Oslo kommune Oslo Havn KF

Transkript

1 Oslo kommune Oslo Havn KF MØTEINNKALLING Havnestyre Møtested: Møtetid: Havnestyresalen kl.16:00 OBS! Det serveres et enkelt måltid varmmat i kantinen, skur 38 fra kl Revidert møteinnkalling Forfall meldes til utvalgssekretær Anne Kjersti Steffensen tlf E-post: anne.kjersti.steffensen@ohv.oslo.no. Varamedlemmer møter kun ved særskilt innkalling. Sakspapirer følger vedlagt. Innkalling er sendt til havnestyrets medlemmer og varamedlem. Med vennlig hilsen Anne Kjersti Steffensen utvalgssekretær Side1

2 Havnestyresaker Innhold Lukket I II III IV V VI ST 18/15 Protokoll fra havnestyrets møte Habilitet Rapport vedr. bruk av fullmakter Arbeidsutvalgets aktivitet Havnestyresaker til behandling Oslo havns arbeid med Havnepromenaden ST 19/15 Filipstad - planlegging og økonomi X ST 20/15 HAV Eiendom AS - forberedelse til generalforsamling X ST 21/15 ST 22/15 ST 23/15 Investering Oslo VTS Charterbåter i Oslo havn Overvåking av dypvannsdeponiet ved Malmøykalven som mulig del av blågrønn strategi for Oslo havn Referatsaker VII Eventuelt VIII Informasjon IX Avgradering av saker Side2

3 Protokollfrahavnestyretsmøte Habilitet Rapportvedr.brukavfullmakter Arbeidsutvalgetsaktivitet Side3

4 Havnestyresakertilbehandling Side4

5 Havnestyresakertilbehandling Side5

6 Oslo Havn KF Havnedirektøren Utv. nr. Utvalg Møtedato 18/15 Havnestyre Saksbehandlende avdeling: Saksbehandler: Eiendom / Utbygging Erlend Pehrson Dato: Saksnummer: 2014/21 Arkivref: 1592/2015 Sak: Oslo havns arbeid med Havnepromenaden Saken gjelder: Oslo Havn KF (HAV) har bidratt aktivt til etableringen av Havnepromenaden i Oslo i tråd med Fjordbyplanen over de siste årene. Kart over havnepromenaden Side6

7 Oslo Havn KF Side: 2 HAV bidrar til etableringen på mange måter: 1. HAV deltar i Oslo Kommunes arbeid med realisering av Havnepromenaden ved at vi er en aktiv deltaker i den tverrkommunale arbeidsgruppa for Havnepromenaden. I tillegg har HAV plass i direktørgruppe Fjordbyen som koordinerer flere oppgaver, blandt annet Havnepromenaden. 2. HAV investerer i opparbeidelse og tilrettelegging på arealer hvor vi er grunneier. Transformasjonen av Nordre Akershuskai (ST 66/14) fra dagens kjøreareal til Havnepromenaden med ferdigstillelse 1.mai 2015 er et godt eksempel. Også oppgraderingen av Rådhusbryggene vil være med på å etablere Havnepromenaden. 3. HAV opprettholder en aktiv havnedrift i indre by ved at vi gir tillatelser til båtanløp av ulike typer skip (seilskuter, charterbåter, yachter osv). Vi har et stort mangfold av båter og en etablert veteranbåthavn innerst på Nordre Akershuskai. Dette er med på å skape aktivitet og liv på promenaden. 4. Vi drifter og vedlikeholder de deler v Havnepromenaden hvor vi er grunneier. Det vil si vedlikehold av kaifronten og kaifrontutstyret (leidere, redningsbøyer osv) snømåking, taggefjerning, søppelplukking og generell forskjønnelse med benker og beplantning. Området driftes daglig og vi har en meget høy standard på vårt vedlikehold. 5. Vi har over flere år transformert skur og bygninger fra lager og industrilokaler til mer utadrettet drift. Eksempler på dette er Pappabuene, Skur 28, Skur 33, Solsiden Restaurant. Flere prosjekter er på trappene (eks Skur 13), som vi håper skal transformeres til å bli et aktivitetshus i samarbeid med Bymiljøetaten. 6. Vi bidrar til ulike arrangementer. HAV har over flere år leid ut areal til gjennomføring av Oslo Marathon og vi arrangerer selv f.eks. Havnelangs. I tillegg leier vi ut flere tomter gratis til midlertidige kunstverk og testbed (eks, KAT og Evergreen). Også de andre berørte kommunale etatene bidrar for å etablere promenaden blant Oslos befolkning og tilreisende. Oslo kommunes tiltak i 2015: Det er inngått kontrakt med en prosjektleder fra firmaet Lèva som har som oppgave å planlegge og lede åpningen av promenaden 14.juni 2015, samt arbeide med å etablere promenaden som en merkevare i byens befolkning. Oslo Havn bidrar med kr til dette arbeidet i Bymiljøetaten er oppdragsgiver. Åpningsarrangementet koordineres med Havnelangs som er på samme dato. Det er inngått kontrakt med leverandør for trasèmerking og skilting av promenaden. Skiltene er av den uortodokse typen, nemlig containere satt på høykant. Dette skal være ferdig til åpningen og Oslo havn har sagt ja til utplassering av denne type skilt på våre arealer. Totalt 4 stk skilt vil bli stående på HAVs arealer (Rådhusbrygge 4, Akershusutstikkeren, Vippetangen og Festningsallmenningen). Skiltene vil bli stående i 2 år. Bymiljøetaten er oppdragsgiver og bærer kostnadene. Side7

8 Oslo Havn KF Side: 3 Illustrasjon over container tårn Etablering av testbeds. Dette er enkle lavkost tiltak som har intensjonen om å «teste» ideene overfor publikum. Er det lite vellykkede fjernes de, er det suksess blir de stående eller videreutvikles som permanente. Et eksempel er et fisketestbed her på Vippetangen, som mange benytter til fisking. Det skal settes opp en benk med vann slik at man kan sløye fisk på EBYs grunn utenfor Fiskehallen, og driftes av Fiskehallen. Oslo havns tiltak i 2015: I tillegg til de investeringer som vi gjør på Nordre Akershus kai og Rådhusbryggene er det satt av kr 2,000 mill på budsjettet til mindre tiltak. Det foreligger følgende planer i for 2015: 1. Skur 13 planlegges utleid til Bymiljøetaten, med det formål å etablere en innendørs aktivitetspark her. Aftenposten hadde en reportasje om dette 23.mars. Foreløpig har BYM fått midler til investeringen, men ikke driftsmidler. De håper å få dette i revidert budsjett i løpet av juni. Frem til da står skuret tomt. Side8

9 Oslo Havn KF Side: 4 Avisoppslag i Aftenposten 23.mars 2. Etablering av midlertidig promenade langs Filipstadkaia øst. Langs hele kaia (foran skur 13) er det nå satt opp gjerder som skiller kaia fra det bakenforliggende havneområdet på Filipstad. Dette gjør at kaia åpnes opp for publikum. Det planlegges for fremføring av strøm og vann på kaia og charterbåtoperatører har fått tilbud om plass her. Det blir satt opp en treningspark og området blir oppgradert med benker og plantekasser. Kunsten på skur 13 er kjøpt av HAV. 3. Utleie av arealer til aktiviteter. Både utenfor Skur 13 og på Festningsallmenningen har vi ledige tomter som vi har lyst ut via vår hjemmeside. Målet er å få inn aktører som kan skape tilbud og aktiviteter til glede for publikum på promenaden. Leieprisen er satt til kr per tomt, hvor vi også får en prosentandel av omsetningen. Dette gjør det mulig for også mindre aktører å prøve seg. I tillegg er det vederlagsfritt leid ut areal sommeren 2015 på Filipstad til midlertidig kunstverk i regi av Arkitekthøyskolen (KAT testbed = Kunst og arkitektur testbed) 4. Festningsallmenningen har fått en drikkevannsfontene som er betalt av Vann- og avløpsetaten. Grunnarbeidene ble utført i vinter og selve fontenen settes opp i løpet av våren. Kunstverket Evergreen er kommet på plass, og vil pryde plassen helt frem til Det blir også satt opp noen flere benker. Det arbeides med planer for ytterligere midlertidige tiltak i allmenningen, kombinert med de behovene vi har for tilrettelegging for cruise. 5. Den midlertidige promenaden forbi Filipstad går i bakkant av havneområdet, på eksisterende gang/sykkelveg langs E18. HAV samarbeider med Rom Eiendom og Statens vegvesen om å få til en utvidelse av eksisterende gang-/sykkelvei som er smal. Det ser foreløpig ut til at utvidelsen bekostes av Staten, men at HAV og Rom Eiendom avstår nødvendig tomtegrunn vederlagsfritt. I tillegg er det planer om å henge opp Side9

10 Oslo Havn KF Side: 5 duker på gjerdene langs sykkelveien som forskjønnende tiltak, med tematikk byutvikling og havn. 6. Planlegge videre midlertidig opparbeidelse av promenaden på Søndre Akershuskai og Vippetangen. Foto av festningsallemmingen sommeren 2014 Saken behandles i havnestyret iflg.: Økonomiske konsekvenser for Oslo Havn KF: Budsjettmessige forhold: HAV har i perioden for avsatt 2 millioner årlig til arbeidet med Havnepromenaden. Dette brukes på tiltak som gjerder mellom kaiområder og promenaden (nødvendig for å opprettholde ISPS soner), utemøbler som bord, benker og beplanting i tillegg til andre mindre tiltak som vegmerking, omlegginger av veistubber og gangveier og videre planlegging av nye tiltak. Havnedirektørens vurderinger: HAVs arbeid med Havnepromenaden knytter seg direkte mot havneplanens mål nr 6 bidra til Oslo som attraktiv by. Som en stor grunneier på Havnepromenaden er vårt bidrag viktig for å nå Oslo kommunes visjon om en attraktiv og sammenhengende promenade. HAV bidrar sammen med andre kommunale etater og grunneiere til at helheten blir ivaretatt. Vi bidrar Side10

11 Oslo Havn KF Side: 6 med investeringer og midlertidige tiltak, med driften og ikke minst med havneliv som er en viktig kvalitet på promenaden. De 2 millionene som er avsatt årlig frem til 2017 retter seg direkte mot mindre tiltak som er med på å bidra til å gjøre tidligere havneområder attraktive og inviterende for byens befolkning. Havnedirektørens forslag til vedtak: Saken tas til orientering, Anne Sigrid Hamran havnedirektør Åsa Nes Eiendomsdirektør Vedlegg: Side11

12 Oslo Havn KF Havnedirektøren Utv. nr. Utvalg Møtedato 21/15 Havnestyre Saksbehandlende avdeling: Saksbehandler: Trafikk / VTS Jens Petter Christensen Dato: Saksnummer: 2014/603 Arkivref: 1697/2015 Sak: Investering Oslo VTS Saken gjelder: Havnestyret har tidligere behandlet sak om overførsel av de statlige funksjonene i trafikksentralen til Kystverket. Saken ble sist behandlet som sak 51/14. Administrasjonen er i fortsatt dialog med Kystverket vedrørende konsekvensene av overførsel av de statlige VTS-funksjonene som Oslo Havn KF i dag utfører. Kystverket har i denne saken hvert i tett dialog med Samferdselsdepartementet og har fått tilbakemelding fra Samferdselsdepartementet at de legger til grunn at forskriftsendringene som er nødvendige for overtagelsen av de statlige funksjonene sendes på høring 30. april, som en del av totalrevisjonen av sjøtrafikkforskriften. Samferdselsdepartementet er videre opptatt av de økonomiske og administrative konsekvensene av at den statlige overtagelsen ikke må medføre høyere kostander for skipsfarten i Oslofjorden. Oslo Havn er i tett dialog med Kystverket om hvordan overtagelsen kan skje og hvilket utstyr Kystverket skal overta fra Oslo Havn samt hvilke tjenester og databilder vi trenger fra Kystverket for at Trafikksentralen fortsatt skal kunne utføre de oppgavene de har som Oslo Havn. Saken behandles i havnestyret iflg.: Saken har tidligere vært orientert om i havnestyret. Økonomiske konsekvenser for Oslo Havn KF: - Budsjettmessige forhold: - Side12

13 Oslo Havn KF Side: 2 Havnedirektørens vurderinger: En overførsel av de statlige oppgavene fra Oslo Havn KF til Kystverket vil være et viktig bidrag til å få redusert den totale bemanningen i Oslo Havn. Overføringen vil medføre en reduksjon i bemanningen på trafikksentralen med 4 til 5 personer, samt gjøre arbeidet med å effektivisere Trafikkavdelingen totalt lettere med en målsetning om videre bemanningsreduksjoner. Dialogen med Kystverket har vært positiv og vi er nå inne i en avsluttende fase med forhandlinger om konsekvensene. For at Samferdselsdepartementet skal kunne få lagt Sjøtrafikkforskriften ut på høring den 30. april må avtalen mellom partene være avklart i denne tiden. På grunn av sene tilbakemeldinger til Kystverket fra Samferdselsdepartementet har forhandlingene dratt ut og er enda ikke ferdige. For Oslo Havn er det meget viktig å få til en avklaring så fort som mulig da naturlig avgang har medført at bemanningen i Trafikksentralen er kritisk. I en kort overgangsperiode så vil vi kunne klare oss med dagens trafikkledere og tilførsel av ressurser fra andre enheter i avdelingen. En utsatt overføring vil måtte medføre at vi må bemanne opp midlertidig samt autorisere flere medarbeidere for å kunne ta trafikkstyringen. For ikke å forsinke prosessen ønsker administrasjonen at Havnedirektøren får fullmakt til å godkjenne en avtale med Kystverket om de økonomiske og tjenesteutvekslende oppgavene. Administrasjonen vil komme tilbake til havnestyret med to nye havnestyresaker vedrørende denne oppgaven. Forslaget til ny Sjøtrafikkforskrift og en sak vedrørende nye organisering av trafikksentralens oppgaver. Det siste er en sak som havnestyret har etterspurt. Denne er ennå ikke utarbeidet da arbeidet med tjenesteutveksling mellom Horten VTS og Trafikksentralen i Oslo enda ikke er helt klarlagt. De tjenestene som Oslo VTS skal få fra Kystverket er at de vederlagsfritt gir oss de tilgangene vi i dag besitter. Dette for å opprettholde det trafikkbildet med nødvendig funksjonalitet som vi behøver for å utføre Havnevakttjenesten med Radar og AIS (Automatisk Identifikasjons System). Havnedirektørens forslag til vedtak: 1. Havnedirektøren får fullmakt til å sluttforhandle en avtale med Kystverket vedrørende en overførsel av de statlige funksjonene til Horten VTS. 2. Administrasjonen kommer tilbake til Havnestyret med en sak vedrørende de nye Sjøtrafikkforskriftene. 3. Administrasjonen kommer tilbake til havnestyret med en sak om havnevakten i Oslo. Anne Sigrid Hamran havnedirektør Dag H. Sem avdelingsdirektør Side13

14 Oslo Havn KF Side: 3 Side14

15 Oslo Havn KF Havnedirektøren Utv. nr. Utvalg Møtedato 22/15 Havnestyre Saksbehandlende avdeling: Saksbehandler / stilling: Marked, kommunikasjon og miljø Per Ø Halvorsen /havneingeniør Dato: Saksnummer: 2014/470 Arkivref: 1686/2015 Sak: Charterbåter i Oslo havn Saken gjelder: Charterbåt trafikken i Oslo havn er i stadig vekst. I 2014 gjennomførte 72 fartøy tilsammen turer med ialt passasjerer. Virksomheten omfatter fjordcruise i indre Oslofjord for byens innbyggere og turister samt en stor andel av firmaturer som sluttede selskap. Charterbåtene har et varierende tilbud om servering ombord, herunder skjenking av alkohol. Charterbåtnæringen ønsker å utvide sitt tilbud med hensyn til servering og skjenking av alkohol ved kai før avgang, jfr. vedlagte epost fra Trollcruise/OYF av I tillegg så ønsker de å benytte fartøyene til servering når de ikke har turer. I havna er det også et stigende antall restauranter på kaikant samt fast fortøyde restaurantbåter og serveringslektere. Fra disse er det fremmet ønske om å utvide adgangen til skjenking av alkohol fra kun sommerhalvåret til på helårig basis. Det er prinsipielle spørsmål knyttet til bruk av havneområdene til havneformål kontra restaurantvirksomhet, herunder skjenking av alkohol på havnas forvaltningsområde, dvs. landarealer, kaier og sjøområder. Skjenkebevilling Regelverk og retningslinjer for skjenking av alkoholholdig drikk i Oslo havn kan deles i: i. Fartøy som anløper havn og trafikkerer sjøen i Oslo havnedistrikt ii. Fartøy/lekter som ligger fast fortøyd til kai iii. Havnearealet på land I etterfølgende beskrives kort utdrag av gjeldende offentlig regelverk, dagens praksis under Oslo Havn KFs forvaltningsansvar i havneområdet og policy som eier av skur og bygninger samt grunneier og forvalter av kai- og sjøområder. Side15

16 Oslo Havn KF Side: 2 Gjeldende regelverk Alkoholloven m/tilhørende Forskrifter er basis for all virksomhet i landet knyttet til skjenking av alkoholholdig drikk. For Oslo kommune s saksbehandling og håndhevelse av forhold tilknyttet ovennevnte lov m/forskrift foreligger det i tillegg følgende grunnlag: Håndbok i alkoholloven mv Alkoholpolitisk handlingsplan for Oslo kommune vedtatt av bystyret Forskrift nr. 460 om serverings-, salgs og skjenkebevillinger, Oslo kommune, Oslo Forskrifter om åpningstider for serverings- og skjenkesteder, hhv. For Bydel gamle Oslo og Bydel Frogner, Oslo kommune, Oslo I Oslo kommune er det Byrådsavdeling for kultur og næring med Næringsetaten som er utøvende administrativ enhet som saksbehandler og fører tilsyn etter loven og herunder utsteder skjenkebevilling. Bevilling for salg og skjenking gis etter 1-7 av kommunen med mindre det gis statlig bevilling til tog, skip og fly etter kap. 5. For skjenkebevilling på tog eller ombord i skip som ikke er omfattet av statlig bevillingsmyndighet etter 5-2 gis av den kommunen som skipet eller toget har som utgangspunkt for sin virksomhet. Når slik virksomhet har flere kommuner som virkeområde, må bevilling gis av samtlige kommuner. Bevillingsperioden kan iht 1-6 være på inntil 4 år og opphører senest 30. juni året etter nytt kommunestyre tiltrer. Kommunal skjenkebevilling Alkohollovens kap 4 omhandler bestemmelser om kommunale skjenkebevilgninger. Bevillingen kan være enten alminnelig eller bare gjelde skjenking til deltakere i sluttet selskap. Bevillingen gjelder for bestemt lokale og en bestemt type virksomhet. Bevillingen kan for en enkelt anledning utvides til å gjelde også utenfor skjenkelokalet. I 4-4 om Tidsinnskrenkninger for skjenking av alkoholdige drikker fastsettes at skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 3 (22 til 60 volumprosent alkohol) generelt kan skje fra kl til 2400 og annen alkoholholdig drikk skjenkes fra kl til Kommunestyret kan innskrenke eller utvide skjenketiden. Skjenking av alkoholdig drikk gruppe 3 er imidlertid forbudt mellom kl og 1300 og skjenking annen alkoholdig drikk forbudt mellom kl og omhandler ambulerende skjenkebevilling. Kommunestyret kan gi en eller flere bevillinger som ikke knyttes til bestemt person eller skjenkested, og kan tillate at en eller flere av disse bevillinger blir utøvd på et sted eller steder som godkjennes for en enkelt anledning og for skjenking til deltakere i sluttet selskap. Statlig skjenkebevilling Alkohollovens kap 5 omhandler bestemmelser om statlig skjenkebevilling til tog, fly og skip. Side16

17 Oslo Havn KF Side: 3 Dette gjelder for skjenking av passasjerer på skip som er kollektivt transportmiddel eller cruiseskip på turer av flere dagers varighet. Skjenking av alkohol gr. 3 er bare tillatt dersom skip er i fart mellom Norge og utlandet eller kystfart over 4 dagers varighet. For Oslo havn vil dette gjelde for utenlandsfergene og cruiseskipene. Saksgang søknad skjenkebevilling i Oslo havn Før søknad om skjenkebevilling kan behandles av Næringsetaten må søker fremskaffe samtykke fra Oslo Havn KF som forvalter, grunneier eller eier av lokaler alt avhengig av aktuelt utleie-/kontrakts-forhold. Søknad behandles i Oslo Havn KFs administrasjon som påser at denne er i tråd aktuelle bestemmelser i gjeldende Forskrifter for Oslo havn og Oslo Havn KFs policy med hensyn til skjenking av alkohol på havna. Ad i): Fartøy som anløper kai og trafikkerer sjøen i Oslo havnedistrikt: Utenlandsferger og cruiseskip har statlig bevilling og kan i utgangspunktet foreta skjenking til passasjerer ombord uten begrensninger utover alkohollovens bestemmelser. Fjordcruiseskip (charterbåter) har tillatelse fra Næringsetaten til skjenking av passasjerer ombord under seilas. Skjenking tillates normalt ikke før avgang og må avsluttes før båt igjen legger til kai. Det kan imidlertid ved spesielle anledninger søkes om skjenking også ved kai inntil 24 ganger i året. I slike tilfeller gir Oslo Havn KF samtykke ut fra vurdering om dette er forsvarlig før Næringsetaten eventuelt gir tillatelse. Ad ii): Fartøy som ligger fast fortøyd til kai Restaurantskip eller lekter som er fast fortøyd til offentlig kai under Oslo Havn KFs forvaltning må ha leieavtale fra Oslo Havn KF. Fast (permanente) fortøyde fartøy/lektere regnes som landfast innretning og må ha tillatelse til slik virksomhet også ut fra plan- og bygningslovens bestemmelser (reguleringsplan, brann-forskrifter osv.) Praksis vedrørende fast fortøyde fartøy/lektere har vært å gi avtale om dette kun for sommerhalvåret. Ad iii): Havnearealet på land Bygninger og havneareal på land som er fast utleid til restaurantdrift: Samtykke til alkoholskjenking følger implisitt og er som oftest også inntatt i leiekontrakt. For virksomhet på land som også disponerer fartøy gjelder reglene ovenfor, jfr pkt i) og ii), for fartøyet Enkeltstående arrangement: Søker fremskaffer Oslo Havn KFs samtykke for hver gang før tillatelse eventuelt gis av Næringsetaten. Båt kontra landfast innretning Det vil være forskjellig regelverk som trer inn alt ettersom serveringslokalet er å definere som et operativt sjøgående fartøy eller fast fortøyd restaurantskip/serveringslekter. Flytende innretning som er fast fortøyd til kai og tjener som stedfast lokale (restaurantskip/serveringslekter) regnes som en konstruksjon som trenger tillatelse til slik virksomhet iht plan- og bygningslovens bestemmelser. Saken behandles i havnestyret iflg.: Havnestyret har etterspurt en redegjørelse omkring tillatelser til skjenking av alkohol i Side17

18 Oslo Havn KF Side: 4 havneområdet. Økonomiske konsekvenser for Oslo Havn KF: - Budsjettmessige forhold: - Havnedirektørens vurderinger: Charterbåttilbudet i Oslo havn er et positivt tilbud til Osloområdets befolkning og besøkende turister som er i tråd med Fjordbyens intensjoner om å inkludere fjorden som rekreasjonsområde. Antallet charterbåter er stort og med begrenset kaiplass til rådighet kan kun aktive charterbåter tildeles kaiplass i sentrale områder av havna. Det er utarbeidet egne rutiner for tildeling av kaiplass til charterbåter basert på blant annet samlet vurdering av antall turer/passasjerer og estetikk. Havnedirektøren prioriterer å legge til rette for mest mulig trafikk på fjorden. Fast fortøyde restaurantbåter/serveringslektere er derfor primært ikke ønskelig i aktive kaiavsnitt, og må eventuelt henvises til kaiområder avsatt til andre formål enn trafikkhavn. Disse må også etter sitt høyere inntektspotensial vurderes etter et helt annet og høyere vederlagsnivå enn charterbåter som seiler på fjordcruise med passasjerer. Vedrørende fremsatt ønske fra charterbåtnæringen om det skal være tillatt å starte skjenking før charterbåt legger ifra kai er havnedirektørens anbefaling at det generelt kan gis samtykke til at skjenking kan starte litt før avgang og slutte etter ankomst etter at Næringsetaten har gitt slik tillatelse. Det vil også være Næringsetaten som følger opp at dette gjøres i henhold til retningslinjene. Når det gjelder fartøyenes ønsker om å kunne benyttes til servering de dagene fartøyene ikke har turer er det etter havnedirektørens oppfatning ikke ønskelig. Alkoholpolitisk handlingsplan omtaler Oslo kommunes alkoholpolitikk og gjelder for alle kommunes virksomheter, herunder også Oslo Havn KF. Havnedirektøren kan ikke se at det er særlige forhold som skulle tilsi annen holdning til skjenking i eller på lokaler og arealer som eies eller utleies av HAV enn hva som er gjengs i kommunens arealer og lokaler forøvrig. Skjenking på helårig basis også i havneområdet bør derfor kunne være utgangspunktet. Havnedirektøren viser forøvrig til foranstående oversikt over gjeldende alkohollov m/forskrifter samt Alkoholpolitisk handlingsplan i Oslo kommune og presiserer at det i Oslo er Næringsetaten som forvalter alt med skjenkebevilling. Havnedirektørens forslag til vedtak: Havnestyret tar foreliggende sak om charterbåter og praksis ved servering/ skjenking av alkoholdig drikk i Oslo havn til etterretning. Anne Sigrid Hamran havnedirektør Dag H. Sem avdelingsdirektør Trafikk Side18

19 Oslo Havn KF Side: 5 Vedlegg: 1 Epost fra Trollcruise_OYF av Side19

20 Fra: Ketil Kversøy [ mailto:ketil.troll@gmail.com ] Sendt: 17. februar :12 Til: Hamran Anne Sigrid Emn e: Skjenkebevilling på sjø og land. Hei Anne Sigrid. Takk for hyggelig telefonsamtale i dag vedrørende møte i Næringsetaten, Oslo Kommune. Jeg har akkurat snakket igjen med seksjonsleder Astrid Marie Haga som har rebekreftet følgende: "Næringsetaten ser i utgangspunktet ikke noe problem med at charterbåtene kan søke på et utvidet skjenketillatelse som også gjelder ved kai. En slik eventuell søknad må inneholde en skriftlig tillatelse fra OH om at de aksepterer at det skjenkes ved kai." Vår bransje ø nsker å bli en aktiv del av av " den nye tiden på Akershustranden". Vi tror at både turister og byens befolkning vil ha glede av å slå seg ned på en " levende veteranbåt" for å nyte litt enkel servering og noen drømmer om vår maritime fortid.vi har båter m er enn 100 år siden og som kan gi gode opplevelser for de som vandrer " havnelangs". Dersom Oslo Havn skulle stille seg tvilende til sikkerheten i forbindelse med servering fra båter ved kai, har vi følgende kommentarer: - Alle våre båter har passasjer sertifikater og kontrolleres fysisk, årlig av Sjøfartsdirektoratet. Slike kontroller omfatter og så sikkerheten ved ombord - og ilandstigning. Vi ser ikke større problemer ved sikkerhet ved ombord - og ilandstigning fra båt etter chartertur, kontra etter serve ring ved kai. - Flere rederier ( deriblant Trollcruise) har et godkjent sikkerhetsstyringssystem som revideres av Sjøfartsdirektorate årlig. Gjennom dette systemet må vi dokumentere driften og sikkerheten til enhver tid. - Ut fra vår erfaring, vil vi bli meget overrasket om et vanlig serveringssted på land er sikrere og bedre kontrollert enn våre fartøyer. Jeg nevner dette allerede nå, slik at en eventuell vurdering hos OH, skal bygge på relevant informasjon om bransjen. MVH Ketil Trollcruise/OYF Side 20

21 Oslo Havn KF Havnedirektøren Utv. nr. Utvalg Møtedato 23/15 Havnestyre Saksbehandlende avdeling: Saksbehandler: Marked, kommunikasjon og miljø Heidi Neilson Dato: Saksnummer: 2014/428 Arkivref: 772/2015 Sak: Overvåking av dypvannsdeponiet ved Malmøkalven som mulig det av blågrønn strategi for Oslo havn Saken gjelder: Havnestyret behandlet i sak 73/11 status Prosjekt Ren Oslofjord pr. november 2011 og i derigjennom videre overvåking av prosjektet. Havnestyret vedtok følgende: Saken tas til orientering. Havneadministrasjonen bes ta kontakt med Oslo kommune med sikte på å få Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord til å ta på seg oppgaven med etterovervåking av dypvannsdeponiet. Det har vært en tung prosess rundt dette. Fagrådet avslo anmodningen i Se vedlegg. HAV ble beordret til å være tiltakshaver på vegne av Oslo kommune. Ren Oslofjordprosjektet er en av Norges best dokumenterte miljøprosjekter med over 250 faglige rapporter. Miljødirektoratet har siden 2011 krevd at Oslo Havn skal etterovervåke dypvannsdeponiet. Sammen forsøkte vi å få Fagrådet for avløpsteknisk samarbeid i Oslofjorden til å utføre overvåkingen for å få en uavhengig part til å gjøre dette. Vi tilbød Fagrådet en sum mellom årlig hver til overvåkingen bare av dypvannsdeponiet, men de har gjentatte ganger takket nei. Ren Oslofjord er det største sjøoppryddingsprosjektet gjennomført i Norges historie. Prosjektet og dypvanndeponiet spesielt har hele tiden vært omdiskutert og møtt mye motstand. Dette har dessverre gitt Oslo Havn KF et dårlig omdømme på miljø. Oslo Havn KF ønsker å se framover, få avsluttet Ren Oslofjordprosjektet, og benytte de forpliktelsene vi har, til å gi oss mest mulig nyttig informasjon i vårt helhetlige miljøarbeid. Side21

22 Oslo Havn KF Side: 2 Vi har fått veldig klare signaler fra Miljødirektoratet om at dersom vi ikke blir enig om et overvåkingsprogram, vil de pålegge oss det. Sammenlignbare prosjekter er «Renere havn» prosjektet i Trondheim havn. De har et krav om overvåking hvert år i tre år etter fullføring, i tillegg til etterovervåking i minst 12 år (to perioder i vannforskriftarbeidet). Det er viktig å finne omforente løsninger som alle kan leve med. Sier vi nei til etterovervåkning er det ingen tvil om at Miljødirektoretat gir oss pålegg der de legger premissene alene. Med blågrønn strategi og miljøovervåkingsprogrammet som utgangspunkt, har vi funnet en løsning og har et spleiselag med Miljødirektoratet innenfor rammen på hver i Ved å knytte overvåkingen til Vannforskriftarbeidet, drar vi oss bort fra Ren Oslofjord, og fokuserer mer på målet om en god økologisk tilstand i fjorden ved å få stoppet forurensningen fra land. Oslo kommune er i gang med et stort arbeid på dette, og vi er en del av det. Riksrevisjonen mener framdriften i vannforskriftarbeidet er for dårlig og skal i år se nærmere på dette. Det kan være en fordel at vi selv bestemmer ambisjonsnivået, før eventuelle pålegg og krav kommer utenfra, samtidig som det tilfredsstiller Miljødirektoratets krav til etterovervåking. Oslo Havn KF får nyttig informasjon vi kan bygge videre på, og bruker det til å rapportere i henhold til ISO 14001, byøkologisk program og vannforskriftarbeidet i Oslo kommune. Blågrønn strategi med miljøovervåkingsprogram svarer ut lover og forskrifter som; Forurensningsloven, Vannforskriften, Miljøinformasjonsloven, Naturmangfoldloven, Forskrift og laksefisk i fjorden. Den viser også Oslo Havns bidrag til; Byøkologisk program (Bystyret), Forvaltningsplan for Vannområde Oslo (og tiltaksanalysen fra 2013 BYM), Klimatilpasningsstrategien (BYM), Strategi for overvannshåndtering (VAV). Ren Oslofjordprosjektet fjernet m 3 forurenset sjøbunn fra havna (Bjørvika og Pipervika) og er tildekket i dypvannsdeponiet ved Malmøykalven på ca. 60 meters dyp. Fjorden er renere enn på hundre år. Det er brukt over 220 millioner kroner totalt. Miljødirektoratet bidro med 90 millioner, Oslo Havn KF med 70 millioner. Undersøkelser i Bjørvika og Pipervika i 2013, dokumenterer at byen forurenser de områdene Oslo Havn KF har brukt 70 millioner kroner for å gjøre rent. De miljøgiftene vi fant i sjøen fant vi også i avløpskummene på land. Det betyr at forurensningen kommer fra byen (NGI 2013). Oslo Havn KF har gjort en rekke tiltak for å slutte å forurense, og den fremlagte Blågrønne strategi viser disse tiltakene. Den setter fokus på at sjøoppryddingen er gjort, nå må tiltak på land igangsettes. Langsiktig overvåking av miljøtiltakene vil gi oss informasjon om hva som fungerer og ikke, samtidig som vi kan vise at vi har en kontinuerlig forbedring, slik ISO krever. Miljøstatusrapportene dokumenterer hva vi gjør for å nå vår miljøvisjon om et renere hav, friskere luft og en grønnere by. Samtidig synliggjør den miljøgevinstene vi får i vår effektive, veldrevne og miljøvennlig havnedrift. Vedlagte blågrønn strategi viser hva Oslo Havn KF gjør for å slutte å forurense og er slik i tråd med forurensningsloven og vannforskriften, som er et EU direktiv implementert i norsk lov. Strategien er forankret til vårt langsiktige arbeid i Havneplanen ( ), og viser hvordan HAV bidrar til å nå målene om en effektiv, veldrevet og miljøvennlig havn. Miljøovervåkingsprogrammet vil bidra til at vi kan vurdere om våre miljøtiltak fungerer, Side22

23 Oslo Havn KF Side: 3 samtidig som det ivaretar de forpliktelser vi ikke kommer unna i forhold til overvåking etter Ren Oslofjordprosjektet. Saken behandles i havnestyret iflg.: - Økonomiske konsekvenser for Oslo Havn KF: Miljøovervåkingsprogrammet i blågrønn strategi har en kostnadsramme på ca i året. Med årlig til overvåking oppfyller vi flere forpliktelser, en rekke lovverk og kommunale forventninger på miljøområdet, samtidig som vi tilfredsstiller kravene til etterovervåking av Ren Oslofjordprosjektet. Ett samlet miljøovervåkingsprogram gjør at vi kan vise Miljødirektoratet, og andre, at vi oppfyller flere forpliktelser og må av den grunn veie kostnaden opp mot flere hensyn. Summen vil variere, men være rundt årlig Budsjettmessige forhold: Miljøovervåkingsprogrammet knyttet til blågrønn strategi innarbeides i framtidige budsjett. Havnedirektørens vurderinger: Oslo kommune har nedlagt betydelige ressurser i Ren Oslofjordprosjektet, og HAV har bidratt til dette. Miljøovervåkingsprogrammet gir kunnskap som kan sikre at ny forurensning ikke ødelegger det arbeidet som er nedlagt. Blågrønn strategi viser hva HAV gjør for å stoppe ny forurensning fra land. Havnedirektørens forslag til vedtak: 1. Havnestyret erkjenner at Oslo Havn KF må påta seg ansvaret for overvåkingen av dypvannsdeponiet ved Malmøykalven, da ingen andre ønsker det, eller kan pålegges det. 2. Havnestyret gir sin støtte til et langsiktig miljøovervåkingsprogram, på ca.kr årlig som innarbeides i framtidig budsjett. 3. Havnestyret tar blågrønn strategi til etterretning og ber administrasjonen oversende denne og miljøstatusrapport 2014 til Byrådsavdelingen for miljø- og samferdsel. Anne Sigrid Hamran havnedirektør Siw Hauge avdelingsdirektør Vedlegg: 1 Blågrønn strategi i Oslo havn Miljøstatusrapport for Oslo Havn Brev av fra Fagrådet for vann og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Side23

24 Side24

25 Side25

26 Side26

27 Side27

28 Side28

29 Side29

30 Side30

31 Side31

32 Side32

33 Side33

34 Side34

35 Side35

36 Side36

37 Side37

38 Side38

39 Side39

40 Side40

41 Side41

42 Side42

43 Side43

44 Side44

45 Side45

46 Side46

47 Side47

48 Side48

49 Side49

50 Side50

51 Side51

52 Side52

53 Side53

54 Side54

55 Side55

56 Side56

57 Side57

58 Side58

59 Side59

60 Side60

61 Side61

62 Side62

63 Side63

64 Side64

65 Side65

66 Side66

67 Side67

68 Side68

69 Referatsaker Side69

70 Eventuelt Side70

71 Informasjon Side71

72 Avgraderingavsaker Side72