OBS!!!!! Saklisten med vedlegg er tilgjengelig på kommunens hjemmeside:

Transkript

1 Levanger kommune Møteinnkalling Utvalg: Levanger formannskap Møtested: formannskapssalen, Levanger rådhus Dato: Tid: 13:00 14:30 Workshop for Formannskapet og styret i levanger Næringsforum, jfr. eget program. UTGÅR 14:30 13:00 Formannskapets møte Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil i noen av sakene, må melde fra så snart som mulig, på e-post: rita.mari.keiseras@levanger.kommune.no Saksnr Innhold PS 61/14 Referatsaker PS 62/14 Godkjenning av protokoll PS 63/14 Kommunereformen - skisse til prosess for videre arbeid i Levanger kommune PS 64/14 Kulturminnefredning av trehusbyen Levanger - Prosjektrapport PS 65/14 Avvikling av samarbeidsutvalg mellom Levanger kommune og næringslivet i Levanger PS 66/14 Regionalt pilegrimssenter Stiklestad PS 67/14 Marsimartnan rapport og økonomisk oversikt PS 68/14 Strategisk prosess Filmfabrikken - søknad om midler til prosjektledelse PS 69/14 Samarbeidsavtale mellom Levanger kommune og konfliktrådet: Ungdomsoppfølging - ungdomsstraff PS 70/14 Lik og likskap. Om betaling for kremasjon, gravlegging og grav. Før formannskapsmøtet skal det være workshop for formannskapet og styret i Levanger Næringsforum.1,5 time avsettes til det. Jfr. vedlagte program. Levanger, den 8. august 2014 Hans Heieraas varaordfører OBS!!!!! Saklisten med vedlegg er tilgjengelig på kommunens hjemmeside:

2 Workshopen for formannskapet og styret i Levanger Næringsforum gjelder kommunedelplan NÆRING. Hensikt Forankring av planen som verktøy for å avklare kommunal innsats på næringsområdet mtp kommunens rolle og prioritering (behov for smalere plan) Avstemme kommunal innsats på næringsområdet med endringer i utfordringer og behov ½ time innledning innramming Kommunalsjef eller rådmann innleder Plan- og styringsstruktur, sammenhenger, strategiske føringer (utfordringer og målbilde 2030) Status for næringsområdet i de to kommunene (Øystein L forbereder dette) Gruppearbeid 45 min Blandede grupper Utgangspunkt: Utvalgte utfordringer f.eks. flg. 4: Globalisering, Arbeidskraft, kompetanse og rekruttering, Arealdisponering og Folkehelse? (men lov å spille inn alt som er viktig) Oppgave: Prioritere 4-5 ting som kommunen skal jobbe med framover Avslutning 30 min refleksjon Innhold PS 61/14 Referatsaker... 3 PS 62/14 Godkjenning av protokoll... 3 Kommunereformen - skisse til prosess for videre arbeid i Levanger kommune... 4 Kulturminnefredning av trehusbyen Levanger - Prosjektrapport... 8 Avvikling av samarbeidsutvalg mellom Levanger kommune og næringslivet i Levanger Regionalt pilegrimssenter Stiklestad eierskap og bidrag til drift Marsimartnan rapport og økonomisk oversikt Strategisk prosess Filmfabrikken - søknad om midler til prosjektledelse Samarbeidsavtale mellom Levanger kommune og konfliktrådet: Ungdomsoppfølging - ungdomsstraff Lik og likskap. Om betaling for kremasjon, gravlegging og grav. NOU 2014: Side 2 av 37

3 PS 61/14 Referatsaker RS 12/14 Lik tjeneste - felles pris - hytterenovasjon slambehandling, Innherred Renovasjon IKS PS 62/14 Godkjenning av protokoll Side 3 av 37

4 Levanger kommune Sakspapir Kommunereformen - skisse til prosess for videre arbeid i Levanger kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Ola Stene ola.stene@levanger.kommune.no Arkivref: 2014/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /14 Rådmannens forslag til vedtak: Formannskapet slutter seg til den skisserte framdriften for arbeidet med kommunereformen. Hjemmel/bakgrunn for saken: Formannskapet hadde en foreløpig drøfting i forhold til den varslede kommunereformen i sitt møte Konklusjonen på drøftingen ble at rådmannen ble anmodet om å legge fram en startskisse for det videre arbeidet i formannskapets møte 13. august. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Foreløpig faktagrunnlag med aktuell statistikk presenteres i møtet. Saksopplysninger: På nettsidene til fylkesmannen i Nord-Trøndelag står følgende: Regjeringen styrker lokaldemokratiet og gjennomfører en kommunereform. Målet er større, mer robuste kommuner med økt makt og myndighet. Høsten 2014 blir alle landets kommuner invitert til å delta i prosesser med sikte på å vurdere og å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Fylkesmannen, i samarbeid med KS, bidrar til å gjennomføre de regionale prosessene. Kommunereformen skal legge til rette for at flere kommuner slår seg sammen. Færre og større kommuner skal gi bedre kapasitet til å ivareta og videreutvikle lovpålagte oppgaver, gi bedre muligheter til å utvikle bærekraftige og gode lokalsamfunn, samt ivareta viktige frivillige oppgaver. Som et generelt prinsipp skal reformen legge grunnlaget for at alle kommuner kan løse sine lovpålagte oppgaver selv. Regjeringen har følgende mål for reformen: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Side 4 av 37

5 Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati Regjeringen tar sikte på å legge fram et samlet forslag om hvilke oppgaver som kan overføres til større og mer robuste kommuner våren Stortinget vil dermed ha behandlet forslaget om nye oppgaver til kommunene før kommunene skal gjøre sine lokale vedtak. Målet er deretter å legge fram en samlet lovproposisjon om nye oppgaver til kommunene våren 2017, samtidig med en proposisjon om ny kommunestruktur. Fylkesmennene fikk også et eget oppdragsbrev i forhold til kommunereformen i sommer. Det fremgår tydelig av dette brevet at alle kommunene har en plikt til å diskutere og vurdere sammenslåing med andre kommuner, såkalt «utredningsansvar». Alle kommunestyrene skal ha gjort vedtak basert på en slik utredning innen våren 2016, men det legges opp til to ulike løp for kommuner avhengig av hvor langt man har kommet i prosessene. For kommuner som har startet prosessene tidlig og gjør kommunestyrevedtak innen høsten 2015, vil departementet legge til rette for at sammenslåing skal kunne vedtas på nasjonalt nivå senest i løpet av våren 2016 gjennom en kongelig resolusjon. Et nasjonalt vedtak forutsetter at de kommunale vedtakene er likelydende i de aktuelle kommunene. Dernest må departementet vurdere om den foreslåtte sammenslutningen er i tråd med hovedmålene for reformen. Kommunale vedtak som ikke er i tråd med målene i reformen, eller vedtak om sammenslåing som medfører at mer enn en kommune må flyttes til et nytt fylke, kan ikke avgjøres ved kongelig resolusjon. Disse vedtakene må da vente til departementet fremmer en proposisjon om en helhetlig kommunestruktur våren Grafisk er tidsplanen for kommunereformen framstilt slik, bl.a på kommunereformen.no: Det vil bli utarbeidet verktøy som fylkesmennene og kommunene skal kunne bruke i sine drøftinger. I Nord-Trøndelag har fylkesmannen varslet at man vil samarbeide tett med KS om arbeidet med kommunereformen i vårt fylke. Vurdering: Selv om fylkesmennene vil ha et hovedansvar for å trekke i gang prosesser og bidra til analyser som kan gi grunnlag for lokale drøftinger om ny kommunestruktur, kan det være gode grunner for at kommunene selv starter egne drøftinger, slik 110 av landets kommuner allerede har gjort i følge kommunal rapport. Side 5 av 37

6 For Levanger (og Verdal) er det et ekstra behov for å starte prosessene med sikte på å finne den framtidige kommunestrukturen fordi samkommune som har vært vår strategi på å løse oppgaver på tvers av kommunegrensene, vil bli avviklet som en del av reformen. Det vil være viktig å få avklart så tidlig som mulig om det er muligheter for å beholde de fagmiljøene som er bygd opp i fellesskap innen en framtidig ny og større kommune eller om en ser for seg andre strukturer. Det antas å være spesielt krevende å rekruttere til ledige stillinger i samkommunen før dette er avklart nærmere. Basert på de foreløpige drøftingene i formannskapet har rådmannen i sommer arbeidet med å sette sammen noen bakgrunnsdata knyttet til geografi, folketall, arbeidsmarked og næringsstruktur i Levanger og våre nabokommuner. Dette kan benyttes til en foreløpig drøfting i kommunestyrets temamøte Hensikten med slik drøfting må være å avklare hva de folkevalgte i Levanger ser for seg som ønskelig kommunestruktur for å møte morgendagens oppgaver. Om drøftingene i kommunestyret skulle åpne opp for at en vil ta initiativ i forhold til sammenslåing med andre kommuner er det nødvendig med samhandling med disse. Det vil ikke være unaturlig at kommunestyret ber ordføreren ta et initiativ til et møte med alle ordførere/rådmenn i søndre del av Nord-Trøndelag. Dette bør i så fall koordineres med fylkesmann/ks. Jeg ser for meg følgende mulige framdrift: Formannskapet får presentert et foreløpig faktagunnlag og kan eventuelt bestille mer bakgrunnsmateriale til temamøtet i kommunestyret Temamøte i kommunestyret som munner ut i mandat for ordføreren videre prosess. Høst 14 Politisk og administrativ ledelse i Levanger møter tilsvarende i andre aktuelle kommuner for å avklare hvilke alternativer det er aktuelt å utrede videre og så starte felles utredning med mulige samarbeidspartnere. Gangen videre vil ha to alternativer Alternativ 1. Avgjørelse ved Kongelig res. våren 2016 Dersom det viser seg å være oppslutning om få og klare alternativer kan disse utredes våren 2015 og innbyggerne høres f.eks i forbindelse med kommunestyrevalget i september og vedtak om ny kommunestruktur kan fattes i kommunestyret senere på høsten i Alternativ 2. Avgjørelse ved Stortingsbehandling juni 2017 Dersom det ikke utkrystalliseres lokale løsninger som kan behandles høsten 2015, må en bruke hele 2015 på utredning og ha innbyggerdialog i 2016 og fatte endelige vedtak lokalt høsten Dersom det ikke er oppslutning om endringer som berører Levanger vil regjeringa likevel kunne foreslå dette overfor Stortinget, men det anses lite sannsynlig med den størrelsen vi har. Side 6 av 37

7 Det er veldig greit om formannskapet og kommunestyret tar stilling til om en ønsker å komme i fase 1 eller fase 2. Uansett er ikke dette noe Levanger kommune ensidig kan avgjøre da det er en forutsetning med likelydende vedtak i alle kommunene som evt tenker å slå seg sammen. Rådmannen vil presentere foreløpig faktagrunnlag i møtet. Side 7 av 37

8 Levanger kommune Sakspapir Kulturminnefredning av trehusbyen Levanger - Prosjektrapport Saksbehandler: E-post: Tlf.: Alf Birger Haugnes alf.birger.haugnes@levanger.kommune.no Arkivref: 2011/ /D10 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /14 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Prosjektrapport for Kulturmiljøfredning av trehusbyen Levanger med bakgrunn i inngått Partnerskapsavtale mellom Nord-Trøndelag fylkeskommune, Riksantikvaren og Levanger kommune, tas til etterretning. 2. Eventuell videreføring og igangsetting av prosjekter tas opp til vurdering i økonomiplan for Hjemmel/bakgrunn for saken: I mars 2011 ble det inngått en partnerskapsavtale vedr. samhandling i forbindelse med kulturmiljøfredningen av trehusbyen Levanger mellom Levanger kommune, Nord- Trøndelag Fylkeskommune og Riksantikvaren, vedtatt i kommunestyret , sak 10/11. Dette arbeidet skulle ta utgangspunkt i kommunestyrets vedtak i sak 51/08 Reguleringsplan for Levanger sentrum. Vedlegg: 1 Kulturminnefredning av trehusbyen Levanger - Prosjektrapport 2 Partnerskapsavtale - Samhandling i forbindelse med kulturmiljøfredning av trehusbyen Levanger 3 Prosjektregnskap Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: BAKGRUNN I sak 51/08 Reguleringsplanen for Levanger sentrum - fattet kommunestyret i tillegg til planvedtaket, at følgende prosjekter skulle igangsettes (pkt. 4): Trehusbyen Levanger i kulturhistorisk perspektiv Kulturvernfaglig vurdering av det middelalderske kulturlaget. Ny veileder for byggeskikk Veileder for fargesetting Gjennomgang av bevaringsverdig bebyggelse, gårdsrom og andre objekt Side 8 av 37

9 Med bakgrunn i Riksantikvarens/RA vedtak om midlertidig områdefredning av trehusbebyggelsen i Levanger sentrum, arbeidet administrasjonen opp mot RA om en samordning av de prosjekter kommunestyret hadde bedt administrasjonen sette i gang og det arbeid RA skulle igangsette i forbindelse med kulturmiljøfredningen av trehusbebyggelsen. Fylkeskommunen var også interessert i et slikt arbeid både ut fra de forhold som ikke hadde blitt utredet i forbindelse med reguleringen av sentrum og den nye situasjonen med områdefredning av trehusbyen iht. kulturminneloven. PARTNERSKAPSAVTALEN Med bakgrunn i dette ble det utarbeidet en Partnerskapsavtale mellom RA, Nord- Trøndelag fylkeskommune og Levanger kommune hvor 5 delprosjekter inngikk, se beskrivelse under. I tillegg ble det vedtatt å prosjektorganisere arbeidet med en egen prosjektleder. Økonomisk ramme for prosjektet var på kr ,-. Aktørene forpliktet seg til å delta med følgende ca-fordeling: Kommune 30 %, fylkeskommunen 30 %, RA 30 %, lokalt næringsliv, lag og foreninger 10 %. Det ble i avtalen tatt forbehold om at Resterende midler til å avklare forhold til automatiske fredete kulturminner (jfr. klm. 9) i sammenheng med revidert reguleringsplan må dekkes av Levanger kommune. DELPROSJEKTENE De ulike delprosjektene har gjennomført en rekke oppgaver og aktiviteter. Det vises til vedlagte rapport fra prosjektet hvor disse oppgavene og aktivitetene er nærmere beskrevet. Det vises også til en rekke egne rapporter som er blitt utarbeidet. Disse er lagt inn på kommunenes hjemmeside under Trehusbyen, en meget omfattende side, hvor alle rapportene er tilgjengelig. I det etterfølgende vil det kun bli gitt en oversikt over de arbeider som er gjennomført i dette prosjektet. 1. Mulighetsstudie av trehusbyen Levanger i et kulturhistorisk perspektiv. Mulighetsstudiet har sett på hvilke positive ringvirkninger en kunne skape på grunnlag av fredningen, fra de helt konkrete fysiske tiltak til mer abstrakte opplegg. Vern skal ikke bare være vern av bygninger, men gi muligheter for livet i byen. Eget prosjekt «Mulighetsstudien Livet i trehusbyen nye muligheter på historisk grunn» ble gjennomført i samarbeid med Frode J. Aarvik. I tillegg er det gjort flere arbeider i egen regi. Se kommunens hjemmeside Side 9 av 37

10 Delprosjektets viktigste resultat er prosessen som er igangsatt - nye måter å tenke på, nye muligheter, modning og nye koplinger mellom næringsaktører, det offentlige og forskning- og utviklingsmiljø. Det er konkret arbeidet med: Utviklingsprosjekt med næringsaktører i Levanger sentrum utvikling av kulturnæringer: o «Levanger gård» o Økomat Innherred. Kartlegging av tradisjonshåndverkere og utfordringer innen tradisjonshåndverk. o Håndverksmurer Viggo Ballo, Steinkjer vgs. o Sjøenget Sagbruk Hallvard Skogmo o Håndsverkssnekker Ellen Giskås o Innherredsbygg AS Utviklingsprosjektet SMIA deltakelse. Utvikling av et møtested kunnskapssted opplevelsessted formidlingssted. Sosiale media/ny teknologi QR-koder i Trehusbyen (arkitektur, historie) Strategitenkning for bakgårder Kurs for utdanning av Levangerverter Utarbeidelse av kjellerkart for Levanger sentrum Tildeling av Olavsrosa Reiselivspakker sammen med Bymuseet, Levanger Museum og Innherred Reiseliv Deltakelse i Husnyckeln-prosjektet Samling av gamle kart Dialog og samarbeid med RA vedr. byggesaker og tilskuddssaker i Levanger sentrum Rådgivning og veiledning til eiere og håndverkere i forbindelse med byggeprosjekter i Levanger sentrum En rekke andre ideer og mulige prosjekter 2. Kulturfaglig vurdering av det middelalderske og etterreformatoriske kulturlaget. Formålet med de arkeologiske registreringene var for det første å registrere, påvise og avgrense automatisk fredete kulturminner innenfor reguleringsplanen for Levanger sentrum, herunder den middelalderske kirkegården. Dette er et arbeid kommunen skulle ha utført og betalt for i forbindelse med reguleringsplanarbeidet. Se partnerskapsavtalen. For det andre å identifisere, lokalisere og beskrive de etterreformatoriske kulturlagenes utstrekning og karakter innenfor planområdet for Riksantikvarens kulturmiljøfredning i Levanger sentrum. For det tredje å identifisere, avgrense og registrere den middelalderske kirkegården i Levanger sentrum. De arkeologiske registreringene var et samarbeid mellom Nord-Trøndelag Fylkeskommune, Riksantikvaren, Norsk Institutt for Kulturminneforskning (NIKU) og Levanger kommune. Undersøkelsene ble foretatt sommeren 2011 og sommeren I tillegg ble det foretatt boreprøver i desember Side 10 av 37

11 De arkeologiske registreringene i 2011 frembragte ny kunnskap om både forekomst, utstrekning og karakter av kulturlagene i Levanger sentrum. Det ble dokumentert både før- og etterreformatoriske aktiviteter i området fra Kirkegata og ned mot Sundet, samt nyere tids utfyllinger i de lavere områdene øst mot Levangerelva. Grunnet mye gravearbeider i gatenettet i sentrum har en nok gått glipp av mye kunnskap. I desember 2011 ble det også utført prøveboringer uten at dette skapte ny kunnskap om kulturlagene. Sommeren 2012 ble det foretatt nye arkeologiske registreringer. Disse ble finansiert av RA og kommunen. I disse undersøkelsene ble gårdsrommene prioritert. De arkeologiske undersøkelsene i 2012 gav en utdypet kunnskap om forekomsten av kulturlag på Levangerhalvøya, deres alder, utbredelse og tilstand. Det ble fastsatt at automatisk fredete kulturlag er begrenset til i hovedsak et område langs Kirkegata og ned mot Sundet, samtlige på nivåer på mer enn 5 m over nåværende middelvannstand. Den eldste bruken av halvøya er fastsatt 800-/ 900-tallet ved radiologiske dateringer. Disse viser at det i perioder har vært en til dels stabil aktivitet som over tid har medført relativt tynne men kompakte og ganske velbevarte kulturlagsavsetninger. De arkeologiske registreringene ble fulgt nøye av media og det var stor interesse for registreringene blant innbyggerne i Levanger. Egne rapporter er utarbeidet. 3. Ny veileder for byggeskikk inkl. veileder for fargesetting. Arbeidet er ledet av Levanger kommune med hjelp av innleid kompetanse fra Letnes Arkitektkontor. Veilederen var til behandling i Estetikkutvalget den og i Plan- og utviklingskomiteen den Etter behandlingen ble plan- og utviklingskomiteens vedtak tatt inn i veilederen. Endelig versjon ble mottatt av kommunen den Veilederen er en håndbok for huseiere som ønsker å restaurere, bygge om, bygge til eller bygge nytt i Levanger. Foruten huseiere er også målgruppen planleggere, byggesaksbehandlere, politikere, skoleelever og andre interesserte. Veilederen tar for seg følgende: Innledning, målsetting/ målgrupper Historie Bevaring av Levanger sentrum Stilarter i Levanger sentrum Planlegging av byggesak Praktisk gjennomføring Begreper. Kilder og henvisninger Prinsippene kulturminneforvaltningen legger til grunn for riktig antikvarisk restaurering er som følger: Bevar opprinnelige elementer Bruk av tradisjonelle, stedegne Unngå endringer materialer og håndverksteknikker Reparasjon fremfor hel utskifting Bruk av tradisjonelle farger Side 11 av 37

12 Alle husstander innenfor kulturmiljøfredningsområdet har fått veilederen tilsendt. 4. Gjennomgang av bevaringsverdig bebyggelse, gårdsrom og andre objekt. Hele 243 bygninger er registrert og kategorisert. Bygningene er delt inn i fire vernekategorier (0-3). Er forsøkt vist med farger over. Bygningene er fordelt slik: 107 bygninger innenfor kategori 3 15 bygninger innenfor kategori 1 47 bygninger innenfor kategori 2 74 bygninger innenfor kategori 0 Vernekategorier - bygninger: 0. Bygninger med ingen eller negativ verdi som del av kulturmiljøfredningen 1. Eldre bygninger som i stor grad er ombygd, samt yngre bygninger tilpasset det omkringliggende miljøet. 2. Eldre bygninger som i noen grad er ombygd. 3. Eldre bygninger som i liten grad er endret. Kriteriene for vurdering av kategoriene framgår av rapporten. Uthus, boder, hageskur, transformatorstasjoner, kiosker mm er tatt med. Ubebygde arealer er delt inn i tre vernekategorier (0-2). Vernekategoriene for de ubebygde arealer er: 0. Ubebygd areal uten kulturhistorisk verdi. Kan bebygges som rekonstruksjon/ reparasjon av kulturmiljøet. 1. Ubebygd areal, uten særskilt funksjon i opprinnelig byplan, kan vurderes bebygd som rekonstruksjon/reparasjon av kulturmiljøet. 2. Ubebygd areal tiltenkt en særskilt funksjon/rolle som del av opprinnelig byplan (ikke aktuelt for utbygging). Kriteriene for ubebygde arealer framgår av rapporten. Side 12 av 37

13 5. Konferanser/ kurs i forhold til ulike tema og brukergrupper. Gjennom kurs og konferanser har kommunen forsøkt å øke kompetanse både hos eiere, håndverkere og de som skal være rådgivere ovenfor de forskjellige brukergrupper. Gjennom kurs/konferanser er både kompetanse og forståelse for forvaltning av trehusbyen økt. Samtidig håper kommunen at terskelen for å søke til rehabilitering av bygninger er lavere enn før og ikke minst at mulighetene er belyst. Levanger kommune Formannskapet Sakliste Hvordan skaffe midler til restaurering av hus i Levanger? Finansieringsmuligheter og søknadsveiledning Dette gjelder både tilskudd gjennom RA til søknad om midler til trehusbyen, men også til andre utenfor byen gjennom forskjellige ordninger bl.a. SMIL-midlene gjennom de statlige tilskuddsmidlene innenfor landbruk. Av de avholdte seminarene kan nevnes: Seminar 2, 13. februar 2012, Utfordringer med restaurering istandsetting av det bestående eller tilbakeføring? Seminar 3, 1. oktober 2012, Bygningsvern i praksis reparasjon eller utskifting? Galleri Fenka Utfordringer ved restaurering Istandsetting av det bestående eller tilbakeføring? Dampskipsbrygga Bygningsvern i praksis Åpent arrangement «Visning av gamle mur teknikker» 23. august 2012 Reparasjon eller utskifting? Foredrag om historiske tapeter på Brusve Det var svært god deltakelse på kurs/konferansene. Over 220 deltok på de ovennevnte arrangement. Disse ble finansiert gjennom forskjellige bidragsytere Norsk Kulturminnefond, fylkeskommunen, kommunen og i samarbeid med lag og foreninger som Levanger bymuseum, privatpersoner mm. PROSJEKTREGNSKAP Vedlagt følger revidert regnskap for prosjektet. Dette er utarbeidet i forbindelse med utbetalingen av tilskuddet fra Nord-Trøndelag fylkeskommune. I partnerskapsavtalen var det forutsatt en deling mellom avtalepartnerne med en mindre andel fra andre. Vedlagte regnskap gjenspeiler ikke de reelle utgifter i prosjektet. Dette skyldes bl.a. at prosjekter ble betalt direkte fra bidragsyterne RA, kulturminnefondet, fylkeskommunen (andre finansieringskilder), etc. Riksantikvaren har bidratt ved å dekke 100 % av de arkeologiske undersøkelsene i 2011 (ca ,-), 50 % av de arkeologiske undersøkelsene 2012 ( ,-) og 100 % av gjennomgang av bevaringsverdig bebyggelse ( ,-). I tillegg har Norsk Kulturminnefond bidratt Side 13 av 37

14 med betydelige midler til flere seminarer. Den forutsatte finansieringen både fra RA og andre aktører er derfor oppfylt «med god margin» uten at dette framgår av prosjektregnskapet. Kommunen har også ekstern finansiering av en del prosjekter som ovenfor er nevnt i denne redegjørelsen. Kommunen har også økt sine direkte bevilgninger til prosjektet. Tilleggsbevilgninger til arkeologiske registreringer med kr ble gitt i kommunestyret sak 30/12. Vurdering: Som det framgår av vedlagte prosjektrapport, har aktiviteten i for bindelse med fredningen av trehusbebyggelsen vært meget omfattende. Etter rådmannens vurdering er det bl.a. både framskaffet solid kunnskap om byens utvikling (allerede fra tallet), grunnleggende kompetanse/kunnskap om trehusbebyggelsen, kompetanse/kunnskap om rehabilitering av denne, kunnskap og interesse blant eiere og innbyggere i Levanger. Den rådgivningstjenesten som er bygd opp under arbeidet (eget prosjekt),har vært rådgivere både innenfor trehusbyen, andre deler av kommunen (Åsen, Ytterøy mm) og ovenfor byggesakskontoret i samkommunen i enkeltsaker I prosjektet er det arbeidet mye med kobling mellom trehusbyen og næringsutvikling utvikling av kulturbaserte næringer i Levanger. Dette gjelder både nettverksbygging mellom håndverkere knyttet til kulturminnevern og reiselivssatsing med trehusbyen som et viktig element. Kommunen har både god kompetanse innenfor rehabilitering og er i ferd med å bygge opp et godt nettverk innenfor området. Kommunen har også merket en større interesse for byen på nasjonalt plan. Trehusbyen er i ferd med å bli en «merkevare» for Levanger brukes både lokalt og på nasjonalt plan. Dette blir også bekreftet gjennom at stiftelsen Norsk Kulturarv har gitt Trehusbyen Levanger ved Levanger kommune tillatelse til å bruke det nasjonale kvalitetsmerket Olavsrosa. Styret for Olavsrosa ga følgende begrunnelse: Trehusbyen Levanger tildeles kvalitetsmerket Olavsrosa som en " pionerby" som en av få helhetligebebyggelser i Norge fra den korte byggeperioden mellom bygningsloven av 1896 og murtvangloven av Byplan og arkitektur gjenspeiler denne perioden og representerer både kulturhistoriske og miljømessige verdier som det er nødvendig å forvalte slik at kvalitetene ikke går tapt. Som et resultat av bl.a. dette prosjektet, er også eierne i Levanger by allerede fått tildelt 7,1 mill. kr. i tilskudd. Riksantikvaren har gitt sterke signaler på at Levanger kulturmiljø vil bli tildelt store summer også i årene framover. Det finnes også gode støtteordninger til områdene utenfor sentrum SMIL, Norsk kulturminnefond, Unistiftelsen for å nevne noen. Etter at arbeidet med fredningsprosjektet startet opp, er erfaringene i kommunen at det er mer fokus på mulige støtteordninger. Søknader på bl.a. SMIL-midler har økt vesentlig. Arbeidet med fredningen av trehusbyen har derfor gitt store midler/overføringer til kommunen Bakgrunnen for prosjektet var både arbeidet med fredning og det vedtak som kommunestyret fattet i forbindelse med reguleringsplanen for Levanger sentrum. Gjennom koblingen av disse arbeidene har kommunen spart betydelige beløp. Dette var kostnader kommunen i utgangspunktet skulle ha dekket selv. I partnerskapsavtalen er Side 14 av 37

15 også en setning tatt inn om slike kostnader og kommunens forpliktelser her. Av de beløp som framgår direkte av regnskapet og ikke minst de kostnader RA direkte har utbetalt, utgjør dette millionbeløp. I tillegg har kommunen gjennom prosjektet/ partnerskapsavtalen fått «produkter» med svært høy kvalitet gjennom den kompetanse som er tilført kommunen bl.a. ved Norsk Institutt for Kulturminneforskning (NIKU) og fylkeskommunen. Eventuell videreføring av de arbeidene dette prosjektet har startet opp kompetanseutvikling, omdømmebygging/»merkevarebygging», kulturbasert næringsutvikling etc., må tas opp i forbindelse med arbeidet med økonomiplan- og budsjettarbeidet i høst. I tillegg vil det bli lagt fram en egen sak om erfaringene med Rådgivningstjenesten som er utprøvd i kommunen behov for slik kompetanse og hvilken kompetanse som blir etterspurt. Side 15 av 37

16 Levanger kommune Sakspapir Avvikling av samarbeidsutvalg mellom Levanger kommune og næringslivet i Levanger Saksbehandler: E-post: Tlf.: Grete Ludvigsen grete.ludvigsen@levanger.kommune.no Arkivref: 2014/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /14 Rådmannens forslag til vedtak: Den rollen Samarbeidsutvalget mellom Levanger kommune og næringslivet i Levanger har hatt overføres til Levanger Næringsforum AS, og samarbeidsutvalget avvikles. Hjemmel/bakgrunn for saken: Ingen Vedlegg: 1 Presentasjon for formannskapet Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Anbefaling vedtatt i PS 29/11 som et «Utvalg for etablering av et samlet miljø for forvaltning og utvikling av kommunale tomteområder. Anbefaling» var forløperen til etableringen av samarbeidsutvalget mellom Levanger kommune og næringslivet i Levanger. Vedtektene for utvalget ble vedtatt i PS 13/12 som følger: Utvalget skal arbeide aktivt for å fremme næringsvirksomheten i Levanger kommune i tråd med de målsettinger som er nedfelt i kommunens overordnede planer. Utvalget skal være Formannskapets rådgivende organ i næringssaker. Utvalget skal Dokumentere vilkårene for næringsutvikling i kommunen Være høringsinstans i næringssaker Følge opp samt utarbeide årlige handlingsplaner ut fra strategisk næringsplan Samarbeide med andre offentlige instanser og private næringsinteresser for å kunne drive mest mulig aktiv næringspolitikk Ta på seg andre oppgaver som er i tråd med de overordnede målsettinger Utvalget kan sette egne saker på dagsorden Side 16 av 37

17 Utvalget har bestått av: Robert Svarva: Valgt av formannskapet Hans Heieraas: Valgt av formannskapet Nina Bakken Bye: Valgt av formannskapet. Fra nov 2012 erstattet av Anne-Grete Hojem Kristin Norum Norberg, Levanger Næringsforum AS. Fra mai 2014 erstattet av Arne Egil Landrø Hilmar Olsen, Ritek AS - representant fra industribedrift Steinar Nebb, representant fra Høgskolen i Nord-Trøndelag Lars Heirsaunet, representant fra Levanger Sør Helga Stavrum Opheim, representant fra landbruket i Levanger Per Anders Folladal, tidligere SIVA, nå Proneo AS Torgeir Lian, Kjell Lian AS Utvalget var valgt for 2 år. Per Anders Folladal har vært leder for utvalget. Næringssjef har vært sekretær for og har driftet utvalget. Utvalget har hatt 14 møter i perioden. Formannskapet ble i møte orientert om hva utvalget har jobbet med og om kommende evaluering av utvalget. Utvalget avholdt workshop sammen med formannskapet Oppsummering fra dette møtet er: 1. Formannskapet som er kommunens næringslivsutvalg og økonomiutvalg skal sette næringsutvikling periodisk på dagsorden, anslagsvis annethvert møte. 2. Levanger Næringsforum inviteres til rollen som næringslivets kontaktpunkt mot formannskapet. 3. Det forutsettes et næringsforum som bygger legitimitet, og som representerer geografi og bransje på en god måte. 4. Det anbefales at styret i Levanger Næringsforum er rent næringslivssammensatt, dvs ikke med politisk oppnevnte representanter. 5. Samarbeidsutvalget avvikles. Det arrangeres et fellesmøte mellom Samarbeidsutvalget og Levanger Næringsforum for å sikre god overlapping. Disse innspillene må formelt tas opp til diskusjon og besluttes i et ordinært Formannskapsmøte. Vurdering: Samarbeidsutvalget ble etablert i en tid hvor en så at det ikke eksisterte et formelt talerør fra næringslivet til kommunen. Dette spesielt etter at Levanger Næringsselskap AS ble besluttet avviklet i sin nåværende form. Levanger Næringsselskap AS hadde da et styre sammensatt av politikere og representanter fra næringslivet. De seneste årene har Levanger Næringsforum AS (tidligere Markedsplassen) styrket sine strategier og opplever større legitimitet i næringslivet. Det innebærer samtidig en posisjon i næringslivet som kan og ønsker å være et talerør fra næringslivet inn til kommunen i aktuelle saker. En vurderer dermed at den rolle samarbeidsutvalget har hatt i denne perioden nå erstattes av Levanger Næringsforum AS. Side 17 av 37

18 Det er avholdt samarbeidsmøte mellom lederne i samarbeidsutvalget og Levanger Næringsforum AS for å sikre god overlapping. Side 18 av 37

19 Levanger kommune Sakspapir Regionalt pilegrimssenter Stiklestad eierskap og bidrag til drift Saksbehandler: E-post: Tlf.: Grete Ludvigsen Arkivref: 2014/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /14 Levanger kommunestyre Rådmannens forslag til innstilling: Levanger kommune går inn som medeier i Regionalt Pilegrimssenter Stiklestad AS med kr og gir et årlig driftstilskudd fra 2015 på kr Hjemmel/bakgrunn for saken: Ingen Vedlegg: 1. Virksomhetsplan for: Regionalt pilegrimssenter Stiklestad - moderne mennesker i Olav den helliges fotspor langs eldgamle stier 2. Invitasjon til å bli deleier av og bidragsyter til regionalt pilegrimssenter Stiklestad Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Regionalt pilegrimssenter, Stiklestad, har vært et utviklingsprosjekt med oppstart Prosjektet har avslutning 30. april I prosjektperioden har senteret vært bemannet med 50% stilling % stilling % stilling Senteret har i prosjektperioden hatt et totalbudsjett på 3,8 mill og var finansiert av: NTFK Verdal Kommune Innovasjon Norge SØT-prosjektet Sør-Innherad kirkelige fellesråd Stiklestad Nasjonale Kultursenter Øvrige kommuner, inkl. Levanger Side 19 av 37

20 Levanger kommune har bidratt med kr fordelt over 3 år til dette prosjektet. Beløpet er belastet næring. Det planlegges nå permanent regionalt pilegrimssenter på Stiklestad. Det søkes i den forbindelse om eierskap samt bidrag i drift for senteret fra Pilegrimssenteret er planlagt organisert som et aksjeselskap der kommunene og flere andre aktører inviteres til å bli eiere og bidragsytere med følgende fordeling på eiere og bidragsytere: Eierfordeling: Verdal kommune kr (21,7%) Stiklestad nasjonale kultursenter kr (16,3%) Privat næringsliv kr (13%) Levanger kommune kr (10,9%) Grong Kommune kr (5,4%) Snåsa kommune kr (5,4%) Steinkjer kommune kr (5,4%) Stjørdal kommune kr (5,4%) Frosta kommune kr (5,4%) Malvik kommune kr (5,4%) Nidaros bispedømmeråd kr (5,4%) Tilskuddsgivere som er invitert til å delta. Første år: Tilskudd fra Nasjonalt pilegrimssenter Tilskudd fra Nord-Trøndelag fylkeskommune Tilskudd fra Verdal kommune Tilskudd fra Levanger kommune Tilskudd fra Grong, Snåsa, Steinkjer, Stjørdal, Frosta og Malvik kommuner (kr pr. år) Tilskudd fra Stiklestad nasjonale kultursenter Tilskudd fra SÖT-prosjektet Tilskudd fra Nidaros bispedømmeråd Tilskudd fra det private næringsliv Egne inntekter Totalt Side 20 av 37

21 Videre søkes det Levanger om driftstilskudd for 2016 på kr , kr for 2017 og kr for Prosjektleder Kjartan Bergslid har hatt møter med alle de inviterte kommuner om finansiering. Nord-Trøndelag fylkeskommune har svart på invitasjonen med at de ikke vil verken eie eller være med i drift av det regionale Pilegrimssenter. Derimot har NTFK invitert til at senteret jobber med prosjekter innen kultur og naturbasert reiseliv som vil bli støttet av RUP-midler fra NTFK. Nasjonalt pilegrimssenter, som blir den største tilskuddsyter til driften forutsetter at kommunene langs leden deltar i dette spleiselaget. Det vises for øvrig til vedlagte virksomhetsplan for pilegrimssenteret. Vurdering: Satsing på og besøk av pilgrimmer som turister er økende i Norge som i andre land. St. Olavsledens pilegrimsrute som går gjennom Levanger opplever økende besøk. Tilrettelegging med hjelp til utvikling av næringsaktører med tilbud til pilegrimer har vært betydelig også i Levanger. Dette bl.a. gjennom SÖT-prosjektet (SÖT=Sundsvall- Östersund-Trondheim) og gjennom det regionale pilegrimssenteret. Etableringen av en alternativ ytre led gjennom Levanger by er ferdig sommeren 2014 og vil gi ytterligere økt besøk av pilgrimmer som turister i Levanger kommune. Et regionalt pilegrimssenter i vår region vil ha betydning også for Levanger. Kommunene har det formelle ansvaret for vedlikehold, rydding og merking av pilegrimsledene i Norge. Kommunen har behov for: Ressurser som har et hovedfokus på vedlikehold av pilegrimsleden Ressurser som kan rekruttere frivillige lag og organisasjoner til å utføre vedlikeholdsarbeidet på en rimelig måte Ressurser som kan bidra til å markedsføre pilegrimsledene Initiativ som kan skape nye arbeidsplasser og ny næringsvirksomhet. Et regionalt pilegrimssenter på Stiklestad skisserer å ta dette arbeidet. Næringsaktører langs ledene har behov for en felles kanal for å nå ut med sine tilbud. Dette tilbudet vil nå ivaretas ved at senteret samarbeider med næringsaktører, og når ut med sin portal Den vil, sammen med øvrige sosiale medier, vedlikeholdes og utvikles av det regionale pilegrimssenteret. I tillegg vil synlighet på relevante reiselivsmesser og friluftsmesser muliggjøres gjennom denne finansiering. Hovedarbeid for pilegrimssenteret vil bli: Skape innhold i pilegrimsvandringer Mottak av pilgrimmer Markedsføring Vedlikehold av ledene Bygge bedriftsnettverk Side 21 av 37

22 Levanger kommune vil ha nytte av at det etableres og drives et regionalt pilegrimssenter på Stiklestad. Senteret vil være en viktig brikke i det regionale og nasjonale pilegrimsarbeidet framover. Nord-Trøndelag har en unik plass i pilegrimsarbeidet gjennom dødsstedet til Hellig Olav som et viktig pilegrimsmål. Stiklestad vil være det sjette regionale pilegrimssenteret som etableres. Gjennom at det tilbys et godt innhold i vandringene, et godt mottak for pilegrimene, god markedsføring, vedlikehold av pilegrimsledene og bedriftsnettverk for næringsaktørene langs leden, har det nye senteret gode muligheter til å bli en drivkraft i en reiselivssatsing der trøndersk åndelighet, natur, kultur, historie og gjestfrihet gir moderne mennesker livgivende opplevelser. Ettersom pilegrimsledene fra Stiklestad til Trondheim går gjennom så store deler av Levanger kommune finner rådmannen det naturlig at kommunen er villig til å gå inn som medeier av senteret og at en tegner seg for en aksjekapital på som forespurt. Aksjekjøpet kan finansieres av ubundet investeringsfond. Når det gjelder framtidige driftstilskudd er det vanskelig å tilrå at en skal forplikte seg i den størrelsesorden en er bedt om ( i 2015, i 2016, i 2017 og i 2018). Ut fra anslått behov for vedlikehold og markedsføring av ledene gjennom vår kommune tilrås at en signaliserer vilje til å være med på hvert år. Ettersom det dreier seg om kjøp av aksjer og forpliktelser for senere år må saken gå til kommunestyret for endelig behandling. Side 22 av 37

23 Levanger kommune Sakspapir Marsimartnan rapport og økonomisk oversikt Saksbehandler: E-post: Tlf.: Grete Ludvigsen grete.ludvigsen@levanger.kommune.no Arkivref: 2014/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /14 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Rapport og økonomisk oversikt for Marsimartnan 2014 godkjennes. Årets underskudd, kr inndekkes slik: Bruk av tidligere års fond for Marsimartnan Kr Merforbruk som belastes regnskapet for 2014 (ansvar 1000) Kr Som ny hovedkomite velges: Grete Ludvigsen, leder, velges for , næringssjef L.K. Jan Tommy Svebakk, velges for , kommunalteknikk, L.K. Steinar Husbyn, valgt for , kultur, L.K. Britt Karin Hellan, velges for , Servicekontoret, L.K. John Helge Holmen, valgt for , kommunalteknikk, L.K. Jann Karlsen, valgt for , medlem Formannskapet Et medlem oppnevnes av hovedsponsor Et medlem oppnevnes av Fakkelnattkomiteen 3. Hovedkomiteen oppnevner egen komité for fakkeltoget Hjemmel/bakgrunn for saken: Ingen Vedlegg: 1 Evaluering Fakkelnatta ROSanalyse Marsimartnan 3 Referat åpent møte om Marsimartnan Evaluering av Fakkelnatta av bypatriotene Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Kommunestyret fattet i 2007 vedtak om at: Side 23 av 37

24 1. Levanger kommune er eier av Marsimartnan. 2. Budsjett for Marsimartnan forelegges formannskapet for godkjenning. 3. Arrangementet skal ha som mål å gå i økonomisk balanse hvert år. 4. Egen rapport med økonomisk oversikt fremlegges for Formannskapet senest hvert år. 5. Opparbeidet overskudd på tidligere arrangement overføres til eget fond for Marsimartnan. Marsimartnan er registrert i det kommunale regnskap på ansvarsområde 1100 på funksjon 3850 på eget prosjekt. Økonomisk oversikt for Marsimartnan 2014 legges fram for Formannskapet til godkjenning iht kommunestyrets vedtak. Økonomisk oversikt er for arrangementet i 2014 i kommunens regnskap og underlagt kommunal revisjon. Frist for rapport og regnskap er i sak PS 83/07 satt til innen hvert år. Regionale midler En hadde også i år søkt om og budsjettert med regional støtte, såkalt festivalstøtte, som har en øvre støttegrense på kr Søknaden ble avslått. Marsimartnan 2014, fra 27. februar til 1. mars ble gjennomført i et strålende vær. Det gode været samt betydelig endring av martnasområdet var med og bidro til en Marsimartnan som lyktes meget godt. Det er utarbeidet ROSanalyse for Marsimartnan. Martnasområdet var i år forvandlet til å lage en «landsby i byen» hvor en åpnet det som tidligere ble ansette som «lukkede» telt hvor en ikke «kunne se» publikum til et torvområde med trebuer og minst mulig plast-telt. Dette etter innspill kommet i åpent møte etter fjorårets Marsimartnan hvor mange bidro med gode innspill for å fornye og forbedre arrangementet. Referat fra dette møtet vedlegges saken. I tillegg valgte en også å følge oppfordring om å ha en stor lavvo for aktiviteter og servering. Stor lavvo ble leid inn, og dette ble en suksess. Årets bodholdere var meget fornøyd med salget disse dagene da publikum strømmet til. Tema MAT Ecopro og Innherred Renovasjon bidro også til å sette temaet i fokus ved å informere om «holdbar til»/»best før»-problematikk samt å informere om hvor mye mat som kastes i Norge. Tema for årets Marsimartnan var MAT. Dette ble en suksess med rundt 20 av ca 60 bodholdere som bød fram sine matprodukter. Den uhøytidelige kokkekonkurransen på lørdagen i strålende sol var også et publikumshøydepunkt. Fire utfordrede lag fikk utdelt råvarer som de skulle lage grillmat av. Under høytidelig oppsyn og rådgiving av profesjonell kokk. Råvarene var sponset av lokale matbutikker. Side 24 av 37

25 Restaurant- og matfag, samt kokk og servitørlinjen på Levanger Videregående skole var blitt utfordret til å stå for matsalg og servering i lavvoen på dagtid under hele martnan. Dette ble utført med enorm innsats fra elever og lærere. Elevene fikk virkelig erfart hvordan drive virksomhet med stor salgsaktivitet under hele åpningstiden. Lavvoen ble stilt til disposisjon for martnasfest på fredagskvelden etter Fakkeltoget. Levanger Mannsongerlag tok utfordringen og arrangerte folkefest med stor suksess. Det er ønskelig å leie lavvo også for neste år dersom en kan reise økonomi for det. Da må en i tilfelle vurdere leieinntekt/provisjon for brukerne slik at lavvoen kan betale seg noe. Jekta Pauline gjestet oss i år etter flere års fravær pga vedlikehold. Jekta lå majestetisk til ved den nye gjestebrygga i Sjøparken og mange valgte besøk om bord samt smak på båtens utmerkede fiskesuppe. Ulike aktiviteter og kulturinnslag: Västmannen historien om fôrbonden ble igjen satt opp som skoleforestilling og som åpen forestilling i Festiviteten. Marsimartnan samarbeidet med kulturenheten om å finansiere skoleforestillingen for kommunens 8. klassinger. Forestillingen ble raskt fulltegnet. Ulike lokale kulturkrefter underholdt på dagtid ute på scenen og inne i lavvoen. Det var arrangement for barnehagebarn i lavvoen med «Langmat og rundmat» - martnasfest for barnehagene. Figurene Guttorm Grønske og Polly Papegøye underholdt til stor begeistring fra barnehagebarna. Lokal matbutikk sponset velvillig pølser til alle barna. Martnasmaskott 2014 ble 11 år gamle Silje Wesche. Hun gjorde en strålende innsats sammen med «kåmfransier» Jann Karlsen i store deler av martnan. En martnaskjole til maskotten ble innkjøpt og vil bli gjenbrukt til senere jentemaskotter. Side 25 av 37

26 Fôrbøndene Levanger kommune Formannskapet Sakliste Fôrbøndene var som vanlig våre gjester. De deltok i år for 23. gang. Med ny plassering som ivaretar trafikksikkerhetsbehov og synlighet ble dette veldig bra og mange store og små fikk glede av sledeturer i Kirkegata. Fôrbøndene er et hyggelig innslag i bybildet og de er våre tradisjonsbærere. De byr også på smaksprøver på «kålbullar» til alle som vil ha. Hyggelig å se at det foregår en viss rekruttering blant fôrbøndene ettersom noen etter hvert har falt fra pga alder. Fosenelevene Fosenelevene kom også i år roende fra Fosen Folkehøgskole og bidro i martnasområdet med salg av selvproduserte varer og med sangleiker. Dette er en årviss og verdifull tradisjon for skolen. De symboliserer kystfolket som kom roende med sine varer til «martnan på Levang». Elevene innlosjeres i kjelleren på Festiviteten. Lærer gir oss tilbakemeldinger på at «turen til Marsimartnan er et høydepunkt i skoleåret for elevene». Fakkelnatta i år uten åpen ild Etter en rekordtørr periode med forbud mot bruk av åpen ild ble Fakkelnatta først avlyst. Dette mobiliserte mange aktører blant næringsliv og entusiaster som ville at det 20. fakkeltogarrangementet skulle gjennomføres selv om en ikke kunne bruke åpen ild. De ble kalt bypatriotene. Det ble besluttet å gjennomføre med en alternativ belysning av tablåene med kreativitet og arbeidslys samt at fakler i toget ble byttet ut med lysstaver/«glowsticks». LHK som vanligvis hjelper oss med salg av fakler og får provisjon for det fikk i år en ren gavepakke i forhold til at de fikk produktene å selge (glowstick og lykter) og fikk beholde all inntekt på det. Dette var meget positivt for håndballklubben. For økonomisk resultat av Marsimartnan derimot utgjør dette ca kr i tapte inntekter på fakkelsalg. Ressurser til ledelse av fakkelnattarbeidet var i år en krevende sak hvor en så seg nødt til å kjøpe inn ressurs fra kulturenheten i form av en avsluttet prosjektstilling på kulturenheten som dermed ble videreført i 50% fra Dette er belastet regnskapet for Marsimartnan med kr ,-. Side 26 av 37

27 Fakkelnattkomiteen bestod i 2014 av: Solbjørg Eggen, leder Reidun Johansen Oddbjørn A.Hagen Steinar Husbyn Brit Karin Hellan I tillegg var det noe hjelp fra bypatriotene som ivret for gjennomføringen. Fakkelnatta ble gjennomført i nærmest sommerlig temperatur og med stort oppmøte. Mange har gitt positive tilbakemeldinger etter et fakkelfritt tog, men likevel ble det nok for lysfattig. Evaluering som Fakkelnattkomiteen selv har gjort følger vedlagt. Grunnlovsjubileet var naturlig nok satt som tema for Fakkelnatt og det var mange fine innslag med dette tema. Etter fakkeltoget ble alle tablådeltakerne invitert på «fakkelsuppe og grunnlovsboller» i Rådhuset. Sponsorarbeid og økonomi synes å bli vanskeligere og vanskeligere år for år. Riktignok fikk en hjelp med en del bidrag i form av varer til ulike arrangement og bidrag til Fakkelnatta (se eget avsnitt om Fakkelnatta), men lite som kommer som inntekt i regnskapet. Totalt kr ,- er sponsorinntekter. Trønderavisa var som tidligere hovedsponsor gjennom avtale som gjelder Årets Marsimartnan vurderes som en suksess med tilbakemeldinger som «best ever» når det gjelder aktiviteter, Torvområdet, kundetilstrømming, salg og totalt opplegg. Da en ble klar over at en ikke ville få inntekt som budsjettert med frafall av fakkelsalg og tilskudd fra NTFK var en tilbakeholden på alle kostnader, men likevel var det etter inngått forpliktelser ikke mulig å skjære ned nok slik at ikke årets Marsimartnan skulle gå med Side 27 av 37

28 underskudd. Tidligere oppspart fond for Marsimartnan var på kr ,- som dermed brukes opp gjennom Marsimartnan Budsjett Resultat Inntekter: Sponsorinntekter Kr Kr Tilskudd fra formannskapet Kr Kr Tilskudd fra Nord-Tr. Fylke Kr Kr 0 Leieinnt. bodholdere, parkering, tivoli Kr Kr Billettinntekter arrangement Kr Kr Fakkelsalg Kr Kr 0 SUM INNTEKTER Kr Kr Kostnader: Fakkeltogarrangement inkl personalkost. Kr Kr Lyd Kr Kr Kulturinnslag dagunderholdning Kr Kr Teknisk gjennomføring inkl. fakkelnatt Kr Kr Markedsføring Kr Kr Reisetilskudd fôrbønder Kr Kr Reisetilskudd/oppholdsutgifter Fosen FHS Kr Kr Jekta Pauline Kr 0 Kr Lavvoleie Kr Kr Fakkelkjøp og (provisjon salg fakler) Kr Kr Teltleie + bord og benker Kr Kr Diverse Kr Kr SUM KOSTNADER Kr Kr Resultat Marsimartnan 2014 Kr ,- Fond, overført fra tidligere år Kr ,- Underskudd - ikke inndekket Kr ,- Organisering og ressurser: Hovedkomiteen innrettet seg slik at det ble arbeidet i mindre arbeidsgrupper i henhold til de ulike ansvarsområdene. Dermed mener en å ha brukt ressursene mer effektivt og at det totalt er medgått mindre tid enn tidligere. Øvrige ressurser medgått i arbeidet: Anslått timeforbruk for de enkelte områdene ikke fakturert: Hovedkomiteen 800 timer a kr 300,- Kr Fakkelkomiteen 200 timer a kr 300,- Kr (herav belastet regnskapet for leders ressurser) Enhet drift og anlegg, mann/maskin 40 timer a kr 400,- Kr ,- Sum Kr ,- Veg/parkering kr ,- Sum innsats omgjort i kroner ca ,- I hovedkomiteen utgjør dugnadsinnsatsen 25%. Hovedkomiteen for 2014 startet opp sitt arbeid i mai 2013 og har bestått av: Grete Ludvigsen, leder Jan Tommy Svebakk Side 28 av 37

29 Steinar Husbyn Bente Anita Elden John Helge Holmen Jann Karlsen Jo Kristian Kvernland, fra hovedsponsor Solbjørg Eggen, leder i Fakkelnattkomiteen Valgkomiteen har bestått av Alf Birger Haugnes og John Helge Holmen. Valgkomiteen foreslår følgende komite for videre arbeid: Grete Ludvigsen, leder, velges for , næringssjef L.K. Jan Tommy Svebakk, velges for , kommunalteknikk, L.K. Steinar Husbyn, valgt for , kultur, L.K. Britt Karin Hellan, velges for , Servicekontoret, L.K. John Helge Holmen, valgt for , kommunalteknikk, L.K. Jann Karlsen, valgt for , medlem Formannskapet Et medlem oppnevnes av hovedsponsor Et medlem oppnevnes av Fakkelnattkomiteen Vurdering: Marsimartnan 2014 ble gjennomført i henhold til endrede planer etter bålforbud. Etter innspill i åpent møte i mai 2013 kom det mange gode innspill som komiteen mener at Marsimartnan 2014 har levert på. Før rapporten behandles er det i møte med konstituert enhetsleder for brann og redning avklart at for kommende arrangement i Marsimartnan vil det bli tillat å bruke åpen ild og fakler slik som tidligere. Dette naturligvis avhengig av at det ikke blir ekstremsituasjon mht værsituasjon og brannfare for øvrig. Og at den største aktsomhet utvises. ROSanalysen (vedlagt) vil bli revidert og Fakkelnattarrangementet vil bli innarbeid i dokumentet. Side 29 av 37