Heimsanden ** Området må sies å ha gode kvaliteter knyttet til kraggfuru med grov kvistsetting og mye tørrkvist. Dette er viktig substrat for

Transkript

1 Heimsanden ** Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Vågå Inventør: REH, TBL Kartblad: Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Nordboreal Areal: 2182 daa Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon Sammendrag Området ligger i ei øst- til nordvendt li vest for Øvre Sjodalsvatn. Mot øst grenser området til riksveg 51, mot nord inklureres elva Russa mot veg på nordsiden, og mot vest og sør mot snaufjell. Grensene til verneforslaget er tilnærmet identisk med tilbrudsforslaget. Området er relativt godt arrondert. Man kunne imidlertid ønsket at arelene mellom riksvei 51 og verneforslaget i nordøst kunne inkluderes. Dette lar seg ikke gjøre på grunn av en høgspent samt mange hytter og et turistsenter. Furu og bjørk dominerer i tresjiktet, men enkelte andre treslag forekommer, blant annet litt osp i lia vest for Heimsanden. Furu dominerer i de nedre høydelag og blir gradvis sjeldnere oppover. Over 1000 meter finnes kun spredte, men til dels grove furutrær i bjørkedominert skog. Helt opp mot lavalpin sone finnes ren bjørkeskog. Vegetasjonen er overveiende fattig bestående av fattig bærlyngskog. Indikatorer på rikere vegetasjon finnes spredt, særlig i de øvre bjørkedominerte områdene der lågurtliknende skog ikke er uvanlig. Noe myr- og kildevegetasjon finnes, hovedsaklig intermediære og rike utforminger. Hele området er tydelig påvirket av mennsekelig aktivitet. Dette er tydlig gjennom lite dødved og mangel på skikkelig gamle trær, i hvert fall i nedre deler. I en bånd mellom den reine furuskogen og bjørkeskogen finnes det imidlertid en del kraggtrær som har rikelig med strukturer for at tørrgreinartene skal komme inn. Sør i området finnes også et område med større tetthet av furkragg opp mot 100 cm dbh. Det finnes hogster både av gammel og relativt ny dato i området og skogstrukturen er blendingspreget med god sjiktning og bra foryngelse. Gammel furu med grove tørre greiner utgjør et spesielt substrat som har en særpreget og sjelden skorpelavflora knyttet til seg. Dette skorpelavsamfunnet karakteriseres særlig av forskjellige sotbeger-laver Cyphelium, der bl.a. den sjeldne furusotbeger er karakteristisk. Arten er sjelden i Norge, men påfallende vanlig i fjellskog i Vågå som har disse kvalitetene. Andre arter med samme økologi er Pyrrhospora elabens, Hypocenomyce xanthococca og Lecanora hypoptella. På fylittrikt berg i kjerneområde 2 finnes olivenfiltlav, kort trollskjegg og skrubbenever. Til tross for at området ikke har veldig mye læger ble det gjort funn av flere interessante arter av vedboende sopp i området. Området må sies å ha gode kvaliteter knyttet til kraggfuru med grov kvistsetting og mye tørrkvist. Dette er viktig substrat for flere spesialiserte skorpelav. Dødvedmengden i området er begrenset, men det virker å være relativt god kontinuitet i det som finnes. Flere gode artsfunn knyttet til dødved av furu bekrefter dette. Den økologiske variasjonen er middels god og topografisk sett omfatter verneforslaget en helt gradient fra dalbunnen og opp til tregrensa. Mangelanalysen for skogvern i Norge påpeker at større områder med gammel furuskog er viktige. På grunnlag de registrerte kvalitetene vurderes området som regionalt verneverdig (**). Feltarbeid Området ble undersøkt i løpet av en dag i Befaringsrute gikk langs lia i sør på oversiden av riksveg 51 (på vestsiden av Øvre Sjodalsvatn), så innover Baklie i grensa mellom sammenhengende furuskog og mer bjørkedominert skog på ca 1000 m høyde, så ned til Russa ved ca 970 m høyde, langs Russa til ca 940 m, så tilbake over moene i sørøstlig retning til campingplassen, for til slutt å gå i skogen tilbake til utgangspunktet. Observasjonsforholdene var middels gode til svært dårlige pga regnbyger. Et mindre område ble undersøkt i 2009 i tilknytning til kjerneområde 2. Utvelgelse og undersøkelsesområde Denne rapporten er resultatet av naturfaglige registreringer som foregikk i Langmorkje Almenning i løpet av sommeren Oppdragsgiver har vært Direktoratet for Naturforvaltning og Fylkesmannen i Oppland, Miljøvernavdelingen. Målet med registreringene har vært å komme fram til alternativer for frivillig vern til bruk i en videre prosess. De områdene som er oppsøkt sammenfaller i stor grad med eldre registreringer i området, samt at registreringene gikk parallelt med MiS-registreringer i almenningen i forbindelse med ny skogbrukstakst. Tidligere undersøkelser Ingen tidligere undersøkelser. Området er lett synlig fra veg, og det var naturlig å befare området. Beliggenhet Området ligger i ei øst- til nordvendt li vest for Øvre Sjodalsvatn. Mot øst grenser området til riksveg 51, mot nord inklureres elva Russa mot veg på nordsiden, og mot vest og sør mot snaufjell.

2 Naturgrunnlag Geologi Området har nesten bare fylitt/glimmerskifer. Opp mot Bakliberget kan det være inkludert områder med kvartsitt (NGU 2006a). Nakent berg stikker fra her og der hvor det er tynt morenedekke, men stort sett er områdene dekket av mektige morenemasser (NGU 2006b). Bergvegger finnes langs Russa. Kvartærgeologisk er trolig området noe interessant, med formasjoner som minner om eskere og dødisgroper. Vegetasjon og treslagsfordeling Dominerende treslag i området er furu og bjørk. Andre treslag er meget sjeldne, men bl.a. noen ospetrær finnes i lia vest for Heimsanden. Furu dominerer opp til ca 1000 m. Over dette (og stedvis under) er det et belte med bjørkeskog ispedd enkelte store kraggfuruer. Over dette igjen er det rein bjørkeskog. Baklie er helt dominert av bjørkeskog. Det altoverveiende dominerende vegetasjonstypen er tørr bærlyngskog. Partivis er bærlyngen godt oppblandet med indikatorer på noe rikere forhold, som skogstorkenebb og småbregner ( lågurt-bærlyng ). I bjørkedominert skog er ofte vegetasjonstypen noe rikere, og partier med urter er ikke uvanlige. Lavskog forekommer på grunnlendt mark. Innimellom er det mindre intermediære myrer. I forsenkninger, og særlig i den slake lia nedover mot Russa er det større partier med blanding av rike bakkemyrer og rike kildesig (trådstarr, blankstarr, slirestarr, fjellstarr, bjønnbrodd, gulsildre, trillingsiv, myrsnelle, sløke, fjellfrøstjerne, lauvtistel, gullmose og rosetorvmose). Skogstruktur og påvirkning Hele området er sterkt preget av menneskelig virksomhet. Det er lite død ved, til dels fraværende over større områder. Den sørlige delen av området har større mengder furukragg, til dels av meget store dimensjoner (opptil 100 cm dbh). Hele området mellom Heimsanden og Russa er sterkt påvirket av nyere og eldre skogbruksaktivitet. Skogstrukturen er bledningspreget, med god sjiktning og bra foryngelse, men fraværet av virkelig gamle trær er påfallende. I en bånd mellom den reine furuskogen og bjørkeskogen finnes det imidlertid en del kraggtrær som har rikelig med strukturer for at tørrgreinartene skal komme inn. Området er fra tidligere tider preget av setring, og tette bjørkeoppslag finnes som suksesjonsstadium noen steder. Generelt bærer området preg av noe gjengroing av de rikere vegetasjonstypene. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Heimsanden. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Besstrond N Naturtype: Gammel barskog - Gammel furuskog BMVERDI: B Innledning: Lokaliteten er kartlagt av Reidar Haugan den 8/ Lokalitetesbeskrivelse: Avgrensningen gjelder naturtypen gammel barskog med utformingen gammel furuskog. Lokaliteten ligger i ei slak østvendt li med furuskog oppblandet med mye bjørk, spesielt i øvre del. For det mest bærlyngskog. Mange kraggfuruer preger omrdået (dbh opptil 100 cm). Lite død ved. Brutt kontinuitet. Noe gammel osp i liten suksesjon.av interessante arter kan furusotbeger (NT), Pyrrhospora elabens og Buellia arborea nevnes. Området er godt synlig fra riksveg 51. Området er registrert som en stor MiS-figur av Mjøsen Skogeierforening (2005). Verdivurdering: Mye til dels gammel og grov furu med et godt utvalg av signalarter gjør at lokaliteten vurders som viktig (B-verdi). 2 Heimsanden NV Naturtype: Gammel barskog - Gammel furuskog BMVERDI: B Innledning: Lokaliteten ble kartlagt av Terje Blindheim, BioFokus, 1. okt i forbindelse med vurdering av området Heimsanden for frivillig vern. Beliggenhet/avgrensing/naturgrunnlag: Lokaliteten ligger nord i undersøkelsesområdet ikke langt fra Russåa. Det er avgrenset av en nord-sørgående fylittrygg i øst og små åser i vest. Det er inkludert en rikmyr i sør, mens lokaliten er avgrenset av mer påvirket furuskog i nord. Det er rik fylitt grunn og til dels rike løsmasser i området. Naturtyper/vegetasjon: Området har kvaliteter knyttet til rike bergvegger med stor variasjon av moser og lav, rikmyr og rikmyrssig med bl. a. gullmose, rikt høgystaudesig og løsmasserik furuskog med en del gamle trær. Spredt finnes noe læger av furu av noe ulik nedbrytningsgrad. Skogen er åpen og noe preget av forholdsvis nylige plukkhogster som har tatt ut mange av de gamle trærne. Artsmangfold: Det ble gjort funn av olivenfiltlav, kort trollskjegg og skrubbenever på bergveggen, samt at de den sårbare vedboende soppen langkjuke ble funnet på en løsmasserygg helt nordvest i området. Potensialet for flere interessante vedboende arter og arter knyttet til rikmyra og bergveggen vurderes som stort. Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør overlates til fri utvikling. Verdibegrunnelse: Funn av to sårbare arter og mange gamle furutrær, samt rike berg og vegetasjon gir verdi som viktig (B verdi). De nylige hogstene trekker generelt ned verdien på området.

3 Artsmangfold Artsmangfold knyttet til død ved i området er til tross for sparsomt med død ved fortsatt til stede. Totalt sett finnes en del død ved i regionen og det skjer nok en utveksling av arter innenfor et større landskap. Funn av flere rødlistede vedboende arter i løpet av en kort undersøkelse tyder på at området har en brukbar funksjon også for denne artsgruppa. Mangelen på dødved over store arealer skyldes at skogen jevnlig har blitt plukkhogd. Noe mye nedbrutt død ved finnes spredt, men dette er ofte rester etter eldre hogster hvor ukurante stammer ble liggende igjen i skogen. Det er størst mengde ny død ved. Kontinuiteten i området er derfor brutt. Noen roser med liggende død osp finnes i kjerneområde 1 og 2. Vedboende sopp på furu og osp bør undersøkes bedre. Typisk for området er de mange grove kraggfuruene med mye grove tørrgreiner. Dette utgjør et spesielt substrat som en særpreget og sjelden skorpelavflora er knyttet til. Dette skorpelavsamfunnet karakteriseres særlig av forskjellige sotbegerlaver Cyphelium, der bl.a. den sjeldne furusotbeger er karakteristisk. Arten er sjelden i Norge, men påfallende vanlig i fjellskog i Vågå som har disse kvalitetene. Andre arter med samme økologi er Pyrrhospora elabens, Hypocenomyce xanthococca og Lecanora hypoptella. Lavfloraen på eldre osp er ikke spesielt godt utviklet i området. Noen få ospetrær funnes, og på disse vokser skrubbenever, grynvrenge, glattvrenge og filthinnelav. Lavfloraen på berg langs Russa er ikke undersøkt. Her er det potensial for sjeldne arter på rike berg. Den rikeste karplantefloraen er knyttet til rike sig og bakkemyrer, spesielt på sørsiden av Russa midt i området. Det er totalt registert 5 rødlistede arter (3 VU og 2 NT), samt en rekke signalarter innenfor verneforslaget. Tabell: Artsfunn i Heimsanden. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerneområde (nr) Busk- og bladlav Bryoria bicolor Kort trollskjegg NT 2 Fuscopannaria mediterranea Olivenfiltlav VU Leptogium saturninum Filthinnelav Lobaria scrobiculata Skrubbenever Skorpelav Buellia arborea Cyphelium pinicola Furusotbeger NT Hypocenomyce xanthococca Pyrrhospora elabens Sopp vedboende Gloeophyllum protractum Langkjuke VU Skeletocutis stellae Taigakjuke VU 1 1 Avgrensing og arrondering Grensene vist på kartet omfatter grovt sett undersøkelsesområdet, samt naturlig tilgrensende areal. Uheldig for den arronderingen av området slik den er vist på kartet er at områdene langs Nedre Sjodalsvann er et mer eller mindre utbygd område for camping, hytter og turisme. Mesteparten av dette er utelatt fra området, men det var ikke til å unngå at noen hytter kom innafor området. Grensene mot øst, sør og vest er ellers greie i forhold til naturlig avgrensning. Området er relativt velavgrenset. Nyere tekniske inngrep i området bortsett fra de nevnte hogstene, og spor etter maskiner som følge av dette, er ei kraftlinje som går fra sør til nord gjennom hele den østre delen. Denne går også gjennom kjerneområdet nord for Besstrond. Ellers er det som sagt bygd noen hytter i området. Andre inngrep En kraftgate går gjennom hele den østre delen av området. Noen hytter finnes i skagen langs riksvegen. Skogen er også påvirket av at det er en campingplass øst i området. Langs Russa går det en mye brukt sti. Vurdering og verdisetting Området har betydelige naturkvaliteter knyttet til gammel furuskog sør i området, det vil si i kjerneområdet. Her er det mye kraggfuru med grov kvistsetting og mye tørrkvist. Ellers har området stort sett middelaldrende furuskog. Det er svært lite død ved i området, men stedvis finnes spredt med gamle og til dels nye furulæger. Kontinuiteten i tilgangen på død ved er brutt for svært lang tid i dette høytliggende området hvor omløpstidene er lange. Nylige plukkhogster i området har også fjernet en del eldre trær. Totalt sett har området en bra økologisk variasjon, og fanger opp mange av naturtypene i dette landskapet, samt hele høg-

4 degradienten. Sammenliknet med Stuttgonglie og Birisjølie, som ligger på andre siden av Nedre Sjodalsvatn, er variasjon i vegetasjonstyper og skogstuktur noe mindre. På plussiden kommer at det renner ei elv (Russa) gjennom dette området, noe som øker variasjonen. De to nevnte verneområdene har betraktelig mer død ved, og større mengde gamle furutrær. Derfor er verdsettingen lavere. Området er også mindre. Mangelanalysen for skogvern i Norge (Framstad et al. 2002, 2003) påpeker behovet for å sikre større arealer virkelig gammel furuskog. Selv om området på langt nær har urskogsnære forekomster, er det likevel snakk om partier med eldre naturskog med klare furuskogskvaliteter, som vil kunne bidra til å dekke denne påpekte mangelen. På grunnlag de registrerte kvalitetene vurderes området som regionalt verneverdig (**). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Heimsanden. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Dødved mengde Dødved kont. bartrær løvtrær 1 Besstrond N ** * 0 *** * * * * ** - ** Arter edelløvtrær Treslagsfordeling Variasjon Treslagsvariasjon Vegeta.- variasjon Rikhet Størrelse Arrondering Samlet verdi 2 Heimsanden NV Totalt for Heimsanden - ** * * ** * * ** ** ** ** ** ** ** Referanser Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. NGU 2006a. Berggrunnen i Norge N250: NGU 2006b. Kvartærgeologiske kart:

5 Heimsanden (Vågå, Oppland). Areal daa, verdi ** 894 Måsåøye Russh Søre Tverråe 27 Russhaugan 2 26 Russdalen Sjodalshau Baklie Bakliberget 1 Heimsa Besstrondfjellet Besstrond 24 øvre 1020 Gålhaugen 1264 Mosbesstronde Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordningen "frivillig vern" 2009 Verneverdig område Alternativ grense Kjerneområder Tidligere registreringer Målestokk 1: Omr. for vurdering (DN/FM 2009) Ekvidistanse 20m Rutenett 1km Eksisterende verneområder WGS84, sonebelte 32 Kartgrunnlag N50 Produsert Besstrondtjønnin Gammelosen mN mE mE