Det innkalles med dette til møte i Formannskapet Møtet starter med oppfølgingsmøte v/ledelsen Buskerudmuseet fra kl Saker til behandling:

Transkript

1 SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Formannskapet Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: 17:00 Det innkalles med dette til møte i Formannskapet Møtet starter med oppfølgingsmøte v/ledelsen Buskerudmuseet fra kl Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 17/67 17/2493 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL /68 17/1088 REGNSKAP TERTIAL 17/69 17/436 STREAMING KOMMUNESTYREMØTER 17/70 17/2481 IKT INFRASTRUKTUR OPPGRADERING 17/71 16/3358 NASJONAL TRANSPORTPLAN (23) 17/72 17/851 HØRINGSUTTALELSE TIL REGIONAL PLAN FOR NOREFJELL REINSJØFJELL 17/73 16/1314 ÅSLANDSETER NEDRE (F2) ENDRING AV AREALFORMÅL 17/74 16/3363 SAMARBEIDSLØSNING AVLØP FOR DJUPSJØEN/SOLESETEROMRÅDET 17/75 17/2347 PRIMÆRNÆRINGSFOND JORDBRUK 17/76 17/2469

2 FOND TIL TURIST- OG FRILUFTSFORMÅL/ SØKNAD OM STØTTE TIL LØYPEKJØRING 17/77 17/2504 SØKNAD OM STØTTE TIL FERDIGSTILLELSE AV MADONNASTIEN 17/78 17/124 MELDINGER FORMANNSKAPET Sakene er utlagt på kommunehuset fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til sekretæren, tlf eller e-post Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Prestfoss, Anne Kristine Norman(sign) Ordfører 2

3 SIGDAL KOMMUNE Formannskapet MØTEBOK Sak 67/17 Arkivsaknr.: 17/ Løpenr.: 9889/17 Arkivnr.: 033 Saksbeh.: Trude Aalien Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-17/67 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL Rådmannens forslag til vedtak: Møteprotokoll fra godkjennes. Saken avgjøres av: Formannskapet Vedlegg: Møteprotokoll SIDE: 3

4 SIGDAL KOMMUNE Formannskapet MØTEBOK Sak 68/17 Arkivsaknr.: 17/ Løpenr.: 9674/17 Arkivnr.: 210 &14 Saksbeh.: Knut-Åge Amundsen Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-17/68 Kommunestyret KS-/ REGNSKAP TERTIAL Rådmannens forslag til vedtak: Regnskapsrapporten tas til orientering. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Regnskap tertial, Sigdal kommune Uavhengig attestasjonsrapport om hvorvidt forvaltere følger opp de fastlagte regler for finans- og gjeldsforvaltning fra BKR ettersendes Saksutredning Konklusjon: Planområde 2 rapporterer om merforbruk i underkant av , mens de øvrige planområdene, rapporterer om et regnskap pr 2. tertial, som er innenfor et forventet og ikke minst et håndterlig avvik. Planområdene 3 og 4, som har et større mindreforbruk, melder om at det fortsatt er avvik både relatert til periodisering og aktivitetssvingninger. Prognosen for året på planområde 3 er så langt at en forventer balanse, mens planområde 4 forventer et mindreforbruk på ,-. Samlet sett holder vi oss innenfor budsjettet og forslag til justeringer vil bli lagt fram for behandling i kommunestyremøte i desember Sigdal kommunes inntekter fra 2015 til 2017 er økt med nær 40 millioner kroner. Dette skyldes i hovedsak innføring av eiendomsskatt og integreringsmidler. I tillegg til naturlig prisvekst. Det er rådmannens vurdering at kombinasjonen av systematisk arbeid i sektorene, kombinert med de politiske valg som er truffet for å sikre inntekter til kommunen, er med og trygge tjenestetilbud og service til kommunens innbyggere. Slik sett har Sigdal kommune vært i forkant av store utfordringer i årene som kommer, og denne planen ser med herværende økonomirapport så langt ut til å holde. SIDE: 4

5 Sak 68/17 Andre del av rapporten er viet finans- og gjeldsforvaltning. Denne delen er forsøkt tilpasset de nye forskriftsbestemmelsene; jfr. vedtatt reglement tidligere i år. Rådmannen skal minst to ganger i året, ved hvert tertial, legge fram rapporter for kommunestyret som viser status for finansforvaltningen. I tillegg skal rådmannen etter årets utgang legge fram en rapport for kommunestyret som viser status og utviklingen gjennom året. Vedlagte rapport gir et utfyllende bilde av kommunens finansplasseringer, låneportefølje og resultater pr. 31. august Rapporten og rutinene for håndtering av finansområdet er gjennomgått av Buskerud Kommunerevisjon IKS og revisors attestasjonsrapport følger vedlagt. For øvrig viser rådmannen til rapporten som i mer detalj forteller om situasjonen i kommunen pr. 2. tertial. SIDE: 5

6 SIGDAL KOMMUNE Formannskapet MØTEBOK Sak 69/17 Arkivsaknr.: 17/436-5 Løpenr.: 9584/17 Arkivnr.: 033 Saksbeh.: Trude Aalien Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-17/69 Kommunestyret KS-/ STREAMING KOMMUNESTYREMØTER Rådmannens forslag til vedtak: Det gjøres innkjøp av foreslått utstyr til en kostnadsramme på Kr ,- Saken avgjøres av: Kommunestyre Vedlegg: System for streaming av kommunestyremøter Saksutredning Konklusjon: Det gjøres innkjøp av foreslått utstyr til en kostnadsramme på Kr ,- Bakgrunn: Det er tidligere utredet og vedtatt at Sigdal kommune skal streame kommunestyremøter, ref. KS-SAK 17/27: «Rådmannen gis fullmakt til å gå videre med prosessen og skaffe tilbud på enkel og avansert stramming, samt en oversikt over fordeler og ulemper med løsningene». Vurdering: På grunnlag av dette er det hentet inn tilbud på system for streaming av kommunestyremøter. Dette systemet er satt sammen for å levere bilde og lyd av proff kvalitet men samtidig være enkelt å betjene av f.eks. møtesekretær. Software er gratis «opensource» og overfører det som filmes til en Youtube live-stream. Adresse til live stream legges ut på kommunens hjemmesider og Facebook side. Et enkelt web kamera med integrert mikrofon vil gi dårlig kvalitet og et avansert oppsett med et team for filming vil bli kostbart. SIDE: 6

7 SIGDAL KOMMUNE Formannskapet MØTEBOK Sak 70/17 Arkivsaknr.: 17/ Løpenr.: 9557/17 Arkivnr.: 056 Saksbeh.: Thomas Mortensen Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Administrasjonsutvalget AD-/ Formannskapet FS-17/70 Kommunestyret KS-/ IKT INFRASTRUKTUR OPPGRADERING Rådmannens forslag til vedtak: Det investeres Kr i ny infrastruktur basert på Cisco Meraki til kommunehuset og Sigdalsheimen. Finansieres ved låneopptak. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Nettverkstest Administrasjonen Nettverkstest Teknisk Saksutredning Konklusjon: Det må investeres Kr i ny infrastruktur basert på Cisco Meraki til kommunehuset og Sigdalsheimen for å komme opp på et tilfredsstillende nivå som vil dekke nåværende og fremtidige behov. Cisco Meraki bør heretter være kommunens foretrukne produkt for nettverk og infrastruktur for å sørge for enkel administrasjon av alle kommunens nettverkskomponenter på en plattform. Investeringen finansieres ved låneopptak. Bakgrunn: Etter en gjennomgang av nettverk og infrastruktur i kommunen har administrasjonen kommet frem til at det er nødvendig med en oppgradering. I kommunehusets gamle del er det kun lappet på med noen nye punkter de siste årene, resten av nettverket er i dårlig forfatning. Dette er med på å skape ekstra feil og forsinkelser i hverdagen til brukerne. I tillegg er det i dag et aldrende trådløst nettverk som samtidig bør oppgraderes. På Sigdalsheimen er det påbegynt arbeid med trådløst nettverk for ansatte og beboere. Her bør det satses på å sette opp et system som er skalert for fremtiden med kapasitet og sikkerhet til å dekke et økende behov for båndbredde og tilgjengelighet for brukerne. Det nye nettverket bør også kunne administreres på en enkel måte fra en plattform. Vurdering: Kommunehuset gammel del: SIDE: 7

8 Sak 70/17 Alt kablet nettverk i gammel del av kommunehuset må fornyes. Det må investeres i nye nettverkskomponenter som dekker dagens og fremtidens behov for tilgjengelighet, sikkerhet og administrasjon. Administrasjonssystemet for det nye nettverket bør også enkelt kunne utvides til å ivareta nye WiFi-soner i Sigdal. Sigdalsheimen for ansatte og beboere: På Sigdalsheimen er det et trådløst nett som fungerer dårlig og ikke dekker hele bygget. For at vi skal kunne tilby trådløst nett til ansatte, beboere og gjester må vi gjøre en oppgradering av trådløst nett og infrastruktur rundt nettverket. Her er det viktig at vi tar høyde for økende behov for båndbredde og dimensjonerer aksesspunkter i soner med mange samtidige brukere for stor trafikk. SIDE: 8

9 SIGDAL KOMMUNE Formannskapet MØTEBOK Sak 71/17 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 9555/17 Arkivnr.: Q10 &13 Saksbeh.:Thea Sandsbråten Solum Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-17/71 Kommunestyret KS-/ NASJONAL TRANSPORTPLAN (23) Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune avgir følgende høringsuttalelse til Regional plan for Areal- og Transport i Buskerud : Det ligger mye godt arbeid bak planen, og den målbærer statlig areal- og transportpolitikk med de beste intensjoner for kollektivtransport, stedsutvikling og redusert transportarbeid. Det er behov for å differensiere retningslinjene, slik at de oppleves som mer tilpasset de faktiske forholdene også i distriktskommunene. Det må derfor gjøres en ny vurdering av retningslinjene i planen, spesielt der det er ment at de skal kunne gi grunnlag for innsigelse. Planen må være mer offensiv mht. vedlikehold av fylkesveinettet da flere av de større fylkesveiene er eneste adkomstmulighet til reiselivsdestinasjoner, for lengre fritidsreiser til/fra hytteområder, daglig arbeidsvei for pendlere og eneste transportåre for næringslivet i distriktene. Eggedal markeres som mindre tettsted i planen med bakgrunn i at det er et viktig knutepunkt for reiselivet. Kollektivtilbudet må styrkes også i distriktene Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: 1. Regional plan for areal og transport i Buskerud , høringsutkast 2. Innspill fra Modum, Sigdal og Krødsherad etter møte 20. og 23. mars 2017 SIDE: 9

10 Sak 71/17 Saksutredning Konklusjon: Beskrivelser og retningslinjer må differensieres slik at de i større grad tilpasses de faktiske forhold i distriktskommunene. Vedlikeholdet av fylkesveinettet må forseres og det må oppgraderes da bilbruk er eneste alternativ for mange reisende i distriktet. Kollektivtilbudet må styrkes også i distriktene. Bakgrunn: Fylkestinget vedtok i Regional planstrategi at det skal utarbeides en regional arealog transportplan for Buskerud. Fylkestinget la til grunn at formålet med den regionale planen er å komme fram til målsettinger og prinsipper for god og samordnet areal- og transportpolitikk i Buskerud, mål og prinsipper som ulike samfunnsaktører kan legge til grunn i den videre utvikling av fylket. Regional plan for areal og transport skal være et verktøy for planlegging knytta til attraktivitet i byer og distriktene, effektiv arealbruk og transport. Den regionale planen utarbeides i samarbeid med kommunene, statlige etater og organisasjoner. Med bakgrunn i utfordringer knyttet til globale klimagassutslipp, og mer lokale utfordringer knyttet til framkommelighet og arealbruk, vurderes en helhetlig areal og transportplanlegging på regionalt nivå som et samfunnsmessig viktig grep. Det var 20. og 23. mars møter hvor administrativt og politisk nivå deltok fra kommunene, og det ble etter dette sendt et innspill fra Midtre Buskerud (Krødsherad, Modum og Sigdal) i fellesskap på planutkastet. Dette innspillet har i liten grad blitt fulgt opp i høringsutkastet til offentlig ettersyn. Fylkesutvalget vedtok i møtet 7. juni 2017, i sak 59/17, å legge forslag til Regional plan for areal og transport i Buskerud ut på høring. Det er utarbeidet et høringsutkast og fristen for innspill er 27. oktober. Buskerud Fylkeskommune ønsker spesielt innspill på: Hovedmål, og om innsatsområdene med delmål bidrar til at hovedmålet kan nås for Buskerudsamfunnet. Om en flerkjernet utvikling gjennom den foreslåtte by- og tettstedsstrukturen bidrar til vekst og utvikling i hele fylket. Om retningslinjene bidrar til samordnet areal- og transportutvikling og at de lar seg gjennomføre i kommunal planlegging. Om innspill til handlingsprogrammet til den regionale planen hvilke tiltak bør settes i gang for å gjennomføre planen Forslag til regional plan har ambisjoner om å samordne bolig-, areal- og transportplanlegging i fylket. Forslaget og aktuelle grunnlagsdokumenter kan leses på: Hovedmålet med planen er: Et sterkt og bærekraftig Buskerud med byer og tettsteder med gode levekår reduserte klimagassutslipp SIDE: 10

11 mindre transportbehov Sak 71/17 Planen har 4 innsatsområder med delmål. Innsatsområdene er: by og stedsutvikling arealbruk transport arealvern Planen er oversiktlig og har flere delmål for innsatsområdene. Delmålene har forslag til retningslinjer. Under punk 5, oppfølging av planen, forklares det hvordan rettsvirkningen er definert. Det vises til plan og bygningslovens bestemmelser om regional plan, og det legges til grunn at planen ikke medfører absolutte forpliktelser av rettslig art, men dersom en ikke følger opp retningslinjene, gir det grunnlag for å fremme innsigelse jfr pbl 5-4. Ved formuleringen «skal» angir planen at det er grunnlag for innsigelse dersom retningslinjene ikke følges opp i planer og tiltak. Vurdering: Hovedinntrykket av planutkastet er at det ligger mye godt arbeid bak planen. En del av temaene, som f.eks. arealvern, oppleves som overflødige, da de allerede er nedfelt i andre temaplaner og sektorplaner. Buskerud fylke består av veldig ulike kommuner med tanke på arealutnyttelse og transport. Det er derfor vanskelig å lage en felles plan for hele fylket. Mange forhold og utfordringene er vidt forskjellig i by- og bynære kommuner og distriktskommunene. Vi mener derfor at det er behov for å differensiere retningslinjene, slik at de oppleves som mer tilpasset de faktiske forholdene også i distriktskommuner. En er klar over at hovedtyngden av befolkningen i Buskerud bor i by og bynære strøk, men dersom planen skal omfatte hele Buskerud, må det differensieres mer på områdene. Planen legger stor vekt på næringsutvikling og bosetting som bygger opp under å redusere transportbehovet samt stedsutvikling. Som det framgår av planen er det vanskelig å finne felles virkemidler i by- og bynære strøk og i distriktene. Planen har mange retningslinjer, og mange av dem er vanskelig å følge i distriktene. Med formuleringen «skal» angir planen at det er grunnlag for innsigelse dersom retningslinjene ikke følges opp i planer og tiltak. I distriktskommunene kan mange av disse «skal» formuleringen oppleves irrelevante og innskrenkende for lokalt handlingsrom og utviklingsmuligheter. Planperioden er satt til 18 år ( ). Noe som tilsier en langsiktig ambisjon. Siden retningslinjene er en del av planen, kan dette gi et statisk og lite dynamisk grunnlag for utvikling. En må regne med mange diskusjoner mellom forvaltningsnivåene om utvikling i kommunene. Stortingets vedtak om å slå sammen Buskerud med Østfold og Akershus til en ny region, kan sies å reise tvil om det vil være tilstrekkelig nærhet og lokalkunnskap til å håndtere såpass detaljerte retningslinjer for kommunal planlegging og utvikling. Distriktskommunene er svært avhengig av veinettet, og de større fylkesveiene er ofte eneste adkomstmulighet både for fritidsreiser og arbeidsreiser for pendlere og næringslivet i distriktet. Det fastslås også i planen at bilbruk bortimot er eneste alternativ for distriktene også i framtida. SIDE: 11

12 Sak 71/17 Vi mener derfor at det må satses mer på fylkesveiene. Planen må være mer offensiv når det gjelder vedlikehold av fylkesveinettet. Oppgradering og forsert vedlikehold av vegnettet i distriktene må prioriteres på lik linje med økt tilrettelegging for kollektivtrafikk og gang/sykkelbruk i de større tettstedene og byene. Redusert klimagassutslipp er et av hovedmålene i planen. Innfasingen av ny klimavennlig kjøretøyteknologi blir derimot omtalt i liten grad. Selv om det ikke finnes 0-utslippsbiler enda, mener vi at planen bør gå nærmere inn på effekten av gradvis innføring av mer miljøvennlige biler og 0-utslippskjøretøy. Som det framgår av høringsutkastet, er det i byer og bynære strøk en har mest igjen for å satse på kollektivtransport. En må allikevel ikke glemme distriktene. Det er viktig med et tilbud til de som ikke kjører bil som f.eks ungdom. Det er et tankekors at det f.eks i Sigdal kommune i dag ikke går en eneste buss på lørdager. Dersom en ikke skal bruke mer ressurser på kollektivtilbudet i distriktene framover, betyr det en gradvis nedbygging av tilbudet såfremt vi ikke kan komme på noen smartere og billigere metoder å løse kollektivtransport på. Det vil føre forlangt å utrede smarte kollektivløsninger i denne planen, men ved rullering av kollektivplanen bør dette bli et prioritert satsingsområde. SIDE: 12

13 SIGDAL KOMMUNE Formannskapet MØTEBOK Sak 72/17 Arkivsaknr.: 17/851-2 Løpenr.: 9818/17 Arkivnr.: L10 &40 Saksbeh.: Lisbeth Friberg Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-17/72 Kommunestyret KS-/ HØRINGSUTTALELSE TIL REGIONAL PLAN FOR NOREFJELL REINSJØFJELL Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune sender følgende høringssvar til regional plan for Norefjell Reinsjøfjell: Reinens tilstedeværelse i det aktuelle planområdet vurderes som viktig for kommunen i en reiselivssammenheng. Det vil derfor være av stor betydning for kommunens videre utvikling at det gjennomføres en helhetlig vurdering av alle interesser i det aktuelle området. Dette synes å bli ivaretatt i forslag til planprogram. Sigdal kommune ser det som positivt at planarbeidet har kommet raskt i gang, og at framdriften synes å være gunstig i forhold til kommunens delplanarbeid med Tempelseter Djupsjøen og Eggedal sentrum. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Høringsutkast til planprogram Vedtak i fylkesutvalget om høring og offentlig ettersyn Saksutredning SAMMENDRAG Formålet med Regional plan for Norefjell Reinsjøfjell er å komme fram til en langsiktig og helhetlig strategi for bruk av disse fjellområdene. Gjennom helhetlige vurderinger skal bl.a. villrein, lokal nærings- og samfunnsinteresser søkes ivaretatt. Sambruk og sameksistens mellom disse gruppene skal belyses, og nasjonale, regionale og lokale føringer, samt relevant fagkunnskap skal legges til grunn. Planen skal sikre forutsigbarhet for videre kommunal arealplanlegging, og gi klare føringer for framtidig kommunal, fylkeskommunal og statlig forvaltning for det aktuelle området. SIDE: 13

14 Sak 72/17 Forventninger fra kommunene i dette planarbeidet er bl.a. at lokal arealbruk må sees i et regionalt og langsiktig perspektiv, med sikte på å avveie ulike interesser opp mot hverandre. Kommunene understreker i den forbindelse viktigheten av lokal forankring av planarbeidet. Planprogrammet definerer et utredningsområde som omfatter store deler av fjellområdene i de fem kommunene. Det understrekes at området som skal utredes er mer omfattende enn det som til slutt vil bli definert som plangrense og planområde. Den geografiske avgrensningen av planområdet vil bli definert i løpet av planprosessen, men et naturlig minimum vil være snaufjellområdene på Norefjell og Reinsjøfjell. Følgende interesseområder vil bli belyst: Reisemålsutvikling, hyttebygging og annen lokal nærings- og samfunnsutvikling Friluftsliv, jakt og fiske Villrein Motorisert ferdsel Landbruk, beitebruk og naturlandskap Naturmangfold og naturlandskap Kulturminner og kulturmiljøer Behandlingen av de ulike interessefeltene vil avhenge av størrelsen på planområdet, men muligheten for differensiert arealbruk med sikte på å møte flere behov innenfor samme areal, vil stå sentralt. Når det gjelder reisemålsutvikling, hyttebebyggelse og annen lokal nærings- og samfunnsutvikling søker planen å fastsette en øvre grense for utbygging. Planen skal levere en planrapport og et plankart på et overordnet nivå. Kartet skal avklare hovedlinjer i framtidig arealbruk uten å ta stilling til detaljerte spørsmål, som kun har lokal interesse. Detaljeringsnivået vil bli avklart i løpet av planprosessen. Det skal i tillegg utarbeides en konsekvensutredning, med vurderinger av samfunnsmessige og miljømessige konsekvenser av planforslaget. Det vil bli innhentet ekstern kompetanse til dette arbeidet. Det er opprettet en styringsgruppe og en prosjektgruppe i forbindelse med gjennomføring av planarbeidet. Styringsgruppen består av ordførerne i de fem kommunene, Fylkesmannen v/avdelingsleder for landbruk og miljø, et medlem av villreinnemda, samt fylkesutvalgspolitiker Anne Sandum. Sistnevnte er leder av styringsgruppen. Prosjektgruppen består av representanter fra administrasjonen i de fem kommunene, i tillegg til Buskerud fylkeskommune, Fylkesmannen i Buskerud og villreinnemda. Fylkeskommunen v/ellen Korvald er leder av planarbeidet. Kommunene må selv sørge for medvirkning og forankring av planarbeidet, og det forventes stor lokal deltagelse med bl.a. konkrete innspill fra de berørte kommuner. Lokale prosesser for avklaring av innspill skal gjennomføres innen utgangen av mars Videre framdrift er at planen skal sluttbehandles av fylkestinget juni SIDE: 14

15 Sak 72/17 BAKGRUNN Fylkestinget vedtok (sak 10/17) å utarbeide en regional plan for Norefjell Reinsjøfjell. Bakgrunn for vedtaket var at kommunene Flå, Krødsherad og Sigdal, samt Hallingtinget, ba om at det ble utarbeidet en regional plan for Norefjell. Dette framkom i høringsuttalelsene som ble gitt i forbindelse med Regional planstrategi for Buskerud Regional plan for Norefjell - Reinsjøfjell skal komme fram til en langsiktig strategi for bruk av fjellområdene. Dette skal søkes gjennom helhetlige vurderinger for å ivareta bl.a. villrein, lokal nærings- og samfunnsutvikling og friluftsinteresser. På bakgrunn av villreinstammens bruksområde har fylkeskommunen derfor forutsatt at også kommunene Nore og Uvdal og Nes skulle være med i prosessen. Oppstartsmøte for planarbeidet ble gjennomført Styringsgruppens anbefalinger om å legge planprogrammet ut til høring og offentlig ettersyn ble fulgt opp i vedtak i Fylkestinget sak 67/17. Høringsfristen er satt til 15. oktober Høringsutkastet legges fram for kommunestyret i Sigdal 26.oktober - etter at høringsfristen er gått ut. Prosjektleder er gjort kjent med dette og evt. høringsinnspill vil bli vurdert på lik linje med de som meldes innen fristen. SIDE: 15

16 SIGDAL KOMMUNE Formannskapet MØTEBOK Sak 73/17 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 9907/17 Arkivnr.: 142 Saksbeh.: Lisbeth Friberg Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-17/73 ÅSLANDSETER NEDRE (F2) ENDRING AV AREALFORMÅL Rådmannens forslag til vedtak: Som opprinnelig forslag til vedtak i sak 59/17: «F2. Åslandseter nedre. Område avsatt til fritids- og turistformål. Endres til formålet fritidsbebyggelse (gult). Bebyggelsen skal tilrettelegges for utleie» Saken avgjøres av: Formannskapet Vedlegg: Saksframlegg fra møte i FS , sak 59/17 Protokoll fra møte i FS , sak 17/59 Referat fra dialogmøte på Haglebu Saksutredning Bakgrunn Det vises til sak 59/17 i FS KOMMUNEPLANENS AREALDEL , BEHANDLING AV HØRINGSUTTALELSER punkt 4 «Endringer/oppretting av arealformål». Det ble gjort følgende vedtak i saken: «F2. Åslandseter nedre. Område avsatt til fritids- og turistformål. Behandlingen utsettes. Ordfører inviterer til et dialogmøte med aktørene på Haglebu.» Det ble gjennomført et dialogmøte med aktørene på Haglebu (se referat vedlagt) og saken legges med dette fram på nytt. SIDE: 16

17 SIGDAL KOMMUNE Formannskapet MØTEBOK Sak 74/17 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 9501/17 Arkivnr.: 026 M41 Saksbeh.: Kjell Ove Hovde Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-17/74 Kommunestyret KS-/ SAMARBEIDSLØSNING AVLØP FOR DJUPSJØEN/SOLESETEROMRÅDET Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune inngår et samarbeid med Krødsherad kommune om felles avløpsløsning for området fra Djupsjøen-Krødsherad grense, og forplikter seg til en andel på 32 % av kapitalkostnader og andel i forhold til levert volum for driftsutgifter for nytt felles renseanlegg på Nordre Bjøre. Det settes følgende forutsetninger for vedtaket: - Krødsherad kommune finansierer, og har totalansvaret for å drifte renseanlegget. - Krødsherad kommune fakturerer årlig Sigdals andel av kapitalkostnader og driftsutgifter til VA selskapet som til enhver tid har ansvaret for VA tjenestene i Sigdals del av rensedistriktet for det nye renseanlegget. - Sigdal kommune vil være majoritetseier i VA selskapet i Sigdals del av rensedistriktet. - Vedtaket forutsetter at Fylkesmannen i Buskerud godkjenner Sigdal kommunes økonomiske ansvar i avtalen i henhold til kommunelovens 58. Det bevilges kr ekstra til sluttføring av forprosjektet om felles renseløsning. Midlene finansieres fra disposisjonsfondet. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: - Sluttrapport forprosjekt felles avløpsløsning Sigdal-Krødsherad - Scenarioanalyse for SVA - Utkast til avtale med Krødsherad kommune om samarbeid om felles renseløsning Saksutredning Konklusjon: Bakgrunn: SIDE: 17

18 Sak 74/17 Området fra Djupsjøbekken til Krødsherad grense er definert som eget renseområde. Det er i dag i underkant av 500 hytter innenfor området. Området grenser i nord til Tempelseter Vann og Avløpsselskap og i sør til Norefjell Vann og Avløpsselskap. Det har vært jobbet med avkloakkering av området i mange år, men hovedproblemet i forhold til etablering av egen avløpsløsning for området er at det er en svært liten resipient for restutslippet fra et lokalt renseanlegg (Hyttebekk). Dette kombinert med at det er langtidsplaner om bygging av mange hytter i området gjør det vanskelig å lage en lokal løsning for avløp. Dette er også bekreftet fra Fylkesmannen i Buskerud som for en del år siden avslo søknad om eget renseanlegg for området. Med denne bakgrunn er det behov for samarbeid enten den ene eller andre veien for å få etablert en tilfredsstillende renseløsning for området. Et samarbeid nordover mot Tempelseter Vann og Avløp (TVA) er i denne forbindelse et alternativ. Avløpet fra dette området overføres til og renses på Eggedal renseanlegg, som er godkjent for 2800 PE (personekvivalenter). Når anlegget i Eggedal ble rustet opp for noen år siden mente man at det var dimensjonert for framtiden, og ville dekke behovet for sitt rensedistrikt. Påkoblingen av nye og gamle hytter i TVA sitt område har vært formidabel, og vi ser nå at Eggedal RA allerede i dag er i ferd med å utnytte sin kapasitet. Det må derfor snart foretas en utredning om utvidelse av Eggedal RA, og det er pr dags dato ikke ledig kapasitet for å utvide rensedistriktet som sokner til anlegget. Et annet sentralt spørsmål i denne sammenhengen er kapasiteten til vassdraget Simoa som ved høylastperiodene fra fjellet har lav vannføring. Det andre alternativet for rensing av området fra Djupsjøen til Krødsherad grense vil være å samarbeide over kommunegrensene og sende avløpet til et felles renseanlegg med Hallingdalsvassdraget som resipient. For Sigdal vil det være en stor fordel å kunne redusere belastningen på Simoa ved å overføre noe av avløpsbelastningen fra fritidsbebyggelsen til en større resipient. Når Krødsherad kommune for 2 år siden valgte å begynne å se på bygging av et nytt renseanlegg ble Sigdal kommune med i et forprosjekt for å utrede muligheten for et samarbeid. Formannskapet ble valgt som styringsgruppe i prosjektet, og har vært involvert i forbindelse med beslutningspunkter for prosjektet. Rapporten fra forprosjektet konkluderte med at det vil være mest aktuelt å bygge et felles renseanlegg på Nordre Bjøre sør for Noresund. Rapporten er vedlagt til saksframstillingen. Kostnadskomponentene for en renseløsning for renseområdet Solesetra VA er i hovedsak delt i tre. Det er for det første hovedledningsnett og pumpestasjoner for innsamling av kloakk innenfor renseområdet og overføringsledning til Krødsherad grense. Den andre kostnadskomponenten er leie av ledningsnett hos Norefjell Vann og Avløpsselskap (NVA) for overføring av kloakk fra Krødsherad grense ned til Noresund. Den tredje kostnadskomponenten er andel av kapitalkostnadene for nytt renseanlegg på Nordre Bjøre, og overføringsledningen fra Noresund til det nye renseanlegget. Videre vil Sigdals del av drift av renseanlegget også være en kostnad som vil bli fakturert. Denne er tenkt basert på volumet som måles inn fra Sigdal til anlegget fra vannmåler på kommunegrensa. Den største av disse kostnadsfaktorene vil være andelen i kapitalkostnader og drift for det nye renseanlegget i Krødsherad. Krødsherad kommune vil bygge og drifte renseanlegget, og kapitalkostnadene vil derfor bli fakturert årlig derfra med basis i andel av faktiske SIDE: 18

19 Sak 74/17 kapitalkostnader. I forprosjektet var Sigdal sin andel på 37 % av de totale kostnadene. NVA har siden oppjustert planene for utbygging på Norefjellsida, slik at Sigdals andel er redusert til 32 %. De totale anleggskostnadene for nytt renseanlegg er prosjektert til rundt 110 mill kr. Det er først etter gjennomført anbudsrunde at disse kostnadene blir kvalitetssikret. Med en kalkulasjonsrente på 3,5% utgjør kapitalkostnader og driftskostnader på det nye renseanlegget for Sigdal sin del ca 4 mill kr. Rentenivået er lavt for tiden, og det antydes fra Krødsherad at det er mer sannsynlig at kalkulasjonsrenten vil bli lavere enn 3,5 % enn over. Overføringskostnadene i NVA sitt nett er stipulert til kr i kalkylene. NVA har ikke tatt stilling til endelig beløp enda, men beløpet er drøftet med daglig leder i NVA. Investeringskostnadene i SVA sitt område er stipulert i modellen til en investering på 16,5 mill kr i ledningsnett og pumpestasjoner. Det er videre stipulert årlige driftskostnader på 2 mill kr i SVA sitt område. Med basis i forutsetningene gitt over har Sigdal kommune sammen med Envidan Momentum foretatt en scenarioanalyse for å undersøke robustheten og realismen i at det skal være økonomisk mulig å finansiere drift og investeringer i avkloakkering av området fra Djupsjøbekken til Krødsherad grense. Notatet av de ulike alternativene er vedlagt saken. Notatet viser at utbyggingstakten for fritidsboliger er helt sentral for å skape en akseptabel økonomi. I forutsetningene for forprosjektet om felles renseløsning med Krødsherad er det tatt høyde for at det i år 2035 kan være 1400 fritidsboliger i området. Dette tilsvarer en utbyggingstakt på gjennomsnittlig 60 fritidsboliger per år gjennom hele perioden. I analysene er det beregnet hvordan økonomien vil kunne bli med en utbygging på 40 enheter per år og 20 enheter per år, og litt ulike forutsetninger på prisvekst. Som det framgår av notatet vil størrelsen på de årlige gebyrene for fritidsbeboerne være svært avhengig av utbyggingstakten og tilkoblingsgebyrene. For å finansiere de store investeringene i eget ledningsnett, og store kapitalkostnader med relativt få abonnenter de første årene er tilkoblingsavgiftene svært sentrale. Det er så langt administrasjonen har kjennskap til ikke tillatt å ta tilkoblingsavgifter flere ganger. Det vil derfor være viktig at det ikke investeres bort for stor del av disse til midlertidige løsninger i området. Prinsippene rundt fordeling av kostnader til det planlagte renseanlegget i Krødsherad kommune er også beskrevet i vedlagte forslag til avtale som beskriver det økonomiske ansvarsforholdet mellom partene i samarbeidet. Gjennom lov om kommunale vass- og avløpsanlegg er det klart at Sigdal kommune skal være majoritetseier i det framtidige avløpsselskapet for området fra Djupsjøbekken til Krødsherad grense. Dette er på lik linje med eierskapet i TVA og HAGAS. Det er per i dag etablert et VA selskap for området som heter Solesetra VA AS. Selskapet er i dag heleid av Holtet Pukk og Betong AS. Tidspunkt for Sigdal kommune sin inntreden i selskapet er ikke avklart enda. Dette vil komme som egen sak på et senere tidspunkt. Vurdering: Administrasjonen mener at det eneste aktuelle alternativet for avkloakkering av området fra Djupsjøen til Krødsherad grense vil være å gå inn i en samarbeidsløsning med Krødsherad kommune om et felles renseanlegg på Noresund. Uten en slik løsning er det stor fare for at SIDE: 19

20 Sak 74/17 utviklingen i området stopper opp. Dette er begrunnet i at det ikke vil være kapasitet til å avkloakkere området mot Eggedal RA, og at selve området har en svært liten resipient som vil være svært krevende å få godkjent for et lokalt anlegg. Videre vil det være strategisk riktig for Sigdal å overføre mest mulig avløp til Hallingdalsvassdraget som er en meget stor resipient. Med den store utbyggingen av hytter i Sigdal vil det på et tidspunkt bli utfordringer med vannkvaliteten i hovedvassdraget som ofte har svært lav vannstand rundt påsketider hvor volumet av avløpsvann er på sitt høyeste. Scenarioanalyser av økonomien i et slikt felles prosjekt viser at det vil være mulig å få en akseptabel økonomi i fellesprosjektet selv om investeringskostnadene er høye. Nøkkelen til å få en akseptabel økonomi i et VA selskap for området ligger i utbyggingstakten for området, og størrelsen på tilkoblingsavgiftene eller anleggsbidragene. Som scenarioanalysen viser vil det ved utbygging av 40 nye hytter i området være en robust økonomi, mens det ved 20 nye hytter per år vil være mer krevende å få økonomien til å henge sammen. I forprosjektet er det forutsatt en utvikling med ca 900 nye hytter i 15 årsperioden fra 2020 til Dette gir en teoretisk utbyggingstakt på 60 nye hytter per år. De teoretiske analysene viser at den største risikoen ved å bli med i prosjektet er om utbyggingstakten skulle bli vesentlig lavere enn forutsatt. En annen risiko vil være om det blir bygd for mange midlertidige løsninger, som bruker opp tilkoblingsavgiftene fra mange hytter som må være med å finansiere de store investeringene. På lik linje med TVA og HAGAS skal Sigdal kommune være majoritetseier av det framtidige vann- og avløpsselskapet for området. Tidspunktet for når kommunen skal tre inn og ta over den eksisterende infrastrukturen i området vil avklares på et senere tidspunkt. Vann- og avløpstjenester er tjenester som skal ytes etter selvkostprinsippet. Det vil si at det vil være hytteeierne i området som vil finansiere både investering og drift av avløpssystemet for området. Som det framgår av punkt 7 i forslaget til avtale om samarbeid med Krødsherad kommune vil Sigdal kommune ved å underskrive avtalen ta en viss risiko i forhold til samarbeidet for Sigdals andel i samarbeidet. Dette punktet kan kreve godkjenning fra Fylkesmannen i Buskerud i henhold til kommunelovens 58. Det er derfor foreslått at det tas forbehold om denne godkjenningen i forslaget til vedtak. SIDE: 20

21 SIGDAL KOMMUNE Formannskapet MØTEBOK Sak 75/17 Arkivsaknr.: 17/ Løpenr.: 9863/17 Arkivnr.: U01 Saksbeh.: Kjell Ove Hovde Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-17/75 PRIMÆRNÆRINGSFOND JORDBRUK Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune tildeler tilskudd til primærnæringa for 2017 til følgende tiltak: Søker: Tiltak: Tildelt: Torgeir Karlsen Drenering Kr ,- Torgeir Gunnerud Drenering Kr ,- Ola Velstad Drenering Kr ,- Mari Albjerk Drenering Kr ,- Tore Åge Hagavold Drenering Kr ,- Ronny Desserud Drenering Kr 9 520,- Tor Ivar Glømme Drenering Kr ,- Torstein Aasen Drenering Kr ,- Finn Audun Tandberg Drenering Kr ,- Anders Strand Drenering Kr ,- Kjetil Jokstad Drenering Kr ,- Torgeir Gunnerud Nydyrking Kr ,- Aslak Ulberg Kjøp av kvote Kr ,- Tilskudd utbetales etterskuddsvis i henhold til reglene i retningslinjer for tildeling av tilskudd til primærnæringa. Søknad om tilskudd til prosjektet «Framtidens restaureringsløsninger for fjellområdenes kulturlandskapsbebyggelse» avslås ut fra at søknaden favner en mindre gruppe og ikke bidrar direkte til å øke matproduksjonen i bygda. Saken avgjøres av: Formannskapet Vedlegg: Retningslinjer for tildeling av tilskudd til primærnæring Saksutredning Konklusjon: SIDE: 21

22 Sak 75/17 Det tildeles tilskudd i tråd med tabellen over. På grunn av stor søknadspågang er tilskuddsbeløpene til den enkelte søker redusert til 56 % av maksbeløpene for de enkelte tiltakene listet i retningslinjene for fondet. En søknad er foreslått avslått fordi den ligger utenfor fondets retningslinjer. Bakgrunn: I forbindelse med innføring av eiendomsskatt i Sigdal vedtok kommunestyret i sak KS 5/16 bla følgende: «Fra 2017 settes det av 1 million kroner årlig til infrastrukturfond for tiltak i fjellet. I tillegg settes det av 0,5 millioner kroner årlig til et fond til bruk innenfor primærnæringen». Kommunestyret vedtok i sak 59/17 retningslinjer for fondene. Søknadsfristen for fondet til primærnæringa ble satt til 1. mai og 1. september. Innen søknadsfristen nå i høst kom det inn 15 søknader, i tillegg til flere søknader for pussing av sporskader. Sistnevnte blir behandla fortløpende. Fra fondet er det tidligere avsatt kr ,- til prosjektet «Framtidsretta landbruk» og det er øremerka kr ,- til pussing av sporskader. Tilgjengelige midler til fordeling er derfor kr ,-. Totalt har det kommet inn søknader for kr ,-. De fleste søknadene gjelder tilskudd til systematisk grøfting. Det er stort avvik mellom tilgjengelige midler og innkomne søknader. For å løse dette kunne en mulighet være at noen av søkerne som ikke allerede har gjort avtale om drenering for neste år, kunne utsette søknaden og søke på nytt i Avsetningene til fondet er avhengig av tilgjengelige midler og vil avhenge av budsjettsituasjonen fra år til år. Det er derfor umulig å garantere at det vil bli tilgjengelige midler også for til neste år. Administrasjonen har derfor valgt å behandle søknadene ut fra tilgjengelige midler for i år, og tilskuddet er fordelt mellom de som har tiltak med høy prioritet etter fondets formål og retningslinjer. Vurdering: Samtlige søknader som har kommet inn er søknader som ligger innenfor fondets formål. «Formålet med tilskuddet er å auke og sikre matproduksjonen og sysselsettinga i Sigdal kommune med utgangspunkt i landbrukets ressurser. Tilskuddet skal bidra til et bærekraftig og klimavennlig landbruk, der kulturlandskapet opprettholdes, utmarkas beiteressurser utnyttes og erosjon og forurensing reduseres.» Det er i årets tildeling valgt å legge hovedvekt på de søknadene som direkte bidrar til å øke matproduksjonen i bygda. Det har kommet inn 12 søknader vedr systematisk drenering på til sammen 651 dekar. Disse søknadene er definert under prioriterte tiltak og vil åpenbart øke matproduksjonen. En av søkerne har sagt seg villig til å utsette søknaden til neste år. SIDE: 22

23 Sak 75/17 Det har kommet inn en søknad på kjøp av mjølkekvote. Kjøp av mjølkekvote vil bidra til å øke matproduksjonen, selv om det ikke er direkte listet opp under prioriterte tiltak. Søker har tatt i bruk nybygd løsdriftsfjøs med robot siste året. Denne søknaden har ikke spesifisert søknadsbeløp, men har kjøpt kvote for kr ,-. I årene 1998 og -99 ble det gitt inntil 25% i tilskudd til kjøp av mjølkekvote fra det kommunale næringsfondet. Omsøkt beløp som blir lagt til grunn er derfor kr ,-. Søknaden vedr prosjektet «Framtidens restaureringsløsninger for fjellområdenes kulturlandskapsbebyggelse» ligger innenfor fondets formål. Dette prosjektet favner imidlertid en mindre gruppe og bidrar ikke direkte til å øke matproduksjonen i bygda. Søknaden er ikke av de tiltakene som er spesifikt nevnt under prioriterte tiltak. Ut fra årets prioriteringer blir det dessverre ikke tildelt midler til dette prosjektet for Følgende søknader har kommet inn: Søker: Tiltak: Omsøkt: Tildelt: Torgeir Karlsen Drenering Kr ,- Kr ,- Torgeir Gunnerud Drenering Kr ,- Kr ,- Ola Velstad Drenering Kr ,- Kr ,- Mari Albjerk Drenering Kr ,- Kr ,- Tore Åge Hagavold Drenering Kr ,- Kr ,- Ronny Desserud Drenering Kr ,- Kr 9 580,- Tor Ivar Glømme Drenering Kr ,- Kr ,- Torstein Aasen Drenering Kr ,- Kr ,- Finn Audun Tandberg Drenering Kr ,- Kr ,- Gunvor Synnøve Green Drenering Kr ,- Utsetter søkn til 2018 Anders Strand Drenering Kr ,- Kr ,- Kjetil Jokstad Drenering Kr ,- Kr ,- Torgeir Gunnerud Nydyrking Kr ,- Kr ,- Aslak Ulberg Kjøp av kvote Kr ,- Kr ,- «Framtidens restaureringsløsninger for fjellområdenes kulturlandskapsbebyggelse» Kr ,- Kr 0,- Pussing av sporskader Avsatt Kr ,- Kr ,- «Framtidsretta landbruk» Jf tidl vedtak Kr ,- Kr ,- SUM Kr ,- kr ,- Med bakgrunn i det store søknadsbeløpet tildeles prioriterte søknader 56 % av omsøkte beløp. Om posten «Pussing av sporskader» ikke blir brukt opp i 2017 går pengene inn i potten for neste år. SIDE: 23

24 SIGDAL KOMMUNE Formannskapet MØTEBOK Sak 76/17 Arkivsaknr.: 17/ Løpenr.: 9874/17 Arkivnr.: 242 C22 Saksbeh.: Kjell Ove Hovde Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-17/76 Kommunestyret KS-/ FOND TIL TURIST- OG FRILUFTSFORMÅL/ SØKNAD OM STØTTE TIL LØYPEKJØRING Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune gir følgende tilskudd fra fond til Turist- og friluftsformål: 1. Gunnar Aalien tildeles kr til løypekjøring i Trillemarka. 2. Haglebu Utvikling tildeles kr til ferdigstillelse av turstien rundt Haglebuvannet. 3. Eggedal Turlag tildeles kr/år i perioden Bevilgningen finansieres med kr/år fra tjeneste 3601 Frilufts- og Utmarksområder, kr/år fra Trillemarkafondet, og kr/år fra fond til Turist- og friluftsformål. Bevilgningen av sistnevnte beløp for årene forutsetter at det blir avsatt midler til fondet. Om det ikke bli avsatt midler til fondet skal man finne annen finansiering for disse midlene i egen sak. Resterende midler med kr overføres til Saken avgjøres av: Formannskap/Kommunestyret Vedlegg: -Søknader om støtte fra fond til Turist- og Friluftsformål -Søknad om støtte til løypekjøring -Retningslinjer for Fond til Turist- og Friluftsformål Saksutredning Konklusjon: Bakgrunn: SIDE: 24

25 Sak 76/17 I forbindelse med innføring av eiendomsskatt i Sigdal vedtok kommunestyret i sak KS 5/16 at det skulle settes av et fond på 1 million årlig til infrastrukturfond for tiltak i fjellet. Vedtaket ble fulgt opp at vedtak om retningslinjer for fondet i sak KS 59/17. Det ble i 2016 forskuttert kr fra fondet til et ekstraordinært tilskudd til Eggedal Turlag. Disponibelt beløp for tildeling i 2017 er derfor kr. Det har innen fristen nå i høst kommet inn 3 søknader. Disse er: 1. Gunnar Aalien: Søknad om støtte til kjøring av skiløyper med snøscooter i Trillemarka. Søknadsbeløp kr. 2. Søknad fra Haglebu Utvikling om støtte til fullføring av tursti rundt Haglebuvannet. Søknadsbeløp kr. 3. Søknad fra Eggedal Turlag om støtte til kjøring av skiløyper på fjellet. Søknadsbeløp kr/ år i 4 år. Eggedal turlag søker om støtte fra Sigdal kommune til preparering av skiløyper i Eggedalsfjellet i perioden Det søkes om utbetaling av kr årlig. Kommunens bidrag i forrige 4-årsperiode har vært kr året. Dette for uten siste sesong, da turlaget fikk kr ekstra fra Fondet for turist- og frilufts formål, som kompensasjon for nedgang i frivillig innbetaling fra hytteeiere. Nedgangen skyldes innføring av eiendomsskatt. Turlaget finansierer driften via fellesbetalinger på bom, vei, brøyting, campingavgifter m.v. I tillegg er det lagt opp til frivillig innbetaling fra brukerne via giro og Vipps. Videre bidrar næringsliv og grunneiere. Til sist legges det ned 1000-vis av dugnadstimer. Kommunens andel av kostandene til løypekjøringen har falt fra 67 % for sesongen , til 10 % for siste sesong (18% medberegnet den ekstra kompensasjonen på kr ). Dette selv om det årlige bidraget fra kommunen har vært i samme størrelsesorden i denne periode. Noe av de økte kostnadene, skyldes prisstigningen i perioden. Viktigst er imidlertid at brukernes forventning til skiløypene er en helt annen i dag, enn den gang en enkel skuterløype var bra nok. Dette krever store investeringer i utstyr og traseer. Snøfattige vintre vil framover sette større krav til traseen, slik at det kan kjøres løyper på mindre snø. Turlaget har ansvar for oppkjøring av ca 300 km skiløyper. Alle skiløypene på østsiden av Eggedal blir kjørt med tråkkemaskin. På vestsiden blir det kjørt med tråkkemaskin fra Haglebu til Sloko. Alle løypene fra Nedalen til Sloko kjøres med snøscooter, men det er ønskelig å prøve med maskin i framtiden. Søknaden om støtte til kjøring av skiløyper er ikke spesifikt rettet mot fondet. Med bakgrunn i at administrasjonen foreslår en bevilgning delvis fra fondets midler er søknaden tatt med i samme saken. Vurdering: Søknadene er alle innenfor fondets retningslinjer. Søknadene foreslås bevilget på følgende måte: 1. Gunnar Aalien: Løypekjøring. Positivt tiltak som gir tilbud om skiløyper av noe enklere standard inn i Trillemarka. Foreslås innvilget for sesongen 2017/2018 med omsøkt beløp. 2. Haglebu Utvikling. Ferdigstillelse av tursti rundt Haglebuvannet. Det er lagt ned en stor dugnadsinnsats i arbeidet med turstien, og det gjenstår nå en strekning fra parkeringen ved Fjellkirka til nordenden av Haglebuvannet. Dette er et svært positivt tiltak som vil gi muligheter for å kjøre skiløyper på lite snø i ei rundløype. På sommerstid vil det gi større SIDE: 25

26 Sak 76/17 trafikksikkerhet langs fylkesveien og gi en fin rundløype med universell utforming. Foreslås innvilget som omsøkt. 3. Eggedal Turlag. Søknad om støtte til kjøring av skiløyper for perioden Kommunens bidrag i forrige 4-årsperiode har vært kr/år. Høsten 2016 ble det tildelt en ekstrabevilgning på , som kompensasjon for nedgang i frivillig innbetaling fra hytteeiere. Det ble antatt at nedgangen skyldtes innføring av eiendomsskatt. Turlaget finansierer driften via fellesbetalinger på bom, vei, brøyting, campingavgifter m.v. I tillegg er det lagt opp til frivillig innbetaling fra brukerne via giro og Vipps. Videre bidrar næringsliv og grunneiere. Til sist legges det ned 1000-vis av dugnadstimer. Kommunens andel av kostandene til løypekjøringen har falt fra 67 % for sesongen , til 10 % for siste sesong (18% medberegnet den ekstra kompensasjonen på kr ). Dette selv om det årlige bidraget fra kommunen har vært i samme størrelsesorden i denne periode. Noe av de økte kostnadene, skyldes prisstigningen i perioden. Viktigst er imidlertid at brukernes forventning til skiløypene er en helt annen i dag, enn den gang en enkel skuterløype var bra nok. Dette krever store investeringer i utstyr og traseer. Snøfattige vintre vil framover sette større krav til traseen, slik at det kan kjøres løyper på mindre snø. Turlaget har ansvar for oppkjøring av ca 300 km skiløyper. Alle skiløypene på østsiden av Eggedal blir kjørt med tråkkemaskin. På vestsiden blir det kjørt med tråkkemaskin fra Haglebu til Sloko. Alle løypene fra Nedalen til Sloko kjøres med snøscooter, men det er ønskelig å prøve med maskin i framtiden. For å svare på kravet om økt standard på skiløypene og forventninger i forhold til tilbakeføring av midler til fjellet i forbindelse med innføring av eiendomsskatten foreslås at søknaden innvilges fullt ut, men med en tredelt finansiering. Dersom det ikke lar seg gjøre å sette av midler til fond for Turist- og friluftsformål et eller flere år foreslås det at kommunen forplikter seg til å finne annen finansiering for den andelen som foreslås hentet fra fondet for Turist- og friluftsformål. Dette av hensyn til forutsigbarheten for Turlaget. SIDE: 26

27 SIGDAL KOMMUNE Formannskapet MØTEBOK Sak 77/17 Arkivsaknr.: 17/ Løpenr.: 9872/17 Arkivnr.: 223 Saksbeh.: Kjell Ove Hovde Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-17/77 Kommunestyret KS-/ SØKNAD OM STØTTE TIL FERDIGSTILLELSE AV MADONNASTIEN Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune bevilger kroner til ferdigstillelse av Madonnastien. Bevilgningen finansieres fra Trillemarkafondet. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Søknad om støtte til ferdigstillelse av Madonnastien Saksutredning Konklusjon: Bakgrunn: Sigdal kommune har mottatt søknad om støtte til arbeidet med avslutning av Madonnastien i Trillemarka fra Eggedal Turlag. De søker om et beløp på 1 mill kr til avslutning av den steinlagte sherpastien. I vedlegget til saken er lagt rapport fra arbeidet så langt samt plan og budsjett for sluttføring av prosjektet. Det er en samarbeidsavtale mellom Eggedal Turlag og Sigdal kommune fra noen år tilbake hvor det er avtalt at Sigdal kommune foretar regnskapføringen av stien og bidrar til mva refusjon på utgiftene. Foreløpig status for 2017viser et underskudd på kr på prosjektet. Dette er da forskuttert av kommunen. Eggedal Turlag anslår at det trengs ytterligere 2,566 millioner for å ferdigstille rundløpa om Madonnastatuen. De søker sigdal kommune om et bidrag på en million kr. Strekningen som gjenstår går fra Svarttjern og opp til litt over tregrensa ved stien kalt «fjellveien». Det er i sommer flydd inn en god del skifer også på denne parsellen som ligger klar for legging neste år. Strekningen er meget kostnadskrevende fordi det er bratt, og mye grunnlendt terreng. For å få en rundløype er det nødvendig å oppgradere denne strekningen også. Uten steinlegging vil strekningen i løpet av kort tid bli svært sølete, slik den opprinnelige stien ble. SIDE: 27

28 Sak 77/17 Vurdering: Madonnastatuen og stien opp dit er et spektakulært prosjekt som har bidratt til en betydelig økt turiststrøm til Eggedal. Samfunnsnytten av dette er vanskelig å måle, men f.eks. Eggedal Borgerstue melder om en betydelig økning i omsetning som de tilskriver tilreisende til Madonnastatuen og stien. Det er grunn til å tro at disse ekstra besøkende generer en meromsetning for handelsstanden for øvrig. Det å tilrettelegge for aktiviteter i området, vil resultere i flere overnattingsdøgn på eksisterende hytter og øke attraktiviteten for nye. I et videre perspektiv, kan tilrettelegging for friluftsliv og fysisk aktivitet sees på som en langsiktig investering i befolkningens helse. Sigdal kommunes bidrag til prosjektet så langt har vært administrativt. Ut over det er det bevilget over Utviklingsfondet. Eggedal Turlag jobber intenst med økonomisk bidrag fra en rekke finansieringskilder. De framholder at det vil være lettere å nå fram overfor disse, om de kan vise til at Sigdal kommune vil bidra med midler for sluttføring. Sigdal kommune har i liten grad bidratt med direkte tilskudd til den steinlagte stien så langt. Siden Madonnaen er reist med midler fra Trillemarkafondet, i tråd med Fru Bugges ønske vil det være naturlig å tenke at sluttføringen av stien kan finansieres fra denne fondsavsetningen. Det vil i så tilfelle være nødvendig å belaste den innestående kapitalen til fondet. Dette vil gi mindre avkastning fra fondet i årene som kommer. Det er en politisk vurdering hvorvidt en ønsker å bruke midler fra hovedstolen av Trillemarkafondet til prosjektet. SIDE: 28