligpolitikk Alle skal kunne bo godt og trygt. ( husbanken) Hovedmålet skal nås gjennom følgende delmål og strategier; - Skaffe bolig til vanskeligstilte på boligmarkedet - Tilrettelegge for et velfungerende boligmarked - Øke antall miljøvennlige og universelt utformede boliger og boligområder - Flest mulig skal kunne eie sin egen bolig. Delmål i kommuneplanen: Et sikkert og godt bo - og servicetilbud. (Kommuneplanen del 3 hovedmål 2) TRYGGHET FOR ALLE - Godt botilbud - Godt servicetilbud For å nå målene må kommunen i sin planlegging ta hensyn til beliggenhet og utforming av boliger. Det må være mange nok boliger, økonomiske virkemidler og tilstrekkelig oppfølging for de som trenger det. Kommunen er etter lov om sosiale Tjenester 4-5 ; forpliktet til å finne midlertidig husvære for dem som ikke klarer dette selv Side 4 av 19

5 2.2. Organisering av planarbeidet Prosjekteier er Gjerstad kommunestyre. De vedtok igangsetting og fastsatte hovedrammer for prosjektet høsten Kommunestyret behandler boligsosial handlingsplan i juni Formannskapet i Gjerstad kommune har vært styringsgruppe med ordfører Rune Hagestrand som leder. Styringsgruppa har hatt ansvar for å sikre nødvendige ressurser til prosjektet, at prosjektets fremdrift følges, og at mål og føringer for prosjektet er ivaretatt. Referansegruppe har bestått av rådmann Lars Lauvhjell, enhetsledere og andre ressurspersoner. Prosjektgruppen har bestått av følgende: Fra NAV: Darren Fry og Ragna Lunden Fra Samfunn og teknikk: Hans Lunden Fra Familiehuset: Elfi Jonassen og Birger Løvdal Fra Adm.enhet: Espen Grimsland Fra PLO: Ellen Christensen Kveim Prosjektleder har vært Ragna Lunden, NAV- Gjerstad. Som daglig støtte har hun hatt enhetsleder Jens-Jacob Aasbø NAV- Gjerstad og rådgiver Birger Løvdal ved administrasjonsenheten som organisasjonsstøtte. Prosjektleder har hatt ansvaret for gjennomføringen av prosjektet sammen med prosjektgruppa, og rapportert om fremdrift til styringsgruppa. ØKONOMI Gjerstad kommune har søkt og fått et tilskudd på kr fra husbanken til å utarbeide boligsosial handlingsplan. I tillegg har kommunen søkt og fått et tilskudd fra Husbanken på kr for å installere og ta i bruk kartleggingsverktøyet BOKART. Dette er et nyttig program for å registrere og synliggjøre behovet for vanskeligstilte på boligmarkedet. Se eget punkt 4.1 BUDSJETT Frikjøp tid - lønn Utgifter møter og ekskursjoner Andre kostnader Programvare Bo - kart SUM kr kr kr kr kr Side 5 av 19

6 2.3. Mandat og avgrensning Prosjektgruppa skal: a) Utarbeide boligsosial handlingsplan for Gjerstad kommune. Denne skal sendes ut på høring innen 1.februar.2009 og behandles av kommunestyret våren b) Finne frem til strakstiltak som kan iverksettes høsten 2008 / våren 2009 for å avhjelpe akutte behov i forhold til bosetting av flyktninger og bolig til personer med hovedproblem rus/psykiatri. Planen skal blant annet inneholde følgende: 1. Gi en beskrivelse og vurdering av generelle befolknings- og boforhold i kommunen. 2. Utarbeide en oversikt over behovet for ulike typer boliger og andre boligtiltak til vanskeligstilte grupper på boligmarkedet. 3. Kartlegge den kommunale boligmassen og vurdere utnyttelsen av denne. 4. Vurdere generell utbygging og arealutnyttelse i kommunen. 5. Gjennomgå og vurdere kommunens bruk av låne- og tilskuddordninger. 6. Gjennomgå og vurdere kommunens organisering av boligoppgavene. 7. Lage en samlet plan for framskaffelse av boliger og behov for oppfølging til vanskeligstilte på boligmarkedet. Dette medfører blant annet å vurdere muligheter for ombygging, kjøp, salg og endret disponering av den kommunale boligmassen, og foreslå eventuelle nybygg. 8. Legge til grunn et langtidsperspektiv og tilrettelegge planen for rullering, ansvar og oppfølging. 9. Boligsosial handlingsplan skal koordineres med andre kommunale planer som kommuneplan/ økonomiplan /plan for psykisk helse / rusplan etc. Prosjektgruppa kan også gå inn på: 10. Vurdere hvilke tiltak kommunen kan iverksette for å stimulere til utbedring av private og kommunale boliger for å høyne boligstandarden og tilrettelegge for hjemmebasert omsorg, blant annet ved boveiledning. Side 6 av 19

7 11. Vurdere tilgjengelighet til boligmassen i kommunen, og tiltak som bedrer tilgjengeligheten. 12. Vurdere hvilken rolle kommunen bør ha i utvikling av gode bomiljøer, og utarbeide forslag til bomiljøtiltak. 13. Vurdere tiltak som bidrar til at estetiske hensyn ivaretas ved utbygging i kommunen. 3. Generelle befolknings - og boforhold i kommunen. Gjerstad har endret seg fra å være en typisk jord- og skogbrukskommune til en bygd der de fleste har sitt arbeid innen industri - og servicevirksomhet. Dette har ført til at antall gårdsbruk de siste 50 åra er blitt halvert, slik at det i dag er ca. 250 registrerte gårdsbruk. Bare noen få av disse har primærnæring som hovedinntektskilde. Kommunens sentrale beliggenhet i forhold til E-18 og jernbanen bidrar til at mange har sitt arbeid utenfor kommunegrensene, enten vestover til Arendal eller østover til kommunene i Telemark. I Gjerstad kommune bor det pr. 1.januar 2009 totalt personer fordelt på ca boenheter. Før bodde flertallet spredt rundt på gårdene, gjerne i husstander med mange personer. I dag bor de fleste i eneboliger. Boområdene er i hovedsak konsentrert ute ved Sunde, Brokelandsheia og Fiane, eller i øvrebygda i området rundt kirka og kommunens administrasjonssenter. Utviklingen omkring Brokelandsheia har og vil ha stor betydning for bosettingsmønsteret i årene fremover. Det at flere bor alene er også en utvikling som kommunen må ta hensyn til i planene fremover. Side 7 av 19

8 Tabellen nedenfor viser hvor mange som bor sammen eller er i alenehushold. SSB Gjerstad Husholdninger Husholdninger Andre husholdninger 0 0 Aleneboende Par uten hjemmeboende barn Par med små barn (yngste barn 0-5 år) Par med store barn (yngste barn 6-17 år) Mor/Far med små barn (yngste barn 0-5 år) 15 8 Mor/Far med store barn (yngste barn 6-17 år) Enfamiliehusholdn. m/voksne barn (yngste barn 18 år og over) Flerfamiliehusholdning uten barn 0-17 år Flerfamiliehusholdning med små barn (yngste barn 0-5 år) 8 10 Flerfamiliehusholdning med store barn (yngste barn 6-17 år) Antall husholdninger totalt Forklaring: Som par regnes ektepar, samboerpar og registrerte partnere. Enfamiliehusholdninger; Par uten hjemmeboende barn: Som par regnes ektepar, samboerpar og registrerte partnere. Som par regnes ektepar, samboerpar og registrerte partnere. Enfamiliehusholdninger. Par med små barn (yngste barn 0-5 år): Som par regnes ektepar, samboerpar og registrerte partnere. Som par regnes ektepar, samboerpar og registrerte partnere. Enfamiliehusholdninger. Par med store barn (yngste barn 6-17 år): Som par regnes ektepar, samboerpar og registrerte partnere. Som par regnes ektepar, samboerpar og registrerte partnere. Side 8 av 19

9 4. Behovet til ulike grupper i kommunen For utviklingen fremover er det viktig at Gjerstad legger til rette slik at unge mennesker og barnefamilier kan etablere seg i gode og trygge boområder. Ved siden av å sikre tilgjengelige tomter i sentrale områder i øvrebygda og ute ved E-18 og Brokelandsheia, må det også legges vekt på veiledning og bruk av Husbankenes virkemidler. Årsaken til at enkelte grupper har problemer med å komme seg inn på boligmarkedet eller beholde en god bolig kan være av økonomiske, sosiale eller medisinske grunner. Denne planen er spesielt rettet mot disse gruppene. Som en del av dette kapittelet beskrives noen av problemstillingene til brukere av kommunens tjenester. Det er viktig å understreke at boligsosiale tiltak vurderes og følges opp individuelt. Behovene som beskrives for de enkelte gruppene er generelle og ment som et grunnlag for planleggingen av boligtiltak. Nedenfor er det også en kort beskrivelse av BOKART som verktøy for å kartlegge behovet for boligtiltak. Som punkt 4.7 er det en samlet oppstilling over antatt behov i planperioden 4.1. Kartlegging, bokart. Bokart er et databasert kartleggingsverktøy, hvor det registreres mennesker med boligproblem. Det kan bidra til å få en bedre oversikt over de svakstilte gruppene på boligmarkedet. Vi har startet arbeidet med registrering i Nav og flyktningtjenesten. PLO har ikke kommet i gang med denne registreringen. Kommunen skal rapportere til Husbanken en gang pr år. Kommunen har fått kr: fra Husbanken for å kjøpe dette, og forplikte seg til å betale kr. 3000,- pr. år i brukerstøtte og årlig vedlikehold Mennesker med psykiske lidelser Mennesker med psykisk lidelser er ikke en ensartet gruppe med bestemte kjennetegn. Det rammer oss alle i ulike grad i livet. De fleste lever sine liv og opprettholder sitt hjem gjennom en krisetid. For noen ganske få er psykisk sykdom invalidiserende i en periode, eller sykdommen kan være kronisk. Det viktigste er å lære å leve med den, og da kan det være rett med hjelp i form av et trygt sted å bo. Side 9 av 19

10 I befolkningen er det en økning av det fagfolk kaller dobbeltdiagnoser knyttet til psykisk helse og avhengighetssyndrom. Denne tendensen vil fortsette i åra framover. Dette er utfordrende for hjelpetjenestene og krever samarbeid. Psykisk helsetjeneste ser at det i perioder kan være aktuelt med veiledning i nær tilknytning til det å bo. Dette er mennesker som trenger en varierende grad av boveiledning og oppfølging i perioder de har det dårlig. Eksempelvis gjelder dette tilbud om middag, mulighet til å få hjelp med innkjøp og å holde huset i orden Mennesker med avhengighetssyndrom Personer som har utviklet avhengighet av illegalt stoff, (illegalt) medisin og/eller alkohol kjennetegnes ofte ved en tvangsmessig trang til å innta et eller flere stoffer, dette for å oppnå de psykiske virkninger (rus, opplevelse av normalitet, velvære, problemfri hverdag o.a) stoffet gir eller for å unngå ubehag (abstinenser) som kommer når kroppen går tom for f. eks stoff. (Du bør kanskje se litt på dette avsnittet, var litt tungt å lese. Kan du bruke rusmidler som en fellesbetegnelse?) Avhengighet vil ofte føre til endringer i personens atferd og tenkning som kan være til skade for personen selv, den nærmeste familie/vennekrets og i omgivelsene. I disse tilfelle er det tale om rusmisbruk. Ofte vil personer som har utviklet et rusmisbruk i tillegg ha en eller flere diagnoser, f. eks AD/HD. Aktuelt for Gjerstad Kommune kan man si at ovennevnte gruppe er veldig differensiert, både med hensyn til mestring av eget liv, inngå sosiale relasjoner, utagerende atferd, til å ta imot offentlig hjelp, innblanding i kriminalitet, ta utdannelse, komme i jobb m.m. En del har dokumenterte diagnoser, men er ikke i et behandlingsforløp på grunn av aktivt misbruk, mangel på rutiner i dagliglivet, m.m. Noen har et positivt forløp med opplegg kurs/arbeid. For de som er motivert og mottakelig for hjelp finnes det lokalt gode tiltak med nær oppfølging av ruskonsulent. Mennesker med avhengighetssyndrom evt. kombinert med psykisk sykdom har vanskelig for å skaffe seg leilighet på det private boligmarkedet i en bygd som Gjerstad. Resultatet blir i realiteten at enkelte personer defineres som bostedsløse. I utgangspunktet er det ingen som er uegnet til å bo i egen bolig, men det må være mange ulike alternativer, samlokaliserte leiligheter, enkeltstående og Side 10 av 19

11 robuste leiligheter, småhus, bofellesskap med døgntjeneste, oppfølgning i egen bolig mv Mennesker som er vanskeligstilte økonomisk o.a. Nav har ansvar for fordelingen av boliger til økonomisk vanskeligstilte og rusmisbrukere. Kommunen er etter lov om sosiale Tjenester 4-5 ; forpliktet til å finne midlertidig husvære for dem som ikke klarer dette selv Statistikken viser at andel personer med lav inntekt, liten utdanning og uførtrygdet er forholdsvis stor i Gjerstad kommune. SSB statistikk for 2007 / 2008 viser følgende: Gjerstad A-A.fylke Landet Sysselsatte år med bosted i kommunen 4. kvartal (I % av befolkningen) Menn Kvinner Registrerte arbeidsledige som andel av arbeidsstyrken, års gjennomsnitt (%) 2,0 1,9 1,7 Menn 2,0 2,0 1,8 Kvinner 2,0 1,7 1,6 Netto innpendling til Gjerstad Andel uførepensjonister år (%) 17,5 13,5 10,2 Bruttoinntekt per innb. 17 år og over Menn Kvinner Sysselsatte med arbeidssted i kommunen, fordelt på næring Prosent Gjerstad A-A.fylke Landet Primær 3,6 2,8 3,2 Sekundær 32,1 22,8 20,7 Tertiær 64,0 74,0 75,7 Sysselsatte med arbeidssted i kommunen, fordelt på sektor Prosent Side 11 av 19

12 Offentlig forvaltning 29,7 31,2 28,7 Privat sektor og offentlige foretak 70,3 68,8 71,3 Sosial - og helsestatistikken viser at Gjerstad kommune har flere utfordringer enn gjennomsnittet av landets kommuner. SSB statistikk for 2008 viser følgende: Gjerstad A-A.fylke Landet Andel barn 0-17 år med barnevernstiltak Prosent 4,6 4,5 4,0 Sosialhjelpsmottakere per 100 innb år ,5 4,6 3,5 Legeårsverk per innb ,6 9,6 9,2 Andel innb. 80 år og over som er beboere på institusjon Prosent 15,7 15,6 14, Flyktninger Kommunestyret vedtok i mai 2007 en ramme på mottak av 50 flyktninger i perioden 2007 til 2012, dvs. 10 i gjennomsnitt i året. Revidert mottaksplan mai 2009 Årstall År 1 År 2 År 3 År 4 År 5 Sum Denne var vanskelig å lese med Årstall loddrett og År 1, År 2 osv vannrett Boligsituasjonen pr. mai 2009 Innenfor en ramme på ca.4 millioner kroner har kommunen kjøpt 3 boliger høsten 2008 og våren 2009 som istandsettes til 6 leiligheter. Alle disse er beregnet for familier, men man kan også tenke seg at noen kan benyttes til enslige flytninger i bofelleskap på 2-3 personer. Side 12 av 19

13 I påvente av mottak av nye flyktninger i 2008 er 2 av leilighetene disponert til andre grupper som kommunen har ansvar for å skaffe bolig. For å dekke behovet for enslige flyktninger vinter og vår 2009 er det leid inn egnede leiligheter i øvre Gjerstad, og på Fiane- brokeland Sunde for fremleie. Tabellen nedenfor viser behovet for antall boenheter i årene til og med 2011: Antall personer til bosetting Tidspunkt Behov for boenheter Boenhet m/ avtale kommunal Boenhet m/ avtale privat 6 personer Des Aug.-okt Nov.-des Hele året Hele året personer Husleien i kommunale boliger fastsettes av kommunestyret iht. standard og størrelse. I utgangspunktet skal leien dekke kommunens kapitalutgifter, avgifter og vedlikehold. For private boliger som leies inn er det markedet og standard som styrer leien. De fleste flyktninger har lav inntekt og er derfor berettiget til å motta bostøtte. Gjennomgående trend er at flertall av de som bosettes er enslige. Familier er det få av. Kommunen må derfor legge til rette for å kunne tilby enslige flyktninger små og rimelige hybelleiligheter, gjerne sentralt på Brokelandsheia og Lindkjenn. For Gjerstad kommune kan det være aktuelt å stå for byggingen selv eller i samarbeid med privat utbygger. Når flyktningene har gjennomført introduksjonsprogram etter 2-3 år er målet at de er i lønnet arbeid. Da er det viktig å legge til rette for at de enkelte boenhetene (ville nok heller brukt beboere eller familier i stedet for boenhetene) gis mulighet for å skaffe seg egen bolig. De som ønsker å kjøpe/bygge egen bolig kan søke om lån og tilskudd i Husbanken. Gjerstad kommune vil legge til rette for å benytte den såkalte Vegårshei modellen for å skaffe flyktninger egen bolig. Side 13 av 19

14 4.6. Funksjonshemmede fysisk og psykisk Familiehuset har ansvar for tjenesten TFF; tiltak for funksjonshemmede under 18 år. Ansvaret består i å finne oppdragstakere i forhold til arbeid som støttekontakter og avlastning for familier med funksjonshemmede, jfr. rettigheter etter Lov om sosiale tjenester. TTF har vinter 2009 ca 20 oppdragstakere (eller brukere). I noen av familiene med funksjonshemmede barn som har avlastning, nærmer barna seg ungdomsalder. Det kan være vanskelig å skaffe avlastningshjem for disse, de har store hjelpebehov. Antakelig vil noen kunne ha glede og nytte av å treffes og være sammen en helg som en liten gruppe i en egna leilighet med faste voksne til stede. Pleie og omsorgsavdelingen har personalressurser med rett kompetanse, men dette er det ikke nok stillingshjemler til å løse i nåværende ordning. Familiehuset ser på behovet for å øremerke en bolig i pleie og omsorgssenteret sin regi til avlastningsbolig. Den kan brukes av ulike personer etter en fastlagt plan for hvilke helger og uker de ulike personer eller grupper trenger det. Personalressurs blir en kostnad som må finnes dekning for. Det vil være behov for å planlegge tilrettelagte boliger for de barna som nå er i tiltak barnevern. Det samme gjelder funksjonshemmede som trenger boligoppfølging via NAV etter fylte 18 år. Psykisk utviklingshemmede med avhengighetssyndrom og avvikende atferd er også en gruppe som må inn i en plan Samlet oversikt over antatt behov i planperioden Antall boligenheter: År Rus / psykiatri Flyktninger Funksjons hemmede i Økonomisk vanskelig - stilte mv. Til sammen Pr. år egen bolig *) SUM *) I forhold til tabell 4.5.: Et par boliger som er leid av private må antakelig erstattes med kommunal eller annen bolig innen 1.januar For å skaffe boliger til de som trenger det må det vurderes muligheter for ombygging, kjøp, salg og endret disponering av den kommunale boligmassen, og Side 14 av 19

15 eventuelle nybygg. Samarbeid med private utbyggere og utleiere må også vurderes for å skaffe nok boenheter. Behov for omsorgsboliger for eldre og funksjonshemmede forutsettes ivaretatt av de boligene som pleie og omsorg har til disposisjon i dag. Når det gjelder barnebolig for avlastningsbruk bør skje en avklaring omkring behov og hvordan dette kan løses. 5. Kommunale boliger og utnyttelsen av denne Gjerstad kommune har opp gjennom årene etablert en boligmasse for utleie til vanskeligstilte grupper. Noen av boligene er nedslitte og tilfredsstiller ikke dagens krav til boligstandard. Andre leiligheter har god standard og er godt tilpasset funksjonshemmede og eldre. Se vedlegg. Nav har ansvar for fordelingen av boliger til økonomisk vanskeligstilte og rusmisbrukere., Familiehuset tildeler til flyktninger og mennesker med psykiske lidelser, mens pleie og omsorg er ansvarlig for å skaffe omsorgsboliger til funksjonshemmede, psykisk utviklingshemmede og eldre. Det er enhet for samfunn og teknikk som har ansvar for utleie og vedlikehold av kommunens utleieboliger.. De fleste av boligene er bebodd av mennesker over lengre tid, og fungerer som permanente (eller varige?) boliger. Dermed er det ikke kapasitet til nye personer ved f. eks henvendelse fra sykehus ved utskriving fra langtidsopphold i psykiatrisk avdeling. Derfor trenger kommunen noen flere leiligheter som kan være av noe mer kortvarig karakter. Noen av de kommunale boligene har gjennom årene hatt leietakere med dårlig boevne. Dette har ført til at disse boligene med rette har et rykte på seg, og det er vanskelig å få inn nye brukergrupper. For å skape tillit hos naboer mv. må det legges til rette med oppfølging og veiledning av de som sliter med å tilpasse seg i en egen bolig. De bør få tilbud om egnede og robuste boligenheter i et avskjermet område, og med oppfølging i form av boveiledning mv. Erfaringen tilsier at slike boliger ikke må ligge samlet i samme boområde. 6. Organisering av boligoppgavene i kommunen I dag er det mange enheter og aktører som har et ansvar i forhold til boligoppgaver i kommunen. Publikum må i enkelte saker forholde seg til saksbehandlere fra NAV, pleie og omsorg, Familiehuset, enhet for samfunn og teknikk og Administrasjonsenheten. Det foreligger heller ikke klare rutiner for hvem som gjør hva. Side 15 av 19

16 Forslag om at boligoppgavene organiseres som følger: Det etableres en boliggruppe med følgende oppgaver: * Samordne boligoppgavene på tvers av enhetene faste møter gjennom året * Innstille i saker hvor det søkes om tildeling av boligtilskudd og startlån Det etableres eget Boligkontor med følgende aktuelle oppgaver og ansvar: * fastsatt kontortid der publikum kan henvende seg * veilede aktuelle søkere i husbankens ordninger * ha kunnskap om aktuelle boligområder / tomter og boligmassen i kommunen * ta imot alle søknader om lån og tilskudd * ta imot alle søknader om leie av kommunal bolig * oversende sakene til behandling i de ulike enhetene * evt. oppgaver med leieavtaler og fakturering * myndighet til å bruke husleieloven aktivt der leietakere ikke oppfyller sine plikter * evt. ansvar for bostøtte Oppgaver og ansvar enhet for pleie og omsorg: * tildele omsorgsboliger og tilrettelagte boliger for eldre, funksjonshemmede og psykisk utviklingshemmede. Oppgaver og ansvar NAV * tildele og formidle boliger til økonomisk vanskeligstilte og mennesker med avhengighetssyndrom (vil du bruke syndrom, høres noe dramtisk ut) / eventuelt kombinert med psykisk lidelse. * boveiledning i samarbeid med Familiehuset * tilbud om økonomisk veiledning og styring Oppgaver og ansvar Familiehuset: * tildele omsorgsboliger for mennesker med psykiske lidelser * boveiledning i samarbeid med ruskonsulent på NAV Oppgaver og ansvar enhet for samfunn og teknikk: * drift og vedlikehold av den kommunale boligmassen Oppgaver og ansvar økonomikontoret i Administrasjons enheten: * gjøre vedtak i forhold til søknader om lån og tilskudd og følge opp disse (hvorfor ikke legge dette til boligkohntoret?) Vurdere alternative former for drift og organisering av kommunale boliger Side 16 av 19

17 Det har tidligere vært fremme tanker omkring organiseringen og driften av den kommunale boligmassen i Gjerstad. Noen kommuner har for eksempel valgt å etablere boligstiftelse for å drifte kommunale boliger og ansvar for å dekke nye behov iht. føringer fra kommunestyret. Dette og andre alternative måter å drifte og organisere kommunale boliger bør utredes nærmere. 7. Kommunens bruk av Husbankens virkemidler Følgende oversikt viser bruk av tilskudd fra Husbanken de siste 5 år i Gjerstad til privatpersoner. År Tilskudd etablering Tilskudd utbedring kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr 0 kr Gjennomsnitt pr. år kr kr Tilskudd til etablering har vært gitt til 8 prosjekter. Beløp har variert fra kr til kr. Til utbedring er det gitt midler til 7 prosjekter. Startlån gjennom kommunen Pr. mai 2009 er det registrert 107 lån med gjenstående kr Opprinnelig beløp til sammen for disse var kr Burde du hatt med en oversikt over kommunens bruk av startlån og bostøtte siste 5 år? Jeg synes du burde ha definert Husbankens virkemidler i denne planen; startlån, boligtilskudd og bostøtte Boligtilskudd og lån til anskaffelse av kommunale utleieboliger Gjerstad kommune har de siste årene finansiert innkjøp og istandsetting av 4 boliger med tilskudd og lån i Husbanken. Til sammen er det i disse boligene 7 utleieenheter tilpasset familier. Kommunen har mottatt tilskudd tilsvarende ca. 20% av kostnadene ved kjøp / istandsetting. Virkemidler fra Nav. Nav har i enkeltsaker mulighet for å kombinere Husbankens virkemidler med tiltak som for eksempel hjelp til økonomiforvalting og bruk av arbeidsmarkeds - tiltak. For å realisere et byggeprosjekt / istandsetting av egen bolig kan man organisere dette som et sysselsettingstiltak gjennom kvalifiseringsprogrammet, fadderordning og yrkesrettet attføring. På denne måten blir den boligsøkende selv med på å bygge eller sette i stand egen bolig. Side 17 av 19

18 8. Kort om arealer til boligformål i kommuneplanen Nav, familiehuset og flyktningtjenesten har samarbeidet med avdelingen for samfunn og teknikk og Brokelandsheiaprosjektet for å være med tidlig i planleggingen av nye boligfelt. Det er holdt av to tomter på Lindtjenn til gruppen vanskeligstilte, og to tomter i byggetrinn 1 på Brokelandsheia. I øvrebygda vil det tilsvarende være aktuelt å sikre tomter i byggefeltene på Kveim og Lunden Ved utbyggingen av nye felt er det viktig å være tidlig ute i planprosessen, og i størst mulig grad bidra til et differensiert bomiljø. 9. Foranking av boligsosial handlingsplan Boligsosial handlingsplan må ha et langtidsperspektiv og tilrettelegge for rullering, ansvar og oppfølging. Boligsosial handlingsplan skal koordineres med andre kommunale planer som kommuneplan/ økonomiplan /plan for psykisk helse / rusplan etc. 10. Boligsosial handlingsplan Nedenfor er det en samlet oppstilling over forslag til boligsosiale tiltak i perioden. Det henvises for øvrig til lenker eller vedlegg for mer informasjon. Boligsosiale tiltak 2009 til Merknad 1. Gjennomføre program for botrening oppfølging i egen bolig prosjekt rus/psykiatri 2. Husbygging/ istandsetting av egen bolig, tilpasset individuelt 3. Aktiv bruk av Vegårshei modellen til å finansiere mindre utleieboliger for enslige flyktninger og andre med mulighet for den enkelte leietaker å eie sin boenhet på sikt. Oppstart av eget prosjekt juli Et samarbeid mellom NAV og Familiehuset i 3 år fra Vurderer et prosjekt med oppstart sommeren 2009 Planlegge og realisere 6 små utleieboliger til bruk fra sommer 2010 Videreføre i driften fra og med høsten Vurdere som et mulig tiltak for enkelte. Planlegge og realisere 6 12 små utleieboliger til bruk fra Vedlegg 1: Prosjekt - beskrivelse og plan. Omfang og muligheter. Vedlegg 2: tilpassa plan Virkemidler NAV og Husbanken Vedlegg 3: Mer info om Vegårshei - modellen Side 18 av 19

19 4. Skaffe nok boliger i henhold til definer behov i planperioden Prioritere å sikre tomteareal i kommuneplanen Se punkt 4.7 ovenfor Lindtjenn og Brokelandsheia Boligsosiale tiltak 2009 til Merknad 6. Inngå konkrete avtaler mellom kriminalomsorgen og Gjerstad kommune Høsten Vurdere de kommunale utleieboligene i forhold til egnethet, behov for utbedring og evt. salg av de man ikke ser seg tjent med. 8. Utrede og etablere et Boligkontor 9. Utrede alternative former for drift av kommunale boliger 10. Utrede behov for barnebolig avlastning Utrede høsten 2009 og lage en plan for hva man vil prioritere i forhold til vedlikehold mv. Utredning og sak til behandling høst 09 Utredning og sak til behandling innen juni 2010 Utredning og sak høsten 2009 Gjennomføre tiltak i henhold til en plan. I drift fra og med januar 2010 Side 19 av 19