Handlingsprogram for et HLF i vekst

Transkript

1 Handlingsprogram for et HLF i vekst

2 Handlingsprogram for et HLF i vekst Innledning HLF er inne i en periode med stor medlemsvekst. Dette er svært gledelig, men det ligger også i dette en utfordring: Vi skal gjøre oss fortjent, og ivareta alle de nye medlemmenes interesser og ønsker. De skal oppleve at HLF har et tilbud til dem som enkeltpersoner, og de skal føle at noen ivaretar deres interesser overfor myndighetene. Utgangspunktet for de saker som HLF jobber med er hørselshemmedes behov og opplevelser. Det er landets hørselshemmede som opplever hvordan samfunnet er utformet, og hva som må til av endringer for at samfunnet skal være godt å leve i. Med utgangspunkt i dette utkrystalliserer det seg områder, som HLF utformer sin politikk og saker med utgangspunkt i. Dette er HLFs målområder for Landsmøteperioden : Interessepolitiske målområder: En slagkraftig, synlig og kompetent interessepolitisk organisasjon God høreapparatformidling og oppfølging av høreapparatbrukere Offentlig behandlings- og rehabiliteringstilbud til tinnitus, - og ménièrerammede i alle helseregioner Døvblitte og sterkt tunghørtblitte skal sikres et godt rehabiliteringstilbud Bedre tilbud til mennesker med behov for cochlea-implantat Et godt opplæringstilbud til hørselshemmede barn. Offentlige bygg og private servicebygg skal være tilgjengelige for hørselshemmede Tilgjengelighet til medie- og kulturliv, transport og i arbeidslivet Økt fokus på forebygging av støyskader Organisatoriske målområder: En fleksibel organisering, og nye møteplasser i HLF Frivillighet som drivkraft i HLF Handlingsprogrammet synliggjør de utfordringer som landets hørselshemmede er opptatt av og blir berørt av. Det er også HLFs samlende dokument, og skal være et arbeidsverktøy for HLFs arbeid på alle nivå i organisasjonen. Målet er at handlingsprogrammet skal være som en rød tråd i alt arbeid som gjøres i HLF, på alle nivåer i organisasjonen. For å få dette til, må hvert enkelt organisasjonsledd lage sine egne målsetninger og planer med utgangspunkt i dette handlingsprogrammet. Bare på denne måten kan programmet bli det samlende dokumentet det er ment å være. Handlingsprogrammet er også ment å være HLFs program utad. Det betyr at programmet kan distribueres til våre samarbeidspartnere. Gjennom dette vil vi synliggjøre HLFs sentrale satsningsområder og forventninger til samfunnet. HLFs overordnede mål er at hørselshemmede oppnår full likestilling og deltakelse i alle livets sammenhenger. Vi håper handlingsprogrammet vil inspirere våre frivillige til handling for å realisere disse målene, og at det kan være med på å styrke hørselshemmedes situasjon i samfunnet. Knut Magne Ellingsen Forbundsleder

3 Handlingsprogram interessepolitisk del HLFs mål er at hørselshemmede oppnår full likestilling og deltakelse i alle livets sammenhenger. I følge HLFs formålsparagraf er dette en av HLF sentrale oppgaver. For å oppnå dette må HLF være en aktiv og målrettet interessepolitisk organisasjon. HLF må jobbe for et samfunn hvor hørselshemmede får den oppfølging og det behandlings- og rehabiliteringstilbud de har behov for, og et samfunn som er tilgjengelig for hørselshemmede. HLFs interessepolitiske arbeid skal gjenspeile mangfoldet i medlemsmassen. Mål for organisering av det interessepolitiske arbeidet HLF skal bli en enda mer slagkraftig, synlig og kompetent interessepolitisk organisasjon. Alle ledd i HLF skal ha fokus på interessepolitisk arbeid. HLF skal i større grad delta i aktuelle fora for brukermedvirkning. HLF skal sette sine tillitsvalgte i enda bedre stand til å jobbe interessepolitisk, både som brukerrepresentanter og gjennom annet påvirkningsarbeid. Dette innebærer blant annet bedre opplæring og oppfølging. HLF skal fremstå enhetlig utad. Vårt budskap skal være klart og entydig. Våre saker skal gjenspeile medlemmenes ønsker og behov. Disse kommer til uttrykk videre i dette handlingsprogrammet. Habilitering og rehabilitering Habilitering/rehabilitering og oppfølging er viktig for å lette hverdagen til mange hørselshemmede. Dessverre opplever både mennesker med nedsatt hørsel og med andre hørselsrelaterte lidelser et manglende og/ eller for dårlig behandlings- og rehabiliteringstilbud. Habiliteringstilbudet til hørselshemmede barn er også ofte mangelfullt. Det er et overordnet prinsipp for HLF at hørselshemmede skal få et likeverdig offentlig helsetilbud uavhengig av bosted. Det innebærer at hvor man enn bor i Norge, skal man få et godt tilbud om oppfølging for å kunne leve så godt som mulig med sin hørselshemming eller hørselsrelaterte lidelse. God høreapparatformidling og oppfølging av høreapparat-brukere En stor andel av landets hørselshemmede har behov for et høreapparat. HLF mener at følgende prinsipper skal ligge til grunn for at høreapparatformidlingen skal oppleves som god av den enkelte: Høreapparat: - Alle som har behov for høreapparat, skal få det. - Alle skal få tilbud om to høreapparater, hvis de har behov for det. - Brukerne skal få de høreapparatene som gir best utnyttelse av hørselsresten. - Det skal være gratis å få høreapparat. HLFs handlingsprogram for Interessepolitisk del Side 2 av 2

4 Formidling av høreapparat skal skje i offentlig regi, eller av en spesialist som er godkjent av det offentlige. Ventetid for å få tilpasset høreapparat skal ikke være mer enn tre måneder. Alle høreapparatbrukere skal få grundig opplæring i bruk og stell av høreapparater og veiledning i hvordan takle psykososiale problemer knyttet til hørselshemmingen. Denne opplæringen skal gis enten man får tilpasset høreapparatet på en hørselssentral eller hos private øre,- nese-halsleger. Offentlig behandlings- og rehabiliteringstilbud til tinnitusrammede i alle helseregioner mennesker i Norge har tinnitus. Det anslås at av disse er svært hardt rammet, og trenger et omfattende behandlingsog rehabiliteringstilbud. Det har de siste årene blitt satt i gang kurstilbud til tinnitusrammede ved enkelte sykehus. Det er positivt med kurs som gir informasjon og ufarliggjør det å ha tinnitus. Slike korte kurs er imidlertid ikke det samme som et helhetlig behandlings- og rehabiliteringstilbud. HLF mener derfor at: Alle landets kommuner skal gi et rehabiliteringstilbud til sine hørselshemmede innbyggere. Dette inkluderer oppfølging av høreapparatbrukere fra kommunene. Kommunene skal også dekke øvrige individuelle rehabiliteringsbehov som den enkelte hørselshemmet har. Individuell plan vil for mange være et godt hjelpemiddel ikke minst for hørselshemmede i yrkesaktiv alder. 1 Kommunens tilbud til hørselshemmede skal gis av hørselsfaglig personell. Det offentlige helsevesenet skal gi et helhetlig behandlings- og rehabiliteringstilbud til tinnitusrammede. Det skal finnes et slikt tilbud innenfor alle helseregioner, slik at alle får et tilbud uansett hvor man bor i landet. Innholdet i tilbudet skal være faglig basert, og i tråd med brukernes ønsker og behov. HLFs likemenn skal inngå som en del av dette tilbudet. HLFs hørselshjelperordning skal være et viktig supplement til kommunenes tilbud. Offentlig behandlings- og rehabiliteringstilbud til ménièrerammede i alle helseregioner Det finnes personer i Norge med ménière eller ménièrelignende symptomer. Dette er en gruppe med helt spesielle rehabiliteringsbehov, som mangler et tilbud i helsevesenet i dag. HLF mener derfor at: Det offentlige helsevesenet skal gi et helhetlig behandlings- og rehabiliteringstilbud til ménièrerammede. Det skal finnes et slikt tilbud innenfor alle helseregioner, slik at alle får et tilbud uansett hvor man bor i landet. Innholdet i tilbudet skal være faglig basert, og i tråd med brukernes ønsker og behov. HLFs likemenn skal inngå som en del av dette tilbudet. Nødvendige medisiner/legemidler skal være tilgjengelige og på blå resept. 1 Dette er nærmere utdypet i dokumentet HLF sin politikk for hørselshemma i yrkesaktiv alder. HLFs handlingsprogram for Interessepolitisk del Side 3 av 3

5 Døvblitte og sterkt tunghørtblitte må sikres et godt rehabiliteringstilbud Det finnes rundt 8000 døvblitte og sterkt tunghørtblitte i Norge. Mens de fleste døve (ca 4000) kommuniserer med tegnspråk, forblir de som får et slikt stort hørselstap i voksen alder talespråklige. Siden 2002 har statlige myndigheter satt fokus på denne gruppen gjennom modellforsøket ReSonare, som har som mål å utvikle og sette ut i live en modell for oppfølging av døvblitte. HLF mener derfor: Døvblitte og sterkt tunghørtblitte skal sikres et helhetlig rehabiliteringstilbud hvor en rekke ulike offentlige instanser skal bidra, jfr modell utviklet i tråd med bla ReSonare-prosjektet. HLFs likemenn skal inngå som en del av dette tilbudet. Døvblitte og sterkt tunghørtblittes rett til skrivetolking skal bli en reel rettighet, gjennom å sikre tilstrekkelig antall skrivetolker og god kvalitet på tolkingen. Oppfølging: Målet med en CI-operasjon er at både barn og voksne skal bli/forbli talespråklige, og det må være fokus på talespråklig oppfølging. Både barn og voksne skal få god oppfølging etter operasjon, slik at de får best mulig utnyttelse av CI-apparatet. Foreldre til CI-opererte barn skal ha reell valgfrihet i forhold til innholdet i oppfølgingen. HLFs likemenn skal inngå som en del av oppfølgingstilbudet. Bedre tilbud til mennesker med behov for cochlea-implantat (CI) Et cochlea-implantat (CI) er en medisinsk revolusjon som gir døve barn og døvblitte voksne mulighet til hørsel. Det fødes årlig ca 50 døve barn, og de fleste av disse vil ha nytte av en CI-operasjon. Det antas at mennesker på landsbasis vil ha nytte av og behov for CI-operasjon. HLF mener derfor at: Operasjon: Alle som har behov for, og som er medisinsk kvalifisert for en CI-operasjon, skal få tilbud om operasjon. Ventetiden på operasjon skal være så kort som mulig Hver helseregion skal sørge for et operasjonstilbud til sine innbyggere, slik at tilgangen til operasjon blir like god over hele landet. Både barn og voksen skal få tilbud om CI på begge ører. HLFs handlingsprogram for Interessepolitisk del Side 4 av 4

6 Hørselshemmede barn må få et godt opplæringstilbud Omtrent 0,25 % av alle barn og unge under 20 år er hørselshemmet, altså omtrent 3000 barn. Tunghørtgruppen er den tallmessig største. Andelen som er helt døve reduseres nå som følge av at stadig flere døve barn CI-opereres. De fleste CI-opererte barn vil fungere som tunghørte. Hørselshemmede barn opplever i stadig større grad problemer i forhold til å få en godt tilrettelagt skolehverdag. HLF mener derfor at: Alle barn med et kommunikasjonshandikap (døve, tunghørte og CI-opererte) skal ha et individuelt tilpasset opplæringstilbud, pedagogisk og psykososialt, tilpasset den enkeltes behov. Hørselshemmede elever skal sikres små klasseenheter (12-15 elever). Det statlige spesialpedagogiske støttesystemet (Statped) skal yte god oppfølging og bistand til alle elever med et kommunikasjonshandikap. Hørselsscreening av nyfødte må etableres som et tilbud på alle landets fødeavdelinger. Både barn og foreldre skal tilbys god oppfølging etter at hørselstap er avdekket. HLFs handlingsprogram for Interessepolitisk del Side 5 av 5

7 Tilgjengelighet Det er en rekke forhold i samfunnet som hindrer hørselshemmede i å ta del i samfunnslivet på linje med resten av befolkningen. Disse barrierene er det samfunnet som skaper ved å ikke ta hensyn til det mangfold som finnes i befolkningen. HLFs mål er at samfunnet skal være tilgjengelig for hørselshemmede, slik at hørselshemmede kan delta aktivt på alle livsarenaer og være en del av samfunnets fellesskap. HLF mener derfor at: Hørselshemmede skal ha tilgang på de goder og tjenester som tilbys både av offentlige og private, og til de varer, tjenester og produkter som tilbys. Hele samfunnet skal være utformet med utgangspunkt i prinsippet om universell utforming 2. Hørselshemmedes behov for tilrettelegging må entydig innarbeides i begrepet. Lov og regelverk skal sikre hørselshemmede et tilgjengelig samfunn. Ny antidiskrimineringslov og pågående endringsarbeid med plan- og bygningsloven, må gjøre universell utforming til det sentrale begrepet i alt tilgjengelighetsarbeid. I forskrifter og standardiserings-arbeidet, må hørselshemming inndefineres offensivt og omfattende i begrepet universell utforming. HLF vil arbeide for at kompetansen om universell utforming hos arkitekter, rådgivere og leverandører styrkes. Dette kan f. eks gjøres gjennom etableringen av en autorisasjonsordning som omfatter universell utforming. Alle offentlige bygg skal være tilgjengelige for hørselshemmede Mange hørselshemmede opplever at offentlige bygg som for eksempel kulturbygg, servicekontorer som trygdekontor og likningskontor, rettssaler, kommunestyresaler osv. ikke er tilrettelagt for hørselshemmede med for eksempel skrankeslynger, teleslynger og andre akustiske tiltak. Dette setter barrierer for hørselshemmedes mulighet til å motta offentlige tjenester og delta i samfunns- og kulturliv. HLF mener derfor at: Alle bygg eid av offentlige myndighet (stat, fylkeskommune og kommune) skal være tilrettelagt for hørselshemmede. Alle private servicebygg skal være tilgjengelige for hørselshemmede Mange hørselshemmede opplever også at private servicebygg, som for eksempel banker, postkontorer, hotell, forsamlingslokaler, sykehjem ikke er tilgjengelige pga manglende tilrettelegging for hørselshemmede. Et spesielt ansvar for at bygningene og dermed tjenester er tilrettelagt for hørselshemmede, har tjenesteytere som ivaretar sentrale samfunnsoppgaver, som for eksempel Posten. HLF mener derfor at: Alle private servicebygg skal være tilrettelagt for hørselshemmede. 2 Universell utforming innebærer at man ved utforming av bygninger, transportmidler, uteområder og produkter planlegger ut fra at det endelige produkt skal kunne benyttes av flest mulig. HLFs handlingsprogram for Interessepolitisk del Side 6 av 6

8 Tilgjengelighet til medie- og kulturliv for hørselshemmede Stortinget har slått fast at kultur skal være tilgjengelig for alle, også for mennesker med redusert funksjonsevne. 3 Til tross for dette opplever hørselshemmede å bli utestengt fra sentrale deler av vårt medie- og kulturliv. Det er også et demokratiproblem når hørselshemmede stenges ute fra aktualitets- og nyhetsprogrammer pga manglende teksting av TV-sendinger. HLF mener derfor at: Alle TV-programmer, både forhåndsproduserte og direktesendte, skal tekstes for hørselshemmede. Alle norske kinofilmer skal være tekstet slik at hørselshemmede også kan få tilgang til denne delen av norsk kultur. Alle kulturarrangementer - og aktiviteter skal være tilgjengelige for hørselshemmede. Tilgjengelighet i arbeidslivet Mennesker med hørselshemming opplever å bli ufrivillig skjøvet ut av arbeidslivet pga sin funksjonshemming. En tilrettelagt arbeidsplass er for mange hørselshemmede en forutsetning for å fungere godt i arbeidslivet. I tillegg til selve arbeidsplassen må steder og bygninger der man ferdes og oppholder seg i jobbsammenheng, være tilrettelagt for hørselshemmede. HLF mener derfor at: Arbeidsplassen og omgivelser hvor hørselshemmede ferdes som arbeidstakere, skal være tilrettelagt og tilgjengelige. God tilgjengelighet til transport for hørselshemmede Hørselshemmede opplever at både transportmidler og bygninger i tilknytning til transportmidler (eks stasjoner og terminaler) ikke er tilstrekkelig godt tilrettelagt for mennesker med nedsatt hørsel. Mangel på tilgjengelig informasjon om holdeplasser, stopptider, forsinkelser og i forbindelse med nødssituasjoner, gjør hørselshemmede utrygge, og mange lar derfor være å bruke offentlig transport. Visuell og dynamisk informasjon er helt nødvendig for at hørselshemmede kan benytte offentlige transportmidler. HLF mener derfor at: Alle transportmidler og tilhørende serviceanlegg skal være tilrettelagt for hørselshemmede. 3 Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om kulturpolitikk fram mot 2014,( Innst.S.nr.155 ( )). HLFs handlingsprogram for Interessepolitisk del Side 7 av 7

9 Forebygging Manglende kunnskap om støyens konsekvenser er store. Undersøkelser viser at stadig flere, ikke minst barn og unge, får nedsatt hørsel, eller hørselsrelaterte lidelser som tinnitus, som følge av støy. Nødvendig med økt fokus på forebygging av støyskader Det er stor uvitenhet om hva som forårsaker hørselsskader i befolkningen. Derfor er informasjonsarbeid om hvordan man kan unngå hørselsskader viktig, og dette arbeidet må rettes både mot enkeltindivider og opp mot myndigheter. HLF mener derfor at: HLF som organisasjon skal drive forebyggende arbeid overfor enkeltmennesker og grupper i samfunnet for å redusere antallet mennesker som får nedsatt hørsel og/eller tinnitus. Myndighetene må øke fokuset på forebygging av hørselsskadelig støy både i fritids- og arbeidsliv. Dette arbeidet må starte allerede i barnehage og grunnskolen. HLFs handlingsprogram for Interessepolitisk del Side 8 av 8

10 Handlingsprogram organisatorisk del En fleksibel organisering og nye møteplasser HLF har som formål å gi et bredest mulig tilbud til alle våre medlemmer. For å oppnå dette, må vi ha en mest mulig fleksibel organisering som ivaretar lokale behov, og som engasjerer til frivillig innsats. Medlemmene skal ha mulighet til å delta i aktiviteter som er tilpasset deres interesser og behov. Situasjonsbeskrivelse HLF har lokale lag i over 200 kommuner, og i alle landets fylker. Vi opplever en stor medlemsvekst, og den økende medlemsmassen setter krav til alle nivåer i HLF. Utfordringen er å beholde medlemmene, og gi de noe tilbake for sitt medlemskap. Samtidig opplever vi en frustrasjon fra lokale ledd over manglende engasjement fra medlemmene. Medlemmene på sin side er generelt godt fornøyd med HLFs tilbud (i henhold til HLFs nyeste medlemsundersøkelse fra 2005). Medlemsmassen endrer seg, og de nye medlemmene setter andre krav til organisasjonen enn vi er vant til. De forventer i større grad et mangfold av aktiviteter som gjenspeiler bredden av HLFs medlemsmasse. Mål for Landsmøteperioden Vi kan ikke forvente at alle vil finne en plass i sitt lokallag. Det må i enda større grad legges til rette for varierte møteplasser i lagene, som appellerer til de ulike medlemsgruppene. Lokallagene skal settes i stand til å møte disse utfordringene gjennom økt erfaringsutveksling og intern kommunikasjon. Enhver aktivitet vil trenge en form for organisering. Derfor vil det alltid være behov for å rekruttere tillitsvalgte. Det lokale arbeidet må være preget av minst mulig byråkrati, og størst mulig fleksibilitet. Målet er at de lokale behovene skal styre hvordan aktivitetene organiseres. HLFs vedtekter må derfor være veiledende, og inneholde kun et minimum av krav til organisering. Det kan mange steder oppleves som vanskelig å opprettholde motivasjonen for lagarbeid, og det er til enhver tid lag som trues av nedleggelse. Samtidig opprettes det stadig nye lag, og det skjer mye spennende i lokalmiljøene. Store variasjoner preger HLF, og det etterlyses tiltak for å øke engasjementet og skape ny aktivitet i lokallagene. Forskning viser at nordmenn er positive til frivillig innsats, men ønsker ikke tillitsverv. Dette faktum må gjenspeiles i hvordan vi velger å organisere våre aktiviteter. HLF skal fremstå som fleksibel og dynamisk, altså ha evne til å tilpasse seg de lokale behov, og sine medlemmers interesser. HLFs handlingsprogram for Organisatorisk del Side 9 av 9

11 Frivillighet som drivkraft i HLF Alle som tar på seg en frivillig oppgave i HLF, skal ha de verdiene som frivillighet bygger på, som drivkraft. Disse verdiene skal bli synliggjort for den enkelte, og hver enkelt som gjør en frivillig innsats for HLF, skal bli ivaretatt og oppleve å være en del av HLFs fellesskap. Situasjonsbeskrivelse HLF har i dag ca personer som har påtatt seg en eller flere oppgaver i organisasjonen. Det omfatter tillitsvalgte, likemenn (hørselshjelpere, fylkeskontakter, telefonister og kontaktpersoner i lokallag), samt medlemmer i ulike arbeidsgrupper og utvalg, der de aller fleste gjør et imponerende arbeid for hørselssaken. De senere års utvikling har vist at det i mange lag er problemer med å rekruttere nye frivillige. HLF ønsker derfor å sette frivilligheten i fokus, med dens verdier og effekter dette har på enkeltmennesket. Mål for Landsmøteperioden I landsmøteperioden skal frivillighet i HLF settes i fokus. Det legges opp til et kontinuerlig holdningsarbeid, og det skal utvikles metoder og virkemidler for rekruttering, og oppfølging av de frivillige. Det skal utvikles systemer som sikrer at hver enkelt opplever seg verdsatt som enkeltperson, og at man er en viktig del av det fellesskapet som HLF representerer. Målet for dette arbeidet er at alle som tar på seg en frivillig oppgave i HLF, som tillitsvalgt, likemann eller medlem av ulike arbeidsgrupper og utvalg, skal ha de verdiene som frivillighet bygger på, som drivkraft. De verdier frivillig arbeid innebærer, skal bli synliggjort for den enkelte. Hver enkelt frivillige skal føle seg ivaretatt, og oppleve å være en del av HLFs fellesskap. Frivillig innsats, - et privilegium for den enkelte? Det er en kjensgjerning at det i stor grad er blitt lagt vekt på det arbeidet som skal gjøres, hvordan det skal gjøres og hvilke forpliktelser det frivillige vervet innebærer. I svært liten grad blir det satt fokus på de verdier som den enkelte frivillige tilegner seg, i tillegg til de positive effektene som frivillig arbeid medfører, og som igjen fører til økt motivasjon og innsats hos den enkelte. I hele samfunnet er det frivillige arbeidet et bærende element, både i humanitære, politiske og interessepolitiske organisasjoner. De fleste organisasjoner er tuftet på frivillighet, og nettopp derfor vil det være viktig å sette fokus på nettopp denne delen av organisasjonens virksomhet. HLFs handlingsprogram for Organisatorisk del Side 10 av 10

12 Egne notater

13

14