Siste Sjanse rapport Ekstrakt

Transkript

1

2 Ekstrakt Rapporten oppsummerer naturfaglige registreringer i Langmorkje Almenning, Vågå kommune, med målsetning å finne mulige objekter for "frivillig vern". Flere områder har regional og nasjonal verdi som eventuelle verneområder. Karakteristisk for furuskogsområdene i Langmorkje Almenning er et relativt stort innslag av rike og fuktige vegetasjonstyper av kontinental type. I tillegg forekommer mye biologisk gammel kraggfuru, særlig nær skoggrensa. Dette er elementer som tidligere er dårlig fanget opp i vernesammenheng. Nøkkelord Siste Sjanse rapport Tittel Naturfaglige registreringer og vurderinger av alternativer i forbindelse med eventuelt frivillig vern i Langmorkje Statsalmenning, Vågå kommune, Oppland. Forfatter Reidar Haugan Dato Antall sider 61 sider Økonomisk støtte Direktoratet for naturforvaltning Biologisk mangfold Naturreservat Frivillig vern Rødlistearter Kontinental skog ISSN: ISBN: Siste Sjanse: Maridalsveien 120, 0461 OSLO Telefon E-post: terje@sistesjanse.no Nettadresse:

3 1 Innledning og sammendrag I forbindelse med vern av skogområder på statens grunn ble det gjennomført en stor undersøkelse av mulige verneområder i løpet av (se Heggland m fl 2005). Høsten 2005 ble en rekke av disse områdene vernet. Denne verneprosessen ble utsatt i noen statsalmenninger, hvor almenningsstyret er sammensatt som i en bygdealmenning. Her ville man gå inn i en såkalt frivillig vern prosess, med mye større grad av dialog på lokalt plan. Langmorkje Almenning er en slik almenning. Denne rapporten er resultatet av naturfaglige registreringer som foregikk i Langmorkje Almenning i løpet av sommeren Oppdragsgiver har vært Direktoratet for Naturforvaltning og Fylkesmannen i Oppland, Miljøvernavdelingen. Målet med registreringene har vært å komme fram til alternativer for frivillig vern til bruk i en videre prosess. De områdene som er oppsøkt sammenfaller i stor grad med eldre registreringer i området, samt at registreringene gikk parallelt med MiS-registreringer i almenningen i forbindelse med ny skogbrukstakst. Tabell 1.1 viser resultatene av registreringene. Tabell 1.1 Oppsummering viktige kriterier og samlet verdi for de undersøkte områdene. Område 1 DARTHUSLIA ca 2600 da 2 SURTNINGEN ca 400 da 3 FLATNINGSLIA ca 1200 da 4 HELLERAN ca 1200 da 5 TESSELIA ca 6800 da 6 FUGLESÆTRIN ca 600 da 7 TURRHAUG- BEKKEN, ca 430 da 8 RIDDERSPRANGET ca 650 da 9 VEOGJELET ca 1500 da 10 HINDSÆTER- KAMPEN, ca 700 da 11 BESSTROND- RUSSA, ca 2300 da Urørt -het Dødved mengde Dødved kont. Gamle bartær Gamle løvtrær Var. i treslag Variasjon Rikhet Arter Størrelse Arrondering Verdi ** * ** *** * * ** *** ** ** ** **- *** - * - * - * * * - - * - ** * * *** * * ** *** * * ** ** * ** * ** ** ** ** *** * ** ** ** ** *** ** *** * ** ** ** ** *** ** *** ** - * * * * ** * ** * * ** * * * * * * * * ** - * ** ** *** * * * ** ** ** *** * ** *** ** ** ** *** **- *** * ** * ** ** ** ** ** *** * ** * * * - ** * * ** ** * ** ** ** Ett område har nasjonal verdi (***). To områder har regional til nasjonal verdi (** ***). Tre områder har regional verdi (**). Tre områder har lokal verd (*). To områder har lavere verdi (-) vurdert som mulige verneområder. I tillegg ble et ytterligere kjerneområde registrert i Birisjølie landskapsvernområde (kapittel 6.12), som av Heggland m fl. (2005) ble vurdert til nasjonalt verneverdig (***). Område 4, Helleran ligger inntil Blessumkalvkveen naturreservat. Samlet er de to områdene vurdert til å ha nasjonal verdi (***). I tillegg er det i rapporten nevnt muligheten for å slå sammen følgende områder i større enheter dersom de mellomliggende naturkvalitetene er - Siste Sjanse rapport , side 1 -

4 tilfredsstillende: Darthuslia og Flatningslia, Tesselia og Helleran, og Hindsæterkampen og Veogjelet. Dette vil øke arealene betraktelig, og dermed virke inn på verdsettingen. Naturfaglige særpreg ved skogområdene i Langmorkje Almenning er spesielt større forekomster av grove kraggfuruer, og kontinental furuskog og blandingsskog på rik bakkevegetasjon. Dette er kvaliteter som er sjeldne på landsbasis, og har blitt vektlagt i verdsettingen. Mangelanalysen for skogvern i Norge (Framstad et al. 2002, 2003) påpeker behovet for å sikre større arealer virkelig gammel furuskog. Selv om skogen i Langmorkje Almenning har blitt utnyttet av mennesker i lang tid, viser registreringene at det er mulig å finne områder som tilfredsstiller kravene til kvalitet for vern. 2 Innhold 1 Innledning og sammendrag Innhold Materiale og metoder Registrerings- og rapporteringsmetodikk Avgrensning av området Feltarbeid - prioriteringer Rødlistearter Naturgrunnlag Vegetasjon, flora Skogstruktur, påvirkning Naturfaglige særpreg ved furuskogen i Langmorkje Almenning Tidligere undersøkelser Tidligere undersøkte områder MiS-registreringene sammenliknet med andre registreringer i Langmorkje Almenning 9 6 De enkelte områdene Darthuslia Surtningen Flatningslia Helleran Tesselia Fuglesætrin Turrhaugbekken Ridderspranget Veogjelet Hindsæterkampen Besstrond Russa Birisjølie (supplement) Litteratur Siste Sjanse rapport , side 2 -

5 3 Materiale og metoder 3.1 Registrerings- og rapporteringsmetodikk Registrering og verdsetting av de registrerte områdene følger DNs mal for registreringsmetodikk. Malen, samt øvrige metodiske tilnærminger beskrevet i Heggland m fl (2005). De avgrensa områdene er ikke digitalisert. Arealtallene er derfor omtrentlige. I rapporten er områder som har fått verdsetting lokal, regional eller nasjonal verdi (*-***) beskrevet i henhold til malen. Områder som har lavere verdsetting (verdi -), er enklere beskrevet. 3.2 Avgrensning av området Skogen i Langmorkje Statsalmenning omfatter Sjodalen fra Øvre Sjodalsvatnet til Randsverk og kommunegrensa mot Sel, områdene sør og øst for Tesse, samt skogene østover til Bringsfjellet (dvs omkring Lemonsjøen, Kvitingen og Flatningen). Skogen dekker et areal på ca dekar produktiv skog, inkludert store arealer med bjørkeskog opp mot fjellet (tall fra Mjøsen Skogeierforening 2006). I tillegg kommer et betydelig fjellareal. Det aktive skogbruket foregår først og fremst i furuskogen. 3.3 Feltarbeid - prioriteringer Feltarbeidet foregikk sommeren og høsten 2005, til dels samordnet med ny skogtakst i området utført av Mjøsen Skogeierforening, som også gjennomførte en MiS-registrering i området. Det ble brukt til sammen ca 9,6 dagsverk i felt på prosjektet. Feltarbeidet tok utgangspunkt i tidligere naturfaglige registreringer i området med formål å vurdere kvaliteter for et eventuelt vern i disse og omkringliggende arealer. Sammenhengende områder med eldre furuskog ble prioritert i undersøkelsen med utgangspunkt i mangelanalysen for skogvern i Norge (Framstad m fl 2002, 2003), som bl.a. konkluderer med behov for å sikre større arealer med virkelig gammel furuskog. Områder hvor det foreligger tidligere undersøkelser er prioritert i dette feltarbeidet. Samtidig med feltarbeidet i dette prosjektet foregikk det en MiS-registrering i Langmorkje Almenning. Resultatene fra denne undersøkelsen viste at det var overraskende stort sammenfall mellom de tidligere undersøkte områdene, og områder med MiS-figurer. Dette tyder på at andre områder i almenningen, f eks på østsiden av Sjoa-dalføret, trolig ikke har gode nok kvaliteter for evt. barskogsvern. Under feltarbeidet ble skogøkologiske forhold og arter registrert. Resultatet av artsregistreringene er preget av registrantens spesialkunnskap om lav. Vedboende sopp er mangelfullt registrert, men potensialet for artsgruppen er omtalt for hvert område. Moser er ikke registrert. 3.4 Rødlistearter Registreringer av rødlistearter og arter som vurderes for ny rødliste (kommer i løpet av 2006) er dokumentert med belegg og/eller rapporteringsskjema for funn av artene, som er sendt botanisk museum i Oslo. Dette materialet er lagt inn i Norsk LavDatabase (NLD), og er å finne på internett (Timdal 2006). - Siste Sjanse rapport , side 3 -

6 Arter som vurderes for rødlista er inkludert i rapporten. Antall arter som står på denne vurderingslista er omfattende, og det er viktig å være klar over at dette er en arbeidsliste. Det er ikke sikkert at alle arter som vurderes for rødlista til slutt kommer med på lista. 4 Naturgrunnlag Området ligger i nordboreal vegetasjonssone i overgangsseksjonen (Nb-OC) mellom svakt kontinental seksjon og svakt oseanisk seksjon (Moen 1999). Klimaet er tørt, med nedbørsnormaler 490 mm ved værstasjonen Hindsæter, og 495 mm ved værstasjonen Øvre Tessa. Det kommer noe mer nedbør i vinter- og vår sesongen enn sommer og høst. Temperaturnormalene er henholdsvis 10,7 og 10 grader i kaldeste måned (januar) ved værstasjonene Øvre Tessa og Hindsæter, mens juli som varmeste måned har hhv 10,8 og 11,6 grader (data fra Norges Meteorologiske Institutt). De geologiske forholdene i området er kompliserte. Fylitt og glimmerskifer dominerer store arealer i nordre del av almenningen, bl.a. nord og sør for Lemonsjøen, rundt Flatningen, nord og sør for Tesse, omkring Randsverk, og store deler av Sjodalen vest for riksvegen. På østsiden av Sjodalen dominerer gabbro og amfibolitt. I Lemonsjølia er det olivin, metabasalt, glimmergneis etc. Den sistnevnte bergartsgruppen fortsetter vestover til områdene omkring Tesse. Nord for dette ligger et belte med diorittisk til granittisk gneis / migmatitt, samt et felt med konglomerat / sedimentær breksje. I dalsidene i Sjodalen er det bånd/felt med kvartsitt, uspesifiserte sedimentære bergarter, glimmergneis etc, samt noen mindre olivinforekomster (NGU 2006). Området har for den stor del ganske mektige moreneavsetninger. I Sjodalen er dette for en del definert som breelv-/bresjøavsetninger og uspesifiserte elveavsetninger. Store deler av Stuttgonglie og Birisjølie ligger på avsmeltingsmorene (NGU 2006). Berg i dagen kommer i hovedsak fram i de bratteste liene, samt langs Sjoa, Veo, Russa og noen bekker. 4.1 Vegetasjon, flora Undersøkelsesområdet har furuskog, bjørkeskog og myr som dominerende vegetasjonstyper. Gran finnes ikke som naturlig bestandsdannede treslag. Treslaget danner noen spredte, små kloner nord i området. Ospesuksesjoner finnes her og der i forbindelse med rike lier, trolig i sammenheng med kildeframspring, og gjerne under rike bergvegger. Ospa er trolig et klimakstreslag i en del av suksesjonene, og kan representere svært gamle og stabile forekomster. Selje er også et viktig treslag på noen små areal, gjerne sammen med osp. Den helt dominerende vegetasjonstypen er bærlyngskog. Denne vegetasjonstypen brytes i mange lier opp av striper og flekker med rikere vegetasjon, som lågurt-, høgstaude-, og rikkilde/rikmyr. Dette avslører trolig at vegetasjonstypen potensielt sett er rik i store deler av området, men at liten fuktighet og lite nedbør gjør at bærlyngvegetasjon dominerer pga tørkestress. Dette er et typisk kontinentalt trekk som i Norge trolig er best utviklet i indre dalfører på Østlandet, indre fjordstrøk, samt i indre Troms. Der hvor mineralrikt jordvann når opp til vegetasjonsdekket går vegetasjonen fra fattig til rik i en brå gradient. Vegetasjonsmosaikken kompleks i liten skala. Et annet karaktertrekk er at frodigheten tiltar med høgde, slik at felter med høgstaudebjørkeskog, over høgdegrensa for furu, er relativt - Siste Sjanse rapport , side 4 -

7 vanlig. Noen lier har også mosaikk av bærlyngskog og høgstaude- eller lågurtskog i striper nedover dalsidene (f eks Darthuslia og området sør for Flatningen). Midt i de frodigste stripene er det ofte en slags sigevannskog eller rikkildeskog som er en blanding av tresatt kildevegetasjon, sumpskog, og bakkemyr. Bærlyngarter følger ofte med i nesten hele gradienten. Berggrunnen i Langmorkje Almenning er for en stor del rik. Likeså er det trolig mye næringsrike partikler i morenemasse i området. Dette er årsaken til at det noen ganger er benyttet følgende utradisjonelle vegetsjonssosiologiske termer i rapporten: Rikkilde-bærlyngskog Lågurt-bærlyngskog Høgstaude-bærlyngskog Figur Bærlyngfuruskog med innslag av lågurter ( lågurt-bærlyngskog ). I bestandet hvor bildet ble tatt finnes det i tillegg til tyttebær, blåbær og krekling en blanding av arter fra lågurtskog og fattigere skogtyper (skogstorkenebb, olavsstake, nikkevintergrønn, legeveronika, marikåpe, jordbær, skogsveve, engsoleie, smyle, sølvbunke, engsnelle, slirestarr, fjelltistel, engkvein, gulaks, linnea og teiebær). Fra område 6.3 Flatningslia. - Siste Sjanse rapport , side 5 -

8 Figur Bærlyngfuruskog med innslag av lågurter og noe høgstauder. Fra område 6.4 Helleran. Karplantefloraen i området er middels rik og preget av nordboreale skogsarter med innslag av fjellarter. Sørlige og varmekjære arter er uvanlige. Lavfloraen og soppfloraen knyttet til eldre furuskog er tydelig til stede. For eksempel har lavarter som finnes på grov, gammel tørrkvist på levende furu livskraftige populasjoner på grov kraggfuru i området (f eks furusotbeger og vanlig sotbeger). I tillegg finnes forekomster av enkelte kontinentale rødlistearter som brundogglav og elfenbenslav. På grov død furuved finnes tilsvarende element av kontinentale arter, f eks lavarten furuskjell og soppartene langkjuke og brun hvitkjuke og taigakjuke. Imidlertid viser det seg at kontinuitetsbrudd og mangel på død ved gjør at dette elementet ikke er spesielt godt representert (Heggland m fl. 2005). 4.2 Skogstruktur, påvirkning Store deler av Langmorkje Almenning er sterkt preget av skogbruk. I de laveste delene av Sjodalen og nordover er det benyttet alminnelig bestandsskogbruk med frøtrestilling. I de øvre delene er det benyttet en åpen form for plukkhogst, småflatehogst og fjellskogshogst. Det alminnelige bildet i hele området er at de grøvste trærne er plukket ut av skogen bortsett fra noen klenodier som står igjen her og der. Langmorkje Almenning har i driften sin spesialisert seg på produkter fra gammel fjellfuru, som villmarkspanel, laftetømmer og grove gjerdestolper. Dette gjør at gammel furu er ettertraktet og svært verdifull, økonomisk sett. I et belte på bakkemeter mellom den reine furuskogen og bjørkeskogen står grov og eldgammel furu. Dette båndet strekker seg nesten ubrutt gjennom hele området på begge sider av de aktuelle dalførene. Dette kan f eks ses tydelig i motsatt dalside fra riksveg 51 gjennom Sjodalen, eller langs Glitterheimvegen. Noen få større, sammenhengende områder med eldre furuskog forekommer, men for det meste er skogen yngre opp til dette beltet. - Siste Sjanse rapport , side 6 -

9 Store deler av området har vært brukt til aktiv setring. En del beitedyr går ute fremdeles, men beitepresset er likevel atskillig lavere, noe som gjør at en del av skogen på rikere mark er i ulike suksesjonsfaser med bjørk. Noen steder er bjørkeoppslaget så tett at dette truer ny foryngelse av furu. Dette er bl.a. beskrevet fra Blessumkalvkveen naturreservat (se f eks Haugan 1996). 4.3 Naturfaglige særpreg ved furuskogen i Langmorkje Almenning Det som er spesielt interessant ved skogen i Langmorkje Almenning er grov, gammel furuskog av kontinental type. Ifølge mangelanalysen for skogvern i Norge (Framstad m fl 2002, 2003) er det behov for å sikre større arealer med virkelig gammel furuskog. Det er særlig to elementer som er spesielle for skogtypen, og som har en del arter med til dels sterke substratkrav, miljøkrav, samt kontinental utbredelse: 0. Grov død ved av furu, særlig i skog med lang kontinuitet med substratet. 0. Gammel kraggfuru med grov stamme, vid og flat krone, og mye grove tørrgreiner som henger på treet i flere tiår. Vegetasjonstypene som er beskrevet over har en særpreget utforming i området, særlig pga de rike bergartene. De er få steder i Norge hvor en har så velutvikla økologiske gradienter i kontinental furuskog på rike bergarter, over så store areal som i Ottadalen. De fleste verneområdene med furuskog i Norge har sure bergarter. 5 Tidligere undersøkelser 5.1 Tidligere undersøkte områder Blessumkalvkveen naturreservat Området ble fredet ved kongelig resolusjon 12. april 1918, og er derfor et av våre eldste verneområder. Hansen (1974) utførte et hovedfagsstudie i området, hovedsakelig basert på skogstrukturstudier. I tillegg har Børset (1979) inventert reservatet, med vurdering av topografi, geologi, vegetasjon, planteliv, skoglige forhold, dyreliv og menneskelige inngrep. En botanisk inventering av reservatet ble gjennomført av Haugan (1996). Flere MiS-figurer ble registrert av Mjøsen Skogeierforening (2005) i brattlia ovafor reservatet, fordelt på livsmiljøene hengelavskog, liggende død ved, grove trær og eldre lauvsuksesjon. Stuttgonglia naturreservat og Birisjølia landskapsvernområde Stuttgonglie naturreservat og Birisjølie landskapsvernområde ble opprettet ved kongelig resolusjon Inntil nedre del av Birisjølia ligger Styggemyra naturreservat som ble opprettet Sammen omfatter verneområdene et areal på 7440 da, hvorav reservatet omfatter 4100 da. I forbindelse med verneplan for barskog fase I ble det vurdert utvidelser av naturreservatet (Direktoratet for Naturforvaltning 1991). Korsmo & Svalastog (1994) beskriver to utvidelsesmuligheter som sammen med det eksisterende reservatet vurderes som et regionalt verneverdig (**) typeområde; et areal på ca daa. nordover med gammel furuskog i bledningsfase, samt et mindre areal sørover inn i landskapsvernområdet med tilsvarende furuskog. Disse utvidelsene ble ikke gjennomført, og seinere er størsteparten av furuskogen nordover uthogd (Heggland m fl. 2005). Haugan (1996) gjennomførte en botanisk registrering i området, og beskrev bl.a. nøkkelbiotoper i Birisjølia landskapsvernområde med - Siste Sjanse rapport , side 7 -

10 hensikt å gi føringer for videre forvaltning (skogsdrift) i området. Heggland m fl. (2005) gjennomførte på oppdrag fra Direktoratet for Naturforvaltning en registrering for eventuelt utvidet vern i området. De foreslår utvidet vern av landskapsvernområdet som et reservat som også omfatter skogområdene mellom Birisjøen og Nedre Sjodalsvatnet, samt at de foreslår en utvidelse på nordsiden av Stuttgonglie naturreservat. I følge Heggland m fl. (2005) har forslaget Birisjøen naturreservat nasjonal verneverdi (***), mens utvidelsesarealet Stuttgonglie nord har lokal verdi (*). Samlet er områdene vurdert å ha regional til nasjonal verdi (**-***). Områder langs midtre og søndre vestside av Tesse Deler av området er tidligere registrert av Dahl (2002). Tre mindre områder ble kartfestet og beskrevet som interessante pga gammel furuskog: Degerneset S, Dravtjønn N og Grothovda V. Områdene er foreslått som nøkkelbiotoper. Flere MiS-figurer ble registrert av Mjøsen Skogeierforening (2005) i disse områdene, fordelt på livsmiljøene liggende død ved, grove trær, rik bakkevegetasjon, hengelavskog og rikbarkstrær. Områder langs Glitterheimvegen/Rinda Dahl (2002) registrerte 6 mindre nøkkelbiotoper med eldre furuskog i området rundt fuglesætermyrene. Tre MiS-figurer ble registrert av Mjøsen Skogeierforening (2005) i disse områdene, ingen med gamle furutrær, og ikke med overlapp med nøkkelbiotopene til Dahl (2002). Figurene var fordelt på hengelavskog (2 figurer) og eldre lauvsuksesjon (en figur). Lia sør for Flatningen og Surtningen Området er tidligere registrert av Dahl (2002) pga de store, sammenhengende arealene med gammel furuskog på til dels rike vegetasjonstyper sør for Flatningen, samt større forekomster av mørke hengelav i lia sør for Surtningen. Etter registreringen til Dahl (2002) har halve lia sør for Flatningen blitt flatehogd. I forbindelse med MiS-registreringen i Langmorkje Almenning (Mjøsen Skogeierforening 2005) ble de samme områdene figurert etter MiSmetoden, til dels også større areal pga livsmiljøet hengelavskog. I utvalgsmøtet ble restområdet sør for Flatningen beholdt som biologisk viktig område, mens området ved Surtningen ble valgt bort. Darthuslia Håpnes (1999) registrerte nøkkelbiotoper i eldre furuskog og ospeskog i lia. Området har i ettertid blitt fredet for 25 år ifølge en avtale mellom Langmorkje Almenning og WWF- Norges stiftelse til bevaring av biologisk mangfold, inngått Området omfatter 2600 da, hvorav ca 1200 da er furuskog. Et kart over det aktuelle området eksisterer (Prevista 2002). I området er det registrert en del MiS-figurer, fordelt på livsmiljøene eldre lauvsuksesjon, rik bakkevegetasjon, grove trær, liggende død ved, rikbarkstrær og hengelavskog (Mjøsen Skogeierforening 2005). Ridderspranget / Sjoas kløft Lindblad (1996) beskriver et mindre område i Sjoas kløft rundt Ridderspranget. Området ble overfladisk vurdert av Heggland m fl. (2005: 207). Mjøsen Skogeierforening (2005) registrerte en større MiS-figur rundt Ridderspranget, samt et par figurer lenger nede i Sjoas kløft pga forekomst av rødlisteart, bekkekløft, hengelav og grov furu. Veogjelet Området er tidligere overfladisk undersøkt av NINA (Heggland m fl. 2005: 207). Mjøsen Skogeierforening (2005) registrerte en stor MiS-figur som strekker seg langs hele den - Siste Sjanse rapport , side 8 -

11 skogkledte delen av Veogjelet. Nordisk Lichenologisk forening besøkte området i forbindelse med en fagsamling i De befarte trolig bare den aller nederste delen av gjelet. Mye brukt stedsnavn i forbindelse med belagte funn fra ekskursjonen er Veomoan, som ligger på nedsiden av riksveg 51, men de var nok på begge sider av veien. Turrhaugbekken Området er tidligere overfladisk undersøkt av NINA (Heggland m fl. 2005: 207). 5.2 MiS-registreringene sammenliknet med andre registreringer i Langmorkje Almenning Resultatet av MiS-registreringene kom fram til en rekke, for det meste mindre områder i almenningen. Metoden slo positivt ut for hengelavskog, hvor de områdene som hadde mest hengelav ble tydeliggjort. Registreringsresultatet slo dårligere ut for grov furu og død ved pga av at inngangsverdiene ikke var mulig å sette lavt nok. Elementene registreres med utgangspunkt i konsentrasjon, og stort sett var det for få gamle furutrær, eller for lite død ved per dekar. Disse elementene forekommer mer spredt i den lavproduktive skogen, og det forekommer sjeldent mer enn et par grove trær eller grove læger per dekar, selv om det kan forekomme mye elementer i et område. Rik bakkevegetasjon var også dårlig dekket pga at det var vanskelig å forstå vegetasjonstypene. En sluttrapport for prosjektet vil bli lagt ut på Mjøsen BA sin hjemmeside. - Siste Sjanse rapport , side 9 -

12 6 De enkelte områdene 6.1 Darthuslia Referansedata Fylke: Kommune: Kartblad: UTM (senter): Veg. sone: Oppland Vågå 1618 I NP NB Inventør: Dato feltreg.: Areal: H.o.h.: Verdi: R. Haugan , ca 2600 ca m **-*** Feltarbeidet Området ble undersøkt i løpet av to dager. En kort undersøkelse helt nord i området 21.9, samt en dags befaring Midtre og øvre furuskogsarealer vest for Skardsknappen og Darthuslia er godt undersøkt. Det samme er dalgangen mellom Dyrtjørni og Slomtjørni. De nedre delene av liene på vestsiden av Skardsknappen er dårligere dekket. Observasjonsforholdene i oktober ble dårlige utover dagen pga et overraskende snøvær. Tidligere undersøkelser Se kapittel 5.1. Håpnes (1999) registrerte tre nøkkelbiotoper i området. To av disse inngår i kjerneområdene beskrevet her. Beliggenhet Området ligger for en stor del i ei vestvendt li øst for Lemonsjøen, langs riksveg 51 mellom Randsverk og Vågå. Området omfatter også dalgangen mellom Dyrtjørni og Slombtjørni sør i området. Langs Slombvegen vest for det avgrensa området er det et nytt hyttefelt som er under utbygging med flere nye vegtraseer og stor byggeaktivitet. Dette feltet deler i praksis de furudominerte arealene i verneområdet nesten i to deler. Langs riksvegen er det noen setrer og litt hyttebebyggelse som ligger inntil området. Likeså øst for området, nord for Slombtjørni. - Siste Sjanse rapport , side 10 -

13 1 2 3 Figur Kart over område 6.1 Darthuslia. Røde grenser markerer undersøkelsesområdet. Blå grenser markerer kjerneområder. Geologi Området har komplekse geologiske forhold. Fylitt/glimmerskifer er dominerende bergart i lia i nordre del av området. I øvre del mot Skardsknappen er det grønnstein/amfibolitt. Sør i området, bl.a. i dalgangen mellom Dyrtjørni og Slombtjørni er det uspesifiserte sedimentære bergarter (NGU 2006). Nakent berg kommer fram i øvre del av skogbeltet, spesielt i nordre del, med større sør- til vestvendte berg og flå. Størsteparten av det skogdekte arealet har relativt mektig morenedekke. Dødisgroper og andre kvartærgeologiske landformer finnes i området like nord for Slombvegen, til dels vest for verneområdet. Vegetasjon, flora Dominerende treslag i området er furu og bjørk. I rike sig finnes litt gråor og vierarter. I de bratte liene under de nedre berghamrene i Darthushaugen opptrer flere større ospesuksesjoner. En og annen klon med gran finnes. Her er det også et relativt stort innslag med selje og noe rogn. Mot fjellet er det mer eller mindre rein bjørkeskog. Store deler av området har relativt tørr bærlyngfuruskog. Lavskog forekommer, særlig på de flatere partiene nord for Slombvegen. Bærlyngskogen i lia vest for Skaråknappen står i blanding med noen smalere striper av rik, mer bjørkedominert, fuktig skog med innslag av bl.a. kildearter, urter og høgstauder (bl.a. slirestarr, slåttestarr, seterfrytle, sølvbunke, tyrihjelm, marikåpe, gulsildre, vintergrønnarter, enghumleblom, skogsnelle, skavgras, dvergjamne, storkransemose, rosetorvmose), som 4 - Siste Sjanse rapport , side 11 -

14 skyldes sigevatn som er påvirket av kalkrike bergarter høgere oppe. Sentralt i sigene forekommer kildearter, mens i soneringen mot tørrere vegetasjon står suksessivt høgstauder og lågurter. Mot kantene av disse sigene er det lågurtbærlyngskog med bl.a. mye skogstorkenebb, skogsveve og småbregner. Furudominansen blir større jo tørrere bakken er. Under Darthushaugen er det også noe lågurtskog med blanding av lauv og furu. Den rike vegetasjonen her skyldes sig som kommer fram under de næringsrike bergartene over. Forekomster av skogvikke, tysbast og dvergmispel tyder på rike forhold. I dalen mellom Dyrtjørni og Slombtjørni finnes også noe høgstaudeskog, hovedsakelig dominert av bjørk (furu i ytterkantene), dominert av bl.a. skogrørkvein. Noe myr finnes i sør, i dalen mellom Dyrtjørni og Slombtjørni. Myrene er stort sett fattige til intermediære. Skogstruktur, påvirkning Eldre ensjikta til flersjikta furuskog preger området. Mindre felt med yngre skog. Skogbruksaktivitet har vært marginal de siste tiårene. Skogen har vært jevnt plukkhogd tidligere, og det forekommer mindre foryngelsesfelt etter gruppe- eller småflatehogst. Skogens alder øker generelt oppover i lia. Grov kraggfuru finnes spesielt i de øvre delene, hvor partier har furu opptil 100 cm dbh, men kragg finnes spredt også i de lavere delene med dimensjoner på cm dbh. De eldste furuene er trolig mer enn 300 år. Et tilsvarende parti med ansamling av grov kraggfuru ligger mellom Dyrtjørni og Slombtjørni. Det forekommer lite død ved av furu, som stort sett ligger spredt. Det er ingen eller stedvis lav kontinuitet i død ved av furu. Det er en del død ved av lauv i området, særlig bjørk, men også osp under Darthushaugen. Området har vært mye brukt som setringsskog, og mengder av einer, særlig i de rike vegetasjonstypene i lia, står i gjengroingsfase etter husdyrbeite av stort omfang. Lågurtskogen vest for Darthushaugen har fremdeles noe hagemarkspreg. Inngrep Relativt nye traktorveger er bygd inn i området i nord, vest for Darthushaugen, og nord for hyttefeltet ved Slombvegen. En kraftgate går gjennom en del av området helt i nord. Kjerneområder Tabell Oppsummering viktige kriterier og samlet verdi Område Urørthet Dødved Dødved Gamle Gamle Var. i Variasjoelsdering Rikhet Arter Størr- Arron- Verdi mengde kont. bartær løvtrær treslag 1 Darthushaugen V ** ** ** ** ** ** *** *** ** ** 2 Darthushaugen S ** ** ** *** * * ** ** ** ** 3 Skardåi S ** * * ** * * ** *** * ** 4 Dyrtjørni ** * * *** * * ** ** * ** DARTHUSLIA ** * ** *** * * ** *** ** ** ** **- *** Tabell Kjerneområder: kortfattet beskrivelse Ant. rød: Antall rødlistearter Tall etter + viser til ikke-rødlistete arter som anses å være gode rødlistekandidater ved neste revisjon. Kjerneområde Naturtype Areal Hoh. Beskrivelse Ant. Verdi (daa) rød 1 Darthushaugen V NP Løvsuksesjoner Furuskog ca m. 1+2 ** 2 Darthushaugen S NP Furuskog ca m. Bratt vestvendt li. Bjørkeskog og åpne berg i de høyeste områdene. Ospesuksesjon med bl.a. kalkpreget lågurtvegetasjon under langstrakt bergvegg. Eldre furuskog i blanding med lauvsuksesjon og rein furuskog nederst i kjerneområdet. Grov furu forekommer (opptil 90 cm dbh). Ospene har rik lavflora. En del død osp forekommer i partier, men lite død furu. Jevnt med spor etter hogstaktivitet, særlig i nedre del av kjerneområdet. Flere MiS-figurer registrert, fordelt på lauvsuksesjon, gamle trær, rik bakkevegetasjon og rikbarkstrær. Nøkkelbiotop ifølge Håpnes (1999) Vestvendt li med eldre furuskog. Jevn bærlyngfuruskog med fint naturskogspreg. Mindre områder med skikkelig grove kraggfuruer. Noe død ved av furu etter tidligere hogster, samt spredt med naturlig død virke. Noe 0+2 ** - Siste Sjanse rapport , side 12 -

15 Kjerneområde Naturtype Areal (daa) 3 Skardåi S NP Dyrtjørni NP Furuskog ca m. Furuskog ca m. Hoh. Beskrivelse Ant. Verdi rød høgstaudepreget furuskog i nedre del, særlig nær bekken. Stort innslag av einer og bjørk i denne delen. Området brukes aktivt av tretåspett. Lifuruskog med stort innslag av rike sig/kildehorisonter/rik bakkemyr, med alle 0+1 ** overganger med høgstaude- og lågurtdominans, mot fattig bærlyngskog. Mye bjørk har slått seg opp de siste årene, og danner stedvis tette kratt. Furuskogen er middels grov, med en og annen kragg. Lite død ved. Mosaikk av intermediær myr, vatn, bjørkedominert skog og furudominert skog. De rikeste partiene er dominert av bjørk, mens fattigere partier er dominert av furu. En del kragg med store dimensjoner forekommer (opptil 70 cm dbh). Rike vegetasjonstyper er representert med høgstaudeskog og lågurtbærlyng. Også innslag av rik kildeskog, bl.a. med skavgras. Noen kloner med gran finnes. MiS registrering av gamle trær i østre del av området. Nøkkelbiotop med gamle trær i vestre del av området ifølge Håpnes (1999). - ** Artsmangfold Artsmangfold knyttet til død ved i området er trolig lavt. Dette skyldes at skogen jevnlig har blitt plukkhogd. Noe mye nedbrutt død ved finnes spredt, men dette er ofte rester etter eldre hogster hvor ukurante stammer ble liggende igjen i skogen. Det er størst mengde ny død ved. Kontinuiteten i området er derfor brutt. Noen roser med liggende død osp finnes i kjerneområde 1. Vedboende sopp på furu og osp bør undersøkes bedre. Typisk for området er de mange grove kraggfuruene med mye grove tørrgreiner. Dette utgjør et spesielt substrat som en særpreget og sjelden skorpelavflora er knyttet til. Dette skorpelavsamfunnet karakteriseres særlig av forskjellige sotbeger-laver Cyphelium, der bl.a. den sjeldne furusotbeger er karakteristisk. Arten er sjelden i Norge, men påfallende vanlig i fjellskog i Vågå som har disse kvalitetene. Andre arter med samme økologi er Pyrrhospora elabens, Hypocenomyce xanthococca og Lecanora hypoptella. Sør i området er det registrert en del mørke hengelav på furu. Lavfloraen på eldre ospetrær er relativt godt utviklet i området. Skrubbenever finnes på en rekke trær, samt at bl.a. skjellglye, filthinnelav, stiftfiltlav og vrengearter (Nephroma spp.) har ganske store populasjoner, særlig i kjerneområde 1. Her ble også den hensynskrevende arten brundogglav registrert på osp. Figur Brundogglav (Physconia detersa) finnes på en del ospetrær i Darthuslia. Arten står på rødlista. - Siste Sjanse rapport , side 13 -

16 Den rikeste karplantefloraen er knyttet til kjerneområde 1 og 3. I kjerneområde 1 er det lågurtskog med bl.a. mye tysbast. Skogvikke er også registrert her (Håpnes 1999). I kjerneområde 2 er det en rik flora tilknyttet rike sig. Interessante arter Tabell Interessante arter i Darthuslia K1-7: Kjerneområde 1-4. Totalt: totalt antall funn, inkludert arealer utenfor kjerneområdene. * Arter som ennå ikke er vurdert for norsk rødliste, men som er aktuelle kandidater ved neste revisjon. Artsgruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødliste Forekomst K1 K2 K3 K4 Totalt Sopp vedb. Phellinus pini Furustokkjuke 2 3 Lav Buellia arborea Spr Jev Jev Spredt Calicium viride Grønnsotnål Collema flaccidum Skjellglye 2 2 Cyphelium pinicola Furusotbeger * Cyphelium tigillare Vanlig sotbeger * Hypocenomyce 1 1 xanthococca Hypogymnia bitteri Granseterlav Lecanora hypoptella 1 1 Leptogium saturninum Filthinnelav Spr 1 Spredt Lobaria scrobiculata Skrubbenever * 4 5 Nephroma bellum Glattvrenge 2 2 Nephroma parile Grynvrenge Spr 1 Spredt Parmeliella triptophylla Stiftfiltlav 2 2 Physconia detersa Brundogglav DM 1 1 Physconia perisidiosa Leppedogglav 1 1 Pyrrhospora elabens 1 1 Karplanter Daphne mezereum Tysbast 4 4 Avgrensning og arrondering Grensene vist på kartet omfatter grovt sett undersøkelsesområdet. Grensene for dette sammenfaller i stor grad med verneområdet (men ikke helt). Området i Darthuslia er rimelig godt arrondert, da det omfatter hele landskapet fra setrene langs riksvegen til fjellet. Uheldig for den arronderingen av området slik den er vist på kartet er det nye hyttefeltet langs Slombvegen, som ligger tett inntil grensene for verneområdet. I praksis deler dette nesten furuskogen i området i to, og det oppstår til delområder som hadde hatt større verdi som et sammenhengende område. Nyere tekniske inngrep i verneområdet har mindre betydning for de biologiske kvalitetene. Et par nylig bygde traktorveger har ikke resultert i hogst i området. Av størst betydning for områdets kvalitet har hyttefeltet som er under utbygging langs Slombvegen. Området er avgrenset og undersøkt med utgangspunkt i verneområdet. Arronderingsmessig kan det vurderes å utvide området noe sørover og vestover fra Dyrtjørni. Områdene her har store areal med bjørkeskog og furuskog. Ospesuksesjoner finnes også i Blæsterhaugen, men her er det større hyttebebyggelse. Sørover vil en også ganske raskt finne områder som er sterkt preget av bestandsskogbruk. Et annet alternativ er å slå sammen dette området med områdene ved Flatningen, til et større sammenhengende område. Dette vil imidlertid omfatte store fjellareal. Et pluss ved denne - Siste Sjanse rapport , side 14 -

17 varianten er at man da få inkludert et fjellområde med forekomster av olivinberg, som kan ha en særpreget flora. Vurdering, verneverdier Området har betydelige naturkvaliteter knyttet til gammel furuskog. Særlig er den uvanlig fine og stabile bledningsstrukturen med påfallende god sjiktning, til dels god forekomst av gamle, meget grove furuer med rikelig med tørrgreiner og i partier en god del død ved verdifulle elementer. Skogtypen er utvilsomt sjelden, selv om den er noe utbredt lokalt. Likevel er det nå få områder i Langmorkje Almenning hvor den eldre furuskogen forekommer sammenhengende over såpass store areal, og hvor den strekker seg opp hele lia. Utenfor kjerneområdene har skogen godt restaureringspotensial, særlig fordi det meste også av disse partiene også har god sjiktning, samt at de samme kvalitetene som i kjerneområdene også finnes her, men i litt mindre utstrekning. Det at det er vanskelig å helt klart definere ut kjerneområder i området viser ulikhetene mellom denne rapporten, Håpnes (1999) og MiSregistreringene. Dette betyr ikke at det er faglig uenighet, men til dels ulik metodikk, noe ulikt fokus/skjønn, og problemer ved å avgrense arealer ute. Totalt sett har området en stor økologisk variasjon, og fanger opp de fleste naturtypene i dette landskapet. Hele gradienten fra fattige til rike skogtyper fanges opp, og er relativt godt representert. Dessuten er området relativt varmekjært, og inneholder arter som har sine hovedforekomster lavere nede. Høydegradienten er også godt representert. På minussiden er det at området er relativt lite, og inneklemt mellom bebyggelse og bestandsskogbruk på den ene siden, og fjellvegetasjon på den andre siden. Dessuten er området hardt påvirket av skogbruksaktivitet gjennom lang tid. Dette har resultert i at kontinuiteten av død ved er brutt, trolig flere ganger. Dessuten er setring med beitedyr i marka opphørt, slik at området er i ferd med å gro igjen med bjørk og einer på de rike vegetasjonstypene. Mangelanalysen for skogvern i Norge (Framstad et al. 2002, 2003) påpeker behovet for å sikre større arealer virkelig gammel furuskog. Selv om Darthuslia ikke har urskogsnære forekomster, er det likevel snakk om eldre naturskog med klare furuskogskvaliteter, som vil kunne bidra til å dekke denne påpekte mangelen. I tillegg er det generelt få vernete skogområder i regionen. På grunnlag de registrerte kvalitetene vurderes området som regionalt verneverdig (**). På grunnlag av mangelanalysen i tillegg vurderes området som regionalt til nasjonalt verneverdig (**-***), hvor verdsettingen kanskje bør helle mot nasjonalt verneverdig. Tabell Oppsummering viktige kriterier og samlet verdi Område Urørthet Dødved mengde Dødved kont. Gamle bartær Gamle løvtrær Var. i treslag Variasjon Rikhet Arter Størrelse Arrondering Verdi DARTHUSLIA ** * ** *** * * ** *** ** ** ** **- *** - Siste Sjanse rapport , side 15 -

18 6.2 Surtningen Referansedata Fylke: Kommune: Kartblad: UTM (senter): Veg. sone: Oppland Vågå 1618 I NP NB Inventør: Dato feltreg.: Areal: H.o.h.: Verdi: R. Haugan , ca 400 da ca m - Feltarbeidet To småturer i området, til sammen en halv dag. Feltforholdene var relativt gode. Området er relativt godt dekket. Tidligere undersøkelser Se kapittel 5.1. Dahl (2002) avmerket en nøkkelbiotop i området. Et enda større område ble avmerket som MiS-figur av Mjøsen Skogeierforening (2005), men området ble valgt bort i utvalgsprosessen i etterkant. Geologi Berggrunnen består av fylitt/glimmerskifer (NGU 2006). Mektige løsmasser preger hele området. Det kommer ikke berg til syne i dagen. Beliggenhet Området ligger i den slake lia sør for Surtningen, vest for Flatningen. Området er avgrenset av Tuvstulbekken i vest, Surtningen i nord, dyrka mark i sør og veien mot Flatningen i øst. Figur Kart over område 6.2 Surtningen. Røde grenser markerer undersøkelsesområdet. - Siste Sjanse rapport , side 16 -

19 Vegetasjon, flora Området veksler mellom fattig til intermediær myr og fastmark med furuskog. Furu og bjørk er dominerende treslag. Det ble registrert mye einer i området. Dominerende vegetasjonstype er bærlyngfuruskog, stedvis med innslag av urter som skogstorkenebb, og med noen rikere drag langs Tuvstulbekken. Skogstruktur, påvirkning Område med eldre furuskog som står igjen i et område som er preget av bestandsskogbruk. Mye av skogen er relativt tett. Eldre furuer oppnår dimensjoner på cm dbh, men mangler nesten helt kraggfurukvaliteter. Skogen er sterkt påvirket av eldre skogbruk. Trolig er området forynget under gjenstående furuer etter hogst og/eller beite. Skogen har ikke blitt tynnet, og dette gir det tette preget. Setervirksomhet i nærområdet har påvirket skogen kraftig, og i de frodigste partiene er det tett bjørkeforyngelse. Dette er et suksesjonstrinn som følge av svakt beite de siste årene. Inngrep Ingen nyere inngrep i området, bortsett fra en traktorveg parallelt med Tuvstulbekken. Kjerneområder Ingen kjerneområder ble avgrenset. Artsmangfold Området er tidligere registrert på grunn av de store forekomstene av mørke hengelav. De fleste artene mørke hengelav som opptrer i skogtypen i kontinentale Oppland finnes, bl.a. bleikskjegg, vrangskjegg, furuskjegg, buskskjegg og svartskjegg, samt strylavarter. Interessante arter Svartskjegg har lite kjent utbredelse i Norge, men er trolig relativt vanlig i skogtypen i Hedmark og Oppland. Området hadde noe grov furu, men trærne hadde enda ikke utviklet kvaliteter som kraggfuru. Derfor var det en triviell lavflora på trærne. Området hadde lite død ved, og trolig kraftige kontinuitetsbrudd. Sannsynligvis egner området seg svært dårlig for sjeldne vedboende sopparter. Avgrensning/ arrondering, og vurdering av verneverdier Området er lite, og ligger som en øy i et sterkere utnyttet skoglandskap. Området egner seg dårlig som reservat. Tabell Oppsummering viktige kriterier og samlet verdi Område Urørthet Dødved mengde Dødved kont. Gamle bartær Gamle løvtrær Var. i treslag Variasjon Rikhet Arter Størrelse Arrondering Verdi SURTNINGEN - * - * - * * * - - * - - Siste Sjanse rapport , side 17 -

20 6.3 Flatningslia Referansedata Fylke: Kommune: Kartblad: UTM (senter): Veg. sone: Oppland Vågå 1618 I NP NB Inventør: Dato feltreg.: Areal: H.o.h.: Verdi: R. Haugan ca 1200 da ca m ** Feltarbeidet Området ble befart i løpet av en snau dag i september. Området ble grundig befart fra Vikasætri og vestover på kote , og tilbake ca på kote 820. Andre omtalte arealer er dårlig befart. Observasjonsforholdene var gode. Tidligere undersøkelser Se kapittel 5.1. Dahl (1999) registrerte to nøkkelbiotoper i området. Det vestligste og største av disse områdene er hogd. De beskrevne naturverdiene her er fjernet, bortsett enkelstående kragger og død ved. Beliggenhet Området strekker seg noen hundre meter vestover fra Vikasætri, dvs det omfatter bl.a. nøkkelbiotop beskrevet av Dahl (1999) og MiS-figur registrert i samme område av Mjøsen Skogeierforening (2005). Lia er nordvendt, og furuskogen strekker seg fra Flatningen opp til ca 900 m høyde i området. Over dette er det bjørkeskog. Østover strekker det seg større furuskogsområder som er mer eller mindre påvirket av skogsdrifter i blanding med oppdyrka seterområder. Figur Kart over område 6.3 Flatningslia. Røde grenser markerer undersøkelsesområdet. Blå grenser markerer kjerneområdet. - Siste Sjanse rapport , side 18 -

21 Vest for området er det hogstflater etter en stor skogsdrift i lia i ny tid. Hogstene strekker seg til områdene rundt de østligste jordene ved Tuvstulen, dvs i overkant av en kilometer vestover. Sør for området ligger Darthushaugen og Gråhøi. Geologi Berggrunnen består av fylitt/glimmerskifer. Mektige løsmasser preger hele området. Det kommer ikke berg til syne i dagen i skogen, bare en og annen flyttblokk. Trolig er sigevann i lia påvirket av den rike berggrunnen, også fra et olivinfelt i Darthushaugen som ifølge det geologiske kartet heller denne veien (NGU 2006). Vegetasjon, flora Dominerende treslag i området er furu og bjørk. Mot fjellet er det mer eller mindre rein bjørkeskog. I de rikeste partiene er det dominans av bjørk og vierarter. Området har relativt tørr bærlyngfuruskog i blanding med rikere vegetasjonstyper. Et svakt ravinepreg er typisk for området, hvor fattig bærlyngskog dominerer på de tørre forhøyningene, mens søkk har rikere vegetasjonstyper i blanding i gradient fra rik kildepreget furu- og blandingsskog, rik myrskog, til høgstaudeskog, via høgstaudebærlyngskog og lågurt-bærlyngskog (se fig ) til rein bærlyngskog. Det er vanskelig å avgrense soneringen, som foregår over krappe gardienter. Noen partier har større arealer med engskog, særlig i nedre del av området. Disse er gjerne mer bjørkedominert. De rikeste urteutformingene har bl.a. tyrihjelm, krypsoleie, engsoleie, engsnelle, maigull, enghumleblom, marikåpearter, skogstorkenebb, hvitbladtistel, mjødurt, vintergrønnarter, teiebær, sølvbunke, skogstjerneblom, storkransemose, rundmoser og palmemose. Tørrere partier med lågurtvegetasjon har bl.a. (i blanding med små bærlyngpartier) skogstorkenebb, vintergrønnarter, nikkevintergrønn, olavsstake, legeveronika, marikåpe, jordbær, skogsveve, engsoleie, gulaks, smyle, sølvbunke, linnea, engsnelle, gaukesyre, fjelltistel, slirestarr, teiebær og storkransemose. Skog med kildepreg og rikt og bredt anastomoserende sig har bl.a. gulsildre, kildemjølke, kildemarikåpe, fjellfrøstjerne, fjelltistel, kvitbladtistel, skogsnelle, enghumleblom, mjødurt, slirestarr, enghumleblom og, rosetorvmose og kildemoser. Skogstruktur, påvirkning Eldre ensjikta til flersjikta furuskog preger området. Mindre felt med yngre skog. Skogbruksaktivitet har vært marginal de siste tiårene, mest i nedre deler av området. Skogen har vært jevnt plukkhogd. Furuskogens alder øker generelt oppover i lia. Grov kraggfuru finnes spesielt i de øvre delene, hvor partier har furu opptil 100 cm dbh, men kragg finnes spredt også i de lavere delene med dimensjoner på cm dbh. De eldste furuene er trolig mer enn 300 år. Store mengder mørke hengelav kan tyde på at området ikke har vært flatehogd. Det forekommer lite død ved av furu, som stort sett ligger spredt. Det er ingen eller stedvis lav kontinuitet i død ved av furu. Det er en del død ved av bjørk i området. Området har vært mye brukt som setringsskog, og mengder av einer, særlig i de rike vegetasjonstypene i lia, står i gjengroingsfase etter husdyrbeite av stort omfang. Særlig i de nedre delene av lia er dette et typisk trekk. Særlig høgstaudeskogen har mye gjengroing, mens rikkilde-skogen gjerne har dominans av furu og mindre foryngelse av bjørk. - Siste Sjanse rapport , side 19 -

22 Inngrep Bortsett fra hogsten i vest, som er beskrevet over, og som ligger utafor det omskrevne området, er det få nyere inngrep. En traktoveg går inn i nedre del av området fra øst. Kjerneområder Tabell Oppsummering viktige kriterier og samlet verdi Område Urørthet Dødved Dødved Gamle Gamle Var. i Variasjoelsdering Rikhet Arter Størr- Arron- Verdi mengde kont. bartær løvtrær treslag 1 Flatningslia ** * * *** * * ** *** * ** FLATNINGSLIA ** * * *** * * ** *** * * ** ** Tabell Kjerneområder: kortfattet beskrivelse Ant. rød: Antall rødlistearter Kjerneområde Naturtype Areal (daa) 1 Flatningslia NP Furuskog ca m. Hoh. Beskrivelse Ant. rød Verdi Relativt slak nordvendt li. Eldre furuskog med en del kragg. Innslaget av rike - ** vegetasjonstyper er høyt, bl.a. med rikkideskog, høgstaudeskog og noe lågurtskog. Store mengder hengelav i partier, Lite død ved forekommer, og skogen har vært brukt til skogbruk og spesielt setring tidligere. Partier er preget av gjengroing med bjørk. Mjøsen Skogeierforening har registrert et biologisk viktig område som omfatter kjerneområdet, samt noe areal utenfor dette. Livsmiljøene som ble registrert var hengelavskog og gamle trær. Artsmangfold Artsmangfold knyttet til død ved i området er trolig lavt. Dette skyldes at skogen jevnlig har blitt plukkhogd. Noe død ved av furu finnes spredt, men dette er marginalt. Det er størst mengde ny død ved. Kontinuiteten i området er derfor brutt. Typisk for området er de mange grove kraggfuruene med mye grove tørrgreiner. Dette utgjør et substrat som en særpreget og sjelden skorpelavflora er knyttet til. Imidlertid var elementet noe dårlig utviklet i området, og typiske arter som furusotbeger og vanlig sotbeger ble ikke registrert. Trolig er fuktig vegetasjonstype og nordvendt eksposisjon lite optimalt for disse artene. En del hengelav, bl.a. mye furuskjegg ble registrert. Den rikeste karplantefloraen er knyttet til de rike vegetasjonstypene, og sjeldne arter er å forvente ved en grundigere undersøkelse. Området er et av de frodigste områdene som ble registrert i denne undersøkelsen. Artsmangfoldet i lia preges trolig av at vegetasjonen er i en overgangsfase mellom å ha hatt et omfattende beitepress, til at dette mer eller mindre har opphørt. Dette har ført til ganske sterk gjengroing som vil vedvare i mange tiår dersom arealene ikke tas i bruk til beite igjen. Interessante arter Tabell Interessante arter i Flatningslia K1: Kjerneområde 1. Totalt: totalt antall funn, inkludert arealer utenfor kjerneområdene. Artsgruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødliste Forekomst K1 Totalt Lav Buellia arborea Spr Spredt Calicium trabinellum Gullringnål 1 1 Calicium denigratum Blanknål 1 1 Hypogymnia vittata Randkvistlav 1 1 Pyrrhospora elabens Siste Sjanse rapport , side 20 -

23 Avgrensning og arrondering Grensene vist på kartet omfatter det grundig undersøkte området i øst-vest retning. Grensene for området mot fjellet i sør er usikre. Her er det tatt med en del areal som ligger i overkant av hogsten vest for området. Det er mulig dette kunne vært strukket enda lenger vestover og noe lenger nedover (nordover) i lia. Stien over fra Darthuslia er brukt som grense. Området har for det meste bjørkeskog i øvre del. Det er mulig at grensene kunne vært dratt lenger østover, på oversiden av setrene. Dette ville tatt med et større areal med ordinær, eldre furuskog med enkelte kragger opp mot fjellet. Mot vest nede i lia er det ikke forsvarlig å ta med arealer pga de omfattende hogstene her. Et alternativ er å slå sammen dette området med områdene i Darthuslia, til et større sammenhengende område. Dette vil imidlertid omfatte store fjellareal. Et pluss ved denne varianten er at man da få inkludert et fjellområde med forekomster av olivinberg, som kan ha en særpreget flora. Vurdering, verneverdier Området har betydelige naturkvaliteter knyttet til gammel furuskog. Særlig er den stabile bledningsstrukturen med påfallende god sjiktning, til dels god forekomst av gamle, meget grove furuer med rikelig med tørrgreiner og i partier en god del død ved verdifulle elementer. Skogtypen er utvilsomt sjelden, selv om den er noe utbredt lokalt. Likevel er det nå få områder i Langmorkje Almenning hvor den eldre furuskogen forekommer sammenhengende over såpass store areal, og hvor den strekker seg opp hele lia. Et annet trekk som er spesielt ved området er de rike vegetasjonstypene i furu- og bjørkeskog. Ei hel li med eldre furuskog og rike vegetasjonstyper i blanding med tørr bærlyngskog er ikke vanlig lenger. Stort sett er arealer med slike vegetasjojnstyper satt i produkjon med bestandsskogbruk. Det er også dyrket opp anselige arealer med slik mark i området, bl.a. i seterområder både på øst- og vestsiden av Flatningen. Et sammenhengende areal med denne marktypen av denne størrelsen er derfor spesielt i seg sjøl. Sammenliknet med andre registrerte områder er det Darthuslia og Hellaren/Blessumkalvkveen som har tilsvarende vegetasjonstyper med samme frodighet. Imidlertid er arealene med rikere furuskog mindre i disse to områdene. I Blessumkalvkveen har suksesjonen gått noe lenger. Både i og utenfor kjerneområdet har skogen godt restaureringspotensial, særlig fordi det meste av disse partiene også har god sjiktning, samt at de samme kvalitetene som i kjerneområdene også finnes her, men i litt mindre utstrekning. Død ved mengde vil også øke. En suksesjon vil prege området i mange år. Et konsekvens av dette kan være at skogen i en fase vil bli tett pga oppslag av bjørk på rike vegetasjonstyper, og at furuforyngelse vil være problematisk her. Imidlertid vil furu holde stand på tørr mark, og store kragger har godt utviklingspotensial videre. Dessuten er det en diskusjon om hva slags treslagsblanding som er naturlig på de aller frodigste partiene. Noen vil vurdere en slik utvikling som negativ, men det er interessant også å følge med på hva som skjer i et slikt suksesjonsforløp, og når skogen når en optimal fase i forløpet. Totalt sett har området en relativt liten økologisk variasjon sammenliknet med f eks Darthuslia. Blant annet mangler berg i dagen (annet enn kanskje lave berg langs strandlinja, som ikke er undersøkt), det mangler forekomster av ospesuksesjoner, og det mangler - Siste Sjanse rapport , side 21 -

24 bekker/elver. Høydegradienten er godt representert i nordvendt li fra dalbunn og vannkant til fjellet. På minussiden er det at området er relativt lite, og at aktuelle områder vestover er nylig hogd. Dessuten er det registrert relativt få signalarter, og ingen rødlistearter. Imidlertid er potensialet for rødlisteforekomster stort, og skogen har et godt restaureringspotensial. Området er hardt påvirket av skogbruksaktivitet gjennom lang tid, noe som har resultert i lite død ved og kontinuitetsbrudd. Mangelanalysen for skogvern i Norge (Framstad et al. 2002, 2003) påpeker behovet for å sikre større arealer virkelig gammel furuskog. Selv om Flatningslia ikke har urskogsnære forekomster, og død ved mangler for en stor del, er det likevel snakk om eldre naturskog med klare furuskogskvaliteter, som vil kunne bidra til å dekke denne påpekte mangelen, her på rik bakke. I tillegg er det generelt få vernete skogområder i regionen. På grunnlag de registrerte kvalitetene og mangelanalysen vurderes området som regionalt verneverdig (**). Tabell Oppsummering viktige kriterier og samlet verdi Område Urørthet Dødved mengde Dødved kont. Gamle bartær Gamle løvtrær Var. i treslag Variasjon Rikhet Arter Størrelse Arrondering Verdi FLATNINGSLIA ** * * *** * * ** *** * * ** ** Figur Rik, kildepreget blandingsskog med furu, bjørk og vier i område 6.3 Flatningslia. - Siste Sjanse rapport , side 22 -

25 6.4 Helleran Referansedata Fylke: Kommune: Kartblad: UTM (senter): Veg. sone: Oppland Vågå 1618 II NP NB Inventør: Dato feltreg.: Areal: H.o.h.: Verdi: Verdi, inkludert Blessumkalvkveen naturreservat: R. Haugan ca 1200 da ca m ** *** Feltarbeidet Området ble undersøkt i løpet av en dag. Lia ble særlig grundig undersøkt langs befaringsrute mellom 900 og 960 m kote. Dessuten ble lia rett ovafor Blessumkalvkveen godt undersøkt. Resterende areal er overfladisk sjekket. Arealene ovafor 960 m er stort sett bjørkeskog, mens arealene under 900 m er for en stor del yngre produksjonsskog. Observasjonsforholdene var gode. Tidligere undersøkelser Ingen tidligere biologiske undersøkelser foreligger. Blessumkalvkveen naturreservat, sørøst for undersøkelsesområdet, er kartlagt og undersøkt relativt grundig tidligere (se kapittel 5.1). Beliggenhet Området ligger i den bratte lia ovenfor Randsverk. Undersøkelsesområdet grenser mot Blessumkalvkveen naturreservat i sørøstre hjørne. Videre sørvestover grenser området til dels mot dyrka mark. I vest er grensa for undersøkelsen satt ved stien ned fra fjellet. I nord grenser området naturlig mot høyfjell, og i øst mot dyrka mark og slakere skoglier. Hele området er sørøstvendt. Figur Kart over område 6.4 Helleran. Røde grenser markerer undersøkelsesområdet. Blå grenser markerer kjerneområdet. - Siste Sjanse rapport , side 23 -

26 Geologi Området har i sin helhet fyllitt/glimmerskifer (NGU 2006). Nakent berg kommer fram i hele lia i øvre del som sva og større, langstrakte bergvegger. I nedre del av undersøkelsesområdet er det relativt mektig morenedekke. Vegetasjon, flora Dominerende treslag i området er furu og bjørk. Under berghamrene i øvre del av lia er det en del ospeskog. Denne ligger i en mer eller mindre sammenhengende stripe mellom ca 920 og 940 m langs hele lia. Selje og rogn er også faste innsalg her. Området har varierte vegetasjonstyper. Bærlyngskog forekommer i hele arealet. Oppunder berghamrene forekommer høgstaudeskog og lågurtskog, og overgangsformer mellom disse og bærlyngskog ( høgstaude-bærlyngskog og lågurt-bærlyngskog ). Trolig fører rikt sigevann fra bergene over til at vegetasjonen i partier er svært rik. Blant annet forekommer jevnt med tysbast under skrentene i hele lia. Andre rikindikatorer som er vanlige og til dels svakt varmekjære er mjødurt, bringebær, teiebær, hengeaks, skogstorkenebb, tyrihjelm, dvergmispel, villrips, vendelrot og legeveronika. I mindre partier med rike sig ca midtveis langs lia forekommer kildearter i blanding med rikmyrarter, som slirestarr, jåblom, fjelltistel, fjellfrøstjerne, blankstarr, trillingsiv, gulsildre, fjellpestrot, skavgras og breiull. Denne vegetasjonen vokser til dels på tynt jordsmonn over risleberg. Enkelte fjellarter ble også sett, bl.a. bergveronika. Sammenliknet med Blessumkalkveen naturreservat, er noe av høgstaudefuruskogen slik den er utformet i reservatet svakt til stede i Helleran (se fig ), mens tørrere rike lågurttyper er bedre representert. Dessuten er ospedominerte skogpartier ikke representert i reservatet. Figur Ospesuksesjon på rik bakkevegetasjon, med mye død ved i område 6.4 Helleran. - Siste Sjanse rapport , side 24 -

27 Skogstruktur, påvirkning Gammel ensjikta til flersjikta furuskog i blanding med lauv, særlig osp og bjørk, preger øvre del av området under bjørkeskogen. I høgdelaget over 920 m er det lite yngre skog. Noen reine ospekloner vokser også her. I dette høgdelaget har skogen rikelig med for det mest relativt ny død ved. Blant annet har to av ospesuksesjonene store mengder død osp, både stående og liggende, en forekomst helt øst i kjerneområdet, og en ca midtveis. Død furuved finnes det også en del av. Store furukragger preger også øvre del av området. Flere kragger på mer enn 1 m dbh ble registrert. Ellers er det jevnt med kragger hele veien, noen av de største som ble observert i almenningen. Mange av disse har påfallende mye mørke hengelaver. Den øvre delen av lia har få spor etter skogbruksaktivitet, men fraværet av gammel død ved tyder på at tømmer jevnt har blitt tatt ut i plukkhogster i tidligere tider. Ustabil mark og kanskje snøforhold preger også den øvre delen av lia. Små ras og steinsprang virker inn på skogen. Nedre del av lia er strekt preget av nyere skogbruk. Her er lia slakere, roligere og lett tilgjengelig. En del felter med hogstmoden furuskog finnes, men foreløpig har denne skogen lite kraggdimensjoner. Felter med yngre skog og hogstflater finnes innimellom. Blant annet er det gjennomført en hogst rett ovafor den øvre reservatgrensa nylig, hvor det var grov skog, trolig av liknende kvaliteter som i reservatet, eller kanskje noe fattigere. Hogstflata atskiller reservatet fra områdene med kvaliteter lengre oppe. Skillet mellom gammel naturskog og områder preget av bestandsskogbruk går ca ved m, litt avhengig av tilgjengeligheten. Inngrep Området er sterkt preget av skogbruk i nedre del. Kjerneområder Tabell Oppsummering viktige kriterier og samlet verdi Område Urørthet Dødved Dødved Gamle Gamle Var. i Variasjoelsdering Rikhet Arter Størr- Arron- Verdi mengde kont. bartær løvtrær treslag 1 Helleran ** *** ** *** *** ** ** *** * *** HELLERAN * ** * ** ** ** ** *** * ** ** ** Tabell Kjerneområde: kortfattet beskrivelse Ant. rød: Antall rødlistearter Tall etter + viser til ikke-rødlistete arter som anses å være gode rødlistekandidater ved neste revisjon. Kjerneområde Naturtype Areal Hoh. Beskrivelse Ant. Verdi (daa) rød 1 Helleran NP Løvsuksesjoner Furuskog ca m. 0 *** Bratt sørøstvendt li. Naturskogspreg med stor variasjon. Blanding av furuskog og ospesuksesjoner. Rike vegetasjonstyper særlig lågurtskog i forbindelse med framspring av rikt sigevann under berghamrene. Jevnt med stor kraggfuru, ofte med store mengder mørke hengelav. Mye død ved forekommer, særlig av osp, men også furu. Mesteparten av dette er av relativt ny dato. Flere MiS figurer registrert i 2005, bl.a. hengelav, lauvsuksesjon og rik bakkevegetasjon. Artsmangfold Artsmangfold knyttet til død ved i området bør undersøkes bedre, men er trolig ikke spesielt høyt pga tidligere kontinuitetsbrudd. Spesielt gjelder dette trolig furu. Gulrandkjuke ble funnet på ei døende furu som var mer enn 100 cm dbh. Arten har svak kystutbredelse. Vedboende sopp på osp kan være mer artsrik. - Siste Sjanse rapport , side 25 -

28 Typisk for området er de mange grove kraggfuruene med mye grove tørrgreiner. Dette utgjør et spesielt substrat som en særpreget og sjelden skorpelavflora er knyttet til. Dette skorpelavsamfunnet karakteriseres særlig av forskjellige sotbeger-laver Cyphelium. Imidlertid var ikke dette et godt utviklet samfunn i området. Dette er et mønster som er typisk for de mest produktive liene i området. Fattig bærlyngskog har jevnt over en rikere lavflora på kraggene enn rikere vegetasjonstyper, an en eller annen grunn. Hengelavvegetasjonen på furutrær var frodig utviklet i området. Relativt rik bergveggflora finnes. Blant annet ble kammose, putevrimose og kalkfiltlav registrert. Lavfloraen på eldre ospetrær er relativt godt utviklet. Lodnevrenge, grynvrenge, glattvrenge, skjellglye og stiftfiltlav ble registrert. Den rikeste karplantefloraen er knyttet til ospefeltene. Særlig indikerer større forekomster av tysbast at området er rikt. Interessante arter Tabell Interessante arter i Helleran K1: Kjerneområde 1. Totalt: totalt antall funn, inkludert arealer utenfor kjerneområdene. Artsgruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødliste Forekomst K1 Totalt Sopp vedb. Phaeolus schweinitzii Gulrandkjuke 1 1 Moser Ctenidium crista-castrensis Kammose 1 1 Tortella tortuosa Putevrimose 1 1 Lav Buellia arborea Spr Spredt Calicium viride Grønnsotnål 1 1 Collema flaccidum Skjellglye Spr Spredt Fuscopannaria Kalkfiltlav 2 2 praetermissa Hypogymnia vittata Randkvistlav 1 1 Leptogium saturninum Filthinnelav Spr Spredt Nephroma bellum Glattvrenge Spr Spredt Nephroma parile Grynvrenge Jev Jevnt Nephroma resupinatium Lodnevrenge 2 2 Parmeliella triptophylla Stiftfiltlav Spr Spredt Pyrrhospora elabens 1 1 Karplanter Daphne mezereum Tysbast Jev Jevnt Avgrensning og arrondering Grensene vist på kartet sammenfaller i stor grad med de mest interessante områdene i lia, bortsett fra at grensene er trukket lengre ned og omfatter en del produksjonsskog under kjerneområde 1. Dette ble gjort for å sette en grense i flukt med øvre grense til Blessumkalvkveen naturreservat. Kulturmark i nedre del stopper også grensa. Inkludering av produksjonsskog kan forsvares ved at restaureringspotensialet er relativt stort. Grensa mot fjellet er naturlig. Innafor grensa er det inkludert en del bjørkeskog ovafor kjerneområde 1. Vestover fra vestre grense som vist på kartet er skogen lett tilgjengelig produksjonsskog. Nordøstover er grensene mer usikre. Dette arealet ble ikke befart, og det er trolig bl.a. at noen mindre ospesuksesjoner strekker seg denne vegen. Imidlertid er også dette arealet lettere tilgjengelig for skogbruk, slik at skogen her er mindre interessant for et eventuelt vern. - Siste Sjanse rapport , side 26 -

29 Vurdering, verneverdier Med i denne vurderingen er også Blessumkalvkveen naturreservat naturlig å inkludere som en del av området. Reservatet ble befart meget raskt i denne sammenhengen. Reservatet er unikt ved at det har furuskog til dels på høgstaudemark, og at mengden grov furu og grov død ved av furu begynner å bli anselig. Området ble undersøkt av Haugan (1996). Området har naturkvaliteter knyttet til gammel furuskog og boreale lauvsuksesjoner på rike bergarter i et område hvor berggrunn og næringsstoffer kommer fram i dagen i stor grad. Dette gir i første rekke området en rik og variert flora fordelt over store deler av næringsgradienten og fuktighetsgradienten. Området har noen av de mest livskraftige ospesuksesjonene i Sjodalen. I lia er dette opplagt et naturlig innslag som kan ha lang kontinuitet. Et par konsentrasjoner av død osp viser at deler av ospesuksesjonene er i sammenbruddsfase. Ellers er det store kvaliteter knyttet til furu i området, med konsentrasjoner av store gamle kraggfuruer, og til dels en del død ved av furu. Dette elementet er en fortsettelse fra furuskogen i Blessumkalvkveen naturreservat, men vegetasjonstypene er tørrere og inneholder hele gradienten fra tørr høgstaudeskog via lågurtutforminger til bærlyng (se fig ). Furuskogen har også partivis mye hengelav. Totalt sett har området en stor økologisk variasjon, og fanger opp de fleste naturtypene i dette landskapet. På minussiden er det at området er relativt lite, og inneklemt mellom bebyggelse og bestandsskogbruk på den ene siden, og fjellvegetasjon på den andre siden. Dessuten er særlig nedre del av området hardt påvirket av nyere skogbruksaktivitet. For eksempel har grov furuskog blitt hogd nylig rett nord for reservatgrensen. Skogbruk har for øvrig vært drevet også i øvre del i eldre tid. Dette har resultert i at kontinuiteten av død ved er brutt, trolig flere ganger. Dessuten er setring med beitedyr i marka for en stor del opphørt, noe som er i ferd med å endre skogbildet. Dette er kanskje mest synlig i Blessumkalvkveen, hvor lauvet er i ferd med å konkurrere ut furua på de rikeste vegetasjonstypene, som knapt forynges med furu lenger. Mangelanalysen for skogvern i Norge (Framstad et al. 2002, 2003) påpeker behovet for å sikre større arealer virkelig gammel furuskog. Selv om Helleran ikke har urskogsnære forekomster, er det likevel snakk om eldre naturskog med klare kvaliteter knyttet til furu, som vil kunne bidra til å dekke denne påpekte mangelen. På grunnlag de registrerte kvalitetene vurderes området som regionalt verneverdig (**). På grunnlag av mangelanalysen i tillegg vurderes området også som regionalt verneverdig (**). Området vurdert sammen med Blessumkalvkveen naturreservat øker variasjon og størrelse, og får derfor nasjonal verneverdi (***). Tabell Oppsummering viktige kriterier og samlet verdi Område Urørthet Dødved mengde Dødved kont. Gamle bartær Gamle løvtrær Var. i treslag Variasjon Rikhet Arter Størrelse Arrondering Verdi HELLERAN * ** * ** ** ** ** *** * ** ** ** - Siste Sjanse rapport , side 27 -

30 6.5 Tesselia Referansedata Fylke: Kommune: Kartblad: UTM (senter): Veg. sone: Oppland Vågå 1618 II MP NB Inventør: Dato feltreg.: Areal: H.o.h.: Verdi: R. Haugan ca 6800 da ca m *** Feltarbeidet Området ble undersøkt i løpet av to høstdager. Tyngden for undersøkelsen ble lagt til områdene Dravtjørnlii Dravtjørni Degernes i løpet av dag 1. Dag 2 ble benyttet i lia vest for Grjothovda. Områder mellom disse befaringsområdene, dvs Dravtjørnbekkens dalgang østover mot fjellet, ble ikke befart. Sannsynligvis har deler av dette området mye av de samme kvalitetene som beskrevet i resten av lia. Observasjonsforholdene var meget gode. Tidligere undersøkelser Se kapittel 5.1. Dahl (2002) registrerte tre nøkkelbiotoper i området. To av disse inngår i kjerneområdene beskrevet her. Mjøsen Skogeierforening har registrert en del miljøfigurer innafor undersøkelsesområdet, de fleste innafor kjerneområdene. Hele området er kalt Tesselia av praktiske årsaker. Navnet finnes ikke på kartet. Beliggenhet I den vestvendte lia øst for søndre del av Tesse. Undersøkelsesområdet går helt ned til Tesse i sør ved Kalven og i nord ved Degernes. Årsaken til at grensa er trukket relativt langt oppe i lia mellom Grjothovda og Dravtjørni er omfattende hogster gjennomført de siste årene i nedre del av liene her. Geologi Størsteparten av området har Glimmerskifer/glimmergneis. Båndgneis kommer inn i lia øst for Dravtjørni og i Grjothovda. Noe diorittisk til granittisk gneis / migmatitt i strandsonen på Degernes, og noe sandstein i Kalven (NGU 2006). Området har varierte geologiske forhold med overvekt av relativt rike næringsrike bergarter. Området har for det meste mektige løsmasser som ligger over berget. Blant annet i Grjothovda kommer det fram noe berg i dagen. Ellers preges området av relativt store mengder steinblokker, særlig i sør. - Siste Sjanse rapport , side 28 -

31 Figur Kart over område 6.5 Tesselia. Røde grenser markerer undersøkelsesområdet. Blå grenser markerer kjerneområder. Vegetasjon, flora Dominerende treslag i området er furu og bjørk. I rike sig vierarter. Osp opptrer bare som en relativt ung og spinkel ospesuksesjon under berghamrene i Grjothovda. Selje opptrer spredt som treslag i hele området. Store deler av området har relativt tørr bærlyngfuruskog, som er den helt dominerende vegetasjonstypen. Lavskog forekommer, særlig i blokkrik skog ned for Grjothovda. Rikere høgstaudedominert skog finnes sparsomt her og der langs rikere sig og forsenkninger der vannet stagnerer noe eller beveger seg høyt mot overflaten. Vegetasjonstypen har bl.a. skogrørkvein, sølvbunke, tyrihjelm, skogstorkenebb, vintergrønnarter, enghumleblom, småbregner og skogsnelle. Denne skogtypen er gjerne dominert av bjørk og har mye einer. Godt utviklet lågurtskog, slik som den er utviklet f eks i Helleran, finnes ikke. Flere partier med overganger mellom intermediære bakkemyrer, kildehorisonter og bærlyngfuruskog er godt utviklet i området. Et større område med disse vegetasjonstypene er spesielt godt utviklet i dalgangene øst for Dravtjørni, med blanding av myr- og kildearter som f eks slirestarr, trådstarr, sølvbunke, gulsildre, klomoser, kildemoser, dvergjamne, fjellfrøstjerne og sveltull. - Siste Sjanse rapport , side 29 -

32 Imidlertid viser mangelen på bladstauder i disse områdene at det ikke er næringsrikt nok for at høgstaudeskog utvikles. Små flate, intermediære myrer finnes spredt i undersøkelsesområdet. Disse har bl.a. trillingsiv, bjønnbrodd, frynsestarr, fjellsnelle, sotstarr, trådstarr og gulsildre. Floraen i området er tilsynelatende fattigere enn i Sjodalen - Flatningen, og området bærer preg av å være mer værharde enn f eks i Flatningslia, Darthuslia eller Helleran. Det er heller ikke åpenbare rester etter setring i undersøkelsesområdet, noe som preget floraen mye. Området er et reint skogområde. Skogstruktur, påvirkning Eldre ensjikta til flersjikta furuskog preger området, mer eller mindre oppblandet med bjørk. Mengden bjørk øker med produktiviteten, og med høyden. Undersøkelsesområdet er i sin helhet dominert av eldre skog, bortsett fra noen arealer. De nedre delene sørover fra Dravtjørni har en del mindre nyere hogstfelt og gjennomhogster. Der undersøkelsesområdet strekker seg fra Grjothovda ned til Tesse er det inkludert et større hogstfelt. Den gamle skogen har vært jevnt plukkhogd i tidligere tider, men til del store mengder død ved i midlere og nyere nedbrytningsfaser skiller området fra andre områder i Langmorkje Almenning, og viser at rydding av død ved ikke har blitt gjort i like stor grad her som andre steder, kanskje pga dårligere tilgjengelighet, skjønt det finnes en del gamle vedreis i kjerneområde 4. Mengden av død har også økt de siste årene pga hogster som har ført til en del vindfall i kanter. Fenomenet gjør seg spesielt gjeldende i kantene mot hogstene på vestsiden av undersøkelsesområdet i Dravtjørnlii og vestlia av Grjothovda. Området har ikke så mye grov kraggfuru som i andre beskrevne områder, f eks i Flatningslia eller Birisjølia. Dette er trolig et uttrykk for både skogsdrifsaktivitet i tidligere tider, og at skogen her en noe mindre produktiv. Aldersmessig er det ikke uvanlig å finne furu på godt over 250 år (bl.a. målt på stubber i nyere hogstfelt), selv om furuene har en dimensjon på cm dbh. Noen sparte lavproduktive områder i hogstfeltet under Grjothovda har trolig svært gamle trær (antagelig >3-400 år). På Degernes er det et felt med grovere kraggfuru. Mindre områder med furu på opptil cm dbh finnes her og der. På Degernes er det en del forekomster av gamle brente stubber og brannlyrer i gamle furuer. Brannlyrer forekommer også i Dravtjørnlii. Dette er ikke særlig vanlig forekommende i furuskog i Langmorkje Almenning, og mye tyder på at brannfrekvensen i dette landskapet har vært lavere enn f eks i store deler av Østerdalen. Området har opplagt en helt annen kulturhistorie enn andre beskrevne områder i rapporten. Setring har sikkert vært drevet i området, men med en helt annen intensitet. Derfor er det sannsynligvis en mye større ro i vegetasjonstypene her, og suksesjonsskog med store mengder ung bjørk, som man finner f eks i Darthuslia og Flatningen, finnes bare sparsomt. Dette speiles kanskje også i en tilsynelatende fattigere karplanteflora. Inngrep Relativt ny skogsbilveg med mindre avstikkere er bygd langs Tesse inn til Dravtjørni. Dette har åpnet området for skogbruksaktivitet de siste årene. Ei hytte er bygd ved Dravtjørni. En gammel seterveg går over Degerneset. Ei restauert Milorghytte finnes også i området. - Siste Sjanse rapport , side 30 -

33 Kjerneområder Tabell Oppsummering viktige kriterier og samlet verdi Område Urørthet Dødved Dødved Gamle Gamle Var. i Variasjoelsdering Rikhet Arter Størr- Arron- Verdi mengde kont. bartær løvtrær treslag 1 Degernes ** ** ** *** - * ** * ** ** 2 Dravtjørni Ø ** *** ** ** * * ** *** ** ** 3 Dravtjørnlii ** *** ** *** * ** ** ** *** *** 4 Grjothovda V ** *** ** *** * ** ** ** ** ** 5 Kalven * * - ** - * ** * ** ** TESSELIA ** *** ** *** * ** ** ** ** *** ** *** Tabell Kjerneområder: kortfattet beskrivelse Ant. rød: Antall rødlistearter Tall etter + viser til ikke-rødlistete arter som anses å være gode rødlistekandidater ved neste revisjon. Kjerneområde Naturtype Areal Hoh. Beskrivelse Ant. Verdi (daa) rød 1 Degernes MP Furuskog ca m 0+2 ** 2 Dravtjørni Ø NP Dravtjørnlii NP NP Grjothovda V NP Kalven MP Furuskog ca m Furuskog ca m Furuskog ca m Furuskog ca m. Område med gammel furu. Mye kraggfuru (opptil 70 cm dbh) med en del sjelnde lavarter. Relativt lite død ved, og spor etter eldre hogster. Bærlyngskog dominerer. MiS figur med gamle trær registrert i området av Mjøsen Skogeierforening. Området ble registrert som nøkkelbiotop med gamle trær av Dahl (2002). Vestvendt li med dominert av furuskog på blanding av middels rike til rike sigevannsmyr og kildehorisonter. Relativt små dimensjoner, men ganske mye stående og liggende død ved i midlere og nyere nedbrytningsfaser. En del bjørk, men treslaget er stort sett ikke dominerende. MiS-figur med død ved registrert i området av Mjøsen Skogeierforening. Variert område i bratt li og platå innafor, og videre i bratt li bak (østover). Bærlyngfuruskog dominerer, men det finnes innslag av høgstaudefuruskog og litt myr. Skogen har noe kragg, og en del død ved i midlere og seinere nedbrytningsfaser. Selje med lungenever forekommer. Mis-figurer med liggende død ved og rikbarkstrær registrert av Mjøsen Skogeierforening. Bratt vestvendt li med bærlyngfuruskog. En del død ved i midlere og seinere nedbrytningsfaser. Soredt med grov furukragg. En liten ospesuksesjon opp mot Grjothovda. I søndre del av lia er det flere ravineaktige smådaler. Her har furuskogen mye mørke hengelav. Det ble registrert MiS-figurer med hengelavskog og liggende død ved i Dahl (2002) registrerte en nøkkelbiotop med gamle furutrær i lia. Svært blokkrik bærlyngfuruskog med mye hengelav. Flere sjeldne lavarter registrert. Lite død ved og kragg. 0+1 ** 0+6 *** 0+2 ** 0+4 ** Artsmangfold Artsmangfold knyttet til død ved i området er trolig middels til lavt. Dette skyldes at skogen jevnlig har blitt plukkhogd. Noe sterkt nedbrutt død ved finnes spredt. Det forekommer jevnt med større mengder liggende død ved av yngre og midlere nedbrytningsstadier. Kontinuiteten i området er derfor brutt, og det påvirker artsmangfoldet tilknyttet død ved på en slik måte at de sjeldneste artene på mye nedbrutt ved trolig er fraværende eller forekommer i lave populasjoner. Blant annet er lavarten furuskjell funnet i området, men svært sparsommelig. Imidlertid er det så mye død ved at en bedre undersøkelse av elementet ville være ønskelig. Typisk for området er grov kraggfuru med mye tørrgreiner som har hengt på trærne i mange år. Dette utgjør et spesielt substrat med særpreget skorpelavflora. Dette skorpelavsamfunnet karakteriseres særlig av forskjellige sotbeger-laver Cyphelium, der bl.a. den sjeldne furusotbeger er karakteristisk. Arten er sjelden i Norge, men påfallende vanlig i fjellskog i Ottadalen med disse kvalitetene. Sør i området er det registrert en del mørke hengelav på furu. Mye av dette er vrangskjegg og furuskjegg. Grove steinblokker, særlig sør i området har krevende lavflora. Blant annet er det funnet langt trollskjegg her, sammen med kort trollskjegg og randkvistlav. Steinblokkene er imidlertid ikke av de rikeste bergartene, slik at bl.a. elfenbenslav er fraværende. Lavfloraen på osp er dårlig utviklet. - Siste Sjanse rapport , side 31 -

34 Den rikeste karplantefloraen er trolig knyttet til kjerneområde 2 og 3 hvor det forekommer rike vegetasjonstyper av litt større omfang. Figur Langt trollskjegg (Bryoria tenuis) vokser på steinblokker i Tesselia. Arten vurderes for den nye rødlista som kommer i Interessante arter Tabell Interessante arter i Tesselia K1-5: Kjerneområde 1-5. Totalt: totalt antall funn, inkludert arealer utenfor kjerneområdene. * Arter som ennå ikke er vurdert for norsk rødliste, men som er aktuelle kandidater ved neste revisjon. Artsgruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødliste Forekomst K1 K2 K3 K4 K5 Totalt Sopp vedb. Oligoporus fragilis Brunkjuke 1 1 Lav Bryoria bicolor Kort trollskjegg * Bryoria lanestris Svartskjegg Bryoria tenuis Langt trollskjegg * Buellia arborea jev jev jev jev jev jevnt Buellia triphragmioides 1 1 Calicium denigratum Blanknål Calicium trabinellum Gullringnål Calicium viride Grønnsotnål Cladonia parasitica Furuskjell * Cyphelium pinicola Furusotbeger * Cyphelium tigillare Vanlig sotbeger * Hypocenomyce xanthococca Hypogymnia austerodes Seterlav 2 2 Hypogymnia vittata Randkvistlav 1 1 Lecanora hypoptella Lobaria pulmonaria Lungenever * 1 1 Lobaria scrobiculata Skrubbenever * 1 1 Nephroma bellum Glattvrenge 1 1 Nephroma parile Grynvrenge Pyrrhospora elabens 3 1 spr 2 spredt - Siste Sjanse rapport , side 32 -

35 Avgrensning og arrondering Grensene vist på kartet omfatter grovt sett undersøkelsesområdet. Området er rimelig godt arrondert i forhold til de registrerte naturverdiene, på tross av at det omfatter noen mindre arealer med hogstfelt. Det ville vært unaturlig å snirkle grensene rundt disse. Uheldig for arronderingen av området slik den er vist på kartet er også de nye hogstene i lia. Omfattende hogster er foretatt i området ovafor vegen, og det er lite hensiktsmessig å inkludere disse arealene. Inkludert i området er ei hytte ved Dravtjørni. Området rundt denne hytta har få nye inngrep bortsett fra vegen. Dravtjørni i seg sjøl er et fint naturelement i landskapsrommet, øker variasjonen i området, og kantene rundt er rimelig ubrutte i forhold til bakenforliggende hogster. Tjernet og hytta er derfor inkludert. Vestover og østover har området naturlige avgrensninger i forhold til Tesse og fjellet. Nordover er det mer omfattende skogsdrifter, men det er mulig at arealer med naturverdier finnes også her, spesielt opp mot fjellet. Dette er ikke undersøkt nå. I MiS-registreringen ble det heller ikke funnet figurer lenger nordover langs Tesse. Lenger sørover kunne det være aktuelt å se på områdene på Fuglesætermoen rett sør for sørenden av Tesse. Dette er et større område med jevnaldret furuskog, men mye tilsier at skogen er relativt uinteressant biologisk sett. Det er lite kragg og andre elementer, og mesteparten av skogen har spisskrona furu (observert på avstand). Det er heller ikke registrert MiS-figurer her. Sørøstover rundt Ørnberget kommer en fort i kontakt med aktive skogbruksområder med småbestand i ulike hogstklasser. Et alternativ er å slå dette området sammen med Helleran og Blessumkalvkveen, som ligger rett på østsiden av Kalvfjellet. Dette vil imidlertid omfatte et større fjellparti. En positiv side av dette er at det samlet vil fange opp de fleste skogtyper i dette landskapet. Vurdering, verneverdier Området har betydelige naturkvaliteter knyttet til gammel furuskog. Området har en del gammel furukragg med grove døde greiner, samt at mengden død ved er høy i forhold til det som er vanlig i dette landskapet. Det er nå få områder i Langmorkje Almenning hvor den eldre furuskogen forekommer sammenhengende over såpass store areal, og hvor den strekker seg opp hele lia, slik den gjør f eks ved Degernes. Utenfor kjerneområdene har skogen stort potensial for utvikling av ytterligere kvaliteter, særlig fordi det meste også av disse partiene også har god sjiktning, samt at de samme kvalitetene som i kjerneområdene også finnes her, men i litt mindre utstrekning. Til dels var det vanskelig å avgrense kjerneområder, særlig i Dravtjørnlii. Det er mulig at hele denne lia burde vært et kjerneområde. Totalt sett representerer området en relativt stor økologisk variasjon, og fanger opp mange naturtyper på landskapsnivå. Imidlertid mangler de rikeste og mer varmekjære furuskogstypene som finnes f eks i Helleran, Blessumkalvkveen, Darthuslia og Flatningen, noe som bl.a. viser at Tesselia er et mer værhardt og næringsfattig område. Lågurtskog mangler helt, men rikere furuskog med sigemyr og kildepreg er meget godt utviklet i Tesselia. Dessuten er skogen mindre påvirket av setring, slik at området ikke er så sterkt preget av suksesjon som andre registrerte områder. Artsregistreringene, som har hovedvekt på lav, viser at området er relativt rikt på mulige rødlistearter. Elementet knyttet til grove, døde, gamle furugreiner er godt representert. Et annet spesielt element er forekomster av bl.a. langt trollskjegg på store steinblokker. - Siste Sjanse rapport , side 33 -

36 På minussiden er det at området er noe uheldig arrondert. Bare i ett område, Degernes, strekker området seg fra Tesse til fjellet ubrutt av hogstflater. Dessuten er området hardt påvirket av skogbruksaktivitet i tidligere tider. Dette har resultert i at kontinuiteten av død ved er brutt, trolig flere ganger. Imidlertid er det i ferd med å bygge seg opp anselige mengder død ved i området, noe som kan skynde på en restaureringsprosess. Mangelanalysen for skogvern i Norge (Framstad et al. 2002, 2003) påpeker behovet for å sikre større arealer gammel furuskog. Selv om Tesselia ikke har urskogsnære forekomster, er det likevel snakk om eldre naturskog med klare furuskogskvaliteter, som vil kunne bidra til å dekke denne påpekte mangelen. I tillegg er det generelt få vernete skogområder i regionen. På grunnlag av de registrerte kvalitetene vurderes området som regionalt verneverdig (**). På grunnlag av mangelanalysen i tillegg vurderes området som nasjonalt verneverdig (***), bl.a. på grunn av områdets størrelse. Tabell Oppsummering viktige kriterier og samlet verdi Område Urørthet Dødved mengde Dødved kont. Gamle bartær Gamle løvtrær Var. i treslag Variasjon Rikhet Arter Størrelse Arrondering Verdi TESSELIA ** *** ** *** * ** ** ** ** *** ** *** Figur Kraggskog på tørr bærlyngmark i område 6.5 Tesselia. - Siste Sjanse rapport , side 34 -

37 6.6 Fuglesætrin Referansedata Fylke: Kommune: Kartblad: UTM (senter): Veg. sone: Oppland Vågå 1618 II MP NB Inventør: Dato feltreg.: Areal: H.o.h.: Verdi: R. Haugan ca 600 da ca m - Feltarbeidet Områder like rundt Fuglesætrin/Larsbusætre ble kort befart i løpet av et par timer. Feltforholdene var relativt gode. Lokalt er området er relativt godt dekket, mens større deler av lia sør for Fuglesætrin ikke er befart i denne undersøkelsen. Tidligere undersøkelser Se kapittel 5.1. Dahl (2002) avmerket seks nøkkelbiotoper i området. Fire av disse ligger på sørsiden av Rinda fra Larsbusætre til Fuglesætrin. To biotoper ligger ved utløpet av Smådøla på nordsiden av Fuglesætermyrin. Ingen MiS-figurer ble registrert av Mjøsen Skogeierforening (2005). Geologi Berggrunnen i det undersøkte området har gabbro/amfibolitt. Ved utløpet av Smådøla er det diorittisk til granittisk gneis / migmatitt. Mektige løsmasser preger hele området. Lia sørover fra Fuglesætrin har flere ravinepregete smådaler. Det kommer trolig ikke berg til syne i dagen i det befarte området. Beliggenhet Undersøkelsesområdet omfatter områdene like rundt Fuglesætrin/Larsbusætre, som ligger langs Glitterheimvegen helt i vestre del av Langmorkje Almenning. Området er avgrenset på grunnlag av nøkkelbiotopregistreringen til Dahl (2002). Fire nøkkelbiotoper ligger innafor det beskrevne området. Figur Kart over område 6.6 Fuglesætrin. Røde grenser markerer undersøkelsesområdet. - Siste Sjanse rapport , side 35 -

38 Vegetasjon, flora Furu og bjørk er dominerende treslag. Dominerende vegetasjonstype er bærlyngfuruskog på tørre holer, med noe rikere vegetasjon i forsenkninger, bl.a. noe høgstaude- og rik kildevegetasjon. Skogstruktur, påvirkning Gammelskogen i området er restbestand etter en relativt ny omfattende hogst i området. Eldre furuer oppnår dimensjoner på cm dbh, men mange trær mangler kraggfurukvaliteter bl.a. pga at en del tørrkvist på tærne er fjernet. Det er lite død ved i området. Skogen er preget av at den tidligere har blitt brukt både i skogbrukssammenheng, beiting og vedsanking. Inngrep Nyere inngrep i området er knyttet til setrene. Glitterheimvegen går langs hele området, og krysser det i nordenden. Litt hyttebygging. Kjerneområder Ingen kjerneområder er avgrenset her. En annen løsning hadde vært å avgrense nøkkelbiotopene til Dahl (2002) som kjerneområder. Artsmangfold Artsmangfold knyttet til død ved i området er trolig lavt. Dette skyldes at skogen jevnlig har blitt plukkhogd, og at det har blitt tatt ut død ved til ved. Dessuten er store deler av undersøkelsesområdet hogd nylig. Noen få grove læger finnes. Disse er middels til lite nedbrutt. Kontinuiteten i området er derfor brutt. Typisk for gamle trær i området er relativt grove furuer som ikke har ønskelig mengde gamle, grove tørrgreiner. Dette substratet er av stor viktighet for artsmangfoldet i landskapet, og siden mye tørrgreiner har blitt fjernet, er potensialet for lavarter som benytter elementet også borte. Blant annet mangler furusotbeger og vanlig sotbeger. Det forekommer en del mørke hengelav på furu. Mye av dette er vrangskjegg og furuskjegg. Interessante arter Furustokk-kjuke ble registrert sør i området. Avgrensning/ arrondering, og vurdering av verneverdier Undersøkelsesområdet er lite, og gammelskogsrestene ligger som øyer i et sterkere utnyttet skogområde. Dessuten ligger området tett inntil et setringsområde. Området egner seg dårlig som reservat. Imidlertid er området dårlig undersøkt, og det er mulig det finnes bedre alternativer i andre deler av den nordvendte lia sør for Rinda mellom riksveg 51 og Larsbusætre. Hele veien i denne lia kan man se en bord på m oppunder bjørkeskogen hvor det forekommer kraggfuru av store dimensjoner. Dessuten er midtre til øvre deler av lia til dels bratt, ravinepreget og ganske utilgjengelig for skogbruksaktivitet. Uansett er de nedre delene av disse liene preget av skogbruk. Tabell Oppsummering viktige kriterier og samlet verdi Område Urørthet Dødved mengde Dødved kont. Gamle bartær Gamle løvtrær Var. i treslag Variasjon Rikhet Arter Størrelse Arrondering Verdi FUGLESÆTRIN ** - * * * Siste Sjanse rapport , side 36 -

39 6.7 Turrhaugbekken Referansedata Fylke: Kommune: Kartblad: UTM (senter): Veg. sone: Oppland Vågå 1618 II NP NB Inventør: Dato feltreg.: Areal: H.o.h.: Verdi: R. Haugan ca 430 da ca m * Feltarbeidet Området ble undersøkt i løpet av en dag. Arealer på begge sidene av Turrhaugbekken er godt undersøkt. Ellers er undersøkelsesområdet overfladig undersøkt og beskrevet. Tidligere undersøkelser Se kapittel 5.1. Heggland m fl. (2005: 207) omtaler området som et befaringsområde. Beliggenhet Området ligger i ei østvendt i Sjodalen sørvest for det punktet hvor Sjoa svinger østover gjennom Ridderspranget. I øst grenser området mot riksveg 51. Figur Kart over område 6.5 Turrhaugbekken. Røde grenser markerer undersøkelsesområdet. Blå grenser markerer kjerneområdet. Geologi Turrhaugbekken renner i en kontaktsone mellom gabbro/amfibolitt mot sør og uspesifiserte sedimentære bergarter mot nord (NGU 2006). Bekken har dannet en dalgang ned den bratte lia. Nakent berg kommer fram i bekkefaret, og som åpne bergvegger flere steder sør for bekken. Imidlertid ligger størsteparten av det skogdekte arealet på et mektig morenedekke. - Siste Sjanse rapport , side 37 -

40 Vegetasjon, flora Dominerende treslag i området er furu og bjørk. I rike sig vokser vierarter. Den furudominerte skogen går opp til ca m høyde. Over dette er det blandingsskog og bjørkedominert skog. Vegetasjonstypene varierer fra lavskog, via tørr bærlyngskog (dominerende) til tørr lågurtskog i en smal sone langs bekken. Litt intermediær myr forekommer i øvre deler. Langs bekken er det stedvis kildeframspring med rik myr-/kildevegetasjon, som bl.a. har sotstarr, gulsildre, gulstarr, rosetorvmose, kildemoser og gullmose. Figur Fattig, høytliggende blandingsskog med bjørk og furu i område 6.7 Turrhaugbekken. Skogstruktur, påvirkning Nedre del av undersøkelsesområdet er preget av eldre og nyere flatehogster. Den eldre naturskogen starter ved ca 920 m, og står egentlig igjen som en skogstripe opp mot fjellet, med en del kraggfuru. Forekomsten av gamle trær nedenfor denne høgden er liten, og bare i de aller bratteste liene, f eks i brattskrenten sør for bekken. Den gamle skogen er variert, har en del bjørk, samt noe liggende og stående død ved. De gamle furuene har en del gamle, grove tørrgreiner. Området har svak kontinuitet i død ved, men liggende død ved i alle stadier forekommer i mindre områder, samt noe gadd. Området har i tidligere tider blitt plukkhogd, og det er en del høye stubber i området etter vinterhogster. Det er derfor å anta at kontinuiteten i tilgang på død ved er brutt minst en gang. Inngrep Bortsett fra skogbruksinngrepene som er beskrevet over, er det gravd traktorveg i deler av lia, på nordsiden av bekken. Området grenser nederst mot riksveg. Kjerneområder Tabell Oppsummering viktige kriterier og samlet verdi Område Urørthet Dødved Dødved Gamle Gamle Var. i Variasjoelsdering Rikhet Arter Størr- Arron- Verdi mengde kont. bartær løvtrær treslag 1 Turrhaugbekken * ** ** ** * * ** ** ** ** TURRHAUG- BEKKEN * ** * ** * * ** * * * * * - Siste Sjanse rapport , side 38 -

41 Tabell Kjerneområder: kortfattet beskrivelse Ant. rød: Antall rødlistearter Tall etter + viser til ikke-rødlistete arter som anses å være gode rødlistekandidater ved neste revisjon. Kjerneområde Naturtype Areal Hoh. Beskrivelse Ant. Verdi (daa) rød 1 Turrhaugbekken NP Furuskog ca m 0+3 ** Turrhaugbekkens øvre dalgang er det mest varierte området i undersøkelsesområdet. Østvendt li med bekk og eldre furuskog med en del bjørk. Vegetasjonstyper varierer fra fattig bærlyng til rikere stripe med urter og noe rikkildevegetasjon langs bekken. Det forekommer en del død ved i mindre partier, spesieløt i endre del. Punkter med kontinuitet i liggende død ved, men ikke over større areal. Av spesielle arter ble furuskjell og furusotbeger registrert. Disse er vurderingsarter for ny rødliste. Artsmangfold Artsmangfold knyttet til død ved i området er trolig lavt. Dette skyldes at skogen jevnlig har blitt plukkhogd. Noe sterkt nedbrutt død ved finnes spredt, men mesteparten er av relativt ny dato. Kontinuiteten i området er derfor brutt. Vedboende sopp på furu bør undersøkes bedre. Typisk for området er kraggfuru med mye grove tørrgreiner. Dette utgjør et spesielt substrat som en særpreget skorpelavflora er knyttet til. Dette skorpelavsamfunnet karakteriseres særlig av forskjellige sotbeger-laver Cyphelium, der bl.a. den sjeldne furusotbeger er karakteristisk. Arten er sjelden i Norge, men påfallende vanlig i fjellskog i Vågå som har disse kvalitetene. Elementet er noe utviklet i området. Området har en del bergvegger og åpent berg. Stedvis finnes en fattig utforming av Lobarionsamfunnet på disse bergene. Den rikeste karplantefloraen er knyttet til bekken, hvor rike bergarter kommer fram. Interessante arter Tabell Interessante arter ved Turrhaugbekken K1: Kjerneområde 1. Totalt: totalt antall funn, inkludert arealer utenfor kjerneområdene. * Arter som ennå ikke er vurdert for norsk rødliste, men som er aktuelle kandidater ved neste revisjon. Artsgruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødliste Forekomst K1 Totalt Lav Bacidia subincompta 1 1 Buellia arborea spr spredt Calicium denigratum Blanknål 1 1 Calicium viride Grønnsotnål 1 2 Cladonia parasitica Skjellglye * 2 2 Cyphelium pinicola Furusotbeger * 1 1 Hypocenomyce 1 1 xanthococca Hypogymnia bitteri Granseterlav 1 1 Hypogymnia vittata Randkvistlav 1 1 Lobaria scrobiculata Skrubbenever * 1 1 Pyrrhospora elabens 2 2 Avgrensning og arrondering Grensene slik de vises på kartet omfatter grovt sett undersøkelsesområdet. Områder nord og sør for dette ble ikke undersøkt. Imidlertid har hele denne lia blitt mer eller mindre konvertert til bestandsskogbruk, og er mindre egnet for eventuelt vern. Typisk også i dette området er en stripe med furuskog i overgangssonen til bjørkeskogen, hvor det forekommer virkelig gamle trær. Denne stripen strekker seg oppover hele dalføret, på begge sider. Blant annet ble det i forbindelse med MiS-registreringene (2005) figurert ut tre små områder med gammel furu i - Siste Sjanse rapport , side 39 -

42 øvre skogbånd mellom Turrhaugbekken og Grjotåi (sør for Turrhaugbekken). Grunnen til at Turrhaugbekken ble undersøkt er en kombinasjon av tidligere undersøkelse, sammen med at lia er brutt opp av bekken. Bekken i seg sjøl indikerer større variasjon enn ellers. Langs Turrhaugbekken er det ikke registrert MiS-figurer. Uheldig for den arronderingen av området slik den er vist på kartet er det inkluderer ganske mye areal i nedre deler som er preget av bestandsskogbruk i ny tid. Dette har også medført at en traktorveg ligger innafor undersøkelsesområdet. Det er ganske sikkert at en vil finne naturskogspregete furuområder mellom 900 og 950 m utafor området både mot nord og sør. Områdene er ikke undersøkt, men bl.a. MiSregistreringene tyder på dette. En avgrensning av et slikt område kan være et alternativ, men dette vil ikke fange opp gradienten fra dalbunn til fjell slik undersøkelsesområdet nå viser. Å inkludere mer lavereliggende skog vil fange opp uhensiktsmessig mye bestandsskog av liten interesse. Vurdering, verneverdier Området har naturkvaliteter knyttet til furuskog. I tillegg fanges gradienten fra dalen og opp i fjellet, det vil si fra riksvegen og opp. Den eldre furuskogen har kvaliteter knyttet til kragg rik på døde greiner, noe død ved, stedvis i flere nedbrytningsfaser, samt bekken som renner nedover i en bratt dalgang. Kjerneområdet er ganske klart definert, spesielt i nedkant hvor det grenser mot yngre og hogd skog, og mot sør hvor en bergkam kommer fram. Mot nord er det en mer uklar avgrensning. Totalt sett har området en relativt stor økologisk variasjon. Gradienten fra fattige til rike skogtyper fanges opp, dog meget sparsomt i de fleste rike vegetasjonstyper. Høydegradienten er også representert, men mangler nedre del mot Sjoa. På minussiden er det at området er lite, og relativt hardt påvirket av bestandsskogbruk. Området er også påvirket av skogbruksaktivitet gjennom lang tid. Dette har resultert i at kontinuiteten av død ved for det meste er brutt, selv om en finner punkter med kontinuitet i død ved. Forekomster av furuskjell kan indikere dette. Sammenliknet med andre nedprioriterte områder, har Turrhaugbekken en noe større variasjon enn f eks Surtningen og Fuglesætrin. Blant annet fanger det opp en høydegradient, Det fanger opp rike bergvegger, flere signalarter, og det har noe mer død ved av kvalitet. Derfor er det naturlig å vekte dette området noe høyere. Mangelanalysen for skogvern i Norge (Framstad et al. 2002, 2003) påpeker behovet for å sikre større arealer gammel furuskog. Turrhaugbekken har bare rester av etterspurte kvalitet, og kan bare begrenset sett bidra til å dekke denne påpekte mangelen. Andre større vernete skogområder i regionen vil like godt ivareta denne variasjonen. På grunnlag de registrerte kvalitetene, og mangelanalysen vurderes området derfor som lokalt verneverdig (*). Tabell Oppsummering viktige kriterier og samlet verdi Område Urørthet Dødved mengde Dødved kont. Gamle bartær Gamle løvtrær Var. i treslag Variasjon Rikhet Arter Størrelse Arrondering Verdi TURRHAUG- BEKKEN * ** * ** * * ** * * * * * - Siste Sjanse rapport , side 40 -

43 6.8 Ridderspranget Referansedata Fylke: Kommune: Kartblad: UTM (senter): Veg. sone: Oppland Vågå 1618 II NP NB Inventør: Dato feltreg.: Areal: H.o.h.: Verdi: R. Haugan ca 650 da ca m * Feltarbeid Området ble nesten ikke undersøkt av rapportforfatteren sommeren Kun en kort befaring rundt Ridderspranget. Beskrivelsen er basert på tidligere undersøkelser, samt MiSregistreringer sommeren Tidligere undersøkelser Se kapittel 5.1. Beliggenhet Området ligger i Sjoas kløft fra skogen rundt Ridderspranget, og noen hundre meter østover i den markerte kløfta. 1 2 Figur Kart over område 6.8 Ridderspranget. Røde grenser markerer undersøkelsesområdet. Blå grenser markerer kjerneområdene. Geologi Mesteparten av området har fylitt/glimmerskifer. Østre deler har noe gabbro/amfibolitt og uspesifiserte sedimentære bergarter (NGU 2006). Nakent berg kommer fram særlig rundt Ridderspranget, men trolig også videre østover i området. Mye av skogen ved Ridderspranget - Siste Sjanse rapport , side 41 -

44 ligger på tynt morenedekke hvor benker/bergvegger med fylittstein kommer fram, mens tykkelsen på morenen tiltar østover. Vegetasjon, flora Dominerende treslag i området er furu og bjørk. Dominerende vegetasjonstyper er bærlyngfuruskog og lavskog. I rike oppkommer forekommer rik kildevegetasjon med bl.a. sotstarr, hårstarr og gulsildre (Heggland m fl 2005). Skogstruktur, påvirkning Området har svært variert påvirkning. Rundt Ridderspranget er det en ganske gammel (trolig) og til dels sped furuskog på skrinn mark På djupere jordsmonn står en del mer produktiv og ganske ensjiktet, rettstammet furuskog. I østre del av området er dette typisk, men her er det også registrert et felt med gamle furutrær vha MiS-metoden. Mellom de to kjerneområdene er skogen hardt påvirket av nyere skogbruk, med hogstflater. Det gamle furuskogen har i tidligere tider vært plukkhogd, og det er relativt lite død ved i området. Kontinuiteten i død ved er derfor brutt. Inngrep Bortsett fra skogbruksinngrepene som er beskrevet over, er det mye stier i området på grunn av turistattraksjonen Ridderspranget. Et par traktoveger berører også trolig området. Kjerneområder Tabell Oppsummering viktige kriterier og samlet verdi Område Urørthet Dødved Dødved Gamle Gamle Var. i Variasjoelsdering Rikhet Arter Størr- Arron- Verdi mengde kont. bartær løvtrær treslag 1 Ridderspranget ** * * ** - * ** *** *** *** 2 Ridderspranget Ø *?? **?? **??? RIDDERSPRANGET * * * ** - * ** ** *** * * * Tabell Kjerneområder: kortfattet beskrivelse Ant. rød: Antall rødlistearter Tall etter + viser til ikke-rødlistete arter som anses å være gode rødlistekandidater ved neste revisjon. Kjerneområde Naturtype Areal Hoh. Beskrivelse Ant. Verdi (daa) rød 1 Ridderspranget NP Furuskog Bekkekløft ca 110 ca m Bekkekløft med stupbratte bergvegger. Fattig furuskog med bergvegger og tynt morenedekke. Gamle furuer med små dimensjoner preger området. Noe 2+6 *** 2 Ridderspranget Ø Furuskog Bekkekløft ca 100 ca m kraggfuru finnes. Området har en rekke sjeldne lavarter. Bekkekløft. MiS-registreringer av gamle furutrær, hengelavskog og bekkekløft. - * Artsmangfold Artsmangfold knyttet til død ved i området er trolig lavt. Dette skyldes at den eldre skogen jevnlig har blitt plukkhogd. Noe sterkt nedbrutt død ved finnes spredt, men mesteparten er av relativt ny dato. Kontinuiteten i området er derfor brutt. Vedboende sopp på furu bør undersøkes bedre. Mengden kraggfuru i området har ikke blitt spesielt undersøkt. Hengelavrik furuskog forekommer. Området har en del bergvegger og åpent berg. Stedvis finnes en relativt rik utforming av Lobarion-samfunnet på disse bergene. Dette skyldes en kombinasjon av rike bergarter og fuktighet fra elva. - Siste Sjanse rapport , side 42 -

45 Videre undersøkelser av artsmangfoldet i området er en fordel, særlig for vurdering av kjerneområde 2, hvor ingen forekomster av rødlistearter eller signalarter foreligger. Interessante arter Tabell Interessante arter ved Turrhaugbekken K1-2: Kjerneområde 1-2. A = Botanisk Museum (2006) B = Angitt av Lindblom (1996) * Arter som ennå ikke er vurdert for norsk rødliste, men som er aktuelle kandidater ved neste revisjon. Artsgruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødliste Forekomst K1 K2 Totalt Lav Bryoria bicolor Kort trollskjegg * A - Chaenotheca cinerea Huldrenål * A - Cladonia decorticata Skjelltrevlelav A - Cladonia parasitica Furuskjell * A - Gyalecta jenensis A - Heterodermia speciosa Elfenbenslav V A - Hypocenomyce friesii Tyriskjell A - Hypogymnia austerodes Seterlav A - Hypogymnia bitteri Granseterlav A - Hypogymnia vittata Randkvistlav A - Lobaria pulmonaria Lungenever * B - Lobaria scrobiculata Skrubbenever * A - Pannaria conoplea Grynfiltlav A - Peltigera latiloba Bred grønnever * A - Psora rubiformis A - Ramalina thrausta Trådragg V B - Toninia alutacea A - Avgrensning og arrondering Grensene vist på kartet omfatter det omskrevne området. Områder rundt er mindre aktuelle å inkludere pga omfattende skogsdrifter. Uheldig for den arronderingen av området slik den er vist på kartet er det inkluderer ganske mye areal som er preget av bestandsskogbruk i ny tid. Dette gjelder spesielt arealene mellom de to kjerneområdene. Området er ganske lite, og egner seg ikke godt som verneområde. Verneverdier i området er sikret ved at begge kjerneområdene er registrert som biologisk viktige områder som skal stå urørt. Vurdering, verneverdier Området har naturkvaliteter knyttet spesielt til furuskog med rike bergvegger i bekkekløft. Noe kraggfuru og meget gammel furu finnes. Det er lite død ved. Kjerneområdene er ganske klart definert, da disse er omgitt av områder med aktivt bestandsskogbruk. Totalt sett har området en relativt stor økologisk variasjon, men gradientene fra rike til fattige vegetasjonstyper fanges trolig ikke godt opp pga smale soner. Det er også uvisst i hvor stor grad de rike vegetasjonstypene er representert. Høydegradienten er dårlig representert, men dette er et av de lavestliggende områdene beskrevet i denne rapporten. Styrken til dette området er forekomster av mange sjeldne lavarter i bekkekløft. Mangelanalysen for skogvern i Norge (Framstad et al. 2002, 2003) påpeker behovet for å sikre større arealer virkelig gammel furuskog. Ridderspranget har små areal med etterspurte - Siste Sjanse rapport , side 43 -

46 kvalitet, og kan bare begrenset sett bidra til å dekke denne påpekte mangelen, spesielt variasjonsbredden i furuskog lokalt. Andre større vernete skogområder i regionen vil på bedre måte ivareta denne variasjonen. På grunnlag de registrerte kvalitetene, og mangelanalysen vurderes undersøkelsesområdet derfor som lokalt verneverdig (*) pga forekomster av sjeldne lavarter. Isolert sett har kjerneområde 1 nasjonal verdi (***) som naturtype pga forekomster av sårbare rødlistearter. Tabell Oppsummering viktige kriterier og samlet verdi Område Urørthet Dødved mengde Dødved kont. Gamle bartær Gamle løvtrær Var. i treslag Variasjon Rikhet Arter Størrelse Arrondering Verdi RIDDERSPRANGET * * * ** - * ** ** *** * * * Figur Bred grønnever (Peltigera latiloba) er en nybeskrevet og meget sjelden lavart, som vokser i område 6.8 Ridderspranget. Arten vil trolig bli rødlistet. Bildet er tatt på lokaliteten i Foto: Einar Timdal. - Siste Sjanse rapport , side 44 -

47 6.9 Veogjelet Referansedata Fylke: Kommune: Kartblad: UTM (senter): Veg. sone: Oppland Vågå 1618 II MP NB Inventør: Dato feltreg.: Areal: H.o.h.: Verdi: R. Haugan ca 1500 da ca m **-*** Feltarbeid Området ble undersøkt i løpet av en dag. Nedre deler av Veogjelet på sørsiden av elva ble undersøkt grundig. Befaringsruta gikk langs kanten av brøttet, og ikke nede langs elva, dette for å kunne bevege seg raskere i terrenget, og for å undersøke skogen på innsiden av brøttet. Øvre deler er inkludert på grunnlag av kartdata, som viser at det er skog oppover langs elva. Dessuten ligger en MiS-figur her. Sørsiden av gjelet er inkludert med grunnlag i observasjoner på avstand. Observasjonsforholdene under befaringen var gode. Tidligere undersøkelser Ingen publiserte undersøkelser bortsett fra en kort befaring ved NINA, beskrevet i Heggland m fl (2005: 207). Se for øvrig kapittel 5.1. Beliggenhet Området strekker seg vestover fra Sjodalen og innover på begge sider av elva Veo. I øst grenser området mot riksveg 51. I vest grenser det mot fjellområder ved Veoknappen og Himmerik. I nord avgrenses undersøkelsesområdet stort sett av skoggrensa, mens grensa i sør er trukket mer eller mindre tilfeldig, basert på observasjoner gjort på avstand med kikkert. Store deler av områdene langs elva er tungt tilgjengelige bl.a. pga bratte berg og ras. Figur Kart over område 6.9 Veogjelet. Røde grenser markerer undersøkelsesområdet. Blå grenser markerer kjerneområdet. - Siste Sjanse rapport , side 45 -

48 Geologi Veogjelet har gabbro/amfibolitt i nedre del. Sørøst for Veolie starter et område med diorittisk til granittisk gneis, som dominerer kløfta videre oppover i undersøkelsesområdet. Rett sør for Veolie er det et felt med olivinstein, mens smale bånd med glimmerskifer, fylitt og kvartsitt krysser området i nord-sørgående retning lenger oppe i kløfta (NGU 2006). Nakent berg kommer fram i hele gjelet, både som store bergvegger og mindre områder med små berglendte partier. På brinkene og innover i de flatere områdene dominerer et relativt mektig morenedekke. Vegetasjon, flora Dominerende treslag i området er furu og bjørk. Bjørka tar mer over fra ca 950 meters høyde. Nedenfor er det mer eller mindre rein furuskog, men bjørkedominerte områder finnes på rikere/fuktigere vegetasjonstyper også i lavere områder, og i partier inntil elva. I kløfta på sørsiden av elva er det noe mer bjørk enn på nordsida. Partier med noe osp finnes bl.a. ned for Veolie. Figur Område 6.9 Veogjelet. Store deler av området har relativt tørr bærlyngfuruskog, som er den dominerende vegetasjonstypen. Lavskog forekommer. Overgangsformer mellom ordinær bærlyngskog og rikere vegetasjonstyper er relativt godt representert. Langs sig er det forekomster av høgstaudevegetasjon med kvitbladtistel, skogstorkenebb, rød jonsokblom, teiebær, sølvbunke og enghumleblom. En del rike kilder forekommer også, men innslag av bl.a. fjellfrøstjerne, lauvtistel, gulsildre, glattmarikåpe, kvitbladtistel, bjønnbrødd, brudespore, gulstarr og svarttopp. Den rike kildeskogen har gjerne en blanding av bjørk og furu i tresjiktet og lite busksjikt. Områdene har overganger mot rik bakkemyr. Felter med bjørkedominert skavgrasskog finnes også, noe som viser høytstående, næringsrikt jordvann i bevegelse. De rikeste vegetasjonstypene som var preget av kilder ble observert sør for Veolie, trolig i sammenheng med olivinfeltet. Dvergmispel er et nordborealt, svakt varmekjært innslag. - Siste Sjanse rapport , side 46 -

49 Skogstruktur, påvirkning Skogstrukturmessig er området svært variert. I nedre deler av gjelet på nordsiden av elva går grensene for nyere skogsdrifter stort sett på brøttkanten, der skogen flater ut nordover. På nedsiden av kanten er det til dels svært gammel naturskog med mye død ved og mye furukragg. Stedvis er denne skogen ustabil og utsatt for utglidninger og små ras. Dette bidrar til å øke død ved mengden. Noen steder er det hogd også litt ned i lia, men stort sett er denne urørt. Mengden kragg også oppe på kanten av brøttet øker oppover langs elva, bortsett fra noen bjørkedominerte områder, og i øvre deler under 950 m er det relativt mye kragg. Mange kragger er grove og har mye grove døde greiner. Et tilsvarende skogbilde ble observert på sørsiden av elva, med mest brukt skog i nedre deler, mens mengden kragg og død ved tiltok oppover i liene. På sørsiden strekker furuskogen seg over et større område sørover mot Hindsæterkampen. Mye av denne skogen er middels gammel og trolig preget av skogbruksaktivitet i større omfang. I nedre og lettere tilgjengelige områder er kronene for en stor del spisse og i vekst. Alderen på skogen øker med høyden og med tilgjengeligheten, og mye flatkrona furuer står i disse områdene. Sør for Veolie er det som sagt en del bjørkeskog. Denne skogen er preget av setring, og mye er kommet opp som tette kratt etter at beitet opphørte (inngjerdet rundt setra). Noe av skogen har svakt hagemarkspreg her, med blanding av grov osp, bjørk og furu. Inngrep Det beskrevne området har få nyere inngrep, bortsett fra noen hogstinngep, som er beskrevet over. Kjerneområder Tabell Oppsummering viktige kriterier og samlet verdi Område Urørthet Dødved Dødved Gamle Gamle Var. i Variasjoelsdering Rikhet Arter Størr- Arron- Verdi mengde kont. bartær løvtrær treslag 1 Veo nedre gjel ** *** ** *** * ** *** *** ** *** VEOGJELET ** ** ** *** * ** *** ** ** ** *** **- *** Tabell Kjerneområder: kortfattet beskrivelse Ant. rød: Antall rødlistearter Tall etter + viser til ikke-rødlistete arter som anses å være gode rødlistekandidater ved neste revisjon. Kjerneområde Naturtype Areal Hoh. Beskrivelse Ant. Verdi (daa) rød 1 Veo nedre del MP Furuskog Bekkeløft ca m 0+2 *** Bekkekløft med gammel furuskog. Stedvis meget gammel skog med mye død ved i alle nedbrytningsfaser. Mye bergvegger. Vegetasjosntyper som varierer fra lavskog, via bærlyngskog (dominerende) til rikere partier med høgstauder. En del kildeframspring og rike bakkemyrer. Større uberørt elv med vannføring hele året. Bjørkedominerte partier. Osp forekommer. Mye furukragg med grove tørrgreiner, i øvre del opptil 100 cm dbh. MiS-figur registrert av Mjøsen Skogeierforening Artsmangfold Artsmangfold av vedboende sopp knyttet til død ved i området kan være høyt. Dette skyldes at skogen, særlig i de bratteste områdene, inneholder mindre partier med god kontinuitet i forekomst av død furuved. Store partier har imidlertid vært jevnlig plukkhogd i tidligere tider. Her er det størst mengde ny død ved. Kontinuiteten i store deler av området er derfor brutt. Vedboende sopp på furu bør undersøkes bedre. Forekomster av lavarten furuskjell tyder på god tilgang på mye nedbrutte læger. - Siste Sjanse rapport , side 47 -

50 Typisk for området er de mange grove kraggfuruene med mye grove inntørka greiner. Dette utgjør et spesielt substrat som en særpreget skorpelavflora er knyttet til. Dette skorpelavsamfunnet karakteriseres særlig av forskjellige sotbeger-laver Cyphelium, der bl.a. furusotbeger er karakteristisk. Arten er sjelden i Norge, men påfallende vanlig i fjellskog i Ottadalen, som har disse kvalitetene. Lavfloraen på eldre ospetrær er dårlig utviklet i området. Bare glattvrenge ble funnet av signalartene på osp. Den rikeste karplantefloraen er trolig knyttet til områdene med de rikeste bergartene hvor også jordsmonnet er tynt slik at berget kommer i kontakt med vegetasjonen. Blant annet er trolig olivinfeltet et slikt område. Her ble det observert kilde- og rikmyrområder med bl.a. brudespore. Området har mye bergvegger. Elementet er dårlig undersøkt, og her ligger det et stort potensiale for sjeldnere lavarter, også rødlistearter. I nedre del av gjelet ble det funnet noe skrubbenever, grynvrenge og randkvistlav på berg. Interessante arter Tabell Interessante arter i Veogjelet K1: Kjerneområde 1. Totalt: totalt antall funn, inkludert arealer utenfor kjerneområdene. A = Botanisk Museum (Timdal 2006) * Arter som ennå ikke er vurdert for norsk rødliste, men som er aktuelle kandidater ved neste revisjon. Artsgruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødliste Forekomst K1 Totalt Lav Buellia arborea Spr Spredt Cladonia imbricarica 1 Grusbrunbeger DM - (A) Cladonia parasitica Furuskjell * 2 2 Cyphelium pinicola Furusotbeger * 5 5 Hypocenomyce 2 2 xanthococca Hypogymnia vittata Randkvistlav 1 Lecanora hypoptella 1 1 Lobaria scrobiculata Skrubbenever * 1 Nephroma bellum Glattvrenge 1 2 Nephroma parile Grynvrenge 1 1 Pyrrhospora elabens Spr Spredt Karplanter Gymnadenia conopsea Brudespore 1 1 Avgrensning og arrondering Grensene vist på kartet omfatter grovt sett undersøkelsesområdet, inkludert område undersøkt med kikkert. Området synes godt arrondert pga at det omfatter hele landskapsrommet rundt gjelet. Nyere inngrep i form av hogst i undersøkelsesområdet er av lite omfang, og har ikke berørt naturverdiene betydelig. Grensene mot øst, vest og nord er naturlige mot andre marktyper/landskapsformer. Her er det eventuelt naturlig med bare små justeringer. Mot sør er avgrensningen skjematisk og usikker i forhold til naturverdier. Som alternativ er det nærliggende å tenke en tettere grense mot Veogjelet. Eventuelt er det et alternativ å slå sammen dette området med Hindsæterkampen, som ligger sør for dette, til et større område med produktiv skog. Områdene mellom har store 1 Det er noe usikkert om funnet av grusbrunbeger er gjort innafor undersøkelsesområdet. - Siste Sjanse rapport , side 48 -

51 arealer med middelaldrende furuskog i lavere deler, mens kraggskogen står i øvre deler som et bånd mot bjørkeskogsgrensa. Disse områdene er ikke undersøkt, beskrevet og vurdert her. Vurdering, verneverdier Området sine betydeligste naturkvaliteter er knyttet til gammel furuskog i en relativt uberørt bekkekløft med en uregulert elv med vannføring hele året. Partier i området har mye kraggskog og en del død ved i alle nedbrytningsfaser. Det siste har vist seg å være vanskelig å finne godt utviklet i Langmorkje Almenning. Samtidig strekker området seg i nesten hele den mulige høgdegradienten i skog i området. Området har også et bredt spenn av vegetasjonstyper, og har lavskog, bærlyngskog, rikere skog med høgstauder, rikkildeskog, rik bakkemyr og skavgrasskog. Området har også stor variasjon i bergvegger som har stort potensiale for sjeldne lavarter på grunn av den varierte og til dels rike berggrunnen. Et ganske stort felt med olivinberg er sjeldent og spesielt. Kvalitetene utafor kjerneområdet i Veogjelet er ikke godt kjent, og derfor bør søndre del av området undersøkes bedre. Mye av dette er trolig ganske ordinær furuskog påvirket av plukkhogst, men lommer med kraggskog og andre viktige elementer kan finnes innimellom. Totalt sett har området en stor økologisk variasjon, og fanger opp de fleste naturtypene i dette landskapet. En mangel er rike lauvsuksesjoner, særlig med osp, slik elementet er utviklet f eks i Hindsæterkampen. På minussiden er det at området ikke er spesielt stort. Dette kan som sagt bøtes på ved å utvide området sørover, dersom det viser seg å være gode nok naturkvaliteter mellom Hindsæterkampen og Veogjelet. I hvert fall i øvre del av området, mot bjørkeskogsgrensa finnes en del kraggfuruskog hele veien. Mangelanalysen for skogvern i Norge (Framstad et al. 2002, 2003) påpeker behovet for å sikre større arealer virkelig gammel furuskog. Selv om Veogjelet ikke har direkte urskogsnære forekomster, er det likevel snakk om eldre naturskog med klare furuskogskvaliteter, som vil kunne bidra til å dekke denne påpekte mangelen. På grunnlag de registrerte kvalitetene vurderes området som regionalt verneverdig (**). På grunnlag av mangelanalysen i tillegg vurderes området som regionalt til nasjonalt verneverdig (**-***), hvor verdsettingen kanskje bør helle mot nasjonalt verneverdig. Tabell Oppsummering viktige kriterier og samlet verdi Område Urørthet Dødved mengde Dødved kont. Gamle bartær Gamle løvtrær Var. i treslag Variasjon Rikhet Arter Størrelse Arrondering Verdi VEOGJELET ** ** ** *** * ** *** ** ** ** *** **- *** - Siste Sjanse rapport , side 49 -

52 6.10 Hindsæterkampen Referansedata Fylke: Kommune: Kartblad: UTM (senter): Veg. sone: Oppland Vågå 1618 II MP NB Inventør: Dato feltreg.: Areal: H.o.h.: Verdi: R. Haugan ca 700 da ca m * Feltarbeid Området ble undersøkt i løpet en kort dag. Befaringsruta gikk opp brattlia helt i sør, for så å gå nordover i de sørvendte de sørøstvendte til østvendte skogdekte brattene under Hindsæterkampen i høgdelaget mellom 920 og 960 m høgde. Nedre del av lia ble befart på veg tilbake. Tidligere undersøkelser Ingen tidligere undersøkelser. Området befart på tips fra Langmorkje Almenning. Beliggenhet Området ligger i ei stupbratt øst til sørøstvendt li like nord for Hindsæter, og omfatter Hindsæterkampen. I øst grenser det mot riksveg 51, i vest mot fjellet, i sør mot veg og hyttebebyggelse rundt Hindsæter, og i nord mot mer vanlige furuskogsområder. Figur Kart over område 6.10 Hindsæterkampen. Røde grenser markerer undersøkelsesområdet. Blå grenser markerer kjerneområdet. - Siste Sjanse rapport , side 50 -

53 Geologi Mesteparten av området har gabbro/amfibolitt. I de nordre delene er det diorittisk til granittisk gneis, og litt glimmerskifer (NGU 2006). Nakent berg kommer fram som små og store bergvegger i hele lia, særlig i den søndre delen. Løsmasser i form av morene ligger i tjukke lag i særlig nedre del av lia, men det finnes relativt mye store flyttblokker av varierte bergarter i furuskogen i denne delen av lia. Vegetasjon, flora Dominerende treslag i området er furu og bjørk. I de bratte liene under de nedre berghamrene i Darthushaugen opptrer flere større frodige lauvsuksesjoner, dominert av osp, men områder har også mye selje. Mot fjellet er det mer eller mindre rein bjørkeskog. Store deler av området har relativt tørr bærlyngfuruskog. Ellers er det rikere vegetasjonstyper i lauvsuksesjonene, bl.a. med en del lågurter, men også mye einer og blåbær. Dvergmispel tilhører et noe varmekjært, nordborealt element. Det er svært lite fuktige vegetasjonstyper i undersøkelsesområdet. Skogstruktur, påvirkning Variert område med hensyn til påvirkning. De nedre delene av liene er til dels sterkt hogd (flatehogst), eller har en middelaldrende, bledningspreget furuskog. Blant annet er det mot riksvegen helt sør i området blokkrik, bledningspreget furuskog, men uten spesielt gamle trær. Sjølve brattkanten bærer preg av at den er lite berørt av skogsdrift de siste årene, sjøl om skogen for en stor del ikke er svært gammel. Furuskogen på litt djupere jordsmonn er rettstammet, høy og slank. På mer grunnlendt mark er furuene mer krokete. En og annen stor kragg står innimellom, og i deler av skogen nordover i øvre del av lia er det bra sjiktning. I partier er det til dels svært mye vindfall i midlere og nyere nedbrytningsstadier pga at skogen har vært vindutsatt. En del gadd finnes også. Figur Relativt fattig, einerdominert ospesuksesjon i område 6.10 Hindsæterkampen. Et grovt mortre står midt i bildet, omgitt av mange yngre ospestammer. Forrige generasjon ligger nede på bakken. - Siste Sjanse rapport , side 51 -

54 Lauvsuksesjoner opptrer flere steder. Den rikeste suksesjonen ligger under en relativt høy bergvegg på en hylle i den sørøstvendte brattkanten av Hindsæterkampen, ved ca 950 meters høyde. Den er dominert av osp og selje, og det forekommer godt med gamle, mosedekte lauvtrær. Trolig har dette partiet vært svært utilgjengelig for uttak i lang tid, og det forekommer også noe død ved av osp. To andre store, fattigere ospesuksesjon ligger lenger nordover i samme høgdelag. Her er selje sjeldent. Typisk for disse to suksesjonene er at de virker mer påvirket av hogst, da det forekommer lite død ved. Ospetrærne i disse suksesjonene er relativt likaldret, med noen få større mortrær innimellom. Inngrep Utover de beskrevne resultatene av skogbruk i området, er det bare ett inngrep av betydning. En enkel kraftgate krysser området i sør. Kjerneområder Tabell Oppsummering viktige kriterier og samlet verdi Område Urørthet Dødved Dødved Gamle Gamle Var. i Variasjoelsdering Rikhet Arter Størr- Arron- Verdi mengde kont. bartær løvtrær treslag 1 Hindsæterkampen ** *** ** ** ** ** ** ** *** *** HINDSÆTER- KAMPEN * ** * ** ** ** ** ** *** * ** * Tabell Kjerneområder: kortfattet beskrivelse Ant. rød: Antall rødlistearter Tall etter + viser til ikke-rødlistete arter som anses å være gode rødlistekandidater ved neste revisjon. Kjerneområde Naturtype Areal Hoh. Beskrivelse Ant. Verdi (daa) rød 1 Hindsæterkampen MP Løvsuksesjoner Furuskog ca 130 ca m 1+3 *** Bratt til stupbratt sørøst- til østvendt li. Bjørkeskog i de høyeste områdene. Eldre, noe påvirket furuskog med partier med gamle furukragger. Mye død ved i partier, både som gadd og læger. Svak kontinuitet, med mest død ved i midlere og yngre nedbrytningsfaser. Lauvsuksesjoner dominert av osp og selje som inneholder en rik lavflora, med til dels sjeldne arter med hovedsakelig kystutbredelse i blandling med kontinentale arter. Godt utviklet Lobarionsamfunn på mosedekte bergvegger og gamle lauvtrær, spesielt på osp og selje. Flere MiS-figurer registrert i 2005, fordelt på rikbarktrær og forekomst av rødlisteart. Artsmangfold Artsmangfold knyttet til død ved i området er trolig lavt. Dette skyldes at skogen jevnlig har blitt plukkhogd. Noe sterkt nedbrutt død ved finnes spredt, men mesteparten er yngre død ved, som det til dels er mye av. Kontinuiteten i området er derfor brutt. Vedboende sopp på furu og osp bør undersøkes bedre. Karakteristisk for området er en underlig blanding av lavarter med størst utbredelse langs kysten, sammen med kontinentale arter. Disse lavartene vokser på lauvtrær, særlig osp og selje, og på mosedekte bergvegger. De mest ekstreme eksemplene er kystarten sølvnever (på en mosedekket bergvegg både den grønne og den blågrønne formen), og den kontinentale arten elfenbenslav (på en steinblokk). Ellers finnes bl.a. seterlav, lungenever, skrubbenever, kalkfiltlav, grynfiltlav, stiftfiltlav, grynvrenge, lodnevrenge, glattvrenge, brundogglav, pulverdogglav, leppedogglav, filthinnelav, brun blæreglye og matt brunlav. - Siste Sjanse rapport , side 52 -

55 Figur Det er rike forekomster av lungenever (Lobaria pumonaria) i område 6.10 Hindsæterkampen, her på en døende selje sammen med honningsopp (Armillaria sp.). Kraggfuruelementet er ikke spesielt godt utviklet i området, og mange av de artene som tilhører dette elementet er fraværende. Dette skyldes trolig at trærne generelt ikke er gamle nok. I deler av furuskogen er det en del hengelav, særlig furuskjegg. Karplantefloraen er mest artsrik i sør- til sørøstskrenten, i tilknytning til lauvsuksesjonene. Her vokser f eks bergfrue. Interessante arter Tabell Interessante arter i Hindsæterkampen K1: Kjerneområde 1. Totalt: totalt antall funn, inkludert arealer utenfor kjerneområdene. * Arter som ennå ikke er vurdert for norsk rødliste, men som er aktuelle kandidater ved neste revisjon. Artsgruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødliste Forekomst K1 Totalt Lav Buellia arborea 2 2 Collema flaccidum Skjellglye 2 2 Collema nigrescens Brun blæreglye 4 4 Fuscopannaria praetermissa Kalkfiltlav 1 1 Heterodermia speciosa Elfenbenslav V 1 Hypogymnia austerodes Seterlav 1 1 Leptogium saturninum Filthinnelav 2 2 Lobaria amplissima Sølvnever * 1 1 Lobaria pulmonaria Lungenever * 3 3 Lobaria scrobiculata Skrubbenever * 3 3 Melanelixia subargentifera Matt brunlav 1 1 Nephroma bellum Glattvrenge 1 1 Nephroma parile Grynvrenge 2 2 Nephroma resupinatum Lodnevrenge 1 1 Pannaria conoplea Grynfiltlav 3 4 Parmeliella triptophylla Stiftfiltlav 1 1 Physconia detersa Brundogglav DM 4 4 Physconia enteroxantha Pulverdogglav 1 1 Physconia perisidiosa Leppedogglav Siste Sjanse rapport , side 53 -

56 Avgrensning og arrondering Grensene vist på kartet omfatter grovt sett undersøkelsesområdet. Grensene for dette sammenfaller i stor grad med det befarte området. Arronderingen slik den framgår her er relativt god i og med at området omfatter stort sett landskapselementet Hindsæterkampen, som trer tydelig fram i Sjodalen. Slik området framstår på kartet er arealet noe lite til å kunne fungere som en god enhet. Det er derfor naturlig å påpeke et annet alternativ. Det er mulig på en eller annen måte knytte området sammen med Veogjelet (se omtale i kapittel 6.9). Dette vil omfatte et område som automatisk vil få høyere scor angående størrelse. Vurdering, verneverdier Dette området har kvaliteter knyttet til boreale lauvsuksesjoner, med et spesielt og sjeldent høyt mangfold av lavarter i forhold til geografisk beliggenhet (sjeldent rikt i nordboreal sone i kontinentale områder). Området har også kvaliteter knyttet til eldre furu, men kraggelementet er ikke spesielt godt utviklet. Mengden død furuved er høy, men mesteparten av dette er i midlere og nyere nedbrytningsfaser. Furuskog i området har imidlertid stort restaureringspotensiale, da den er på god vei til å bygge opp mange naturskogsstrukturer. Området har inneholder en del skog i nedre del som er påvirket av skogbruk i ny tid (flatehogst). Dette virker negativt inn på verdsettingen. Området fanger opp den tørre delen av gradienten fattig-rik, med bærlyngskog og skog med blåbær til lågurter. Fuktige vegetasjonstyper er så å si fraværende. Området fanger opp nesten hele den høydegradienten som er mulig å fange opp i skog i denne delen av Sjodalen. Spennet i naturtyper som finnes i Sjodalen er noe fanget opp, men de fuktigste vegetasjonstypene mangler helt. Tabell Oppsummering viktige kriterier og samlet verdi Mangelanalysen for skogvern i Norge (Framstad et al. 2002, 2003) påpeker behovet for å sikre større arealer virkelig gammel furuskog. Hindsæterkampen er nok et lite og noe atypisk område i forhold til denne påpekte mangelen, selv om det er furuskog her. På grunnlag de registrerte kvalitetene vurderes området som lokalt verneverdig (*), selv om gjennomsnittsverdien av de enkelte elementene er høyere. På grunnlag av mangelanalysen i tillegg vurderes området også som lokalt verneverdig (*). De fleste registrerte elementene i dette området ivaretas gjennom biologisk viktige områder som er registrert i MiSregistreringen. Område Urørthet Dødved mengde Dødved kont. Gamle bartær Gamle løvtrær Var. i treslag Variasjon Rikhet Arter Størrelse Arrondering Verdi HINDSÆTER- KAMPEN * ** * ** ** ** ** ** *** * ** * - Siste Sjanse rapport , side 54 -

57 6.11 Besstrond Russa Referansedata Fylke: Kommune: Kartblad: UTM (senter): Veg. sone: Oppland Vågå 1618 II MP NB Inventør: Dato feltreg.: Areal: H.o.h.: Verdi: R. Haugan ca 2300 da ca m ** Feltarbeid Området ble undersøkt i løpet av en dag. Befaringsrute gikk langs lia i sør på oversiden av riksveg 51 (på vestsiden av Øvre Sjodalsvatn), så innover Baklie i grensa mellom sammenhengende furuskog og mer bjørkedominert skog på ca 1000 m høyde, så ned til Russa ved ca 970 m høyde, langs Russa til ca 940 m, så tilbake over moene i sørøstlig retning til campingplassen, for til slutt å gå i skogen tilbake til utgangspunktet. Observasjonsforholdene var middels gode til svært dårlige pga regnbyger. Tidligere undersøkelser Ingen tidligere undersøkelser. Området er lett synlig fra veg, og det var naturlig å befare området. Beliggenhet Området ligger i ei øst- til nordvendt li vest for Øvre Sjodalsvatn. Mot øst grenser området til riksveg 51, mot nord inklureres elva Russa mot veg på nordsiden, og mot vest og sør mot snaufjell. Figur Kart over område 6.11 Besstrond Russa. Røde grenser markerer undersøkelsesområdet. Blå grenser markerer kjerneområdet. - Siste Sjanse rapport , side 55 -

58 Geologi Området har nesten bare fylitt/glimmerskifer. Opp mot Bakliberget kan det være inkludert områder med kvartsitt (NGU 2006). Nakent berg stikker fra her og der hvor det er tynt morenedekke, men stort sett er områdene dekket av mektige morenemasser. Bergvegger finnes langs Russa. Kvartærgeologisk er trolig området noe interessant, med formasjoner som minner om eskere og dødisgroper. Vegetasjon, flora Dominerende treslag i området er furu og bjørk. Andre treslag er meget sjeldne, men bl.a. noen ospetrær finnes i lia vest for Heimsanden. Furu dominerer opp til ca 1000 m. Over dette (og stedvis under) er det et belte med bjørkeskog ispedd enkelte store kraggfuruer. Over dette igjen er det rein bjørkeskog. Baklie er helt dominert av bjørkeskog. Det altoverveiende dominerende vegetasjonstypen er tørr bærlyngskog. Partivis er bærlyngen godt oppblandet med indikatorer på noe rikere forhold, som skogstorkenebb og småbregner ( lågurt-bærlyng ). I bjørkedominert skog er ofte vegetasjonstypen noe rikere, og partier med urter er ikke uvanlige. Lavskog forekommer på grunnlendt mark. Innimellom er det mindre intermediære myrer. I forsenkninger, og særlig i den slake lia nedover mot Russa er det større partier med blanding av rike bakkemyrer og rike kildesig (trådstarr, blankstarr, slirestarr, fjellstarr, bjønnbrodd, gulsildre, trillingsiv, myrsnelle, sløke, fjellfrøstjerne, lauvtistel og rosetorvmose). Skogstruktur, påvirkning Hele området er sterkt preget av menneskelig virksomhet. Det er lite død ved, til dels fraværende over større områder. Den sørlige delen av området har større mengder furukragg, til dels av meget store dimensjoner (opptil 100 cm dbh). Hele området mellom Heimsanden og Russa er sterkt påvirket av nyere og eldre skogbruksaktivitet. Skogstrukturen er bledningspreget, med god sjiktning og bra foryngelse, men fraværet av virkelig gamle trær er påfallende. I en bånd mellom den reine furuskogen og bjørkeskogen finnes det imidlertid en del kraggtrær som har rikelig med strukturer for at tørrgreinartene skal komme inn. Området er fra tidligere tider preget av setring, og tette bjørkeoppslag finnes som suksesjonsstadium noen steder. Generelt bærer området preg av noe gjengroing av de rikere vegetasjonstypene. Inngrep En kraftgate går gjennom hele den østre delen av området. Noen hytter finnes i skagen langs riksvegen. Skogen er også påvirket av at det er en campingplass øst i området. Lnags Russa går det en mye brukt sti. Kjerneområder Tabell Oppsummering viktige kriterier og samlet verdi Område Urørthet Dødved Dødved Gamle Gamle Var. i Variasjoelsdering Rikhet Arter Størr- Arron- Verdi mengde kont. bartær løvtrær treslag 1 Besstrond N ** * - *** * * * ** ** ** BESSTROND- RUSSA * * - ** * * ** ** * ** ** ** - Siste Sjanse rapport , side 56 -

59 Tabell Kjerneområder: kortfattet beskrivelse Ant. rød: Antall rødlistearter Tall etter + viser til ikke-rødlistete arter som anses å være gode rødlistekandidater ved neste revisjon. Kjerneområde Naturtype Areal Hoh. Beskrivelse Ant. Verdi (daa) rød 1 Besstrond N MP Furuskog ca m 0+2 ** Slak østvendt li med furuskog oppblandet med mye bjørk, spesielt i øvre del. For det mest bærlyngskog. Mange kraggfuruer preger omrdået (dbh opptil 100 cm). Lite død ved. Brutt kontinuitet. Noe gammel osp i liten suksesjon. Området er godt synlig fra riksveg 51. Området er registrert som en stor MiS-figur av Mjøsen Skogeierforening (2005). Artsmangfold Artsmangfold knyttet til liggende død ved i området er trolig svært lavt. Dette skyldes at skogen jevnlig har blitt plukkhogd, samt at størsteparten av området har blitt jevnt plukkhogd fram til nylig. Noe ny død ved finnes spredt. Kontinuiteten i området er derfor brutt. Typisk for området er de mange grove kraggfuruene med mye grove tørrgreiner. Dette utgjør et spesielt substrat med en særpreget skorpelavflora. Dette skorpelavsamfunnet karakteriseres særlig av forskjellige sotbeger-laver Cyphelium, der bl.a. den sjeldne furusotbeger er karakteristisk. Arten er sjelden i Norge, men påfallende vanlig i fjellskog i Ottadalen med slike kvaliteter. Andre arter med samme økologi er Pyrrhospora elabens og Hypocenomyce xanthococca. Figur Furusotbeger (Cyphelium pinicola) til venstre, og Pyrrhospora elabens (til høyre), er to kravfulle signalarter som er spesielt knyttet til grove, døde furugreiner på eldgamle kraggfuruer. Begge artene finnes i område 6.11 Besstrond Russa. Lavfloraen på eldre osp er ikke spesielt godt utviklet i området. Noen få ospetrær funnes, og på disse vokser skrubbenever, grynvrenge, glattvrenge og filthinnelav. Lavfloraen på berg langs Russa er ikke undersøkt. Her er det potensial for sjeldne arter på rike berg. Den rikeste karplantefloraen er knyttet til rike sig og bakkemyrer, spesielt på sørsiden av Russa midt i området. - Siste Sjanse rapport , side 57 -

60 Interessante arter Tabell Interessante arter i Besstrond-Russa K1: Kjerneområde 1. Totalt: totalt antall funn, inkludert arealer utenfor kjerneområdene. * Arter som ennå ikke er vurdert for norsk rødliste, men som er aktuelle kandidater ved neste revisjon. Artsgruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødliste Forekomst K1 Totalt Lav Buellia arborea jev spredt Cyphelium pinicola Furusotbeger * 2 1 Hypocenomyce 1 1 xanthococca Leptogium saturninum Filthinnelav 1 1 Lobaria scrobiculata Skrubbenever * 1 1 Nephroma bellum Glattvrenge 1 1 Nephroma parile Grynvrenge 1 1 Pyrrhospora elabens spr spredt Avgrensning og arrondering Grensene vist på kartet omfatter grovt sett undersøkelsesområdet, samt naturlig tilgrensende areal. Uheldig for den arronderingen av området slik den er vist på kartet er at områdene langs Øvre Sjodalsvann er et mer eller mindre utbygd område for camping, hytter og turisme. Mesteparten av dette er utelatt fra området, men det var ikke til å unngå at noen hytter kom innafor området. Grensene mot øst, sør og vest er ellers greie i forhold til naturlig avgrensning. Området er relativt velavgrenset. Nyere tekniske inngrep i området bortsett fra de nevnte hogstene, og spor etter maskiner som følge av dette, er ei kraftlinje som går fra sør til nord gjennom hele den østre delen. Denne går også gjennom kjerneområdet nord for Besstrond. Ellers er det som sagt bygd noen hytter i området. Vurdering, verneverdier Området har betydelige naturkvaliteter knyttet til gammel furuskog sør i området, det vil si i kjerneområdet. Her er det mye kraggfuru med grov kvistsetting og mye tørrkvist. Ellers har området stort sett middelaldrende furuskog. Det er svært lite død ved i området, og kontinuiteten i tilgangen på død ved er brutt for svært lang tid i dette høytliggende området hvor omløpstidene er lange. Totalt sett har området en bra økologisk variasjon, og fanger opp mange av naturtypene i dette landskapet, samt hele høgdegradienten. Sammenliknet med Stuttgonglie og Birisjølie, som ligger på andre siden av Nedre Sjodalsvatn, er variasjon i vegetasjonstyper og skogstuktur noe mindre. På plussiden kommer at det renner ei elv (Russa) gjennom dette området, noe som øker variasjonen. De to nevnte verneområdene har betraktelig mer død ved, og større mengde gamle furutrær. Derfor er verdsettingen lavere. Området er også mindre. Mangelanalysen for skogvern i Norge (Framstad et al. 2002, 2003) påpeker behovet for å sikre større arealer virkelig gammel furuskog. Selv om området på langt nær har urskogsnære forekomster, er det likevel snakk om partier med eldre naturskog med klare furuskogskvaliteter, som vil kunne bidra til å dekke denne påpekte mangelen. På grunnlag de registrerte kvalitetene vurderes området som regionalt verneverdig (**). På grunnlag av - Siste Sjanse rapport , side 58 -

61 mangelanalysen i tillegg vurderes området også som regionalt verneverdig pga mye manglende naturskogskvaliteter utenom det ene kjerneområdet (**). Tabell Oppsummering viktige kriterier og samlet verdi Område Urørthet Dødved mengde Dødved kont. Gamle bartær Gamle løvtrær Var. i treslag Variasjon Rikhet Arter Størrelse Arrondering Verdi BESSTROND- RUSSA * * - ** * * ** ** * ** ** ** - Siste Sjanse rapport , side 59 -

62 6.12 Birisjølie (supplement) Heggland m fl. (2005) har foretatt en undersøkelse og avgrensing av området, og deres rapport gir en meget grundig vurdering av området. På grunn av kommunikasjonssvikt befarte også undertegnede området i løpet av en dag sommeren 2005 (25. august). Følgende rapporteres et ytterligere kjerneområde i området. Kjerneområde 8 Tabell Oppsummering viktige kriterier og samlet verdi Område Urørthet Dødved Dødved Gamle Gamle Var. i Variasjoelsdering Rikhet Arter Størr- Arron- Verdi mengde kont. bartær løvtrær treslag 1 Styggemyre Ø ** ** ** *** - * * * * ** Tabell Kjerneområde 8: kortfattet beskrivelse Ant. rød: Antall rødlistearter Tall etter + viser til ikke-rødlistete arter som anses å være gode rødlistekandidater ved neste revisjon. Kjerneområde Naturtype Areal Hoh. Beskrivelse Ant. Verdi (daa) rød 1 Styggemyre Ø MP Furuskog ca m 0+1 ** Slak vestvendt li med bærlyngskog og lavskog. Skogen er lysåpen og glissen, men inneholder en del naturskogselementer som godt utviklet furukragg, en del død ved i midlere og nyere nedbrytningsfaser, samt noe gammel død ved. Området har en relativt godt utviklet lavflora på grove, tørre furugreiner, og det forkommer furusotbeger og Pyrrhospoa elabens. Figur Kart over kjerneområde 8 i Birisjølie. Se Heggland m fl. (2005) for beskrivelse av området. - Siste Sjanse rapport , side 60 -

63 7 Litteratur Børset, A Inventering av skogreservater på statens grunn. - NF rapp. 3/79: Dahl, K Biologiske verdier, nøkkelbiotoper og skogtilstand i to områder, ved Tesse og Flatningen, i Langmorkje Almenning i Vågå. Upublisert. 18 s + kartvedlegg. Direktoratet for Naturforvaltning Barskog i Øst-Norge. Utkast til verneplan. DN-rapp : Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Brandrud, T.E Evaluering av skogvernet i Norge. NINA Fagrapp. 54: Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Brandrud, T.E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. NINA oppdragsmeling 769: 1-9. Hansen, G Blessumkalvkveen skogreservat. - Hovedoppgave. NLH Ås. 101 s. Haugan, R Botaniske inventeringer i Stuttgonglia og Blessumkalvkveen naturreservater, og Birisjølia landskapsvernområde, med vekt på lav og sopp. Upublisert. 12 s. Heggland, A. (red.), Blindheim, T., Gaarder, G., Framstad, E., Abel, K., Bendiksen, E., Brandrud, T.E., Hofton, T.H., Reiso, S., Svalastog, D. & Sverdrup-Thygesson, A Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog på Statskog SFs eiendommer, del 1 (2004). Årsrapport for registreringer utført i NINA Rapport 44: Håpnes, A Biologisk inventering og nøkkelbiotopregistreringer i Lemonsjølia, Langmorkje Statsalmenning. Vågå kommune. WWF Verdens Naturfond rapport. Upublisert. 12 s. + kartvedlegg. Korsmo, H. & Svalastog, D Inventering av verneverdig barskog i Oppland. NINA oppdragsmelding 262: Lindblad, I Skogområder i Øst-Norge registrert av Siste Sjanse. NOA-rapp : Mjøsen Skogeierforening Resultat fra MiS-registrering i Langmorkje Almenning Upublisert tabell- og kartmateriale. Moen, A Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens Kartverk, Hønefoss. 199 s. Norges Geologiske Undersøkelse Berggrunnsgeologidatabasen. NGU.no/kart/bg250/ Norges Meteorologiske Institutt MET.no/index.shtml Prevista Darthuslia. Kart i målestokk 1: Upublisert. Timdal, E Norwegian Lichen Database. [First posted , latest update ] - Siste Sjanse rapport , side 61 -

64