Vegard Henriksen og Kristin Utgård Glenne regionale senter for autisme. Funksjonell kartlegging i hverdagen

Transkript

1 Vegard Henriksen og Kristin Utgård Glenne regionale senter for autisme Funksjonell kartlegging i hverdagen

2 Hva er Funksjonell Kartlegging? Funksjonell kartlegging eller analyser omfatter et bredt utvalg av metoder for å finne ÅRSAKER til problematferd. I dag regnes det som mer eller mindre «humbug» å iverksette tiltak uten å ha forsøkt å kartlegge hva problematferden skyldes (Holden ). Kartlegging av hvilke funksjoner atferden har er kjernen i atferdsanalytisk behandling av utfordrende atferd. Slike kartlegginger gir muligheter for å rette tiltakene mot det som opprettholder atferden, og dermed øke sannsynligheten for å få en vellykket behandling. så iverksettes det tiltak, enten av gammel vane eller av hypoteser hvor man ikke har gjort nødvendige kartlegginger.

3 Før man kartlegger Viktig at personen får «godt nok» tilbud. Vanskelig å kartlegge jo mer kaos det er i tilbudet. vegard 8

4 Før man kartlegger Sjekkliste Fysisk ubehag - somatisk Utilfredsstilte behov - sult/tørste/søvn/temperatur (basale behov) Sosial mistilpasning Konflikter i nærmiljø For mange ansatte Ukjente Dårlig opplæring / kjennskap Psykiatrisk lidelse Utrygt Kaos Lite tilpasset grunnlidelsen vegard 8

5 Forebyggende tiltak Forutsigbarhet/struktur Tydelige (og få) instrukser Forberede endringer Etablering av nye ferdigheter/vedlikeholde etablerte ferdigheter Personavhengighet vs. Systemavhengighet Behandlingsklima/omsorgsklima Kompetanseheving Spontanitet bør være planlagt! vegard 8

6 Når brukes Funksjonell kartlegging? Funksjonell kartlegging brukes for kartlegging og analysering av ulik form for utfordrende atferd. Overfor mennesker med ulik grad av utfordringer brukt når personen ikke selv kan forklare årsaken til vanskene, eller som et supplement der hvor de kommer med egne forklaringer.

7 Funksjonell kartlegging i praksis. En klar beskrivelse (hva er det vi skal undersøke?). Identifisering av hendelser, tidspunkter og situasjoner som forutsier om problematferd er sannsynlig å forekomme eller ikke forekomme. Eller identifisere hvordan personen ser ut eller oppfører seg rett før det forekommer.. Identifisering av konsekvenser som opprettholder problematferd 4. Utvikling av oppsummerende hypoteser 5. Ta data for å se om tiltakene fungerer. vegard 8

8 Hvorfor gjør de det? Utfordrende atferd er ofte et tegn på ønske om endring: Ønske om annen aktivitet Ønske om å unngå aktivitet Ønske om å bli sett Ønske om å få være i fred Ønske om å bli forstått Ønske om å slippe (eller endre) krav Ønske om hjelp/bistand Ønske om å kommunisere/forandre på/avlede smertetilstander Altså kan utfordrende atferd være et forsøk på å kommunisere egne behov

9 Flere årsaker til utfordrende atferd TICS Tvangspreget atferd Epilepsi Psykoser Læringshistorie vegard 8

10 ulike måter å gjennomføre funksjonelle analyser på vegard 8

11 Indirekte Analyser Innsamling av informasjon rundt problematferden uten at det gjennomføres observasjon Gjøres som regel ved intervju av nærpersoner: Beskrivelser av atferdene Kartlegger litt gnerellt Kartlegger forutgående hendelser Kartlegger hendelser hvor det er mer og mindre sannsynlig at det oppstår Kartlegger opprettholdende faktorer vegard 8

12 KLIENTENS NAVN DATO VURDERT AV ATFERD SITUASJON.Vil atferden oppstå kontinuerlig, om og om igjen, hvis barnet var alene i en lengre tidsperiode? (f.eks. flere timer).vil atferden oppstå ved krav om å gjennomføre en vanskelig oppgave?.virker det som om atferden skjer fordi du snakket til andre i rommet? 4.Hender det at atferden oppstår for å få et objekt (leke, tøy, mat, godteri mm.) som barnet ble nektet å få? 5.Vil atferden oppstå gjentatte ganger, på samme måte, for lengre tidsperioder, hvis ingen er tilstede?.oppstår atferden når hvilket som helst krav gjøres overfor barnet? 7.Oppstår atferden når du stopper samhandlingen med barnet? 8.Oppstår atferden når du tar bort aktiviteter/mat/objekter som barnet liker? 9.Virker det som om barnet koser seg ved å gjennomføre atferden?.virker det som om barnet fremviser atferden for å irritere eller forstyrre deg når du prøver å få barnet til å gjøre noe?.virker det som barnet fremviser atferden for å irritere eller forstyrre deg når du ikke gir henne oppmerksomhet? (f.eks. når du sitter i et annet rom, snakker med andre).slutter atferden straks etter at du gir barnet et objekt, mat eller aktivitet som personen har krevd?.når atferden oppstår, virker barnet som om han/hun ikke oppfatter at noe annet foregår i rommet? 4.Opphører atferden innen 5 minutter etter at du har sluttet å stille krav til barnet? 5.Virker det som barnet viser atferden for å få deg til å bruke tid sammen med han/henne?.oppstår atferden når noen gir beskjed til barnet at han/hun ikke kan gjøre noe som barnet ville gjøre? vegard 4 8 5

13 Hvis de kan svare på årsaken, hvorfor har man ikke gjort noe med det? vegard 8

14 Deskriptive Analyser Metodisk observasjon og registrering av atferd uten at nærpersoner instrueres på forhånd om hvordan de skal møte problematferden. Enten ved observasjon fra utenforstående, eller egen observasjon rett i etterkant. Deskriptiv betyr beskrivende. Beskrive virkeligheten uten å gi forklaringer. ANALYSENE skal gjøres i etterkant.

15 Deskriptive Analyser vegard 8

16 vegard 8

17 Det finnes mange ulike apper som kan hjelpe til med å drive funksjonell kartlegging vegard 8

18 Eksperimentelle analyser Presentere målpersonen for betingelser som er fastsatt på forhånd altså er det definert hvordan nærpersoner skal møte problematferden. - Gi oppmerksomhet - Slippe krav - Oppnå gode Så se hva som skjer. vegard 8

19 Tiltak Når man baserer behandling (lager tiltak) ut fra atferdens funksjon, driver man med funksjonell behandling. Dette innebærer at man først er nødt til å avdekke hvilken funksjon atferden har. Hvis man ved funksjonelle analyser klarer å avdekke en atferds funksjon, kan man iverksette behandling basert på dette. Det er i hovedsak tre ulike måter å gjøre dette på: Fjerne/endre forhold som igangsetter problematferden. Reversere konsekvensene som følger problematferden(presentere konsekvensen på ønsket atferd) Holde tilbake konsekvenser som opprettholder problematferden (ekstinksjon) Metning.. La de ha tilgang. Ved å iverksette tiltak uten å vite noe om funksjon, kan tiltaket virke mot sin hensikt. Og man være med å øke/opprettholde problematferden istedenfor å redusere denne. vegard 8

20 Eksempler på funksjonelle analyser Gutt på år F84.5 Asperger syndrom Massive utfordringer, ekstremt sinne, utholden, utagering, truende oppførsel, ramponert bil, Demontert bordtennisbord Kasta ut av skolen, fikk skoletilbud på en gård Gjennomførte FAIG: Ga klare hypoteser på at krav situasjoner var direkte utløsende årsaker til de fleste episodene. Hvordan skal man løse det? vegard 8

21 Case Jente på år Autisme og moderat utviklingshemming Periodevis alvorlig selvskading Men kunne gå mange dager/uke uten selvskading Enormt skille på de dagene det var selvskading og de andre dagene. FAIG og observasjoner, uten at det ga klare svar. Epilepsi? Somatiske vansker Andre uforutsette hendelser. Endte i verdens enkleste tiltak vegard 8

22 Funksjonelle kartlegginger ved angstlidelser hos personer med autismespekterdiagnoser Kristin Utgård Glenne regionale senter for autisme

23 Behandlingskomponenter i KAT KAT for angstlidelser inkluder ulike variasjoner i kombinasjonen av de følgende komponentene (Arch & Craske, 9): Opplæring i angst Egenmonitorering av angstsymptomer Avspennings-/ pusteøvelser Kognitiv restrukturering (avkrefte riktigheten av en tanke), Imaginær og in-vivo eksponering til de fryktede stimuli uten bruk av tryggingsatferd (unngåelse) Forhindre tilbakefall.

24 Opplæring

25 Trigger Hvorfor tilpasser familier seg? Tvangs-tanker Økning i angst Personer som er glad i personen med tvang forsøker å legge til rette for at triggere ikke skal være tilstede for å unngå at personen opplever angst, og kan også bli delaktig i tvangshandlingene for at angsten når den oppstår skal gå over fortest mulig. Det å se personen med tvang har angst og/ eller at personen fåer raserianfall dersom en ikke etterkommer anmodninger skaper smerte/ ubehag også hos familiemedlemmene. Ved å unngå og/eller dempe angst hos familiemedlemmet, unngår / demper man også egen smerte. På lang sikt: Gjør tvangslidelsen sterkere. Tvangshandlinger Reduksjon i angst/ ingen angst Personen med OCD gjennomfører tvangshandlingen for å redusere ubehaget/ angsten (Kortsiktig løsning). På lang sikt: Gjør tvangslidelsen sterkere. Negativ forsterkning: S Aversiv - O - (- S Aversiv )

26 Selvmonitorering Avspenning/ pusteteknikker

27 Kognitiv restrukturering

28 Sit/ utløsende stimulus Funksjonell kartlegging av nåværende angstatferd og fremtidig alternativ atferd Gå til bussholdeplassen nærmest hjemmet, sammen med kjent Tanker Følelser Handling Kortsiktig konsekvens Angsttanker: «Dette er skummelt» Alternative tanker: «Det har ikke skjedd noe tidligere, det skjer jo ikke noe» Angstfølelser: Stramme skuldre/ muskler, puster fort & grunt Alternative følelser: Pust dypt, spenn og løs opp muskler Angsthandling: Snu, dra hjem Alternativ handling: Følg planen Angstatferd: Angst går over Alternativ atferd: Angst blir verre Trinn Situasjon under E Hvor ille blir det Langsiktig konsekvens Angstatferd: Angst blir verre Alternativ atferd: Angst går Angsthierarki m/ eksponeringstrinn og forventet angst før E, samt kartl. faktisk angstnivå 5 Som T4: Reise alene hele veien til høyskolen, møte terapeut halveies mellom holdeplass og skole 85 Hvor ille ble det 4 Gå alene til bussholdeplass, vente og bli m/ buss, terapeut kommer på e/ stopp 7 45 Gå til bussholdeplass, terapeut 5-m etter, vente på buss, ta buss m/ terapeut 55 5 Gå til bussholdeplass, bror m etter (Gå hjem sm m/ terapeut) 45 5 Gå til bussholdeplassen sm med terapeut 5 5

29 Referanser Arch, J. J., & Craske, M. G. (9). First-line Treatment: A Critical Appraisal of Cognitive Behavioral Therapy Developments and Alternatives. Psychiatric Clinics of North America,, doi:./j.psc.9.5. Davis-III, T. E., Hess, J. A., Moree, B. N., Fodstad, J. C., Dempsey, T., Jenkins, W. S., & Matson, J. L. (). Anxiety symptoms across the lifespan in people diagnosed with Autistic Disorder. Research in Autism Spectrum Disorders, 5, 8. doi:./j.rasd... Friman,P.C., Hayes,S.C. & Wilson,K.G. (998)Why behavior analysts should strydy emotions:the example of anxiety. Journal of Applied Behavior Analysis,, 7-5. Holden, B (). Funksjonelle analyser av atferd som inngår i psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser. Et atferdsanalytisk supplement til tradisjonelle ICD--diagnoser. Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse, årgang, nr., 9-9. Mellon, R.C (). Transition to safety in obsessive thinking: Covert links of operant chains in clinical behavior analysis. European Journal of Behavioral Analysis, 4(), Utgård,K.(4) Funksjonelle kartlegginger ved angstlidelser hos personer med autismespekter-diagnose, Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse, årgang 4, 97- van-steensel, F. J. A., Bögels, S. M., & Perrin, S. (). Anxiety Disorders in Children and Adolescents with Autistic Spectrum Disorders: A Meta-Analysis. Clinical Child and Family Psychology Review, 4, -7. doi:.7/s van-steensel, F. J. A., Dirksenb, C. D., & Bögelsa, S. M. (4). Cost-effectiveness of cognitive-behavioral therapy versus treatment as usual for anxiety disorders in children with autism spectrum disorder. Research in Autism Spectrum Disorders, 8, 7 7. doi:./j.rasd... White, S. W., Oswald, D., Ollendick, T., & Scahillc, L. (9). Anxiety in children and adolescents with autism spectrum disorders. Clinical Psychology Review, 9, 9. doi:./j.cpr.9..