HM S -PERM oljevern HMS OLJEVERN, DEL 1 ORGANISERING, REGLER OG KRAV 0 Rev

Transkript

1 HMS-PERM oljevern HMS OLJEVERN, DEL 1 ORGANISERING, REGLER OG KRAV 0 Rev

2 FORORD Vår viktigste målsetning er å gjennomføre all vår virksomhet på en sikker og forsvarlig måte uten skade på personell, ytterligere skade på miljø eller materielle verdier. NOFO og Kystverket har derfor utarbeidet denne HMS- permen Oljevern hvor målet er å informere alle våre samarbeidspartnere om våre felles krav og retningslinjer til helse, miljø og sikkerhet ved oljevernaksjoner. Vi ønsker med dette å bidra til en felles forståelse enten du jobber i privat eller offentlig virksomhet. HMS- permen er bygget opp av flere deler som kan brukes forskjellig alt etter hvor du befinner deg i aksjonsorganisasjonen, enten du er leder i aksjonsledelsen eller innsatspersonell i strandsonen. Vi forventer at du leser gjennom permen og bruker den aktivt både før, under og etter en oljevernaksjon. Helse, miljø og sikkerhetsarbeid er en systematisk arbeidsmetode i en kontinuerlig prosess. HMS- permen vil derfor måtte oppdateres med jevne mellomrom, slik at den kan fungere nyttig og hensiktsmessig. Dersom du har forslag til endringer, eller savner noe så hører vi gjerne fra deg. Send innspill til post@nofo.no og/eller hms@kystverket.no. Med vennlig hilsen Leif J. Kvamme Administrerende Direktør Johan Marius Ly Beredskapsdirektør HMS OLJEVERN, DEL 1 ORGANISERING, REGLER OG KRAV 1

3 DEL 1 ORGANISERING, REGLER OG KRAV 1. Formål og bruksområde HMS i oljevernaksjoner Målgruppe Revisjon Sentrale lover og forskrifter Sentrale lover Sentrale forskrifter Andre relevante forskrifter Overordnet ansvar og ORGANISERING Norsk beredskap mot akutt forurensing Privat beredskap Kommunal beredskap Statlig beredskap Enhetlig ledelsessystem (ELS) Krav til HMS Generelle krav Krav til ledelsespersonell Krav til ivaretakelse av personell Krav til risikovurderinger Krav til fremskutt depot Krav til innsatsområde / Arbeidsposisjon Krav til rapportering Krav til samband og kommunikasjon Begrep og forkortelser Definisjon av begreper Forkortelser NØDNUMMER 110 BRANN 112 POLITI 113 AMBULANSE HMS OLJEVERN, DEL 1 ORGANISERING, REGLER OG KRAV 2

4 1. FORMÅL OG BRUKSOMRÅDE HMS- permen er delt inn i flere deler og er rettet mot personell som deltar i en oljevernaksjon/øvelse. Permen inneholder krav, retningslinjer og hjelpeverktøy i forbindelse med helse, miljø og sikkerhetsarbeidet i en oljevernaksjon eller - øvelse (i dette dokumentet omtalt som aksjon). Den bygger på erfaringer som NOFO, Kystverket og Bergen IUA har fått i forbindelse med oljevernaksjoner. 1.1 HMS i oljevernaksjoner HMS skal inngå som en sentral del av alt oljevernarbeid. En oljevernaksjon er et tiltak for å begrense miljøskader som følge av et oljeutslipp. Det er et grunnleggende prinsipp for aksjonsledelsen at tiltakene som iverksettes i forbindelse med oljevernøvelser og - aksjoner ikke medfører skade på liv og helse. Hovedmålene med HMS- arbeid under oljevernaksjoner og øvelser er, i prioritert rekkefølge: Menneskers liv og helse skal ikke skades Naturmiljøet skal ikke skades ytterligere som følge av opprydningsaksjonen Utstyr og materiell skal ikke skades De primære virkemidlene for å oppnå disse HMS- målene er: Riktige prioritering mellom oljevernoppgaver og risikoforebyggende tiltak Systematiske arbeidsmetoder gode arbeidsrutiner Etterlevelse av HMS krav Åpen dialog mellom alt involvert personell Gjennomføre løpende risikovurderinger Utvise omtanke for hverandre Dette krever at aksjonsledelsen etablerer nødvendige retningslinjer som plasserer ansvar og sikrer effektiv oppfølging og kontroll med risikoforhold på arbeidsplassen, herunder: Sørger for god informasjon og opplæring til involvert personell Identifiserer, vurderer og reduserer risikoforhold knyttet til aktivitet under aksjonen Etablerer et levende rapporteringssystem Kontrollerer og følger opp HMS i alle faser av aksjonen Følge opp at alle har nødvendige kunnskaper og ferdigheter til å utføre sine oppgaver HMS- permen er utarbeidet for å oppnå: en felles forståelse og praksis på HMS mellom de statlige, kommunale og private oljevernorganisasjonene økt kunnskap om helse- og arbeidsmiljø, ytre miljø og sikkerhet under oljevernaksjoner: o i kyst- og strandsonen o på fartøy en god HMS- kultur HMS OLJEVERN, DEL 1 ORGANISERING, REGLER OG KRAV 3

5 HMS- permen er delt opp i 3 hoveddeler: Del 1 HMS- organisering, regler og krav Del 2 HMS- veiledning Del 3 HMS- håndbok Vedlegg (aktuelle skjema) HMS- permen brukes for å sikre at arbeid som pågår på fartøy og i strandsonen under oljevernaksjoner gjennomføres på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte uten skade på personell, materiell eller miljø (sekundærforurensning). I permen ligger det ulike skjema som kan benyttes for å dokumentere HMS- arbeidet som utføres i forbindelse med en oljevernaksjon. 1.2 Målgruppe Målgruppe for HMS- permen, herunder bl.a. krav og veiledning Ledere og medarbeidere i operatørselskapene, NOFO, kommunene (IUA- ene), Kystverket og andre aktører som har ansvar ved iverksetting, planlegging og ledelse av oljevernaksjoner. Målgruppe for HMS- håndboken: Ledere og innsatspersonell, herunder: Personell fra privat, kommunal og statlig beredskap som skal jobbe i kyst og strandsonen Innleid personell fra kommunen, frivillige og andre som skal jobbe i kyst- og strandsonen NOFOpersonell og skipsmannskap Underleverandører 1.3 Revisjon NOFO og Kystverket har ansvar for revisjoner av permen basert på innspill fra IUA, oljeselskaper, rederi eller andre brukere. Reviderte dokumenter skal godkjennes av NOFO og Kystverket. Dokumentene skal oppdateres/revideres årlig eller ved behov. HMS OLJEVERN, DEL 1 ORGANISERING, REGLER OG KRAV 4

6 2. SENTRALE LOVER OG FORSKRIFTER Sentralt i enhver aksjon/øvelse er ivaretakelse av innsatspersonellets liv og helse. 2.1 Sentrale lover Følgende lover omhandler krav til HMS i forbindelse med oljevernarbeid. Arbeidsmiljøloven: o o o o o o o kapittel 1 om innledende bestemmelser kapittel 2 om arbeidsgivers og arbeidstakers plikter kapittel 3 om virkemidler i arbeidsmiljøarbeidet kapittel 4 om krav til arbeidsmiljøet kapittel 5 om registrering - og meldeplikt, produsentkrav mv. kapittel 6 om verneombud kapittel 14 om ansettelse Skipsarbeidsloven: o o kapittel 1 om innledende bestemmelser kapittel 2 om arbeidsgiverens og rederiets plikter mv. Lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) : o o kapittel 1 om innledende bestemmelser kapittel 6 om akutt forurensing Lov om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) o o o o kapittel 1 om innledende bestemmelser Kapittel 3 om teknisk og operativ sikkerhet Kapittel 4 om arbeidsmiljø og personlig sikkerhet Kapittel 5 om miljømessig sikkerhet 2.2 Sentrale forskrifter Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter, (Internkontrollforskriften av ) er sentral i arbeidet med HMS. Krav i Internkontrollforskriften: Lover og forskrifter som gjelder for virksomheten skal være tilgjengelig Tilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter om HMS, herunder endringer Sørge for at arbeidstakerne medvirker Fastsette mål for helse, miljø og sikkerhet må dokumenteres Ha oversikt over virksomhetens organisasjon må dokumenteres Kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn å vurdere risiko må dokumenteres skriftlig Iverksette rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelser må dokumenteres skriftlig Foreta systematisk overvåkning og gjennomgang av internkontrollen må dokumenteres skriftlig HMS OLJEVERN, DEL 1 ORGANISERING, REGLER OG KRAV 5

7 2.3 Andre relevante forskrifter Listen viser forskrifter som er relevante i forbindelse med arbeidet som utføres ved oljevernaksjoner. Listen er ikke uttømmende, for enkelte typer arbeid kan det finnes egne forskrifter og krav til opplæring og/eller verneutstyr. Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning Forskrift om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler (arbeidsplassforskriften) Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid) Forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer (forskrift om tiltaks- og grenseverdier) Forskrift om konstruksjon, utforming og fremstilling av arbeidsutstyr som ikke dekkes av forskrift om maskiner (produsentforskriften) Forskrift om administrative ordninger Forskrift om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier (REACH) Forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer Forskrift om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier Forskrift for sammensetning og bruk av dispergeringsmidler for bekjempelse av oljesøl (inngår i Forurensingsforskriften) Forskrift om arbeidsmiljø mv. på skip Forskrift om bruk av fartøy i oljevern Forskrift om vern av arbeidstakere på skip mot eksponering for kjemikalier Forskrift om utstyr og sikkerhetssystem til bruk i eksplosjonsfarlige områder Forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlig atmosfære HMS OLJEVERN, DEL 1 ORGANISERING, REGLER OG KRAV 6

8 3. OVERORDNET ANSVAR OG ORGANISERING 3.1 Norsk beredskap mot akutt forurensing Norges nasjonale oljevernberedskap er organisert gjennom private, kommunale og statlige aktører. I følge Forurensingsloven skal den som driver virksomhet som kan medføre akutt forurensning sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av forurensningen (Forurensningsloven 40). Forurensningsloven er ikke gjort gjeldende for blant annet transportindustrien (skips-, bil- og togtransport) som frakter forurensende last. For skipstransport gjelder Sjødyktighetsloven. Den statlige og kommunale beredskapen er i hovedsak etablert for å ivareta akutt forurensning fra denne virksomheten. Myndigheter og organisasjoner med ansvar og oppgaver innen Norges beredskap mot akutt forurensning er gitt i figuren under. Nærmere beskrivelse av deres oppgaver er gitt i Nasjonal plan akutt forurensning. REGJERING SJØFARTSDIREKTORATET SAMFERDSELSDEPARTEMENTET FORSVARET PETROLEUMSTILSYNET MILJØDIREKTORATET FYLKESMANNEN MILJØAVDELINGEN RÅDGIVENDE GRUPPE MILJØ/VIRKNING: KYSTVERKET DIREKTORATET FOR NATURFORVALTNING FISKERIDIREKTORATET HAVFORSKNINGSINST. POLARINSTITUTTET MATTILSYNET NASJONALT INSTITUTT FOR ERNÆRINGS- OG SJØMATFORSKNING FOLKEHELSEINSTITUTTET KYSTVERKET BEREDSKAPSAVDELINGEN BEREDSKAPSENTERET KONTORER I: TROMSØ KABELVÅG BERGEN ÅLESUND 16 STATLIGE UTSTYRSDEPOT MED INNSATSSTYRKER OG FARTØYER KOMMUNENE IUA INTERKOMMUNALE UTVALG MOT AKUTT FORURENSNING PRIVAT BEREDSKAP OPERATØRENE/NOFO RAFFINERIER/TERMINALER ANDRE VIRKSOMHETER INTERNASJONALE AVTALER NOFO AVTALER MED ANDRE OFFENTLIGE/ PRIVATE VIRKSOMHETER DIREKTORATET FOR SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP Figur: Den nasjonale beredskapen mot akutt forurensning Privat beredskap Den primære beredskapsplikten er tillagt privat virksomhet. Beredskapen er dimensjonert etter miljørisiko og skal håndtere akutte hendelser som skyldes egen virksomhet. Statens forurensningstilsyn har stilt særskilte beredskapskrav til virksomheter med potensiell risiko for akutt forurensning, herunder petroleumsvirksomheten, tankanlegg, raffinerier og landbasert industri som håndterer miljøfarlige kjemikalier. HMS OLJEVERN, DEL 1 ORGANISERING, REGLER OG KRAV 7

9 Norsk Oljevernforening For Operatørselskap (NOFO) ivaretar operatørselskapenes oljevernberedskap på den norske kontinentalsokkelen. NOFO bidrar til at myndighetenes krav til operatørselskapenes oljevernberedskap følges Kommunal beredskap Den kommunale beredskapen er dimensjonert i forhold til risiko ved normal virksomhet i kommunen. Landets kommuner er organisert i 32 beredskapsregioner. Et Interkommunalt utvalg for akutt forurensning (IUA) i hver region ivaretar beredskaps- og aksjonsplikten for den enkelte kommune. Den interkommunale beredskapen er dimensjonert for å håndtere mindre, akutte utslipp. Ved en statlig aksjon har kommunen/iua bistandsplikt. Ved større tilfeller av akutt forurensing fra petroleumsvirksomheten offshore bistår IUA gjennom avtaler med NOFO/operatør Statlig beredskap Den statlige beredskapen er en tilleggsbeskyttelse som er rettet inn mot fare for eller bekjempelse av større tilfeller av skipsforurensninger og ukjente kilder. Kystverket har ansvaret for drift og utvikling av statens beredskap mot akutt forurensning, herunder statens aksjonsorganisasjon. Dersom et akutt utslipp bekjempes av ansvarlig forurenser eller kommunal beredskap, vil Kystverket ha en tilsynsfunksjon. Kystverket skal kunne overta en aksjon helt eller delvis dersom den private eller kommunale beredskapen ikke strekker til. I slike tilfeller vil den private, kommunale og statlige beredskapen sammen bekjempe utslippet, under ledelse av Kystverket. Kystverket har samarbeidsavtaler om bistand fra andre myndigheter og organisasjoner ved uønskede hendelser Enhetlig ledelsessystem (ELS) DSB, Miljødirektoratet og Kystverket har i samarbeid utgitt en veiledning for enhetlig ledelsessystem for blant annet oljevernaksjoner. Formålet med veiledningen er å beskrive et standardisert ledelsessystem til bruk for å håndtere hendelser på en profesjonell, effektiv og sikker måte. For nærmere detaljer om dette henvises til ELS- veilederen. 4. KRAV TIL HMS Kravene som er definert i dette dokumentet danner grunnlaget for et systematisk HMS- arbeid i forbindelse med oljevernaksjoner. Kravene er basert på lov- /forskriftskrav og det ansvaret aksjonsledelsen har som hovedbedrift etter arbeidsmiljøloven. Kravene utgjør et minimumskrav i forbindelse med oljevernaksjoner og gjelder for kystnær beredskap og fartøyer. Operatørselskap, kommunene (IUA) og Kystverket kan ha tilleggskrav utover disse. HMS OLJEVERN, DEL 1 ORGANISERING, REGLER OG KRAV 8

10 4.1 Generelle krav Generelle krav som skal følges ved enhver aksjon. 1. Alle involverte skal etterleve HMS- krav i dette dokument og krav gitt av ledende personell i medhold av lover og forskrifter og iverksette de HMS- tiltak den enkelte blir ansvarliggjort for 2. Alle involverte skal ha hatt en innføring i gjeldende HMS- rutiner basert på HMS- permen 3. Informasjon om aktuelle lover og forskrifter, samt interne krav og instrukser skal være tilgjengelig for alle deltakende parter 4. Før arbeid igangsettes skal det gjøres risikovurderinger og disse skal dokumenteres 5. Aksjonsordren skal klargjøre ansvaret for HMS- arbeidet på arbeidsplasser med flere arbeidsgivere og hvordan disse samarbeider og fordeler oppgaver seg i mellom 6. Det skal være valgt verneombud ved arbeid i kyst- og strandsonen, og disse skal være kjent med sine oppgaver. Dersom det ikke er praktisk mulig eller på annen måte umulig å velge verneombud, kan dette utpekes av arbeidsgiver 7. Behov for verneutstyr skal være identifisert gjennom sikkerhetsdatablad og risikovurderinger 8. Nødvendig personlig verneutstyr skal stilles til disposisjon og benyttes. 9. Sikkerhetsdatablad for alle kjemikalier som benyttes i aksjonen skal foreligge og være tilgjengelige 10. Det skal foreligge en plan for beredskapstiltak ved sykdom/skade på personell før arbeid igangsettes HMS OLJEVERN, DEL 1 ORGANISERING, REGLER OG KRAV 9

11 4.2 Krav til ledelsespersonell Særskilte krav til aksjonsledelsen Aksjonsledelsen har til enhver tid hovedansvar for HMS- arbeidet under aksjonen, og skal bl.a.: 1. Avsette tid og de midler som er nødvendige for at aksjonen skal kunne utføres på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte. 2. Etablere et HMS- system for aksjonen, hvor bl.a. HMS- mål og - tiltak blir beskrevet. Dette må synliggjøres i aksjonsplanen. 3. Sørge for at det gjennomføres en overordnet risikovurdering. 4. Sørge for at HMS- arbeidet følges opp gjennom bl.a. vernerunder, et levende avviks- og forbedringssystem og et generelt HMS- fokus i alle faser av aksjonen. 5. Varsle relevante myndighetsinstanser ved ulykker. Krav til ledelsespersonell på alle nivåer Ivaretakelse av HMS er et lederansvar som gjelder på alle nivåer. 1. Alle ledere skal være kjent med de lover og forskrifter som gjelder innenfor sitt arbeidsområde, samt kravene med tilhørende veiledning gitt i denne permen. 2. HMS- mål og - tiltak skal videreføres i ordrer. 3. Risiko skal løpende vurderes og dokumenteres. 4. Nødvendig verneutstyr skal være tilgjengelig og i forskriftsmessig stand. 4.3 Krav til ivaretakelse av personell Innsatspersonellet skal ikke utsettes for unødig risiko eller dårlige arbeidsforhold. 1. Personell skal gis den hvile som er nødvendig for at arbeidsoppgavene skal kunne løses på en sikkerhetsmessig og forsvarlig måte. 2. Ved arbeid i dårlig sikt/mørke og under ekstreme værforhold skal særskilte tiltak vurderes. 3. Dersom det er sannsynlighet for at innsatspersonellet kan bli utsatt for sterke inntrykk (f.eks. forulykkede som driver i sjøen) skal det iverksettes ekstra tiltak. HMS OLJEVERN, DEL 1 ORGANISERING, REGLER OG KRAV 10

12 4.4 Krav til risikovurderinger Risikovurderinger gjennomføres for å ivareta sikkerheten til innsatspersonellet. 1. Før arbeid igangsettes skal det gjennomføres en risikovurdering. Denne skal dokumenteres. 2. Det skal innhentes informasjon om oljetypen og dens egenskaper. 3. Det skal gjennomføres sikkerhetsorientering før de enkelte arbeidsoperasjonene 4. Sikker Jobb Analyse (SJA) gjennomføres med bakgrunn i risikovurderingen. 5. Evaluering foretas i etterkant. 4.5 Krav til fremskutt depot Fremskutt depot vil kunne ivareta flere funksjoner. Det vil derfor være flere HMS- krav som må ivaretas. 1. Det skal tilrettelegges for lokaler og areal som skal fungere som fremmøte-, forpleinings- og oppholdssted for innsatsledelse og innsatsmannskaper. 2. Rensestasjon for innsatsmannskaper og materiell skal etableres. Avfall fra denne aktiviteten håndteres iht. plan for avfallshåndtering. 3. Det skal opprettes mottak, håndtering og viderebefordring av innsamlet forurenset masse. 4. For å hindre sekundærforurensning skal det være inndelt og merket områder for rene og skitne soner. 5. HMS- informasjon skal være tilgjengelig og synlig. 6. Førstehjelpsutstyr og brannslukkingsapparat skal være lett tilgjengelig. 4.6 Krav til innsatsområde / Arbeidsposisjon 1. Risikovurdering og sikkerhetsorientering skal gjennomføres og dokumenteres. 2. Skjema for rapport over uønsket hendelse (RUH) /avviksrapportering skal være tilgjengelig. 3. Innsatsområdet skal deles inn i, merkes med ren og skitten sone og skal om nødvendig avsperres. 4. Forurenset masse skal håndteres iht. plan for avfallshåndtering. HMS OLJEVERN, DEL 1 ORGANISERING, REGLER OG KRAV 11

13 4.7 Krav til rapportering Erfaringer fra rapportering skal benyttes til å forebygge ulykker og forbedre sikkerheten. 1. Alle skader, tilløp til hendelser og farlige forhold skal rapporteres til nærmeste overordnede. 2. Alle deltakende enheter skal rapportere HMS- avvik og forbedringsforslag. HMS- status rapporteres daglig i de rutinemessige rapportene. 3. Alvorlige skader på personell som deltar i oljevernaktivitet skal umiddelbart meldes til aktuell myndighetsinstans og iht. interne rapporteringssystemer. 4.8 Krav til samband og kommunikasjon Samband er en viktig del av sikkerheten for innsatspersonellet. 1. Det skal utarbeides en sambandsplan for hele øvelses- /aksjonsorganisasjonen. 2. Det skal gis nødvendig opplæring i bruk av sambandsutstyr og prosedyrer. 3. Nærmeste overordnede skal til alle tider og fra alle steder kunne nås gjennom sambandet eller ved personlig kontakt. 4. Sambandsutstyr skal funksjonstestes før arbeidet igangsettes. HMS OLJEVERN, DEL 1 ORGANISERING, REGLER OG KRAV 12

14 5. BEGREP OG FORKORTELSER 5.1 Definisjon av begreper Det er etablert en nettbasert ordliste for fagområdet akutt forurensning. Den er under oppbygging og finnes på Formålet med ordlisten er å bidra til at alle landets beredskapsaktører innenfor beredskap og aksjoner mot akutt forurensning benytter en terminologi som er enhetlig, faglig korrekt og i tråd med norske skriveregler. Begrep Aksjon Aksjonsleder Bekjempelse Beredskapsorganisasjon Emulsjon Fremskutt depot Innsatsområde Innsatsleder Innsatsleder land/iua Innsatsleder sjø Krav Kystkoordinator (Operasjon) Lagleder Mobilisering Næruhell Risiko Risikovurdering Definisjon Organiserte tiltak for å avverge, begrense og håndtere skader og ulemper som følge av uønsket hendelse. Den som har det overordnede ansvar for en aksjon og beslutter målsetting og tildeling av ressurser innenfor hele aksjonsområdet. Ved statlige aksjoner er dette Kystverket, ved utslipp fra offshoreindustrien er det ansvarlig operatørselskap Alle tiltak som gjennomføres i akuttfasen av en forurensningssituasjon og som skal forhindre at oljen sprer seg fra kilden og når land. (Strakstiltak ved å stanse lekkasjen, begrense utstrekningen, hindre spredning, samle opp fra sjøen, lede oljen forbi sensitive områder og hindre strandet olje fra å bli remobilisert). (SFT Veiledning 99:06). Det personell som i en beredskapsplan er tildelt funksjoner med tilhørende oppgaver. En blanding av to væsker som ikke er fullstendig løselige med hverandre. Den ene væsken er fordelt som dråper i den andre væsken. Depot som etableres i et innsatsområde. Geografisk avgrenset område for en innsats Den som har overordnet ansvar for en innsats og beslutter målsetting og tildeling av ressurser innenfor hele innsatsområdet. Den som organiserer og leder arbeid på skadestedet Den som organiserer og leder arbeid på skadestedet Krav, herunder lov, forskrift og aksjonsspesifikke instrukser som skal følges. Person fra NOFOs beredskapsgruppe som, på vegne av operasjonsledelsen, koordinerer innsats med personell og utstyr i kyst- og strandsonen. Ved en statlig aksjon vil det være funksjonen "operasjon" som koordinerer innsats. Person som leder et lag på et hendelsessted. Iverksetting av tiltak som forberedelse til innsats. Hendelse som ikke har medført skade på personell eller utstyr, men skade var nær ved å skje Uttrykk for kombinasjon av sannsynlighet for og konsekvens av en uønsket hendelse. Samlet prosess som består av planlegging, risikoanalyse og HMS OLJEVERN, DEL 1 ORGANISERING, REGLER OG KRAV 13

15 Sikkerhet Sikker jobb analyse (SJA) Tilløp Uønsket hendelse/ulykkeshendelse Varsel Øvelse risikoevaluering. Operasjonelle, tekniske og beredskapsmessige forhold av betydning for menneske, miljø og de økonomiske verdier innretninger og fartøy representerer. En systematisk og trinnvis gjennomgang av alle risikoelementer i forkant av en konkret arbeidsoppgave eller operasjon, slik at tiltak kan iverksettes for å fjerne eller kontrollere de identifiserte risikoelementene. Hendelse som ikke har medført skade på personell eller utstyr, men skade var nær ved å skje En hendelse som forårsaker eller kan forårsake personskade, sykdom eller skade på eller tap av eiendom, skade på miljøet eller tredjepart. Informasjon om hendelse eller tilstandsendring hvor handling er påkrevd. Utprøving og kontroll av om ferdighetskrav tilfredsstilles. 5.2 Forkortelser AMK AML AMU AT DFU DSB HMS HRS HVO IUA KyV NOFO POB Ptil RUH SAR SDIR SJA SKL VO Akutt medisinsk kommunikasjonssentral Arbeidsmiljøloven Arbeidsmiljøutvalg Arbeidstilsynet Definert fare- og ulykkessituasjon Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Helse, miljø og sikkerhet Hovedredningssentralen Hovedverneombud Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning Kystverket Norsk Oljevernforening For Operatørselskap Personell om bord Petroleumstilsynet Rapport uønsket hendelse Search and Rescue Sjøfartsdirektoratet Sikker jobb analyse Skadestedsleder Verneombud HMS OLJEVERN, DEL 1 ORGANISERING, REGLER OG KRAV 14

16 DEL 2 - VEILEDNING 1. Ledelse og organisering Ledelsespersonellets ansvar Aksjonsledelsen Ledelsespersonell på alle nivåer Organisering av HMS- arbeidet Organisering av aksjonen Opplæring i HMS Informasjon om aktuelle lover og forskrifter HMS- inspeksjoner og vernerunder Risikovurderinger Sikker jobb analyse (SJA) og Risikoanalyse Sikkerhetsorientering Data om oljens/emulsjonens yrkeshygieniske egenskaper Eksplosjonsfarlige områder Arbeid på fartøy Ivaretakelse av personell Yrkeshygieniske forholdsregler Kjemikalier og sikkerhetsdatablad Personlig verneutstyr Arbeid i kaldt klima Fremskutt depot og innsatsområde Avfallshåndtering Rapportering Rapportering av uønskede hendelser (RUH) og forbedringsforslag Rapporteringsprosedyre Rapportering av alvorlige hendelser Samband og kommunikasjon Evaluering av øvelsen/aksjonen Beredskap i tilfelle personulykke/- skade Varsling av personskader Typiske skader/hendelser under oljevernaksjoner Ulykker i sjøen Psykologiske forhold Arbeidsavtaler DEL 4 Vedlegg HMS OLJEVERN, DEL 2 VEILEDNING 1

17 1. LEDELSE OG ORGANISERING Det skal etableres en aksjonsledelse med HMS- ansvar i henhold til beskrivelsene i kap.2. Organisasjonen som er ansvarlig for aksjonen er hovedarbeidsgiver/hovedbedrift (eks. Kystverket el. operatørselskap). Hovedbedriften er ansvarlig for å iverksette nødvendige HMS- rutiner for å ivareta arbeidet på en forsvarlig måte samt sikre at dette følges opp gjennom bl.a. vernerunder. Dette skal gjøres kjent overfor deltakere i aksjonen. Overordnede mål og krav til HMS under aksjonen skal være beskrevet i aksjonsplanen som utarbeides av aksjonsledelsen. Etablering av vernetjeneste og verneombud gjøres med utgangspunkt i aksjonens omfang. Dette innebærer bl.a. å sørge for at det er valgt eller utpekt et koordinerende verneombud, og at dette er gjort kjent for alle som deltar i aksjonen. Ved etableringen av en aksjonsorganisasjon er man avhengig av en ledelse som har god kompetanse og forståelse for HMS- arbeidet. Alle ledere skal derfor være kjent med de lover og forskrifter som gjelder innenfor sitt arbeidsområde, samt kravene med tilhørende veiledning gitt i dette dokumentet. Det skal legges til rette for at personell kan utføre sine arbeidsoppgaver på en sikker måte. Det er i tillegg viktig å kontinuerlig kontrollere, evaluere og forbedre aktivitetene slik at det ikke oppstår farlige situasjoner. Noen viktige stikkord for HMS- arbeidet er: Opplæring i grunnleggende prinsipper for HMS Oversikt over krav i lover, forskrifter og aksjonsspesifikke instrukser HMS som en del av overordnede aksjonsmål Risikokartlegging vurdering av risiko iverksetting av tiltak Etablere og følge opp rapporteringssystem Kartlegging av helse- og miljøfarlige kjemikalier Tilgang på relevante sikkerhetsdatablader Sørge for nødvendig og tilstrekkelig verneutstyr Kontrollere, evaluere og forbedre Sørge for god informasjonsflyt samband HMS OLJEVERN, DEL 2 VEILEDNING 2

18 1.1 Ledelsespersonellets ansvar Aksjonsledelsen Den organisasjon som har aksjonsledelsen er hovedbedrift og har et overordnet ansvar for HMS. Dette gjelder under alle faser i en aksjon, enten det er ute på havet eller i kyst- og strandsonen. HMS- mål og tiltak skal beskrives i aksjonsordren med vedlegg. Ved oppstart av en aksjon skal det utarbeides en HMS- plan spesifikt for aksjonen. Denne kan vedlegges aksjonsordren. Det er aksjonsledelsens ansvar at alt personell får opplæring i HMS, samt at aktuelle lover, forskrifter, instrukser og sikkerhetsdatablad er tilgjengelig for alle deltakere. Aksjonsledelsen har ansvar for at det bl.a. foreligger planer for: Beredskapstiltak ved ulykker Avfallsbehandling Prøvetaking HMS Samband Rengjøring av fartøy System for rapportering av uønskede hendelser (RUH)/avviksbehandling Gjennomføring av vernerunder Aksjonsledelsen har videre ansvar for å påse at det utarbeides risikovurderinger for de enkelte arbeidsoperasjoner. De skal også påse at det er valgt (utpekt) verneombud, og at det i samarbeid med verneombudsordningen/amu planlegges og gjennomføres HMS- inspeksjoner for å påse at HMS- arbeidet følges opp som forutsatt. Se vedlegg for HMS plan mal Opptak av olje under oljevernaksjonen Crete Cement HMS OLJEVERN, DEL 2 VEILEDNING 3

19 1.1.2 Ledelsespersonell på alle nivåer Ledelsespersonell skal påse at sikkerhet og helse blir ivaretatt under planleggingen og utførelsen av de arbeidsoppgaver som hører under eget ansvarsområde. Ledere på alle nivå i organisasjonen har HMS- ansvar innenfor sitt område. Et felles ansvar innebærer blant annet å være kjent med innholdet i HMS- permen, samt de lover og forskrifter og aksjonsspesifikke instrukser som gjelder for sitt område. Ledere skal sørge for at alle som skal delta i oljevernaksjoner og øvelser har fått en innføring i HMS, basert på gjeldende lover og forskrifter, samt de krav som er beskrevet i HMS- permen. Ledere har også ansvar for at personellet har nødvendig verneutstyr og at de gis nødvendig hvile. Før operasjoner settes i gang, skal risikoforhold knyttet til det forestående arbeidet identifiseres og vurderes. Personell i arbeid under en oljevernaksjon Risikoreduserende tiltak skal iverksettes dersom nødvendig, dvs. dersom risikonivået vurderes som uakseptabelt høyt. I alle tilfeller skal minimum verneutstyr benyttes slik at bar hud og øyne ikke eksponeres for olje. Alvorlige skader på personell som deltar i oljevernaktivitet skal umiddelbart meldes til aktuell myndighet. Alle deltakende enheter skal rapportere HMS- status og - avvik i sine rutinemessige rapporter. HMS- arbeidet skal være sporbart og skal derfor dokumenteres. HMS OLJEVERN, DEL 2 VEILEDNING Rev

20 2. ORGANISERING AV HMS- ARBEIDET 2.1 Organisering av aksjonen En oljevernaksjon kan organiseres som beskrevet i figuren under. Aksjonsledelse Innsatsleder IUA Innsatsleder Sjø Skadestedsleder Land/Kyst/Sjø i berørt kommune Skadestedsleder Land/Kyst/Sjø i berørt kommune Gruppeleder Gruppeleder Sektorleder Sektorleder Lagleder Lagleder Teigleder Teigleder Figur: Organisering av en oljevernaksjon 2.2Opplæring i HMS Arbeidsgiver har et ansvar for at alle som skal delta i en aksjon får opplæring i grunnleggende prinsipper for HMS. Som minimumskrav skal alle ha en innføring i HMS basert på gjeldene lover og forskrifter, samt de krav som er beskrevet i denne permen. Ingen skal settes til arbeid som de ikke har forutsetninger, kompetanse, personlig verneutstyr eller tilstrekkelig sikkert utstyr til å kunne gjennomføre på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte. Dette er særlig viktig å påse ved store og langvarige aksjoner hvor man leier inn uøvet personell og frivillige. Den enkelte deltaker i aksjonen har rett til å bli informert på en forståelig måte om den risikoen som er forbundet med arbeidet og hvordan man skal forholde seg for å unngå risiko. Det må gis informasjon om hvilke arbeidsinstrukser som gjelder og opplæring i hva dette innebærer, og hva konsekvensene kan bli dersom de ikke følges. HMS OLJEVERN, DEL 2 VEILEDNING 5

21 Den enkelte har selv ansvar og plikt til å: følge HMS- krav og arbeidsinstrukser bidra i gjennomføring av risikovurderinger og SJA ta vare på egen sikkerhet ta vare på kollegaer og gi beskjed dersom farlige situasjoner oppstår bruke foreskrevet verneutstyr og flytevest motta - og om nødvendig etterspørre - opplæring i HMS og bruk av utstyr sette seg inn i - og bruke - HMS- håndbok for oljevernaksjoner rapportere skader, tilløp til hendelser og farlige forhold 2.3 Informasjon om aktuelle lover og forskrifter Aktuelle lover og forskrifter som omhandler HMS og som gjelder for personell som arbeider i aksjonsorganisasjonen, skal være tilgjengelig. Tilgang gjennom Internett er en akseptabel løsning, men for personell som arbeider på fartøyer og/eller i felt og som ikke har tilgang til dette skal det etableres andre løsninger. Informasjon om hvilket regelverk som berører HMS i forbindelse med oljevernaksjoner er å finne i Del 1. HMS OLJEVERN, DEL 2 VEILEDNING 6

22 2.4 HMS- inspeksjoner og vernerunder Ved aksjoner skal ledelsen følge opp at HMS- arbeidet gjennomføres som forutsatt. Dette kan bl.a. være ved inspeksjoner, vernerunder, møter og/eller rapporter. Det skal utarbeides en plan for gjennomføring av vernerunder. Denne skal angi hyppighet og fokusområder for vernerunder. Skjema med sjekkliste for vernerunder skal ligge som vedlegg til plan for vernerunder. Se vedlegg. Arbeidstilsynet på inspeksjon i f.m. forliset av MV Server Ved oljevernaksjoner kan det være nyttig å orientere Arbeidstilsynet om aksjonen med hensyn på organisering og hvordan HMS følges opp. Arbeidstilsynet kan på eget initiativ beslutte å gjennomføre et tilsyn av aksjonen. I et tilsyn kan Arbeidstilsynet eksempelvis etterspørre: Overordnet HMS- plan og overordnet risikovurdering Arbeidsgiveransvar Arbeidsavtaler (dato for arbeidets oppstart og opphør) Stillingsinstrukser Opplæring Risikovurderinger RUH og avviksrapportering Sikkerhetsdatablad Tåleevnen til det personlige verneutstyret HMS på alle nivå HMS OLJEVERN, DEL 2 VEILEDNING Rev

23 2.5 Risikovurderinger Det er viktig å ha fokus på at dette er en aksjon for å begrense skade/rehabilitere miljøet. Alle deltakere må ta seg tid til å tenke, og ingen skal utsettes for unødig risiko. Personellsikkerhet kommer foran miljøhensyn i en hver situasjon. Ved oppstart av en oljevernaksjon må aksjonsledelsen og øvrige underliggende enheter skaffe seg en oversikt over det risikobildet man står overfor. Hva er risikoforholdene? Hvilke farer står man overfor i den aktuelle situasjonen? Er det særskilte forhold som gjør innsatspersonellet spesielt utsatt, eks. vær, temperatur osv.? Informasjon om oljetypen og dens egenskaper må innhentes umiddelbart, og videreformidles til alle medvirkende i operasjonen. I tilfeller der det skal utføres arbeid som kan innebære særlig fare for liv eller helse, skal det utarbeides en skriftlig instruks om hvordan arbeidet skal utføres og hvilke sikkerhetstiltak som skal iverksettes. Følgende forhold skal som et minimum omtales i styrende dokumenter under aksjonen (aksjonsordren): Arbeidsrutiner; varighet av pauser, ikke arbeide alene, kommunikasjon, arbeid i mørke og dårlig sikt, snø og is m.m. Verne- og sikkerhetsutstyr; bruk av utstyr, tilgang til supplerende utstyr m.m. Yrkeshygiene; ren/skitten sone, assistanse under arbeid ( ren person ) m.m. Samband; tilgjengelighet, regler, egnethet m.m. Opplæring; HMS, arbeidsmetoder, organisering m.m. I tillegg til en overordnet risikovurdering som gjøres for aksjonen skal det løpende utføres risikovurderinger på alle nivå. Sjekkliste for risikovurdering, kan brukes for å vurdere risiko i de ulike innsatsområdene. Se vedlegg Sikker Jobb Analyse (SJA) og Risikoanalyse Sikker Jobb Analyse SJA er en systematisk og trinnvis gjennomgang av alle risikoelementer. SJA skal utføres i forkant av en konkret arbeidsoppgave eller operasjon, slik at tiltak kan iverksettes for å fjerne eller kontrollere de identifiserte risikoelementene. Typiske faktorer som skal vektlegges i vurderingen av bruk av SJA er: Om arbeidet er beskrevet i prosedyrer eller rutiner eller krever avvik fra disse Om denne type arbeid har vært belastet med uønskede hendelser tidligere Om arbeidet er risikofylt, komplekst eller involverer flere faggrupper/enheter Om det tas i bruk nytt utstyr eller nye metoder Om personell som er involvert i arbeidet har erfaring med det aktuelle arbeidet Risikoanalyse Risikoanalyse er en systematisk identifisering og kategorisering av risiko for mennesker, miljø og verdier. Hensikten er å etablere en skriftlig oversikt på hva som kan gå galt med tilhørende sannsynlighetsgrad for at det skjer med gradering av konsekvens, slik at tiltak kan iverksettes. Mer informasjon vedrørende bruk av SJA, skjema og risikoanalyse, se vedlegg. HMS OLJEVERN, DEL 2 VEILEDNING 8

24 2.5.2 Sikkerhetsorientering Sikkerhetsorientering skal gjennomføres hver dag før innsats. Her bør en gjennomgå de identifiserte risikomomentene som er relevante for det aktuelle området og for arbeidsoppgavene som skal utføres, samt gjennomgå aktuelle innkomne RUH er. Dersom lokale forhold (eks. vær) tilsier det, må det evt. gjøres en vurdering av hvorvidt det i det hele tatt er forsvarlig å utføre det planlagte arbeidet. I tilfeller der det er identifisert behov for iverksetting av risikoreduserende tiltak, skal det forsikres om at disse inngår som en del av forberedelsene av innsatsarbeidet. Forsikre seg om at alle deltakere er kjent med nødvendig utstyr og gjeldende prosedyrer. Det bør også settes av tid for tilbakemeldinger fra innsatspersonellet og gis rom for erfaringsoverføring mellom de ulike lagene. Forslag til forbedringspunkter skrives ned og følges opp av ledelsen. Innholdet i sikkerhetsorienteringen skrives ned og henges opp for orientering. Informere om verneombud, verneutstyr, førstehjelpsstasjon, brannslukningsutstyr og hygieniske forhold. Bruk og oppfølging av RUH Data om oljens/emulsjonens yrkeshygieniske egenskaper Det er svært viktig at oljen fra akutte utslipp analyseres så raskt som mulig. Frem til resultatene fra analysen foreligger skal man gå ut i fra at oljen kan ha giftige egenskaper. Dette betyr at bar hud ikke skal eksponeres for olje, og at det skal tas hensyn til at en har nødvendig med frisk luft der innsatsen foregår. Analysene kan dreie seg om, men er ikke begrenset til, følgende: Brann Eksplosjon Giftighet Helsefareklasse Krav til verneutstyr Det er viktig å få svar på spørsmål som bl.a.: Hvilke skadelige stoffer består oljen av? Er avgassing et problem? Hva skjer når oljen blir utsatt for ytre påvirkning som f.eks. varmt vann o.l.? Resultatene av analysene sendes til aksjonsledelsen, som har ansvar for å formidle dem til utøvende enheter så snart som mulig. Når det er avklart hvilken oljetype det dreier seg om, distribueres sikkerhetsdatablad. Sikkerhetsdatabladet vil gi anvisninger for de viktigste personlige HMS- tiltakene. Se vedlegg for eksempler på sikkerhetsdatablad av bunkersolje Eksplosjonsfarlige områder Eksplosjonsfarlige områder er særlig relevant rundt utslippskilden. Personell som oppholder seg i slike områder må være spesielt oppmerksom på dette. Det skal hele tiden utføres målinger av atmosfæren rundt oljen/emulsjonen. Alt elektrisk utstyr skal være ex sikkert. Dersom avdamping av oljen/emulsjonen skaper fare for eksplosjon/brann skal alt personell trekkes vekk fra området umiddelbart. Når oljen har vært på havet noen timer er som regel faren for eksplosjon over. HMS OLJEVERN, DEL 2 VEILEDNING 9

25 Utslippskilden kan være i nærheten av en innretning eller et grunnstøtt fartøy. Gassmåleinstrumenter finnes bl.a. om bord på NOFOs fartøy, Kystvaktfartøy og Kystverkets oljevernfartøy. Ved arbeid i strandsonen kan også lokalt brannvesen bistå med gassmåling. Det finnes eget regelverk for brannfarlige varer og eksplosiver, som håndheves av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, se Arbeid på fartøy For arbeid som utføres om bord på fartøy gjelder fartøyets instrukser. Innsatspersonell til sjøs skal følge sikkerhetsinstruksen til fartøyet de jobber på, i tillegg til de krav som er nedfelt i denne permen. Skipsføreren har ansvar for at sikkerheten om bord blir ivaretatt ved at arbeidet tilrettelegges på en hensiktsmessig måte. Innsatspersonell om bord skal gjøres kjent med de farer som arbeidet kan føre med seg og hensiktsmessig verneutstyr skal være tilgjengelig. Innsatspersonellet har selv ansvar for å bidra til gjennomføringen av de tiltak som blir satt i verk til vern mot ulykker og helseskader. Olje på sjø vil bli bekjempet ved de tilgjengelige metoder som vurderes å gi minst miljøskade. Bekjempelse vil foregå ved mekanisk oppsamling, kjemisk dispergering, eller ved en kombinasjon av disse bekjempelsesmetodene. Kystverkets oljevernfartøy Oljevern 03 under Crete Cement aksjonen i 2008 I håndboken finnes en oversikt over forhåndsregler som gjelder for arbeid om bord på fartøy/båt. HMS OLJEVERN, DEL 2 VEILEDNING 10

26 2.6 Ivaretakelse av personell Yrkeshygieniske forholdsregler Eksponering for olje/kjemikalier kan skje gjennom hud, innånding og svelging. Renslighet er derfor særlig viktig for å unngå skader eller helseplager. Under aksjonen skal verneutstyr brukes for å beskytte den enkelte mot skader eller mulige helseplager. Det kan bli aktuelt å foreta eksponeringsmålinger for å kartlegge om det er behov for åndedrettsvern. Under aksjonen skal det være: Vaskestasjon, eventuelt våtservietter Rent vann og såpe Krem for å beskytte hud mot olje/kjemikalier/sol/kulde Speil Toalett Kjemikalier og sikkerhetsdatablad Kjemikalier for bruk i øvelser eller oljevernaksjoner skal være vurdert og godkjent i henhold til myndighetskrav. Vurderinger av kjemikalier skal omfatte gradering av fare for skade på miljø samt vurdering av arbeidsmiljø ved bruk og håndtering. Ved bruk av kjemikaliene i en aksjon skal kjemikaliene godkjennes gjennom aksjonsledelsens egne retningslinjer, derav med respektive myndigheters tillatelse. Dette vil i stor grad kunne skje gjennom aksjonsplanen. Alle virksomheter som yrkesmessig bruker kjemikalier, er pålagt å vurdere substitusjon av helse- og miljøfarlige kjemikalier. Aksjonsledelsen vil derfor kontinuerlig vurdere sin kjemikaliebruk og der det er mulig redusere risikoen ved å gå over til mindre skadelige alternativer. Sikkerhetsdatablad for alle kjemikalier som benyttes i aksjonen skal være tilgjengelig for alle som arbeider med kjemikaliene. Opplysningene i databladene skal benyttes for å iverksette forebyggende tiltak som sikrer at den enkelte ikke utsettes for unødvendig risiko. I forbindelse med en aksjon skal sikkerhetsdatablad gjøres tilgjengelig for innsatspersonell. Dette kan være: sikkerhetsdatablad for kjemikalier som benyttes i aksjonen sikkerhetsdatablad for den aktuelle oljen som er sluppet ut HMS OLJEVERN, DEL 2 VEILEDNING 11

27 2.6.3 Personlig verneutstyr Tilfredsstillende personlig verneutstyr skal stilles til rådighet for innsatspersonellet. Verneutstyret skal være utformet i henhold til gjeldende forskrifter og skal være hensiktsmessig mht. aktivitetene som skal foregå. Det bør utarbeides en plan for anskaffelse av ytterligere utstyr, både for daglige bruksobjekter (hansker, vernedrakter osv.) og erstatning av flytevester, støvler, varmedresser osv. Alt personell skal benytte foreskrevet og godkjent verneutstyr som f.eks.: Regntøy eller engangsdresser (oljebestandige) Hansker med høye mansjetter som er EN 374 sertifisert (oljebestandige) Hjelm med stropp Vernestøvler Flytedress eller redning/ flytevest (utstyrt med fløyte, lys og refleks ) Ved bruk av rednings/flytevest gjelder følgende kriterier: 150N Oppblåsbar redningsvester. Kystfarvann og offshore sammen med klær mot dårlig vær. Egner seg ikke dersom man bruker tungt verktøy eller utstyr. 275N Oppblåsbar redningsvester. Offshore, skip og industri med ekstreme forhold. Kan brukes sammen med solide verneklær, de fleste overlevelsesdrakter og sikkerhetssele. Ved bruk av flytedress gjelder følgende kriterier: EN 533 Disse flytedraktene er særlig godt egnet for arbeidsoperasjon i røft klima/miljø. Vernebriller/ansiktsskjerm ved arbeid på dekk på Oil Recovery- fartøy (OR- fartøy), samt ved barking, vannspyling, ukjent oljetype og lignende. Åndedrettsvern ved ukjent oljetype og lignende Støvmaske ved barking og lignende. Risikovurdering og SJA vil identifisere særskilte behov for verneutstyr. HMS OLJEVERN, DEL 2 VEILEDNING Rev

28 Klar for transport i lettbåt i f.m. Server- aksjonen 2007 I sikkerhetsdatabladets pkt. 8 "Eksponeringskontroll og personlig verneutstyr" gis en anbefaling om hvilke typer personlig verneutstyr som bør brukes. Se også arbeidsspesifikasjon for det aktuelle utstyret som skal benyttes. Vær oppmerksom på at noe verneutstyr har begrenset levetid, eks. gummihansker. Usikkerhet om utstyrets levetid medfører behov for å bytte utstyret hyppigere. Hansker som benyttes i olje er særlig utsatt og må følges spesielt nøye opp. Dokumentasjon for verneutstyrets bruksområde skal foreligge. HMS OLJEVERN, DEL 2 VEILEDNING Rev

29 2.6.4 Arbeid i kaldt klima Eksponering for kalde omgivelser kan være en betydelig utfordring for et menneskes komfort, for evnen til og arbeide sikkert og effektivt og i de mest ekstreme tilfellene, også for overlevelse. Under slike forhold er det viktig med personlig beskyttelsesutstyr samt å kunne bruke dette riktig. Under Godafoss aksjonen i 2011 var det kaldt og vanskelige forhold da dette skjedde vinterstid. Avkjøling påvirker muskelfunksjonen i sterk grad og resulterer i: Redusert muskelstyrke Langsommere reaksjon Dårligere utholdenhet Dårligere muskelkoordinering Redusert manuell ferdighet (fingerferdighet) Lavere hastighet for muskelkontraksjon Mental påvirkning Varmetap og kuldeopplevelser påvirker den mentale funksjonen hos et menneske. Ved høyere og lavere temperaturer fungerer vi dårligere. Dette kan føre til blant annet økende antall feilhandlinger. Kulde er et resultat av flere faktorer: Lav temperatur (10 C eller lavere) Vind Fuktighet (regn, kondens, sjøsprut, svette) Kontakt med kalde omgivelser/kalde materialer Utilstrekkelig beskyttelse (bekledning) HMS OLJEVERN, DEL 2 VEILEDNING 14

30 Farer og skaderisiko Kuldeeksponering kan gi frostskader for ytre deler av kroppen. Ansiktet og ørene er hyppigst utsatt for frostskader, men også fingre og føtter er utsatt for denne typen skader. Fallskader forekommer også i økende grad i kalde omgivelser. Dette skyldes glatt underlag, men redusert muskelfunksjon kan medvirke. Personlig beskyttelse Den viktigste beskyttelsen ved eksponering av kalde omgivelser er din bekledning og at du benytter den riktig. Den mest hensiktsmessige bekledning er flerlagssystemet. Underbekledning for å transportere bort svette fra kroppsoverflaten. Ullundertøy gir god isolasjon også hvis det blir fuktig. Mellomlag skal primært gi isolasjon mot kalde omgivelser og redusere varmetapet. Kan bestå av flere lag. Ytterbekledningen skal primært beskytte mot ytre faktorer som vind, nedbør, skitt, etc. I tillegg bør det benyttes gode hodeplagg, foret hanske og godt isolerte sko/støvler. Tilpass alltid bekledningen til ytre forhold og personlig aktivitet. Før og under kuldeeksponeringen er det viktig å spise og drikke rikelig. Følg med på din og kollegaers almenntilstand. Kontroller ansikt, føtter og hender og om du fryser, svetter etc. Tilpass bekledning underveis. Husk også at rene klær isolerer bedre en skitne og våte klær. HMS OLJEVERN, DEL 2 VEILEDNING 15

31 2.7 Fremskutt depot og innsatsområde Ved etablering av fremskutt depot bør dette lokaliseres så nært skadested som mulig. Området bør være egnet mht. nødvendig infrastruktur for transport til og fra området. Fremskutt depot skal ivareta flere funksjoner som bl.a.: Fremmøte-, forpleinings- og oppholdssted for innsatsledelse og innsatsmannskaper. Rensestasjon for innsatsmannskaper og materiell. Mottaks- og lagersted for utstyr som er nødvendig i innsatsområdet. System for håndtering av forurenset masse. Ved fremskutt depot vil det derfor være flere HMS- krav som skal følges. For å ivareta sikkerheten til innsatspersonellet og for å unngå sekundær forurensing, skal både depotet og innsatsområdet deles i en "ren" og "skitten" sone. Depotet skal være atskilt fra skitten sone ved hjelp av sluser. Før arbeid igangsettes ved innsatsstedet, skal risiko være vurdert og sikkerhetsorientering skal være gjennomført og dokumentert. Ved behov skal det utføres en SJA gjennomgang med deltakelse fra innsatspersonellet. Skjema for rapportering av uønskede hendelser (RUH/avvik) skal være tilgjengelig på depot og i innsatsområdet. Se vedlegg. Forurenset masse ved innsatsområdet skal håndteres iht. plan for avfallshåndtering. Fremskutt depot i Austrheim i f.m. Server- aksjonen HMS OLJEVERN, DEL 2 VEILEDNING 16

32 2.7.1 Avfallshåndtering Risiko ved oppbevaring og lagring av kjemikalier, og spesielt samlagring, skal tas med i den overordnede risikovurderingen. Det bør ikke oppbevares mer enn den mengden av kjemikalier som tilsvarer dagsbehovet på innsatsstedet. Etter at arbeidet er avsluttet for dagen, bør det settes av nok tid til opprydding og renhold. Det er viktig at et mellomlagringssted for avfall planlegges nøye slik at en unngår sekundærforurensning. Det bør bl.a. benyttes tildekking, barking og andre hjelpemidler for å hindre ytterligere forurensning. Et godt eksempel på ren og skitten sone for å unngå sekundærforurensning, bildet er tatt under Full City aksjonen i I avfallsplanen for aksjonen vil det bl.a. fremgå hvordan opptatt olje fra strender og på sjø skal håndteres. Dette gjelder også eventuelt mellomlagring og transport til et mottak for disponering av avfallet. Plan for rengjøring av fartøy og utstyr som er tilsølt med olje skal også utarbeides. Eksempel på avfallsplan, se vedlegg. HMS OLJEVERN, DEL 2 VEILEDNING 17

33 2.8 Rapportering Rapportering av uønskede hendelser (RUH) og forbedringsforslag Ved alle aksjoner er det viktig å etablere rutiner som sikrer at ulykker, nestenulykker, avvik og forbedringsforslag rapporteres. I utgangspunktet skal alle saker som rapporteres behandles på lavest mulig nivå, men ledelsen bruker summen av erfaringer til å forbedre systemene. Følgende skal rapporteres: Personskade/død Brann Olje/gasslekkasje som ikke kommer fra selve kilden til oljevernaksjonen Utslipp av kjemikalier Materielle skader Tilløp til uønskede hendelser som kunne ført til personskade Farlige forhold Generelle forslag til forbedringer Rapporteringsprosedyre 1. Alle er ansvarlige for å rapportere til nærmeste overordnede dersom en har vært vitne til eller involvert i en uønsket hendelse eller tilløp til en uønsket hendelse, eller dersom en ser behov for forbedringer på arbeidsplassen. 2. Som hovedregel skal innrapporterte saker behandles på lavest mulig nivå. Leder skal sørge for at hendelsen blir undersøkt og rapportert på skjema for RUH/avviksrapportering, se vedlegg. Dersom ansvarlig organisasjon (operatør, rederi, base/konsulent eller lignende) har eget formular med tilsvarende innhold, kan dette benyttes. 3. Dersom personskader oppstår, skal medisinsk personell kontaktes og eventuell førstehjelp utføres. Ved alvorlig personskade skal Arbeidstilsynets skjema benyttes, se I tillegg skal skaden også varsles til NAV, se Se for øvrig pkt. 1.9 Beredskapstiltak ved uhell. 4. Dersom det er praktisk mulig skal utfylling av rapport og videre behandling skje omgående, og senest etter endt arbeidsdag. 5. Alle hendelser og forslag til forbedringer skal vurderes og eventuelt granskes/analyseres av IUA ledelse/kaptein, evt. av hovedbedrift. Ved hendelser der særskilte tiltak blir identifisert, skal det klart fremgå hvem som skal sørge for videre tiltak og frist for gjennomførelse. 6. Hovedbedrift skal sørge for at rapportene blir registrert og fulgt opp 7. Aktuelle rapporter skal presenteres på de daglige sikkerhetsorienteringene. HMS OLJEVERN, DEL 2 VEILEDNING 18

34 2.8.3 Rapportering av alvorlige hendelser Aksjonsledelsen (Kystverket eller Operatørselskap/NOFO) er ansvarlig for å rapportere alvorlige skader på personell som deltar i oljevernaktivitet til aktuell myndighet. Aksjonsledelse vil være: Ved statlige aksjoner - Kystverket Ved aksjoner hvor offshoreindustrien er ansvarlig - Operatørselskap Alle skader der det er behov for førstehjelp skal rapporteres til hovedbedrift og arbeidsgiver. Dersom det har vært behov for medisinsk behandling, eller skaden fører til fravær, skal i tillegg NAV/Statens helsetilsyn og politiet varsles. Dersom hendelsen skjer på kyst/land skal Arbeidstilsynet også varsles. Oppstår hendelsen om bord på fartøy skal Sjøfartsdirektoratet varsles. Rapport fra hendelsen utarbeides og sendes til aksjonsledelsen. Rapporten skal som et minimum inneholde følgende informasjon: Beskrivelse av hendelsesforløpet Situasjonen på skadestedet når hendelsen inntraff Beskrivelse av personskaden Beskrivelse av den direkte årsak til hendelsen Tiltak iverksatt for å sikre skadestedet. Hvem som er varslet (Politi, Arbeidstilsynet, pårørende osv.) Alvorlige personskader skal granskes, for å avdekke bakenforliggende årsaker til hendelsen og identifisere tiltak som skal hindre at tilsvarende hendelse inntreffer. Dersom det har inntruffet en alvorlig personskade, skal skadestedet sikres inntil Politiet frigir stedet og operasjonsledelsen gir tillatelse til videre arbeid. Erfaringer fra rapporteringen skal benyttes til å forebygge ulykker. HMS OLJEVERN, DEL 2 VEILEDNING 19

35 2.9 Samband og kommunikasjon Samband er en viktig del av sikkerheten for personellet som arbeider i strandsonen og på fartøy. Det må etableres en sambandsplan iht. til beredskapsplaner som ligger til grunn hos de ulike aktører, det være seg IUA, operatørselskap eller Kystverket. Sambandsutstyret må være testet for bruk i det respektive området (dekning, senderstyrke osv.). Personell som skal benytte sambandsutstyr må gis nødvendig opplæring i bruk av radioutstyret og sambandsplanen. Nærmeste overordnede skal til en hver tid kunne nås gjennom sambandet Evaluering av øvelsen/aksjonen Hver enkelt øvelse/aksjon skal evalueres mht. hva som fungerte godt, og hva som evt. bør forbedres. Evalueringen skal omfatte alle deler av øvelsen/aksjonen, og flest mulig av de som deltok skal gis anledning til å komme med sine erfaringer og synspunkter. Øvelses- /aksjonslederen skal sørge for at evalueringen blir gjennomført, at det blir skrevet et notat om resultatene, samt at evt. forbedringstiltak blir registrert i de ansvarlige organisasjoners HMS- /kvalitetsstyringssystem. HMS OLJEVERN, DEL 2 VEILEDNING 20

36 2.10 Beredskap i tilfelle personulykke/- skade Aksjonsledelsen skal ha en plan for beredskapstiltak ved uhell. Med beredskap menes tilgang til rask førstehjelp på stedet, forhåndsvarslet helsetjeneste, avtale med brann- og redningsvesen etc. Lokal helsemyndighet må informeres om aktivitetene som foregår i forbindelse med aksjonen. Det må avklares om aksjonen krever ekstra sanitetstiltak og hvem som evt. skal forestå denne. Ekstra sanitetstiltak kan for eksempel være: Hjertestarter Båre Nakke og brudd støtte Førstehjelpspersonell Førstehjelpsutstyr skal være tilgjengelig for alle lag, og det skal finnes personell som er kompetent til å bruke utstyret. Førstehjelpsenheten retter seg etter Arbeidstilsynets retningslinjer og skal bl.a. inneholde: Øyeskylleflasker Sterile kompresser Plaster Heftplaster Gasbind Brannbandasjer Enkeltmannspakker Desinfeksjonskompresser Trekanttørkler Munn til munn maske med enveisventil Saks Førstehjelpsfolder med mer HMS OLJEVERN, DEL 2 VEILEDNING Rev

37 Varsling av personskader Personskade med behov for medisinsk assistanse som inntreffer på land eller i strandsone skal varsles direkte fra skadested til lokalt AMK og deretter til innsatsleder. Innsatsleder varsler operasjonsledelsen og verifiserer at melding er mottatt hos lokalt AMK. Personskade med behov for medisinsk assistanse som innfinner sted på fartøy skal varsles direkte fra fartøysjef til HRS og Innsatsleder sjø. Innsatsleder sjø varsler operasjonsledelsen og verifiserer at HRS har mottatt melding. Politiet varsler pårørende. Nødnummer: 110 BRANN 112 POLITI 113 AMBULANSE Typiske skader/hendelser under oljevernaksjoner Under oljevernaksjoner kan innsatspersonellet være utsatt for mange ulike typer trusler og faremomenter. Typiske ulykkeshendelser som kan oppstå i forbindelse med oljevernarbeid er: Forgiftning ved eksponering av blant annet oljerester og oljedamp Fall på sjøen som fører til drukning/nesten drukning Fall som fører til brudd eller forstuing Nedkjøling/Forfrysning Brannskader Klemskader Man skal være oppmerksom overfor faren for eksponering. Alle stoffer kan gi skadelig virkning på kroppen dersom konsentrasjonen er stor nok. Enkelte stoffer gir skade selv i små mengder, og kalles derfor giftstoffer. Risiko for skade er avhengig av eksponeringsvei, dose og varighet samt oljens egenskaper. I håndboka beskrives vanlige symptomer ved skader/forgiftning forårsaket av eksponering. I håndboka beskrives også hvordan man gir livreddende førstehjelp. HMS OLJEVERN, DEL 2 VEILEDNING 22

38 Ulykker i sjøen Ulykker for mennesker som havner i kaldt vann (lavere temperatur enn 12 C) vil kunne være livstruende. Slike ulykker har fire livstruende faser: Umiddelbart kuldesjokk Varighet 1-2 minutter Ukontrollert pusting, drukning Korttidseksponering i kaldt vann Varighet minutter Etter denne perioden vil de fleste få problemer med å koordinere svømmeaktiviteten, og vil trenge flytehjelpemiddel for å unngå drukning. Langtidseksponering i kaldt vann Varighet fra 15 minutter til flere timer I denne perioden avkjøles kroppens kjernetemperatur og vil til slutt gi hjertestans som resultat Etter berging Mange dødsfall skjer etter bergingsfasen Forårsaket av svelging/innånding av sjøvann, og av sirkulasjonsforstyrrelser. Overlevelse i kaldt vann er i stor grad bestemt av temperaturen i vannet. Etter noe nedkjøling er overlevelse fortsatt mulig, men personen i vannet kan selv gjøre lite for å berge seg selv. Avkjølingshastigheten for et menneske i kaldt vann vil være bestemt av tre viktige faktorer: Temperaturen i vannet Personens egen isolasjon (fettlag) Redningsutstyret personen er iført. En person som har ligget i sjøen i kaldt vann må behandles med stor forsiktighet % av dødsfallene etter slike ulykker skjer i denne fasen. Det er stor risiko for at en person som reddes fra kaldt vann har nedsatt hjertefunksjon eller sirkulasjonssystem. Dermed øker faren for hjertesvikt etter redning betraktelig. Personen som har ligget i sjøen kan ha fått vann i lungene, og dermed nedsatt lungefunksjon. Dette kan også øke risikoen for dødsfall i bergingsfasen og/eller i en tid etter bergingen Psykologiske forhold I f.m. oljevernaksjoner kan det oppstå situasjoner hvor det samtidig pågår søk etter savnede personer. Det er viktig at innsatspersonellet blir informert om hva de kan møte og at de forberedes på dette. Det bør også forberedes tiltak dersom personell kommer i slike situasjoner, slik at de da kan få profesjonell støtte. Oljeverninnsats kan være fysisk krevende, men også være psykologisk belastende. Det bør derfor forberedes eventuell psykologisk støtte gjennom bl.a. de kommunale kriseteamene. Disse kan bistå ved akutte hendelser, men også i f.m. videre oppfølging. HMS OLJEVERN, DEL 2 VEILEDNING 23

39 2.11 Arbeidsavtaler Innsatspersonell i strandsonen tilsettes normalt i den kommunen de arbeider. Lønn mottas fra kommunene som også ivaretar forsikring og innmelding for eventuelle trygdeytelser. Arbeidstakere med ansettelsesavtale i kommunen vil være forsikret gjennom den forsikringsordningen som alle ansatte i kommunen har. I aksjoner hvor operatørselskap har aksjonsledelsen gjelder andre forsikringsordninger, blant annet at innsatspersonell ikke skal ha lavere dekning enn 40G. Ved ansettelse av midlertidig personell i forbindelse med en oljevernaksjon, skal det inngås formelle arbeidsavtaler. I arbeidsavtalen skal dato for oppstart og sluttdato for arbeidsforholdet angis. Følgende skjema ligger som vedlegg i permen: Arbeidsavtale ved engasjement Kvitteringsskjema HMS Det bør tilrettelegges for at (midlertidig ansatte) deltakere i oljevernaksjoner gjennomgår en helseundersøkelse før og etter deltakelse i aksjonen. HMS OLJEVERN, DEL 2 VEILEDNING 24

40 2.12 DEL 4 Vedlegg Arbeidsavtale ved engasjement, eksempel Avfallsplan, eksempel HMS- plan, eksempel Lokal HMS- instruks for kommunen med kvitteringsskjema for HMS- opplæring, eksempel Melding til Arbeidstilsynets, skjema for rapportering av arbeidsulykker klikk her eller gå til: Melding til NAV om yrkesskade klikk her eller gå til: aer+for+din+bedrift+%28hr%29/yrkesskade Prosedyre for risikoanalyse Retningslinjer for sikker jobb analyse (SJA), samt SJA skjema og sjekkliste Sikkerhetsdatablad for bunkersoljer IF 30 IF 380, eksempel Sikkerhetsdatablad for råolje, eksempel Sjekkliste for risikovurdering Sjekkliste for vernerunder Skjema for rapportering av uønskede hendelser (RUH) Stillingsinstrukser Kyst og strand, eksempel HMS OLJEVERN, DEL 2 VEILEDNING 25

41

42 ARBEIDSAVTALE FOR MIDLERTIDIG ARBEIDSOPPDRAG I FORBINDELSE MED OPPRYDDING ETTER OLJEUTSLIPP Arbeidsavtale mellom NAVN:. ADRESSE:. FØDSELSNUMMER (11 SIFFER): KONTONUMMER: FOLKEREGISTRERT I KOMMUNE:. og kommune i perioden.. Arbeidskontrakten opphører uten oppsigelse når avtalt arbeid er utført/ved utgangen av den avtalte arbeidsperioden. Grunnen til midlertidig ansettelse: Opprydding etter fartøyet/oljeinstallasjonen. forlis/grunnstøting/utslipp osv. Stillingen er et engasjement pga ekstraordinære oppgaver av forbigående art, iht. AML 58A nr 1a Det skal leveres timeliste for alt arbeid til.. kommune. Timelisten skal være underskrevet av lagleder evt. kommunal innsatsleder. Arbeidsområde: Opprenskning av oljeforurensing Etter instruks av arbeidslagsleder/innsatsleder. Stillingskode: 6014 Arbeider Arbeidsforholdet blir regulert av lov, reglement og avtaleverk. Stillingen er lønnet etter Hovedtariffavtalen. Mannskap blir lønnet etter ltr. 33, arbeidsledere etter ltr. 35 i Statens regulativ, og blir utbetalt den 12. i måneden... Sted/dato Arbeidstaker For.. kommune HMS OLJEVERN, Del 4 Vedlegg Rev

43 HUSKELISTE FOR DEG SOM ARBEIDER MED OLJESANERING: - Timelister skal attesteres av din arbeidsleder. Han leverer videre til innsatsleder. - kommune betaler ut lønn. Fra deg trenger vi: 1. Navn 2. Fullt fødselsnummer 3. Adresse 4. Kontonummer 5. Skattekort (dersom vi ikke får det, trekkes det automatisk 50%) Sørg for at personalkonsulent på. kommunehus får dine opplysninger:..kommune Adresse Tlf Telefaks Epost: - Evt andre regninger/refusjoner og annet skal attesteres av innsatsleder. Han leverer til.. kommune, som betaler ut. TAKK FOR INNSATSEN! HMS OLJEVERN, Del 4 Vedlegg Rev

44

45 Plan for håndtering av oljeholdig avfall og opptatt olje (eksempel) 1. SITUASJON Se aksjonsordre og aksjonsplan. 2. OPPDRAG Gjennomfør avfallshåndtering på en forsvarlig måte. 3. UTFØRELSE a. Kildesortering Det skal så lang som praktisk mulig gjennomføres kildesortering hos de enheter som utfører innsats i strandsonen. Avfallet skal håndteres forsvarlig. b. Plan for mottak og transport av opptatt masse fra strandaksjon For håndtering av opptatt masse og olje har.. inngått avtale på vegne av aksjonen med (avfallsselskap). Avfallsselskapet oppretter innsamlingspunkter med avfallsbeholdere som for eksempel containere i innsatsområdene etter avtale med IUA. Avfallsselskapet transporterer avfallsbeholderne til mottak for videre behandling. Innsamlingssteder opprettes etter avtale med innsatsledere, IUA og Kystverket/NOFO. Nødvendig utstyr på innsamlingsstedene, som for eksempel containere, avtales nærmere mellom partene. c. Plan for opptatt masse,- frittflytende olje/oljeemulsjon fra sjøgående enheter Frittflytende olje/oljeemulsjon fra fartøyene leveres til. Der er viktig å få en best mulig oversikt over oljebudsjettet om bord på hver båtlast. Dette oppnås ved å kvantifisere hvor mye av lasten er emulsjon og hvor mye er fritt vann. Siden både emulsjon og fritt vann blir tømt i en hoved-tank på land som inneholder en ukjent mengde med diverse oljeavfallsrester og vann fra før, er det ekstra viktig å ha en best mulig prosedyre for å estimere hvor mye som er emulsjon og hvor mye er fritt vann i det som suges opp fra tankene om bord vha. sugebil. Sugebilen har en kapasitet på 10 m 3 og hver last på bilen kan veies automatisk. I og med at emulsjonens tetthet ligger svært nær 1 kg / L, så settes det likhetstegn mellom tonn og m 3. Prosedyre ved lossing: Det bør utarbeides særskilte prosedyrer for lossing. Disse tilpasses aktiviteten. Prosedyrene bør omhandle hvordan lossing foregår samt omhandle veiing av lasten og et anslag av forholdet mellom olje/oljeemulsjon og vann. Dersom det er mulighet for heating på lagringstankene, beskrives dette. Rutiner for prøvetaking av emulsjonen beskrives. Normalt tas det 2 prøver av emulsjonen. (oljefasen) HMS OLJEVERN, DEL 4 VEDLEGG

46 Forsendelse av prøve Emulsjonsprøvene pakkes som beskrevet i prøvetakingskoffertene for å unngå at flasken knuses eller lekker, og sendes til SINTEF Materialer og kjemi, som anvist på emballasjen. Loggføring under lossingen: Leverandør skal føre en logg over alle båtlastene (navn og dato på hver båtlast). Det skal føres regnskap på hvor mange sugebil-laster det blir fra hver båtlast, og leverandør anslår hvor mye er emulsjon og hvor mye er fritt vann i hver enkelt sugebillast (eller i hver heating-container). Ut fra dette vil man kunne anslå hvor mye hver båtlast har av mengde fritt vann og mengde emulsjon. Eksempel: Lossing av xx: Dato: Totalt 63 tonn (= 63 m 3 ). Totalt 7 sugebillast: - Last nr. 1-4: emulsjon (100 % emulsjon?) - Last nr. 5: 90 % fritt vann - Last n r 6-7: 100 % fritt vann Anslag: Totalt 18m 3 fritt vann Totalt: 45m 3 emulsjon d. Plan for rengjøring av fartøyer Når fartøyene demobiliseres skal de rengjøres utvendig og innvendig (tanker). Dette gjennomføres av. e. Fellesbestemmelser Generell rapportering: Avfallselskapet skal sende inn foreløpig oversikt over innsamlet masse og olje i hht aksjonsplan (daglig). Det skal, hver uke, sendes inn en endelig oversikt over innsamlet ren olje og total masse, tallene skal akkumuleres. I tillegg skal det sendes en akkumulert kostnadsoversikt med prognose for neste uke. Se aksjonsplan for nærmere detaljer. Rapporteringen skal inneholde et oljeregnskap som viser hva som gjenvinnes og hva som sluttbehandles. 4. ADMINISTRASJON OG FORSYNINGSTJENESTE 5. SAMBAND Få inn aktuelt nr. hos leverandør. HMS OLJEVERN, DEL 4 VEDLEGG

47

48 Vedlegg til aksjonsplan og lignende Eksempel HMS-plan for oljevernaksjon For alle aksjoner skal det lages en spesifikk HMS-plan. Dette dokument gir eksempler på momenter som bør være med i en HMS-plan. 1. Overordnet risikovurdering Under er det tatt inn forslag til tekst for en overordnet risikovurdering. Det er viktig at den overordnede risikovurderingen oppdateres dersom aksjonen er langvarig. Denne oljevernaksjonen gjennomføres i et område som er eksponert for store bølger og sterk vind. Det er også på denne tiden glatte svaberg. Det er fortsatt lav temperatur i både sjø og luft, og periodevis kan det komme mye nedbør. I strandsonen er det stedsvis store steiner, sprekker i berget, kupert terreng, bratte skrenter mot sjøen og generelt utfordrende terreng. Arbeid med sanering av olje medfører eksponering mot personell som krever riktig bruk av verneutstyr. På bakgrunn av dette kreves det generelt høy overvåkenhet ved ferdsel på sjøen, i terrenget og langs sjøkanten. 2. HMS-mål Det kan her vises til HMS-permen. 3. HMS-krav Det kan her vises til HMS-permen, men eventuelt særskilte krav kan tas med. 4. Spesielle HMS-forhold Under er det eksempler på spesielle forhold som kan tas med, men her må aksjonsledelsen vurdere hvilke momenter som bør være med i hvert tilfelle. Kystverket (alternativt operatør xx) er hovedbedrift for oljevernaksjonen i henhold til Arbeidsmiljøloven 2-2, 2. ledd. Samordning av helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid skjer gjennom det som er beskrevet i HMS-permen. Den som beslutter å ta i bruk rengjøringsmidler/andre kjemikalier er ansvarlig for anskaffelse og distribusjon av datablad. Alle enheter må være forberedt på at hovedbedriften (Kystverket eller operatør), i samarbeid med interkommunalt utvalg mot akutt forurensning,iua, vil kunne foreta vernerunder for å påse at lov- og forskriftskrav, kravene i dette dokument, og lokale tiltaksplaner følges opp. Vernerundene vil bli dokumentert i en egen rapport etter vernerunde. HMS OLJEVERN, DEL 4 VEDLEGG

49

50 LOKAL HMS INSTRUKS FOR OLJEVERNAKSJON. I.. KOMMUNE 1. Mål for arbeidet med helse, miljø og sikkerhet i prioritert rekkefølge: Menneskers liv og helse skal ikke skades Naturmiljøet skal ikke skades ytterligere som følge av opprydningsaksjonen Utstyr og materiell skal ikke skades 2. Før du starter arbeidet, skal du: få innføring i HMS håndbok for oljevern få utdelt verneutstyr, og få opplæring i rett bruk av utstyret få informasjon om helseeffekt av kontakt med oljen. Husk å lese sikkerhetsdatablad ha en generell HMS-gjennomgang av arbeidet du skal gjøre med arbeidsleder eller innsatsleder gjøre deg kjent med varslingsrutiner og hvor det er førstehjelpsutstyr 3. Nærmeste leder skal foreta en konkret risikovurdering før arbeidet starter. Forhold som skal vurderes: Vær og temperatur Sted der arbeidet skal foregå (strand, holme, båt osv) Avsperring av områder Arbeidsoppgaver Samband Se egen sjekkliste for risikovurdering i HMS-håndboka. 4. Noen generelle punkt som alltid gjelder: Oljen er i utgangspunktet giftig. Unngå hudkontakt. Om du får olje på huden, vask den av så fort som mulig. Bruk engangdress og hansker. Benytt alltid redningsvest ved arbeid i nærheten av sjø og når du er i båt Overlast aldri båten Tlf nr til lokal lege/legevakt er. Medisinsk nødhjelp 113 Husk at berg ned mot sjøen er sleipe både med og uten olje. Vær spesielt oppmerksom ved frost Ved arbeid ved sjø og i båt skal en alltid være minst 2 personer. 5. HMS-status skal rapporteres for hver dag til leder. 6. Alle har ansvar for å skaffe seg tilstrekkelig informasjon og ta nødvendig ansvar for egen sikkerhet. Husk at dette ikke er en vanlig arbeidsplass, men HMSkravene er som på en vanlig arbeidsplass. Derfor må alle ta ansvar. Når du har gjort deg kjent med HMS-instruksen, skriver du under på liste hos din nærmeste leder på at den er lest og forstått. Det anbefales at HMS håndboken tas med ut i felten! HMS OLJEVERN. DEL 4 VEDLEGG

51 HOVEDVERNEOMBUD FOR AKSJONEN I VÅR KOMMUNE ER. Kvitteringsskjema for HMS gjennomgang Jeg har hatt en innføring i HMS basert på HMS håndbok Oljevern og fått utdelt lokal HMS instruks. Hensikten med oppdraget er forstått og verneutstyr som er utlevert vil bli benyttet som forutsett. Sted, dato: Navn på arbeidstaker: HMS OLJEVERN. DEL 4 VEDLEGG

52

53 RISIKOANALYSE OG FAREREDUSERENDE TILTAK Hensikt Å etablere en skriftlig oversikt på hva som kan gå galt med tilhørende sannsynlighetsgrad for at det skjer med gradering av konsekvens. Videre fastlegge forebyggende tiltak med aksjonsansvarlig og tidsfrist for gjennomføring av farereduserende tiltak for de fareområder med høyest risikonivå. Aktivitet Forberedelse, gjennomføring, rapportering og oppfølging av Risikoanalyse. Ansvar Det anbefales at Ansvarlig person (AP) for å lede analysen ikke har direkte eierskap for den operasjonen som skal analyseres. Dette for å sikre en kreativ prosess i å identifisere alle fareområder og andre negative hendelser som i verste fall kan inntreffe. Innkalling / deltakere AP sørger for innkalling med agenda og nødvendig underlag i så god tid før møtet at deltakerene får tilstrekkelig tid til å forberede seg. Definisjoner Risiko- Analyse (RA) - En systematisk identifisering og kategorisering av risiko for mennesker, miljø og verdier. Denne risikoen skal måles opp mot på forhånd definerte akseptkriterier. (Krav fra Petroleumstilsynet) Risiko - Er et utrykk for hvor farlig en ulykkeshendelse er som kombinasjon av sannsynligheten for at den skjer og konsekvensen av den hvis den skjer. Akseptkriterium - Hva er akseptabelt risikonivå for den operasjonen som skal utføres. Kriteriene kan være kvalitative eller kvantitative. Sikker Jobbanalyse (SJA) - Analysemetode benyttet på operasjoner der det ikke foreligger prosedyrer. Utføres av samme person som skal utføre operasjonen, Tilrettelegger og evt. andre med kjennskap til operasjonen. Krav til å utføre SJA kan være en risikoreduserende aktivitet fra risikoanalysen. APP skjema - Skjema som fylles ut under Risikoanalysen. Skjemaet skal oppdateres med iverksatte tiltak inntil risikotallet er redusert til akseptabelt nivå. HMS OLJEVERN, DEL 4 VEDLEGG

54 Del 2 Del 1 Agenda/ Kjøreplan Denne er viktig for å sikre både negativ kreativitet og nødvendig struktur for å identifisere alle fareforebyggende tiltak med ansvarlig og tidsfrister. En veiledende agenda er som følger: AGENDA Tid/ Aktivitet Ansvar/merknad 10 min Åpning Ansvarlig person Ønsket resultat Aksept kjøreplan min Idedugnad Ansvarlig person skriver ned Hva kan gå galt i verste fall? løpende etterhvert som ideer kommer opp min Sammenfatting og bearbeiding av resultat fra idedugnad. 10 min Evaluere møtet og bestemme deltakere for del 2 Ansvarlig person/alle (stryke/slå sammen) Alle Innføring av potensielle/farlige forhold på APP skjema som taes med på del 2 Ansvarlig person min Fastlegge årsaker og risiko for valgte problem/farlig forhold. Føres inn på APP skjema min Fastlegge tiltak med tidsfrist og ansvarlig for gjennomføring for hvert problem/farlig forhold. Føres inn på APP skjema. 5 min Evaluere møtene/prosessen Alle Ansvarlig person/alle Ansvarlig person/alle Sammenfatning og bearbeiding av resultat fra idedugnad AP styrer denne fasen hvor fornuft og erfaring skal brukes i fullt monn. En måte å gjøre dette på er: Bli enig om hvilke forslag som er alt for ville og utenkelige og stryk de. Finn frem til de forslag som kan slås sammen/kombineres og før opp disse under samme tema. Fastlegge årsaker og tallfeste risikograd ut i fra risikomatrise med akseptkriterier Neste steg er å identifisere årsakene til de sammenfattete og gjenværende potensielle fareområder. For hver potensiell fare er det en eller flere årsaker. Disse årsakene føres inn på APP-skjema. For hver årsak må vi vurdere og sette tall på sannsynligheten for at den enkelte årsak skal inntreffe, og hvilken konsekvens dette vil ha. HMS OLJEVERN, DEL 4 VEDLEGG

55 Risiko matrisen tallsetting fra 1 5 Min. Sannsynlighet verdi 1 - Svært lav (aldri inntruffet) Max. Sannsynlighet verdi 5 - Svært høy (inntreffer daglig/alltid) Min. Konsekvens verdi 1 - Neglisjerbar Max. Konsekvens verdi 5 - Svært stor/ katastrofal Risiko er produktet av Sannsynlighet x Konsekvens: R = S x K HMS OLJEVERN, DEL 4 VEDLEGG

56 Fastlegge tiltak med tidsfrist og ansvarlig for gjennomføring. Den resulterende risiko vi får på hvert fareområde må sjekkes opp i mot våre akseptkriterier. Ligger risikoen i grønt område har vi akseptabel risiko, og ingen tiltak er påkrevd. (Ligger vi med risiko 6, og kan få redusert denne ytterligere med f.eks. bare et lite punkt på en sjekkliste, er det selvsagt lov til å gjøre dette tiltaket.) Er risikoen i gult område har vi fortsatt akseptabel risiko, men vi bør likevel se på enkle tiltak som kan redusere risikoen. Ligger vi i rødt område har vi en ikke akseptabel risiko. Tiltak må da settes inn for å redusere sannsynlighet og eller konsekvens. Er ikke dette mulig, må en finne andre metoder å utføre operasjonen på! For hvert tiltak skal det settes opp en ansvarlig person (en av møtedeltagerne) og tilhørende tidsfrist. Evaluere møtene Det anbefales å ta en 5 min. evaluering på f. eks følgende : Hvordan opplevde den enkelte møtet, hva var bra og hva kan ev. forberedes? Føler den enkelte at de hadde forberedt seg godt nok? Hvilke aksjoner må igangsettes umiddelbart? (før rapporten kommer ut) Oppfølging av farereduserende tiltak Ansvarlige ledere og aksjonsansvarlige identifisert i APP-skjema for operasjonen, skal som hovedprinsipp gjøre den videre oppfølging av de farereduserende tiltak som er besluttet under risikoanalysen og spesifisert i APP-skjema. Både i møter og i løpende arbeidsforberedelse. HMS OLJEVERN, DEL 4 VEDLEGG

57 APP Skjema / RISIKOVURDERING Nr. Aktivitet / Område Uønsket Hendelse Hva kan gå galt? Mulig konsekvens Sannsynlighet Risiko Type Grad Årsak Grad nivå Risikoreduserende tiltak Ansvarlig Frist HMS OLJEVERN, DEL 4 VEDLEGG

58

59 Sikker Jobb Analyse (SJA)

60 2 Innhold 1 INNLEDNING FORMÅL, OMFANG OG GYLDIGHETSOMRÅDE UTGIVELSE OG OPPFØLGING FORKORTELSER, DEFINISJONER OG BEGREPER FORKORTELSER SIKKER JOBB ANALYSE ORGANISASJON OG ROLLER VED BEHANDLING AV SJA METODE OG KRAV VED PLANLEGGING OG GJENNOMFØRING AV SJA IDENTIFISERING AV BEHOV FOR SJA KRAV TIL BRUK AV SJA KRAV TIL METODE KRAV TIL PLANLEGGING OG GJENNOMFØRING AV SJA Forberedelser for SJA Gjennomføring av SJA Anbefaling og godkjenning av SJA Gjennomføring av jobben Erfaringsoppsummering og læring KRAV TIL OPPLÆRING AV PERSONELL ARBEIDSPROSESS FOR PLANLEGGING OG GJENNOMFØRING AV SJA APP A EKSEMPEL PÅ RISIKOMATRISE APP B STANDARD DELTAGERLISTE VED SJA APP C STANDARD SJA SKJEMA HMS OLJEVERN, DEL 4 - VEDLEGG

61 3 1 Innledning 1.1 Formål, omfang og gyldighetsområde Denne modellen for sikker jobb analyser omfatter all virksomhet utført i NOFO regi, både på baser, fartøy og i kyst- og strandsone. Sikker styring og utførelse av arbeid bygger på at det etableres barrierer som til sammen skal sikre at skader og ulykker unngås. Slike barrierer iverksettes gjennom et samspill mellom tre hovedelementer: Systemet for arbeidstillatelser Organisasjonen, herunder kompetanse, personlig ansvar, roller og myndighet Operative sikkerhetsprosedyrer (for eksempel SJA) Dette dokumentet beskriver hvordan man skal gjennomføre en SJA. I tillegg gis generelle krav til når SJA skal gjennomføres. 1.2 Utgivelse og oppfølging Dokumentet er basert på OLFs anbefalte retningslinjer for Felles modell for SJA, og er spesialtilpasset av NOFO administrasjonen for bruk under vedlikehold, øvelser og aksjoner utført i NOFO regi eller på vegne av NOFOs medlemmer. Utdypende informasjon og veiledning for modellen kan lastes ned fra OLFs hjemmeside, Dokumentet utgis av NOFO administrasjonen og vedlikehold av dokumentet baseres på OLFs gruppe for erfaringsoverføring, læring og forbedring, samt NOFOs egne erfaringer. 2 Forkortelser, definisjoner og begreper 2.1 Forkortelser AT SJA SKL Arbeidstillatelse Sikker jobb analyse Skadestedsleder 2.2 Sikker Jobb Analyse SJA er en systematisk og trinnvis gjennomgang av alle risikoelementer, i forkant av en konkret arbeidsoppgave eller operasjon, slik at tiltak kan iverksettes for å fjerne eller HMS OLJEVERN, DEL 4 - VEDLEGG

62 4 kontrollere de identifiserte risikoelementene under forberedelse til og under gjennomføring av arbeidsoppgaven eller operasjonen. Risikoelementer Med risikoelementer menes alle forhold som direkte eller indirekte kan påvirke risiko for tap eller skade på personell, miljø eller økonomiske verdier. 2.3 Organisasjon og roller ved behandling av SJA Det enkelte selskap/rederi/organisasjon har sin egen organisasjonsbeskrivelse med tilhørende funksjoner og stillingsbetegnelser. Gjennom å bygge på standard roller ved behandling av SJA er denne modellen gjort uavhengig av den enkelte organisasjonsbeskrivelse og stillingsbetegnelse. Det tas dermed ikke stilling til organisering, men den forutsetter at de roller som her er benyttet faktisk blir ivaretatt innenfor den enkelte organisasjon. Følgende roller inngår ved behandling av SJA: SJA Ansvarlig Det skal være en SJA-ansvarlig når det skal utføres SJA. Dette kan være kaptein på det aktuelle fartøyet, SKL på fartøy eller i kyst- og strandsone, den som står som ansvarlig leder for utførelse av arbeidet (f.eks. oljevernleder) eller område/driftsansvarlig leder på aktuell base. SJA-ansvarlig skal sørge for nødvendige forberedelser og innkalling til SJA-møte, lede SJA-møtet, sørge for at analysen og deltagelse blir dokumentert og at ansvar for utførelse av de identifiserte tiltak blir avtalt. Videre at det blir gjort en kort erfaringsoppsummering etter at arbeidet er utført. Han skal således sikre at analysen blir gjort i samsvar med felles modell for SJA. Ansvarlig for utførelse av arbeidet Den som er ansvarlig for utførelse det aktuelle arbeidet. Utførende personell Alle som er involvert i utførelsen av det aktuelle arbeidet. Ansvarlige for tiltak De enkeltpersoner som har fått ansvar for gjennomføring av tiltak som er identifisert og dokumentert i SJAen. Kaptein/SKL Den lederfunksjon som har ansvaret for det område eller det fartøyet som det skal arbeides på, og som dermed skal være med å godkjenne arbeidet. Er område- og driftsansvaret delt mellom to posisjoner, skal begge delta i utøvelsen av denne rollen. Områdetekniker En tekniker eller operatør som driver og har ansvar for det området eller det fartøy det skal arbeides på. Er område- og driftsansvaret delt mellom to posisjoner, skal begge delta i utøvelsen av denne rollen. HMS OLJEVERN, DEL 4 - VEDLEGG

63 5 SJA gruppen Det personell som deltar ved utførelse av SJA. Dette vil normalt være alle som vil være aktivt engasjert i forberedelsene til og gjennomføringen av arbeidet. Dette kan omfatte: SJA-ansvarlig (skal alltid delta i SJA-møtet) Den ansvarlige for utførelse av arbeidet Kaptein eller SKL eller den han utpeker Områdetekniker(e) Utførende personell Relevante verneombud Personell med relevant fagkompetanse for analysen Ved NOFO fartøysøvelser Kaptein på OR-fartøyet er ansvarlig for gjennomførelse av SJA. Det skal gjennomføres SJA for hvert NOFO-system under alle øvelser og som et minimum skal følgende personell delta: Kaptein på OR-fartøy Kaptein på slepefartøy NOFO oljevernleder Eventuelt SKL og verneombud HMS OLJEVERN, DEL 4 - VEDLEGG

64 6 3 Metode og krav ved planlegging og gjennomføring av SJA 3.1 Identifisering av behov for SJA Vurdering av om SJA kreves går gjennom flere faser, fra jobben planlegges til den faktisk utføres. Det påligger alle som er involvert i planlegging, godkjenning og utførelse av arbeid og arbeidstillatelser, å vurdere behov for SJA. Når det er påvist behov for SJA skal det avtales hvem som er SJA -ansvarlig. 3.2 Krav til bruk av SJA Generelt Det kreves SJA for et arbeid når det foreligger eller kan oppstå risikoelementer, dersom disse ikke er tilstrekkelig belyst og kontrollert gjennom gjeldende prosedyrer eller godkjent AT. Dette er illustrert i figuren nedenfor:. Risikoelement PROSEDYRE AT SJA Typiske vurderingsfaktorer som skal vektlegges i vurderingen er: Om arbeidet er beskrevet i prosedyrer eller rutiner eller krever avvik fra disse. Om alle risikoelementer er belyst og kontrollert gjennom AT. Om denne type arbeid har vært belastet med uønskede hendelser tidligere. Om arbeidet er risikofylt, komplekst eller involverer flere faggrupper/enheter. Om det tas i bruk nytt utstyr eller metoder som ikke dekkes av prosedyrer eller rutiner. Om personell som er involvert i arbeidet har erfaring med det aktuelle arbeidet. 3.3 Krav til metode SJA metoden brukes av operasjonelt personell for å identifisere faremomenter, og dokumentere at en har kontroll på disse. Dersom en ikke har kontroll på faremomentene, HMS OLJEVERN, DEL 4 - VEDLEGG

65 7 eller konsekvensene er svært alvorlige, må en gå et trinn lenger i risikovurderingen, og gjøre en mer detaljert risikoanalyse. Gjennomføring av SJA bygger på at følgende trinnvise metode benyttes: Arbeidet brytes ned i deloppgaver slik at gangen i arbeidet blir forstått av de involverte. Faremomenter i de enkelte deloppgaver blir identifisert. Sannsynlighet og konsekvens, dvs. risiko blir vurdert. Tiltak som eliminerer eller kontrollerer farer identifiseres. Restrisiko blir vurdert og akseptert. Personell som er delaktig i eller blir påvirket av arbeidet er involvert og det legges til rette for kommunikasjon og informasjon. Verneombudstjeneste og relevant fagkompetanse blir involvert i analysen. Tidligere relevante erfaringer benyttes. Resultatet av SJAen, med identifiserte tiltak, ansvarlige for utførelse av tiltakene og deltakerne i analysen dokumenteres. Ny gjennomgang av SJA blir gjort ved involvering av nytt personell i arbeidet. 3.4 Krav til planlegging og gjennomføring av SJA Forberedelser for SJA Den SJA-ansvarlige skal sørge for nødvendige forberedelser i forkant av SJA-møte. Dette innebærer blant annet å: Samle inn data, tegningsunderlag, tidligere erfaringer og eventuelle tilgjengelige risikovurderinger for det aktuelle arbeidet Ta frem skjema og gjøre foreløpig nedbryting av jobben i deloppgaver og rekkefølge Vurdere forutsetninger for arbeidet Definere gruppedeltagere som skal delta i SJA Kalle inn til SJA-møtet Grad og omfang av forberedelsene vil avhenge av arbeidets karakter. Det skal utarbeides ny SJA for hver ny jobb (selv om SJA har blitt utført tidligere på samme type jobb), men bruk av erfaring fra tidligere utførte SJA er hensiktsmessig og fornuftig med hensyn til erfaringsoverføring Gjennomføring av SJA Analysen gjøres i et SJA-møte Selve sikker jobb analysen skal utarbeides av SJA-gruppen. Det er viktig at alle deltagere får anledning til å komme med innspill og at innholdet i analysen blir forstått av alle involverte. Gjennom god kommunikasjon og dialog i møtet, sikrer en at alle forhold blir HMS OLJEVERN, DEL 4 - VEDLEGG

66 8 belyst og at den enkeltes kompetanse blir benyttet for å identifisere trinnene i arbeidet, farene ved hvert trinn og til å utvikle gode løsninger. SJA skjema i appendiks E benyttes når en gjennomgår hovedtrinnene i SJA møtet. Gjennomgang av jobben og forutsetninger for denne SJA-ansvarlig sørger for at følgende blir gjennomgått: Jobben som skal gjøres Forutsetninger for å kunne utføre jobben Planunderlag som måtte foreligge. Vurdere behov for befaring på arbeidsstedet I mange tilfeller vil det være behov for befaring på arbeidsstedet. SJA møtet vurderer dette og gjennomfører eventuelt befaring. Bryte ned i deloppgaver og angi rekkefølge Bryt ned hele jobben i deloppgaver. Hver deloppgave beskrives kort. Få frem hva som skal gjøres. Bruk handlingsord som TA, FJERN eller ÅPNE. Identifisere faremomenter Mulige hendelser og tilstander som kan lede til farlige situasjoner for personell, miljø eller økonomiske verdier identifiseres for hver deloppgave. Vurdere sannsynlighet og konsekvens Vurdere potensielle konsekvenser av faremomentene. Dersom faremomentene kan gi uakseptable konsekvenser, vurderes sannsynligheten for at hendelsen inntreffer. Her må deltakerne bruke sin erfaring og beste skjønn. (En risikomatrise kan gjerne benyttes som hjelpemiddel i denne fasen. Et eksempel på en slik matrise er gitt i appendiks B.) Identifisere tiltak Tiltak som kan forhindre at hendelsen inntreffer, sannsynlighetsreduserende tiltak identifiseres og prioriteres fremfor å iverksette skjerpet beredskap dvs. konsekvensreduserende tiltak. Bruk av sjekkliste En Sjekkliste for SJA benyttes som et hjelpemiddel for å kvalitetssikre at mulige faremomenter, konsekvenser og tiltak har blitt vurdert. En standard sjekkliste er gitt i appendiks C. Denne sjekklisten kan ved behov suppleres med ytterligere punkter eller ledeord. Fordele ansvar for tiltak Ansvarlige for tiltakene identifiseres og påføres SJA-skjemaet. De ansvarlige for tiltak skal følge opp aktiviteten og sørge for at tiltakene blir utført. HMS OLJEVERN, DEL 4 - VEDLEGG

67 9 Vurdere restrisiko og konkludere analysen SJA gruppen gjør tilslutt en helhetsvurdering for å avgjøre om arbeidet kan gjennomføres. Det er gruppens oppfatning som avgjør om gjenværende risiko ved utførelse av arbeidet/operasjonen er akseptabel. Dokumentere og signere SJA skjema Sikker Jobb Analysen dokumenteres i SJA skjemaet og dette signeres av SJA ansvarlig på vegne av SJA-gruppen. Sjekkliste og signert deltagerliste vedlegges SJA-skjemaet. Standard deltagerliste er gitt i appendiks D Anbefaling og godkjenning av SJA SJA skjemaet gjennomgåes og anbefales av ansvarlig for utførelse av arbeidet og godkjennes av Kaptein/SKL/Område leder. I daglig møte for koordinering av arbeidstillatelser og samtidige aktiviteter på innretningen skal det informeres om planlagte jobber som krever SJA Gjennomføring av jobben. Oppstartsamtale før jobben Like før start av jobben samles involvert personell til gjennomgang av arbeidet. Dette blir ivaretatt av SJA-møtet dersom det avholdes umiddelbart i forkant av jobben. Verifisere at forutsetninger er oppfylt Den ansvarlige for arbeidet må, før og under arbeidet forsikre seg om at forutsetningene for arbeidet er oppfylt. Verifisere at tiltak er utført Den ansvarlige for utførelse av arbeidet må, før og under arbeidet forsikre seg om at planlagte tiltak er ivaretatt. Uforutsette momenter/endringer under arbeidets gang Dersom det under arbeidets gang oppstår endringer i forutsetningene som er beskrevet i SJAen skal arbeidet avbrytes og ny vurdering foretaes. Skifte av personell Når ansvarlig for utførelse av arbeidet reiser, må denne personen utpeke erstatter før avreise og involvert personell må bli informert. Ved skifte av utførende personell før eller under utførelse av jobben skal den ansvarlige for utførelse av arbeidet sørge for at det gjennomføres en detaljert gjennomgang av SJAdokumentasjonen med de(n) nye. Gjennomgang av SJA med nytt personell skal dokumenteres ved signatur i deltagerliste. HMS OLJEVERN, DEL 4 - VEDLEGG

68 Erfaringsoppsummering og læring Evaluere resultat i forhold til SJA Etter at arbeidet er utført skal den SJA-ansvarlige kort oppsummere erfaringene og registrere dette i SJA-skjemaet. (Endret forutsetningene seg? Oppsto uforutsette farer? Var det ytre forhold eller grensesnitt som påvirket arbeidet på en annen måte en forutsatt?) Arkivere SJA SJA dokumentasjonen arkiveres sammen med øvelsesrapport eller sendes til NOFO post@nofo.no for arkivering Erfaringsoverføring, læring og forbedring Erfaringer ved arbeid som krever SJA skal benyttes ved utarbeidelse og forbedring av prosedyrer og ved fremtidige arbeider av liknende art. NOFO har ansvar for at dette forbedringsarbeidet blir ivaretatt. 3.5 Krav til opplæring av personell NOFO har ansvar for at alt personell som er involvert i NOFOs øvelser og aksjoner har nødvendig innføring i utarbeidelse av SJA, i samsvar med den rolle den enkelte vil inneha ved bruk av sikker jobb analyse. 4 Arbeidsprosess for planlegging og gjennomføring av SJA Planlegging og gjennomføring av SJA utføres etter de hovedtrinn som er vist i flytskjema nedenfor. Identifisere behov for SJA Forberedelse for gjennomføring av SJA Gjennomføring av SJA : SJA-møte Godkjenning av SJA Gjennomføring av jobben Erfaringsoppsummering og læring HMS OLJEVERN, DEL 4 - VEDLEGG

69 11 App A Eksempel på risikomatrise Vurdering av faremomenter sannsynlighet og konsekvens I endel tilfeller kan det være hensiktsmessig for SJA gruppen å bruke en risikomatrise ved vurdering av faremoment, dvs. vurdering av sannsynligheten for at en uønsket hendelse skal inntreffe og av konsekvensene. En slik risikobetraktning kan bidra til å avklare behov og prioritering for risiko- eller konsekvensreduserende tiltak. Betraktningsmåten er en grov kvalitativ tilnærming og faremomenter med høy risiko kan gjerne underlegges en mer detaljert vurdering i neste omgang. Bruk av risikomatrisen En risikomatrise benyttes for å vurdere/anslå risiko ved å plotte sannsynligheten for en uønsket hendelse langs en akse og graden av konsekvens langs den andre aksen. Dette gjøres for hver deloppgave, jamfør SJA-skjema. Dersom kombinasjonen av sannsynlighet og konsekvens, jamfør matrisen, blir middels eller høy, vil det være nødvendig med tiltak. Det enkelte selskap vil normalt ha egne matriser som benyttes ved risikoanalyser, men en forenklet utgave slik som den vist nedenfor med tre nivåer av sannsynlighet og tre grader av konsekvens kan være til god nytte ved gjennomføring av SJA. Sannsynlighet Konsekvens Lav Middels Høy Lav L L M Middels L M H Høy M H H Grader av konsekvens/alvorlighetsgrad: Høy Middels Lav Død, alvorlig personskade eller sykdom, betydelig forurensning, betydelig skade på utstyr eller materiell, betydelig utsatt produksjon, gass-/oljelekkasje, svekkelse av hele eller store deler av innretningens sikkerhetsmessige integritet Fravær skade eller mindre personskade, mindre forurensning, mindre skade på utstyr eller materiell, mindre mengde utsatt produksjon, mindre gass-/oljelekkasje, svekkelse av deler av innretningens sikkerhetsmessige integritet (for eksempel en modul) Ingen personskade, liten/ubetydelig forurensning, liten/ubetydelig skade på utstyr eller materiell, ubetydelig utsatt produksjon, ubetydelig gass-/oljelekkasje, lokal/neglisjerbar svekkelse av innretningens sikkerhetsmessige integritet HMS OLJEVERN, DEL 4 - VEDLEGG

70 12 Sannsynlighet: Høy Sannsynlig, kan skje flere ganger i løpet av et år Middels Mulig, kan skje av og til, hendelsen har forekommet på installasjonen Lav Lite realistisk, men tenkbar, hendelsen har forekommet i bransjen HMS OLJEVERN, DEL 4 - VEDLEGG

71 App B Standard deltagerliste ved SJA SJA DELTAGERLISTE SJA TITTEL : SJA NR: SJA Møte Dato: Kl: Sted: Kontrasignatur ved personellskifte etc. SJA-ansvarlig: Navn (Blokkskrift) Avd./Disiplin Dato Signatur Navn(Blokkskrift) Avd./Disiplin Dato Signatur HMS OLJEVERN, DEL 4 - VEDLEGG

72 App C Standard SJA skjema SJA tittel: SJA Nr.: Aksjon/Øvelse: SJA-ansvarlig: Beskrivelse av arbeidet: Operatør: Rederi/Base/Enhet: Fartøy/Område: Forutsetninger: AT/Operasjonsordre nr.: Antall vedlegg: Nr Deloppgave Faremoment/årsak Mulig konsekvens Tiltak Person ansvarlig for tiltak Er den totale risikoen akseptabel: (Ja/Nei)? Anbefaling/Godkjenning Dato/Signatur Kryss av for at sjekkliste for SJA er gjennomgått SJA-ansvarlig (Anbef.) Erfaringsoppsummering etter jobben: Konklusjon/kommentar: Ansvarlig for utfør. av arbeidet (Anbef.) Område/Driftsansvarlig leder (Godkj.) Annen stilling (Godkj.) HMS OLJEVERN, DEL 4 - VEDLEGG

73 NR Sjekkliste for SJA Nr: Tittel: SJA for oljevern øvelse / -aksjon. Fartøy/område: A Dokumentasjon og erfaringsdata 1 Er dette en kjent arbeidsoperasjon for arbeidslaget? 2 Finnes dekkende prosedyre/instruks/jobbpakke? B Kompetanse 1 Har vi nødvendig personell og kompetanse for jobben? 2 Er mannskapet på slepefartøyet kjent med planlagte øvelsen / -aksjonen.? C Kommunikasjon og koordinering 1 Er det en jobb der flere enheter/arbeidslag må koordineres? 2 Er god kommunikasjon og egnet kommunikasjonsmiddel på plass? 3 Er det avklart hvem som leder arbeidet? D Sikkerhetssystem / prosedyrer 1 Er alt ekstra personell for oljevern øvelse /-aksjon kjent med fartøyets nødprosedyrer / alarmer / mønstringsstasjon v/ brann eller evakuering av fartøy. E Utstyr omfattet av jobben 1 Er det tatt hensyn til klemfare ved operasjon av utstyr? F Utstyr til utførelse av jobben 1 Er løfteutstyr, spesialverktøy, handverktøy for jobben kjent, tilgjengelig, sjekket og funnet i forskriftsmessig stand? 2 Har alle riktig og tilstrekkelig verneutstyr?(alle som er på dekk skal ha redningsvest) G Området 1 Er det tatt hensyn til arbeid i høyden/flere nivåer over hverandre/fallende gjenstander? 2 Er det tatt hensyn til eksplosjonsfarlig gass/væske i området? H Arbeidsstedet 1 Er arbeidsplassen ren og ryddig (is, snø, olje,unødvendig tauverk etc.)? 2 Er det tatt hensyn til vær, vind, bølger, sikt og belysning? 3 Er hviletiden tatt i vare? I Lokale tilleggsspørsmål Er ivaretatt Ja Nei Ikke aktuelt Kommentarer HMS OLJEVERN, DEL 4 - VEDLEGG

74

75 SIKKERHETSDATABLAD Råolje (Statoil, norsk sokkel) Sist endret: Erstatter dato: DEL 1: Identifisering av stoffet/blandingen og av selskapet/virksomheten 1.1. Produktidentifikator Handelsnavn Stoffnavn Synonymer CAS-NR ; EC-NR ; INDEKS-NR ; Råolje (Statoil, norsk sokkel) Petroleum; råolje Omfatter feltene: Glitne; Grane; Gullfaks; Vigdis; Visund; Tordis; Smørbukk; Midgard; Mikkel;,Kristin; Yttergryta; Tyrihans; Heidrun; Njord; Norne; Urd; Alve; Oseberg; Statfjord; Snorre;,Sygna; Troll; Fram; Kvitebjørn; Volve; Brage; Huldra/Veslefrikk; Morvin; Åsgard, Gudrun og Gimle.,Gudrun Annen informasjon CLP no: Unntatt fra REACH-registrering i overensstemmelse med REACH Tillegg V. SDS versjon 04.00/NOR Relevante identifiserte bruksområder for stoffet eller blandingen, og bruksområder som frarådes ANBEFALT BRUK: BRUK SOM FRARÅDES: Bore- og produksjonsoperasjoner. Råstoff til raffinering av petroleumsprodukter. Ingen Nærmere opplysninger om leverandøren av sikkerhetsdatabladet NASJONAL PRODUSENT/IMPORTØR Foretak Statoil ASA Adresse Forusbeen 50 Postnr./sted 4035 Stavanger E-postadresse chem@statoil.com Tlf KONTAKTPERSON Navn E-postadresse Tlf. Land Kjemikaliesenteret Statoil 1.4. Nødtelefon Nødtelefonnummer Bistandstype Åpningstider Giftsinformasjonssentralen DEL 2: Fareidentifisering 2.1. Klassifisering av stoffet eller blandingen DSD Klassifisering: CLP Klassifisering: Viktigste skadevirkninger:: 2.2. Etikettelementer F+; R12, Xi; R36/38, Carc. Cat. 1; R45, Muta. Cat. 2; R46, Xn; R48/21/22, N; R51/53, Repr. Cat. 3; R62, Xn; R65, R67 Flam. Liq. 1;H224, Asp. Tox. 1;H304, Skin Irrit. 2;H315, Eye Irrit. 2;H319, STOT SE 3;H336, Muta. 1B;H340, Carc. 1B;H350, Repr. 2;H361f, STOT RE 1;H372, Aquatic Chronic 2;H411 Ekstremt brannfarlig væske og damp.kan være dødelig ved svelging om det kommer ned i luftveiene.irriterer huden.gir alvorlig øyeirritasjon.kan forårsake døsighet eller svimmelhet.kan gi genetiske skader.kan forårsake kreft.mistenkes for å kunne skade forplantningsevnen.forårsaker organskader ved langvarig eller gjentatt eksponering.giftig, med langtidsvirkning, for liv i vann. Dette gjelder Glitne, Grane, Heidrun, Gullfaks og Volve, hvor svovel innhold > 0,50 % : Fare for H2S utvikling, spesielt i lukkede rom med begrenset lufttilførsel. H2S er en svært giftig gass.. 1 / 11

76 SIKKERHETSDATABLAD Råolje (Statoil, norsk sokkel) Sist endret: Erstatter dato: Signalord: Fare SAMMENSETNING Petroleum; råolje.. (100 %) H-setninger H224 Ekstremt brannfarlig væske og damp. H304 Kan være dødelig ved svelging om det kommer ned i luftveiene. H315 Irriterer huden. H319 Gir alvorlig øyeirritasjon. H336 Kan forårsake døsighet eller svimmelhet. H340 Kan gi genetiske skader. H350 Kan forårsake kreft. H361f Mistenkes for å kunne skade forplantningsevnen. H372 Forårsaker organskader ved langvarig eller gjentatt eksponering. H411 Giftig, med langtidsvirkning, for liv i vann. P-setninger P201 Innhent særskilt instruks før bruk. P210 Holdes vekk fra varme, varme overflater, gnister, åpen ild og andre antenningskilder. Røyking forbudt. P233 Hold beholderen tett lukket. P301/310 HVIS SVELGET: Ring øyeblikkelig et GIFTSENTER/lege P331 IKKE framkall brekning. P308/313 Ved eksponering eller mistanke om eksponering: Søk legehjelp. P403/235 Oppbevares på et godt ventilert sted. Oppbevares kjølig. P501 Innhold/beholder leveres til et kommunalt gjenvinningsanlegg i henhold til nasjonale og lokale bestemmelser. P305/351/338 VED KONTAKT MED ØYNENE: Skyll forsiktig med vann i flere minutter. Fjern eventuelle kontaktlinser dersom dette enkelt lar seg gjøre. Fortsett skyllingen. KOMPLETTERENDE FAREINFORMASJON (EU) Kun til yrkesmessig bruk Andre farer Stoffet tilfredsstiller ikke kriteriene for PBT eller vpvb. DEL 3: Sammensetning av/informasjon om innholdsstoffer 3.1. Stoffer 2 / 11

77 SIKKERHETSDATABLAD Råolje (Statoil, norsk sokkel) Sist endret: Erstatter dato: Ingrediensnavn Reg.nr. EC-nr. CAS-nr. Kons. DSD-Klassifisering CLP-klassifisering n-heksan ,02-5 % T,F,N,Rep 2,R38 - R48/20 - R51/53 - R60 - R11 - R65 - R67 Flam. Liq. 2 H225 Skin Irrit. 2 H315 Repr. 1B H360F STOT SE 3 H336 STOT RE 2 H373 Asp. Tox. 1 H304 Aquatic Chronic 2 H411 Petroleum; råolje % Rep 3,R36/38 - R45 - R46 - R48/21/22 - R51/53 - R62 - R65 - R67 - R12 Flam. Liq. 1 H224 Skin Irrit. 2 H315 Eye Irrit. 2 H319 Muta. 1B H340 Carc. 1B H350 Repr. 2 H361f STOT RE 2 H373 Asp. Tox. 1 H304 Aquatic Chronic 2 H411 benzen ,06-1,50 % T,F,Kreft 1,Mut 2,R36/38 - R45 - R46 - R48/23/24/25 - R11 - R65 Flam. Liq. 2 H225 Skin Irrit. 2 H315 Eye Irrit. 2 H319 Muta. 1B H340 Carc. 1A H350 STOT RE 1 H372 Asp. Tox. 1 H304 n-heksan ,02-5 % Xn,F,N,Rep 3,R38 - R48/20 - R51/53 - R11 - R62 - R65 - R67 Flam. Liq. 2 H225 Skin Irrit. 2 H315 Repr. 2 H361f STOT SE 3 H336 STOT RE 2 H373 Asp. Tox. 1 H304 Aquatic Chronic 2 H411 Svovel* Se fullstendige R-setninger, H-setninger og EUH-setninger under punkt 16. EUH-setningenen nevnt under CLP-klassifiseringen er kun en del av merkingen. INGREDIENSKOMMENTARER *Dette gjelder Glitne, Grane, Heidrun, Gullfaks og Volve: Svovel innhold > 0,50 % < 0,50 % Xi,R38 Skin Irrit. 2 H315 DEL 4: Førstehjelpstiltak 4.1. Beskrivelse av førstehjelpstiltak INNÅNDING Oppsøk frisk luft. Oppsøk lege ved vedvarende ubehag. SVELGING Skyll munnen grundig og drikk 1 2 glass vann i små slurker. Ved svelging må ikke brekning fremkalles. Hvis den skadelidende brekker seg, skal hodet holdes så lavt at det ikke kommer mageinnhold i lungene. Kontakt umiddelbart et GIFTINFORMASJONSSENTER eller lege. HUD Fjern forurensede klær. Vask huden med såpe og vann. Forurensede klær, klokker og smykker må fjernes. Oppsøk lege ved vedvarende ubehag. ØYNE Skyll straks med vann (helst øyeglass) i minst 5 minutter. Åpne øyet godt. Fjern eventuelle kontaktlinser. Oppsøk lege. 3 / 11

78 SIKKERHETSDATABLAD Råolje (Statoil, norsk sokkel) Sist endret: Erstatter dato: FORBRENNING Skyll med vann inntil smertene opphører. Fjern klær som ikke sitter fast i huden, kontakt lege eller sykehus. Fortsett om mulig skyllingen til legen overtar behandlingen. GENERELT Når lege oppsøkes, må sikkerhetsdatabladet eller etiketten vises Viktigste symptomer og virkninger, både akutte og forsinkede Kan forårsake kreft. Mistenkes for å kunne skade forplantningsevnen. Kan gi genetiske skader. Forårsaker organskader ved langvarig eller gjentatt eksponering. Kan forårsake kjemisk betinget lungebetennelse i tilfelle svelging eller brekning. Produktet avgir damp fra organiske løsemidler, som kan gi døsighet og svimmelhet. I høye konsentrasjoner kan dampene gi hodepine og forgiftningssymptomer. Virker irriterende på huden, kan medføre rødme. Irriterer øynene. Gir svie og tåreflom Angivelse av om øyeblikkelig legehjelp og spesiell behandling er nødvendig Gi oksygen ved kortpustethet. Behandl symptomer. Påse at medisinsk personell er informert om det aktuelle materialet, og at de tar de nødvendige forholdsregler for å beskytte seg selv. DEL 5: Brannslukning 5.1. Slukningsmidler EGNEDE SLUKNINGSMIDLER: Slokk med pulver, skum, kullsyre eller vanntåke. Bruk vann eller vanntåke til nedkjøling av ikke antent lager. UEGNEDE SLUKNINGSMIDLER: Bruk ikke vannstråle siden det kan spre brannen Spesielle farer i forbindelse med stoffet eller blandingen Kan utvikle helseskadelige røykgasser med karbonmonoksid ved brann Anvisninger for brannvesen Bruk et uavhengig friskluftsapparat med overtrykk sammen med kjemisk vernedrakt. Hvis det kan gjøres uten fare, fjernes beholdere fra det branntruede området. Unngå innånding av damp og røykgass, oppsøk frisk luft. DEL 6: Tiltak ved utilsiktet utslipp 6.1. Personlige sikkerhetstiltak, personlig verneutstyr og nødprosedyrer FOR IKKE-INNSATSPERSONELL Ta forholdsregler mot utladning av statisk elektrisitet. Bruk gnistfritt verktøy og eksplosjonssikkert utstyr. Røyking og bruk av åpen ild forbudt. Bruk hansker. Hold deg motvinds/hold avstand fra kilde. Hold uvedkommende unna. Sørg for god ventilasjon. FOR INNSATSPERSONELL I tillegg til ovenstående: Kjemikalievernetøy anbefales, tilsvarende NS EN Miljøverntiltak Stopp evt. lekkasjer hvis dette kan gjøres uten risiko. Søl må ikke tilføres kloakkavløp og/eller overflatevann. Kontakt myndighetene i forbindelse med forurensning av jord og vannmiljø samt ved utslipp til kloakkavløp. 4 / 11

79 SIKKERHETSDATABLAD Råolje (Statoil, norsk sokkel) Sist endret: Erstatter dato: Metoder og utstyr til skadebegrensning og opprenskning METODER OG UTSTYR Søl inndemmes og oppsamles med sand eller annet absorberende, ikke brennbart materiale og overføres til egnede avfallsbeholdere Henvisning til andre punkter Se punkt 13 for kassering. ANNEN INFORMASJON Se punkt 13 for kassering. DEL 7: Håndtering og oppbevaring 7.1. Forholdsregler for sikker håndtering Rennende vann og øyeglass bør være tilgjengelige. Nøddusj bør være tilgjengelig. Røyking og bruk av åpen ild forbudt. Bruk passende advarsels og sikkerhetsskilting for å avgrense områder hvor det er risiko for eksponering for kreftfremkallende eller arvestoffskadelige kjemikalier, og det må også settes opp skilt om røykeforbud. Det må ikke røykes, spises eller drikkes i arbeidslokalet. Privat tøy og arbeidstøy/personlig verneutstyr skal oppbevares atskilt i egne skap. Spesielt arbeidstøy må ikke tas med i spiserom eller liknende. Det må være adgang til rennende vann og øyeskyllemiddel. Det skal finnes vaskemuligheter i eller i umiddelbar nærhet av arbeidslokalet Betingelser for sikker oppbevaring, herunder eventuelt inkompatibilitet Oppbevares forsvarlig, utilgjengelig for barn og ikke sammen med matvarer, dyrefôr, legemidler o.l. Under oppbevaring skal originalemballasjen holdes tett lukket. Oppbevares på et godt ventilert sted Spesielle bruksområder Ingen. DEL 8: Eksponeringskontroll/personlig verneutstyr 8.1. Kontrollparametre RETTSGRUNNLAG FOR nr. 1358: Forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer (forskrift om tiltaks- og grenseverdier).anmerkninger: R: Reproduksjonsskadelig stoff. K: Kreftfremkallende stoff. Administrative normer Ingrediensnavn CAS-nr. Intervall ppm mg/m3 År Anmerkninger n-heksan - grense-/tiltaksverdi (pr ) min. 3 n-heksan - grense-/tiltaksverdi (pr ) timer R 3 Oljedamp - grense-/tiltaksverdi (pr ) 15 min. Oljedamp - grense-/tiltaksverdi (pr ) 8 timer Oljetåke (mineraloljepartikler) grense /tiltaksverdi (pr min. 01) Oljetåke (mineraloljepartikler) grense /tiltaksverdi (pr ) 8 timer Benzen - grense-/tiltaksverdi (pr ) min. Benzen - grense-/tiltaksverdi (pr ) timer 1 3 H,K R=Reproduksjonsskadelig, H=Hudopptak, K=Kreftfremkallende, A=Allergifremkallende, T=Takverdi, M=Arvestoffskadelig (mutagen) OVERVÅKNINGSPROSEDYRER Målemetoder: Samsvar med administrative normer kan kontrolleres med yrkeshygieniske målinger på arbeidsplassen. 5 / 11

80 SIKKERHETSDATABLAD Råolje (Statoil, norsk sokkel) Sist endret: Erstatter dato: Eksponeringskontroll EGNEDE TILTAK FOR EKSPONERINGSKONTROLL Se også punkt 7.1. Bruk verneutstyr som angitt. ØYEVERN Bruk vernebriller ved risiko for sprut i øynene. Øyenvern skal samsvare med EN 166. HÅNDVERN Lett bruk (lite volum, kortvarig eksponering (under 10 minutter)): Bruk engangshansker av nitrilgummi. Skift hanskene omgående hvis det kommer forurensninger på dem, og vask hendene med vann og såpe. Middels bruk (middels volum, middels eksponering (1-2 timer)): Bruk vernehansker av type nitrilgummi. Bruk overtrekksdrakt. Tung bruk (høyt volum, langvarig eksponering (over 2 timer)): Bruk vernehansker av type nitrilgummi. Bruk overtrekksdrakt. Hansker skal samsvare med EN 374. Gjennembruddstiden er ikke bestemt for produktet. Skift hansker ofte. ÅNDEDRETTSVERN Lett bruk (lite volum, kortvarig eksponering (under 10 minutter)): Ikke påkrevd. Middels tung bruk (middels høyt volum, middels langvarig eksponering (>1 time)): Ved utilstrekkelig ventilasjon må det brukes åndedrettsvern med filter AX. Åndedrettsvern skal samsvare med en av følgende standarder: EN 136/140/145. BEGRENSNING AV MILJØEKSPONERING Det skal sikres at lokale utslippsbestemmelser overholdes. DEL 9: Fysiske og kjemiske egenskaper 9.1. Opplysninger om grunnleggende fysiske og kjemiske egenskaper AGGREGATTILSTAND FARGE LUKT EKSPLOSIVE EGENSKAPER Væske Mørkebrun Olje N/A OKSIDASJONSEGENSKAPER N/A LØSELIGHET I VANN Ikke blandbar med vann 6 / 11

81 SIKKERHETSDATABLAD Råolje (Statoil, norsk sokkel) Sist endret: Erstatter dato: Parameter Verdi/enhet Metode/referanse Merknad ph (konsentrat) Ingen data N/A ph (bruksferdig oppløsning) Ingen data N/A Smeltepunkt Ingen data N/A Frysepunkt Ingen data Startkokepunkt og kokepunktintervall < 35 C Flammepunkt < 23 C Ekstremt brannfarlig Fordampningshastighet Ingen data N/A Antennelighet (fast stoff, gass) Ingen data Antennelsesgrenser Ingen data Eksplosjonsgrenser Ingen data N/A Damptrykk Ingen data N/A Damptetthet Ingen data Relativ tetthet Ingen data Fordelingskoeffisient Ingen data N/A Selvantennelsestemperatur Ingen data N/A Nedbrytningstemperatur Ingen data N/A Viskositet < 20,5 mm2/s (40 C) Luktterskel N/A 9.2. Andre opplysninger Parameter Verdi/enhet Metode/referanse Merknad Rel. tetth. i mettet luft N/A Merknad nr. Kommentar ANNEN INFORMASJON Andre opplysninger - Ingen. DEL 10: Stabilitet og reaktivitet Reaktivitet Ikke reaktivt Kjemisk stabilitet Produktet er stabilt når det brukes i henhold til leverandørens anvisninger Risiko for farlige reaksjoner Ingen kjente Forhold som må unngås Unngå oppvarming og kontakt med antennelseskilder Materialer som må unngås Unngå kontakt med sterkt oksiderende stoffer Farlige nedbrytningsprodukter Produktet spaltes ved brann eller oppvarming til høye temperaturer, og det dannes giftige gasser, som CO, CO2. DEL 11: Toksikologiske opplysninger Opplysninger om toksikologiske virkninger 7 / 11

82 SIKKERHETSDATABLAD Råolje (Statoil, norsk sokkel) Sist endret: Erstatter dato: Akutt toksisitet - oral Svelging kan gi ubehag. Produktet er ikke klassifiseringspliktig. Testdata foreligger ikke. Akutt toksisitet - dermal Produktet er ikke klassifiseringspliktig. Testdata foreligger ikke. Akutt toksisitet innånding Produktet er ikke klassifiseringspliktig. Testdata foreligger ikke. Hudetsing/-irritasjon Virker irriterende på huden, kan medføre rødme. Avfetter og tørker ut huden. Gjentatt eksponering kan gi tørr eller sprukken hud. Testdata foreligger ikke. Alvorlig øyeskade/øyeirritasjon Kan forårsake dype etseskader, smerter, tårer og kramper i øyelokkene. Risiko for alvorlig øyeskade med synstap. Testdata foreligger ikke. Respiratorisk sensibilisering eller hudsensibilisering Produktet er ikke klassifiseringspliktig. Testdata foreligger ikke. Kimcellemutagenitet Produktet kan forårsake skader på arvestoffet. Testdata foreligger ikke. Kreftfremkallende egenskaper Kan forårsake kreft ved innånding. Testdata foreligger ikke. Skadelig for reproduksjonsevnen Mistenkes for å kunne skade forplantningsevnen. Testdata foreligger ikke. Enkel STOT-eksponering Produktet avgir damp fra organiske løsemidler, som kan gi døsighet og svimmelhet. I høye konsentrasjoner kan dampene gi hodepine og forgiftningssymptomer. Testdata foreligger ikke. Gjentatte STOT-eksponeringer Kan forårsake organskader ved langvarig eller gjentatt eksponering. Testdata foreligger ikke. Skadelig for luftveiene Kan forårsake kjemisk betinget lungebetennelse i tilfelle svelging eller brekning. Testdata foreligger ikke. Andre toksikologiske virkninger Ingen kjente. DEL 12: Miljøopplysninger Toksisitet 8 / 11

83 SIKKERHETSDATABLAD Råolje (Statoil, norsk sokkel) Sist endret: Erstatter dato: ØKOTOKSISITET Giftig, med langtidsvirkning, for liv i vann. Testdata foreligger ikke Holdbarhet og nedbrytbarhet Produktet inneholder et stoff som er uløselig i vann, og det vil derfor spre seg på vannflaten. Langsomt bionedbrytbart Bioakkumuleringspotensiale Det foreligger ingen opplysninger om bioakkumulering Mobilitet i jord Testdata foreligger ikke Resultater av PBT- og vpvb-vurdering Ingen vurdering foretatt Andre negative virkninger Ingen. DEL 13: Fjerning av kjemikalieavfall Metoder for avfallsbehandling GENERELT Unngå utslipp til kloakkavløp eller overflatevann. Samle søl og avfall i lukkede, tette beholdere for kassering i henhold til reglene om behandhandling af farlig avfall. Avfallet skal deklareres og leveres til innsamlere og anlegg godkjent for håndtering av farlig avfall. EAL-kode: Avhenger av bransje og bruk, for eksempel : Oljeholdig avfall. Absorpsjonsmiddel/kluter forurenset med produktet: EAL-kode: Absorbenter, filtreringsmaterialer (herunder oljefiltre som ikke er spesifisert andre steder), tørkekluter og vernetøy som er forurenset av farlige stoffer. DEL 14: Transportopplysninger Kjemikaliet er klassifisert som farlig gods: Ja Landtransport (ADR/RID) UN-nummer Emballasjegrupper UNskipningsnavn (UN proper shipping name) Transportfareklasse PETROLEUMRÅOLJE Miljøfarer Produktet skal merkes som miljøfarlig (symbol: fisk og tre) i emballasje over 5 kg/l. 3 Fareseddel Farenummer 33 Tunnelrestriksjonskode D/E Transport via indre vannveier (ADN) UN-nummer II Emballasjegrupper UNskipningsnavn PETROLEUM CRUDE OIL Miljøfarer Ja (UN proper shipping name) Transportfareklasse(r) Fareseddel Miljøfare i tankskip N2, F II 9 / 11

84 SIKKERHETSDATABLAD Råolje (Statoil, norsk sokkel) Sist endret: Erstatter dato: Sjøtransport (IMDG) UN-nummer Emballasjegrupper UNskipningsnavn (UN proper shipping name) Transportfareklasse(r) Fareseddel Sub. risiko: IMDG Code segregation group Marine pollutant Stoffnavn(s) på marine pollutant EMS: PETROLEUM CRUDE OIL Miljøfarer MP, Produktet skal merkes som Marine Pollutant (MP) i emballasje over 5 kg/l. 3 - II Lufttransport (ICAO-TI / IATA-DGR) UN-nummer Emballasjegrupper UNskipningsnavn PETROLEUM CRUDE OIL (UN proper shipping name) Transportfareklasse(r) Fareseddel II SPESIELLE FORHOLDSREGLER FOR BRUKEREN Dette gjelder Glitne, Grane, Heidrun, Gullfaks og Volve, hvor svovel innhold > 0,50 % : Fare for H2S utvikling, spesielt i lukkede rom med begrenset lufttilførsel. H2S er en svært giftig gass BULKTRANSPORT I HENHOLD TIL VEDLEGG II I MARPOL 73/78 OG IBC-KODEN Product name: Petrolatum; Ship type: 3; Pollution category: Z DEL 15: Reguleringsinformasjon Spesielle bestemmelser/spesiell lovgivning for stoffet eller blandingen med hensyn til helse, miljø og sikkerhet ANNENN LOVMESSIG INFORMASJON Omfattes av: Seveso direktiv: 96/82/EC. BESTEMMELSER Spesielle bestemmelser: Personer under 18 år må ikke bruke eller utsettes for produktet i yrkesmessig sammenheng. Ungdom over 15 år er imidlertid unntatt fra denne regelen hvis produktet inngår som et nødvendig ledd i en utdannelse Kjemikaliesikkerhetsvurdering ANNEN INFORMASJON Vurdering av kjemikaliesikkerhet er ikke utført. DEL 16: Andre opplysninger FORKORTELSE DNEL: Derived No Effect Level PNEC: Predicted No Effect Concentration PBT: Persistent, Bioaccumulative and Toxic vpvb: Very Persistent and Very Bioaccumulative STOT: Specific Target Organ Toxicity 10 / 11

85 SIKKERHETSDATABLAD Råolje (Statoil, norsk sokkel) Sist endret: Erstatter dato: LISTE OVER ALLE RELEVANTE RISIKOSETNINGER R11 Meget brannfarlig. R12 Ekstremt brannfarlig. R36/38 Irriterer øynene og huden. R38 Irriterer huden. R45 Kan forårsake kreft. R46 Kan forårsake arvelige skader. R48/20 Farlig: alvorlig helsefare ved lengere tids påvirkning ved innånding. R48/21/22 Farlig: alvorlig helsefare ved lengere tids påvirkning ved hudkontakt og svelging. R48/23/24/25 Giftig: alvorlig helsefare ved lengere tids påvirkning ved hudkontakt, innånding og svelging. R51/53 Giftig for vannlevende organismer, kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet. R60 Kan skade forplantningsevnen. R62 Mulig fare for skade på forplantningsevnen. R65 Farlig: Kan forårsake lungeskade ved svelging. R67 Damp kan forårsake døsighet og svimmelhet. LISTE OVER ALLE RELEVANTE H-SETNINGER H224 Ekstremt brannfarlig væske og damp. H225 Meget brannfarlig væske og damp. H304 Kan være dødelig ved svelging om det kommer ned i luftveiene. H315 Irriterer huden. H319 Gir alvorlig øyeirritasjon. H336 Kan forårsake døsighet eller svimmelhet. H340 Kan gi genetiske skader. H350 Kan forårsake kreft. H360F Kan skade forplantningsevnen. H361f Mistenkes for å kunne skade forplantningsevnen. H372 Forårsaker organskader ved langvarig eller gjentatt eksponering. H373 Kan forårsake organskader ved langvarig eller gjentatt eksponering. H411 Giftig, med langtidsvirkning, for liv i vann. RÅD OM OPPLÆRING Utdannelse: Grundig kjennskap til dette sikkerhetsdatabladet skal være påkrevd. SIKKERHETSDATABLAD ER UTARBEIDET AV Foretak Bureau Veritas HSE Denmark A/S Adresse Birkemosevej 7 Postnr./sted DK-6000 Kolding Land Denmark E-postadresse infohse@dk.bureauveritas.com Internett Tlf Telefaks / 11

86

87 Sjekkliste sikkerhetsforberedelser (utføres av Innsatsleder, oljevernleder, lagleder) Prosedyrer/sjekklister for aktiviteten er kjent Opplært personell (HMS, arbeidsutstyr) Godkjent verneutstyr tilgjengelig og klar til bruk Arbeidsmetode, særlige forhold for bruk av tilleggsverneutstyr (eks. barkblåsing) Beredskapstiltak ved uhell/brann Kjemikalier godkjent og merket. HMS Datablad lest og tilgjengelig Kontroll av løfteutstyr utført? Sambandsplan og sambandutstyr på plass? Er det foretatt risikovurderinger? Er det foretatt SJA? Har personell gjennomgått sikkerhetsorientering? Er førstehjelpsutstyr tilgjengelig? Bør område(r) sperres av? Status Kommentarer Arbeidsprosedyrer og sjekklister gjennomgått Opplæring i bruk av utstyr, verneutstyr, HMS-rutiner og instrukser Bark Bruk særskilt verneutstyr Båt, lokal helsetjeneste, førstehjelpsutstyr, brannvern utstyr Sertifisert og godkjent. VHF/UHF, mobil telefon, satellitt telefon Hva er risikovurdering? Ingen skal utsettes for unødige risiko, personellsikkerhet kommer foran miljøhensyn i enhver situasjon. En risikovurdering/kartlegging er en grundig gjennomgang av hva som kan forårsake skade/uhell på mennesker, skade på miljøet eller skader på materiell/utstyr, slik at en kan vurdere om en har tatt tilstrekkelige forholdsregler eller om en bør gjøre mer for å forebygge. Arbeidsmiljøloven krever at alle virksomheter skal kartlegge risikoen på arbeidsstedet. Det er arbeidsgiveren som har ansvaret for å gjennomføre kartleggingen. En risikovurdering behøver ikke å være komplisert. Omfanget av en kartlegging vil variere med størrelsen på arbeidsplassen og hva slags arbeid man utfører. Tre enkle spørsmål er kjernen i risikovurderingen: Hva kan gå galt? Hva kan vi gjøre for å hindre dette? Hva kan vi gjøre for å redusere konsekvensene dersom det skjer? Vi har i skjemaet fylt ut et eksempel på faremomenter som kan være gjenstand for risikovurdering. Bruk den gjerne som utgangspunkt for din egen risikovurdering, men husk at dette ikke er en komplett liste. HMS OLJEVERN, DEL 4 VEDLEGG

88 Risikovurdering Nr: Dato: Navn: Org: Signatur: Arbeidslag: Fartøy/arbeidsområde: Arbeidsbeskrivelse: Utstyr: Sikker Jobb Analyse gjennomført? Nei Ja SJA NR: ARBEIDSSITUASJON/FAREMOMENT HVA KAN GÅ GALT? HVA KAN VI GJØRE FOR Å UNNGÅ DETTE? HVA KAN GJØRES FOR Å REDUSERE KONSEKVENSEN DERSOM NOE SKJER? Vær og temperatur Utsatt for høye bølger / sterk vind Bratt terreng Glatt underlag, is/snø/olje Ukjent terreng Mørke / dårlig sikt Eksplosjonsfare Beredskapstiltak ved uhell/brann Arbeid med kjemikalier/ oljens egenskaper Manuelt arbeid / tunge løft Farlige forhold ved entring og bruk av båt Barkblåsing

89

90 Vedlegg Eksempel på vernerunde En vernerunde må legges opp i forhold til hvor vernerunden skal gjennomføres, hva som er tema og HMS-status der vernerunden skal gjennomføres. Spørsmålene under må anses som eksempler. Vernerunder skal dokumenteres samt signeres av deltakende personell. Spørsmål Aktuelle Kommentar Hvilke styrende dokumenter forholder Innsatsleder seg til innen HMS? Aksjonsordrer Innsatsordrer HMS info Hvordan har Innsatsleder fulgt opp dette? Hvordan er fremmøtestedet organisert m.h.t. ivaretakelse av HMS? Hvordan blir mannskapet holdt orientert om risikoforholdene? Hvilke tiltak er iverksatt for å redusere risikoen? Hva slags verneutstyr benyttes og hvilke rutiner gjelder for dette? Er HMS informasjon tilgjengelig? Arbeidsavtaler? Skitten/ren soner? Hygiene? Forpleining? Daglig risikovurdering? Dokumentasjon av risiko på innsatsstedet? Blir det gitt orienteringer om RUH? Finnes det HMS instruks? Regler om hvor og når en kan arbeide? Avsperring av områder? Sjekk opp mot risikovurdering og SJA Er verneutstyret riktig til arbeidet som utføres? Er det lett tilgjengelig etc. Kjenner personellet til Sikkerhetsdatabladets innhold? Hvordan er spiserutinene lagt opp? Rengjøringsrutiner enkeltmann? Hvordan sikrer en seg at vernebekledningen holder mål? Rutiner for bytting? Rutiner for kontroll av drivstoff i båter? Rutiner for transport i båt? Hvordan sikrer en seg at mannskapene kan komme med forbedringer og melde avvik? Har det vært avvik eller forbedringer? Er det andre forhold som innsatsleder/lagleder/mannskap påpeker? Er det vaskemuligheter? Er det beskyttelseskremer? Er det speil? Redningsvester? Overlast, antall om bord? Sitte, ikke stå osv Er det informert om rapporteringsrutiner? Er RUH skjema eller lignende tilgjengelig? Få eksempler HMS OLJEVERN, DEL 4 VEDLEGG

91

92 Stillingsinstruks skadestedsleder land/kyst/sjø 1. Mål for stillingen Lede innsatsen i tildelt område for IUA. IUA kan flytte innsatsen til andre områder. Et innsatsområde kan for eksempel være en kommune. 2. Organisatorisk plassering Skadestedsleder rapporterer til operasjon i IUA-staben. 3. Ansvar og myndighet Skadestedsleder har ansvaret for oljeverninnsatsen innen tildelt område. Skadestedsleder har myndighet til å avgjøre alle saker knyttet til innsatsen i tildelt område basert på arbeidsbeskrivelser for den enkelte arbeidsposisjon, innsatsordre fra IUA og overordnede føringer fra Kystverket/NOFO. Bruk av ressurser utover dette skal avtales med IUA. Skadestedsleder skal herunder lede, kontrollere og motivere ledere og innsatspersonell i tildelt område. 4. Fullmakter og økonomiske rammer for beslutninger Skadestedsleder har fullmakter til å gjøre lokale innkjøp av forbruksmateriell dersom dette ikke anskaffes gjennom IUA eller hovedbedrift. Større anskaffelser skal bestilles gjennom IUA. 5. Generelle arbeidsoppgaver Lede innsatsen innenfor angitt område. Orientere lederne om de ulike ledernivåene i aksjonen og deres ansvar og myndighet. Følge opp ordre fra leder operasjon i IUA-staben og utarbeide planer for innsats i tildelt område i samråd med IUA og tilførte rådgivere. Utarbeide en risikovurdering og foreslå risikoreduserende tiltak for innsatsen i eget område. Videre sørge for at ledere og mannskap blir kjent med dette. Påse at arbeidet med å utarbeide risikovurdering og eventuelt sikker- jobb analyse (SJA) gjennomføres innenfor tildelt område, og påse at disse dokumenteres og oppbevares på innsatsstedet. Påse at ledere og mannskaper følger opp de HMS tiltak som er besluttet, motta rapporter om avvik og forbedringsforslag, og sørge for at rapportene blir behandlet og oversendt til IUA. Følge opp øvrige HMS tiltak som er besluttet Påse at de prioriteringer som er gitt for innsatsen baseres på mottatt ordre/arbeidsbeskrivelse. Bidra til at arbeidet på fremskutt depot gjennomføres på en tilfredsstillende måte m.h.p personellkontroll, bespisning, vask av personell og materiell, disponering av opptatt masse og annet avfall m.v iht. instruks for fremskutt depot. Sikre at personell og tilgjengelig oljevernutstyr blir benyttet på en forsvarlig og effektiv måte. Gi råd til underlagt personell om bl.a.: - Saneringsteknikker - Metoder for å hindre spredning av oljen - Tiltak for å unngå sekundærforurensning - Kildesortering av forurensning/ søppel - Disponering av olje, opptatt masse og sedimenter - Mellomlagring av opptatt masse Sørge for samband til overordnet og underlagte enhet.. Foreta samband sjekk med involvert personell før arbeidet starter, Dokumentere arbeidet som utføres basert på rapporter fra ledere og egne observasjoner (foto, film, notater osv) Denne stillingsinstruksen/funksjonsbeskrivelsen er en utdypning av ansettelsesforholdet. HMS OLJEVERN,DEL 4 VEDLEGG

93 Organisering etter prinsippet om enhetlig ledelse, ELS I tilfeller der innsatsområdet er så stort at det deles inn i sektorer, opprettes sektorleder som et ledd mellom teigleder og skadestedsleder. HMS OLJEVERN,DEL 4 VEDLEGG