Høringsuttalelse til reguleringsplan for Ullvaren Lavika i Namsos kommune - Fylkesmannen fremmer innsigelse

Transkript

1 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Noerhte-Troondelagen fylhkenålma Namsos kommune Postboks 333 Sentrum 7801 Namsos Vår dato:vår ref.: /594 Deres dato:deres ref.: / Høringsuttalelse til reguleringsplan for Ullvaren Lavika i Namsos kommune - Fylkesmannen fremmer innsigelse Miljøvernavdelingen fremmer innsigelse i medhold av plan- og bygningslovens 5-4, jf. Rundskriv T-2116 Nasjonale og vesentlige regionale interesser på miljøområdet klargjøring av miljøforvaltningens innsigelsespraksis, pkt. 3.1, fjerde strekpunkt, til planforslaget. Innsigelsen vil trekkes dersom tas inn en bestemmelse med rekkefølgekrav som sikrer at grenseverdier satt i T-1442 innfris også for uteoppholdsarealer før brukstillatelse for boligene innvilges. Saken er forelagt Fylkesmannens fagavdelinger, som har følgende merknader: Miljøvernavdelingen: Planområdet ligger langs FV769 og støyrapporten som følger med planen viser at det vil bli utfordringer med å tilfredsstille støykrav satt i T-1442 for bl.a. uteoppholdsarealer. Rapporten viser til avbøtende tiltak som må gjennomføres for at grenseverdiene i T-1442 skal overholdes. Planens bestemmelser knytter kun en generell bestemmelse til T-1442 med tanke på støyforhold. Vi kan ikke se at dette følges opp gjennom rekkefølgekrav eller med støyskjermingstiltak i plankartet. Miljøvernavdelingen fremmer derfor innsigelse i medhold av plan- og bygningslovens 5-4, jf. Rundskriv T-2/16 Nasjonale og vesentlige regionale interesser på miljøområdet klargjøring av miljøforvaltningens innsigelsespraksis, pkt. 3.1, fjerde strekpunkt, til planforslaget. Innsigelsen vil trekkes dersom tas inn en bestemmelse med rekkefølgekrav som sikrer at grenseverdier satt i T-1442 innfris også for uteoppholdsarealer før brukstillatelse for boligene innvilges. Kommunalavdelingen: Det er flere bestemmelser som viser til krav i medhold av lov og forskrift, eller at ting skal utføres «forskriftsmessig». Regler fastlagt i sektorlovverk kan uansett ikke fravikes gjennom reguleringsbestemmelser, og kommunen kan med fordel vurdere hvorvidt flere av disse bestemmelsene er nødvendige. Vi finner det ellers positivt at det legges opp til en høy grad av utnytting i form av % BYA. Vi mener likevel at planbestemmelsene med fordel også kunne ha fastlagt et minimum antall boenheter. I de regionalpolitiske retningslinjene for byene, fastlagt i Regional plan for arealbruk vedtatt , slås det fast at det ved utbygging i sentrumskjernen bør legges til grunn minimum 6 boenheter per dekar med en avtrapping til 3 boenheter per dekar i tilstøtende områder med kort avstand til kollektivknutepunkt. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Saksbehandler: Postboks 2600 Statens hus Strandveien Thomas Møller 7734 Steinkjer Org.nr.: fmntpost@fylkesmannen.no fmnttmo@fylkesmannen.no

2 Side 2 av 2 Vi anbefaler at kommunen tar inn en bestemmelse som sikrer et minimum antall boenheter. Antallet bør fastlegges med bakgrunn i en vurdering av føringer fra regional plan for arealbruk og planområdets lokalisering i Namsos, men også ut i fra at det her ikke er snakk om et rent boligformål, men kombinasjonsformål. Øvrige fagavdelinger har ikke merknader til planforslaget. Med hilsen Ragnhild Grønvold (e.f.) Ass. kommunaldirektør Kommunalavdelingen Thomas Møller Seniorrådgiver Kommunalavdelingen Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen underskrift Saksbehandlere: Landbruksavdelingen: Svein Bjørk Miljøvernavdelingen: Thomas Aarskog Kommunalavdelingen: Thomas Møller Reindriftsavdelingen: Svein Bjørk Sosial-, helse- og bamevernavdelingen: Toril Bjørken Skjørholm Kopi til: Nord-Trøndelag fylkeskommune Postboks STEINKJER Statens Vegvesen Region Midt Fylkeshuset 6404 Molde

3 Namsos kommune Postboks 333 Sentrum 7801 NAMSOS Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 13/ Anne Caroline Haugan Namsos - Fylkeskommunens uttalelse - Privat forslag til reguleringsplan Ullvaren Lavika Vi viser til forsendelse datert 19. januar 2017 med detaljregulering for Ullvaren, et tidligere industriområde sentralt i Namsos. Formålet med planarbeidet er å tilrettelegge for kombinert bebyggelse med parkering, forretning, kontor og bolig. Planområdet omfattes av to eldre reguleringsplaner, hvor store deler av arealet er regulert til industri. Dette er ikke i tråd med dagens bruk av området. Planformålet forslås endret til å bli mer i tråd med gjeldende bruk av området, men med et stort innslag av boliger, og med langt høyere utnyttelsesgrad. Planfaglig uttalelse: Avlastningsområde B1 i Sentrumsplanen for Namsos Planområdet faller under avlastningsområde B1 i Sentrumsplanen for Namsos, vedtatt i kommunestyret i Retningslinjene i sentrumsplanen skal legges til grunn for alle nye reguleringsplaner. Avlastningsområdene skal utvikles som en del av Namsos sentrum og «romme handel, service og arbeidsplasslokaliseringer som av arealmessige grunner ikke lar seg innpasse innen bykjernen». Med utbyggingen av Rock City og den kommende Rock Garden kan det være riktig å ikke nytte Ullvaren-tomta til avlastingsområde for plasskrevende handel. Samtidig, når sentrumsnære avlastningsområder blir omdisponert, kan det føre til at kommunen får utfordringer med å ha tilstrekkelig næringsareal/ avlastningsområder i framtida. Vi er ikke kjent med at det er utarbeidet en ny sentrumsplan, og etterspør derfor en grundigere vurdering av konsekvensene av dette byformingsgrepet. Fasader mot Sverres gate Retningslinjene i sentrumsplanen sier at det bør effektiviseres med arealbruken innen område B1. «Tomtene bør gis høy utnytting, ingen bygninger skal oppføres lavere enn 2 etasjehøyder (min 6,5 m) og parkering søkes lagt i kjeller eller parkeringshus. Både Nord-Trøndelag fylkeskommune Orgenhet: Besøksadresse: Telefon: E-postadresse: Avdeling for kultur og regional utvikling Seilmakergata postmottak@ntfk.no Postadresse: 7735 STEINKJER Postboks 2560 Org.nr.: Bankkonto: Internet: 7735 STEINKJER

4 bygninger og uterom skal gis en bymessig utforming. Med det menes bl.a. at fasader skal ha vinduer og innganger mot offentlig gate/plass. Nye bygninger bør fortrinnsvis plasseres i byggelinje mot offentlig gate. Det skal stilles høye krav til estetikk for fasader og utearealer som eksponeres mot offentlige kjøreveger eller fotgjengertraséer.» Planforslaget har en høy utnytting, men parkering er ikke lagt til p-kjeller, noe det burde vært rom for med såpass høy utnyttelsesgrad. Reguleringsbestemmelsene åpner for at BFK1 kan ha en kombinasjon av forretning og parkering i 1. og 2. etasje. Parkering mot gateløpet i første etasje vil føre til «døde» fasader. Monotone fasader kan unngås ved å legge inn reguleringsbestemmelser som sikrer at det skal tilrettelegges for publikumsrettet aktivitet i gateplan i fasadene mot Sverres gate, i tråd med retningslinjene i sentrumsplanen. Vi anbefaler kommunen å stille krav om dette. Namsos kommune har etterspurt en vurdering av hvordan 1. og 2. etasje innenfor BFK1 kan utvikles med tanke på ny bebyggelse kan bidra til et aktivt uteliv. Planbeskrivelsen svarer ut dette med at området langs Sverres gate vil bli videreutviklet med parkmessig opparbeidelse og at det «tas sikte på bevaring eksisterende trær langs gata», mens selve fasadene skal ha belysning, og beplantning ved trapper og over takkonstruksjoner. Vi anbefaler at kommunen stiller krav til at slike avbøtende tiltak blir sikret gjennom reguleringsbestemmelsene. Grøntområder Gateløp med større trær er viktige grønne innslag i en god by, og det er bra at forslagstiller ønsker å ta vare på eksisterende trær langs Sverres gate. Det kan også stilles krav til at trær blir erstattet, om bevaring ikke er mulig å få til. Friområdet GF1 videreføres fra gjeldende plan. Øvrig grøntområde blir lagt til tak. Vi kan ikke se at størrelsen på disse arealene framkommer av materialet vi har fått tilsendt. Det er derfor vanskelig å vurdere om arealet er tilstrekkelig, når det skal fordeles på antall boenheter. På et generelt grunnlag er det uheldig at store deler av felles uteområder er på tak, både med tanke på fri ferdsel og grønne kvaliteter. Om takarealene over andre etasje skal kunne gi rom for parkmessig utførelse, slik illustrasjonene viser, bør reguleringsbestemmelsene hjemle at konstruksjonen må dimensjoneres og utføres slik at grøntanlegg og beplantning kan anlegges på tak. Det er positivt at det gjennom rekkefølgebestemmelsene blir stilt krav til godkjent utomhusplan som bl.a. skal vise disponering av uteareal inkludert områder for lek. Kulturminnefaglig uttalelse: Nyere tid: Nyere tids kulturminner, er kulturminner fra etter Deler av Namsos sentrum er med i Riksantikvarens database over byer og steder i Norge som er av nasjonal kulturminneinteresse, NB! Registeret. Planområdet ligger utenfor NB! området, og kommer således ikke i konflikt med den nasjonalt viktige gjenreisningsbebyggelsen. Vi kan heller ikke se at planforslaget kommer i konflikt med andre nyere tids kulturminner av nasjonal eller regional interesse, og har derfor ingen innvendinger til planen. Kommunene må selv avgjøre om planforslaget kommer i konflikt med kulturminner av lokal verdi. 2

5 Eldre tid: Fylkeskommunen har undersøkt om tiltaket er i konflikt med kulturminnelovens (kml) 3 om automatisk freda kulturminner. Etter å ha søkt i arkiv og kulturminnedatabasen Askeladden og vurdert landskapet, kan vi ikke se at planen vil være i konflikt med automatisk freda kulturminner, jf. også kml 8 fjerde ledd. Vi har derfor ingen merknader til planen. Det kan likevel være ukjente automatisk freda kulturminner i området eller inn mot planområdet. Vi vil derfor minne om at dersom man i løpet av det videre arbeidet med planforslaget eller byggearbeidene oppdager hittil ikke kjente kulturminner, skal arbeidet stanses og fylkeskommunen kontaktes, jf. kml 8 annet ledd. Dette pålegget må videreformidles til dem som skal gjøre arbeidet. Etter fullmakt Karl-Heinz Cegla Funksjonsleder plan og kulturminner Anne Caroline Haugan Samfunnsplanlegger Brevet er godkjent elektronisk og sendes uten underskrift. Kopi: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Statens Vegvesen Region midt 3

6 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/731514_fix.htm Side 1 av Fra: Winther Åse Sofie (awi@nve.no) Sendt: :00:38 Til: Postmottak Namsos Kommune Kopi: Emne: NVEs høringsuttalelse til reguleringsplan for Ullvaren, Lavika - Namsos kommune Vedlegg: image001.png Viser til ovennevnte reguleringsplan til offentlig ettersyn. NVE har lest gjennom plandokumentene og har ingen kommentarer til planforslaget. Med vennlig hilsen Åse Sofie Winther Overingeniør ci d : NVE Region Midt-Norge Skred- og Vassdragsavdelinga Trekanten, Vestre Rosten 81, 7075 TILLER Tlf.dir: mob: Tlf.sentralbord: e-post: awi@nve.no Tenk på miljøet før du skriver ut denne eposten

7 Namsos kommune Postboks 333 Sentrum 7801 NAMSOS Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region midt Geir Halvard Risvik / / / Offentlig ettersyn - privat forslag til reguleringsplan for "Ullvaren, Lavika" i Namsos kommune Viser til brev datert 18. januar 2017 der vi inviteres til å gi vår uttalelse til forslag til reguleringsplan for Ullvaren, Lavika» som ligger ved fv. 769 i Namsos. Forslaget innebærer så langt vi kan se ingen endrede forhold i forhold til avkjørsler fra området. Statens vegvesen har ingen spesielle merknader i forhold til adkomster mv. mot fylkesvegen. Som en del av planarbeidet er det gjort støyberegninger i forhold til planlagt ny bebyggelse. Støyberegningene viser at planområdet har støyutfordringer spesielt mot sør (fv. 769) og mot vest. Vi forstår planforslaget slik at det er planlagt parkering og ikke støyfølsom bebyggelse i 1. og 2. etasje nærmest fv Over 2 etasje er det planlagt støyfølsom leilighetsbebyggelse med tilhørende uteareal. Det er i forslag til reguleringsbestemmelser 2-4 som er vedlagt gitt en bestemmelse der det fremgår at støyavskjermingen skal utføres slik at kravene i miljøverndepartementets retningslinjer T-1442 skal innfris. Støyberegningene viser at det vil være nødvendig med støyskjerming foran boligbebyggelsen som er planlagt høgere enn 2 etg., dersom støykravene utendørs jf: T-1442 skal overholdes. Støyskjerming med høgde 1,7 meter må monteres for å tilfredsstille støykravet. Det er sannsynlig at denne støyavskjermingen vil avgrense beboernes utsyn og solforhold spesielt mot sør. Statens vegvesen er fornøyd med at det er gjort vurderinger om støy. Namsos kommune som er plan- og bygningsmyndighet er gjennom dette gjort kjent med hvilken støyforurensning som må forventes bl.a. som følge av nærliggende trafikkert veg. Statens vegvesen forventer at plan- og bygningsmyndigheten påser at det ved videre planlegging og utbygging innenfor planområdet treffes tiltak som sørger for bl.a. retningslinjene i T-1442 overholdes i praksis utendørs og innendørs. Vi forventer videre at Namsos kommune/ Postadresse Telefon: Kontoradresse Faktur aadresse Statens vegvesen Byavegen 48 Statens vegvesen Region midt fir mapost-midt@vegvesen.no 7737 STEINKJER Landsdekkende regnskap Postboks MOLDE Or g.nr: Vadsø

8 2 byggherre informerer fremtidige kjøpere/eiere/brukere av bygningsmassen om støyforholdene på arealene og de avbøtende tiltak som gjennomføres for å redusere støyforurensningen. Med hilsen Helgar Sætermo Seksjonsleder Geir Halvard Risvik Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen håndskrevne signaturer. Kopi Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Postboks 2600, 7734 STEINKJER Nord-Trøndelag fylkeskommune, Fylkets hus, Postboks 2560, 7735 STEINKJER

9 Namsos kommune Kari Åshild Vollan Byggesak, kart og oppmåling Namsos Postboks 333, Sentrum 7800 NAMSOS AAMHTSREERIJE /SAKSBEHANDLER DIJ VUESIEHT./DERES REF. MIJ VUESIEHT./VÅR REF. BIEJJIE /DATO Harald Bugge Midthjell, / / Soptsesåvva gosse gaskesadta/oppgis ved henvendelse Sametingets uttalelse til høring av reguleringsplan - "Ullvaren, Lavika", Namsos kommune Vi viser til deres brev av Sametinget ser det som lite sannsynlig at det finnes automatisk freda, samiske kulturminner i tiltaksområdet. Vi har derfor ingen spesielle kulturminnefaglige innvendinger til planforslaget. Aktsomhetsplikten mht kulturminner er nevnt i reguleringsbestemmelsene. Formuleringen bør bli stående. Alle samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk freda ifølge kml. 4 annet ledd. Mange av disse er fortsatt ikke funnet og registrert. Det er ikke tillatt å skade eller skjemme et freda kulturminne, eller sikringssonen på 5 meter rundt kulturminnet, jf. kml. 3 og 6. Vi viser også til egen uttalelse fra Nord-Trøndelag fylkeskommune. Heelsegh /Med hilsen Andreas Stångberg Fágajođiheaddji /Fagleder Harald Bugge Midthjell Raeriestæjja/Rådgiver Tjaatsege lea elektrovneles jååhkesjamme jïh seedtesåvva vuelietjaalegapth./ Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Kopiija / Kopi til: Nord-Trøndelag Fylkeskommune Postboks STEINKJER

10 oc Statkraft Namsos kommune, Postboks 333, Sentrum, 7800 Namsos POSTADRESSE. Statkraft Varne AS Postboks 200 Lilleaker 0216 Oslo DERES REF./DATO:VAR REF.:STED/DATO: Vigdis S.MæhreLilleaker, BESØKSADRESSE Sluppenveien 17 B 7006 Trondheim SENTRALBORD: INTERNETTwww.statkraftvarme.no EPOST: kommune@statkraftvarme.no Jfr: Offentliq ettersvn-privat forslag til requleringsplan for «Ullvaren,Lavika» i Namsos kommune. Prosjektet ligger innenfor konsesjonsområdet til Statkraft Varme AS. Vi bekrefter at Statkraft ønsker å leverer fjernvarme til prosjektet, og det er således viktig at vi kommer i tidlig dialog og blir holdt løpende informert om videre utvikling slik at framdriften kan koordineres med kommunen og utbygger. I dag ligger fjernvarmenettet i nær tilknytning til planområdet, Ullvaren, Lavika. Planområdets avgrensning. Statkraft kan også tilby fjernvarme til varme/tørke i byggeprosessen. Dette vil erstatte fossilt brensel og redusere CO2 utslipp til et minimum. Dersom det er behov for kjøling i bygget kan fjernvarme dekke dette behovet ved hjelp av sorptiv kjøleteknologi (ventilasjonskjøling). Kartutsnitt som viser hvordan fjernvarmenettet ligger i planområdet. Det er ca 25 meter frem til fjernvarmenettet i offentlig vei. SAKSBEHANDLER/ADM ENHET: TELEFON: E-POST: SIDE: Vigdis S. Mæhre/MARKED kommune@statkraftvarme.no 1/2

11 Anleggsbidrag beregnes for alle nye prosjekter og utgjør kundenes andel av kostnader for fremlegging av fjernvarme. Utbygger kan selv påvirke denne kostnaden basert på forhold som må avklares i god tid før prosjektstart. Plassering av teknisk rom. Føringsvei for fjernvarmerør. Fordeling av gravearbeider. Bruk av fjernvarme til all oppvarming, inkludert eventuelle baderom. Les mer på eller ta kontakt med kundeansvarlig i regionen. Frode Hammer Tlf: E-post: frode.hammerstatkraft.com Med vennlig hilsen Statkraft Varme AS C4SL Vigdis S. Mæhre 51/62hRa- SIDE 2/2

12 Namsos kommune Eldres råd Kjeld-Erik Sandbakken Melding om vedtak Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2012/ Marit Grøtan Ny 1. gangs behandling av privat forslag til reguleringsplan for "Ullvaren, Lavika" datert rev. etter vedtak i PBT Vedlegger vedtak i ovennevnte sak 4/17: Vedtak i Namsos Eldres råd Eldres råd forventer at reguleringsplanen blir utformet etter universell utforming og i henhold til lovverk. Med hilsen Marit Grøtan møtesekretær Postadresse Besøksadresse Telefon Kontonr Postboks 333 Sentrum Abel Margrethe Meyers gt 12, Bank: Namsos 7801 NAMSOS Telefaks Skatt: E-post: Org.nr postmottak@namsos.kommune.no

13 Namsos kommune Råd for mennesker med nedsatt funksjonevne Kjeld Erik Sandbakken Melding om vedtak Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2012/ Marit Grøtan Ny 1. gangs behandling av privat forslag til reguleringsplan for "Ullvaren, Lavika" datert rev. etter vedtak i PBT Oversender vedtak i ovennevnte sak 3/17: Vedtak i Namsos råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne forventer at reguleringsplanen blir utformet etter universell utforming og i henhold til lovverk. Med hilsen Marit Grøtan møtesekretær Postadresse Besøksadresse Telefon Kontonr Postboks 333 Sentrum Abel Margrethe Meyers gt 12, Bank: Namsos 7801 NAMSOS Telefaks Skatt: E-post: Org.nr postmottak@namsos.kommune.no

14 Side 2 av 2

15 Aage Osv. Aakervik, Lensmann Havigs gt 2, 7800 Namsos Uttalelse vedrørende forslag til reguleringsplan for «Ullvaren, Lavika» referanse 2012/ Namsos kommune har lagt ut til offentlig ettersyn saksframlegg til behandling av et privat forslag til reguleringsplan for «Ullvaren, Lavika». Reguleringsplanen omfatter ikke bare «Ullvaren», men også det såkalte «småindustrikvartalet», begrenset av Sverres gate, Niels Bjørums gate, Lensmann Havigs gate og Vikaparken. Jeg finner det vanskelig å gi en uttalelse til reguleringsplanen isolert, uten å se forslaget i en større sammenheng: det gjelder jo en sentral innfallsport til bydelen Vika; med en arkitektur som er ganske forskjellig fra det som er typisk for Vika; og nærmest gjør bydelen til en «bak-gård»; samtidig som et irreversibelt vedtak vil legge føringer for andre byggesaker og for arbeidet med noe som kanskje en gang skal bli en helhetlig reguleringsplan for sentrum. Min kommentar til foreliggende reguleringsplan, ref 2012/ , framstilles derfor i to punkter samt en konklusjon: 1. Mangelen på sammenheng med en overordnet plan 2. Dagens situasjon og sammenheng mellom gammel og ny bebyggelse Slik jeg ser det vil spesifikke kommentarer til et «ferdigprutet» forslag til reguleringsplan være å overse grunnleggende forutsetninger. 1. Mangelen på sammenheng med en overordnet plan Typisk for saksbehandlingen inviteres offentligheten til å ta stilling til et ferdigforhandlet prosjekt; selve kabalen har utbyggerne lagt, og det stilles ikke lenger spørsmål ved at det tillates bygg på 6 etasjer på Ullvarens areal og 4 etasjer i småindustrikvartalet. Og det til tross for at det i forarbeidene pekes på at ny bebyggelse skal tilpasses eksisterende bebyggelse i området, et område hvor bebyggelsen i hovedsak er to etasjer med saltak. En slik saksbehandling illustrerer hvorfor studentene på by og regionplanlegging ved NTNU bør lære at «En by uten en overordnet plan for regulering, er en by i hendene på utbyggerne». Ofte fungerer det slik: Utbyggere kommer med sitt private forslag til reguleringsplan for et avgrenset område, det kan være ny plan eller oppdatering av gammel plan. Saksbehandlere har ingen overordnet plan å holde seg til, ofte begrenser saksbehandlingen seg til kontroll av at de lovpålagte ting er ivaretatt, at alle nødvendige papirer foreligger samt bruk av beste skjønn og kanskje et fromt ønske om å tilpasse det nye slik at prosjektet kan gjennomføres. Politikerne ser bare på den aktuelle saken, vegrer seg mot eller har ikke kapasitet til å ta utfordringen med å se det hele i et større perspektiv, og har verken tid eller mot til å lage en overordnet plan. Slett ikke ulikt det vi ser i denne saken, eller??

16 Øistein Løfsnes, leder i bygningsrådet i en årrekke, har registrert at noe tilsvarende ofte skjer i Namsos: «utviklingen blir preget av enkeltstående avgjørelser uten at disse er en del av en overordnet plan. Da er det ofte utbyggers ønsker og premisser som legges til grunn. Det kan gi både gode og mindre gode løsninger, men stort sett er det økonomiske avveininger som står igjen som seierherre om da ikke lokale myndigheter evner å sette ned foten». (NA, ). 2. Dagens situasjon og sammenhengen mellom gammel og ny bebyggelse Det går en veg gjennom byen, fylkesveg 769. Fra rundkjøringa ved ABC mot sentrum heter den Namdalsvegen, fra rundkjøring ved Vika-tunellen mot sentrum heter den Sverres gate. Sør for denne vegen - ut mot sjøen, og omtrent midtveis mellom de to rundkjøringene ligger Bråholmen (sentrum). Det var den bydelen som fikk størst medfart i april 1940, og som Winston Churchill hadde i tankene da han lanserte uttrykket «to namsosiate», å utslette fullstendig. I dag er dette «gjenreisningsbyen», pietetsfullt bygd opp igjen etter en plan for hele området med kvadratur, gater og bebyggelse stort sett slik som det var før bombinga (to etasjer, saltak) men også med noen unntakelser. Øst og vest for Bråholmen har byen vokst etter hvert som fjæra har blitt fylt opp med sand hentet opp fra Namsen. På Østre og Vestre har det skjedd byutvikling i hytt og pine (med noen hederlige unntak, blant annet området Almenningen/ Sjøgata/ Bjerkholtunet ved småbåthavna). Etter en relativt heldig konvertering av kornsiloen til leilighetskomplekset «Sjøsiden» har imidlertid gigantomanien grepet om seg; «signalbygg» og 5-6 etasjer har blitt standard i småbyen. Med de konsekvenser det får for sammenhengen (eller mangel på sammenheng) mellom byen og fjorden. Nord for fylkesveg 769, mellom de to rundkjøringene, ligger deler av Namsos som i mindre grad ble rammet av bombinga i Her finner vi Vika, Bakklandet, Bakkan og nedre deler av Havikvegen og Overhallsvegen; noe nytt, noe gjenreist etter bombinga, det meste gammelt, men oppgradert og vel vedlikeholdt; noen en-etasjes hus, de fleste med to etasjer, saltak og skorsteinspipe. Dette er vel det nærmeste vi kommer det man i sørlige strøk kaller «gamlebyen» - uten sammenligning for øvrig et område det er vel verdt å ta vare på og vise fram med stolthet. Konklusjon. Historisk, arkitektonisk og funksjonsmessig er det to ulike bydeler sør og nord for fylkesveg 769. Det er i dette området, på nordsida av vegen, at reguleringsplanen for «Ullvaren, Lavika» skal gjelde. Da blir det feil for meg at man fortsetter klattreguleringen - fra sak til sak. Mangelen på en overordnet, helhetlig reguleringsplan blir åpenbar. For meg virker det litt søkt eller useriøst når man uten videre tar med seg høyhusarkitekturen fra Rock City-kvartalet og plasserer det i et område som tradisjonelt blir sett på som en del av Vika hvor det er en helt annen arkitektonisk utforming. Min bekymring er at uten en overordnet plan for regulering av Namsos sentrum vil man bit for bit, med behandling sak for sak, bygge igjen/ stenge ute de gamle bydelene. Et fem-etasjes bygg i Namdalsvegen vil effektivt stenge for de husene i Overhallsvegen som blir liggende bak. (Til orientering: Namdalshagen har 4 etasjer. Det samme har de to boligblokkene mellom Overhallsvegen og Namdalsvegen.) På Vika vil foreliggende forslag til regulering, med 4 til 6 etasjer, ha den samme virkningen. På begge steder vil hus på 4-5 etasjer være et fremmedelement i den originale reguleringen.

17 Innspill til reguleringsplan for «Ullvaren, Lavika» Alternativ 1: I arbeidet med foreliggende forslag til reguleringsplan bør det komme med en bestemmelse om at det nord/ nordvest for Namdalsvegen og Sverres gate, fra rundkjøringen ved ABC til rundkjøringen ved Vika-tunellen, ikke bygges høyere enn to etasjer med flatt tak eller saltak, eventuelt med adgang til ark/løft på taket. Reguleringsbestemmelsene forøvrig omarbeides i den grad det er nødvendig for å ivareta dette. Noen konsekvenset for «Ullvaren, Lavika» framgår av vedlegg. Dette alternativet er å betrakte som et midlertidig tiltak for å hindre irreversible godkjenninger/ tiltak (f eks en fem-etasjes mastodont utenfor gjerdet i sør-hellinga) før man har fått på plass en helhetlig reguleringsplan for Namsos sentrum. Så pass fortjener byen vår og vi som bor her! Alternativ 2: I sitt innlegg i NA ( ) håper Øistein Løfsnes at byens innbyggere vil engasjere seg i en diskusjon om den videre sentrumsutviklingen (og teknisk sjef Ståle Rud sier man er i gang med forberedelsene til en omfattende prosess, men dog ikke for hele sentrum). Kanskje bør vi ta oss tid til en skikkelig offentlig diskusjonen før foreliggende forslag til reguleringsplan spikres? Utbyggerne synes heller ikke å ha spesiell hast med å få «sette spaden i jorda» og komme i gang. Å involvere byens innbyggere i en slik prosess er nok ikke noen dårlig idè. Det burde jo være en selvfølge - men det vet vi jo at det ikke er, ikke her i byen i alle fall. Namsos, den 3. februar 2017 Aage Osv Aakervik Aage Osv Aakervik

18 Aage Osv. Aakervik, Lensmann Havigs gt 2, 7800 Namsos Vedlegg Noen konsekvenser av å tillate maks 2 etasjer vil blant annet bety (med henvisning til punktene i forslaget til reguleringsplan): 3-2 Bolig/ forretning/ kontor (BFK1) endres til Parkering/ forretning/ kontor skaleres ned med følgende endring i tekst: Det tillates en kombinasjon av parkering/ forretning/eventuelt kontor i en bebyggelse på inntil 2 to etasjer. 3-3 Bolig/ forretning/ kontor (BFK2) Ingen endringer fra slik det fungerer i dag. 3-4 Bolig/ forretning/ kontor (BFK3) endres til Verksted/ forretning/ kontor med følgende endring i tekst: Verksted, forretning, kontor i 1.etasje, sosiale rom, eventuelt kurslokaler og kontor i 2. etasje (for øvrig slik det fungerer i dag). 3-5 Bolig/ forretning/ kontor (BFK4) endring i tekst: Det tillates oppført påbygg/ nytt bygg med to etasjer, saltak og sammenbygging med bygget i Sverres gate tilsvarende det som er gjort på motstående hjørne Niels Bjørums gt/ Sverres gate (Jfr BFK2). Første etasje brukes til garasje/ utsalg/ lager/ produksjon/ kontor (for håndverksbedrift(er) eller lignende). Andreetasje og eventuelt loft (?) brukes til boligformål. Bygget som pla nlegges i Namdalsvegen, på tomta etter Hustad Interiør, skaleres ned tilsvarende, til 2 etasjer med flatt tak eller saltak.