MØTEINNKALLING Kommunestyret

Transkript

1 Øyer kommune MØTEINNKALLING Kommunestyret Møtested: Rådhuset - Kommunestyresalen Møtedato: Tid: Kl Habilitet og interessekonflikter: Et medlem skal i god tid før møtet ta opp spørsmål om egen habilitet med organets leder, leder kaller eventuelt inn varamedlem. Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Kl Gruppedrøfting Øyer kommune som arbeidsplass Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 89/16 16/1619 KOMMUNEPLANENS AREALDEL /16 16/1870 REGIONAL NÆRINGSPLAN - RULLERING /16 16/1835 X GAMES LOKAL ORGANISERING MM 92/16 16/1556 SØKNAD OM KONSESJON GBNR 59/2 I ØYER KOMMUNE SØKER: FRANS ERIK KVAM 93/16 16/1852 G/BNR 89/4 I ØYER KOMMUNE - SØKNAD OM KONSESJON SØKER OLE- MARTIN PEDERSEN 94/16 16/1834 BEVARING AV FAKKELMANNEN - ORGANISERING OG FINANSIERING: UTSATT FRIST 95/16 16/1342 LEGEVAKT OG LEGESENTER I ØYER SENTRUM - UTSATT FRIST 96/16 16/1673

2 DYREVERNNEMNDER FOR /16 16/1746 ØKONOMI- OG FINANSRAPPORTERING PER 2.TERTIAL /16 16/1928 REFERATER Orientering: Budsjett 2017 og økonomiplan. Brit K. Lundgård Ordfører

3 Øyer kommune KOMMUNEPLANENS AREALDEL Saksbehandler: Øyvind Pedersen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 16/1619 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/16 Formannskapet /16 Kommunestyret /16 Kommunestyret Vedlegg: - Plankart datert utdelt i papirformat A0 til gruppelederne - Del 1 Planbeskrivelse, datert Del 2 Planbestemmelser, datert Del 3A Konsekvensutredning, datert Del 3B Konsekvensutredning spredt boligbebyggelse, datert Del 3C Konsekvensutredning spredt fritidsbebyggelse, datert Del 4 Risiko- og sårbarhetsanalyse, datert Notat Endring i bestemmelser og retningslinjer - Tematisk kartutsnitt 1 Vannverk mm - Tematisk kartutsnitt 2 Faresoner - Tematisk kartutsnitt 3 Støysoner - Tematisk kartutsnitt 4 Kulturminner - Tematisk kartutsnitt 5 Værradar - Tematisk kartutsnitt 6 RegPlaner - Tematisk kartutsnitt 7 Friluftsliv - Kom.plan med detaljkart Saksutredning Tillegg til saksutredning i sak 16/1619: På kommunestyremøte ble det gjort slikt vedtak: 1. Saken utsettes til neste kommunestyremøte , slik at alle får tilstrekkelig tid til å gjennomgå alle saksdokumentene inkl. papirkopi av alle kartbilag. Administrasjonen produserer et oppdatert kartsett til alle de politiske gruppene. Når dette er klart, så snart som mulig, tas det kontakt med gruppelederne slik at kartene kan hentes.

4 Sak 89/16 2. Administrasjonen gjennomgår Del 2: Bestemmelser og retningslinjer med sikte på en forenkling av bestemmelsene innenfor gjeldende lovverk, event. revidert forslag til Bestemmelser og retningslinjer sendes ut til kommunestyremedlemmene senest en uke før ny behandling i Kommunestyret. Siden kommunestyremøtet er kommuneplankartet og tilhørende 7 tematiske kartutsnitt ferdigstilt. Kartene er printet ut på papir i stort format (A0) til alle de politiske gruppene (5 sett), og den lagt ut i resepsjonen for avhenting av gruppelederne. I henhold til punkt 2 i kommunestyrets vedtak, er planbestemmelser og retningslinjer gjennomgått av administrasjonen med sikte på en forenkling av bestemmelsene. Det er med grunnlag i denne gjennomgangen, laget et revidert forslag til bestemmelser og retningslinjer som legges fram for kommunestyret. Administrasjonens gjennomgang av bestemmelser og retningslinjer har bl.a. medført at: Noen punkter i bestemmelser og retningslinjer er samordnet, f.eks. ved at det er gitt fellesbestemmelser som gjelder for alle byggeområder og fellesbestemmelser for områder for boligbebyggelse eller områder fritidsbebyggelse. Det er tatt ut tekst fra bestemmelser og retningslinjer og som blir ansett enten som overflødig, unødvendig eller «regelverk» som er å anse som for detaljert. Ordlyden i retningslinjer og bestemmelser er gjennomgått med hensyn til «skal», «kan» og «bør». Hovedtrekkene i bestemmelsene er likevel beholdt slik som de sendt ut til kommunestyrebehandlingen Dette med følgende begrunnelse: Kommuneplanen med bestemmelser og retningslinjer, skal i så stor grad som mulig gi nødvendig informasjon uten å måtte gå til lovverk, forskrifter mv. Kommuneplanen er styringsdokument og skal gi føringer for senere områdeplaner og detaljplaner med tanke på likebehandling, forutsigbarhet og overordnede målsettinger. Reguleringsplaner vil uansett utarbeides på et mer detaljert grunnlag, men kommuneplanen skal sette de overordnede føringene. Kommuneplanen skal også gi bestemmelser for områder som ikke er regulert og der det ikke vil bli utarbeidet reguleringsplaner. Planbestemmelser og retningslinjer er i stor grad videreført fra tidligere. Innholdet strukturert på nytt for tilpasning til ny plan- og bygningslov og nye forskrifter. Forslaget til ny kommuneplan skal tydeliggjøre den arealpolitikk det ble lagt opp til ved forrige planrevidering, samt stramme opp i bestemmelser og retningslinjer, slik at videre detaljregulering og byggesaksbehandling kan gjennomføres så enkelt og raskt som mulig. Kommuneplanens arealdel skal vise sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk, å gi rammer for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan tillates. Kommuneplanen er et viktig verktøy for helhetlig og langsiktig planlegging, og skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål og oppgaver. Utgangspunktet for planbestemmelsene er den kommunale planstrategien. Administrasjonen har dessuten valgt å innarbeide de bestemmelser og retningslinjer som regionale myndigheter har tilrådd at kommuneplanen for Øyer skal inneholde, selv om disse Side 2 av 49

5 Sak 89/16 også kan følge av lov, forskrift, rikspolitiske retningslinjer, regionale planer (f.eks. «Rondaneplanen») eller også i noen tilfeller av veiledere (f.eks. støy (T-1442)). Plankartet viser en kombinasjon av arealformål og hensynssoner, og er juridisk bindende, det samme er planbestemmelsene. Retningslinjene er ikke juridisk bindende, men av veiledende og informativ karakter. Bakgrunnen for å gi retningslinjer i tillegg til bestemmelsene, er at disse gir de føringer som en anser er nødvendig for rettslig og planfaglig vurdering av de enkelte arealformålene, hensynssoner og bestemmelser. Gjennomgangen i administrasjonen, har ikke medført at bestemmelser og retningslinjer har blitt av særlig mindre omfang enn tidligere, men det har som nevnt skjedd en forenkling og samordning på flere av punktene. I henhold til ny plan- og bygningslovens 11-9 nr. 5, er kommunale vedtekter og forskrifter som gjelder for Øyer innarbeidet i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel, noe som da snarere innebærer en økning av omfanget av bestemmelsene i forhold til tidligere kommuneplan. Fordelen er da at de viktigste bestemmelser tilknyttet arealbruk i Øyer er å finne på samme sted, og at disse skal bli tatt opp til nytt vedtak og vurdering for revisjon i hver kommuneplanperiode - som plan og bygningsloven legger opp til for kommuneplanens arealdel. Planbestemmelsene omfatter følgende kommunale vedtekter/bestemmelser som tidligere var egne dokument: Parkeringsvedtekter som er revidert og innpasset i planbestemmelsene pkt Krav til leke- og uteoppholdsarealer som er revidert og innpasset i planbestemmelsene pkt Reglene gjelder alle arealplaner med boligformål. Vedtekter om skilt og reklameinnretninger er revidert og innpasset i planbestemmelsene kap. 7. Bestemmelser til restriksjons- og sikringssoner for vannverkene på Øyer og Tretten er innarbeidet i planbestemmelsene kap. 8. Det er utarbeidet et eget notat som beskriver de endringer som er gjort av Bestemmelser og retningslinjer i forhold til det dokumentet som var framlagt for kommunestyret Siden forrige kommunestyremøte, har administrasjonen også gjennomgått og gjort nødvendige korrigeringer i de øvrige plandokumentene dette i tillegg til ordinær korrekturlesing. Tett før behandlingen i kommunestyret , ble alle konsekvensutredninger (KU) gjennomgått i samarbeid med landbrukskontoret, dette mht. til å få en mer grundig gjennomgang av virkinger og konsekvenser i forhold til landbruket. Resultatet etter denne gjennomgangen var lagt fram ved behandlingen , men administrasjonen hadde da ikke rukket å oppdatere all tekst i KU-dokumentene. Alle KUdokument er nå oppdaterte og korrigerte med utfyllende tekst fra gjennomgangen med landbrukskontoret, og det er også gjort nødvendige korrigeringer av de andre plandokumentene som følge av denne gjennomgangen. I henhold til vedtak ved behandling av sak 84/16 i kommunestyret , er det gjort en tilføyelse til forslag til retningslinje i planbestemmelsene pkt. 2.8 slik at det nå står: Retningslinjer for inngåelse av utleieklausul for fritidsleiligheter: a) Øyer kommune kan etter søknad åpne for salg av fritidsleiligheter på areal regulert til fritids- og turistformål/næringsformål til privatpersoner. En forutsetning for slik salg er at Side 3 av 49

6 Sak 89/16 det inngås en privatrettslig avtale om utleieplikt/tilbakeleie. Avtalen skal godkjennes av Øyer kommune. b) I hht. retningslinjer gitt av Miljøverndepartementet ved brev datert 7. feb skal avtalen inneholde krav om en utleieperiode på min. 9 mnd. i året. Utleievirksomheten skal skje som næringsvirksomhet i felles drift. Utleiekravene gjelder hver enkelt utleiehytte/-leilighet. Kommunestyret vedtok , i saksnummer 79/14, å legge ut kommuneplanens arealdel på høring. Sammen med mange merknader til planforslaget, kom det også noen innsigelser fra regionale myndigheter. Innsigelsene har medført at det har blitt gjennomført et større arbeid med omarbeiding av planforslaget, blant annet med konsekvensanalyse for LNF-spredtområder. Dette arbeidet kombinert med manglende bemanning i perioder, har gjort at den opprinnelig planlagte framdriften ikke har vært mulig å holde. Det er nå håp om å få vedtatt planen innen utgangen av 2016 og planperioden endres derfor til henger fortsatt igjen på de fleste dokumentene, men vil bli endret før høring. Kommuneplanutvalget fikk en orienteringssak i møte Det ble videre avholdt møte i Regionalt planforum 13. september. Det kom her positive tilbakemeldinger fra regionale myndigheter på det arbeidet som er gjort etter høringsperioden. Det kom også innspill om at man gjerne så for seg en ny runde i planforum før planen legges ut til ny høring. Dette for å rydde av vegen spesielt tekniske feil/uklarheter i planmaterialet, slik at man unngår unødige merknader og evt. innsigelser i forbindelse med ny høring. Generelt støttes en slik tanke, men planmaterialet har vært til behandling tidligere, og de merknader og innsigelser som har kommet skal nå være ivaretatt. Med bakgrunn i at planarbeidet har tatt en del lengre tid enn forutsatt, ønsker kommunen nå å få behandlet planen så raskt som mulig. Det legges derfor opp til en prosess der kommuneplanutvalget behandler saken om utlegging til ny høring nå i september, og med direkte dialog med aktuelle regionale myndigheter fram mot utlegging til ny høring, uten nytt møte i regionalt planforum. Avgrensningen mot kommunedelplanen for Øyer sør har vært diskutert. Kommunedelplangrensa ble varslet flyttet for å omfatte områder som det har kommet innspill på, som naturlig vurderes i sammenheng med kommunedelplanen. Det presiseres igjen at utvidelsen ikke medfører noen aksept for de forslagene som det er kommet innspill om, men at disse områdene var naturlig å vurdere i kommunedelplanen også fordi de kom noe sent inn i forhold til kommuneplanprosessen. Det har videre vært diskutert om kommuneplangrensa skal endres tilsvarende, men det foreslås at denne blir liggende. Dersom de aktuelle områdene tas inn i kommunedelplanen vil denne vedtas etter kommuneplanen og dermed overstyre kommuneplanen. Dersom de ikke tas inn kan kommunedelplanområdet endres tilbake og kommuneplanen vil fortsatt være gjeldende i disse områdene. Endringer i planforslaget som følge av fht innsigelser Det er kommet innsigelser fra Oppland fylkeskommune og Fylkesmannen i Oppland. Disse er gjennomgått i regionalt planforum, og det skal ikke være innsigelser som ikke er svart ut. Innsigelsene er listet opp under med kommentarer. Side 4 av 49

7 Sak 89/16 1. Framstilling av eksisterende bolig- og fritidsbebyggelse i LNF-områder. Ny arealbruk som ikke er konsekvensutredet. Bestemmelse LNF bolig og fritid - ikke i samsvar med formål i kartet. Planen foreslås endret ved at den eksisterende spredte bebyggelse legges inn som en egen kategori LNF-områder for spredt bolig og fritidsbolig (såkalt LSB-områder) i hht de matrikulerte grenser, evt. areal benyttet til byggetomt, og at det legges inn særskilte bestemmelser for disse typene spredte LNF-områder. Det er foretatt konsekvensutredning av alle områdene, noe som har resultert i at noen områder er endret tilbake til LNFområder. 2. LNF-spredt næring i seterområdene. Endringen som var gjennomført i forbindelse med forrige høring antas å ikke være tilsiktet. Områdene endres tilbake til ordinære LNF-områder. Evt. fritidsbebyggelse som lå innenfor disse områdene endres som over. 3. Randsone til nasjonalpark mangler retningslinjer og bestemmelser. Naturkvaliteter og villreininteresser er ikke godt nok ivaretatt. Det gjøres henvisning til utfyllende beskrivelse av hva de ulike sonene omfatter, både i planbeskrivelsen og bestemmelsene. Det legges inn en henvisning til retningslinje for Regional plan for Rondane og Sølnkletten. 4. Steinsetra vist som byggeområde. Dette åpner for utbygging i strid med bestemmelsene. Enkelttomter plasseres utenom dyrka mark. Det tas inn bestemmelse om at plankart- og planbestemmelser oppdateres i hht. gjeldende bestemmelser før tomtefester eventuelt tillates fradelt. Steinsetra tas ut som byggeområde, og eiendommene KU-vurderes som LNF-spredt fritidsbebyggelse, jfr. pkt Manglende samsvar mellom plankart og faktisk utstrekning av masseuttak. Områdene er på plankartet markert med en sirkel. Innsigelsen gikk på at sirkelen var for stor og ikke nøyaktig nok plassert. Dette er nå rettet opp. Boligområder Boligområder på Tretten er blitt kommentert i regionalt planforum både i forhold til omfang og type bebyggelse. Det legges i stor grad opp til eneboligtomter, mens regionale myndigheter stiller spørsmål ved om det ikke er etterspørsel etter og behov for leiligheter/rekkehus. Det stilles videre spørsmål ved om den reserven som forslås er i samsvar med boligbehovet på Tretten. En ser at reserven på ca. 120 boliger er noe høyt i forhold til de 75 boligene som det er antatt behov for. Det er derfor gjort en ny vurdering som har resultert i at noen områder er tatt ut. Dette gjelder: - Område B2, som har lagt inne i planen lenge uten å bli bygget ut. Nye data for kulturminner viser at området i større grad enn tidligere antatt er berørt og det vil være krevende å utnytte området uten å berøre kulturminner. Side 5 av 49

8 Sak 89/16 - B6 er redusert ved at den delen av området som består av dyrka mark foreslås tatt ut av planforslaget. - B8 er tatt ut i sin helhet. Området ligger trangt og støyutsatt til. Strekpunktene over medfører en reduksjon til 79 boliger avsatt i kommuneplanen i tillegg til reserve på 20 boliger i reguleringsplaner, noe som er mer i tråd med forventet utbygging. Fritidsboliger De tidligere disposisjonsplanene for «Steinsetra», «Trond Skådens hyttefelt» «Roåker» og «Våsjøen» har ikke lenger rettsvirkning og med følge at de må tas ut som byggeområde for fritidsbebyggelse. Bebyggelsen innen disse områdene blir å behandle i som spredt hyttebebyggelse i LNF-område. Hyttebebyggelsen i disse områdene er da konsekvensutredet mht. evt. utlegging som LNF med spredt fritidsbebyggelse i likhet med annen spredt hyttebebyggelse i kommunen. Disposisjonsplanen for Våsjøen ligger fremdeles inne i plankartet av , men tenkes tatt ut som byggeområde. Hytteområdene ved Våsjøen ligger innenfor Utviklingssone i Regionalplan for Rondane- Sølnkletten anses som så å si ferdig utbygd, og det legges ikke opp til nye tomter for fritidsbebyggelse i dette området. Avgrensinga for byggeområde for fritidsboliger, H-1 Roåker, foreslås endret slik at dyrka jord og dyrkbar jord ikke skal være med, jf. merknad fra Fylkesmannen. Det er også diskutert hvorvidt leveområdet for storfugl her er så viktig at det må hensyntas. Konsekvensutredningen viser imidlertid at dette hensynet slår ut med middels negativ konsekvens. Området foreslås derfor beholdt i planforslaget. Området H-3 på Musdalsseter foreslås tatt ut med bakgrunn i den reserven som nå ligger inne og hensynet til seterbebyggelsen i området. Nytt område H-6 i Hundbergslia foreslås tatt med. Se vedlagt konsekvensutredning for avgrensning og vurdering. LNF-spredt boligbebyggelse og fritidsbebyggelse LNF-spredt boliger er vurdert i fht areal og transport. Dette er omtalt i konsekvensutredning for de enkelte områdene. Avklaring rundt arealformål på områdene som er omfattet av disposisjonsplan kom noe sent og konsekvensutredning for disse ettersendes. Disse legges inn som LNF-spredt i den grad konsekvensutredningen ikke avdekker forhold som tilsier noe annet. Hensynssoner En del av temakartene (tematiske kartutsnitt) ble i høringsforslaget vist med ulik symbolbruk, trolig for å lette lesbarhet. For juridisk binding må imidlertid sosi-koder brukes og kartene endres i tråd med dette. Innenfor kulturminnekartet markeres bygdeborg med hensynssone D. Underveis i planprosessen har det også dukket opp spørsmål om hvordan «Fakkelmannen» skal sikres for framtida. Det foreslås derfor å legge inn et område på om lag 350 dekar som omfatter mannen og skog som omgir han som hensynssone C i kommuneplanen. I dette området skal skogskjøtsel og hogst skje med hensyn til bevaring av dette nyere tids kulturminne. Hensynssonen innbefatter en ytre buffersone (143 dekar), med meldeplikt om hogst. Det knyttes en retningslinje (pkt 1.14) til denne hensynssonen. Men det kan ikke knyttes bestemmelse i kommuneplanen som fullt ut ivaretar bevaring av «Fakkelmannen». Dette må i tilfelle suppleres med en reguleringsplan der slik bestemmelser kan fastsettes. Side 6 av 49

9 Sak 89/16 Endringer på arealplankart og temakart/tematiske kartutsnitt Plankartet som ligger ved saken er datert Her er en del av endringene tatt inn, men ikke alle. Endringene er under utførelse, og plankartet vil bli ferdigstilt etter kommuneplanutvalgets behandling og en gjennomgang med regionale myndigheter om den tekniske framstillingen. Foreløpig utgave vurderes lagt fram i møtet den 20. september. Fylkesmannen hadde ved offentlig ettersyn merknad til bruken av temakart i forbindelse med kommuneplanen. Det ble bedt om en oppstramming i begrepsbruken. I hht plan- og bygningsloven er det forskjell på juridisk bindende tematiske kartutsnitt og ikke juridisk bindende temakart. Det er nå endret noe på hva ligger i de tematiske kartutsnittene og hva som er tatt inn i kommuneplanens arealdel for Øyer. I tillegg er noen tematiske kartutsnitt er slått sammen. Følgende endringer forslås gjort: - Slå sammen kart 2,3,4. Faresonene framstilles med faresoner og ikke som et temakart med ulike fargesymboler. Definert som et tematisk kartutsnitt. - Slå sammen kart 6 og 8 (kulturminner og kulturlandskap). Definert som et tematisk kartutsnitt. - Kart 7 (naturmiljø) tas inn på hovedkartet (selve kommuneplankartet). - Kart 9 (friluftsliv) beholdes som et temakart, men får ikke noe nummer siden det nå er det eneste temakartet. - Temakart 10 (gjeldende reguleringsplaner) tas ut jfr. Fylkesmannens uttalelse. - Tematisk kartutsnitt 3 (tidligere 5) Støysoner beholdes som eget tematisk kartutsnitt og suppleres med holdningsklasser på veg. - Området som omfatter reguleringsplanen for isbanen på Losna tas ut av temakart og skal inn på plankartet (hovedkartet) som «Kombinert naturområde i sjø og vassdrag og bebyggelse og anlegg». Siden grunnlaget for disse tematiske kartutsnittene er registreringer som ligger i ulike baser, som oppdateres fortløpende, mens de tematiske kartutsnittene er statiske, vurderes det å ta med en retningslinje om at disse basene må undersøkes for mest mulig oppdatert grunnlag. Følgende endringer er gjort eller skal gjøres i tegnforklaringen: 1. Planperioden rettes til Formålet LNFR med spredt næringsbebyggelse (seterhus) under LNF er tatt ut. 3. LNF med eksisterende spredt bebyggelse, legges inn med grenser eller ring (punktfester). 4. Villreinområdene er lagt inn som sone H560_1, 2 og 3 (Ikke 580 som i forrige planforslag) 5. Under pkt. 2 Samferdselsanlegg og infrastruktur er det tatt inn en opplysning om at funksjonsklasser og holdningsklasser er felt inn på plankartet (tematisk kartutsnitt støysoner). I tillegg til endringene fra byggeområder til LNF spredt bolig- og fritidsbebyggelse er følgende endringer er gjort eller skal gjøres på plankart for øvrig: Side 7 av 49

10 Sak 89/16 1. Disposisjonsplanområdene Roåker (nordøstre hjørne på plankartet) og Steinsetra tatt ut på plankartet, men de fradelte tomtene (bebygde og ubebygde) innen disse to områdene er avsatt som LNF med spredt fritidsbebyggelse. Disposisjonsplanområdet Våsjøen tas ut av planen og tomtene legges inn som LNF spredt. Se for øvrig konsekvensutredningen for disse områdene. 2. Plangrensa ved hytteområdet «Haugan» på Lisetra korrigert (flyttes noe mot øst) slik at slik at planområdet «Haugan» kommer utenom kommuneplangrensa. Sener justert i fbm varsel om utvidelse av kommunedelplanområdet. 3. Allmenningsgrensa ved Nordre Vesleseter avvek noe fra riktig grense og er korrigert. 4. Avsatte samferdselstiltak er merket i planen med S1, S2, S3. a. S1 Vegomlegging ved Enge (to alternativer) b. S2 G/S-veg fra Stavskrysset til Brattbakken c. S3 G/S-veg fra Normedlivegen til Vassrudkrysset 5. Område H1 reduseres (Dyrka mark i sørvestre hjørne tatt ut) 6. Område H2 reduseres (Arealet nedenfor Djupdalsvegen tatt ut) 7. Område H3 tas ut av planen. 8. Nytt Framtidig byggeområde for fritidsbebyggelse H-6 Hundbergslia tegnes inn på plankartet. Området ligger på gnr. 100, bnr. 8 og gnr. 101, bnr. 3 og avgrenses som vist på vedlagte KU-ark for H Skytebanen på Skardsmoen tegnes inn med formålet «Idrettsanlegg - nåværende» 10. Plasseringen av sirklene for grusuttak er korrigert (Sirklene var plassert utenfor de gamle uttaksområdene og er redusert noe for å dekke ca. 10 daa.) 11. Det tegnes inn områder med «naturområde i sjø og vassdrag med tilhørende strandsone» sosi-kode Dette gjelder Lågen og nedre del opp til første vandringshinder i Skåea, Bårdsengbekken, Moksa, Botterudbekken og Rolla vassdrag med gyteplasser for storaure. 12. Korrigert plankartet ved Tine-Tretten etter vegomlegging. Industriområdet utvidet på tidligere veg- og jernbaneareal. 13. Næringsområdet på Hornsjø foreslås endret til kombinert formål undervisning/turistformål, som er mer i tråd med bruken av området. Noen flere lignende områder endres fra næring til turistformål. På temakart Friluftsliv og turstier (tidligere temakart 9) er følgende endringer gjort: 1. Lagt inn Veemsbua på kartet ligger langs Lyngåa sør- X= og y= Lagt inn Fjellstyrets naust ved Lyngen inn på kartet 3. Rettet opp navnet Eldåhytta - til Eldåbua. Side 8 av 49

11 Sak 89/16 4. Rettet opp navnet Bulona til Bulonhytta. 5. Lagt inn permanent oppkjørte skiløyper. 6. Lagt inn turløyper i nærområdene. 7. Grensen for motorisert ferdsel tas ut av plankartet og legges inn på temakart friluftsliv. På tematisk kartutsnitt for kulturminner legges inn nyregistrerte fangstgroper jfr siste utgave av Askeladden. Endringer i planbestemmelsene Det er gjort en redigering av planbestemmelsene i forhold til hvor de ulike bestemmelsene hører til. Videre er det gjort tydeligere hva som er bestemmelser ved at disse er gitt en ramme som avgrenser dem fra retningslinjer og generelle opplysninger. Det har også kommet til nye bestemmelser og retningslinjer. Sikringssonen for Hafjell værradar er gitt en bestemmelse om at det ikke kan gjennomføres tiltak som har konsekvenser for værradaren. Det vises her til i bestemmelsene. Som nevnt under kommentaren til fylkesmannens innsigelse er det tatt inn suppleringer vedrørende villreinens leveområde. Det vises her til Forslaget i utkast til planbestemmelser for 100 m sonen lyder nå: «Tiltak etter PBL 1-6 første ledd kan ikke settes i verk nærmere vassdrag enn 100 m langs Lågen, eller 50 m fra elver og bekker med helårs vannføring, samt sjøer med mindre området inngår i godkjent reguleringsplan med annen byggegrense.» Fylkesmannen har ikke særskilt kommentert dette med nedgang på sonen til 50 m. Lovteksten vedr. bygging i 100 metersonen er endret i plan- og bygningsloven (PBL 1-8), og fra departementet/lovgiver er det presisert at det skal være mindre åpning for bygge- og anleggstiltak i 100-meterssonen nå enn før. I alle fall skal 100 m byggeforbudssone være strengt praktisert i nedbørsfeltene for verna vassdrag. Punktet vedr. byggeforbud langs vassdrag vurderes derfor endret til: «Tiltak etter PBL 1-6 første ledd kan ikke settes i verk nærmere vassdrag enn 100 m langs Lågen og langs verna vassdrag, eller 50 m fra elver og bekker med helårs vannføring, samt sjøer med mindre området inngår i godkjent reguleringsplan med annen byggegrense.» Rådmannens forslag til innstilling: Øyer kommunestyre legger med hjemmel i plan- og bygningslovens forslag til kommuneplanens arealdel for perioden ut til nytt offentlig ettersyn. Tekniske endringer i planmaterialet kan gjøres etter dialog med regionale myndigheter fram til utleggelse til offentlig ettersyn. Eli Eriksrud Konstituert rådmann Arnstein Dale Behandling/vedtak i Kommuneplanutvalget den sak 70/16 Behandling: Saken ble behandlet av kommuneplanutvalget som består av formannskapets medlemmer og planutvalgets leder, Arne Skogli. Side 9 av 49

12 Sak 89/16 Ordføreren fremmet følgende forslag til tillegg: «Ved neste fremleggelse/behandling ønsker kommuneplanutvalget at planutvalget som fagutvalg uttaler seg om saken før oversending til kommuneplanutvalget». Rådmannens forslag enstemmig vedtatt. Ordførerens forslag til tillegg enstemmig vedtatt. Kommuneplanutvalgets innstilling: Øyer kommunestyre legger med hjemmel i plan- og bygningslovens forslag til kommuneplanens arealdel for perioden ut til nytt offentlig ettersyn. Tekniske endringer i planmaterialet kan gjøres etter dialog med regionale myndigheter fram til utleggelse til offentlig ettersyn. Ved neste fremleggelse/behandling ønsker kommuneplanutvalget at planutvalget som fagutvalg uttaler seg om saken før oversending til kommuneplanutvalget. Behandling/vedtak i Kommunestyret den sak 80/16 Behandling: Laila A.J. Skåden (SP) hadde på forhånd stilt spørsmål om sin habilitet. Ordføreren fremmet forslag om at hun erklæres habil i henhold til Forvaltningsloven 6 annet ledd. Enstemmig vedtatt som ordførerens forslag. Laila A.J. Skåden påpekte at det i saksutredningen side 3 under kapittelet Fritidsbebyggelse står Trond Skåden sitt hyttefelt på Steinsetra nevnt. Dette er feil, det er Hans Skåden som er eier. Hun ba om at dette rettes. Stein Plukkerud (SP) hadde på forhånd stilt spørsmål om sin habilitet. Ordføreren fremmet forslag om at han erklæres habil i henhold til Forvaltningsloven 6 annet ledd. Enstemmig vedtatt som ordførerens forslag. Arealplanlegger Øyvind Pedersen holdt en kort orientering og svarte på spørsmål. Stein Plukkerud (SP) fremmet følgende forslag: «1. Saken utsettes til neste kommunestyremøte , slik at alle får tilstrekkelig tid til å gjennomgå alle saksdokumentene inkl. papirkopi av alle kartbilag. 2. Administrasjonen gjennomgår Del 2: Bestemmelser og retningslinjer med sikte på en forenkling av bestemmelsene innenfor gjeldende lovverk, event. revidert forslag til Bestemmelser og retningslinjer sendes ut til Kommunestyremedlemmene senest en uke før ny behandling i Kommunestyret». Roar Øien (H) ba om gruppemøte. Møtet hevet for gruppemøte. Møtet satt. Roar Øien (H) fremmet følgende forslag om tillegg i punkt 1: «Administrasjonen produserer et oppdatert kartsett til alle de politiske gruppene. Når dette er klart, så snart som mulig, tas det kontakt med gruppelederne slik at kartene kan hentes». Side 10 av 49

13 Sak 89/16 Først ble det stemt over Stein Plukkeruds forslag til punkt 1 med tillegg av Roar Øiens forslag. Enstemmig vedtatt. Det ble så stemt over Stein Plukkeruds forslag til punkt 2. Enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Saken utsettes til neste kommunestyremøte , slik at alle får tilstrekkelig tid til å gjennomgå alle saksdokumentene inkl. papirkopi av alle kartbilag. Administrasjonen produserer et oppdatert kartsett til alle de politiske gruppene. Når dette er klart, så snart som mulig, tas det kontakt med gruppelederne slik at kartene kan hentes. 2. Administrasjonen gjennomgår Del 2: Bestemmelser og retningslinjer med sikte på en forenkling av bestemmelsene innenfor gjeldende lovverk, event. revidert forslag til Bestemmelser og retningslinjer sendes ut til Kommunestyremedlemmene senest en uke før ny behandling i Kommunestyret. Side 11 av 49

14 Øyer kommune REGIONAL NÆRINGSPLAN - RULLERING 2016 Saksbehandler: Eli Eriksrud Arkiv: Arkivsaksnr.: 16/1870 Saksnr.: Utvalg Møtedato 73/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Vedlegg: Regional næringsplan Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Sammendrag: I dette saksfremlegget foreslås det at kommunestyret vedtar forslaget til Regional Næringsplan for årene Planen er en rullering av Regional Næringsplan som ble vedtatt i alle tre kommunestyrene i regionen 25. september Saksutredning: Bakgrunn: 25. september 2014 ble gjeldende Regional Næringsplan vedtatt. I den vedtatte planen står følgende om formål og avgrensning: Planen skal løfte fram områder innen næringsutvikling der kommunene, FoU og næringsliv i regionen har felles interesser og der man kan oppnå mer i fellesskap enn hver for seg. Planen skal ikke dekke rene kommunespesifikke temaer. Planen skal ha status som en regional temaplan (ikke en tradisjonell plan etter planog bygningsloven). Planen skal sikre samordning, tydelighet og forutsigbarhet. Planen utarbeides for en 10-årsperiode, med en handlingsdel med konkrete innspill til hva de offentlige aktørene, næringsliv og FoU-miljøene enkeltvis og i fellesskap bør ta tak i for å løfte næringsutviklingen innenfor de strategiske samarbeidsområdene. Tiltakene vil kunne ha ulik tidshorisont og omfang. Planens handlingsdel skal derfor rulleres hvert annet år, mens måloppnåelse skal rapporteres offentlig årlig. I saksfremleggene til kommunestyrene ble det foreslått at rullering av planen vedtas av Regionrådet, men under behandlingen i Lillehammer ble dette endret slik at også rullering

15 Sak 90/16 av planen skal vedtas i kommunestyret. Det er slik sett noe avvikende vedtak i kommunestyrene. Fakta: Nærings-NM fra NHO er ikke publisert for 2016, men kåringen i 2015 (basert på 2014-tall) rangerte Lillehammer-regionen helt oppe på 5.plass blant alle landets regioner. Vi vet at regionen har et stabilt næringsliv, men at næringslivet skårer lavt på vekst og også på nyetableringer. Utviklingen i antall sysselsatte har siden 2010 vært svakt positiv for regionen totalt sett, med store variasjoner i utviklingen mellom de tre kommunene Lillehammer Øyer Gausdal Sum region Figur 1 Antall sysselsatte etter arbeidssted Vurdering: Selv om mye har skjedd på de to årene som har gått siden planen ble vedtatt, er det en kjensgjerning at måloppnåelsen fram til nå har vært lav. Det er flere grunner til dette, men de vesentligste oppfattes å være at bemanningen i den regionale utviklingsenheten i toårsperioden ikke har vært som forutsatt da planen ble laget og at planen er altfor ambisiøs og altomfattende. Lillehammer-regionen Vekst har siden 1.august vært fullt operative med planlagt bemanning. Når det gjelder den ambisiøse planen, ble det under regional formannskapskonferanse varslet følgende om rulleringen: Temaområder opprettholdes Større visjoner Mindre detaljering av tiltaksplan Dette er prinsipper som er blitt fulgt under arbeidet med rullering av planen. Selv om ambisjonsnivået er redusert noe i form av antall tiltak og bredden i tiltakene, er ambisjonsnivået økt i form av de underliggende visjonene og de posisjonene Lillehammerregionen skal ta innenfor de ulike temaområdene. I praksis betyr dette at utviklingskraften sentreres ytterligere rundt noen prioriterte hovedprosjekter som skal bidra til å gi regionen en tydelig(ere) nasjonal posisjon. Overordnede endringer Det gjøres ingen endringer i temaområdene, men det er to større overordnede endringer som foreslås gjort: Bioøkonomiindustri kommer inn En satsing på lokalmat kommer tydelig inn Det foreslås en tekstlig endring på siste kulepunkt i avsnittet formål og avgrensning for å tydeliggjøre forskjellen på behandlingen av regional næringsplan og den tilhørende Side 2 av 49

16 Sak 90/16 handlingsplanen. Kulepunktet splittes i to, og det presiseres at kommunestyrene vedtar justeringer av regional næringsplan, mens behandlingen av handlingsplanen knyttes til disponeringen av partnerskapsmidlene i regionrådet. Endringer per temaområde Ytre rammebetingelser for næringsutvikling Den vesentligste endringen her er at arbeidet med strategiske samferdsselsspørsmål håndteres av en gruppe nedsatt av Formannskapet i Lillehammer kommune, og med en representant for henholdsvis Øyer og Gausdal som slutter seg til denne gruppen. Det anses lite hensiktsmessig å ha to parallelle grupper som jobber med dette innenfor regionen. Utover dette er det kun mindre tekstlige endringer. Gründer- og vekstservice På dette området har det skjedd mye siden 2014, da særlig knyttet til etableringen av Hub LHMR og Gründerdagene Lillehammer, samt at det er en sterk kobling til miljøer på Høgskolen som jobber mye med entreprenørskap. I tillegg begynte Henning Holmbakken i Lillehammerregionen Vekst 1.august. Henning har jobbet som bedriftsrådgiver i mange år, og forsterker dermed arbeidet med førstelinjetjeneste for gründere i hele regionen. I planen fra 2014 sto opprettelsen av kapitalfond som et av satsingsområdene. Dette foreslås fjernet i rullert plan. Bakgrunnen for dette er at tilgang på kapital ikke oppfattes som det store problemet per nå, samtidig som det er svært arbeidskrevende å få opp et slik fond. Arbeidsinnsatsen rettes derfor inn mot andre områder. Inn kommer et satsingsområde knyttet til bygging av gründerkultur. Dette vil være en langsiktig satsing som involverer mange aktører. Helt fra arbeid i skolen til å få til spin offvirksomhet fra eksisterende virksomhet. Næringsarealer Som en helhetlig region har Lillehammerregionen en stor utfordring når det gjelder næringsareal. Både Øyer og Gausdal har betydelige ledige næringsarealer, og internt i Lillehammer-regionen forsøker vi nå å styre aktører til de ledige arealene som finnes. Det er likevel en realitet at noe utvikling i regionen hindres av mangelen på tomtearealer i Lillehammer kommune, og dette er en svært sentral utfordring som må håndteres. Posisjoneringsmålet det jobbes etter er «Lillehammer-regionen har tilstrekkelig tilgjengelig næringsareal i ulike områder og i ulike nivåer av tilrettelegging som er attraktive for etableringer og ekspansjon.» Profilering av Lillehammer-regionen som bo-, studie- og arbeidsregion Punktet «Gjøre det enkelt å flytte til regionen» tas ut, siden prosjektet Flyttehjelpen er ferdigstilt og går over i normal linjeorganisering. Det vil slik sett fortsatt jobbes med, men løftes ikke fram som et selvstendig satsingsområde. Et stort fortrinn med kommunikasjon gjennom digitale kanaler er muligheten til å måle effekter og automatisere kommunikasjonen. Et hovedprosjekt som allerede er i gang er Side 3 av 49

17 Sak 90/16 derfor å sette opp våre digitale kommunikasjonskanaler slik at vi kan måle hva som fungerer, og samtidig automatisere mest mulig. Regionrådet vedtok 17. juni å sette i gang prosjektet Studentregion Lillehammer, og dette blir et hovedprosjekt også innen profileringsarbeidet fremover. Studentene er en viktig gruppe for både varig tilflytting og tilbakeflytting og hvordan studentene oppfatter regionen er en viktig del av omdømmebyggingen. Kreative og kulturbaserte næringer med fokus på film, TV og interaktive medier Utviklingen innen dette området har vært betydelig de siste to årene. Blant annet har satsingen på et postproduksjonsmiljø gitt resultater og filmfondet i Mjøsregionen er slått sammen med tilsvarende fond i Trøndelag. Satsingen på dette området spisses ytterligere rundt posisjoneringsmålet «Lillehammerregionen skal være en attraktiv lokasjon for nasjonale og internasjonale coproduksjoner og ha en tydelig posisjon innen utvikling av film- og TV-produksjoner rettet mot barn og unge». Reiseliv og opplevelser Satsingene på dette området er sterkt knyttet til Snowball. Gjeldende plan for Snowball har varighet fra og har fire fokusområder: 1. Bli Norges beste reisemål for barnefamilier hele året 2. Utvikle idrettsturisme i verdensklasse 3. Styrke arrangementenes verdiskaping 4. Vekst i internasjonale rundreiser sommerstid Arbeidet med fokusområder 1, 2 og 4 er nå tatt over i drift i Visit Lillehammer AS. Arrangement har også fått en mye større rolle i Visit Lillehammer AS, men det gjenstår fortsatt et betydelig utviklingsarbeid før dette kan tas over i en driftsfase. Det arbeides nå med å utmeisle en ny handlingsplan for Snowball for perioden Prioriteringene av arbeidet med reiseliv og opplevelser i den regionale næringsplanen vil i hovedsak bygge på mål og strategier som legges til grunn i handlingsplan for Snowball. Arrangementenes verdiskaping vil tas med over i den kommende planperioden. I tillegg er det signalisert at man vil løfte fram følgende strategiske satsingsområder: 1. Digital markedsføring 2. Destinasjonsvert 3. Reisemålsutvikling 4. Innsikt og analyse 5. Arrangementenes verdiskaping (videreføring) Utviklingsarbeidet i Snowball og markeds- og salgsarbeidet i Visit Lillehammer AS er for øvrig nært sammenkoblet, ved at strategiområdene som legges til grunn vil være de samme. Driftsoppgavene vil ivaretas av den faste staben i Visit Lillehammer AS, mens utviklingsoppgavene skal defineres som egne prosjekter med en dedikert prosjektleder enten fra Visit Lillehammer AS sin stab eller i form av innleid kompetanse. Det er lagt til grunn at den nye handlingsplanen skal behandles i arbeidsutvalget og deretter i Side 4 av 49

18 Sak 90/16 samarbeidsutvalget for Snowball, innen utgangen av året. Med bakgrunn i denne vil det bli en prosess for å avklare på hvilken måte Lillehammer Region Vekst (LRV)/Regionrådet og øvrige samarbeidspartnere skal bidra inn i realiseringen. Hovedprosjektene i Snowball vil være knyttet tett opp mot strategiområdene og vil bli nærmere utmeislet i det videre arbeidet med handlingsplanen for den kommende treårsperioden. Vi løfter i planen fram det videre arbeidet med å øke verdiskapingen fra fritidsboligsektoren og utmarksbasert reiseliv. Dette er to satsingsområder som i liten grad favnes av Snowballsatsingen, men som er viktige for regionen. LRV vil, i tett samarbeid med Visit Lillehammer AS, ta et særlig ansvar for det videre arbeidet med disse. Hovedprosjekter for fritidsboligsatsingen er definert. IKT I tillegg til mindre tekstlige justeringer er dette bakgrunnen for justeringen under IKT: Forslag til Langtidsplan for Forsvaret er lagt frem for Stortinget, og skal behandles høsten Langtidsplanen er svært positiv for Cyberforsvaret på Jørstadmoen, og bringer oss et godt stykke på veien til en styrking av Jørstadmoen-miljøet. Det gjenstår likevel mye arbeid både for at planen skal implementeres, og ikke minst i ettertid for å få til mest mulig ringvirkninger av planen. Satsingsområdet «Være nasjonalt ledende på anvendt teknologi i kommunal sektor» tas ut. Dette satsingsområdet har vært jobbet med, blant annet i et prosjekt med støtte fra Fylkesmannen, men det er per høsten 2016 ikke noe grunnlag for å tro at dette er en posisjon regionen skal klare å ta. Det gjøres i dag og skal gjøres i fremtiden, mye godt arbeid i kommunene med anvendelse av blant annet velferdsteknologi, men satsingsområdet legges bort som en næringsutviklingsstrategi Et forprosjekt for å etablere et bedriftsnettverk innen IKT i regionen ble avsluttet i En videreføring vurderes, men det er foreløpig ikke drift i nettverket. Det legges ikke opp til noen videreføring av bedriftsnettverket innenfor regionen, men ulike nettverksløsninger er fortsatt aktuelle. Det har den senere tid vært mye dialog med Gjøvik kommune om en felles satsing på IKT, og denne dialogen vil fortsette. Det jobbes langs flere akser. Idrettsbasert næringsliv Dette temaområdet favner om næringsaktører som baserer sin virksomhet på idrett, men som ikke berøres av temaområdet Reiseliv og opplevelser. I all hovedsak utstyrsprodusenter slik som Swix, Owren og Fjellpulken. Den gjeldende næringsplanen på dette området bærer i stor grad preg av tidligere ambisjoner i Lillehammer kunnskapspark AS, som i den nye organisasjonen Lillehammer og Gudbrandsdal kunnskapspark AS ikke er videreført. Slik sett faller både området «Etablerer en idrettsinkubator med internasjonal anerkjennelse» og «Etablere et strategisk og langsiktig samarbeid med destinasjoner i andre land» ut. Inn kommer et posisjoneringsprosjekt som blant annet inkluderer å etablere en årlig møteplass som omhandler det som foreløpig har arbeidstittelen Outdoor Sport Business, og som inkluderer sportsutstyr og -bekledning, arrangementer og opplevelser. Dette vil slik sett også gripe inn i temaområdet Reiseliv og Opplevelser, og vil utvikles i tett samarbeid med Visit Lillehammer AS. Side 5 av 49

19 Sak 90/16 Foredlingsindustrien I dette punktet blir begrepet bioøkonomi mer fremtredende. Bioøkonomi er et moteord som favner om mye, og det er grunnlag for at Lillehammer tar en tydelig posisjon innenfor bioøkonomi. I realiteten bygger vi videre på mye av det samme som i eksisterende plan, nemlig den innovative foredlingsindustrien, men vi bygger opp satsingen rundt følgende posisjoneringsmål: Lillehammer-regionen skal ha en ledende nasjonal posisjon som innovativ industriell bioøkonomiregion. Hovedprosjektene innenfor dette området vil være følgende: Aktivt samarbeid med regionens etablerte industribedrifter til akkvisisjon av flere bioøkonomiprosessbedrifter inkludert systematisk kartlegging og utvikling av underleverandørpotensialet Stimulere frem NCE Wood Innovation samt bli kompetansepartner i etableringen av Innlandets Bioøkonomisenter. Videre kommer det inn en satsing på lokalmat. Dette er basert på en klar markedstrend der lokalmat etterspørres, og at vi i Lillehammer-regionen har for få produsenter som driver småskala lokalmatproduksjon kombinert med at salgskanalene er lite utviklet. Det har allerede blitt tatt mange gode initiativ i regionen, blant annet fra Landbrukskontoret, Mat fra Øyerfjellet og Mataukfestivalen, men det mangler en helhetlig strategi og tankesett bak det hele. Varehandel Det legges inn et satsingsområde knyttet til økt samhandling rundt sentrumsutvikling i Lillehammer sentrum. Utover dette kun mindre tekstlige endringer. Konklusjon: I rulleringen av planen gjøres det et par overordnede endringer i form av en satsing mot bioøkonomi og lokalmat. I tillegg settes det tydeligere posisjoneringsmål på de fleste områder, og den detaljerte tiltaksplanen tas ut av planen. Behandling av handlingsplanen knyttes til disponeringen av partnerskapsmidlene til Regionrådet. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Kommunestyret i Øyer kommune vedtar den forelagte Regional næringsplan Planen erstatter Regional næringsplan vedtatt i kommunestyret 25. september Som Øyers representant i en gruppe nedsatt av formannskapet i Lillehammer kommune til å arbeide med strategiske samferdselsspørsmål velges:.. Eli Eriksrud Konstituert rådmann Side 6 av 49

20 Sak 90/16 Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 73/16 Behandling: Leder i Lillehammer Region Vekst (næringsutviklingsenheten) Eirik Hågensen holdt en kort orientering og svarte på spørsmål. Mari Botterud (H) fremmet forslag om at ordfører velges som Øyers representant. Rådmannens forslag og Mari Botteruds forslag om at ordfører velges som Øyers representant ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling: 1. Kommunestyret i Øyer kommune vedtar den forelagte Regional næringsplan Planen erstatter Regional næringsplan vedtatt i kommunestyret 25. september Som Øyers representant i en gruppe nedsatt av formannskapet i Lillehammer kommune til å arbeide med strategiske samferdselsspørsmål velges: ordfører Brit K. Lundgård. Side 7 av 49

21 Øyer kommune X GAMES LOKAL ORGANISERING MM Saksbehandler: Eli Eriksrud Arkiv: Arkivsaksnr.: 16/1835 Saksnr.: Utvalg Møtedato 74/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Referat fra møter og Sammendrag: Rådmannen rår kommunestyret til å slutte seg til den lokale organiseringen av arbeidet med planlegging og gjennomføring av X Games Eventuelt økonomisk engasjement fra Øyer kommunes side avklares gjennom økonomi- og handlingsplanprosessen. Saksutredning: Litt om arrangementet X Games er et ekstremsportkonsept delt i sommer- og vinterøvelser. Lekene ble første gang arrangert henholdsvis i 1995 (sommer) og 2002 (vinter). Hovedturneringene arrangeres årlig i USA. Den amerikanske TV-kanalen ESPN eier X Games, ESPN er eid av Disney-konsernet. I Norge er det Sahr Production som eier, finansierer og gjennomfører arrangementet i samarbeid med TV2. Sahr Production anslår at de vil ha mellom på jobb under X Games. I tillegg vil det være behov for ca 200 frivillige. Lokalt engasjement Ordfører har på kommunens vegne tatt initiativ for å etablere en lokal organisering for å følge opp arrangøren og legge til rette for et vellykket arrangement. Det foreslås at den lokale organiseringen består av en hovedkomite og en arrangementskomite. Hovedkomiteen, utkast til mandat: Sikre lokal forankring av arrangementet Sikre og bidra til å løfte fram arrangementet Bidra til at søknader om økonomisk støtte blir behandlet og avgjort mm som spesifiseres av hovedkomiteen Forslaget som foreligger er at hovedkomiteen består av ordfører og rådmann i Øyer og Lillehammer kommuner, daglig leder i Hafjell Alpinsenter AS og Hafjell Freepark AS,

22 Sak 91/16 representant fra Oppland Skikrets og regiondirektøren i Innovasjon Norge. Fylkesrådmann og fylkesordfører inviteres inn i hovedkomiteen. Arrangementskomiteen, utkast til mandat: Løpende kontakt og avklaringer med Sahr Production og Hafjell-Kvitfjell Alpin AS Forberede og legge saker fram for Hovedkomiteen Planlegge, koordinere og gjennomføre lokale arrangement i tilknytning til X Games Utarbeide budsjetter og legge disse fram til behandling, dette inkluderer forslag til finansiering av aktiviteter og tiltak, herunder forslag til finansiering av lysanlegg Koordinere transport, overnatting mm for publikum mm som spesifiseres av arrangementskomiteen. Forslaget som foreligger er at følgende grupperinger er representert i arrangementskomiteen: Visit Lillehammer AS v/arrangementskoordinator og medieansvarlig, arenaansvarlig Hafjell-Kvitfjell Alpin AS, Oppland idrettskrets, Oppland fylkeskommune, Øyer-Tretten Idrettsforening, Lillehammer skiklubb, serveringssteder i målområdet, frivilligkoordinator under YOG, Sahr Production og Øyer kommune v/sektorleder Kultur og fritid og næringsrådgiver i Lillehammer Region Vekst. Finansiering av arrangementet Sahr Production eier, finansierer og gjennomfører arrangementet i samarbeid med TV2. Totalbudsjettet er på 30 mill kr, hvorav staten bidrar med 18 mill. Lokale medspillere er utfordret på finansieringen av lysprosjektet som er nødvendig for å gjennomføre øvelsene i beste sendetid, dette er kostnadsberegnet til 4,7 mill kr. Arbeidet med finansieringen følges opp av arrangementskomiteen. I planrammene som ble gitt sektorene i juni ble det lagt inn kr til sektor Kultur og fritid merket «Støtte til X Games 2017». Hvorvidt Øyer kommune ønsker å bidra med midler til arrangementet avklares gjennom økonomi- og handlingsplanprosessen høsten Vurdering: X Games er et arrangement som gir betydelige ringvirkninger lokalt. Ordfører har tatt et viktig initiativ for å vise at kommunen ønsker arrangementet velkommen. Gjennom deltakelse i hoved- og arrangementskomiteen støtter kommunen aktivt opp om arrangementet og sikrer mulighetene for positiv synergi i Øyer kommune. Rådmannens forslag til innstilling: Kommunestyret slutter seg til den lokale organiseringen av arbeidet med planlegging og gjennomføring av X Games Eli Eriksrud Konstituert rådmann Side 2 av 49

23 Sak 91/16 Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 74/16 Behandling: Ordfører holdt en kort orientering. Rådmannens forslag ble vedtatt med 6 mot 1 stemme. Formannskapets innstilling: Kommunestyret slutter seg til den lokale organiseringen av arbeidet med planlegging og gjennomføring av X Games Side 3 av 49

24 Øyer kommune SØKNAD OM KONSESJON GBNR 59/2 I ØYER KOMMUNE SØKER: FRANS ERIK KVAM Saksbehandler: Carl Olav Holen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 16/1556 Saksnr.: Utvalg Møtedato 49/16 Planutvalget /16 Planutvalget /16 Kommunestyret Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Konsesjonssøknad datert av kjøper Salgsoppgave Notat vedrørende pris på Skarsmoen skogteig 59.2, i Øyer kommune av konsesjonssøker Notat vedr. verdi av skogeiendommen Skarsmoen av , Norskog Regneark verdiberegninger Skarsmoen og Kvam av , Norskog SAMMENDRAG: Frants Eirik Kvam søker konsesjon på Skarskogen g/bnr 59/2 i Øyer kommune. Rådmannen mener søknaden bør avslås, siden kjøpesummen ikke tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling på landbrukseiendommer, jf. konsesjonsloven 9 første ledd. Rådmannen har ingen merknader til andre momenter i konsesjonssaken. En sammenføyning med g/bnr 57/1 ville gi gode drifts- og arronderingsmessige løsninger og ivaretar den helhetlige ressursforvaltningen og kulturlandskapet. SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn: Frants Eirik Kvam søker konsesjon på Skarskogen g/bnr 59/2 i Øyer kommune i søknad av Den er mottatt ved landbrukskontoret i Lillehammer-regionen Søker er eier av Kvam g/bnr 57/1 som grenser inntil omsøkte skogteig. Selger av eiendommen er Statskog SF.

25 Sak 92/16 Saken ble framlagt til planutvalget i møte den 20. september 2016 som fattet følgende vedtak: Saken sendes tilbake til administrasjonen for ny vurdering, spesielt sett i forhold til rundskriv M- 7/2002. Saken tas opp til ny behandling i neste møte. Det er nå innarbeidet i saken. Fakta: Skarskogen ligger i Skarsmoen mellom Tingberg og Tretten og består hovedsakelig av skogsmark som strekker seg fra Lågen, 175 m o.h. til høyeste punkt på Tverrberget, litt over 370 m o.h. Teigen oppgis av søker til å være vel arrondert med god vegdekning. Kjøpesummen er oppgitt til kr Eiendommens ressurser består av følgende etter jordregisteret (dekar): G/bnr Fulldyrka Høy bon Middels bon Lav bon Uprod. Skog Jordd. fmark Skrinn fmark Bebygd og vann Sum 59/2 0,1 466,4 486,1 93,2 16,7 4,7 51, /2/1 0,3 0,3 59/2/2 21,6 25,3 7,1 11,8 11 9,5 86,3 0,1 488,3 511,4 100, Søker oppgir eiendommen til å utgjøre et totalareal på 1164 dekar, hvorav produktiv skog er på 1019 dekar. I dette inngår festearealene. Det er noe differanse mellom arealene oppgitt av selger og arealene etter jordregisteret, men hoveddelen av dette avviket skyldes arealer under vann i Lågen. I oppgitte areal inngår bortfestede arealer. Arealene er i kommuneplanens arealdel avsatt til LNF-område, med unntak av de arealene som benyttes til skytebane. Vesentlige deler av eiendommen er båndlagt etter forurensingsloven for å unngå nyetableringer og eventuelle konflikter som følge av støy i forbindelse med skytebaneanleggene på eiendommen. Det er ingen husværer som tilhører eiendommen. Festeavgifter for lagerhus og skytebaner utgjør en årlig festeinntekt på kr Årlig fallretterstatning i Lågen kr Medlemskap i Nordbygda Utmarkslag utgjør 56 av 907 andeler. Gjennomsnittlig utbytte kr Utbytter er ikke utbetalt, men tilfaller selger. Det opplyses om at det er grunnforurensing forbundet med skytebaner på eiendommen, uten at en er kjent med omfanget av forurensingen. Det er i salgsoppgave gitt utfyllende opplysninger om skogen på eiendommen. De er basert på områdetaksten i Øyer kommune i 2010, framskrevet med prognoseverktøyet Geoskog til og med vekstsesongen Side 2 av 49

26 Sak 92/16 Areal Hkl 1- Hkl 3 Hkl 4 Hkl 5 Sum Totalt 2 prod Dekar Bonitetsfordeling Sum H40 Areal daa Prosent 4,7 19,0 42,8 25,7 7,7 100 Volu Hkl 3 Hkl 4 Hkl 5 Sum Hkl 3 - Totalt Tilvekst m 5 m Avvirkningsprofil i 10- årsperioder M3 netto (Sum pr. 10 årsperiode) Periode Tynning Slutthogst Sum Det er utført naturtyperegistreringer og nøkkelbiotopregistreringer på eiendommen. Langberga er registrert som et sørvendt berg og rasmarkområde med verdi A, svært viktig naturtypeområde. Det dekker deler av eiendommen men er i hovedsak et uproduktivt impediment område. Gråor heggeskogen langs Lågen er registrert som lokalt viktig naturtype, men inngår ikke i produktivt areal. Det er registret et nøkkelbiotopareal på 5 dekar med liggende død ved innenfor rasmarkområdet Langberga. Eiendommen deles av tidligere E6 gjennom Skarsmoen, nå fv Fra denne er det et godt bilvegnett tilhørende Skarsmoen veglag som gir god bilvegdekning av eiendommen. Vegavgiften til dette veglaget var i 2015 kr I tillegg er det en traktorveg som kan kjøres med bil, men som trenger opprusting for å holde kravene til vegklasse 3 helårs bilveg. Lovgrunnlaget: Side 3 av 49

27 Sak 92/16 I henhold til konsesjonsloven 2 kan ikke fast eiendom erverves uten tillatelse med mindre det er gjort unntak i lov eller forskrift. Konsesjonsloven 1 sier: Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet for blant annet å tilgodese: 1. Framtidige generasjoners behov 2. Landbruksnæringen 3. Behovet for utbyggingsgrunn 4. Hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftslivsinteresser 5. Hensynet til bosettingen Forhold som er av betydning for om konsesjon skal gis, er regulert i konsesjonsloven 9: Ved avgjørelse av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det til fordel for søker legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosetting i området 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning 4. om erververen ansees skikket til å drive eiendommen 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet VURDERING: Konsesjonsloven 1 I henhold til konsesjonsloven 1 skal konsesjonsmyndighet regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom. Hensikten er å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest tjenlige for samfunnet, mellom anna for å tilgodese landbruksnæringen. Konsesjonssøker har oppgitt at han er eier av Kvam, g/bnr 57/1 i Øyer kommune. Søker har ikke spesifikt oppgitt at han har til formål å legge omsøkt eiendommen inntil denne landbrukseiendommen, men ved at eiendommene samles på samme eierhand vil det bli resultatet. Ved å legge Skarskogen til Kvam, vil det bli en mer robust landbruksenhet og være med å sikre landbruksgrunnlaget for driftsenheten. Rådmannen mener derfor en slik løsning er i tråd med intensjonen i 1 i konsesjonsloven. Konsesjonsloven 9 Konsesjonsloven 9 inneholder en rekke vurderingen der den konkrete avgjørelsen må tas ut fra en samlet avveining av et faglig og politisk skjønn. Ingen har rett på konsesjon, men konsesjon skal gis med mindre det er saklig grunn til å avslå. I avveiningen mellom søkers interesser og samfunnsinteressene er det bare anledning til å velge en løsning som er "mest" gagnlig for samfunnet. Mest innebærer ikke at en må velge den beste løsningen, men en må velge mellom de mulighetene en faktisk har. Det innebærer at samfunnshensynene er de sentrale ved vurderingen. Individuelle forhold er relevante momenter, men da som korrigerende momenter. Side 4 av 49

28 Sak 92/16 Prisvurdering: For jord- og skogbrukseiendommer legges avkastningsverdien til grunn. Det legges i følge rundskriv M-3/2002, M-7/2002, M-4/2004, M-3/2009, M-4/2009 og M-1/2010 en kapitaliseringsrentefot på 4% til grunn for verdsetting av jord og skog. I salgsprospekt for eiendommen har Statskog SF lagt fram en netto avvirkningsprofil (det vil si fratrukket topp og avfall), basert på en framskriving av taksten utført av Mjøsen Skog i Selv om skogbruksplaner kan ha noe avvik fra faktisk tilgjengelig volum er det grunn til å anta at dette er en tilnærmet riktig vurdering av mulighetene for avvirkning både av tynnings- og sluttavvirkningsvirke. For verdivurdering er det brukt 2015 priser for virke levert i Øyer kommune. Sagtømmer gran kr 464/m 3 Massev. gran kr 190/ m 3 u. vrak (kr 185 m.vrak) Sagtømmer furu inkl spesial kr 484/m 3 Massev. furu kr 199/m 3 Massev lauv kr 246/m 3 Driftspris slutthogst kr 105 pr m 3. Driftspris tynning kr 195 pr m 3. Videre forutsettes det en skogfondavsetning på 10 % til å dekke skogkultur. Veiavgifter er oppgitt som en årlig kostnad til felles veganlegg og disse kapitaliseres som en samlet utgift. Videre forutsettes kr 5 i måleutgifter og kr 5 i administrasjonsutgifter for tømmeromsetning som da også inkluderer eiendomsadministrasjonen samlet. Beregning av netto sluttavvirkning gammel skog (første 10 år) Tømmerpris gjennomsnitt 50/50 sag massev. Gran 75%, furu 20% lauv 5% (massev) -Driftspris Måling og administrasjon Avsetning skogfond 10% 33.- =Rotnetto fratrukket skogfond Beregning av sluttavvirkning på kulturskog Tømmerpris gjennomsnitt 60/40 sag massev. Gran 75%, furu 20% lauv 5% (massev) -Driftspris Side 5 av 49

29 Sak 92/16 -Måling og administrasjon Avsetning skogfond 10% 35.- =Rotnetto fratrukket skogfond Beregning av rotnetto tynning Tømmerpris gjennomsnitt 20/80 sag massev -Driftspris Måling og administrasjon Avsetning skogfond 10 % 25.- =Rotnetto fratrukket skogfond 17.- Ut fra dette blir verdien av skog basert på oppgitt avvirkningsprofil: M3 netto (Sum pr. 10 årsperiode) Periode Tynning m3 Slutthogst m3 Verdi Tyning Verdi Sluttavvirk. Diskontering 4% rente Sum , , , , , , , , , , E , år 25 *0, I tillegg til tømmerverdiene kommer verdien av festeinntekter, fallrettigheter i Lågen og jaktutbytte. Alle disse inntektene ansees å ha samme stabilitet som skogverdier så det brukes samme kapitaliseringsgrunnlag. Festeinntekter kr /0, Fallrettigheter kr /0, Utmarksinntekter kr /0, Vegutgifter kr /0, Delsum Sum skog, utmarks og festeverdier Statskog hadde oppgitt en oppgitt prisantydning til kr Side 6 av 49

30 Sak 92/16 Kjøper har lagt ved sin konsesjonssøknad en verdivurdering av Skarsmoen skog til kr Det er også vedlagt en kalkulering utført av Norskog som antyder en skogverdi av Skarsmoen på kr og en utmarksverdi på kr , totalt kr Denne beregningen er utført med et litt større tømmervolum enn det er oppgitt i korrigert salgsoppgave (412 m 3 i hele 100 årsperioden). Deres beregning skulle derfor egentlig vært litt lavere enn oppgitt. Stående volum gammel skog, hkl 5 på eiendommen er 1631 m 3 og det står 5143 m 3 i hkl 4. Det er mulig å forsere hogsten og hogge et høyere kvantum ved eiendomsovertakelse. Dersom all avvirkning i første 10-årsperiode avvirkes overtakelsesåret, utgjør dette en økt inntekt på kr ut fra konsesjonsberegningens prisgrunnlag. Flyttes all avvirkning til første år i alle 10-årsperioder, gir det en beregnet inntektsøkning på kr , slik at konsesjonspris øker til kr Dette er det samme som å forsere all avvirkning i 5 år og dermed en redusert omløpstid og tilsvarende redusert tilvekst, så reell gevinst er noe mindre og i prinsippet ikke ønskelig basert på en ressursvurdering, men kan være gunstig økonomisk. Selger har oppgitt en forventet jaktverdi på kr begrunnet i at jaktretten kan leies ut på andre vilkår. Eiendommen er i dag en del av Nordbygda jaktforening. Selv om denne eiendommen sammenføyes med Kvam, vil ikke arealet være stort nok for eget jaktvald. Det synes derfor som lite sannsynlig at verdien her vil øke vesentlig. Søker har også antydet en miljø- og naturtypeverdsetting til kr Skogarealer som i dag inngår i naturtyperegistrering er en del av den produktive skogen. Som skogeier er du også pålagt en viss egenandel av miljøansvar i form av å sette av små arealer av miljøhensyn der det ikke drives skogbruk. Det vurderes derfor ikke som sannsynlig at verdien av eiendommen vil øke som følge av kompensasjoner for å avsette verdifulle naturtyper. Kjøper oppgir flere fordeler ved at han overtar eiendommen. En fordel er at han er eier av en eiendom som grenser inntil og at det dermed blir en driftsmessig god løsning og driftsrasjonalisering på begge eiendommer. Det ligger allerede inne i beregningen gunstige tømmerpriser og avvirkningskostnader i forhold til gjennomsnittet i Øyer kommune. En mer rasjonell drift er et reelt argument og kan være positivt i forhold til å oppnå litt bedre driftspriser med mindre flytting av maskiner etc. Dersom netto tømmerpris økes med kr 10.- pr m3 øker samlet beregnet konsesjonspris fra kr til kr eller til kr ved forsert hogst. Rundskriv M-7/2002 åpner for at det kan legges rasjonaliseringseffekter på egen eiendom til grunn ved kjøp av tilleggskog: "Spesielt vil dette gjelde dersom den skog kjøperen eier fra før har en skjev aldersfordeling med høy andel hogstmoden skog og lav andel yngre Side 7 av 49

31 Sak 92/16 produksjonsskog. Dersom eieren kjøper tilleggskog med høy andel ungskog, kan eieren øke hogsten av sin gammelskog, og den kapitaliserte verdien av de to skogene samlet blir høyere enn summen av verdien for teigene vurdert isolert." Fordeler med reduserte flyttekostnader, mer rasjonell administrasjon etc. er allerede tatt med i ovenforstående beregning for Skarskogen, g/bnr 59/2, ved at det er lagt inn en vurdering av å øke netto tømmerpris med kr 10 ut over normal avkasting. Deler av skogen på Kvam, g/bnr 57/1 ligger forøvrig langs andre skogsbilveger og i så stor avstand at det ikke oppnås noen rasjonaliseringsgevinst for nær beliggenhet for hele skogarealene. Det er også mulig å gjennomføre forsert hogst eller å oppnå rasjonaliserings- og stordriftsfordeler på g/bnr 57/1 uavhengig av et erverv av g/bnr 59/2. Da disse fordelene også kan oppnås på flere måter, kan de etter rådmannens vurdering ikke legges til grunn som en merverdi ved å erverve g/bnr 59/2. Balansekvantum som avvirkningsgrunnlag er i de senere årene mindre brukt i driftsplanleggingen på skogeiendommer. Det foregår ofte en mer markedstilpasset hogst. Legges likevel prinsippene i Rundskriv M-7/2002 til grunn, vil en felles balansekvantumsberegning for begge skogene gi en noe høyere kapitalverdi for den samla skogen enn om skogene kapitaliseres hver for seg. Den økte verdien rådmannen har beregnet, er ikke av en slik størrelse at den er avgjørende i forhold til å kunne godkjenne avtalt pris. Selv når en samlet legger de gunstigste prisberegninger til grunn, er det stor forskjell i både kronebeløp og prosent mellom avtalt kjøpesum og rådmannens prisvurdering. I henhold til konsesjonsloven 9 skal det vurderes om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling av landbrukseiendommer. Dette er en ren skogbrukseiendom med tilhørende feste, fall og utmarksrettigheter. Landbruks- og Matdepartementet har i brev av sendt forslag til endring av deler av konsesjonsloven ut på høring. Et av punktene som høres er å oppheve priskontrollen på rene skogeiendommer. Dette er et politisk signal i forhold til hvilken vekt en skal legge på prisvurdering ved kjøp av en skogeiendom, men samtidig er det ikke vedtatt noen endring av konsesjonsloven. Det er derfor rådmannens vurdering at saken må vurderes etter gjeldende lov. Med bakgrunn i dette og prisvurderingen mener rådmannen at prisen ikke tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling og at prisen dermed ikke kan godkjennes. Bosettingshensynet: I flg. Konsesjonsloven 11,2. skal det tas stilling til om boplikt er påkrevd ut fra hensyn til bosetting, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet, og om boplikten skal være personlig for eier. Søker bor på Kvam, en landbrukseiendom som grenser inntil den ubebygde skogeiendommen det søkes konsesjon på. Det er ikke grunnlag for å kreve boplikt Side 8 av 49

32 Sak 92/16 på omsøkt skogeiendom. Overtakelse av skogeiendommen vil som søker skriver i sin søknad, være med å styrke grunnlaget for bosetting på Kvam, der søker bor i dag. Driftsmessig løsning: Ved salg av frittliggende skogteiger vil det naturlig medføre beste drifts- og arronderingsmessige løsning at teigen legges til tilgrensende landbrukseiendom. Konsesjonssøker er eier av tilgrensende landbrukseiendom og konsesjon vil føre til en driftsog arronderingsmessig god løsning. Dette er også vurdert i grunnlaget for å kunne ta ut en driftsrasjonalisering ved eiendomsoverdragelse. Hensynet til en helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet ansees også for ivaretatt med denne løsningen. Søkers kvalifikasjoner: Søker antas å være godt kvalifisert for å drive eiendommen så lenge han driver en landbrukseiendom fra før. Rådmannens forslag til innstilling: I medhold av 1 og 9 i konsesjonsloven av avslår kommunestyret i Øyer søknaden om konsesjon fra Frants Eirik Kvam på Skarskogen, g/bnr 59/2. Den avtalte kjøpesum tilgodeser ikke en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling på landbrukseiendommer. Kommunestyret i Øyer har ingen merknader til andre momenter i konsesjonssaken. En sammenføyning med g/bnr 57/1 ville gi gode drifts- og arronderingsmessige løsninger og ivaretar den helhetlige ressursforvaltningen og kulturlandskapet. Dette er et enkeltvedtak som kan påklages, jfr forvaltningslovens kapittel VI. Klagefristen er 3 uker fra dette brevet mottas. En klage skal stiles til Fylkesmannen i Oppland, men sendes landbrukskontoret i Lillehammer-regionen. Eli Eriksrud Konstituert rådmann Carl Olav Holen Behandling/vedtak i Planutvalget den sak 49/16 Behandling: Arnfinn Gillebo (KrF) reiste spørsmål om sin habilitet. Planutvalgets leder fremmet forslag om at Arnfinn Gillebo erklæres habil. Enstemmig vedtatt. John Berge (H) fremmet følgende forslag: «I medhold av 1 og 9 i konsesjonsloven av innvilger Øyer kommunestyre søknaden om konsesjon fra Frants Eirik Kvam på Skarskogen, g/bnr 59/2». Arne Skogli (AP) fremmet følgende forslag: Side 9 av 49

33 Sak 92/16 «Saken sendes tilbake til administrasjonen for ny vurdering, spesielt sett i forhold til rundskriv M- 7/2002. Saken tas opp til ny behandling i neste møte». Arne Skoglis forslag ble vedtatt med 5 mot 2 stemmer. Vedtak: Saken sendes tilbake til administrasjonen for ny vurdering, spesielt sett i forhold til rundskriv M- 7/2002. Saken tas opp til ny behandling i neste møte. Behandling/vedtak i Planutvalget den sak 58/16 Behandling: John Berge (H) fremmet følgende forslag: «I medhold av 1 og 9 i konsesjonsloven av innvilger kommunestyret i Øyer søknaden om konsesjon fra Frants Eirik Kvam på Skarskogen, g/bnr 59/2. En sammenføyning med g/bnr 57/1 vil gi gode drifts- og arronderingsmessige løsninger og ivaretar den helhetlige ressursforvaltningen og kulturlandskapet. Dette er et enkeltvedtak som kan påklages, jfr forvaltningslovens kapittel VI. Klagefristen er 3 uker fra dette brevet mottas. En klage skal stiles til Fylkesmannen i Oppland, men sendes landbrukskontoret i Lillehammer-regionen». Ved alternativ avstemming mellom rådmannens forslag og John Berges forslag ble det 3 mot 3 stemmer. Rådmannens forslag ble vedtatt med lederens dobbeltstemme. Planutvalgets innstilling: I medhold av 1 og 9 i konsesjonsloven av avslår kommunestyret i Øyer søknaden om konsesjon fra Frants Eirik Kvam på Skarskogen, g/bnr 59/2. Den avtalte kjøpesum tilgodeser ikke en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling på landbrukseiendommer. Kommunestyret i Øyer har ingen merknader til andre momenter i konsesjonssaken. En sammenføyning med g/bnr 57/1 ville gi gode drifts- og arronderingsmessige løsninger og ivaretar den helhetlige ressursforvaltningen og kulturlandskapet. Dette er et enkeltvedtak som kan påklages, jfr forvaltningslovens kapittel VI. Klagefristen er 3 uker fra dette brevet mottas. En klage skal stiles til Fylkesmannen i Oppland, men sendes landbrukskontoret i Lillehammer-regionen. Side 10 av 49

34 Øyer kommune G/BNR 89/4 I ØYER KOMMUNE - SØKNAD OM KONSESJON SØKER: OLE-MARTIN PEDERSEN Saksbehandler: Geir Halvor Vedum Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 16/1852 Saksnr.: Utvalg Møtedato 59/16 Planutvalget /16 Kommunestyret Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Konsesjonssøknad av , mottatt Kjøpekontrakt mellom partene av Salgsprospekt SAMMENDRAG: Rådmannen tilrår at det gis konsesjon til Ole-Martin Pedersen for erverv av Inge Nygård sin landbrukseiendom Nygård g/bnr 89/4. Kjøpesummen er på kr 1,26 mill og det er ikke priskontroll. Den driftsmessige løsningen dersom Pedersen vil drive jorda selv er akseptabel, selv om jorda tidligere har vært leid bort som tilleggsjord til andre bruk. Som vilkår for konsesjon mener rådmannen at det bør legges en femårig personlig boplikt på eiendommen. SAKSOPPLYSNINGER: Ole-Martin Pedersen fra Lillehammer søker konsesjon på landbrukseiendommen Nygård g/bnr 89/4 på Tretten. Eiendommen ligger langs Nygårdsbakkan opp for Holmen. Selger er Inge Nygård som i tillegg eier g/bnr 89/17, en fradelt boligeiendom. Han skal beholde og fortsatt bebo denne boligeiendommen. Iht. konsesjonssøknaden er erververs intensjoner å sette i stand hus og hage og bebo eiendommen. På sikt har han planer om å starte med sau. Inntil videre vil han leie bort dyrkamarka, med unntak av et mindre areal nære huset som skal benyttes til kjøkkenhage. Han planlegger videre oppføring av hønsegard og redskapsbu i tilknytning til tunet. Når det gjelder skogen oppunder fjellet har han tanker om eventuell omregulering til hyttetomter. Av kvalifikasjoner opplyser konsesjonssøker at han er oppvokst på småbruk. Den avtalte kjøpesummen er kr ,-.

35 Sak 93/16 Fakta om eiendommen: Arealtallene må korrigeres for g/bnr 89/17 som ikke følger med ervervet. Dyrkamarka er fordelt på fem mindre skifter der det største er på vel 7 daa. Innmarksbeitearealene ligger i hovedsak innimellom de ulike jordstykkene. Dyrkamarka må regnes som tungdrevet, både ut fra helling, størrelse pr. skifte og øvrige arronderingsforhold. Dette til tross har det vært tre ulike men samtidige leietagere av dyrkajorda. Skogen er i hovedsak samlet på hovedteigen sørover fra gardstunet. Skogen er bratt og relativt tungdrevet. Det er delvis god vegdekning. Ellers er det to mindre teiger oppunder Hundbergslia og Holmsetra. Bolighuset har stått ubebodd i mange år og bærer preg av slitasje og utidsmessighet. Fjøset er falleferdig og delvis sammenrast. Det er seter på Sydda med ei løkke som er klassifisert som innmarksbeite. Det er et gammelt seterfjøs der, men ikke eldhus. Lovgrunnlaget: Konsesjonsloven 1 sier: Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet for blant annet å tilgodese: 1. Framtidige generasjoners behov 2. Landbruksnæringen 3. Behovet for utbyggingsgrunn 4. Hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser 5. Hensynet til bosettingen 2 sier at med de unntak som følger av loven, kan fast eiendom ikke erverves uten tillatelse fra Kongen (konsesjon). Kongens myndighet kan overføres til kommunen. Det er gitt unntaksbestemmelser for når det ikke trengs konsesjon i 4 og 5. Dette ervervet faller ikke inn under disse unntaksbestemmelsene. Forhold som er av betydning for om konsesjon skal gis, er regulert i konsesjonsloven 9: Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det til fordel for søker legges særlig vekt på Side 2 av 49