modernismen Fire ting du må kunne gjøre på eksamen

Transkript

1

2 modernismen

3 modernismen Fire ting du må kunne gjøre på eksamen Kunne oppgi 7-8 kjennetegn på hva modernisme er Kunne gi en kort historisk oversikt over modernismens historie Kunne si litt om 2-3 europeiske modernister (i tilfelle du blir spurt om det) Viktigst: Kunne en del modernistiske tekster godt.

4 Kjennetegn på modernisme Handler om erfaringen av det å være menneske i en verden som føles ny og moderne Ofte knyttet til storbyen Fremmedgjorthet preger mange av tekstene Modernismen vil bryte med tradisjonen ved å Eksperimentere med form for eksempel dikt uten fast rim og rytme Skrive om nye temaer som ikke var vanlig i poesien tidligere Modernistene blander høypoetiske og lave, hverdagslige elementer Formen må være tilpasset innholdet. Modernistene ser verden som mye mer kaotisk og uforståelig enn tidligere kunstnere Modernismen er ofte elitistisk, beregnet på en kulturell elite som forstår seg på denne spesielle måten å lage kunst på.

5 Modernismen historisk inndeling Tidlig modernisme (1890-tallet i Norge) Europeisk høymodernisme ( ) Premodernisme i Norge (1930-tallet) Gullalderen i norsk modernisme ( ) Nyenkelheten ( ) Modernisme etter 1980/ Postmodernisme

6 Modernistiske tekster som er gode å bruke Knut Hamsun, «Det ubevisste sjeleliv» og Sult Sigbjørn Obstfelders dikt «jeg ser» Kafka: «Gi det opp» Rolf Jacobsen: «Byens metafysikk» Paal Brekke «Som i en kinosal» Jan Erik Vold «Trikkeskinnediktet» Göran Palms dikt «Havet»

7 Nyromantikken (1890-tallet) -norsk tidligmodernisme På slutten av 1800-tallet begynte en del forfattere i Europa å eksperimentere med litteraturen: poetene eksperimenterte med formen, og skrev på frie vers de skrev om storbylivet de brukte uvante og merkelige poetiske bilder I Norge får vi denne tidligmodernismen på 1890-tallet. Her kalles det «nyromantikken». To forfattere er viktige: Knut Hamsun foredraget «Fra det ubevisste sjeleliv» romanen Sult Sigbjørn Obstfelder diktet «Jeg ser»

8 Knut Hamsun ( )

9 Hamsuns foredrag «Fra det ubevisste sjeleliv» (1890) Hamsuns poenger i foredraget Han sparker til realistene, som hele tiden skriver om dramatiske ytre hendelser. Hamsun vil heller skrive om «sjelelige tilstander», altså psykologisk litteratur. Hamsun er lei av hvordan mennesker beskrives av de realistiske forfatterne. Hamsun vil at man skal skrive om ekte mennesker, ikke bare flate representanter for en samfunnsgruppe. Hamsun er ekstra interessert i irrasjonelle, nervøse og overspente folk. Vi styres av underbevisste impulser, og har egentlig ikke rasjonelle grunner for å gjøre som vi gjør.

10 Hamsuns roman Sult (1890) En nyromantisk roman Et av de viktigste verkene i norsk tidligmodernisme Romanen følger programmet i «Fra det ubevisste sjeleliv» Vi har lest begynnelsen av romanen

11 Hamsuns roman Sult (1890) Ting som er verdt å nevne Romanen har en førstepersons forteller. Dette var nytt og eksperimentelt på denne tiden. Jeg-formen er velegnet til å skildre følelser og psykologi. Romanen er psykologisk Den handler om stemninger Det er bagateller som påvirker ham, ikke store, samfunnsmessige forhold. Vi får lese om et fremmedgjort individ i et bymiljø. Hovedpersonen er irrasjonell. Hovedpersonen er ingen flat figur. Han er et høyst originalt individ.

12 Sigbjørn Obstfelder ( )

13 Obstfelders dikt «Jeg ser» (1893) Tema Motiv Fremmedgjorthet Ensomhet Angst Det lyriske jeget betrakter en rekke ting i sine omgivelser: himmelen, bygninger, været og mennesker. I slutten konkluderer jeget med at han eller hun er kommet på feil klode.

14 Obstfelders dikt «Jeg ser» (1893) Oppbygning frie vers (ikke noe fast rim- eller rytmemønster) Istedenfor enderim, har diktet mye anaforer Strofene veksler mellom 3, 2 og 1 verselinjer. Oppbygningen er slik:

15 Europeisk høymodernisme Vi får en forsinket modernisme i Norge. Under høymodernismen skriver norske forfattere på andre måter enn modernistene ellers i Europa gjør. Disse tekstene kan brukes som eksempel: James Joyces roman Ulysses (1922) Franz Kafkas novelle Gi det opp! (1920)

16 James Joyce ( )

17 James Joyces roman Ulysses (1922) Regnes som en av de viktigste modernistiske romanene Romanen eksperimenterer med romansjangeren Den handler om én dag i ganske vanlige folks liv Dette bryter med forventningen til hva en roman skal handle om Joyce utvikler sin egen skrivemåte: stream of conscoiusness Romanen avslutter med en lang bevissthetsstrøm Vi har lest avslutningen av romanen Det er en idé i modernismen er at formen må være tilpasset innhold. Joyces poeng er at det er slik vi tenker. «og geraniene og kaktusene og Gibraltar som en ungpike hvor jeg var fjellblomst ja da jeg satte en rose i håret akkurat som de andalusiske pikene eller skal jeg ha på meg en rød ja og hvordan han kysset meg under den mauriske muren og jeg tenkte vel like godt han som noen annen og så ba jeg ham med øynene om å spørre meg igjen ja og så spurte han om jeg ville si ja si ja min fjellblomst og først slo jeg armene rundt ham og trakk ham ned til meg slik at han kunne føle brystene mine kjenne all duften ja og hjertet hans banket som rasende og ja sa jeg ja jeg vil Ja.»

18 Franz Kafka ( )

19 Kafkas novelle «Gi det opp» (1920) Tema Fremmedfølelse en følelse av å være hjemløs i den moderne verden. Flere ting tilsier at dette er en riktig tolkning: Motiv Hovedpersonen er i en fremmed by som han ikke forstår. Klokken hans er i utakt med omgivelsenes klokke. Han føler skrekk, forvirring og usikkerhet. Han finner ikke den rette veien, og kan ikke finne den selv. Det er ingen hjelp å få, selv fra de du trodde var der for å hjelpe deg. Når politimannen ber ham gi det opp, kan det bety enten at han ikke vil hjelpe til, eller at han ikke kan hjelpe, fordi han er like hjelpeløs selv.

20 Rolf Jacobsen ( )

21 Rolf Jacobsen Rolf Jacobsen er den poeten som bringer modernismen til Norge på 1930-tallet. Diktsamling Jord og jern solgte veldig godt. Det er vanlig å karakterisere ham som en «pre-modernist» - en før modernist. Dette er fordi han kommer før den store bølgen av norske modernister på og 60-tallet (den såkalte «gullalderen i norsk modernisme»).

22 1950- tallet: «gullalderen» i norsk modernisme Etter andre verdenskrig skrives mye ny og eksperimenterende litteratur. Modernismen har nå kommet for fullt To viktige poeter i denne perioden: Gunnvor Hoffmo Paal Brekke Samtidig får vi «Tungetaledebatten».

23 Gunvor Hoffmo ( )

24 Gunnvor Hoffmos dikt «Fra en annen virkelighet» (1948) Diktet er et eksempel på bekjennelsespoesi: Personlig tone Preget av fortvilelse og sorg. Verden tom og uten mening Intens følelse av fremmedgjorthet Stemningen er en viktig del av poesien Vanlig å lese diktene i lys av forfatterens liv.

25 Paal Brekke ( )

26 Paal Brekkes dikt «Som i en kinosal» (1965) Tema Fremmedgjorthet i det moderne samfunnet? Det moderne samfunnets undertrykkende makt over enkeltindivider? Motiv Det lyriske jeget beskriver en forvirret opplevelse som sammenlignes med det å være i en kinosal uten å vite hvordan man skal oppføre seg. Etter noen advarsler blir han kastet ut av salen, men kommer hele tiden inn i en ny kinosal som er akkurat lik.

27 Paal Brekkes dikt «Som i en kinosal» (1965) Modernistiske trekk Diktet kan sies å tematisere fremmedgjorthet og forvirring Eksempler fra teksten Jeget er forvirret og forstår ikke de sosiale spillereglene På kino skal man ikke kommunisere med hverandre. Mange er sammen på samme sted, men alle er alene. Jeget har med seg kofferter. Det har man ikke når man er hjemme et sted.

28 Paal Brekkes dikt «Som i en kinosal» (1965) Modernistiske trekk Diktet kan sies å tematisere fremmedgjorthet og forvirring Ikke fast rim og rytme, men frie vers Syntaksen har brutt sammen Eksempler fra teksten «Og fjernt et minne om at engang protesterte? skrek jeg ikke? trampet i jeg husker ikke, snubler bare oppover i trappetrin med tall som lyser grønt mot Exit (rødt) og redd. [ ]»

29 Paal Brekkes dikt «Som i en kinosal» (1965) Modernistiske trekk Diktet kan sies å tematisere fremmedgjorthet og forvirring Ikke fast rim og rytme, men frie vers Syntaksen har brutt sammen Det poetisk høyverdige blandes med det lave Eksempler fra teksten Hverdagslige ord som «kofferter», «kinosal» og «lommelykt». Tonen i diktet er alvorlig, seriøs og tung.

30 Paal Brekkes dikt «Som i en kinosal» (1965) Modernistiske trekk Diktet kan sies å tematisere fremmedgjorthet og forvirring Ikke fast rim og rytme, men frie vers Syntaksen har brutt sammen Det poetisk høyverdige blandes med det lave Diktet er ganske avansert, og ser ut til å henvende seg til en kulturell elite..

31 Tungetaledebatten på 1950-tallet Ikke alle likte modernismen. Tradisjonell forfattere som Arnulf Øverland og André Bjerke mente den modernistiske poesien bare var «rabbel og snikksnakk». Øverlands artikkel «Tungetale fra parnasset» (1953) ga navn til debatten.

32 Tungetaledebatten på 1950-tallet tradisjonalister modernister Modernistisk poesi er bare sludder og nonsens. Ekte poesi har en tradisjonell form, og et forståelig innhold. Kunsten må fornye seg! Form og innhold må tilpasses hverandre: Hvis du skal skrive et dikt som handler om at verden oppleves som forvirrende og kaotisk da må diktet selv være forvirrende og kaotisk.

33 Tungetaledebatten på 1950-tallet tradisjonalister modernister Arnulf Øverland André Bjerke Paal Brekke Erling Christie

34 Nyenkelheten ( ) En retning innen modernismen. En reaksjon på den veldig vanskelige modernistiske poesien fra tidligere. To poenger: 1. Man kan skrive enkle dikt om verden og tingene slik de er. Dikt trenger ikke alltid handle om noe annet. 2. Man trenger ikke for enhver pris å tolke kunst - man bør i hvert fall være forsiktig med å overfortolke.

35 Nyenkelheten ( ) Tre tekster som kan brukes Göran Palms dikt «Havet» Dag Solstads novelle «Novelle» Jan Erik Volds dikt «Trikkeskinnediktet»

36 Göran Palms dikt «Havet» (1964) Nøkkelen til å forstå diktet, er å vite at i litteratur er havet tradisjonelt et symbol for lengsel. Dette har vært konvensjon helt siden Homer diktet Odysseen, ca. 700 f. kr

37

38 Göran Palms dikt «Havet» (1964) Tema Motiv Hvordan tingene er, helt enkelt? Den skuffelsen det er å nå sine mål, når forventningene har blitt skrudd opp? Det lyriske jeget ser utover havet. Det virker som om han eller hun har gledet seg til opplevelsen Nå som jeget står der, er det ikke det helt store. Det ser ut som alle bilder av havet som er malt (og som henger på kunstmuseum)

39 Göran Palms dikt «Havet» (1964) Modernistiske og nyenkle trekk Bryter med tradisjonen, og eksperimenterer med form. Frie vers ingen rim eller fast takt Slik står diktet i motsetning til tradisjonell poesi. En veldig enkel form Slik står diktet i motsetning til mye tidligere modernistisk poesi.

40 Göran Palms dikt «Havet» (1964) Modernistiske og nyenkle trekk Bryter med tradisjonen, og eksperimenterer med form. Det handler om erfaringen ved det å være menneske men nå er dette noe helt konkret. Vi lever strengt tatt i en verden av ting, ikke i en verden av symboler.

41 Göran Palms dikt «Havet» (1964) Modernistiske og nyenkle trekk Bryter med tradisjonen, og eksperimenterer med form. Det handler om erfaringen ved det å være menneske Blanding av det høyverdige og det hverdagslige Havet er tradisjonelt noe høyverdig et høylitterært motiv I dette diktet blir havet bare vann, en ting man kan stå og se på.

42 Kjell Askildsens novelle «Mennesker på kafé» (1989) Novellen er ikke definitivt modernistisk, men man kan argumentere for at den har modernistiske trekk. Et interessant poeng: Den modernistiske skrivemåten har nå blitt så alminnelig at den har blitt tradisjonell.

43 Kjell Askildsens novelle «Mennesker på kafé» (1989) Modernistiske trekk Den handler om et fremmedgjort menneske i et bymiljø. «En av de siste gangene jeg var på kafé var en sommer en søndag, det husker jeg godt, for nesten alle gikk uten jakke og slips, og jeg tenkte: er det kanskje ikke søndag likevel?, og det at jeg tenkte akkurat det, gjør at jeg husker det. [ ] siden jeg ikke hadde snakket med noen på en god stund, ville jeg ikke hatt noe imot å veksle om ikke mer enn noen få ord med en eller annen. Jeg tenkte lenge på hvordan det skulle la seg gjøre»

44 Kjell Askildsens novelle «Mennesker på kafé» (1989) Modernistiske trekk Den handler om et fremmedgjort menneske i et bymiljø. Det er ikke noe fellesskap mellom menneskene. «rundt meg satt en masse mennesker [ ] sjelden mer enn en ved hvert bord. Det så nokså ensomt ut [ ] det var som om alle var uten blikk, verden er sannelig blitt deprimerende.»

45 Kjell Askildsens novelle «Mennesker på kafé» (1989) Modernistiske trekk Den handler om et fremmedgjort menneske i et bymiljø. Det er ikke noe fellesskap mellom menneskene. Formen er tilpasset innholdet: Den er skrevet på en skravlete måte, slik som gamle folk gjerne snakker. «Ingen kunne jo være helt sikre på at det ikke var en del penger i den, det hender jo at gamle mennesker ikke er fattige, at de til og med er rike, verden er jo sånn, de som ranet til seg i sin ungdom eller i sine beste år, de får lønn for det i sin alderdom.

46 Kjell Askildsens novelle «Mennesker på kafé» (1989) Modernistiske trekk Den handler om et fremmedgjort menneske i et bymiljø. Det er ikke noe fellesskap mellom menneskene. Formen er tilpasset innholdet: Den er skrevet på en skravlete måte, slik som gamle folk gjerne snakker. Stilen er en beskjeden utgave av bevissthetsstrøm. «Ingen kunne jo være helt sikre på at det ikke var en del penger i den, det hender jo at gamle mennesker ikke er fattige, at de til og med er rike, verden er jo sånn, de som ranet til seg i sin ungdom eller i sine beste år, de får lønn for det i sin alderdom. Sånn er altså mennesker på kafé blitt, så pass lærte jeg da, en lærer så lenge en lever, hva det nå skal være godt for, like før en skal dø.»

47 Postmodernisme Mange mener at kulturen nå er inne i en postmoderne (ettermoderne) fase. En del kunst og litteratur fra 1980-tallet til i dag, kalles gjerne postmodernistisk. Postmodernismen er ikke noe som har preget norsk litteratur i særlig grad men du bør likevel kunne si noe meningsfullt om det.

48 Postmodernisme Postmodernistene vil ikke bryte med tradisjonen, slik modernistene fra tidligere ville. Postmodernistene vil bruke tradisjonen på en fri og respektløs måte. Postmoderne litteratur er gjerne eklektisk Man låner fra andre, herfra og derfra, og setter det sammen til sitt eget. Postmoderne litteratur er gjerne metafiksjon. Litteratur som handler om å skrive litteratur. I den postmoderne tilstand finnes det ikke lenger noen store Sannheter som gir verden mening. Folk har et ironisk forhold til alt. Ingenting blir tatt helt på alvor. Sannheten er perspektivisk: Alt handler om hvordan man ser det.

49 produsert av