PITCH: Forutsetninger for omstilling i primærnæringene. Professor Grete K. Hovelsrud Nordlandsforskning (NF), Nord universitet, CICERO,

Transkript

1 PITCH: Forutsetninger for omstilling i primærnæringene Professor Grete K. Hovelsrud Nordlandsforskning (NF), Nord universitet, CICERO,

2 Bakteppe Globale klimagassutslipp må ned. Framtidas klima vil gi mer nedbør, endringer i vekstsesong, varmere hav og konsekvenser for biodiversitet. Samtidig er samfunnet i endring. Hvis Norge skal overholde sine klimamål må utslippene ned i alle sektorer.

3 Blå-grønne næringer spydspisser PITCH bygger på tidligere klimatilpasnings-prosjekter som viser at klimaendringeringer får konskvenser for primærnæringene Disse næringene er også følsomme overfor nasjonal klimapolitikk og utslippsreduserende tiltak (og samfunnsendringer generelt).

4 Primærnæringene forholder seg til en ny klimapolitisk virkelighet: reguleringer og rammebetingelser. Primærnæringer i fokus

5 Bakteppe take two Handling øker IKKE i takt med klimakunnskapen Mange studier viser at dette skyldes manglende politikk og ikke manglende kunnskap I PITCH kobler vi sammen risikoforståelse og vitenskapelig klimakunnskap som en mulig driver for handling Vi spør i hvilken grad denne kunnskapen ses på som legitim og relevant for aktørene i fiskeri, havbruk og landbruk

6 Formålet med PITCH Gi ny kunnskap om hvordan vi kan koble forskning, forvaltning og næring for å sikre omstilling til lavutslippssamfunnet Hva slags forutsetninger og muligheter har primærnæringene (jordbruk, fiske, havbruk og reindrift) for å omstille seg til klimaendringer og nye rammebetingelser. Vi ser på styring, verdier og normer, og institusjoner som skaper viktige rammebetingelser for at klimaomstilling skal kunne skje.

7 Må hjulet finnes opp på nytt? Muligheter til å skape endring innenfor respektive sektorer: risikoforståelse, innovasjon og bruk av kunnskap påvirker evnen til omstilling for de ulike aktørene. Kan vi trekke på erfaringer fra deltagelse i innovasjonsprosesser? Bruk av lokal- og praktisk kunnskap og kobling forskningsbasert kunnskap Erfaringer fra tidligere omstillingsprosesser eller håndtering av store utfordringer og strategier i møte med klima- og miljøutfordringer.

8 Casene våre Vest-Finnmark Havbruk Landbruk Fiskeri Lofoten Muonio River area Finland - reindrift Ytre Sunnfjord og Nordfjord Lærdal Jæren

9 Resultater og funn undervikling Aktørene i de ulike primærnæringene ser på relevansen og legitimiteten av vitenskapelig kunnskap ulikt hvorfor? Utvikling av et teoretisk rammeverk for å forstå hvordan kunnskap om klimaendringer må kommuniseres for å bli sett på som vesentlig, troverdig og legitim i ulike primærnæringer Dette rammeverket kombinerer kulturteori med teorier rundt samproduksjon av kunnskap - Våre finske partnere har publisert arbeider som kobler turisme, reindrift og klimaendringer og hvordan dette vil påvirke muligheter for omstilling.

10 Klima- og bærekraftrelaterte innovasjonsog utviklingsprosjekt i primærnæringene Kan vi bli flinkere til å produsere kunnskap for klimaomstilling ved å studere hvordan aktørene selv bruker kunnskap i egne innovasjon- og utviklingsprosjekt? Hva betyr lokale verdier og kulturelle preferanser for kunnskapsproduksjon og samproduksjon av kunnskap? Kahan et al. 2011

11 Funn: Hva menes med omstilling? Ulik forståelse av omstilling og rollene til næringene: CO2 avgifter, reguleringer Muligheter for spesialisering og produktutvikling Muligheter for å markedsføre produkter og aktiviteter som grønn omstilling

12 Vi kommer til å se mer og mer avgifter og skatt. Jeg tror fiskerinæringa vil bli tvunget inn i et grønt skifte, vi har allerede sett hva som skjer I transportsektoren (fisker Hammerfest).

13 Utmarksbeiter er viktige i grønn omstilling. Vi produserer kjøtt på en bærekraftig måte ved å bruke lokale ressurser (Bonde i Lofoten)

14 Funn: Samarbeid og overføring av kunnskap Mange er med i forskningsprosjekter eller bruker kunnskap for teknologi og produktutvikling Tilgang til vitenskapelig kunnskap gjennom bransjeorganisasjoner Bruken er avhengig av hvor stor bedriften er, interessese og nettverk Insentiver er generelt sett på som utilstrekkelig (grønne innnovasjonsfond osv)

15 Photo: Halvor Dannevig Ramme inn klimakunnskap: kultur og verdier Kulturteoriens fire ways of life korresponderer til hvordan vi ser på samproduksjon av kunnskap High degree of social regulation Low degree of social contact Fatalistene Individualistene Hierarkistene Technokrater - Enveismodell fra forskning til politikk Egalitære High degree of social contact Konsulenter - ubehagelige sannheter avvist Low degree of social regulation Enlightenment Forsning må være uavhengig (Douglas & Wildavsky 1982; Thompson et al. 1990; Dannevig and Hovelsrud 2015; Hoppe and Wesserlink 2014)

16 Fiskeriene Fiskere utvikler mer effektive fiskebåter som utnytter alt råstoff. Lite direkte kontakt med eksperter, bestiller en løsning, noe testing og utvikling. Selve fisket basert på praktisk kunnskap. Fiskerne vi intervjuet utrykker sympati for «individualistiske» og «egalitære» verdier.

17 Oppdrett Tareoppdrett som vinnvinn løsning. Ser behov for klimatilpasning i lakseoppdretten (dårligere vær, varmere hav). Tett på forskning

18 Landbruket 1. Fruktdyrking i Lærdal som utnytter et varmere klima tett og langvarig samarbeid med forskningsmiljø. Læring sentralt. 2. Biogassproduksjon på Jæren bonden som oppfinner og forsker. Stort sett egalitære verdier,

19 Innovasjonsprosesser Nye frøsorter, fruktarter og andre landbruksprodukter Skipsdesign Biogassfasiliteter Torskehotell Nye metoder for å bekjempe lakselus og bruk av annen type fiskefor Drives av økonomi, økt verdiskaping, nisjemarkeder, produkt utvikling

20 Et lite PS Innovasjonsprosessene er også motivert av å tilpasse seg regelverk: - bli kvitt husdyrmøkk i biogass; - fiskerne pga krav om 0-utslipp av fiskeavfall; - og lakseoppdretterne investerer mest i såkalte miljøtiltak for å nå myndighetskrav på lus og rømning)

21 Innovasjonsprossesser gjennom samproduksjon av kunnskap og kulturteori 1. Tradisjonell lineære modell med en bestiller og mottaker og klare skiller mellom ekspert og bruker. 2. Læringsmodellen tett samarbeid, glidende overgang mellom ekspert og bruker. Prosess, og ikke bare sluttresultat er viktig (modellen vi fant i landbruket). 3. Sluttresultatmodellen: bruker bestemmer, men er ikke så opptatt av læring og prosess, det er sluttresultatet (økt fortjeneste) som teller.

22 Fra lokalt til nasjonalt Grønn omstilling på agendaen i primærnæringene: jordbruk, fiskerier og oppdret: i departementer, direktorater og i næringsorganisasjonene Paris-avtalen viktig driver Men: meningsinnholdet er det ingen konsensus om Ulike aktører legger ulikt innhold i begrepet, og operasjonaliserer begrepet slik at det passer deres agenda Fortolkningsmessig fleksibilitet: kan bidra til å holde debatten gående, og saken på agendaen Men også uthuling av begrep og grønnvasking

23 Dominerende diskurs: grønn omstilling som en mulighet for økt verdiskapning Sektorene er villig til å iverksette tiltak, men kun så lenge tiltakene ikke går på bekostning av økt verdiskapning i sektoren Hvem skal ta regninga? Uløste målkonflikter: Vekstmål i landbruket kan gi økt produksjon av rødt kjøtt vs. klimamål Vekstmål i oppdrett vs. miljøproblemer/bærekraft Kunnskap brukes som verktøy for omstilling, Men også som motekspertise mot forventede tiltak/policies Tilsvarende brukes (påstått) mangel på kunnskap som argument for å utsette omstilling/handling

24 Oppsummering: Forutsetninger for omstilling Ulik forståelse og fortellinger hva omstilling betyr og forutsetter: storskala produksjon biogassanlegg og lokalmat som alltid har vært grønn De fleste støtter omstlling men forstår det utifra hva som er fordelaktig for eksisterende aktiviter Utilstrekkelig økonomisk støtte og en manglende interesse for utvikling av grønn teknologi fra nasjonale myndigheter Behovet for økt verdiskaping en nøkkelmotivasjon for innovasjon; Bærekraftige utfall et biprodukt Geografiske forskjeller, produksjonsmåter, størrelse på næringen og tilgjengelig kapital viktige forutsetninger Skal vi lykkes med å produsere kunnskap for omstilling bør den samproduseres utifra den modellen som brukerne»føler seg hjemme i».

25 Takk til teamet: Halvor Dannevig, Vestlandsforsking, Marianne Karlsson, Nordlandsforskning Erlend Hermansen og Helene Amundsen CICERO Og takk til dere for oppmerksomheten