Kartlegging av biologisk mangfold på eiendom 79/1, sørvest for Kistefossdammen i Asker kommune. Kim Abel. BioFokus-notat

Transkript

1 Kartlegging av biologisk mangfold på eiendom 79/1, sørvest for Kistefossdammen i Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat

2

3 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Asker kommune ved planavdelingen, Vidar Nyhus kartlagt biologisk mangfold på en eiendom sørvest for Kistefossdammen i Asker kommune i forbindelse med oppstart av reguleringsplaner. Undersøkelsesområdet overlapper så vidt med en prioritert naturtype og en viltlokalitet i kantene mot øst. Undersøkelsesområdet overlapper i med et større viltområde i den søndre halvdelen, samt litt i grensene mot nordøst. Ingen rødlistearter eller svartelistearter ble registrert i undersøkelsesområdet. Nøkkelord Biologisk mangfold Naturtyper Viltlokalitet Viltområder Rødlistearter Svartelistearter BioFokus-notat Tittel Kartlegging av biologisk mangfold på eiendom 79/1, sørvest for Kistefossdammen i Asker kommune Forfatter Kim Abel Dato 07. juni 2014 Antall sider 21 sider Refereres som Abel, K Kartlegging av biologisk mangfold på eiendom 79/1, sørvest for Kistefossdammen i Asker kommune. BioFokus-notat ISBN Stiftelsen BioFokus. Oslo Publiseringstype Digitalt dokument (Pdf). Som digitalt dokument inneholder dette notatet levende linker. Oppdragsgivere Asker kommune ved Vidar Nyhus Omslag Brakk åker/eng i nordre halvdel av undersøkelsesområdet. Foto: Kim Abel ISSN: ISBN: Tilgjengelighet Dokumentet er offentlig tilgjengelig. Andre BioFokus rapporter og notater kan lastes ned fra: BioFokus: Gaustadallèen 21, 0349 OSLO Telefon E-post: post@biofokus.no Web:

4 Bakgrunn Asker kommune har overtatt en eiendom sørvest for Kistefossdammen, nærmere bestemt mellom Heggedal barnehage og Kistefossdammen. Eiendommen har gårds og bruksnummer 79/1 og det er planer om å bygge ut tomten. I den forbindelse er det nødvendig med en kartlegging av biologisk mangfold. Innledning/oppdrag Stiftelsen BioFokus har på oppdrag fra Asker kommune ved plan- og bygningsavdelingen foretatt biologiske undersøkelser på deler av eiendom 79/1 sørvest for Kistefossdammen i Heggedal i forbindelse med oppstart av reguleringsplaner eiendommen. Vidar Nyhus har vært vår kontaktperson hos oppdragsgiver. Kim Abel har vært prosjektansvarlig hos BioFokus, og har gjennomført både feltarbeid og rapportering. Denne rapporten beskriver i korte trekk hva som er gjort, samt resultater fra registreringsarbeidet. Oppdraget har fokusert på å avdekke eventuelle biologiske verdier i form av prioriterte naturtyper, viltområder, rødlistearter og svartelistearter i forkant av en eventuell regulering. Konsekvenser av tiltak er dermed ikke vurdert i denne omgang da tiltakene ikke er konkretisert. 4

5 Generell metodedel I felt har det vært vektlagt å registrere og avgrense områder med den hensikt å dekke inn følgende aspekter: Områder spesielt viktige for bevaring av biologisk mangfold etter DNhåndbok 13 (Direktoratet for Naturforvaltning 2007). Slike områder kalles prioriterte naturtyper. Viktige viltområder etter DN-håndbok 11 (Direktoratet for Naturforvaltning 2000). Levesteder for rødlistearter. Forekomster av svartelistearter. Feltmetodikk Feltarbeidet foregikk som en befaring gjennom områdene. Feltarbeidet ble gjennomført av Kim Abel den 30.mai Registreringstidspunktet var gunstig for å fange opp karplanter, lav og fugl, men ikke egnet for å fange opp markboende sopp. En viktig presisering er at BioFokus kun har sett på de biologiske verdiene på registreringstidspunktet. Registreringer på andre tider av året vil medføre en viss forskjell i hva som blir fanget opp. Dette har nødvendigvis ikke så stor påvirkning på naturtypenivå, men i enkelte tilfeller vil arter kunne være utslagsgivende for om et område skal kartlegges som en naturtype eller for hvilken verdi den skal ha. Annen tilgjengelig data I tillegg til gjennomført feltarbeid er tilgjengelige databaser gjennomsøkt for informasjon om området. Dette gjelder i første rekke Miljødirektoratet sin Naturbase (Miljødirektoratet 2014) og Artsdatabankens Artskart (Artsdatabanken & GBIF Norge 2014). Kriterier for utvelgelse av viktige naturtyper Følgende kriterier er viktige ved utvelgelse av viktige naturtyper: Naturtypers sjeldenhet i landskapet Forekomst av viktige nøkkelelementer. (Gode) forekomster av signalarter eller rødlistede arter. Områdets topografiske og geografiske plassering. Områdets evne til å fylle en funksjon for bevaring av biologisk mangfold. 5

6 Verdisetting Verdisetting representerer en innbyrdes rangering av det biologiske mangfoldet. Denne verdien gjenspeiler en vurdering av dagens tilstand. Ut over dette er det også interessant å vurdere det framtidige potensialet for biologisk mangfold under gitte omstendigheter. Disse omstendighetene kan f.eks. være fri utvikling av gammel skog eller videre skjøtsel av slåtteenger eller naturbeitemark; tiltak som vil opprettholde eller ytterligere forbedre betingelsene for et rikt biologisk mangfold i naturtypen. Verdisettingen baserer seg på direkte betydning for bevaring av det biologiske mangfoldet, og ikke bruksverdier av mangfoldet til forskning, undervisning, friluftsliv, næringsinteresser o.l. Rangeringen bygger på følgende overordnede prinsipper: Naturtyper og arter som er sjeldne er viktigere objekter for forvaltningen enn de som er vanlige. Naturtyper og arter som er i tilbakegang er viktigere objekter for forvaltningen enn de som har stabile forekomster eller er i framgang. Verdisetting av utvalgte områder følger DN-håndbok 13 og brev fra DN av om verdisetting av lokalt viktige områder, C-områder. Systemet har tre verdikategorier: Svært viktig - A, Viktig - B og Lokalt viktig - C. DN gir følgende kriterier for rangering av lokaliteter innen en naturtype: Størrelse og velutviklethet Grad av tekniske inngrep Forekomst av rødlistearter Sjeldne utforminger (nasjonalt og regionalt). DN-håndbok 13 legger opp til et rigid system der artsfunn i visse rødlistekategorier automatisk skal gi naturtypen A- eller B-status. Rødlistekategorier følger den siste utgaven av den norske rødlista (Kålås et al. 2010). I tillegg til hovedretningslinjene i håndbok 13, bruker BioFokus erfaring og skjønn for å verdisette. 6

7 Resultater Figur 1: Oversikt over undersøkelsesområde (blått omriss). Rødt omriss viser tidligere registrerte naturtyper fra Miljødirektoratets Naturbase. BN viser til id i Naturbase og 175 til id i Asker sin lokale Natur2000 base. 7

8 Beskrivelse av undersøkelsesområdet Undersøkelsesområdet er ca. 23 daa stort. Berggrunnen er dominert av granitt, men mye av dette er dekket av marine strandavsetninger. I nord er arealet dominert av det som trolig er gammel åker/graseng. Vegetasjonen er dominert av timotei og med en del innslag av skogsnelle, stormaure, geitrams, skogstorkenebb, brennesle og bringebær. Figur 2: Brakk åker/eng i nordre del av lokaliteten. Den søndre delen er mer mosaikkartet med enkelte åpne partier med eng omkranset av enkeltstående trær og mindre skogholt. Engpartiene er som i nord dominert av nitrofile arter, men det er et større innslag av skogkantarter som kratthumleblom og skogstorkenebb. Trærne i de øvre deler er dominert av selje, bjørk, lønn gråor og noe gran. 8

9 Figur 3: Eng med enkelte solitære trær og små klynger av trær i søndre del mot vest. Midt mellom disse to partiene er det en forsenkning i terrenget med en liten bekk i bunn. Bekken er svært liten og trolig tørr i nedbørsfattige deler av året. Langs med bekken er det en opparbeidet tursti med grusdekke. Langs hele østsiden ned mot Kistefossdammen er det en brem med skog som er forholdsvis smal i nord og bredere i sør. Skogen i nord er variert og med dominans av edelløvtrær som ask, alm, hassel og en del innslag av boreale løvtrær som bjørk, osp og hegg. Feltsjiktet er forholdsvis rikt, men også preget av mye bar jord. Vanlige arter er liljekonvall, hvitveis, vårkål, kranskonvall, kratthumleblom, stankstorkenebb og leddved. Skogen er ung til middelaldret, og mangler grove og gamle trær. Død ved er meget sparsomt, men det er noe innslag av død og tynn alm. I den søndre delen er det mer dominans av boreale løvtrær som selje og gråor og med en del innslag av bjørk, hegg, gran og sparsomt med ask, hassel og alm. Helt nede ved Kistefossdammen er det et mindre parti med gråor-heggeskog av flommarksutforming. Skogen er også i dette området forholdsvis ung, men enkelte grovere seljer forekommer. Trolig har deler av dette området vært en del mer åpent for mange år siden. Feltsjiktet er også her rikt med mange av de samme artene som lenger nord. 9

10 Figur 4: Kantskogen mot Kistefossdammen i den nordre halvdelen er forholdsvis rik med et stort innslag edelløvtrær. 10

11 Prioriterte naturtyper Det ble ikke registrert noen nye prioriterte naturtyper i undersøkelsesområdet da hverken engene eller skogområdene i overkant av Kistefossdammen har kvaliteter som tilsier at de bør kartlegges som naturtyper. Undersøkelsesområdet berører imidlertid så vidt en tidligere registrert naturtype i øst som er sist beskrevet i Lokaliteten ligger i Naturbase med meget sparsomme opplysninger og oppfyller ikke dagens krav til en lokalitetsbeskrivelse. Denne undersøkelsen har ikke vært omfattende nok til å si noe om hele denne naturtypen, men det er gjort en oppdatering av både grenser og beskrivelse etter befaringene i denne undersøkelsen. Lokalitet BN (175), Kistefossdammen Innledning: Lokaliteten er første gang kartlagt i 2000 av Terje Blindheim (BioFokus) på oppdrag for Asker kommune. Lokaliteten er sist oppsøkt den av Kim Abel (BioFokus) i forbindelse med reguleringsarbeid på tilliggende eiendom i sørvest på oppdrag for Asker kommune ved Planavdelingen. I 2014 ble kun deler av lokaliteten i sørvest undersøkt og lokalitetsbeskrivelsen er derfor noe mangelfull og ikke fullt dekkende. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten omfatter hele Kistefossdammen med omkringliggende kantskog og ligger sør i Asker kommune i Heggedal. Dammen er en del av Grodalselva som renner ut fra Gjellumvannet i retning sør og er demmet opp med en høy demning. Store deler av dammen er omkranset av en smal sone med skog før bebyggelse og åpne enger markerer yttergrensen av naturtypelokaliteten. Helt i sør grenser dammen mot mer sammenhengende skog. Terrenget rundt er forholdsvis bratt slik at dammen har en forholdsvis brå overgang fra skog til vann. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen lå opprinnelig inne som rik kulturlandskapssjø, men er nå endret til roligflytende elveløp med utformingen kalkrike bekker og elver. Dette fordi Gjellumvannet er registrert som en kalksjø og fordi Kistefossdammen er mer en utposning av elva enn en innsjø. Det er mulig at utformingen middels kalkrike bekker og elver er en bedre beskrivelse grunnet at lokaliteten ligger på granitt, men uten nøyere undersøkelser av lokaliteten er dette vanskelig å si noe om. Vannvegetasjonen er noe begrenset grunnet at det er en forholdsvis brå overgang mellom skog og vann, men i enkelte partier er det noe sumpvegetasjon og langskuddsvegetasjon. Kantsonene er inkludert i lokaliteten fordi de er viktige for å ta vare på miljøet, men de er holdt utenfor i beregningen av hvor stor andel av lokaliteten som er roligflytende elveløp. Artsmangfold: Dammen er ikke nøye undersøkt med tanke på artsmangfold. I den sørvestre enden som ble undersøkt var det smale kanter med elvesnelle, myrkongle, flaskestarr, sverdlilje, mjødurt og skogsivaks. Dammen er en viktig 11

12 lokalitet for andefugl og det ble observert hettemåke under fødesøk rundt dammen. Kantsonene er viktige for spurvefugl og sangere. Under befaringen ble minst to territoriehevdende individer av gulsanger hørt i kantskogen i sørvest, samt hagesanger og mye gråtrost. Bruk, tilstand og påvirkning: Dammen er kunstig og demmet opp med en smal, men høy demning i sør. Det er bebyggelse helt ned til vannkanten flere steder rundt dammen. Naturlig skog rundt dammen finnes først og fremst i den søndre halvdelen. Fremmede arter: Ikke registrert. Skjøtsel og hensyn: Vannet må ikke tilføres for mye næring da dette fører til sterk gjengroing og dårlige livsvilkår for mange arter. Kantsonene er en viktig del av dette økosystemet og må ikke utsettes for inngrep. Verdivurdering: Verdisetting i henhold til faktaarket er vanskelig grunnet at dammen ikke er nøyere undersøkt. Fra tidligere lå lokaliteten inne som viktig (Bverdi) og denne verdien opprettholdes grunnet at lokaliteten har et godt potensial for rødlistearter og ligger i tilknytning til en kalksjø. Figur 5: Kistefossdammen sett sørfra. 12

13 Figur 6: Undersøkelsesområde med blått omriss og de endrede grensene på naturtypen i rødt omriss. 13

14 Vilt Den registrerte naturtypen er også en viktig viltlokalitet for andefugler, spurvefugl og sangere. I Naturbase ligger det et større område inne som et viktig viltområde (BA ). Fra Siste Sjanse-rapport er følgende tekst hentet fra det samme viltområdet: Generelt Viltområdet omfatter den søndre delen av Gjellumvannet med takrørskoger, Kistefossdammen og det videre elveløpet med tilliggende skog. I sør grenser området til Røyken kommune. Berggrunnen rundt de søndre delene av Gjellumvannet og Kistefossdammen er dominert av biotittgranitt. Fra Kistefossdammen og sørover er det skifer og kalkstein i veksling (Naterstad et al., 1990). Vegetasjonen sør i Gjellumvannet er dominert av takrørskog. Kistefossdammen er en næringsrik kunstig dam med frodige kantsoner. Fra Kistefossdammen strekker viltområdet seg sørover mot Røyken kommune. Langs Åroselva er det mye innslag av frodig, rik gråor-heggeskog, askeskog, asksnelleskog og forskjellige utforminger av granskog. Stedvis mye død ved av flere treslag og noen av trærne er til dels grove og har begynt å utvikle sprekkebark. I sidene opp fra elva er det rike bergvegger med kalkkrevende moseflora og store steiner. Området nedenfor Kistefossdammen har godt utviklede og varierte elvemiljøer på rik grunn i lavlandet. Verdi for viltet Gjellumvannet-Åroselva viltområde har en variert sammensetting av habitattyper som gjør det egnet for mange ulike fuglearter. Våtmark, åpent vann, frodige kantsoner, elveløp og edelløvskog er alle gunstige habitater for bl.a. andefugl, våtmarksfugl og spurvefugl. Det er et lite undersøkt område og de fleste observasjoner stammer fra Gjellumvannet hvor det bl.a. er registrert hekkende rørsanger og hvor nattergal, sivsanger (2 hanner) og rosenfink er hørt syngende (Svein Dale pers.med.). Rådyr bruker etter all sannsynlighet skogen i de nedre delene av viltområdet gjennom hele året og finner nok gode beiteforhold i den rike skogen. Konklusjon/forvaltning Selv om det foreligger få konkrete funn er området tatt med som et viktig viltområde på grunn av at området tilbyr mange ulike og til dels viktige 14

15 habitattyper for fugl. Det er et område som er lite undersøkt og det bør derfor settes av ressurser for å ytterligere dokumentere viltverdiene i området. Figur 7: Skogen i den søndre halvdelen har et frodig feltsjikt og er dominert av selje og gråor. Dette gir gode levekår for spesielt fugl. 15

16 Figur 8: Oversikt over viltområdet (BA ) som er registrert i Naturbase. Utskrift fra Naturbase. Viltområdet overlapper med store deler av undersøkelsesområdet. Avgrensningen av viltområdet er svært grov og avgrensningen mot vil kunne være gjenstand for diskusjon. For undersøkelsesområdet sin del er det kun de skogkledde delene som er aktuelt som et viltområde. Det vil si den østre kanten mot Kistefossdammen, samt større deler av den søndre delen av undersøkelsesområdet. 16

17 Rødlistearter og svartelistearter Av rødlistearter i undersøkelsesområdet ble det ikke registrert noen arter innenfor undersøkelsesområdet, men den vedboende soppen skrukkeøre (Auricularia mesenterica) ble funnet rett utenfor i den smale kantskogen nord i området. Den står som nær truet på den norske rødlista. Ingen svartelistearter ble registrert. Det foreligger heller ingen funn av hverken rødlistearter eller svartelistearter på Artskart. Figur 9: Ett funn av en rødlisteart rett utenfor undersøkelsesområdet (rød prikk). 17

18 Oppsummering Storparten av undersøkelsesområdet er uberørt av prioriterte naturtyper. Unntaket er en smal kant mot øst hvor kantsonene til naturtypen «roligflytende elveløp» med verdi viktig (B-verdi) ligger. For å ta vare på miljøet i og rundt Kistefossdammen er det viktig at disse kantsonene tas vare på. Når det gjelder vilt så er det undersøkelsesområdet berørt av en viltlokalitet og ett større viltområde. Viltlokaliteten er av samme utstrekning som naturtypen Kistefossdammen og har verdien «viktig viltområde». Også her er det viktig å ta vare på kantsonene mot dammen da den både gir skjul til viltet og gir leveområder for fugl, samt ferdselskorridorer for hjortedyr. Viltområdet er mer grovt avgrenset og berører undersøkelsesområdet i de samme kantsonene mot dammen pluss de skogkledde delene i den søndre halvdel. Viltområdet inkluderer også en del av enga i nord, men grensene bør heller gå langs skogkanten i øst. Verdien er «viktig viltområde». Ingen rødlistearter eller svartelistearter ble registrert, eller er tidligere registrert i undersøkelsesområdet. Rødlistearten skrukkeøre (nær truet, NT) ble imidlertid funnet rett utenfor undersøkelsesområdet i kantsonen i nordøst. 18

19 Litteratur Direktoratet for Naturforvaltning Viltkartlegging. - DN-håndbok Direktoratet for Naturforvaltning Kartlegging av naturtyper - verdisetting biologisk mangfold, rev. utg. DN-håndbok Kålås, J. A., Viken, Å., Henriksen, S., et al Norsk rødliste for arter Miljødirektoratet Naturbase. Artsdatabanken & GBIF Norge Artskart. Internettportal for artssøk. 19

20 ISSN ISBN BioFokus-notat Artsdatabanken & GBIF Norge Artskart. Internettportal for artssøk. 20