Sak 16/00957 Som medlemmer møtte: Aslak Snarteland, Ann Kristin Teksle, Trude Flatland, Knut Haugland, Hege Gonsholt og Halvor Stavdal

Transkript

1 1 av 11 PROTOKOLL fra møte i Fylkesstyret Telemark Møtedato Vår dato: Møtetid 10:00 Utvalgssekretær Telemark Bondelag Møtested Landbrukets hus, Gvarv Telefon Sak 16/00957 Som medlemmer møtte: Aslak Snarteland, Ann Kristin Teksle, Trude Flatland, Knut Haugland, Hege Gonsholt og Halvor Stavdal Forfall: Per Arne Hoppestad og Gro W. Jøntvedt Til behandling: 2/17 17/ Telemark Bondelag - faste saker februar 1/2016 Godkjenning av saksliste Forslag til vedtak: Godkjent 2/2016 Godkjenning av protokoll Forslag til vedtak: Protokoll fra styremøte er godkjent 3/2016 Medlemsarbeid Medlemmer per : 1688 Medlemsutvikling fra til dd er 20 nye medlemmer, 45 utmeldte og 2 døde. Oversikt med navn og kontaktinfo til utmeldte medlemmer er vedlagt. Oppfølging: Lista sendes til lokallaga med anmodning om å ta kontakt med personer som kan være aktuelle å få inn. 4/2016 Nytt fra Telemark Bygdekvinnelag Årsmøte 1. april. Knut Haugland møter. 5/2016 Nytt fra Telemark Bygdeungdomslag Årsmøte i Flatdal til lørdag, rundt 20 påmeldte. Nytt fylkesstyre blir formalisert. 6/2016 Orienteringssaker Årsmøte Telemark SV v/knut Haugland Viktig å være der, utnytte muligheten, opplevde interesse og engasjement. Vi

2 bør være mer tilstede på årsmøtene til de politiske partiene. Årsmøte Telemark Sp, deltakelse Knut Haugland og Jan Thorsen. Bålaksjonen orientering fra org.sjef med flere Org.sjef takket alle som rigga til bål, stort engasjement, bra med mediedekning i både radio og aviser, i tillegg til distriktssending på tv. Bondelaget fikk god anledning til å profilere seg i etterkant pga Dales utspill. Ulveaksjonen v/aslak Tre busser fra Telemark. Meget bra oppmøte og en helt spesiell stemning. Ca personer. Landbrukshelga 2017 orientering fra flere Aslak oppsummerte; et veldig bra opplegg. Ønske om at TB blir mer involvert i planleggingen og få med mer folk fra Telemark neste gang. Søndagen bør avsluttes samlet. Ønske om et småfekurs i regi av sau og geit. Årssamling Samarbeidsrådet Øst orientering fra nestleder og org.sjef Samarbeidsrådet Øst inviterer bondelagene og landbruksorganisasjonene i Oslofjordkommunene til en samling to ganger i året. Telemark Bonde og småbrukarlag ble tatt opp som medlem. Hensikt; samarbeide om aktiviteter. Samvirke yter penger inn som bondelagene kan søke på. TB søker på støtte til Dyrskun og Åpen gård. Brannøvelse på Søve Jan orienterte, viktig erfaring for redningsetatene å øve på en situasjon der dyr er involvert. Elevene ble også evakuert. Kontaktmøte Aslak orienterte; Tildeling av IBU-midler for 2016, store beløp til kjøtt, melk og frukt. Pengene blir vanligvis brukt opp etter halvgått år. For 2017 er det allerede kommet inn søknader for mer enn potten. Søknadene i år er jevnt fordelt over hele fylket. Ca 21 mill kr til disp. Det er godt klima i kontaktmøtene, god diskusjon. Vi får uttelling for å være med. Telemark kjøtt og Heimat Notodden orienterte på møtet. Kort om Dursku n Dyrskun ønsker å gjøre dyra mer synlig og at publikum møter dyr tidlig, dvs ved inngangene. Kommentar fra styret: Dette må være ordentlig gjennomtenkt. Digital tavler som brukes til å synliggjøre hva som skjer, hvor dyra er og vise filmsnutter med dyr. 6/2016 Åpen post Beredskapsplan, sak til neste styremøte. Neste styremøte er 14. mars 2

3 Saker til behandling 7/17 16/ Intern høring av dyrehelseforskriften - Innspill fra Telemark Bondelag Telemark Bondelag vedtar innspill til intern høring av dyrehelseforskriften, slik det er synliggjort i saksutredningen. Mattilsynet har sendt nytt forslag til dyrehelseforskrift på høring, med oppdatert og endret regelverk for bekjempelse av dyresykdommer. En av høringsinstansene er Norges Bondelag. Norges Bondelag har valgt å involvere fylkesbondelaga gjennom en intern høring. Bakgrunnen for å endre gjeldene forskrift og dagens regelverk, skyldes nye og endrede utfordringer knyttet til nye smittestoffer, økt internasjonalisering, innovasjon i landbruket, og ønske om å introdusere nye arter og raser. Disse endringene fører til et økt smittepress, og det er derfor nødvendig med nye virkemidler. Norges Bondelag ber om innspill som kan bidra til en best mulig oversikt over praktiske konsekvenser og omfang av endringsforslagene. Videre ønsker Norges Bondelag innspill på definisjonene i 3. Som bakgrunn for innspill fra Telemark Bondelag er dokumentet «Intern høring av dyrehelseforskriften» fra Norges Bondelag datert , og dokumentet «Utkast til høringsbrev Endring av forskrift om bekjempelse av dyresjukdommer» fra Mattilsynet. Begge dokumentene er vedlagt denne saken. 3 Definisjoner av begreper i forskriften. Noen av definisjonene i forslaget til forskrift er endret. Det er og tatt inn flere definisjoner. Det er en rekke definisjoner, og det kan være krevende å vurdere om de enkelte definisjonene er tilstrekkelig utfyllende og presise. Det gjøres et klart skille på «besøksgård» og «åpen gård». Skillet synes riktig, med bakgrunn i det som synliggjøres i definisjonene, men og med bakgrunn i hvordan dette fungerer praktisk. I definisjonen «kameldyr» burde og alpakka tas inn, siden det er flere som holder det dyreslaget. Definisjonene, slik de fremkommer i 3, er vist i det følgende: 2 I denne forskrifta menes med a) «A-, B- og C- sjukdommer»: inndeling av sjukdommer etter forskrift 19. desember 2014 nr om varsel og melding om sjukdom hos dyr b) «besetning»: dyr som holdes sammen innenfor det samme dyreholdet slik at smitte kan bli overført mellom dyra c) «besøksgård»: dyrehold som har som hovedformål å vise fram husdyr til publikum 3

4 d) «dyreansamling»: enhver organisert samling av dyr fra forskjellige besetninger, herunder utstillinger, kåringssjå, stevner, markeder, konkurranser og totalisatorløp. Unntatt er sirkus, dyreparker, besøksgårder, oppsamlingssentraler og fellesbeiter inkludert samlekveer e) «dyrehold»: samlingssted, bedrift, lokale, husholdning eller lignende hvor dyr befinner seg midlertidig eller permanent. Et dyrehold kan omfatte flere besetninger. f) «dyreholder»: fysisk eller juridisk person som eier dyr, og fysisk person som eventuelt representerer dyreeieren i den daglige drifta av dyreholdet g) «fjørfe»: høns, kalkuner, gjess, ender, rapphøns, vaktler, fasaner, perlehøns, duer og strutsefugler som oppdrettes eller holdes i fangenskap for å brukes i avl, produsere kjøtt eller konsumegg eller til å settes ut som vilt h) «hjort»: dyr av underartene Cervus elaphus atlanticus og Cervus dama dama. i) «husdyr»: domestiserte pattedyr og fjørfe j) «kameldyr»: kameler, lamaer og andre dyr av familien Camelidae k) «klauvdyr»: drøvtyggere, svin og kameldyr l) «livdyr»: dyr som omsettes eller transporteres med tanke på at det skal leve videre m) «livdyrsamarbeid»: avtale mellom dyreholdere som innebærer at dyr systematisk flyttes mellom besetninger eller deltar på fellesseter hvor dyra melkes n) «næringsretta dyrehold»: hold av storfe, sau, geit, svin, oppdrettshjort, pelsdyr og fjørfe med kommersiell aktivitet og alt hold av kameldyr. Begrepet omfatter ikke dyreansamlinger, dyreparker, sirkus og besøksgårder. o) «nasjonal oppsamlingssentral»: lokaler hvor livdyr som kommer fra ulike besetninger og er under transport innenlands, samles slik at de danner midlertidige partier av dyr p) «patogener»: enhver konsentrasjon eller kultur av organismer eller av derivater, som forekommer enten alene eller gjendanna, av en slik konsentrasjon eller av en slik kultur av organismer, og som kan framkalle sjukdom hos dyr, herunder alle modifiserte derivater av slike organismer, som kan bære eller overføre animalske patogener. Begrepet omfatter ikke godkjente veterinærimmunologiske legemidler. q) «sjukdom»: tilfeller hvor dyr viser tegn på svekka helsetilstand eller hvor prøver fra dyr viser forekomst av smittestoffer eller andre agens som kan føre til svekka helsetilstand for dyr eller mennesker r) svin: dyr av familien Suidae s) småfe: sau av arten Ovis aries og geit av arten Capra hircus t) storfe: dyr av slekta Bos spp., vannbøffel av arten Bubalus bubalus og bison av arten Bison bison u) «TSE»: fellesbetegnelse for kugalskap, skrapesjuke og andre sjukdommer som skyldes overførbare (transmissible) spongiforme encefalopatier hos dyr v) åpen gård: næringsretta dyrehold som er midlertidig åpent for publikum Kunnskapskrav, obligatorisk kurs. (omtalt i forskriftens 7) I forskriftsutkastet er det forslag til krav om obligatorisk kompetansekurs i smittevern og dyrehelse. Samtidig foreslår Mattilsynet funksjonelle og fleksible smittevernkrav i det enkelte dyrehold. Norges Bondelag ønsker innspill på følgende: 1. Hvordan man best kan gjennomføre obligatoriske kurs slik at ordningen skal bli så smidig og nyttig som mulig for alle husdyrprodusenter. Det er sannsynlig at en del produsenter vil oppfatte et slikt kurs som enda et tiltak i rekken av offentlige krav, for å kunne drive sin virksomhet. Mange vil nok ha en oppfatning, riktig eller galt, om at dette er et felt hvor kompetansen allerede er høy. Det vil være viktig at et slikt kurs er godt tilpasset målgruppa. Kurset bør være lagt opp med nær kobling mot det som er den daglige virkelighet for dyreholderen. I følge forslaget til forskrift skal de som gjennomfører 4

5 obligatorisk kurs, avslutte kurset med et førsteutkast til smittevernplan. Det er et godt praktisk utbytte av kurset, som ikke må fravikes i den videre prosessen. Kostnaden for den enkelte for gjennomføring av kurset, må søkes å holdes så lavt som mulig. Forespeilet kostnad på ca. kr. 1000,- fremstår isolert som forholdsvis rimelig, men ofte påløper andre utgifter i tillegg. 2. Hvor mange lokasjoner bør kurset arrangeres i deres fylke? For å redusere ulempene knyttet til reisetid og reiseavstand bør obligatorisk kurs i Telemark lokaliseres til fire områder; Vest Telemark, Øst Telemark, Midt Telemark og Grenland. Med slik lokalisering vil det være overkommelig reiseavstand for de fleste husdyrholdere i Telemark. 3. På hvilket tidspunkt på året bør kurs arrangeres? Den beste perioden for å arrangere slike kurs er i tidsrommet slutten av oktober/tidlig november begynnelsen av april. Det er generelt et roligere tidsrom for de fleste bønder/husdyrholdere. 4. Hvilke løsninger ser vi for oss for å etterkomme krav om oppdatert kunnskap? Tidsintervall for krav om oppdatert kunnskap bør være 10 år. Under forutsetning av at krav om obligatorisk kurs innføres, og at krav om oppdatering av kunnskap etter gjennomført obligatorisk kurs settes til 10 år, vil de første oppdateringskurs ligge forholdsvis langt fram i tid. Mulighetene for ulike typer elektroniske læringsmoduler vil høyst sannsynlig være større og lettere å gjennomføre enn hva som er tilfelle i dag. Det er derfor nærliggende å tenke at framtidig oppdatering av kunnskap i stor grad bør kunne skje gjennom elektronisk baserte løsninger, eventuelt i kombinasjon med komprimerte fysiske samlinger. Oppdatering av kunnskap, ervervet gjennom agronomutdannelse, vil være en veldig aktuell situasjon for mange husdyrholdere. Det vil selvsagt utgjøre en forskjell om agronomutdannelsen er av ny eller eldre dato. En mulig modell er at tidsfrist for oppdatering av kunnskap etter agronomutdannelse, settes til et visst antall år etter endt utdannelse. Det er viktig at et slikt krav blir utformet på en måte som bidrar til smidighet for den enkelte. Hvis kravet om oppdatering av kunnskap for eksempel settes til 10 år etter endt agronomutdannelse, vil det være mange som ved innføring av kravet om obligatorisk kurs har «oversittet» fristen med mange år. Det vil derfor være vesentlig for en mest mulig friksjonsfri implementering av krav om oppdatering av kunnskap, at personer med agronomutdannelse og krav om oppdatering av kunnskap, allerede ved innføring ordningen gis en overkommelig og rimelig frist for gjennomføring av oppdateringskurs. Endt oppdateringskurs for personer med agronomutdannelse, må gi kompetanse tilsvarende gjennomført obligatorisk 1. gangs kurs. Restriksjoner på flytting av dyr (omtalt i forskriftsutkastets 19 26): Livdyrhandel representerer klart størst risiko, og er viktigste årsak til smitteoverføring i husdyrholdet. For å hindre spredning av smitte foreslås det i forslaget til ny dyrehelseforskrift å innføre krav om karenstid for storfe, svin og kameldyr. Hensikten med karenstiden er å sørge for at dyr er under kontroll i inkubasjonstiden til alvorlige infeksjonssykdommer, som for de fleste luftveisinfeksjoner er under 14 dager. Ordlyden i bestemmelsen sier at karensregelen gjelder når storfe, svin eller kamel 5

6 dyr flyttes fra ett dyrehold til et annet. Restriksjonene er også tenkt å gjelde flytting til og fra felles innmarksbeite og fellessetre på innmark. Utmarksbeite er ikke tenkt å omfattes av karsensregelen. Forslag til karensregelen: Når storfe, svin og kameldyr flyttes fra ett dyrehold til et annet, skal dyra følges av ei egenerklæring som bekrefter at alle de følgende vilkåra er oppfylt: a) Dyra i avsenderbesetninga har ikke vist tegn på smittsom sjukdom de siste 14 dagene før flytting. b) Dyra har oppholdt seg mer enn 30 dager i avsenderbesetninga før flytting, med unntak av dyr som er født i besetninga. c) Avsenderbesetninga har i løpet av de siste 14 dagene ikke mottatt klauvdyr fra andre besetninger, fellesbeiter eller dyreansamlinger. Første og annet ledd gjelder ikke for dyreansamlinger, nasjonale oppsamlingssentraler, flytting til slakteri, flytting fra utmarksbeite til hjemmebesetning og flytting til institusjoner for forskning og diagnostikk Første ledd bokstav c gjelder ikke for a) purker innenfor en purkering b) svin fra besetninger som de siste 6 månedene har mottatt dyr fra bare ei anna besetning, og hvor dyra transporteres direkte fra avsenderen til mottakeren uten å komme i kontakt med dyr fra andre besetninger. Norges Bondelag ønsker innspill på følgende: 1. Konsekvenser av karensregelen for storfe og svin. a. Konsekvenser for smågrisprodusenter. Unntaksregelen knyttet til første ledd bokstav c, synliggjort i pkt. b, synes å være godt tilpasset smågrisprodusenter som gjør sine innkjøp av livdyr fra kun én besetning. Unntaket i pkt. b vil stimulere til slik type innkjøpsstrategi. Ved slik livdyrhandel vil ikke innkjøp av rekrutteringspurker, legge begrensinger på tidspunkt for salg av smågris. Smågris for salg vil ha opphold i avsenderbesetning langt utover 30 dager før salg, og forslaget til karensregel om 30 dagers opphold i avsenderbesetning vil derfor ikke by på utfordringer. Svært mange smågrisprodusenter har direkte avtale med slaktegrisprodusenter om salg av livdyr. Det er en bra ordning, ikke minst med tanke på å redusere overføring av smitte. Det vil være viktig at det legges opp til ordninger som stimulerer slik type livdyrhandel. Det bør derfor vurderes sterkt å innføre et opplegg med mer permanente egenerklæringer for slik type livdyrhandel. En slik egenerklæring bør kunne gis over et visst tidsrom. En slik ordning vil sannsynligvis oppleves av produsent som grei å håndtere, og som et rimelig krav. Leveranse av smågris til andre enn faste avtakere bør følges av egenerklæring ved hver levering. Kravet om egenerklæring og karenstid vil føre til at produsent må være svært oppmerksom på helseutvikling i egen besetning. Dette er imidlertid noe de fleste svineprodusenter er dyktige på, i og med at forebyggende helsearbeid på svin har vært et viktig satsingsområde i lang tid. Oppsummert bør regelen om karenstid og egenerklæring være grei å håndtere i den daglige drift for de fleste smågrisprodusentene. b. Konsekvenser for ulike storfeproduksjoner. 6

7 Storfeproduksjoner med salg/kjøp/flytting av livdyr vil i hovedsak være ordinære melkekubesetninger, ammekubesetninger hvor det selges/kjøpes/flyttes både avlsdyr og livdyr for oppfôring til slakt, og det kan være produksjoner hvor det kjøpes inn kvigekalv for oppdrett av kalveferdige kviger til salg. Innføring av krav om karenstid og egenerklæring vil utfordre produsentens oppmerksomhet knyttet til helsetilstand i egen buskap og utviklingen av denne. For svært mange storfeprodusenter er imidlertid slik oppmerksomhet en del av den daglige rutine og driftsledelse i buskapen. Krav om karenstid og egenerklæring vil nok oppfattes av en del produsenter som «enda en ting å huske på». For produsenter med faste leveranseavtaler på livdyr bør det sterkt vurderes å innføre en ordning med mer permanente egenerklæringer for slik type livdyrhandel. En slik egenerklæring bør kunne gis over et visst tidsrom. Utarbeidelse av forslag til gode rutiner for hvordan man praktisk håndterer krav om karenstid og egenerklæring, vil bidra til en bedre innfasing og gjennomføring hos produsent. Ansvar for utarbeidelse av slike rutiner bør ligge hos Mattilsynet i et nært samarbeid med rådgivningstjenesten i meieri- og slakteriorganisasjonene. Oppsummert bør regelen om karenstid og egenerklæring være grei å håndtere i den daglige drift for de fleste storfeproduksjoner. 2. Om det byr på vanskeligheter for fellesbeite og fellestøler på innmark, dersom disse ikke får unntak fra karensbestemmelsene? Innledningsvis må det understrekes at det ikke må innføres ordninger som kan begrense bruk av beite for storfe. De aller fleste storfe har svært godt av en god beitesesong! Utfordringene for fellesbeiter og fellesstøler på innmark knyttet til innføring av karenstid, er først og fremst knyttet til beitestart om våren og hjemsending om høsten. Ved beitestart om våren må fokus for den enkelte dyreholder være tidspunkt for eventuell innførsel av nye dyr i buskapen, i tillegg til overvåking av buskapens helse. Forslaget om karenstid har blant annet som konsekvens at det må ha gått mer enn 14 dager etter mottak av klauvdyr i besetningen, før hele besetningen kan flyttes til fellesbeite. Hvis det har gått mer enn 14 dager fra siste mottak av klauvdyr, men mindre enn 30 dager vil besetningen kunne sendes, eksklusiv det/de mottatte dyra. Slike tilfeller kan skape utfordringer, bl. a. knyttet til stell og melkeleveranse fra noen få dyr som bli igjen på garden i noe tid. Mot avslutning av beitesesong på fellesbeite/fellesstøl på innmark vil det på nytt være viktig med et skarpt fokus på tidspunkt for innførsel av dyr i beite. En realistisk situasjon kan f. eks. være at en av besetningseierne av ulike årsaker velger å kjøpe inn dyr som blir tilført fellesbeite/fellesstøl. I slike tilfeller vil det være viktig at det er en god margin i forhold til både 14 dagers regel for mottak av klauvdyr fra andre besetninger og oppholdsregel på 30 dager i avsenderbesetning. Innførsel av dyr helt på slutten av beitesesongen, kan sette en stopper for hjemsending av hele fellesbeitebesetningen, inntil 14 dagers regel for mottak av klauvdyr fra andre besetninger er overholdt. Innførsel seint i beitesesongen kan og, p.g.a. oppholdsregel om 30 dager i avsenderbesetning(fellesbeitebesetningen) føre til at enkeltdyr, eller i praksis enkeltbesetninger, må være igjen på beite etter at andre besetninger har blitt flyttet hjem til de respektive gardsbruk. Forslaget om 30 dagers oppholdstid i avsenderbesetning vil med stor sannsynlighet skape vansker for mange fellesbeiter/fellesstøler, både ved start og slutt på beitesesongen. Fellesbeiter og fellesstøler bør derfor unntas fra denne regelen. Det bør være tilstrekkelig med 14 dagers regel knyttet til fravær av tegn på smittsom sjukdom, samt 14 dagers regel knyttet til mottak av klauvdyr fra andre buskaper. 7

8 Et annet forhold er knyttet til dyr som blir sjuke eller får skade under oppholdet på fellesbeite. Dyr med f. eks. bein- eller klauvlidelser fungerer dårlig, også på fellesbeite/fellesstøl. En del dyreeiere vil ønske å ta slike dyr hjem for særlig oppfølging. Snarlig hjemsending vil vanskeliggjøres hvis forslaget til karensregel blir stående, uten mulighet for dispensasjon. Det må sterkt vurderes i det videre arbeid med dyrehelseforskriften å utarbeide dispensasjoner for tilfeller som beskrevet i dette avsnittet. Enkelte fellesbeiter/fellesstøler har en beliggenhet som gjør de utsatt for vær og vind. Hvis beitesesong på fellesbeite/fellesstøl må avsluttes omgående på grunn av f. eks. snøfall, må det ved utarbeidelse av forskriften gis en mulighet/dispensasjon for slik hjemsending. Det vil være uheldig hvis beitesesong på fellesbeite/fellesstøl må avsluttes på et tidspunkt som egentlig er for tidlig, men som blir valgt for å sikre seg mot værmessige overraskelser. Oppsummert så må dyreholdere som har dyr på fellesbeite/fellesstøl ha et særlig fokus på tidspunkt for innførsel av dyr i forkant av, og i løpet av beitesesongen. Løpende oppmerksomhet om, og registrering av helsetilstand i buskap, bør være en del av daglig drift. Det bør utarbeides retningslinjer for dispensasjon knyttet til hjemsending av syke/skadde dyr, og retningslinjer for dispensasjon knyttet til behov for rask hjemsending på grunn av f. eks. værmessige forhold. Forslag til rutiner for praktisering av karensregel for besetninger som inngår i fellesbeite/fellesstøl bør utarbeides av Mattilsynet i nært samarbeid med rådgivningstjenesten i meieri- og slakteriorganisasjonene. Forslaget om 30 dagers oppholdstid i avsenderbesetning før flytting, bør ikke gjelde fellesbeiter/fellestøler på innmark, verken ved flytting til fellesbeite/fellesstøl ved beitestart, eller ved hjemsending ved beiteslutt. Restriksjoner på flytting av småfe. Mattilsynet foreslår i forskriftsutkastet flere endringer hva gjelder forflytning av småfe. Blant annet foreslås det at flytting av sau og geit skal følges av egenerklæring om sykdom i overvåkingsprogrammet. Geiter skal i tillegg følges av veterinærattest om fravær av kliniske symptomer på enhver form for smittsom sykdom. Det foreslås og innført en ny ordning kalt livdyrsamarbeid. Et slikt samarbeid kan omfatte opptil 4 besetninger i et lukket system innafor samme fylke, med unntak av Oslo og Akershus. Hensikten med ordningen er at avlssamarbeid og fellessetring skal kunne fungere enkelt og fleksibelt, og uten omfattende helsedokumentasjon. Norges Bondelag ber om innspill på konsekvenser av å begrense livdyrsamarbeid, herunder også konsekvensen for værringer og bukkeringer som er over 4 besetninger. Forslaget om livdyrsamarbeid må betraktes som en type forenkling, og som en mer fleksibel form for avlssamarbeid. Livdyrsamarbeid åpner for lettere flytting av hunndyr, og vil gjøre det lettere å delta på fellesstøl for geit. Hensikten med å sette begrensinger for antall deltakende besetninger synes å være knyttet til mulighet for forebygging av sykdom, og mer effektiv mulighet for sporing og bekjempelse av sykdomsutbrudd. Hvorvidt 4 besetninger er et «riktig» tall for begrensning av et slikt samarbeid, bør drøftes nærmere av Norges Bondelag i det innspill som sendes til Mattilsynet. Ved all flytting foreslås det egenerklæring. Det skal bekreftes at det ikke er mistanke om klassisk skrapesjuke, paratuberkulose, CAE, mædi eller fotråte i avsenderbesetningen. I egenerklæringen for geit skal det også bekreftes at det ikke er mistanke om byllesjuke. Det foreslås i tillegg et krav om veterinærattest ved all flytting av geit. Veterinærattesten skal 8

9 blant annet vise til testing for bestemte sykdommer på geit. Veterinærattest på geit gjelder ikke ved registrert livdyrsamarbeid hos Mattilsynet Egenerklæring skal fylles ut ved flytting, både ved livdyrsamarbeid og utenom slikt samarbeid. Ved livdyrsamarbeid har egenerklæring gyldighet på to år, noe som medfører at dyr kan flyttes innad i livdyrsamarbeidet i gyldighetsperioden uten utfylling av egenerklæring. Dette vil være en forenkling. Værringer og bukkeringer utenom registrert livdyrsamarbeid hos Mattilsynet, vil måtte utfylle egenerklæring ved flytting av dyr. Det er viktig at et opplegg med egenerklæring blir enkelt å bruke i det daglige dyrehold. For værringer og bukkeringer som ikke er registrert livdyrsamarbeid, bør det sterkt vurderes å innføre en type egenerklæring som kan gyldighet for en klart avgrenset periode (fra dato til dato), for eksempel for parringsesongen. Det vil være klart forenklende i forhold til en ordning hvor det må utstedes egenerklæring for hver flytting av vær og bukk. Det samme bør gjelde for veterinærattest på geit. Oppsummert vil konsekvensene ved å begrense antall deltakere i registrert livdyrsamarbeid, sannsynligvis være positivt med tanke på sykdomsforebygging, og bekjempelse ved utbrudd av sykdom. En begrensning kan derimot være negativt med tanke på effektiviteten i avlsarbeidet, og uttak av gevinster ved for eksempel felles driftsløsninger. Opplegg for egenerklæringer og veterinærattester for vær- og bukkeringer utenom registrert livdyrsamarbeid, må utformes på en måte som gjør at de er rasjonelle å bruke i praktisk drift av vær og bukkeringer. 9

10 8/17 15/ Telemark Bondelag - regnskap 2016 Styret vedtar regnskapet til Telemark Bondelag for Regnskapet legges fram for årsmøtet. Regnskapet 2016 for Telemark Bondelag er vedlagt sakspapirene. 9/17 17/ Telemark Bondelag - budsjett 2017 Vedtatt budsjett legges fram for årsmøtet i Telemark Bondelag. Forslag til budsjett 2017 er vedlagt. 10/17 16/ Telemark Bondelag - arbeidsplan 2017 Styret vedtar arbeidsplanen for Telemark Bondelag for Forslag til arbeidsplan er vedlagt sakspapirene. 11/17 16/ Telemark Bondelag - årsmelding 2016 Forslag til årsmelding legges fram for årsmøtet i Telemark Bondelag Forslag til innhold i årsmelding for 2016 er sendt til styret på e-post. 10

11 12/17 17/ Innspill til jordbruksforhandlingene 2017 fra ulike organisasjoner Innspill i styremøtet fra organisasjonene tas med som grunnlag ved behandling av uttalelse til jordbruksforhandlingene på neste styremøte. Følgende organisasjoner har takket ja til å møte fylkesstyret 16. februar: Kl. 11:00 Nortura v/gunnar H. Li Kl. 11:20 Norsvin v/hans-ole Sætra Erikstein Kl. 11:40 Telemark Birøkterlag v/johannes Berget Kl. 12:00 TINE SA v/ottar Flatland Kl. 12:20 Pause Kl. 12:50 TYR v/jon Søli Kl. 13:10 Felleskjøpet v/knut Haugland KL 13:30 Telemark Sau og Geit v/ann Kristin Teksle 11