Inventør: Dato feltreg.: Areal: H.o.h.: Verdi:

Transkript

1 6.3 Flatningslia Referansedata Fylke: Kommune: Kartblad: UTM (senter): Veg. sone: Oppland Vågå 1618 I NP NB Inventør: Dato feltreg.: Areal: H.o.h.: : R. Haugan ca 1200 da ca m ** Feltarbeidet Området ble befart i løpet av en snau dag i september. Området ble grundig befart fra Vikasætri og vestover på kote , og tilbake ca på kote 820. Andre omtalte arealer er dårlig befart. Observasjonsforholdene var gode. Tidligere undersøkelser Se kapittel 5.1. Dahl (1999) registrerte to nøkkelbiotoper i området. Det vestligste og største av disse områdene er hogd. De beskrevne naturverdiene her er fjernet, bortsett enkelstående kragger og død ved. Beliggenhet Området strekker seg noen hundre meter vestover fra Vikasætri, dvs det omfatter bl.a. nøkkelbiotop beskrevet av Dahl (1999) og MiS-figur registrert i samme område av Mjøsen Skogeierforening (2005). Lia er nordvendt, og furuskogen strekker seg fra Flatningen opp til ca 900 m høyde i området. Over dette er det bjørkeskog. Østover strekker det seg større furuskogsområder som er mer eller mindre påvirket av skogsdrifter i blanding med oppdyrka seterområder. Figur Kart over område 6.3 Flatningslia. Røde grenser markerer undersøkelsesområdet. Blå grenser markerer kjerneområdet. - Siste Sjanse rapport , side 18 -

2 Vest for området er det hogstflater etter en stor skogsdrift i lia i ny tid. Hogstene strekker seg til områdene rundt de østligste jordene ved Tuvstulen, dvs i overkant av en kilometer vestover. Sør for området ligger Darthushaugen og Gråhøi. Geologi Berggrunnen består av fylitt/glimmerskifer. Mektige løsmasser preger hele området. Det kommer ikke berg til syne i dagen i skogen, bare en og annen flyttblokk. Trolig er sigevann i lia påvirket av den rike berggrunnen, også fra et olivinfelt i Darthushaugen som ifølge det geologiske kartet heller denne veien (NGU 2006). Vegetasjon, flora Dominerende treslag i området er furu og bjørk. Mot fjellet er det mer eller mindre rein bjørkeskog. I de rikeste partiene er det dominans av bjørk og vierarter. Området har relativt tørr bærlyngfuruskog i blanding med rikere vegetasjonstyper. Et svakt ravinepreg er typisk for området, hvor fattig bærlyngskog dominerer på de tørre forhøyningene, mens søkk har rikere vegetasjonstyper i blanding i gradient fra rik kildepreget furu- og blandingsskog, rik myrskog, til høgstaudeskog, via høgstaudebærlyngskog og lågurt-bærlyngskog (se fig ) til rein bærlyngskog. Det er vanskelig å avgrense soneringen, som foregår over krappe gardienter. Noen partier har større arealer med engskog, særlig i nedre del av området. Disse er gjerne mer bjørkedominert. De rikeste urteutformingene har bl.a. tyrihjelm, krypsoleie, engsoleie, engsnelle, maigull, enghumleblom, marikåpearter, skogstorkenebb, hvitbladtistel, mjødurt, vintergrønnarter, teiebær, sølvbunke, skogstjerneblom, storkransemose, rundmoser og palmemose. Tørrere partier med lågurtvegetasjon har bl.a. (i blanding med små bærlyngpartier) skogstorkenebb, vintergrønnarter, nikkevintergrønn, olavsstake, legeveronika, marikåpe, jordbær, skogsveve, engsoleie, gulaks, smyle, sølvbunke, linnea, engsnelle, gaukesyre, fjelltistel, slirestarr, teiebær og storkransemose. Skog med kildepreg og rikt og bredt anastomoserende sig har bl.a. gulsildre, kildemjølke, kildemarikåpe, fjellfrøstjerne, fjelltistel, kvitbladtistel, skogsnelle, enghumleblom, mjødurt, slirestarr, enghumleblom og, rosetorvmose og kildemoser. Skogstruktur, påvirkning Eldre ensjikta til flersjikta furuskog preger området. Mindre felt med yngre skog. Skogbruksaktivitet har vært marginal de siste tiårene, mest i nedre deler av området. Skogen har vært jevnt plukkhogd. Furuskogens alder øker generelt oppover i lia. Grov kraggfuru finnes spesielt i de øvre delene, hvor partier har furu opptil 100 cm dbh, men kragg finnes spredt også i de lavere delene med dimensjoner på cm dbh. De eldste furuene er trolig mer enn 300 år. Store mengder mørke hengelav kan tyde på at området ikke har vært flatehogd. Det forekommer lite død ved av furu, som stort sett ligger spredt. Det er ingen eller stedvis lav kontinuitet i død ved av furu. Det er en del død ved av bjørk i området. Området har vært mye brukt som setringsskog, og mengder av einer, særlig i de rike vegetasjonstypene i lia, står i gjengroingsfase etter husdyrbeite av stort omfang. Særlig i de nedre delene av lia er dette et typisk trekk. Særlig høgstaudeskogen har mye gjengroing, mens rikkilde-skogen gjerne har dominans av furu og mindre foryngelse av bjørk. - Siste Sjanse rapport , side 19 -

3 Inngrep Bortsett fra hogsten i vest, som er beskrevet over, og som ligger utafor det omskrevne området, er det få nyere inngrep. En traktoveg går inn i nedre del av området fra øst. Kjerneområder Tabell Oppsummering viktige kriterier og samlet verdi Område Urørthet Dødved Dødved Gamle Gamle Var. i Variasjoelsdering Rikhet Arter Størr- Arron- mengde kont. bartær løvtrær treslag 1 Flatningslia ** * * *** * * ** *** * ** FLATNINGSLIA ** * * *** * * ** *** * * ** ** Tabell Kjerneområder: kortfattet beskrivelse Ant. rød: Antall rødlistearter Kjerneområde Naturtype Areal (daa) 1 Flatningslia NP Furuskog ca m. Hoh. Beskrivelse Ant. rød Relativt slak nordvendt li. Eldre furuskog med en del kragg. Innslaget av rike - ** vegetasjonstyper er høyt, bl.a. med rikkideskog, høgstaudeskog og noe lågurtskog. Store mengder hengelav i partier, Lite død ved forekommer, og skogen har vært brukt til skogbruk og spesielt setring tidligere. Partier er preget av gjengroing med bjørk. Mjøsen Skogeierforening har registrert et biologisk viktig område som omfatter kjerneområdet, samt noe areal utenfor dette. Livsmiljøene som ble registrert var hengelavskog og gamle trær. Artsmangfold Artsmangfold knyttet til død ved i området er trolig lavt. Dette skyldes at skogen jevnlig har blitt plukkhogd. Noe død ved av furu finnes spredt, men dette er marginalt. Det er størst mengde ny død ved. Kontinuiteten i området er derfor brutt. Typisk for området er de mange grove kraggfuruene med mye grove tørrgreiner. Dette utgjør et substrat som en særpreget og sjelden skorpelavflora er knyttet til. Imidlertid var elementet noe dårlig utviklet i området, og typiske arter som furusotbeger og vanlig sotbeger ble ikke registrert. Trolig er fuktig vegetasjonstype og nordvendt eksposisjon lite optimalt for disse artene. En del hengelav, bl.a. mye furuskjegg ble registrert. Den rikeste karplantefloraen er knyttet til de rike vegetasjonstypene, og sjeldne arter er å forvente ved en grundigere undersøkelse. Området er et av de frodigste områdene som ble registrert i denne undersøkelsen. Artsmangfoldet i lia preges trolig av at vegetasjonen er i en overgangsfase mellom å ha hatt et omfattende beitepress, til at dette mer eller mindre har opphørt. Dette har ført til ganske sterk gjengroing som vil vedvare i mange tiår dersom arealene ikke tas i bruk til beite igjen. Interessante arter Tabell Interessante arter i Flatningslia K1: Kjerneområde 1. Totalt: totalt antall funn, inkludert arealer utenfor kjerneområdene. Artsgruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødliste Forekomst K1 Totalt Lav Buellia arborea Spr Spredt Calicium trabinellum Gullringnål 1 1 Calicium denigratum Blanknål 1 1 Hypogymnia vittata Randkvistlav 1 1 Pyrrhospora elabens Siste Sjanse rapport , side 20 -

4 Avgrensning og arrondering Grensene vist på kartet omfatter det grundig undersøkte området i øst-vest retning. Grensene for området mot fjellet i sør er usikre. Her er det tatt med en del areal som ligger i overkant av hogsten vest for området. Det er mulig dette kunne vært strukket enda lenger vestover og noe lenger nedover (nordover) i lia. Stien over fra Darthuslia er brukt som grense. Området har for det meste bjørkeskog i øvre del. Det er mulig at grensene kunne vært dratt lenger østover, på oversiden av setrene. Dette ville tatt med et større areal med ordinær, eldre furuskog med enkelte kragger opp mot fjellet. Mot vest nede i lia er det ikke forsvarlig å ta med arealer pga de omfattende hogstene her. Et alternativ er å slå sammen dette området med områdene i Darthuslia, til et større sammenhengende område. Dette vil imidlertid omfatte store fjellareal. Et pluss ved denne varianten er at man da få inkludert et fjellområde med forekomster av olivinberg, som kan ha en særpreget flora. Vurdering, verneverdier Området har betydelige naturkvaliteter knyttet til gammel furuskog. Særlig er den stabile bledningsstrukturen med påfallende god sjiktning, til dels god forekomst av gamle, meget grove furuer med rikelig med tørrgreiner og i partier en god del død ved verdifulle elementer. Skogtypen er utvilsomt sjelden, selv om den er noe utbredt lokalt. Likevel er det nå få områder i Langmorkje Almenning hvor den eldre furuskogen forekommer sammenhengende over såpass store areal, og hvor den strekker seg opp hele lia. Et annet trekk som er spesielt ved området er de rike vegetasjonstypene i furu- og bjørkeskog. Ei hel li med eldre furuskog og rike vegetasjonstyper i blanding med tørr bærlyngskog er ikke vanlig lenger. Stort sett er arealer med slike vegetasjojnstyper satt i produkjon med bestandsskogbruk. Det er også dyrket opp anselige arealer med slik mark i området, bl.a. i seterområder både på øst- og vestsiden av Flatningen. Et sammenhengende areal med denne marktypen av denne størrelsen er derfor spesielt i seg sjøl. Sammenliknet med andre registrerte områder er det Darthuslia og Hellaren/Blessumkalvkveen som har tilsvarende vegetasjonstyper med samme frodighet. Imidlertid er arealene med rikere furuskog mindre i disse to områdene. I Blessumkalvkveen har suksesjonen gått noe lenger. Både i og utenfor kjerneområdet har skogen godt restaureringspotensial, særlig fordi det meste av disse partiene også har god sjiktning, samt at de samme kvalitetene som i kjerneområdene også finnes her, men i litt mindre utstrekning. Død ved mengde vil også øke. En suksesjon vil prege området i mange år. Et konsekvens av dette kan være at skogen i en fase vil bli tett pga oppslag av bjørk på rike vegetasjonstyper, og at furuforyngelse vil være problematisk her. Imidlertid vil furu holde stand på tørr mark, og store kragger har godt utviklingspotensial videre. Dessuten er det en diskusjon om hva slags treslagsblanding som er naturlig på de aller frodigste partiene. Noen vil vurdere en slik utvikling som negativ, men det er interessant også å følge med på hva som skjer i et slikt suksesjonsforløp, og når skogen når en optimal fase i forløpet. Totalt sett har området en relativt liten økologisk variasjon sammenliknet med f eks Darthuslia. Blant annet mangler berg i dagen (annet enn kanskje lave berg langs strandlinja, som ikke er undersøkt), det mangler forekomster av ospesuksesjoner, og det mangler - Siste Sjanse rapport , side 21 -

5 bekker/elver. Høydegradienten er godt representert i nordvendt li fra dalbunn og vannkant til fjellet. På minussiden er det at området er relativt lite, og at aktuelle områder vestover er nylig hogd. Dessuten er det registrert relativt få signalarter, og ingen rødlistearter. Imidlertid er potensialet for rødlisteforekomster stort, og skogen har et godt restaureringspotensial. Området er hardt påvirket av skogbruksaktivitet gjennom lang tid, noe som har resultert i lite død ved og kontinuitetsbrudd. Mangelanalysen for skogvern i Norge (Framstad et al. 2002, 2003) påpeker behovet for å sikre større arealer virkelig gammel furuskog. Selv om Flatningslia ikke har urskogsnære forekomster, og død ved mangler for en stor del, er det likevel snakk om eldre naturskog med klare furuskogskvaliteter, som vil kunne bidra til å dekke denne påpekte mangelen, her på rik bakke. I tillegg er det generelt få vernete skogområder i regionen. På grunnlag de registrerte kvalitetene og mangelanalysen vurderes området som regionalt verneverdig (**). Tabell Oppsummering viktige kriterier og samlet verdi Område Urørthet Dødved mengde Dødved kont. Gamle bartær Gamle løvtrær Var. i treslag Variasjon Rikhet Arter Størrelse Arrondering FLATNINGSLIA ** * * *** * * ** *** * * ** ** Figur Rik, kildepreget blandingsskog med furu, bjørk og vier i område 6.3 Flatningslia. - Siste Sjanse rapport , side 22 -