PIO På rørendesentereti Oslo. Å rsmelding PIO Pårørendesenteret i Oslo. Årsmelding 2017

Transkript

1 PIO Pårørendesenteret i Oslo Årsmelding 2017 «Det er ikke alltid like lett å være pårørende». Foto: Ferdi Film PIO På rørendesentereti Oslo Å rsmelding 2017 LPP Oslo

2 Foto: Bente Geving PIO På rørendesenteret i Oslo PIO-senteret er et partnerskap mellom LPP Oslo og Helseetaten i Oslo kommune. Fra og med 2016 har PIO-senteret utvidet sitt virkefelt fra psykisk helse til hele helse- og omsorgsfeltet. PIO-senteret retter seg mot pårørende, familie og nettverk, men også den som er syk. PIO-senteret arbeider for å styrke familie- og nettverksperspektivet i helsetjenestene, og samspillet mellom ansatte og pårørende i omsorgsarbeidet. Vi tilbyr kurs, verktøy og veiledning for helsepersonell i hvordan involvere og støtte pårørende. PIO-senteret har et variert tilbud av kurs, samtalegrupper, møter og sosiale arrangementer for pårørende, brukere/pasienter og fagfolk. Vi har 8 ansatte med variert yrkes- og erfaringsbakgrunn, og engasjerer ekstern kompetanse til å lede grupper og kurs. Epostadresse: post@piosenteret.no tlf: Rådgivningstelefon for pårørende: FB, Instagram og hjemmeside LPP Oslo og PIO-senterets besøksadresse: Hammersborg torg 3, 0179 Oslo LPP Oslo LPP Oslo, er et lokallag av Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse, en landsomfattende, uavhengig interesse- og brukerorganisasjon for pårørende til personer med psykiske lidelser. LPP Oslo har 840 medlemmer. Vi er representert i ulike brukerråd i Oslo, og driver PIO-Pårørendesenteret i Oslo i partnerskap med Oslo kommune, Helseetaten. 1

3 Tell me why Fjoråret ga oss noen gode lovgivningsnyheter: Fra 1. september er lov om tvungent psykisk helsevern endret: Samtykkekompetente pasienter kan ikke lenger behandles med tvang (unntatt om de er til «nærliggende og alvorlig fare for eget eller andres liv eller helse»). Samtidig kom strengere regler for hvor grundig vedtak om tvang skal begrunnes. Både pasienten og deres nære kan påklage vedtak etter disse reglene. Tvangspsykiatrien har vært vant til å treffe skjemavedtak og krysse av i rubrikker, fremfor å forklare hvorfor tvang anses påkrevet. Nå må ulempene ved å velge tvang drøftes og avveies mot hva man vil oppnå med den, hvilken medisin som gis i hvilke doser, hvilken effekt den forventes å ha, hvilke bivirkninger, og ikke minst hva pasienten og hennes pårørende mener. Behandlingssteder og klageinstanser vedtar fortsatt tvang fordi vilkårene er oppfylt, pasienten mangler samtykkekompetanse og må ta antipsykotisk medisin, for den «virker». Ennå har endringene utrettet lite, mange fortsetter som før. Men Sivilombudsmannen har nå startet undersøkelser av hvordan vedtak treffes og hvordan klager behandles og begrunnes. Vil en åpen og mer demokratisk psykiatri tvinge seg frem, som lytter til pasientene og deres nærmeste? Eller er «samtykkeinkompetanse» den nye inngangsbilletten til tvangsinnleggelser, skjerming, isolasjon og tvangsmedisinering? Psykisk helsevern kan være vedtaksformalistisk, formyndersk og uetterprøvbar: Klager til kontrollkommisjonen eller fylkesmannen ender ikke sjelden med at klageinstansen ikke kan se at tvang ikke er riktig. Den som tvinges må forstå hvorfor, kunne tyde tvangsvedtaket og tro på klageprosessene. Hans pårørende er kilde til kunnskap, må rådspørres, tilbys støtte og behandles med respekt. Da vil behandling, selv med tvang, kunne gi resultater. Oslo, 6. mars 2018 Helge Hjort Styreleder i LPP Oslo 2

4 LPP Oslo - Råpport frå 2017 Styret og valgkomité Styrets sammensetning: Helge Hjort (styreleder), Anne Kristin Hegdal (styremedlem), Stine Telneset (styremedlem), Ingrid Matheussen (styremedlem), Tore Holtet (styremedlem), Gjertrud Skrøvseth (varamedlem) og Irtaza Hussein (varamedlem). Valgkomité: Siri Hagen, Aasta Richter Eriksen og Siri Sandbu Ansatte Daglig leder Inger Hagen. Bruker- og pårørendemedvirkning og representasjon LPP Oslo har vært og er involvert i flere prosesser i Oslo kommune og nasjonalt på vegne av pårørende. Vi har vært med i prosjektgruppa for etablering av kompetansetiltak for bydelene om barn og unge med nevroutviklingsforstyrrelser, og holdt egne grupper for foreldre til barn og unge innenfor denne diagnosegruppen. Vi sitter i referansegruppen for forskningsprosjektet til Senter for Medisinsk Etikk, UiO m.fl. «Implementering av retningslinjer for pårørendesamarbeid ved alvorlig psykiske problemer i psykisk helsevern og kommunehelsetjenesten.» Fra møte i arbeidsgruppen - Digitale verktøy i Helsedirektoratet 3

5 Vi er også samarbeidspartner i forskningsprosjektet til Oslo Met, Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid, ledet av førstelektor May Vatne: «Relasjon og omsorg til pårørende av pasienter i suicidal lidelse. En studie av psykiske helsearbeideres erfaringer.» Vi deltok i arbeidsgruppen for digitale verktøy innen psykisk helse, i E-helsedirektoratet, på vegne av pårørende, et arbeid som ble avsluttet i Brukerråd LPP Oslo er representert i Velferdsetatens brukerråd, det sentrale Rådet for funksjonshemmede og lokale råd i bydelene og i spesialisthelsetjenesten. Påvirkning gjennom innspill, innlegg og undervisning Vi har holdt innlegg og presentasjoner om pårørende på følgende seminarer og arrangementer i 2017: - Psykisk helsekonferansen i Trondheim - Toppmøtet Psykisk Helse, arrangert av Senter for Erfaringskompetanse med tema pårørendesamarbeid - Seminar om pårørendemedvirkning og pårørendesamarbeid i helseetaten - Konferanse for hovedtillitsvalgte sykepleiere i Oslo - Brukerrådet i Velferdsetatens seminar om brukermedvirkning - Rådslag kunnskapsgrunnlag for rusmelding - Oslo Met undervisning på videreutdanning psykisk helsearbeid om pårørendestøtte og samarbeid ved kriser Vi har også avgitt innspill til: - Pakkeforløp psykisk helse barn og unge - Et utvalg oppnevnt av Kunnskapsdepartementet som skal se på utviklingen av de nasjonale retningslinjene for helse- og sosialfagutdanningene om Pårørende som samarbeidspartner i helse- og omsorgstjenesten og konsekvenser for utdanningene. Medvirkning gjennom dialog med bydeler og spesialisthelsetjeneste Gjennom møter og dialog har vi medvirket til å sette pårørende på dagsorden. - Innspill til bydel Frogner i forbindelse med ny organisering av tjenestetilbudet - Presentasjon av PIO-senteret for ergoterapeuter, fysioterapeuter i bydel Ullern - Deltagelse på «Møteplass» i bydel Ullern - Deltagelse i planlegging av fagdag i Sagene bydel - Infomøte for pårørende i FACT-team bydel Gamle Oslo - Infomøte om Vinderen psykiatrisk klinikk sitt Familieprosjekt - Informasjonsmøte om pårørende og PIO-senteret på BUP Nord 4

6 Kurs og verktøykasse for pårørendesamarbeid Vårt viktigste bidrag til pårørendemedvirkning, er arbeidet med kurs og verktøykasse for pårørendesamarbeid. Kursene er utviklet sammen med samfunnspsykolog Mona Nielsen i helseetaten i Oslo kommune (mer om dette under) og vi har gjennom flere kurs i Ullern bydel høstet erfaringer i møte med ansatte i boliger for psykisk utviklingshemmede. Grand-seminaret 2017 I år som i fjor var tema for seminaret medisinfrie behandlingsalternativer med tittelen: «Medisiner vi vet lite om, for å helbrede sykdommer vi vet mindre om, til mennesker vi ikke vet noe om» (Fritt sitert etter Voltaire). Et variert program med faglige, personlige, kulturelle og humoristiske innslag ga forsamlingen inspirasjon og ny lærdom. Niels Christian Geelmuyden refererte fra sin bok om medisinindustrien «Pillebefinnende» - en bransje med store økonomiske interesser, som bruker mer penger på markedsføring enn forskning. Av Pia Pedersen fikk vi høre klipp fra podcasten Pia og psyken, og om viktigheten av å defineres som noe annet enn sin lidelse. Mona Nielsen og Line Jenhaug fortalte om verktøykasse og kurs i pårørendesamarbeid for helsepersonell i sin presentasjon «Make it happen!». Line Jenhaug er doktorgradsstipendiat ved høgskolen i Lillehammer, og skriver avhandling om samarbeid mellom pårørende og kommunale omsorgstjenester, med fokus på kurset i pårørendesamarbeid initiert av PIO-senteret. Bjørg Njaa fra Fellesaksjonen for medisinfrie behandlingsforløp fortalte om status i arbeidet, utfordringer, og pårørendes rolle. LPP er en av flere organisasjoner som står bak Fellesaksjonen. Det var kulturelle innslag med sanger av Prøysen, stand-up av Sofie Frøysaa og smakebiter fra Ellen Ugelstads filmprosjekt «Making sense together». 5

7 Samarbeid med Odd Fellow I år har Odd Fellow arrangert en omvisning for LPP Oslos medlemmer på Slottet og en omvisning for medlemmer og klienter av personlig ombud hos Blomquist kunsthandel. Odd Fellow stiller også opp med frivillige for praktisk og sosial hjelp til brukere av PIOsenteret. Kvinnelosjen i Odd Fellow har særlig engasjert seg i barn som pårørende satsingen til PIO-senteret. Dette er et viktig tilskudd til PIO-senteret som vi setter stor pris på. Sommerfest 2017 Igjen ble sommerfesten for LPP Oslos medlemmer holdt av styremedlem Ingrid Matheussen og Kjell Matheussen med underholdning og deilig mat på låven i Enebakk. Dette er blitt en årlig tradisjon som mange gleder seg til og som vi er svært takknemlig for. 6

8 PIO - På rørendesenteret i Oslo Råpport frå 2017 Styringsgruppen Styreleder: Ellen Kobro, helseetaten, Oslo kommune, medlemmer Helge Hjort (styreleder LPP Oslo), og Inger Hagen (daglig leder LPP Oslo/PIO-senteret). Ansatte Nestleder Ellen Richter Eriksen, kontorsjef Ole Eriksen, rådgiver Lise Schwarz Samuelsen (40%), prosjektmedarbeider Ellen Fjestad (50%), kommunikasjonsmedarbeider Ellen Andersen (80%), personlige ombud Joakim Serpinsky og Gro Tingelholm. Personlig ombud Steinar Kaarikstad gikk bort i mars Karin Kjønnøy og Hanne Storvik er ansatt på timebasis for å gi individuell- og familierådgivning. I tillegg engasjeres, gruppeledere, kursledere og telefonrådgivere på timebasis. Dette året har på mange måter vært et utfordrende år. Vi mistet vår kjære medarbeider og kollega, Steinar Kaarikstad etter lengre tids sykdom. Steinar var personlig ombud i PIO-senteret og det er ikke bare hans arbeidskolleger i PIO-senteret som savner ham, det er det også mange av hans klienter som gjør. Han betød mye for mange. Han var dyktig, varm, humoristisk og stod på for sine klienter med energi og pågangsmot. Han vil bli husket lenge. Nestleder i PIO-senteret, Ellen Richter Eriksen hadde svangerskapspermisjon frem til juni i år og vi har ikke hatt noen erstatning for henne. Hennes arbeidskraft, tilstedeværelse og lederevner, har vært savnet. Da hun kom tilbake holdt vi et internt jubileumsseminar for å markere hennes 10 år i LPP Oslo og PIO-senteret. 7

9 Kommunikasjon og informasjon i PIO-senteret I 2017 har vi styrket informasjons- og kommunikasjonsarbeidet i PIO-senteret gjennom ansettelse av en ny medarbeider på kommunikasjon som har arbeidet målrettet med å forenkle og forbedre språket i vår kommunikasjon, og rendyrket sosiale medier som kommunikasjonskanal. Vi ønsker å unngå byråkratisk og tung språkbruk og gjøre skriftlig og visuell kommunikasjon enklere og lettere for å nå nye og yngre brukere. Gjennom et mer tilgjengelig og forståelig språk håper vi også å gjøre PIO-senteret mer tilgjengelig. Vi ville også skape en tydeligere identitet på sosiale medier ved å vise hvem vi er, hva vi gjør og alle nivåene vi arbeider på. Som et ledd i dette valgte vi å profilere våre medarbeidere gjennom «PIO-senteret presenterer» på FB, og presenterte enkelte medarbeidere og hva de jobber med. Vi opprettet også en egen instagramkonto for kontorhunden Mio. Vi har informert om oppdrag, kurs og møter vi deltar på, for å gi et bilde av hvordan en dag i PIO-senteret kan se ut. Samtidig har vi jobbet kontinuerlig med språk og innhold på nettsidene våre, i brosjyrer og i invitasjoner til aktiviteter i PIOsenteret. Vi har satset på bruk av egenlagede plakater som et visuelt virkemiddel for å nå flere. I desember opprettet vi vår egen Youtube-kanal. Pårørendebegrepet kan virke fremmedgjørende, og vi har prøvd å alminneliggjøre og normalisere begrepet ved å fremstille pårørende som de vanlige menneskene de er, nemlig personer som står nær noen som er syk eller er i en alvorlig krise. I samarbeid med et ungt produksjonsselskap Ferdi Film lanserte PIO-senteret på slutten av 2017 tre reklamefilmer om det å være pårørende. Vi ønsket at filmene skulle være varme og humoristiske, en motvekt til de mange tunge og triste fremstillingene av pårørende. I filmene møter vi tre mennesker, en sønn, en kjæreste og en ektefelle som alle prøver å være «gode» pårørende, men som ikke helt vet hvordan. På den måten ønsket vi å vise at PIO-senteret er for alle, og håper at vi når nye grupper gjennom disse reklamefilmene. Filmene skulle ikke bare fremstille pårørende på en «ny» måte, men også definere hva vi mener med begrepet pårørende. De to viktigste informasjons- sakene har vært markedsføring av mestringsboka NÆR for pårørende, og kurs og verktøy for samarbeid med pårørende for helsepersonell. Vi har solgt 5000 mestringsbøker, hvorav de fleste til pårørende, dernest til helsevesenet. Facebook er fremdeles vår viktigste kanal for ekstern informasjon, og gjennom arbeidet i 2017 har Facebook-profilen vært konsentrert om egne aktiviteter og lokale aktiviteter hos samarbeidspartnere og andre relevante aktører. Vi har nå ca 8150 følgere på FB. 8

10 «Det er ikke alltid like lett å være pårørende». Foto: Férdi Film Film og TV om psykisk helse av og om pårørende Det har vært flere film og TV-produksjoner i 2017 som har handlet om pårørende og som PIO-senteret har vært involvert i eller aktivt informert om. Serien «Stemmene i hodet» fra NRK og Petter Uteliggers to programmer på TV2 om pårørende til mennesker med rusavhengighet var to av dem. PIO-senterets telefonnummer ble sendt i etterkant av begge programmene og telefonen ble betjent på kvelden sammen med ansatte fra Frelsesarmeens «Pårørendehus». Vi hadde et samarbeid med Anniken Hoel om visning av hennes dokumentarfilm «Dødsårsak ukjent» på Stortinget, og lansering på Cinemateket. Vi har aktivt markedsført filmen gjennom våre kanaler. Filmen til Ellen Ugelstad om et ansvarsgruppemøte: «Møterommet» ble vist på Grand-seminaret og vi har inngått et samarbeid om visning av filmen for ansatte i psykiske helsetjenester og i undervisningssituasjoner. Filmen ble vist på en fagdag i Sagene bydel der PIO-senteret deltok i planleggingen og ble godt mottatt. PIO-senterets tilbud til helsepersonell Kurs og verktøy for helsepersonells samarbeid med pårørende PIO-senteret har gjennom flere år utviklet et kurs om samarbeid mellom helsepersonell og pårørende. Kurset er nå et av kursene i kurskatalogen til helseetaten, som tilbys bydelene (Kurs- og kompetanseplan 2017, Psykisk helse og avhengighet tilbud til bydeler og samarbeidspartnere.) Kurset har blitt utviklet i samarbeid med Helseetaten, pårørende og helsepersonell. Formålet med kurstilbudet er at pårørendesamarbeid skal være en naturlig og integrert del av tjenesteytingen i samtlige tjenester i bydelene. Kurspakken skal resultere i at: 9

11 Alle ansatte skal ha kunnskap og metodikk til å drive godt pårørendesamarbeid. Vi har laget enkle og effektive verktøy som kan brukes av både helsepersonell og pårørende for å bedre kommunikasjonen. Verktøyene er utformet som ulike skjemaer, som hver på sin måte virker konfliktforebyggende. Dette gjøres i hovedsak gjennom 1) kartlegging av hvem de pårørende er, og 2) involvering av de pårørende som ønsker det. Tydelige møtepunkter og klar fordeling av oppgaver er viktige elementer. Trygghet for begge parter rundt disse punktene vil bedre samarbeidet, til beste for pasienten/brukeren. Et nøkkelord er gjensidig forventningsavklaring. I 2017 har vi avsatt en 50% stilling til å jobbe med kursing av helsepersonell. Daglig leder på PIO har også jobbet med det, samt en psykologspesialist fra Helseetaten. Vi har også tatt inn eksterne forelesere der vi har sett det som hensiktsmessig. Kurstilbudet i pårørendesamarbeid består av fire steg: Grunnopplæring om pårørendesamarbeid, nettverksarbeid og utprøving av verktøy og metoder En utprøvingsfase der handlingskompetansen prøves ut og innarbeides Workshop med utveksling av erfaringer fra utprøvingsfasen og ny metodelæring Videreføringsfasen der pårørendesamarbeid og nettverksarbeid spres ved internopplæring og erfaringsdeling I januar var vi i Farsund kommune og kurset 150 ansatte fra hele helse- og omsorgssektoren. Kurset gikk over to dager. Vi fikk henvendelser fra andre kommuner i etterkant, på bakgrunn av anbefalinger fra deltakere på dette kurset. I bydel Ullern har vi kurset ansatte ved avdeling for bo- og dagtilbud. Kurset gikk over to dager; første dag på våren, så en oppfølgingsdag på høsten, hvor vi gikk gjennom erfaringene de hadde gjort seg. Det kanskje viktigste resultatet av kursingen, er at avdeling for bo- og dagtilbud i Ullern har fått på plass en prosedyre for samarbeid med pårørende. Vi har også holdt kurs for bo- og dagtilbud i bydel Bjerke. Vi har hatt noe veiledning av helsepersonell i etterkant av kursene, både på arbeidsplassen deres, og på PIO-senteret. 10

12 Line Jenhaug (t.v.), stipendiat ved høgskolen i Lillehammer, skriver avhandling om samarbeid mellom pårørende og kommunale omsorgstjenester, med bakgrunn i kurset om pårørendesamarbeid. Hun har deltatt som observatør på noen av kursene i bydel Ullern. Mona Nielsen(t.h.) helseetaten, har vært med på å utvikle og holde kurset i pårørendesamarbeid for helsepersonell sammen med PIO-senteret. Sjur-fondet en tilskuddsordning for pårørende-prosjekter i bydelene Fokus på arbeid med «Barn som pårørende» Sjur-fondet ble opprettet i 2015 etter Sjur Thomas Borgens sjenerøse gavedonasjon til LPP Oslo. Gaven ble brukt til å etablere en ordning som retter seg mot bydelene i Oslo med et overordnet mål: Å stimulere til prosjekter og aktiviteter som kan bedre livssituasjonen til brukere og deres pårørende innen psykisk helsefelt. Sjur Thomas Borgen var en av pionérene i arbeidet for pårørende til psykisk syke i Oslo, og sammen med andre engasjerte foreldre var han med på opprettelsen av IPPH (Interesseforeningen for Pårørende innen psykisk helse) i Foreningen skulle senere omdøpes til Landsforeningen for pårørende innen Psykisk Helse (LPP). I 2017 har vi fortsatt prioriteringen av prosjekter og aktiviteter med barn som pårørende som målgruppe. To prosjekter har blitt videreført inn i 2017, et har blitt ferdigstilt og et nytt prosjekt har kommet til. Det nye prosjektet som i år fikk støtte fra Sjur-fondet er et samarbeidprosjekt mellom Oslo Universitetssykehus (OUS), Helseetaten og bydelene Ullern, Søndre Nordstrand og Østensjø under tittelen «Barneansvarlig i Oslos bydeler». Prosjektet skal bidra til samarbeid mellom de aktuelle bydelene og OUS, og kvalitetssikre overgangen fra spesialisthelsetjenesten til bydelene der barn er involvert. PIO-senteret vil blant annet sitte i styringsgruppen i dette prosjektet. 11

13 Fra seminar om barn som pårørende og Sjur fondet på PIOsenteret med byråd Inga Marte Thorkildsen og bydelene Barn og unge i PIO-senteret PIO-senteret er et sted for hele familien også barn. I 2017 har vi jobbet direkte med barn i vår rådgivning og indirekte gjennom Personlig Ombuds ordningen, ved å hjelpe foreldrene. Vi har fortsatt samarbeidet med «Familiehjelperen» i Fransiskushjelpen som tilbyr praktisk hjelp til familier som er rammet av sykdom. Gjennom dette samarbeidet vil Familiehjelperen nå kunne hjelpe familier med psykiske lidelser, der de tidligere kun var rettet mot somatikk. Vi mottok i 2017 støtte fra Odd Fellow Loge 56 Johan Middelthon og Rebekkaloge nr. 25 Irene til opprettelsen av et fond for barn som pårørende. Dette fondet vil bli brukt til tilbud og aktiviteter for barn og unge, og deres familier, i regi av PIO-senteret og våre samarbeidspartnere. Logene vil også bidra med frivillige til å bistå ved arrangementer og utflukter. Med midlene i barnefondet forsøkte vi høsten 2017 å starte «Musikkterapi for unge pårørende» i PIO-senteret, i samarbeid med Norges Musikkhøgskole. Gruppen skulle være en del av praksisen til en student, men ble etter lang tids forsøk på rekruttering avsluttet på grunn av for få påmeldte. Med bakgrunn i erfaringene med musikkgruppen og de barneprosjektene vi har støttet i bydelene, begynte vi arbeidet med å etablere prosjektet PIO-Ung. Gjennom dette prosjektet ønsker vi å fremme våre tilbud for barn og unge, og PIO-senteret som samarbeidspartner for de som er i kontakt med unge pårørende. Vi vil også løfte frem aktuelle temaer rundt barn som pårørende. Prosjektet har offisiell lansering i begynnelsen av

14 PIO-senterets tilbud til familie og pårørende NÆR Mestringsbok for pårørende «NÆR - en mestringsbok for pårørende», har vært aktivt markedsført i året som har gått og 3. opplag ble trykket i bøker ble solgt, flest til privatpersoner, men også veiledningssentre for rus og psykisk helse, de fleste sykehus i landet, og flere Distriktspsykiatriske sentre har kjøpt inn boka. Et eget gruppeopplegg har blitt utarbeidet og det har vært stor interesse for det blant helsetjenester og organisasjoner. Kurs for pårørende Vi har fortsatt våre kurs i belastningsmestring (KIB) og i mindfulness basert på de gode tilbakemeldingene vi har fått, og kurs i latter yoga/klassisk yoga kurs.. Nytt i fjor var et livsstyrketreningskurs for pårørende i hvordan håndtere stress og hverdagens utfordringer. Vi har også holdt kurs for pårørende i samarbeid med Vestre Viken i behandlingsmetoden BET-basal eksponeringsterapi. Det har vært avholdt et introkurs for pårørende i samarbeid med Parkinsonforeningen, men vi lyktes dessverre ikke i å finne en ny organisasjon å holde nytt kurs med etter at Parkinsonforeningen måtte trekke seg fra samarbeidet. (Se mer info på statistikkdelen bakerst). Vi har ellers vært så heldig at en av våre medlemmer Trine Thorbjørnsen har tatt initiativ til å holde ledet meditasjonsklasse en ettermiddag i måneden for pårørende her i PIO-senteret: «Stille time». Et veldig kjærkomment tiltak for mange pårørende. 13

15 Individuell og familierådgivning i PIO-senteret Totalt hadde vi 621 rådgivningssamtaler i PIO-senteret i Av dem var 123 familiesamtaler og 498 individuelle samtaler. Av de 498 individuelle samtaler var 410 kvinner. Gjennomsnittsalderen var 43 år. De fleste er foreldre (235), dernest voksne barn (106), ektefelle/samboer (79) og søsken (40). Flertallet av de som kommer til veiledning bor utenfor byen, selv om den de er pårørende til bor i Oslo. Dernest er Frogner, Gamle Oslo og Grünerløkka på topp. Hovedproblemstilling for individuelle samtaler er pårørendebelastning og kommunikasjon med den man er pårørende til. Hovedproblemstilling for familiesamtaler er kommunikasjon innad i familien. 258 bor sammen med den de er pårørende til og 124 er utsatt for vold eller trusler. (Se statistikk vedl. bak) Rådgivning gis individuelt, til familier og par der en i familien sliter med en psykisk forstyrrelse eller somatisk sykdom. Der det er hensiktsmessig involveres flere av familiemedlemmene i de ulike utfordringene som kan oppstå. Felles for alle som kommer til rådgivning er at de har et medlem i familien som strever med alvorlig sykdom eller uhelse. Dette medfører bekymring, konflikter, dårlig eller manglende kommunikasjon og /eller frykt for fremtiden. Når man er nær noen som opplever at helsen endres og blir dårlig, oppstår ulike følelsesmessige reaksjoner. Eksempler på dette kan være sinne, fortvilelse, utrygghet og maktesløshet. Alvorlig sykdom Kan være både av somatisk og psykisk art. Rusavhengighet og psykisk lidelse samtidig byr på svære belastninger og utfordringer for hele familien. Det verktøyet vi ofte starter med er psykoedukasjon. Hvordan forstå den endrede adferden eller tegn på sviktende 14

16 helse? Det er lettere å forholde seg til noe vanskelig hvis vi forstår hva det dreier seg om. Videre er det nødvendig å beskrive sårbarhet ved psykiske lidelser. En persons iboende sårbarhet kan påvirke ens reaksjon på de utfordringene en møter. Kunnskap gjør det lettere å håndtere et behandlingsforløp ved for eksempel en kreftdiagnose eller annen lidelse. Kommunikasjon i familien og barn som pårørende Mennesker som kommer i konflikt med hverandre pga uforståelig atferdsendring vil ofte ha mange antagelser og tolkninger av det som skjer. I familiesamtaler er det et mål å avdekke antagelsene og tolkningene for så å gi medlemmene kunnskap om hvordan de kan kommunisere tydelig med hverandre. I tilfelle der barn er pårørende er det viktig at de får vite at mors eller fars sykehusopphold eller endret oppførsel ikke har noe med dem å gjøre. Barnet får vite at det handler om forstyrrelser i hjernen, eller at noe er sykt inni kroppen. Barn må få råd om hvor og/eller til hvem de kan henvende seg hvis de blir utrygge og fortvilet. Kommunikasjon med hjelpeapparatet Vi har rådgivninger hvor pårørende får råd om og ofte hjelp til å skrive en bekymringsmelding til fastlege. Det kan også dreie seg om hvilke spørsmål de kan stille til hjelpeapparatet vedrørende behandling og fremtidsplaner. Mange som kommer hit har ikke kjennskap til hvordan eller hvem de skal kontakte i hjelpeapparatet. Pårørende har viktig kunnskap og informasjon om sitt familiemedlem, informasjon som hjelpeapparatet har bruk for når de skal iverksette adekvat behandling. Vi deltar i møter med bydel og spesialisthelsetjeneste som støtte, og for å sikre at pårørendes stemme blir hørt. Der det er bekymring for suicidalfare oppfordres pårørende til å melde fra til fastlege, akutt til politi og legevakt. Pårørendes egen helse Det er viktig at folk får hjelp til og råd om å ivareta egen helse. Lære teknikker som kan redusere bekymringstanker, trene på å tenke at den som har en psykisk forstyrrelse også må få et forhold til ansvar for eget liv. Anbefaling om å søke hjelp for egen del vil i noen tilfelle være et hensiktsmessig råd. Vi får ofte tilbakemeldinger om at rådgivning reduserer opplevd stress og byrde og bedret kommunikasjon innad i familien og med hjelpeapparatet. Pårørende har viktig kunnskap og ønsker å bli involvert Mange av dem som oppsøker oss er ikke i dialog med behandlings- og tjenesteapparatet rundt den som er syk, og får verken anledning til å gi informasjon eller til selv å bli informert og veiledet. Inkludering av pårørende og nettverk for øvrig er fortsatt ikke satt i system. Pårørende med omfattende omsorgsoppgaver opplever noen ganger å ikke å bli inkludert i planlegging og oppfølging av brukeren. Dette er et problem for kvaliteten på behandling og oppfølging av brukeren, og bidrar til pårørendes opplevelse av belastning. De fleste som tar kontakt med oss ønsker å være involvert i større eller mindre grad. 15

17 For mer info om problemstillinger, bydelstilknytning osv. se statistikkdel s Psykoedukative samtalegrupper for pårørende De psykoedukative samtalegruppene for pårørende ledes av Hanne Storvik og Karin Kjønnøy. De er begge kliniske spesialister og kognitive terapeuter med lang erfaring fra psykisk helsearbeid i spesialisthelsetjenesten. Gruppene får informasjon om behandling og medisinering, hvilke rettigheter pårørende har, og hvordan tjenesteapparatet fungerer. Det gis mulighet til å trene på grensesetting, konfliktdempende kommunikasjon, og dele erfaringer. Det ble i 2017 holdt grupper for foreldre, ektefelle/samboer, og søsken/voksne barn. Nytt i 2017 var en samtalegruppe for foreldre til barn med nevroutviklingsforstyrrelser (ADHD, autismespekterforstyrrelser som Asperger, Tourettes o.l). Denne gruppen var en pilot og et resultat av samarbeid mellom PIO-senteret, Oslo kommune v/helseetaten og Nasjonalt kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier, på Oslo Universitetssykehus. Dette blir nærmere beskrevet i eget avsnitt.. Alle som går i samtalegrupper blir informert om muligheten til å fortsette å møtes i en selvhjelpsgruppe på PIO-senteret etter avslutning. Samtalegrupper for foreldre til barn og unge med nevroutviklingsforstyrrelser PIO-senteret, har vært involvert i utviklingen av prosjektet «Oppfølging av barn og unge med nevroutviklingsforstyrrelser» i Helseetaten, det vil si barn og unge med Autisme, Tourettes syndrom og ADD/ADHD. Arbeidet med prosjektet ble satt i gang med bakgrunn i at det ble avdekket behov for kompetansetiltak om barn og unge med nevrobiologiske utviklingsforstyrrelser i forbindelse med utarbeidelse av sist Handlingsplan for psykisk helsearbeid i Oslo kommune. Målet med prosjektet er bedre tverrfaglig samhandling og tjenesteutvikling for å sikre sømløse og tilrettelagte tjenester for barn og unge og deres familier. Den ene delen av prosjektet er et kompetanseprogram. Den andre del av prosjektet, omhandler utvikling av nye tjenester der det piloteres to forskjellige tiltak, og et er foreldregrupper i samarbeid med PIOsenteret og Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD og Tourette, OUS. PIO-senteret holdt den første såmtålegruppen for foreldre med bårn med åutisme, tourette og ådhd høsten Vi fikk mange på venteliste og en del forespørsler fra andre utenfor Oslo. Det var 8 mødre som hadde barn i alder 8-15 år som gikk i gruppen. Barna kunne være med hvis behov for det. De ble ivaretatt i eget rom under gruppen. Det er skrevet et notat fra gruppedeltagerne på erfaringer og forslag til tiltak som skal brukes aktivt i det videre arbeidet. Det ble også gjort en omfattende evaluering av gruppen via helseetaten som viste at gruppedeltagerne var fornøyd med tilbudet. I piloteringen skal det kjøres en gruppe til med oppstart i mars

18 Nasjonal rådgivningstelefon for pårørende Den nasjonale rådgivningstelefonen har nå bestått i 6 år. Telefonrådgivningen skiller seg fra personlig oppmøte, der vi ofte har flere samtaler og kan gå mer i dybden. Imidlertid er det ofte pårørende ringer tilbake en tid etter endt samtale, med ytterligere spørsmål. Pårørende som bor i Oslo eller er pårørende til noen som bor i Oslo, kan tilbys timer/samtaler i etterkant av telefonsamtalen. I telefonrådgivningen bygger vi på den samlede kompetansen i PIO-senteret, og rådgiverne er oppdatert på kunnskap om lovverk, politiske føringer og hjelpeapparatet. Vi henviser ofte til LPPs mange lokallag for lokal kunnskap og et fellesskap med andre pårørende i nærmiljøet. Folk ringer fra hele landet og det er jevn økning i antall henvendelser. I 2017 var det 1030 samtaler, mot 881 året før. Av de 1030 samtalene var det 806 kvinner og 216 menn og gjennomsnittsalderen var 41,1 år. Samtalen varer i gjennomsnitt 21,3 minutter. Antall telefonrådgivninger Økning i antall telefonrådgivninger fra Hvem ringer: Det er fortsatt flest foreldre som ringer, dernest kjærester/venner, etterfulgt av ektefeller/samboere, søsken og barn. Det er få barn under 18 år som ringer, her menes det voksne barn. Under gruppen andre finner man besteforeldre, tante/onkel, nevø, niese. 17

19 Pårørenderelasjon fra rådgivningstelefonen Foreldre Kjæreste/venn Ektefelle/samboer Søsken 138 Barn 140 Andre Hovedproblemstillinger: Det er fortsatt flest som ringer med alvorlig bekymring for den de er pårørende til og hvordan søke hjelp og veiledning til å motivere til behandling. Mange pårørende kommer under kategorien pårørendebelastning. De forteller om egen sykdom, og bekymring i rollen som pårørende. Nytt av høsten 2017 er endringer i Psykisk helsevernloven hvor det er innført skjerpede krav til begrunnelse av vedtak om tvungen observasjon, vern og behandling. Flere pårørende har ringt i fortvilelse, da den de er pårørende til har blitt vurdert samtykkekompetent og har skrevet seg ut fra sykehuset. Pårørende er de som da tar imot en veldig syk person, uten så mye som en telefon fra sykehuset på forhånd. Kommunikasjon/samspill med den de er pårørende til eller med hjelpeapparatet er også emner som går igjen. (se statistikk over problemstillinger). 18

20 Hovedproblemstillinger fra rådgivningstelefonen Barn som pårørende Rettigheter som pårørende Pårørendetilbud Annet Kommunikasjon/samspill med hjelpeapparatet Avhengighetsproblematikk/rus Informasjon om hjelpeapparatet og hvor man får Kommunikasjon/samspill med den innringer er Pårørendebelastning Alvorlig bekymring for den andres helsetilstand/ Hvor ringer de fra: Det er flest fra Oslo som ringer, 343 mot 303 året før, dernest Akershus, Hordaland, Buskerud, Vestfold og Østfold. Hvor får de vite om oss: De fleste finner oss på nettet, 611. De andre får vite om oss fordi de er medlemmer, eller får info på et sykehus/dps, lege, fra en venn/bekjent eller kommune/nav. 19

21 Personlig ombud Personlig ombud Gro Tingelholm og Joakim Serpinsky. Personlig ombud (PO) ordningen har vært aktiv i PIO-senteret siden 2010, og ble opprettet på bakgrunn av et langvarig engasjement fra pårørende. Det er et tilbud til personer med psykiske helseproblemer, og som er i behov av en støtteperson for å mestre og endre egen livssituasjon. Personlig ombud jobber på oppdrag fra den enkelte, basert på personens behov, ønsker og rettigheter og kan være en viktig hjelper for hele familien. Personlig ombud gir sammenhengende og fleksibel hjelp og hva som er viktig for klienten er alltid styrende. I 2014 gikk Personlig ombud fra å være et prosjekt til å bli en fast ordning i PIO-senteret med 3 personlig ombud. Ordningen finansieres av Oslo kommune og med tilskudd fra helsedirektoratet. I 2017 mistet vi dessverre vår kollega Steinar Kaarikstad som gjorde en utrolig innsats som personlig ombud over flere år. I 2018 håper vi å finne en ny kollega. Aktivitet og klienter 2017 Antall klienter Totalt 120 klienter har fått oppfølging av ombudene i Antall nye klienter er 42, mens 63 klienter ble overført fra tidligere år, og 15 klienter ble avsluttet i løpet av året. Blant klientene var det 51,5 % menn og 48,4 % kvinner. Antall klienter er en liten nedgang fra 2016 som har med å gjøre at vi har vært et ombud mindre i arbeid. Nasjonalitet Det har også i 2017 vært en øking i antall henvendelser fra personer med utenlandsk opprinnelse. 50 av klientene i 2017 har bakgrunn fra andre land enn Norge. Det er flest kvinner, og mange har eneansvar for barn og omfattende behov for hjelp og støtte. De kommer stort sett i kontakt med oss gjennom Nav og via venner, men også voksenopplæringen og arbeidsmarkedsbedrifter. 20

22 Klientenes alder Under 20 år år år år år år Over 70 år Ukjent Alder Alderen på klienter i 2017 har vært fra år med flest klienter i alderskategorien år. Barn 24 av klientene i 2017 har hel eller delt omsorg for et eller flere barn under 18 år. Det er en prioritert klientgruppe. Oppdrag knyttet til barn av klienter er blitt mer vanlig, spesielt der barna har særskilte behov og foreldrene trenger litt ekstra støtte. Bosted og bosituasjon Alle klientene er bosatt eller har registrert tilhørighet til Oslo. PO registrerer hvilken bosituasjon klientene har når de tar kontakt. De fleste av klientene leier bolig i det private markedet, ofte formidlet via NAV, ellers eier mange klienter også sin egen bolig. En del av de yngre bor hjemme hos pårørende, og det har vært en økning i henvendelser fra personer uten fast bolig (UFB). Inntekt og arbeidssituasjon PO registrer også hvilken inntektssikring og arbeidssituasjon klientene har når de tar kontakt. Mange oppdrag handler om deres økonomiske situasjonen og ønske om hjelp i kontakten med NAV. Ca 60 % av klientene mottar arbeidsavklaringspenger (aap) eller har uføretrygd. Flere av dem er avhengig av supplering i tillegg for å dekke utgifter. Det er også flere nye klienter som står uten inntekt når de tar kontakt med oss. 21

23 Klientenes bydeler Bydel I 2017 hadde vi klienter fra 12 av 15 bydeler, og klart flest klienter fra bydel Gamle Oslo 25 og dernest bydel Sagene klienter er ufb eller ikke registrert med bydel. Nye henvendelser og samarbeidspartnere I 2017 mottok PIO-senteret 48 nye henvendelser fra personer, pårørende og tjenestesteder med ønske om personlig ombud på egne eller andres vegne. Henvendelsene skjer alltid i samråd med den det gjelder. De yngste kommer vi ofte i kontakt med gjennom pårørende som allerede er i kontakt med PIO-senteret. Ellers kommer det flere henvendelser fra venner av tidligere klienter. Det har også vært flere henvendelser i år fra ulike arbeidsmarkedsbedrifter og voksenopplæringen. Personlig ombud har god kontakt med flere personer i bydeler, ved NAV kontorer og DPS som også kontakter oss om klienter. De sender forespørsel om PO for personer som har store praktiske og økonomiske utfordringer utover hva de selv har kapasitet og mandat til å arbeide med. Det er ofte personer uten nettverk og støttepersoner rundt seg. Tjenesteapparatet mener det faller utenfor deres ansvarsområde og de kommer ofte ikke i posisjon til å jobbe med brukernes psykiske helseutfordringer på grunn av livssituasjonen de er i og deres bekymringer knyttet til det. PO har derfor blitt en samarbeidspartner og en brobygger til tjenesteapparatet. Personlig ombud har kontakt med Familiehjelperen til Fransiskushjelpen som har utvidet sitt tilbud til familier der en av foreldrene sliter med psykisk sykdom. Personlig ombud har henvist klienter med barn til dem. ODD FELLOW, losje Eidsvold bidrar med praktisk frivillig hjelp knyttet til klienter blant annet med flytting, komme på plass i ny bolig og datatekniske ting. 22

24 Oppdrag og erfaringer Barnefamilier i en sårbar livssituasjon. I år har personlig ombud hatt et spesielt fokus på barnefamilier og PO opplever stadig hvordan endringer i offentlige ordninger ikke bare rammer klienten, men også barna i stor grad. Endringer som har vært i startlån og bostøtteordningen er bl.a. det personlig ombud ser rammer barnefamilier. Til tross for at vilkårene sier at barnefamilier skal prioriteres når det gjelder disse ordningene opplever vi at flere klienter får avslag på søknad om startlån. Vi følger klienter som ser fram til å få en varig inntektssikring og mer stabil økonomi, men som følge av nye retningslinjer er det flere som allikevel ikke kvalifiserer til startlån grunnet manglende betalingsevne. Dette er ofte aleneforsørgere som har høy husleie, og er avhengig av offentlig supplering for å ha råd til husleie. Tall viser at 20 % av de som ikke eier egen bolig, er den mest sårbare gruppen. Ikke å eie egen bolig, fører til manglende forutsigbarhet og kontinuitet i bosituasjonen, og i oppfølging av tjenester. Det er ikke uvanlig at barnefamiliene må flytte pga opphør i leieforhold, også de kommunale, og flytter til en annen bydel. Dette kan gå utover barna og deres utvikling og oppfølging. Barna flyttes til ny bydel, med nye tjenester og nye personer og noen ganger ny skole. Tiltak endres som følge av at ny bydel vurderer ting annerledes enn forrige bydel. Dette er et strukturelt problem som personlig ombud håper at det gjøres noe med på vegne av barna. Sårbare barn må sikres kontinuitet og sammenhengende tjenester uavhengig av bydels tilknytning. På grunn av store bekymringer for økonomien strever flere foreldre med å ta tak i egne utfordringer/problematikk. Det melder også samarbeidspartnere om og ber derfor 23

25 personlig ombud om hjelp. For klienter oppleves det som en stor belastning til enhver tid å være avhengig av sosialtjenesten for å ha nok midler til husleie. Det er også en tidskrevende prosess som tar fokus bort fra mye annet som er viktig for familiene. Konsekvensene personlig ombud ser er at familiene blir værende i en fattigdomsfelle hvor mulighetene for å bli selvstendig, og få et mer stabilt liv og klare seg i større grad selv blir svært krevende. En følge kan være at barna ikke får delta i aktiviteter på lik linje med andre barn. Faren er ensomhet og utenforskap. Dette er en utvikling personlig ombud og flere samarbeidspartnere har sett over flere år. Klienter som ikke kommer inn på boligmarkedet, og har store utfordringer og bekymringer med økonomien, og blir avhengig av offentlige ytelser. Personlig ombud opplever en økende fattigdom blant de personene vi møter og ser hvordan det påvirker helse og livet deres generelt, også barnas. I 2016 opplevde personlig ombud at flere klienter mistet bostøtten som følge av justerte satser og at de ble avhengig av supplering. Antall bostøtte mottakere har sunket jevnt og trutt de siste. Personlig ombud har hatt en økning i klienter som er enslige forsørgere med ansvar for barn under 18 år og med sammensatte utfordringer. Flere er i kontakt med barnevernet. Kontakten med barnevernet går ikke primært på omsorgsevne, men mer på tiltak om fritids aktiviteter, økonomi og avlastning etc. Barnevernets rolle og ansvar i forhold til andre tjenester er noen ganger uklar. Mange klienter opplever manglende samarbeid og kommunikasjon tjenester imellom, og ofte ansvarsfraskrivelse som direkte rammer barna. Personlig ombud er opptatt av at alle tjenester til familien må sees på under ett og koordineres på en god måte. Komme i kontakt med NAV en utfordring Endringer i NAV-systemet har vært et stort tema og tatt en del ekstra arbeid dette året for personlig ombud og klienter. Personlig ombud har lenge hatt flest oppdrag knyttet til NAV. Spesielt ønsker klienter støtte i kommunikasjonen med NAV/saksbehandler, og hjelp til praktiske ting som søknads skriving etc. Klienter opplever bl.a. at NAV - kontoret gir lite og mangelfull informasjon, og at deler av informasjonen som blir tilsendt og den som finnes digitalt er mangelfull og vanskelig å forstå. Det at Personlig ombud hjelper til å få til og bli med på møter, gjør at klienter blir tryggere, og bedrer ofte forståelsen til saksbehandler. At det nå ikke lenger er mulig å møte opp hos NAV uten avtale, merker vi er en stor utfordring for mange klienter. Ventetid på telefonen til NAV har også blitt mye lengre og terskelen for å komme i kontakt med Nav har blitt ennå trangere. Noen klienter mangler data og mange sliter med å forholde seg til at alle søknader med vedlegg skal sendes digitalt. Ofte er dokumentasjon en stor utfordring. Både det å skaffe dokumentasjon, og utgifter tilknyttet det siden mange skal ha gebyrer på utskrift. De sliter med å ha oversikt og tilpasse seg den digitale verden og løsningene som Nav ønsker at alle skal bruke. Personlig ombud etterlyser løsninger som er relatert til virkeligheten til de som har det vanskeligst og håper det vil skje noe der. 24

26 Økonomi Forutsetning om fortsatt drift er lagt til grunn for årsregnskapet. Arbeidsmiljøet anses som meget tilfredsstillende. Det har ikke vært skader eller ulykker. Likestilling praktiseres så langt det er praktisk mulig. Virksomheten forurenser ikke det ytre miljø. Hovedfinansieringen av LPP Oslo og PIO-senteret kommer fra Oslo kommune. I tillegg mottok vi i 2017 støtte fra Helsedirektoratet og Odd Fellow. Det vises til årsregnskap for Selma Ibesevic, RK Accounting AS har ført regnskapet, og revisor Jon Inge Solberg fra AS Revision har revidert det. Det vises til vedlagte årsregnskap. Oslo, 6. mars 2018 Styreleder Helge Hjort Styremedlem Tore Holtet Styremedlem Stine Telneset Styremedlem Anne Kristin Hegdal Styremedlem Ingrid Matheussen Daglig leder Inger Hagen 26 25

27 Ståtistikk PIO-senteret 2017 Oppsummering Rådgivning på PIO-senteret i 2017 Telefonrådgivning Oppsummering rådgivningstelefonen året Tallene i parentes er Totalt: 1030 samtaler (881) 806 (688) kvinner, 216 (190) menn. (Ikke alle er registrert med kjønn, derfor stemmer ikke summen) Pårørendes alder, gjennomsnitt: 41,1 år (44,3) Samtalen varer, gjennomsnitt: 21,3 (18,9) minutter I tillegg kommer henvendelser på chat: 216 og e-poster: 365 Pårørenderelasjon: Flest foreldre har ringt: 416 (366) Kjæreste/venn: 140 (81) Dernest ektefelle/samboer: 138 (111) Søsken: 119 (95) Barn som ringer: 117 (100) Andre: 45 (78) De andre fordeler seg på besteforeldre: 5 (7),tante/onkel, nevø, niese: 18 (13) og fagfolk: 14 (13) Hovedproblemstillinger: Alvorlig bekymring for den andres helsetilstand/ bekymr. mld: 219 (215) Pårørendebelastning: 199 (139) Kommunikasjon/samspill med den innringer er pårørende til: 130 (98) Informasjon om hjelpeapparatet og hvor man får hjelp: 114 (151) Avhengighetsproblematikk/rus: 81 (57) Kommunikasjon/samspill med hjelpeapparatet: 60 (63) Annet: 51 (61) Pårørendetilbud: 45 (16) Rettigheter som pårørende: 33 Barn som pårørende: 10 (16) Hvor ringer de fra: Oslo: 343 (303) Akershus: 169 (121) Hordaland: 68 (67) Buskerud: 62 (38) Vestfold: 48 (39) Østfold: 47 (37) Rogaland: 37 (32) Nordland: 32 (25) Møre og Romsdal: 28 (26) Sør- Trøndelag: 29 (39) Vest- Agder: 22 (13) Aust- Agder: 21 (10) Hedmark: 20 (11) Oppland: 18 (18) Telemark: 12 Troms: 10 (11) Nord-Trøndelag: 10 (4) Finnmark 8 (5) Sogn og Fjordane: 4 (10) Ukjent og eller mail: 6 (28) 26

28 Hvor fikk du vite om oss: Nettet: 611 Er medlem: 77 Sykehus /DPS: 76 Venn/bekjent: 62 Kommune/NAV: 22 Bor sammen med den de er pårørende til: 288 Er pårørende utsatt for vold/trusler: 190 Individuell og familierådgivning Alle som kommer til rådgivning i PIO-senteret må enten selv bo i Oslo, eller den de er pårørende til bor i Oslo. Hver enkelt kan få inntil 5 rådgivningssamtaler. Tallene i parentes er for Totalt: Rådgivningssamtaler: 621 (518) Individuell rådgivning: 498 (372) Familierådgivning: 123 (146), herav 29 der den man er pårørende til også deltar (ble registrert fra juli) Bor sammen med den de er pårørende til: 258 (131) Er utsatt for vold/trusler: 124 (69) Individuell rådgivning: Pårørendes alder i gjennomsnitt: 43.4 (43,1) 88 (82) menn og 410 (287) kvinner Problemstillinger: Pårørendebelastning (186), kommunikasjon med den man er pårørende til (173), avhengighetsproblematikk (39), kommunikasjon med hjelpeapparatet (30), alvorlig bekymring (27) Pårørenderelasjon: Foreldre: 235 (173) Ektefelle/samboer: 79 (68) Barn/svigerbarn: 106 (64) Søsken: 40 (35) Kjæreste/venn: 26 (27) Besteforeldre: 5 (1) Tante/onkel/nevø/niese/fetter/kusine: 1 Familierådgivning: Pårørendes alder i gjennomsnitt: 46,4 140 menn og 184 kvinner Hovedandelen er foreldre: 204, resten fordeler seg på voksne barn, søsken, ektefelle/samboer, kjæreste/venn Problemstillinger: Kommunikasjon med den man er pårørende til (77), kommunikasjon med hjelpeapparatet (14), avhengighetsproblematikk (20), alvorlig bekymring for den man er pårørende til (14) og pårørendebelastning (11) er hoved-andelen av det de tar opp. 27

29 Personlig ombud Antall klienter: 120 (137) Alder: Under 20 år: 2 (2), år: 24 (31), år: 27 (30), år: 29 (27), år: 24 (24), år: 7 (7), over 70 år: 1 (3), ukjent: 6 (13) Bydel: Alna 10 (11), Bjerke: 8 (11), Frogner 6 (8), Gamle Oslo 25 (27). Grorud 0 (3), Grünerløkka 11 (15), Nordstrand 4 (6), Sagene 17 (8), St. Hanshaugen 5 (8), Søndre Nordstrand 0 (2), Vestre Aker 6 (10), Nordre Aker 4 (4), Ullern 4 (4), Stovner 0 (4), Østensjø 4 (10), UFB eller ukjent 14 (5) Klienter med barn: 24 (29) Nye henvendelser: 60 (48) Deltakelse på kurs, grupper og andre arrangementer i 2017 Samtalegrupper: Søsken voksne barn (3 grupper a 6 ggr): 27 deltakere Foreldre (2 grupper a 6 ggr): 16 deltakere Foreldre til barn med nevroutviklingsforstyrrelser(6 ggr): 8 deltakere Kurs: Mindfulness: 11 personer a 8 ganger Stille dag: 9 personer 1 gang Yoga(2): 25 personer a 21 ganger KIB - Kurs i belastningsmestring (2): 14 personer a 10 ganger Intro kurs for pårørende: 25 påmeldte a 2 ganger. Stille time (meditasjon): 20 personer a 9 ganger Basal eksponeringsterapi undervisning for pårørende: 35 deltakere Livstryketrening (10 ggr): 12 deltakere (to frafalt underveis) Temakveld: Info møte fylkesmannen vergemål og verge: 30 deltakere Temakveld Slekt, galskap og felleskap. Hva kunsten og vitenskapen kan fortelle oss: 27 deltakere Sosiale/faglige arrangementer for medlemmer: Sommerfest: 48 deltakere Slottet omvisning (Odd Fellow): 30 deltakere Omvisning Blomquist (Odd Fellow): 30 deltakere LPP Oslos Grand seminar: 150 deltakere 28

30 Åktiviteter i og utenfor PIO-senteret (besøk, gjester til PIO) Kurs og verktøy for helsepersonells samarbeid med pårørende Farsund kommune holde2 dagers kurs i samarbeid med helseetaten for ansatte i helse- og omsorgstjenestene Ullern bydel flere kurs og workshops om samarbeid med pårørende Bjerke bydel kurs i samarbeid med pårørende for ansatte i boliger for psykisk utviklingshemmede UiO Senter for Medisinsk Etikk - representert i referansegruppen til forskningsprosjektet «Implementering av retningslinjer for pårørendesamarbeid ved alvorlig psykiske problemer» i psykisk helsevern og kommunehelsetjenesten Samarbeid med andre organisasjoner Odd Fellow - presentasjon av PIO-senteret den 7 april for flere losjer. Se på mulig samarbeid. o Odd Fellow - Presentasjon 12 april. o Rebekka Logen - 10.oktober, presentasjon, Inger Fransiskushjelpen samarbeidsmøter om Familiehjelperen for barn av psykisk syke Frelsesarmeen samarbeid om Pårørendehuset og utvikling av kurs og verktøy for pårørendesamarbeid på rusfeltet Landsforbundet for stoffmisbruk samarbeid om søknad til Extra-stiftelsen om «søsken som pårørende prosjekt» «Årets pårørendekommune» - juryarbeid og planlegging av kåring Kvartal XIII - Kirkens Bymisjon - oppstartsseminar med ansatte i ny bolig om pårørende(sam)arbeid Fontenehuset møte om erfaringer rundt boligoppfølging 13. desember Landsforeningen for Hungtington syndrom likepersonsseminar Info om NÆR og PIO Seminar om pårørendesamarbeid i kommuner og helseforetak i samarbeid med Pårørendesenteret i Stavanger m.fl. Seminar om pårørendeinvolvering ved alvorlig psykisk lidelse og mulighet for deltakelse i et forskningsprosjekt LEVE m.fl. Verdensdagen for selvmordsforebygging lysmarkering 7. september Samarbeidsmøter/høringer - bydelene Oslo kommune Møter i Brukerrådet i Velferdsetaten. Styringsgruppemøter for PIO-senteret med Ellen Kobro, helseetaten. Møte med bydel Frogner med innspill til ny organisering av tjenestetilbudet. Møte om pårørendearbeid i boliger for utviklingshemmede Velferdsetaten Innlegg på seminar om brukermedvirkning i Ullern bydel om våre erfaringer med samarbeidskurs. Rådslag om kunnskapsgrunnlag for rusmelding Velferdsetaten Ullern bydel presentere PIO-senteret for ergoterapeuter, fysioterapeuter m.fl. 29