Biologisk mangfold i Oppegård kommune - Supplerende kartlegging Innledning. Metodikk

Transkript

1 Biologisk mangfold i Oppegård kommune - Supplerende kartlegging 2007 Notat Harald Bratli, Norsk institutt for skog og landskap 2008 Innledning Kartlegging av naturtyper etter DN-håndbok 13 (Anonym 1999) ble utført i Oppegård kommune av Norsk institutt for skog og landskap (daværende NIJOS, Norsk Institutt for jordog skogkartlegging) i perioden 2003 til 2005 (se Bratli 2005). Kartleggingen gir et øyeblikksbilde av tilstanden på det aktuelle tidspunktet den ble foretatt. Kommunen vil derfor med jevne mellomrom få henvendelser med ønske om registrering av nye områder eller revidering av kjente lokaliteter basert på nye opplysninger. For et komplekst og dynamisk tema som kartlegging av biologisk mangfold vil det også oppstå behov for justeringer av metodikk fordi ny kunnskap om naturtyper og arter kommer til. Et uttrykk for dette er DNhåndbok 13, som ble revidert og publisert i ny utgave i 2007 (Anonym 2007). Den bygger i stor grad på første utgave, men blant annet er naturtypeinndelingen noe endret ved at noen nye naturtyper er kommet til og noen gamle er tatt ut eller slått sammen med andre. Videre er spesifikasjonen for digitalisering av lokaliteter endret. I 2006 ble ny nasjonal rødliste publisert (Kålås et al. 2006). Da et større antall arter er kommet til på rødlista, noen arter er tatt ut og en del arter har endret rødlistekategori, bør en vurdere om dette virker inn på verdivurderinger foretatt tidligere. Også på grunn av dette vil det være ønskelig med ajourføring av kartleggingen. I etterkant av registreringene er det kommet fram nye og mer detaljerte opplysninger om enkelte kartlagte lokaliteter, samt potensielt nye naturtypelokaliteter først og fremst i området Gjersjølia Kolbotnvann, men også noen andre steder. Med dette som bakgrunn ønsker Oppegård kommune en jevnlig naturfaglig vurdering av innkomne opplysninger før eventuell supplering i naturtypekartet. Hensikten med dette notatet er å rapportere resultater og anbefalinger fra vurdering av innkomne opplysninger til kommunen så langt, og innarbeide resultatene i et revidert naturtypekart. Metodikk Det er tatt utgangspunkt i innmeldte opplysninger til kommunen, samt kommunens database og kart over eksisterende naturtyper. Innmeldte opplysningene er først og fremst basert på registreringer foretatt av Mariella Memo (meddelt i brev til kommunen), senere med supplement av Tom Hellik Hofton (se Hofton 2006). I Memos brev var 6 lokaliteter omtalt, hvorav den ene, vestsiden av Kolbotnvannet bestod av tre dellokaliteter (se tabell 1). Nordre Gjersjøli inngår allerede som lokalitet 119 i kommunens naturtypekart. For denne lokaliteten forelå det nye opplysninger om artsforekomster og naturforhold generelt og arealet var vesentlig utvidet. I området Nordre Gjersjøli og nordover til vest for Åsen er det også nylig

2 utført registreringer av Hofton (2006). I tillegg er også noen andre nye opplysninger framkommet. Dette gjelder blant annet et lite sumpområde sør for Tverrveien ved Kolbotntjern med både dronningstarr Carex pseudocyperus og stor og liten salamander Triturus cristatus og T. vulgaris (M. Memo pers medd., Sandaas 2006). Det ble med dette som utgangspunkt foretatt befaring i områdene rundt Kolbotnvann, lia på østsiden av Gjersjøen og sør for Kolbotntjern. Hensikten var å vurdere og eventuelt supplere opplysningene og på bakgrunn av det vurdere avgrensing og verdi. Feltarbeid ble foretatt juni og august I Nordre Gjersjøli deltok Mariella Memo på feltbefaringen. Det er også tatt med supplerende informasjon av betydning for lokalitetsbeskrivelse og verdi i noen allerede kartlagte lokaliteter. Tabell 1. Lokaliteter innmeldt til kommunen. Navn Nordre Gjersjøli Åsen, vest Åsen, sør Ekornrud, sørvest Vestsiden av Kolbotnvann Merknad Revidert Ny naturtypelokalitet Ny naturtypelokalitet Ikke naturtypelokalitet Inngår i lokalitet 122 og ny lokalitet Bukt nordvest i Kolbotnvann Inngår i lokalitet 138 På bakgrunn av innkomne opplysninger og feltbefaringen ble naturtypekartet i Oppegård supplert med nye lokaliteter. Lokalitetene ble fortløpende nummerert som en fortsettelse av eksisterende naturtypekart. I tillegg ble også revidert tekst, avgrensing og verdivurdering i eksisterende lokaliteter innarbeidet i kart og database. Rødlistede arter i de aktuelle lokalitetene er oppdatert i henhold til revidert rødliste (Kålås et al. 2006). Innsamlet materiale er levert herbariene ved Naturhistorisk museum, Oslo. Resultater og vurderinger Til sammen ble fem nye lokaliteter inkludert i naturtypekartet, lokalitet Lokaliteten 119, Nordre Gjersjøli er omfattende revidert på bakgrunn av nye opplysninger. Mindre justeringer er foretatt i lokalitet 116, 122 og 138 (se tabell 2). Vurdering av de innmeldte lokalitetene er oppsummert i tabell 1 og kommentarer nedenfor (se også lokalitetsbeskrivelser). Digitale kart med samtlige 160 naturtyper er endret i henhold til siste SOSI-versjon. Nordre Gjersjøli Nærmere undersøkelser i dette området viste at dette er en svært viktig naturtypelokalitet. Åsen, vest Etter befaring viste det seg at området inneholder rike vegetasjonstyper og rik flora og en ny lokalitet er avgrenset og beskrevet. Åsen, sør Under befaring ble forholdsvis begrensede verdier påvist, blant annet fordi skogen er grøfta, men skogtypen er forholdsvis sjelden og en ny lokalitet med lav lokal verdi er avgrenset og beskrevet.

3 Ekornrud, sørvest Dette området er generelt noe slitt og påvirket av ulik menneskelig påvirkning. Opprinnelig har det trolig vært beitemark og deler av området består av ung og tett løvskog med mye ask, samt selje og bjørk. Vegetasjonen i feltsjiktet er kulturmarkspreget, men kun vanlige arter ble registrert. På en kolle var det et lite ospeholt, og litt hassel. Lind og rognasal ble også notert. Langs bekken finnes ung gråorskog med noe rikere og frodig vegetasjon. Dels er vegetasjon slitt på grunn av ulik menneskelig aktivitet. De rikeste partiene fantes mot nord, der det også står en stor lind. Dette området er allerede inkludert i naturtypekartet som lokalitet 124 (Bratli 2005). Området som helhet har etter min vurdering ikke tilstrekkelige kvaliteter til å regnes som naturtypelokalitet, men det bør vurderes som en viktig viltbiotop. Vestsiden av Kolbotnvann Tre dellokaliteter med svartorskog og sumpvegetasjon på vestsiden av Kolbotnvann var innmeldt som potensielle naturtypelokaliteter. I nordre del var svartorskog og sump best utviklet og her ble det avgrenset en ny naturtypelokalitet (158 Fiskeren, se lokalitetsliste), som omfatter de to nordligste dellokalitetene i Memos brev. I sør var det også noe bedre utviklet sumpvegetasjon. Søndre dellokalitet ble derfor hengt sammen med lokalitet 122 i Bratli (2005). Langs vestbredden av vannet var det for øvrig flere småflekker med litt sumpvegetasjon, mens mesteparten besto av sure svaberg med vidt utbredte og vanlige arter. Området er bratt og utilgjengelig. Trolig har disse delene større verdi for vilt og som estetisk landskapselement enn som naturtypelokalitet. Bukta nordvest i Kolbotnvann Det innmeldte området består av en smal brem med stor svartor i det nordøstre hjørnet av Kolbotnvannet, på østsiden av brygge. Foruten svartor inngår også ask og gråselje. Langs bredden finnes en smal sone med ferskvannstrandvegetasjon. De mest interessante artene var kratthumleblom Geum urbanum, sverdlilje Iris pseudacorus, klourt Lycopus europaeus, slyngsøtvier Solanum dulcamara, skogsivaks Scirpus sylvaticus og skogsvinerot Stachys sylvatica. Vegetasjon på fastmark besto av mer typisk ruderatpreget veikantvegetasjon (med for eksempel bladfaks Bromopsis inermis, bringebær Rubus idaeus og brennesle Urtica dioica). I seg selv fortjener ikke denne bremmen med vannkantvegetasjon egen naturtypelokalitet, men området ligger inn til lokalitet 138 i Bratli (2005), og henges sammen med denne, som derved får ny avgrensing og beskrivelse. Tverrveien sør I dammen var det tidligere registrert amfibier og rik vannkantvegetasjon blant annet med rødlistearten dronningstarr. Området var sterkt påvirket av massefylling. Ved befaring ble opplysningene verifisert og supplert og lokaliteten avgrenset som en svært viktig naturtype. Tabell 2. Reviderte og nye naturtypelokaliteter i denne undersøkelsen. Nr Navn Naturtype Verdi Merknad Naturlig fisketomme innsjøer 116 Kolbotntjern og tjern A Revidert tekst 119 Nordre Gjersjøli Boreonemoral blandingsskog Rik edelløvskog Rikere sumpskog A Revidert tekst, verdi og avgrensing 122 Kolbotnvannet sør Rikere sumpskog C Revidert tekst og avgrensing

4 138 Storebukta Rikere sumpskog C Revidert tekst og avgrensing Rik edelløvskog 156 Åsen, vest Boreonemoral blandingsskog B Ny lokalitet 157 Åsen, sør Rikere sumpskog C Ny lokalitet 158 Fiskern Rikere sumpskog C Ny lokalitet 159 Tverrveien sør Dammer Rikere sumpskog A Ny lokalitet Kolbotnvannet, bukt i 160 sør Evjer, bukter og viker A Ny lokalitet Framtidige behov Det er nylig utført supplerende registreringer på Svartskogplatået, og det foreligger også nye opplysninger i enkelte andre områder. Disse bør innarbeides i naturtypekartet. Videre er det behov for gjennomgang av lokalitetene i lys av revidert naurtypehåndbok fra DN og ny rødliste. Reviderte og nye lokalitetsbeskrivelser 116 Kolbotntjern Ferskvann/våtmark: Naturlig fisketomme innsjøer og tjern (E10) Verdi: A UTM: PM ,292 Areal (daa): 8,5 Kilder: Strand (1994, 1996), Sandaas (2006), M. Memo, H. Bratli (2005) Dette er et lite myrtjern, som omtales av Strand (1994, 1996) og Sandaas (2006). Forekomst med liten salamander - Triturus vulgaris (NT, nær truet) er registrert fra tidligere, og i 2006 ble larver av både stor og liten salamander påvist (Sandaas 2006). Stor salamander T. cristatus er regnet som sårbar (VU). I vannet er det en del flytematter med fattig myrvegetasjon og rik viersump med blant annet takrør Phragmites australis langs kanten. Samlet er både tjernet og skogen omkring (lokalitet 117) et viktig levested for flere kravfulle arter. Vannvegetasjonen og annen vannfauna ble ikke undersøkt av Bratli (2005), men Sandaas (2006) hevder vannfaunaen er rik. Dessuten er tjernet fisketomt. Slike rike fisketomme tjern er sjeldne og lokaliteten har A-verdi med bakgrunn i dette og forekomster med rødlistede amfibier. 119 Nordre Gjersjøli Skog: Urskog/gammelskog (F08) Verdi: A UTM: PM , Areal (daa): 236,8 Kilder: J.T. Kleppsland, M. Memo, H. Bratli, Hofton (2006) Lokaliteten ligger på østside av Gjersjøen. Den ble opprinnelig registrert i forbindelse med MiS-registreringer og inkludert i Bratli (2005), senere mer inngående undersøkt (Hofton 2006, denne undersøkelsen). Området er utførlig beskrevet av Hofton (2006). Det strekker seg fra Gjersjøen opp i lia mot bebyggelsen på Myrvoll. I nordøst avgrenses det mot et større

5 ruderatpreget område med fyllmasser. Hele lia ligger sørvestvendt til og har varmt lokalklima. Lokal variasjon i topografi med småkløfter og skar skaper et variert skogbilde hvor variasjon og næring og fuktighet gir grunnlag for ulike vegetasjonstyper. Grunnlendte furuknauser veksler med gran- og løvdominerte partier og små, frodige bekkedaler. Gran er dominerende treslag. Dels er skogen gammel og med store dimensjoner og stedvis er det rikelig med død ved. Fattige furu- og granskogstyper dominerer der hvor jordsmonnet er skrint og tynt. På litt bedre mark tar gran over og lågurtskog dekker store arealer. På fuktigere mark langs bekker i småkløfter og forsenkninger er løvinnslaget betydelig. Av løvtrær finnes foruten vanlige arter som gråor, selje, osp, bjørk og rogn, også edelløvtrær som svartor, spisslønn, alm, eik, ask, lind og hassel. Stedvis går skogen over i ren edelløvskog (alm-lindeskog, dels nesten rene lindebestander, og rike hasselkratt). Svartordominert sumpskog finnes i forsenkninger og langs bekker og fragmenter av svartorstrandskog finnes nede ved stranden. Stedvis er skogbildet preget av tett og ung løvskog med mye ung ask. På bergvegger og død ved finnes stedvis relativt godt utviklet kryptogamflora. Karplantefloraen i området er artsrik og inneholder flere regionalt og lokalt uvanlige arter. Ved befaring ble 128 arter registrert. Blant de mest interessante kan nevnes fagerklokke Campanula persicifolia, skogkarse Cardamine flexuosa, breiflangre Epipactis helleborine, tysbast Daphne mezereum, myske Galium odoratum, knerot Goodyera repens, blåveis Hepatica nobilis, vårerteknapp Lathyrus vernus, leddved Lonicera xylosteum, nattfiol Platanthera bifolia, tveskjeggveronica Veronica chamaedrys, korsved Viburnum opulus og krattfiol Viola mirabilis. Nede ved Gjersjøen finnes sverdlilje Iris pseudacorus, klourt Lycopus europaeus, skjoldbærer Scutellaria galericulata, slyngsøtvier Solanum dulcamara og gul frøstjerne Thalictrum flavum i vannkanten og på bergene blodstorkenebb Geranium sanguineum. Bare en karplante finnes på rødlisten, alm Ulmus glabra, som regnes som nær truet (NT). Mest interessant er forekomstene med sjeldne sopp som er registrert og beskrevet av Hofton (2006). Både markboende arter og vedboende sopp er godt representert. Til sammen er ni rødlistede sopparter funnet så langt, av disse er to regnet som sterkt truet (EN), mens resten er nær truet (NT). Spesielt må framheves funn av Oligoporus hydnoidea (EN), som bare er kjent fra Norge, med totalt 6-7 lokaliteter på sørlige del av Østlandet (Hofton 2006). Ellers ble rosaskiveslørsopp Cortinarius calochrous (EN), gullslørsopp Cortinarius cf. aureofulvus (NT), giftrødskivesopp Entoloma cf. sinuatum (NT), styltejordstjerne Geastrum quadrifidum (NT), vedkorallsopp Lentaria byssiseda (NT), okerporekjuke Junghuhnia luteoalba (NT), svartsonekjuke Phellinus nigrolimitatus (NT) og rynkeskinn Phlebia centrifuga (NT), samt en rekke andre sjeldne arter som tidligere sto på rødlisten, funnet (se Hofton 2006). Lokaliteten er også viktig for fugl og vilt og flere uvanlige arter er registrert. I Follosammenheng er dette et av de rikeste med hensyn til rødlistede sopparter. I tillegg inngår variert og dels sjeldne vegetasjonstyper, samt rik karplanteflora med flere lokalt til regionalt sjeldne arter. Mosefloraen er mangelfullt undersøkt men også flere interessante moser er registrert. Ytterligere undersøkelser vil sannsynligvis gi flere interessante funn av både sopp, karplanter og arter fra andre artsgrupper. En pumpestasjon nede ved Gjersjøen er holdt utenfor. Lokaliteten bør skånes for nye inngrep. En samlet vurdering av dette varierte området gir klar A-verdi.

6 Figur 3. Avgrensing av revidert naturtypelokalitet Kolbotnvannet sør Skog: Rikere sumpskog (F06) Verdi: C UTM: PM , Areal (daa): 29 Kilder: M. Memo, H. Bratli (2005) I sørenden av Kolbotnvannet ligger en svartorsumpskog med storvokst svartor. I tillegg inngår også en del gran, bjørk og ask og på tørrere mark osp. Ytterst mot vannet går skogen over i gråseljekratt og åpen sumpvegetasjon, som er best utviklet i vestre del. I vest oppover mot Åsen går skogen på tørrere mark og i skrenter over i alm-lindeskog med ask og hassel. I nordre del fortsette lokaliteten som en smal brem med rikere svartorsump og sumpvegetasjon. Floraen er rik med flere næringskrevende arter, blant annet myrkongle Calla palustris, langstarr Carex elongata, gulstarr C. flava, mjødurt Filipendula ulmaria, trollhegg Frangula alnus, sverdlilje Iris pseudacorus, klourt - Lycopus europaeus, firblad Paris quadrifolia, takrør Phragmites australis, grøftesoleie Ranunculus flammula, skogsivaks Scirpus sylvaticus, skjoldbærer Scutellaria galericulata og slyngsøtvier Solanum dulcamara. Samlet gir dette grunnlag for lokal verdi. Lokaliteten er revidert i forhold til Bratli (2005), og omfatter nå også en smal stripe med sumpskog langs vannets vestside. 138 Storebukta Skog: Rikere sumpskog (F06) Verdi: C UTM: PM 012,312 Areal (daa): 5,7

7 Kilder: H. Bratli, M. Memo Helt nord i Kolbotnvannet ligger en lokalitet med rik svartorsumpskog. Utenfor skogen finnes også gråseljekratt og ferskvannssump. Lokaliteten er preget av friluftsaktiviteter og tilgrensende bebyggelse. Registrerte arter omfatter blant annet kratthumleblom Geum urbanum, sverdlilje Iris pseudacorus, klourt Lycopus europaeus, slyngsøtvier Solanum dulcamara, skogsivaks Scirpus sylvaticus og skogsvinerot Stachys sylvatica. Lokaliteten er utvidet mot sørøst i forhold til Bratli (2005) for å inkludere en smal brem med stor svartor og rik strandvegetasjon langs kanten av vannet. Figur 1. Avgrensing av revidert naturtypelokalitet 138 og ny lokalitet Åsen vest Skog: Rik edelløvskog (F02) Verdi: B UTM: PM 004,299 Areal (daa): 13 Kilder: M. Memo, H. Bratli, Hofton (2006) Lokaliteten ligger i bratt sørvestvendt skråning ned mot Gjersjøen vest for Åsen. Rik edelløvskog inngår i veksling med lågurtgranskog og fattigere furuskog på skrinnere partier. Lokaliteten har et naturskogspreg med gammel skog og en del død ved, både av gran, furu og løvtrær. Hassel forekommer sammen med litt eik, lind, lønn og bjørk. Skogen er åpen, dels i rasmark under bratt skrent og hele lokaliteten ligger gunstig til i den sørvestvendte lia med varmt lokalklima. Rik flora med flere interessante arter ble registrert. Her nevnes blåveis Hepatica nobilis, trollhegg Frangula alnus, vårerteknapp Lathyrus vernus, rognasal Sorbus hybrida, tveskjeggveronika Veronica chamaedrys, korsved Viburnum opulus og skogvikke

8 Vicia sylvatica. På berg vokser svartburkne Asplenium trichomanes og mosen krypsilkemose Homalothecium sericeum. I øvre del flater terrenget ut. Her inngår lågurtskog, trolig tidligere kulturpåvirket. Antagelig er det potensial for interessante markboende sopp i området. Samlet gir forekomster med rike skogtyper og artsrik flora med flere interessante arter verdi B. 157 Åsen sør Skog: Rikere sumpskog (F06) Verdi: C UTM: PM 007,297 Areal (daa): 10 Kilder: M. Memo, H. Bratli, Hofton (2006) Lokaliteten ligger rett sør for Åsen. Her finnes rikere svartordominert sumpskog i kløft som vider seg ut i et flatere parti i øvre del av den bratte lia ned til Gjersjøen. I kløfta finnes en del store steinblokker og høye bergvegger. Skogen er grøfta og under en kraftlinje er det foretatt hogst av skog og kratt. Her ligger det mye hogstavfall. En del stor gran og bjørk inngår også i skogen. Området virker generelt hogstpåvirket og forholdvis fattig flora ble registrert. Det mest interessante funnet var trollurt Circaea alpina. Ellers ble blant annet enghumleblom Geum rivale, markjordbær Fragaria vesca, mjødurt Filipendula ulmaria, skogsvinerot Stachys sylvatica, skogfiol Viola riviniana registrert. Ut mot kanten av skråningen ned mot Gjersjøen kommer det inn hassel. Området har kun forholdsvis lav lokal verdi som naturtypelokalitet, men bidrar til variasjon i de rike skogtypene som finnes i Gjersjølia som helhet. Figur 2. Avgrensing av revidert naturtypelokalitet 122 og ny lokalitet 156, 157 og 160.

9 158 Fiskern Skog: Rikere sumpskog (F06) Verdi: C UTM: PM 008,309 Areal (daa): 12,7 Kilder: M. Memo, H. Bratli Lokaliteten består av en rikere svartordominert sumpskog i bukt på NV-siden av Kolbotnvann. Noe stor gran inngår i tresjiktet i indre del av området og stor svartor i ytre del. I ytre del ut mot vannet inngår takrørdominert sump. Enkelte kravfulle sumparter ble registrert, blant annet myrkongle Calla palustris, mjødurt Filipendula ulmaria, sverdlilje Iris pseudacorus, klourt Lycopus europaeus, fredløs Lysimachia vulgaris, firblad Paris quadrifolia, skogsivaks Scirpus sylvaticus og slyngsøtvier Solanum dulcamara. Ute i vannet vokser blant annet sjøsivaks Scoenoplectus lacustris. Området ligger nær bebyggelse og preges en del av slitasje fra turgåing, hundelufting og lignende. På grunn av dette vurderes området som lokalt viktig. 159 Tverrveien sør Ferskvann/våtmark: Dammer (E09) Verdi: A UTM: PM 015,288 Areal (daa): 9,8 Kilder: M. Memo, H. Bratli, Sandaas (2006) Området består av en liten, åpen vanndam og sumpvegetasjon omkring denne og videre sørover langs en liten bekk. Her går åpen sumpvegetasjon etter hvert over i rikere sumpskog. Området ligger inneklemt og er sterkt negativt påvirket av massefylling på sørsiden av Tverrveien. Trolig har det vært sammenhengende rik sumpvegetasjon fra Kolbotntjern (se lokalitet 116 og 117 i Bratli 2005) før Tverrveien ble bygd. Nå består området av en inneklemt og sterkt påvirket sump med frodig vann- og sumpvegetasjon og forekomst av noen kravfulle arter. Blant annet er det flere tuer med den rødlistede arten dronningstarr Carex pseudocyperus (NT, nær truet) rundt dammen og spredt nedover langs bekken. Andre arter omfatter blant annet vassgro Alisma plantago-aquatica, myrkongle Calla palustris, mannasøtgras Glyceria fluitans, skogsivaks Scirpus sylvaticus, kjempepiggknopp Sparganium erectum og dunkjevle Typha latifolia. Larver av både stor og liten salamander Triturus cristatus (VU, sårbar), T. vulgaris (NT, nær truet), samt spissnutefrosk Rana arvalis (NT, nær truet) er nylig også registrert i dammen (Sandaas 2006) i tillegg til en rik vannfauna for øvrig. Samlet gir rik sumpvegetasjon med blant annet dronningstarr og rødlistede amfibier lokaliteten A-verdi, selv om den er sterkt påvirket.

10 Figur 3. Avgrensing av ny naturtypelokalitet Kolbotnvannet, bukt i sør Ferskvann/våtmark: Evjer, bukter og viker (E12) Verdi: A UTM: PM 012,298 Areal (daa): 1,6 daa Kilder: Olsen & Reiso (2005) Bukta i sørenden av Kolbotnvann ble undersøkt av Olsen & Reiso (2005). Her fant de edderkoppen Tetragnatha striata, som regnes som sårbar (VU) på nasjonal rødliste. Arten har noen få eldre funn fra Oslo-området og Lier (sist sett i 1898), i tillegg til dette nye funnet fra Kolbotnvannet. Den er sterkt knyttet til siv og takrør ved innsjøer og dammer. Vegetasjonen er ikke spesielt undersøkt, men består av næringskrevende arter. På grunnlag av edderkoppfunnet avgrenses lokaliteten som naturtype med verdi A. Litteratur Anonym Kartlegging av naturtyper - verdsetting av biologisk mangfold. Dir. Naturforv. Håndbok 13: Anonym Kartlegging av naturtyper - verdsetting av biologisk mangfold. 2.utgave. Dir. Naturforv. Håndbok 13. Bratli, H Biologisk mangfold i Oppegård kommune. Norsk Inst. Jord- Skogkartlegging Rapp 2005: 8: Hofton, T.H Biologiske verdier i Gjersjølia, Oppegård kommune. Siste sjanse-notat 2006: 12: 1-22.

11 Kålås, J.A., Viken, Å. & Bakken, T (red) Norsk rødliste Norwegian Red List. Artsdatabanken, Trondheim. Olsen, K.M. & Reiso, S Viktige naturtyper og artsmangfold i ferskvann i Akershus. Siste Sjanse rapport 2005: 5: Sandaas, K Amfibier i Oppegård kommune Notat, upubl.