NOTAT. 1. Innledning. 2. Grunnlag DETALJREGULERING, NORDBY MASSEDEPONI

Transkript

1 NOTAT Oppdrag Kunde Notat nr. Til Detaljregulering Nordby Massedeponi Johnsrud Anleggsdrift AS Gnot1 Svein Johnsrud, Johnsrud Anleggsdrift AS Fra Kopi Magnus WoxholttJensen Rune Tøndell, Rambøll AS DETALJREGULERING, NORDBY MASSEDEPONI Dato Innledning Rambøll Norge AS skal på oppdrag fra Johnsrud Anleggsdrift AS gjøre stabilitetsvurderinger i Havnevik mellom Drammen og Svelvik, Gnr/Bnr 33/3, 33/8, 32/2 i Svelvik kommune. Rambøll er engasjert av Johnsrud Anleggsdrift AS for å utføre detaljregulering av massedeponi på tomtene. Rambøll har utført geotekniske grunnundersøkelser på tomten i høsten 216, og dette notat baserer seg på dette grunnlaget. Dette notatet inngår i reguleringsplanarbeidet for området og tar for seg lokalog områdestabilitet. Rambøll Hoffsveien 4 Pb 427 Skøyen NO213 OSLO T F Vår ref /MAWJ 2. Grunnlag Hele området ligger under marin grense, og består i hovedsak av «Hav og fjordavsetning, sammenhengende dekke, ofte med stor mektighet» i henhold til løsmassekartet til NGU. Mot vest sørvest er angitt et område med «Hav og fjordavsetning, og strandavsetning, usammenhengende eller tynt dekke over berggrunnen» mens det mot nord forventes «Marin strandavsetning, sammenhengende dekke», se Figur 1. 1/7 Arkiv ref.: H:\Drm\ \7PROD\GGeo\DOK\Gnot1 Geotekniske vurderinger\ gnot1.docx Rambøll Norge AS NO MVA

2 Figur 1: Løsmassekart fra NGU, med tiltaksområde markert med rødt. Det finnes allerede utredede kvikkleiresesoner i Kobbervikdalen 81 km mot vest, se Figur 2. Figur 2: Kvikkleirekart fra NVEs skredatlas. 2/7 Arkiv ref.: H:\Drm\ \7PROD\GGeo\DOK\Gnot1 Geotekniske vurderinger\ gnot1.docx

3 3. Terreng og grunnforhold Grunnforholdene i tiltaksområdet er rapportert i datarapport fra grunnundersøkelser: Rambøll, datarapport nr GRAP1:»Johnsrud Anleggsdrift AS, Detaljregulering Nordby massedeponi», datert [1] Plassering av borpunkter og undersøkte snitt vises i vedlagte tegning nr. 12. Terrengprofiler vises i tegning Terrenget på tiltaksområdet varierer fra kote +5 til +55, med en ravine fra vest i området til Drammensfjorden i øst. Ravinen har også flere mindre raviner tilsluttet seg. Terrenghelningene i ravinen er stort sett mellom 1:4 og 1:2. I ravinen renner en liten bekk, som ved befaringer i forbindelse med grunnundersøkelsene hadde svært begrenset vannføring, men spor etter perioder med større vannføring og medfølgende erosjon. Flere steder oppover har bekken erodert seg ned til berg. Under befaringer er det observert flere mindre skred, blant annet illustrert i Figur 3. Rambøll er informert om at det tidligere har gått to større skred i området, og at det skjer mindre utglidninger i ravinen hver gang det felles trær der. Figur 3: bilde fra befaring , tatt mot nord, i nærheten av borpunkt 45. 3/7 Arkiv ref.: H:\Drm\ \7PROD\GGeo\DOK\Gnot1 Geotekniske vurderinger\ gnot1.docx

4 Det er utført 17 totalsonderinger, tatt 6 prøveserier, 3 CPTusonderinger og satt 3 elektriske piezometre. Prøveserier viser varierende topplag, bestående av silt og sand, eller tørrskorpe. Der det er prøver dypere enn 5 meter under terreng består profilene stort sett av leire Sensitiviteten i leiren er målt til mellom St=5 og 39. Omrørt skjærstyrke ble målt til å ligge mellom,6 kpa og 8,1 kpa, tre meter under overflaten og videre nedover. Det er registrert sprøbruddmateriale fra 1m dybde i pkt 1, fra 3,5m dybde i pkt 5 og i enkelte prøver fra dybder større enn 7,5m i pkt 17. Det er ikke registrert kvikkleire i forbindelse med grunnundersøkelsene. På bakgrunn av dette vurderes omfanget av sprøbrudsmateriale å være lokalt, og av begrenset omfang, og at en kvikkleireutredning i henhold til [2] anses ikke som nødvendig. Vanninnhold i leira varierer mellom w=22% og w=36%. Totalsonderingene indikerer mellom 1, og 18,8 m med løsmasser. Det er utført 23,5 m kontrollboring i berg for alle sonderinger forutom et punkt, der totalsondering ble avsluttet i løsmasser i dybde 41,9m. Totalsonderinger og observasjoner ved befaring indikerer, at løsmassemektigheten på den sørlige side av ravinen er svært begrenset, mens det mot nord er et løsmassedekke på opp mot 2 meter. Poretrykksmålinger i borpunkt 1 indikerer poreovertrykk for filter i 11 meter under terreng, mens filter 6 meter under terreng viser en grunnvannstand 24 m under terreng ved antatt hydrostatisk poretrykkfordeling. Poretrykksmålinger i borpunkt 9 og 17 var tørre ved begge avlesninger. Piezometrene står til maks 1 m dybde. [1] 4. Grunnlag for stabilitetsvurderinger Valgte designparametere er basert på utførte grunnundersøkelser, presentert i datarapport [1] og erfaringsverdier fra Statens vegvesen håndbok V22 [3]. 4.1 Tyngdetetthet I de geotekniske beregningene er det benyttet følgende tyngetetthet: Tørrskorpeleire 2 kn/m 3 Leire/kvikkleire 2 kn/m 3 Silt/sand 18.5 kn/m Udrenert skjærstyrke Skjærstyrke er tolket primært fra laboratorieanalyser og korrelert med CPTu for punkt 1 og 17. Punkt 9 er ikke tolket, siden punktet ikke er anvendt i stabilitetsberegningene, og det ser ut til at poretrykket ikke har vert opprettholdt under sonderingen. Tolkningene er vist i vedlegg 1 CPTu tolkning og designprofil. 4/7 Arkiv ref.: H:\Drm\ \7PROD\GGeo\DOK\Gnot1 Geotekniske vurderinger\ gnot1.docx

5 4.3 Anisotropi og tøyningskompatibilitet I beregningene tas det hensyn til spenningsanisotropien i leira, dvs. at udrenert skjærstyrke varierer med hovedspenningsretningene (ADPanalyse). Utgangspunktet er udrenert aktiv skjærstyrke s ua (styrke der glideflaten ligger i aktiv sone). Direkte og passiv skjærstyrke er beregnet ut fra følgende sammenheng: s ud =,63 s ua (styrke for den tilnærmet horisontale delen av glideflaten) s up =,35 s ua (styrke der glideflaten ligger i passiv sone) 4.4 Drenert skjærfasthet For bestemmelse av effektive skjærstyrkeparametere er det primært benyttet verdier gitt i [3], som er korrelert med resultater fra treaksialforsøk (se vedlegg 3 treaksialforsøk). Følgende verdier er benyttet for kohesjon og friksjonsvinkel: Tørrskorpeleire/sand/silt c=1 kn/m 2 φ=3, Leire/kvikkleire c=1 kn/m 2 φ=25, Silt/sand c=3 kn/m 2 φ=31, 4.5 Poretrykk For punkter mot vest er det antatt hydrostatisk poretrykksfordeling, basert på piezometre, mens det mot øst regnes poreovertrykk svarende til 128% av hydrostatisk fra 2 meter under terreng. 4.6 Fylling Det planlagte massedeponi er tiltenkt oppfylt som skissert i tegninger 121, med maksimale fyllingshøyde på omtrent 17 meter, og avsluttet med helning omtrent 1:3 ned mot Rv 319 basert på LARKtegning, UTEG3D mottatt For fyllingen er det konservativt antatt friksjonsmasser med tyngdetetthet på 2kN/m 3 og friksjonsvinkel på φ=3,. Dette tilsvarer masser med styrke tilsvarende silt eller grovere. Dersom fyllingen skal etableres med leire kan det være behov for slakere fronthelning. 4.7 Øvrige laster For snitt CC er lasten av bolig på toppen av ravinen lagt inn som en terrenglast på 13kPa. 5. Stabilitetsvurderinger Stabiliteten i dagens situasjon langs ravinen (profil AA) er ikke regnet, men det fremgår tydelig av befaringer at stabiliteten i ravinen er dårlig, og flere steder står skråningene i rasvinkel, der små påvirkninger kan utløse ras. Representative terrengprofiler for dagens situasjon er vist i tegningene 122, 124 og 126. Plassering av profilene er vist i tegning 12. Tegning 124 og 126 illustrerer tydelig den dårlige lokale stabiliteten. Omfanget av tiltaket er vist på tegning 121. Terrengprofilene for fremtidig situasjon med fylling er de samme profilene vist på tegning 123, 125 og 127. For vurdering av lokal stabilitet må det for en vanlig byggesak iht. NSEN19971 [4] påvises en materialkoeffisient F c 1,4 for udrenert analyse. For drenert analyse er kravet F c,φ 1,25. Det ses på tegning 124 og 125, at stabiliteten i ravinen i dagens situasjon er utilfredsstillende, med flere 5/7 Arkiv ref.: H:\Drm\ \7PROD\GGeo\DOK\Gnot1 Geotekniske vurderinger\ gnot1.docx

6 mindre bruddmekanismer med sikkerhetsfaktor F c ned mot og under 1, noe som tilsier at ravinen per i dag er utsatt for mindre ras. Dette stemmer godt overens med observasjoner gjort ved befaringer. Den overordnede stabilitet av ravinen anses dog som tilfredsstillende i dagens situasjon. Tegning 123 som viser hele fyllingen viser at stabiliteten ved foten i udrenert er utilstrekkelig med F c =.98. Samtidig står foten i drenert analyse med F c,φ = Tegning 128 viser et revidert snitt A, der helningen av foten er redusert fra 1:3,3 til 1:5. Dette øker den udrenerte sikkerhetsfaktoren til F c = Videre arbeider For å gjennomføre tiltaket hensiktsmessig må en rekke tiltak gjøres. Foten av fyllingen har utilstrekkelig stabilitet i udrenert beregning. Dette kan løses ved enten og slake ut helningen av foten til 1:5, mot det tiltenkte 1:3,3. Alternativt å vurdere muligheten for oppfylling av den nedre del av ravinen, ned mot veien (fra til 5 meter på tegning 12 og 121). Dette vil øke stabiliteten av foten av fyllingen. Stabiliteten av Rv 319 bør dog kontrolleres, men observasjoner indikerer at det er mye berg i dagen ned mot Drammensfjorden, og at dette sannsynligvis ikke blir noe problem. En utlegningsplan, både med hensyn til utfyllingsrekkefølge, plassering, helninger, lagtykkelser og framdrift må utarbeides og kontrolleres av geotekniker. Elektriske piezometre med logging bør installeres og følges opp av geotekniker, for å sikre tilstrekkelig konsolidering før neste lag legges på. Reetablering av bekken må gjøres på en måte, slik at fyllingen ikke er utsatt for erosjon, heller ikke i flomsituasjoner. Om det planlegges utlegging av udrenerte masser (leire) kan dette ha en effekt på helningen av foten, som muligvis må slakes ut. 7. Konklusjon/vurderinger Det er påvist sprøbruddsmateriale i bunnen av ravinen lengst mot øst. Omfanget anses som begrenset, og kravene i TEK1 73 anses som tilfredsstilt. Overordnet sett vil anleggelse av et massedeponi i området resultere i økt stabilitet i ravinen, om gjennomført hensiktsmessig. Det er viktig at utleggingen skjer med tanke på oppbygging av poretrykk og konsolidering av leiren. Den planlagte fot av fyllingen står for bratt med planlagte helning 1:3,3. En redusert helning til 1:5 eller utvidelse av omfanget av fyllingen ved foten vil resultere i tilstrekkelig stabilitet. Under detaljprosjektering bør observasjoner rundt stabiliteten av Rv 319 bekreftes og dokumenteres, særlig om den nedre del av ravinen tenkes oppfylt. I tillegg bør erosjon som følge av bekken vurderes og begrenses, for eksempel ved rørlegging eller plastring av bekken. 6/7 Arkiv ref.: H:\Drm\ \7PROD\GGeo\DOK\Gnot1 Geotekniske vurderinger\ gnot1.docx

7 Med vennlig hilsen Magnus WoxholttJensen Rambøll AS, avd. geo Sør og Øst Vedlegg: 1 CPTu tolkinger 2 Treaksialforsøk tolkninger 3 Ødometerforsøk tolkninger Tegning nr. 12 Situasjonsplan, dagens situasjon 121 Situasjonsplan, framtidig situasjon Terrengprofiler, stabilitetsberegninger 8. Bibliografi [1] R. N. AS, «Grap1, Datarapport fra grunnundersøkelse, Detaljregulering Nordby Massedeponi,» Rambøll Norge AS, 216. [2] «Veileder nr Sikkerhet mot kvikkleireskred,» NVE, 214. [3] Statens Vegvesen, Håndbok V22: Geoteknikk i vegbygnning, 214. [4] Norsk Standard, «Eurokode 7: Geoteknisk prosjektering, del 1: Allmenne regler (NSEN1997 1:24+A1:213+NA:216),» /7 Arkiv ref.: H:\Drm\ \7PROD\GGeo\DOK\Gnot1 Geotekniske vurderinger\ gnot1.docx

8 5 Udrenert skjærfasthet, c ua [kpa] B q [ ], OCR [ ],,2,4,6,8 1, 1,2 1,4 1,6 1,8 2, 2,2 2,4 2,6 2,8 3, 3,2 3,4 3,6 3,8 4, NΔU = *Bq Ndu=6.9 4.*logOCR+.7*Ip St<15 Nkt= *logOCR+.82*Ip St<15 Ndu= *log(OCR) St>15 Poretrykksparameter Bq KOTENIVÅ 1 Nkt= *logOCR St>15 Kvikkleire/Sprøbruddmateriale CAUc treaksialforsøk Konus*CuA/CuD Enaks*CuA/CuD KOTENIVÅ 1 OCR benyttet ved tolking av udrenert skjærstyrke OCR f(q,st<15) OCR f(q,st>15) OCR ødometerforsøk (CRS) 2 SHANSEP Designlinje 2,4 * p' Tolkningsgrunnlag Insitu poretrykk: Hydrostatisk Grunnvannstand [Z]: 2 m Overkonsolidering: Konstantverdi OCR = Konstantverdi OCR Plastisitetsindeks, I p : Konstant, Ip = 1 Versjon: 5, rev. dato: Romvekt: Konstant, 2 kn/m3 SHANSEPnormalisering: α =,3 β =,75 Verdier for enaks/konus anses representative for Korreksjon av konus/enaks i plott: direkte skjærfasthet og er derfor korrigert med anisotropiforholdet CuD/CuA =,63 Designlinje, c ua: Kote c ua 1, 3, 6, 3, Johnsrud Anleggsdrift AS Detaljregulering Nordby Massed Borpunkt: 1 Terrengkote: Tolking/presentasjon av CPTU Udrenert skjærfasthet og OCR Oppdrag Tegn./kontr. Vedlegg 5,1 MAWJ/MTV 1 Dato Tegn. Nr.

9 Udrenert skjærfasthet, c ua [kpa] B q [ ], OCR [ ],,2,4,6,8 1, 1,2 1,4 1,6 1,8 2, 2,2 2,4 2,6 2,8 3, 3,2 3,4 3,6 3,8 4, NΔU = *Bq Ndu=6.94.*logOCR+.7*Ip St<15 5 Nkt= *logOCR+.82*Ip St<15 KOTENIVÅ CAUc treaksialforsøk; 65 Ndu=9.84.5*log(OCR) St>15 Nkt= *logOCR St>15 Kvikkleire/Sprøbruddmateriale CAUc treaksialforsøk Konus*CuA/CuD Enaks*CuA/CuD SHANSEP KOTENIVÅ Poretrykksparameter Bq OCR benyttet ved tolking av udrenert skjærstyrke OCR f(q,st<15) OCR f(q,st>15) OCR ødometerforsøk (CRS) Designlinje 46,4 * p' Tolkningsgrunnlag Insitu poretrykk: Hydrostatisk Grunnvannstand [Z]: 6 m Overkonsolidering: OCR fra CPTU Plastisitetsindeks, I p : Konstant, Ip = 5 Versjon: 5, rev. dato: Romvekt: Konstant, 2 kn/m3 SHANSEPnormalisering: α =,3 β =,75 Verdier for enaks/konus anses representative for Korreksjon av konus/enaks i plott: direkte skjærfasthet og er derfor korrigert med anisotropiforholdet CuD/CuA =,63 Designlinje, c ua: Kote c ua 53,5 6, 45, 6, Johnsrud Anleggsdrift AS Detaljregulering Nordby Massede Borpunkt: 17 Terrengkote: Tolking/presentasjon av CPTU Udrenert skjærfasthet og OCR Oppdrag Tegn./kontr. Vedlegg 56,2 MAWJ/ Dato Tegn. Nr.

10 NTNUplott største skjærspenning, (σ a σ r )/2 (kpa) , , minste hovedspenning, σ r ' ((kpa) 1 8 mobilisert friksjon, tan ρ,9,8,7,6,5,4,3,2 skjærspenning, (σ a σ r )/2 (kpa) , aksial prøve tøyning, 1, a = ε (%) prøve 2, a = aksial tøyning, ε (%) Konsolideringsspenninger PRØVE SYMBOL PUNKT LAB DYBDE TYPE w(vekt%) dv (%) de/e p ' (kpa) p a ' (kpa) p r ' (kpa) KOMMENTAR 1 Δ ,6m CAUc 23,8 2,4, Leire,meget lagdelt ,6m CAUc 27,9 1,2, Leire,tørrskorpeflekker,lagd Nordby massedeponi Tegn./kontr. Bilag / TREAKSIALFORSØK Dato Tegn. Nr. Versjon: Oppdrag

11 skjærmodul, G (MPa) aksial tøyning, ε (%) 16 poretrykk inkl. baktrykk, u (kpa) aksial tøyning, ε (%) største skjærspenning, (σ a σ r )/2 (kpa) aksial tøyning, ε (%) Konsolideringsspenninger PRØVE SYMBOL PUNKT LAB DYBDE TYPE w(vekt%) dv (%) de/e p ' (kpa) p a ' (kpa) p r ' (kpa) KOMMENTAR 1 Δ ,6m CAUc 23,8 2,4, Leire,meget lagdelt ,6m CAUc 27,9 1,2, Leire,tørrskorpeflekker,lagd Nordby massedeponi Oppdrag Tegn./kontr. Bilag / TREAKSIALFORSØK Dato Tegn. Nr. Versjon:

12 Effektivspenning, kpa Tøyning, % Modul, Mpa Effektivspenning, kpa cv, m2/år Effektivspenning, kpa pkt 1 lab 17 dybde 6,35m Leire Oppdrag Nordby massedeponi Tegn./kontr. Bilag ESK/PAW Ødometerforsøk Dato Tegn. Nr

13 Effektivspenning, kpa Tøyning, % Modul, Mpa Effektivspenning, kpa 25 2 cv, m2/år Effektivspenning, kpa pkt 9 lab 11 dybde 3,45m Leire m/ tørrskorpeflekker Oppdrag Detaljregulering Nordby massedetegn./kontr. Bilag ESK/PAW Ødometerforsøk Dato Tegn. Nr

14 Effektivspenning, kpa Tøyning, % Modul, Mpa Effektivspenning, kpa cv, m2/år Effektivspenning, kpa pkt 17 lab 5 dybde 6,4m Leire,lagdelt Oppdrag Nordby massedeponi Tegn./kontr. Bilag ESK/PAW Ødometerforsøk Dato Tegn. Nr

15 5 F319 Svelvikveien 33/3/ /34 Havnevik /3/25 33/3 Havnevikveien /3/14 33/3 33/ /3/ /1 33/ /3/ /3/ /57 33/3/ /42 33/ /43 33/3/ /3/11 33/54 33/ /1 2 33/3/ /11 33/11 33/ /19 33/ / /11 Havnevikveien 33/8 32/2 39 Havnevik / /28 32/ /16 32/2 32/2 32/ /1 32/2 32/ MAWJ MTV MAWJ REV. DATO ENDRING TEGNINGSSTATUS TEGN KONTR GODKJ Rambøll AS Region MidtNorge P.b. 942 Sluppen Mellomila 79, N7493 Trondheim TLF: FAX: OPPDRAG Detaljregulering Nordby massedeponi OPPDRAGSGIVER INNHOLD Situasjonsplan Dagens situasjon Berg i dagen, enten observert på OPPDRAG NR MÅLESTOKK BLAD NR. TEGNING NR. Johnsrud Anleggsdrift AS befaring eller via flyfoto 12 1:2 AV 1 1 REV.

16 5 F319 Svelvikveien 33/3/ /34 Havnevik /3/25 33/3 Havnevikveien /3/14 33/3 33/ /3/ /1 33/ /3/ /3/ /57 33/3/ /42 33/ /43 33/3/ /3/11 33/54 33/ /1 2 33/3/ /11 33/11 33/ /19 33/ / /11 Havnevikveien 33/8 32/2 39 Havnevik / /28 32/ /16 32/2 32/2 32/ /1 32/2 32/ ,1.217 MAWJ MTV MAWJ REV. DATO ENDRING TEGNINGSSTATUS TEGN KONTR GODKJ Rambøll AS Region MidtNorge P.b. 942 Sluppen Mellomila 79, N7493 Trondheim TLF: FAX: OPPDRAG Detaljregulering Nordby massedeponi OPPDRAGSGIVER INNHOLD Situasjonsplan Planlagt fylling basert på UTEG3D OPPDRAG NR MÅLESTOKK BLAD NR. TEGNING NR. Johnsrud Anleggsdrift AS Observert berg i dagen 121 1:2 AV 1 1 REV.

17

18

19 MAWJ MTV MAWJ REV. DATO ENDRING TEGNINGSSTATUS TEGN KONTR GODKJ Rambøll AS P.b. 19 Økern Hoffsveien 4, 275 Oslo TLF: FAX: OPPDRAG Detaljregulering Nordby Massedeponi OPPDRAGSGIVER INNHOLD Snitt BB eksisterende terreng OPPDRAG NR MÅLESTOKK BLAD NR. TEGNING NR. Johnsrud Anleggsdrift AS :25 AV 1 1 REV.

20 MAWJ MTV MAWJ REV. DATO ENDRING TEGNINGSSTATUS TEGN KONTR GODKJ Rambøll AS P.b. 19 Økern Hoffsveien 4, 275 Oslo TLF: FAX: OPPDRAG Detaljregulering Nordby Massedeponi OPPDRAGSGIVER INNHOLD Snitt BB framtidig situasjon OPPDRAG NR MÅLESTOKK BLAD NR. TEGNING NR. Johnsrud Anleggsdrift AS :25 AV 1 1 REV.

21 MAWJ MTV MAWJ REV. DATO ENDRING TEGNINGSSTATUS TEGN KONTR GODKJ Rambøll AS P.b. 19 Økern Hoffsveien 4, 275 Oslo TLF: FAX: OPPDRAG Detaljregulering Nordby Massedeponi OPPDRAGSGIVER INNHOLD Snitt CC dagens situasjon OPPDRAG NR MÅLESTOKK BLAD NR. TEGNING NR. Johnsrud Anleggsdrift AS :25 AV 1 1 REV.

22 MAWJ MTV MAWJ REV. DATO ENDRING TEGNINGSSTATUS TEGN KONTR GODKJ Rambøll AS P.b. 19 Økern Hoffsveien 4, 275 Oslo TLF: FAX: OPPDRAG Detaljregulering Nordby Massedeponi OPPDRAGSGIVER INNHOLD Snitt CC framtidig situasjon OPPDRAG NR MÅLESTOKK BLAD NR. TEGNING NR. Johnsrud Anleggsdrift AS :25 AV 1 1 REV.

23 MAWJ MTV MAWJ REV. DATO ENDRING TEGNINGSSTATUS TEGN KONTR GODKJ Rambøll AS P.b. 19 Økern Hoffsveien 4, 275 Oslo TLF: FAX: OPPDRAG Detaljregulering Nordby Massedeponi OPPDRAGSGIVER INNHOLD Snitt AA justert fyllingshøyde Profil 1 Helning redusert fra 1:3,3 til 1:5 OPPDRAG NR MÅLESTOKK BLAD NR. TEGNING NR. Johnsrud Anleggsdrift AS Estimert omfang av sprøbruddsmateriale 128 1:4 AV 1 1 REV.