Orientering: Rådmannen orienterer om status i arbeidet med handlingsplan og budsjett. Utbygging av Bodalstranda - innbyggerforslag

Transkript

1 Møteinnkalling Formannskapet Dato: kl. 13:00 Sted: Formannskapssalen Forfall meldes snarest til formannskapskontoret telefon eller evt. e-post: hoe@sarpsborg.com. Varamedlemmer møter kun etter nærmere beskjed. Gruppemøter Arbeiderpartiet og Senterpartiet mandag kl Formannskapssalen Høyre tirsdag kl 1730 Formannskapssalen Fremskrittspartiet mandag kl 1730 Møterom Olav den hellige Orientering: Rådmannen orienterer om status i arbeidet med handlingsplan og budsjett. SAKSKART Side Saker til behandling 68/17 17/ /17 17/ /17 16/ Utbygging av Bodalstranda - innbyggerforslag Krav fra bystyremedlemmer om opprettelse av sak om eldreomsorg Delegeringsreglementet - taletid i bystyret og diverse endringer /17 17/ Middagsservering 12 72/17 17/ Økt lærertetthet i Sarpsborgskolen - sluttbehandling /17 17/ /17 17/ Planprogram - Kommuneplan for Fredrikstad kommune , Høringsuttalelse og innspill til oppstart av arealplanarbeid fra Sarpsborg kommune Fylkesplan for Østfold- Forslag til fylkesplanens samfunnsdel. Høringsuttalelse fra Sarpsborg kommune /17 17/ Kjølerom på Borgen og Tingvoll sykehjem 29 76/17 17/ Rapportering på barnevernsområdet 1. halvår

2 77/17 11/ Bofellesskap på Værn i massivtre 34 78/17 17/ Varmepumpe Hafslundsøy Barneskole 39 79/17 17/ Søknad om tilskudd til nyttårsfest på Sarpsborg torg 41 80/17 17/ /17 15/ /17 16/ /17 16/ Referatsaker Forespørsel fra Halden om deltakelse i Østfold kontrollutvalgssekretariat Klaus Lintho (AP) søknad om fritak fra vervet som vararepresentant til Forliksrådet Anne Løkkeberg (H) - fritak fra politiske verv i Sarpsborg kommune Elisabeth Hatlem (AP) - fritak fra politiske verv i Sarpsborg kommune /17 17/ Protokoll Formannskapet /17 17/ Protokoll Formannskapet Formannskapskontoret Sindre Martinsen-Evje Ordfører Hilde Øisang Formannskapssekretær 2

3 Saker til behandling 68/17 Utbygging av Bodalstranda - innbyggerforslag Arkivsak-dok. 17/ Arkivkode. Saksbehandler Lars Noreng Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /17 2 Bystyret Innstillingssak. Medsaksbehandlere: André Formoe Odsbu (kommuneadvokat), Anne Elisabeth Ramtvedt (enhet plan og samfunnsutvikling) Rådmannens innstilling: Innholdet i innbyggerforslaget vurderes ved behandling av reguleringsplan for Bodalstranda, eventuelt ved behandling av ny kommuneplanens arealdel. Vedlegg: Innbyggerforslag om Bodalstranda mottatt 22. mai 2017 Sammendrag: Sandbakken og Klavestadhaugen velforening, Løken velforening og Naturvernforbundet i Sarpsborg har sendt inn et innbyggerforslag med krav om at utbyggingsområdet Bodalstranda i arealplanen skal tilbakeføres til LNF-område (landbruk, natur og friluft). Slik rådmannen forstår innbyggerforslaget innebærer det at arealplanen skal endres ved at et boligområde gis et annet formål. Bystyret er kommunens høyeste beslutningsorgan og det organ som vedtar arealplanen. Likevel kan bystyret ikke lovlig fatte et slikt vedtak uten å følge de krav plan- og bygningsloven stiller til prosesser som skal gjennomføres i forkant av en slik endring. Rådmannen innstiller på at innbyggerforslagets innhold vurderes ved behandling av reguleringsplan for Bodalstranda, eventuelt ved behandling av ny arealplan. Et slikt vedtak tilfredsstiller lovens krav til behandling av innbyggerforslag. Utredning: Kommunelovens 39a om «Innbyggerforslag» slår fast at innbyggere i en kommune kan fremme forslag som gjelder kommunens virksomhet, og at kommunestyret plikter å ta stilling til forslaget dersom minst 300 innbyggere står bak det. I bestemmelsen heter det videre: «Kommunestyret eller fylkestinget skal ta stilling til forslaget senest 6 måneder etter at det er fremmet. Tidsfristen gjelder ikke dersom forslaget henvises til behandling i forbindelse med 3

4 pågående plansak etter plan- og bygningsloven». Bestemmelsen slår videre fast at innbyggerforslag ikke kan fremmes dersom kommunestyret allerede har tatt stilling til innholdet i samme valgperiode. Sandbakken og Klavestadhaugen velforening, Løken velforening og Naturvernforbundet i Sarpsborg har sendt inn et innbyggerforslag til Sarpsborg kommune. Forslaget har følgende ordlyd: «Vi krever at Sarpsborg bystyre på nytt vurderer utbyggingsområdet Bodalstranda i arealplanen. Ingen boligutbygging Bodalstranda tilbakeføres til LNF-område.» Dokumentene er registrert mottatt hos Sarpsborg kommune De er sendt inn via minsak.no, og inneholder godt over 300 navn med tilhørende adresser. Rådmannen legger dermed til grunn at minst 300 innbyggere i Sarpsborg kommune stiller seg bak forslaget, uten at det er foretatt noen ytterligere kontroll av dette. Rådmannen legger videre til grunn at avsenderne bak innbyggerforslaget med «Bodalstranda» mener område B-4.2 i kommuneplanens arealdel (heretter kalt «arealplanen»), vedtatt av bystyret Området er i arealplanen kalt «Bodalsvei». Det er på 49 dekar og angitt som boligområde. Antall boenheter er anslått til 100. Planen setter følgende merknad på området: «Forutsetter at utbygging ikke bidrar til forurensning av Isesjø. Bred buffersone mot Bodalstranda. Det skal sikres turtrase for allmenn ferdsel og trygge snarveier gjennom området uten sammenheng med veinettet for øvrig. Se på adkomst via gnr. 1023/17.» Det er varslet oppstart av reguleringsarbeid som omfatter det aktuelle området ved brev datert og kunngjøring senere samme måned. Planområdet er da gitt betegnelsen «Bodalstranda». Et planforslag er oversendt kommunen for behandling. Det er fremmet sak til møtet i utvalg for plan, miljø og teknikk 30. august med innstilling fra rådmannen om at planforslaget legges ut til offentlig ettersyn. Kommunen er planmyndighet for de nevnte planene etter plan- og bygningsloven. Bystyret har vedtatt arealplanen, og skal også vedta framtidige reviderte utgaver av denne. Det er også bystyret som eventuelt skal vedta en reguleringsplan for området. Innbyggerforslaget må derfor anses å gjelde et kommunalt anliggende, selv om plan- og bygningsloven også har bestemmelser som innebærer at bystyrets vedtak kan overprøves av statlige myndigheter. Slik rådmannen forstår innbyggerforslaget innebærer det at arealplanen skal endres slik at område B-4.2 ikke lenger skal være boligområde. Bystyret er kommunens høyeste beslutningsorgan og det organ som vedtar arealplanen. Likevel kan bystyret ikke lovlig fatte et slikt vedtak uten å følge de krav plan- og bygningsloven stiller til hva slags prosess som skal gjennomføres i forkant av en slik endring. Plan- og bygningsloven stiller krav om at når en plan skal revideres, skal offentlige organer og andre interesserte varsles. For kommuneplanens arealdel vil det bli utarbeidet et planprogram som avklarer formål og viktige problemstillinger for planarbeidet. Planprogrammet sendes på høring før det stadfestes. Senere vil selve planforslaget bli sendt på høring før planen kan fremmes til sluttbehandling i bystyret. Gyldendal rettsdata sier blant annet følgende om kommuneloven 39 a: «Forslag knyttet til sak som inngår i en pågående planprosess etter plan- og bygningsloven vil mest hensiktsmessig behandles i forbindelse med denne. Plan- og bygningsloven 2008 har i og bestemmelser om offentlig kunngjøring av oppstart av planarbeid, med forslag til planprogram, og i om offentlig høring om planforslag. Initiativforslag bør ikke behandles løsrevet fra denne sammenhengen, men behandles som et ledd i planprosessen.» 4

5 Rådmannen viser til Kommunal- og moderniseringsdepartementets veileder om ordningen med innbyggerforslag, der det står følgende om at kommunestyret skal ha tatt stilling til forslaget innen seks måneder: «Det kreves likevel ikke at kommunestyret har fattet endelig beslutning i saken. Forslag som fremmes kan berøre komplekse saker med vidtrekkende konsekvenser, hvor det kanskje kreves samordning med for eksempel kommuneplan m.m. Det må således være tilstrekkelig at saken er behandlet i kommunestyret eller fylkestinget og at det er fastlagt et løp for videre saksgang.» Forslaget til reguleringsplan skal i henhold til kommunens delegeringsreglement først behandles av utvalg for plan, miljø og teknikk, som avgjør om det skal legges ut til offentlig ettersyn. Etter det offentlige ettersynet vil utvalget eventuelt fremme reguleringsplanen til avsluttende behandling i bystyret. Hvorvidt bystyret faktisk får reguleringsplanen til behandling vil avhenge av utvalgsbehandlingene og det offentlige ettersynet. En revisjon av arealplanen for Sarpsborg kommune er planlagt igangsatt høsten Rådmannen innstiller på at innbyggerforslagets innhold vurderes ved behandling av reguleringsplan for Bodalstranda, eventuelt ved behandling av ny arealplan. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Ikke vurdert. Miljø: Miljømessige konsekvenser vil bli vurdert i reguleringsplanen for Bodalstranda og i revisjon av arealplanen. Folkehelse: Konsekvenser for folkehelse vil bli vurdert i reguleringsplanen for Bodalstranda og i revisjon av arealplanen. 5

6 69/17 Krav fra bystyremedlemmer om opprettelse av sak om eldreomsorg Arkivsak-dok. 17/ Arkivkode. Saksbehandler Lars Noreng Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /17 2 Bystyret Innstillingssak. Medsaksbehandlere: André Formoe Odsbu, kommuneadvokat Rådmannens innstilling: Det utarbeides ikke en særskilt sak om private og ideelle aktørers tjenestetilbud innen eldreomsorgen i Sarpsborg. Vedlegg: 1) Brev fra 15 bystyremedlemmer «Krav om opprettelse av sak knyttet til private og ideelle aktørers tjenestetilbud innen eldreomsorgen i Sarpsborg» 2) Utdrag fra NOU 1990:13, side 375 3) Tolkningsuttalelse fra Kommunal- og regionaldepartementet om kommunelovens 32 nr. 1 Sammendrag: 15 bystyremedlemmer har innlevert et krav om at det utarbeides en sak om private og ideelle aktørers tjenestetilbud innen eldreomsorgen i Sarpsborg. Rådmannen anbefaler at det ikke utarbeides en slik sak. Utredning: I bystyremøtet 15. juni 2017 leverte 15 bystyremedlemmer et brev til ordføreren med henvisning til kommunelovens 32 nr 1 og med følgende krav: «Det opprettes en sak hvor målet er å lage en plan for at ideelle og private aktører skal kunne gi tilbud på like vilkår som kommunal tilbyder innen eldreomsorg i Sarpsborg. Saken ønskes behandlet i bystyrets møte i februar 2018». I henhold til kommunelovens 32 nr. 1 skal det avholdes møte i et folkevalgt organ dersom 1/3 av medlemmene krever det. Lovens forarbeider (NOU 1990:13) og «Kommuneloven med kommentarer» (Bernt og Overå) slår fast at dersom et slikt krav framsettes for å behandle en spesiell sak, skal denne saken føres opp på møtets dagsorden. Av dette følger at 1/3 av medlemmene i stedet for å kreve et ekstraordinært møte, kan forlange en sak oppført på dagsordenen på neste ordinære møte. Forarbeidene og kommentarutgaven sier ingenting om at de kan forlange en sak satt opp lenger fram i tid. I en tolkningsuttalelse datert skriver Kommunal- og moderniseringsdepartementet om bestemmelsen: «Den er ment å være en sikkerhet for at et mindretall skal få holdt et møte, og få satt en sak på dagsorden, uten at dette blir blokkert av et flertall. Departementet legger til grunn at bestemmelsen må anses å være en unntaksbestemmelse, og at den er ment å ha begrenset rekkevidde, jf. NOU 1990:13 s. 6

7 375.» I NOU-en heter det blant annet at bestemmelsen ikke vil ha noen stor praktisk betydning. Rådmannen forstår brevet slik at de 15 bystyremedlemmene ønsker å gi rådmannen et utredningsoppdrag av betydelig omfang. Dette er utenfor hva et mindretall i bystyret kan forlange. Hvordan kommunens utredningskapasitet skal benyttes beskrives gjennom den årlige handlingsplanen og andre vedtak i kommunens folkevalgte organer, der prinsippet om flertallsstyre gjelder. En fullstendig utredning basert på ordlyden i brevet vil medføre utgifter eller gå på bekostning av andre utredningsoppgaver som bystyrets flertall har prioritert. Som departementet har gitt uttrykk for er bestemmelsen som gir et mindretall rett til å få en sak satt på dagsorden, en unntaksbestemmelse. Rådmannen kan ikke se at det er i samsvar med bestemmelsens intensjon at denne benyttes i en sak som den de 15 bystyremedlemmene har tatt opp. Forslag om å utrede omlegginger av kommunens tjenestetilbud, herunder åpne for private aktører, kan fremmes ved behandling av kommunens handlingsplan, som fra 2017 finner sted to ganger i året. Det er også et spørsmål som naturlig kan tas opp når kommunen behandler kommunedelplan for helse og omsorg høsten Rådmannen fremmer med bakgrunn i dette sak til bystyret for å få avklart hvorvidt det skal jobbes videre med en sak om private og ideelle aktørers tjenestetilbud innen eldreomsorgen i Sarpsborg. Innstillingen er at det ikke skal utarbeides en slik sak. Begrunnelsen er at dette vil kreve vesentlige ressurser til utredning, og at en slik prioritering vil være i strid med den handlingsplanen bystyret vedtok å legge ut til offentlig ettersyn 15. juni Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Et eventuelt vedtak om utarbeidelse av sak vil ha betydning for kommunens ressursbruk. Det er ikke gjort noen beregninger av dette. Miljø: Ingen Folkehelse: Ingen 7

8 70/17 Delegeringsreglementet - taletid i bystyret og diverse endringer Arkivsak-dok. 16/ Arkivkode. Saksbehandler Lars Noreng Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /17 2 Bystyret Saksordførersak. Saksordfører: Svein Larsen (Ap), Ann-Hege Indrevoll (H) Medsaksbehandlere: André Formoe Odsbu (kommuneadvokat), Hilde Øisang (enhet kommunikasjon og service), Ellen Bråtekas (enhet eiendom) Saksordførers innstilling: Legges fram i møtet Vedlegg: Forslag til revidert delegeringsreglement endring fra eksisterende reglement er vist i dokumentet Sammendrag: Saken gjelder nye bestemmelser for taletid i Sarpsborg bystyre samt diverse andre endringer i kommunens delegeringsreglement. Rådmannen har utarbeidet et forslag til revidert delegeringsreglement. Forslaget innebærer at taletiden for et innlegg i bystyret normalt skal være maksimalt fem minutter, uten begrensning i antall innlegg den enkelte representant kan holde. Videre foreslår rådmannen enkelte endringer i bestemmelsene om spørsmål og interpellasjoner og om saksordførerrollen. Behandling av områdereguleringsplaner foreslås flyttet fra utvalg for plan, miljø og teknikk til formannskapet. Gjeldende politiske vedtak om fullmakt til kjøp og salg av eiendom er også tatt inn i reglementet, og det tydeliggjøres at formannskapet har vide fullmakter på dette området. Myndighet til å skrive under på avtaler om kjøp og salg foreslås flyttet fra ordføreren til rådmannen. Det er også gjort tilpasning til andre politiske vedtak samt andre presiseringer og språklige endringer. Utredning: Sarpsborg kommunes delegeringsreglement er styrende for fordeling av myndighet mellom ulike folkevalgte organer, og mellom folkevalgte organer og rådmannen. Dokumentet inneholder også regler for behandling av saker i de folkevalgte organene. Denne saken omhandler endringer i delegeringsreglementet. Utgangspunktet for saken er et forslag fra Høyre om å innføre taletid i bystyrets møter. Rådmannen mener det er behov også for andre endringer ut fra erfaringer med nåværende delegeringsreglement, og ut fra politiske vedtak som er fattet siden siste revidering i mai Saksframlegget inneholder en drøfting av ordning med taletid, og beskriver hvilke endringer som er foreslått om det. Deretter beskrives hovedtrekkene i de øvrige foreslåtte endringene i reglementet. Det er lagt ved en versjon av forslag til revidert delegeringsreglement som viser 8

9 alle endringer, med en kort begrunnelse. Foreslått ny tekst står med blå skrift, tekst som foreslås fjernet er vist i rødt og er overstreket. Begrunnelse for de ulike endringene er lagt i merknadsfelt til høyre for teksten. Taletid Taletid innebærer at varigheten på innlegg i et møte begrenses til et visst antall minutter. Hensikten er å begrense møtenes varighet og forbedre møteavviklingen. Taletid kan eventuelt kombineres med å begrense antall innlegg hver representant kan ha i en enkelt sak. Bystyret kan vedta regler om taletid for det enkelte møtet, men kan også ta inn regler om dette i delegeringsreglementet. Reglene vil da i utgangspunktet gjelde for alle bystyrets møter. Nåværende delegeringsreglement inneholder ingen generell begrensning av taletiden i folkevalgte organer i Sarpsborg kommune. Bystyret har i henhold til reglementet anledning til å vedta begrenset taletid, men dette har ikke vært praktisert i de to siste bystyreperiodene sett bort fra budsjettbehandlingene i desember. Flere forhold bør avveies når taletid skal vurderes. Det er et viktig hensyn at hver enkelt folkevalgt skal kunne gi uttrykk for sine synspunkter i alle saker bystyret behandler. På den annen side kan mange lange innlegg og lange møter oppleves urimelig belastende for representantene. Dette har vært tilfelle i enkelte møter i Sarpsborg bystyre. Bystyrets møte 23. mai varte til klokken 23.20, og flere representanter ba om å bli permittert før møtet var slutt. At møtets varighet medfører at bystyret ikke er fulltallig gjennom alle saker er svært uheldig. Langvarige møter kan også medføre at enkelte avstår fra å holde innlegg fordi de ikke ønsker å bidra til å forlenge møtene ytterligere. Etter dialog med saksordførerne foreslår rådmannen å fastsette en maksimal taletid på 5 minutter, uten noen begrensning i antall innlegg. Det gjøres unntak for saksordførere, som får inntil 10 minutter til sitt første innlegg i saken. Ved behandling av årsbudsjett og handlingsplan vedtar bystyret egne ordninger for taletid. Bystyret vil fortsatt ha mulighet til å vedta egne regler for taletid for et enkelt møte eller en enkelt sak. Endringene gjelder reglementets punkt Øvrige endringer Kommuneloven slår fast at ethvert medlem av et folkevalgt organ har anledning å stille spørsmål i organets møter, også til saker utenom dagsordenen. Gjeldende delegeringsreglement har likevel egne bestemmelser om spørsmål og interpellasjoner, punkt Der er det satt frist for innsending av interpellasjoner, og også for spørsmål «dersom medlemmet ønsker et utfyllende svar». Ordningen med interpellasjoner foreslås videreført, men strammes noe inn ved at ordføreren kan avvise interpellasjoner som ikke er et kommunalt anliggende, samt interpellasjoner som omhandler saker som er planlagt behandlet i et forestående bystyremøte. Nåværende frist for å innlevere en interpellasjon, to uker før bystyrets møte, foreslås opprettholdt. Derimot foreslår rådmannen å fjerne frist og forenkle bestemmelsene for øvrige spørsmål. Det vil da være opp til bystyrets medlemmer om de vil melde inn eventuelle spørsmål i forkant av møtene, med sikte på å få et best mulig forberedt svar. Saksordførerrollen er omfattende beskrevet i delegeringsreglementet, punkt 19. Det foreslås en tilpasning til praksis ved at det blir en hovedregel at saksordfører ikke møter når formannskapet behandler saksordførersaker som er lagt til et av utvalgene. Det er også gjort andre presiseringer av gjeldende praksis, samt at teksten er bearbeidet og forenklet. Gjeldende delegeringsreglement har følgende formulering: «For at et folkevalgt organ skal være lovlig satt må det følge de bestemmelser som er inntatt i kommuneloven og dette reglementet». Det vil være urimelig om ethvert brudd på bestemmelsene i reglementet skal 9

10 føre til at vedtakene i et folkevalgt organ anses ugyldige. Rådmannen foreslår derfor at formuleringen fjernes. I gjeldende delegeringsreglement, punkt 1.3, står det at de 43 bystyrerepresentantene så langt som mulig skal fordeles på formannskapet og de tre tyngste politiske utvalgene. En slik formulering harmonerer ikke med kommunelovens regler, som tilsier at de politiske grupperingene selv avgjør hvilke kandidater de vil velge. Punktet foreslås derfor endret til å slå fast at de som velges som faste medlemmer av utvalgene skal være medlemmer eller varamedlemmer til bystyret. Formannskapets medlemmer og varamedlemmer skal i henhold til kommuneloven være faste medlemmer av bystyret. Nåværende reglement legger opp til at kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner, som blant annet sentrumsplanen, skal behandles i formannskapet før sluttbehandling i bystyret. Områdereguleringsplaner og detaljreguleringsplaner er derimot lagt til utvalg for plan, miljø og teknikk. Dette omfatter både å vedta eventuelt planprogram og legge planforslag ut til offentlig ettersyn. Områderegulering skal ifølge plan- og bygningsloven «brukes av kommunen der det er krav om slik plan i kommuneplanens arealdel, eller kommunen finner at det er behov for å gi mer detaljerte områdevise avklaringer av arealbruken». Mens det vanligvis er private som utarbeider en detaljreguleringsplan, vil det normalt være kommunen som igangsetter områderegulering. Rådmannen mener områderegulering bør legges til formannskapet, som også har arealplanen og sentrumsplanen. Områderegulering vil ofte forutsette bruk av virkemidler som formannskapet rår over i større grad enn utvalg for plan, miljø og teknikk. Omleggingen er ivaretatt gjennom endringer i reglementene for formannskapet (punkt 5) og for utvalg for plan, miljø teknikk og (punkt 11), samt delegering etter særlov for plan- og bygningsloven (punkt 17). Bystyret har gjennom Plattform for eiendomsforvaltning, behandlet 2. mars 2017, vedtatt retningslinjer for salg av eiendom i Sarpsborg kommune. Retningslinjene beskriver hvordan salg som hovedregel skal foregå, men angir også situasjoner der formannskapet kan gjøre unntak og der rådmannen kan gjøre unntak. Det er tatt inn formuleringer i forslag til nytt delegeringsreglement som speiler de vedtatte retningslinjene. Videre er det tydeliggjort at formannskapet har vide fullmakter innen kjøp og salg av eiendom. Denne type saker er mer hensiktsmessig og rasjonelt å behandle i et mindre organ som formannskapet enn i bystyret, blant annet fordi det ofte vil være informasjon i sakene som må unntas offentlighet. Da det i 2012 ble besluttet at Sarpsborg kommune skulle forvalte og utvikle eiendom innenfor egen organisasjon framfor i et selskap, var det en forutsetning at beslutninger om kjøp og salg av eiendom skulle kunne skje på en hensiktsmessig, effektiv og forvaltningsmessig god måte. Rådmannen foreslår videre at fullmakt til å tinglyse avtaler samt underskrive avtaler om kjøp og salg av eiendom flyttes fra ordføreren til rådmannen. Hensikten er å forenkle formalitetene rundt dette, uten å endre selve beslutningsmyndigheten. Utkastet til nytt delegeringsreglement inneholder også andre tilpasninger til politiske vedtak, presiseringer og språklige endringer som ikke innebærer noen reelle endringer i myndighetsfordelingen de ulike organene imellom. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Ingen vesentlige konsekvenser. Miljø: Ingen vesentlige konsekvenser. 10

11 Folkehelse: Ingen vesentlige konsekvenser. Rådmannens anbefaling: Revidert delegeringsreglement vedtas slik det framgår av vedlegg til saksframlegget. 11

12 71/17 Middagsservering Arkivsak-dok. 17/ Arkivkode. Saksbehandler June Søfting Saksgang Møtedato Saknr 1 Eldrerådet /17 2 Utvalg for velferd og folkehelse /17 3 Administrasjonsutvalg /17 4 Formannskapet /17 5 Bystyret Saksordførersak. Saksordfører: Lisbeth Nesteng Medsaksbehandlere: Idar Hollsten, Team transport Saksordførers innstilling: Legges fram i møtet Vedlegg: Sammendrag: Ved behandling av handlingsplan ble rådmannen bedt om å utrede muligheter for å servere middag senere på dagen. Oppstartsnotat og underveismelding er behandlet i Utvalg for velferd og folkehelse, henholdsvis og Endringen er ønskelig for å bedre den enkeltes ernæringssituasjon og legge til rette for en jevnhet i måltidene gjennom døgnet og derigjennom øke matlyst og trivsel. Tilbud om 3 hovedmåltider samt et lettere kveldsmåltid, tar hensyn til et jevnlig og hensiktsmessig matinntak gjennom døgnet. Det viktigste med omleggingen er ikke et større, men et jevnere matinntak. Middagsserveringen på hverdager anbefales å starte kl Servering av middag fra kl forutsetter forskyvning av medarbeidernes arbeidstid på produksjons-kjøkkenet, i transporten, i sykehjem og i bofellesskap. Omfanget av merkostnader vil hovedsakelig omfatte økning i andel timer med kveldstillegg. Totalkostnad tilsvarende ca kroner. Måltidsstrukturen lørdager, søndager og øvrige høytider bør videreføres som i dag. Utredning: Ved behandling av handlingsplan ble rådmannen bedt om å utrede muligheter for å servere middag senere på dagen. Oppstartsnotat og underveismelding er behandlet i Utvalg for velferd og folkehelse, henholdsvis og

13 Sarpsborg kommune produserer ca. 750 middagsporsjoner på hverdager og ca. 550 i helger ved kommunens eget kjøkken etter kok-server metoden. Det innebærer at nyprodusert middag umiddelbart transporteres for servering ved sykehjem og bofellesskap. Samtidig pakkes varm middag, og et transportkorps leverer middagen direkte hjem til den enkelte hjemmeboende. Middagen bør serveres innen 2 timer etter ferdigstillelse av hensyn til temperatur og bevaring av utseende og næringsinnhold. Dagens produksjon tilrettelegger for middag klar til servering ca. kl i sykehjem og bofellesskap og noe senere og mer variert for hjemmeboende avhengig av transportavstand fra kommunens kjøkken. Fordelen med å flytte middagen til det som er vanlig middagstid for folk flest, er at måltidene fordeles jevnere utover de timene man er våken. Helsedirektoratet framhever i en rapport at senere middag kan forebygge underernæring blant eldre. Mange kommuner som har innført senere middag erfarer at pasientene trives bedre, blir roligere og sover bedre. Innspill gjennom lokal brukerundersøkelse støtter ønske om senere middagsservering i sykehjem. Dersom middag skal serveres fra kl vil forskyvning av produksjon og servering av middag medføre endringer for medarbeidernes arbeidstid ved produksjonskjøkkenet og for medarbeidere som kjører middag til sykehjem, bofellesskap, og hjemmeboende. Logistikken på utkjøring av varm middag forutsetter endring av kjøreruter og alternativ rekkefølge på levering for å unngå større forsinkelser i rush-trafikken på ettermiddagen. Forskyvning av middagsservering i sykehjem og bofellesskap vil medføre ulike konsekvenser avhengig av lokal organisering. Endringen vil kunne tre i kraft cirka 6 uker etter at beslutning er tatt. Det vurderes at måltidsendringen hovedsakelig kan løses ved interne justeringer og med økning på ca. 150 antall arbeidstimer med kveldstillegg. Totalkostnaden er beregnet til ca kroner pr.år. Hjemmetjenesten og Boveiledningstjenesten kan tilrettelegge for senere middag uten store endringer. Dagsentrene avslutter dagen tidligere og dagsenterbrukerne gis derfor mulighet til å spise middag før de reiser hjem. Dette kan tilrettelegges gjennom særskilte metoder fra produksjonskjøkkenet fordi det totale antallet er lavt. Tilbud om 3 hovedmåltider samt et lettere kveldsmåltid daglig skal ta hensyn til et jevnlig og hensiktsmessig matinntak. Det viktigste med omleggingen er ikke et større matinntak, men et jevnere matinntak gjennom døgnet. For å tilby et ernæringsmessig godt kosthold er det avgjørende at mellommåltider med f.eks. kake eller vafler holdes på et minimum og helst bare i helgene. Spesielt i sykehjem vil middagsmåltidet vare omkring 1 time av hensyn til beboere som trenger god tid på et middagsmåltid med hovedrett og dessert. Middagsserveringen anbefales å starte kl Ved ny ordning erstattes middag kl av formiddagsmat/lunsj. Beboere i sykehjem har muligheter for tilgang til mat og drikke når behov oppstår. Det kan f.eks. være aktuelt med tidlig-frokost for de som våkner tidlig og for et senere kveldsmåltid for de som velger å legge seg sent. Spesielle behov for dietter og ønskemat ivaretas særskilt og individuelt. Signaler fra brukerne gjennom brukerundersøkelser viser at det blir servert for hyppige måltider og at det ofte ikke er mulig å bli sulten til neste måltid. Det forventes at det er få beboere som vil ønske et tungt og omfattende sent kveldsmåltid få timer etter middag. Det anbefales at beboerne tilbys et kveldsmåltid med lettere mat som f.eks varm suppe, havregrøt, yoghurt o.l, og som ikke vil forstyrre en rolig nattesøvn. Erfaringsmessig vil mange beboere ønske å legge seg rundt kl

14 Retningsgivende måltidsstruktur på hverdager vil være: Ca kl Frokost Ca kl Formiddagsmat/lunsj Ca kl Middag Ca kl Lett kveldsmåltid Måltidsstrukturen lørdager, søndager og øvrige høytider anbefales opprettholdt av hensyn til døgnrytme tilpasset helg. Måltidsstrukturen i helger oppleves positivt av beboerne og anbefales videreført. Særlig setter beboerne pris på lørdagens grøtmiddag og kveldsmåltid med lørdagskos. Retningsgivende måltidsstruktur lørdag, søndag og helligdager vil være: Ca kl Frokost Ca kl Middag Ca kl Kaffe m/kake Ca kl Kveldsmat/Lørdagskos Ca. kl Senkvelds Enhver måltidsstruktur må lokalt ta hensyn til beboergruppens individuelle og skiftende behov og sammensetning. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Merkostnader vil hovedsakelig relateres til flere timer med kveldstillegg. Omfanget av merkostnader vil omfatte økning i antall timer med kveldstillegg med ca. 150 timer pr. uke. Kostnad pr. år vil beløpe seg til ca kroner. Det er i HP-perioden ikke avsatt budsjettmidler til merkostnader for senere middagsservering. Miljø: Tilrettelagt fellesbespisning gir forutsigbare sosiale aktiviteter og trivsel Folkehelse: Senere middagsservering vurderes positivt med tanke på å bedre den enkeltes ernæringssituasjon og legge til rette for en jevnhet i måltidene gjennom døgnet. Dette kan blant annet bidra til økt matlyst, trivsel og forbedret søvnkvalitet. Rådmannens anbefaling: Beskrivelsen i saksframlegget legges til grunn for eventuell innføring av senere middagsservering i omsorgstjenesten i Sarpsborg. Beslutning om innføring tas i forbindelse med behandling av handlingsplan med årsbudsjett for Behandlingen fra Administrasjonsutvalget , Eldrerådet og Utvalg for velferd og folkehelse ettersendes. 14

15 72/17 Økt lærertetthet i Sarpsborgskolen - sluttbehandling. Arkivsak-dok. 17/ Arkivkode. Saksbehandler Terje Roar Aldar Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for kultur og oppvekst /17 2 Formannskapet /17 3 Bystyret Saksordførersak. Saksordfører: Fredrik Bjørnebekk-Waagen Medsaksbehandlere: Monica Kalnes, enhet økonomi Saksordførers innstilling: Legges fram i møtet Vedlegg: Sammendrag: Rådmannen fremmer med dette endelig sak om lærertetthet i Sarpsborgskolen. Saksutredningen gir en beskrivelse av utviklingen i lærertettheten i Sarpsborg kommune, og den sier noe om hvordan rådmannen ser for seg å nytte en eventuell vekst i undervisningsårsverk slik at dette øker elevenes læring. Utredning: Oppstartsnotat i saken ble behandlet i utvalg for kultur og oppvekst 14.mars Underveismelding i saken ble behandlet i utvalg for kultur og oppvekst 30.mai Fra underveismelding: Lærertettheten i Sarpsborg kommune er lavere enn for Østfold og nasjonalt. På barnetrinnet er det i gjennomsnitt én elev mer pr lærerårsverk i Sarpsborg enn i Østfold. På ungdomstrinnet er det i gjennomsnitt 1,4 elev mer pr lærerårsverk i Sarpsborg enn i Østfold. Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning i de fag og trinn de underviser er i ,1% for Sarpsborgskolen. Tilsvarende tall for Østfold er 97% og nasjonalt 95,9%. Mål og statistikk på lærertetthet er heftet med usikkerhet. Dette kommer av at kommuner har ulik praksis på registrering og rapportering av for eksempel timer til spesialundervisning eller særskilt norskopplæring. Gruppestørrelsene bør derfor sees som en indikasjon, og ikke som en absolutt fasit. Tabellen under viser lærertetthet i Sarpsborgskolen antall elever per lærerårsverk til undervisning samlet trinn. (Statistikken omfatter alle eierformer, offentlige og private skoler). 15

16 14,0 13,5 13,0 12,5 12,0 11,5 11, Sarpsborg kommune Fredrikstad kommune Østfold Selv om antall elever i en gitt undervisningssituasjon vil variere innenfor den enkelte skole og det enkelte årstrinn, gir indikatorene et bilde av hvor mange elever som i gjennomsnitt befinner seg i undervisningssituasjonen til den enkelte lærer. Kvalitetsmeldingen for grunnskolen for 2016 viser at Sarpsborg har klart flere elever pr. lærer i grunnskolen enn både Østfold-snittet og landssnittet, og at kommunen bruker mindre penger per elev enn Østfold-snittet og landssnittet. Reduksjon i antall årsverk til undervisningspersonale fra 2012 til 2016 i Sarpsborgskolen har vært fra 585 til 548 årsverk, altså 37 årsverk. Antall årsverk for undervisningspersonale viser en liten økning på 7 årsverk fra 2015 til Tabellen under viser antall lærerårsverk i Sarpsborg. Statistikken i tabellen inkluderer statlig finansierte årsverk (24 årsverk i 2016). 600 Sarpsborg Sarpsborg Det vises under til et regneeksempel på hvor mange lærerstillinger som må til for å gi 4 ekstra lærertimer/styrkingstimer/delingstimer pr klasse på barnetrinnet og 5 ekstra timer pr klasse på ungdomstrinnet. Eksempelet legger til grunn faktisk elevtall og gjennomsnittlig klassestørrelse på 25 elever. Barnetrinn, 1.-7.trinn vil ha behov for 37 lærerårsverk. Ungdomstrinn, trinn vil ha behov for 24 lærerårsverk. Skolenes budsjetter skal dekke lønnsutgifter og driftsutgifter til læremidler, inventar og annet utstyr. Lønnsutvikling for lærere har de siste årene vært høyere enn generell lønns- og prisvekst. Videre tilsetter skolene i større grad enn tidligere lærere med høyere kompetanse, noe som også bidrar til høyere lønnsnivå. Når elevtallet øker uten at budsjettene øker tilsvarende, blir det flere elever som skal ha læremidler, inventar og annet utstyr innenfor samme budsjettramme. Dette betyr i sum at man får færre lærerårsverk dersom budsjettene ikke tar tilstrekkelig høyde for elevtallsvekst og lønnsutvikling utover generell lønns- og 16

17 prisvekst. Sarpsborg kommune har behov for å øke lærertettheten for at lærerne i større grad skal kunne skape tid og rom for å se alle elevene og legge forholdene til rette for læring og mestring. Kvalitet i skolen - Sammenheng mellom lærertetthet og resultater I Sarpsborg kommune er det to skoler som i perioden har hatt ekstra stillinger finansiert med øremerkede statlige midler gjennom satsingen «Økt lærertetthet på ungdomstrinnet». Disse skolene er Kruseløkka ungdomsskole med 5 lærerstillinger og Tindlund ungdomsskole med 3 lærerstillinger. Dette fireårige statlige forsøket ble etablert i 2013 og avsluttes våren En foreløpig evaluering gjort av SSB og Frischsenteret på nasjonalt nivå, viser at selv om det har blitt flere lærere, er det foreløpig få tegn til at elevenes læringsutbytte har økt. For de to aktuelle skolene i Sarpsborg ser det imidlertid ut til bruk av de ekstra lærerstillingene til styrking av realfag har ført til bedre eksamensresultater. For at økt lærertetthet skal ha positiv innvirkning på elevenes læringsresultat, må lærerne utnytte det handlingsrommet de får når det blir færre elever pr lærerårsverk. Forskning (blant annet Nordenbo m.fl.) viser at lærerkvaliteten har stor betydning for elevenes læring. Derfor er det viktig at en økning i lærertettheten må skje gjennom tilførsel av kompetente lærere, som alle har selvstendige oppdrag. Mindre klasser gir større muligheter for å ha god kontroll i klasserommet, mere tid til vurderingsarbeid, mer varierte undervisningsopplegg, bedre tilpasset opplæring og mer tid til planlegging av opplæringen. Rådmannen ønsker i hovedsak å benytte eventuelt økte lærerressurser på trinn. Læringsresultatene tilsier at det er der kommunen har mest å hente. Kommunen må da sikre at de lærerne som brukes på disse trinnene har god kompetanse på organisering og gjennomføring av begynneropplæringen. Sarpsborg kommune ønsker at opplæringen skal organiseres med fleksible læringsgrupper, og at elever som har behov for det kan delta på intensive kurs. Videre skal økte lærerressurser benyttes til å hjelpe elever som er i ferd med å få spesialundervisning i resten av skoleløpet. Det er viktig at skoleledelsen legger til rette for utvikling av profesjonsfelleskap, og at lærerne aktivt samarbeider om opplæringen og elevenes progresjon. Lærerne må snakke med hverandre om hvilken effekt undervisningen deres har, og hvordan de kan maksimere effekten på alle elevene. Lærere som skal ha ansvar for begynneropplæringer må være eksperter i nettopp begynneropplæring. De må kunne planlegge, gjennomføre og vurdere en helhetlig undervisning som utvikler elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, regning, ikt og i faget engelsk. Lærerne må ha god metodekunnskap; de må kunne ta i bruk ulike, varierte og hensiktsmessige undervisnings- og vurderingsformer. Det må samtidig foregå et systematisk arbeid hvor analyse av resultater og tiltak basert på analysene blir tatt i bruk. Tilpasset opplæring skal i størst mulig grad skje gjennom variasjon og tilpasninger til mangfoldet i elevgruppen innenfor fellesskapet. Lærerne må ha god kompetanse i å oppdage elever som har utfordringer, slik at det tidlig kan settes inn tiltak slik at elevene raskt kan følges opp. Det er viktig for å hindre at utfordringer får utvikle seg til å bli mer alvorlige. Lærere må ha god kompetanse i klasseledelse, slik at det blir skapt et trygt og godt læringsmiljø. De må se at undervisning, læring og trivsel er faktorer som må ses i sammenheng med hverandre. Disse punktene er viktig på alle klassetrinn, og lærernes kompetanse må spisses inn mot det eller de klassetrinnene de jobber på. Realfagskommune Sarpsborg har vedtatt å være en realfagskommune, og er med i regjeringens satsing «Tett på realfag ». Det er utarbeidet en strategiplan som ble politisk forankret høsten 17

18 2015. I strategiplanen ligger målsettinger for elevenes kompetanse og motivasjon i realfag, tiltak for kompetanseheving, nettverksarbeid, samarbeid med eksterne partnere og fokus på varierte metoder og ressurser i arbeidet for å nå målene. Tiltakene blir nøye fulgt opp av enhet kompetanse og kvalitet oppvekst. Hver skole har en ressurslærer i realfag, og disse møtes til faste månedlige nettverksmøter. Det er utarbeidet en egen regneplan for barnehagene og skolene i kommunen. Regneplanen er et verktøy som skal hjelpe lærerne til å arbeide med den grunnleggende ferdigheten regning i alle fag. Program for nyutdannede Forskning viser at det er tydelig behov for systematisk veiledning og oppfølging de første årene pedagogene er i arbeidslivet. God veiledning er viktig for at de skal utvikle god kompetanse, føle mestring og forbli i yrket. Sarpsborg kommune har et veiledningsprogram for nyutdannede lærere. Høsten 2017 skal alle 1. klassingene i Sarpsborg kommune få begynneropplæring på I-pad. Alle 1.klasselærere får opplæring i hvordan ta i bruk dette verktøy. Ytterligere tiltak for innsats i Sarpsborgskolen på kort og lang sikt er beskrevet utførlig i kvalitetsmelding om grunnskolen / tilstandsrapport for Underveismelding i saken ble behandlet i Utvalg for kultur og oppvekst Det ble der gjort slikt vedtak; Følgende områder prioriteres ved økning av lærertettheten. -Forsterke tidlig innsats i hele grunnskoleløpet -Styrke opplæringen på første til fjerde trinn. -Styrke satsningen på realfag. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Budsjettramme for skoler, inkludert Norsksenteret og spesialpedagogiske tiltak utgjør 545 mill kr i I 2017 koster et lærerårsverk i gjennomsnitt kr. Kostnader til økt lærertetthet vurderes i handlingsplan og budsjett Miljø: Ingen vesentlige konsekvenser Folkehelse: Ingen vesentlige konsekvenser Rådmannens anbefaling: Rådmannen anbefaler at følgende områder prioriteres ved en økning av lærertettheten: - Forsterke tidlig innsats i hele grunnskoleløpet - Styrke opplæringen på første til fjerde trinn - Styrke satsingen på realfag Behandlingen fra Utvalg for kultur og oppvekst ettersendes. 18

19 73/17 Planprogram - Kommuneplan for Fredrikstad kommune , Høringsuttalelse og innspill til oppstart av arealplanarbeid fra Sarpsborg kommune Arkivsak-dok. 17/ Arkivkode. 141 Saksbehandler Hege Hornnæs Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /17 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Rådmannens innstilling: Sarpsborg kommune avgir følgende uttalelse: Planprogram for kommuneplan , arealdelen Fredrikstad kommune fremstår som et godt styringsdokument for den videre arealplanleggingen i Fredrikstad. For Sarpsborg kommune er det særlig viktig at følgende ivaretas; Planarbeidet forholder seg til de regionale føringene som er beskrevet Planarbeidet tilpasser fremdriften slik at det kan legge til grunn nødvendige føringer fra arbeidet med byutredninger og forhandlinger om byvekstavtale, samt andre føringer om areal- og transportutvikling fra Bypakke Nedre Glomma Planarbeidet tilpasser fremdriften slik at nødvendige føringer fra arbeidet med fylkesplanens arealstrategi ivaretas Planarbeidet koordineres med Sarpsborg kommunes arbeid med ny arealplan Sarpsborg kommune mener det bør komme tydeligere fram hvilke alternativer for vekst som skal vurderes i arealplanen. Vedlegg: Planprogram for kommuneplan , arealdelen Fredrikstad kommune med saksutskrift fra møte i Formannskapet 1. juni 2017 Sammendrag: Formannskapet i Fredrikstad har lagt Planprogram for kommuneplan , arealdelen ut på offentlig ettersyn. Det varsles samtidig oppstart av planarbeidet. Planprogrammet peker på at planarbeidet vil koordineres med Sarpsborg kommunes planarbeid og med arbeidet med byutredninger, forhandlinger om byvekstavtale og samarbeid om samferdselsprosjektene i Bypakke Nedre Glomma. Videre sier planprogrammet at arealplanen skal sikre en arealbruk som møter konklusjonene i byutredningen og ivaretar fylkesplanens føringer om redusert arealbruk. Sarpsborg kommune er invitert inn i ressursgruppen knyttet til arbeidet og har med det mulighet til å fremme innspill og synspunkter utenom høringsrundene. 19

20 Planutkastet skal på høring i juni 2018 og planen forventes vedtatt i desember Rådmannen mener at Planprogram for kommuneplan , arealdelen Fredrikstad kommune fremstår som et godt styringsdokument for den videre arealplanleggingen i Fredrikstad. Slik planprogrammet redegjør for knutepunktsutvikling, sentrumsutvikling og fortetting, fremstår det som at arealplanarbeidet vil tilpasse seg fremdriften til det pågående arbeidet med byutredninger (ferdig 15. desember 2017) og forholde seg til arealplanarbeidet i Sarpsborg som starter i november Dette er en forutsetning for at regionen skal kvalifisere til å inngå byvekstavtale (tidligere belønningsavtale/bymiljøavtale) med staten. Rådmannen er imidlertid betenkt over at det i kapittel om alternativ vurdering ikke er tydelig hvilke alternativer for vekst som vurderes. Det er ikke nok bare å forholde seg til de innspillene som kommer det bør være en strategi for retning vekst/vern. Utredning: Formannskapet i Fredrikstad har i møte 1. juni 2017 lagt Planprogram for kommuneplan , arealdelen ut på offentlig ettersyn. Det varsles samtidig oppstart av planarbeidet. Høringsfristen er satt til 19. august. Sarpsborg kommune har fått utsettelse til 4. september for å sikre politisk behandling. Det er pekt på en rekke premisser som skal ligge til grunn for arbeidet, blant annet: Fra tre planer til en I dag består arealplanen til Fredrikstad kommune av kommuneplanens arealdel, kystsoneplanen og kommunedelplan for Fredrikstad byområde. Utkast til planprogram beskriver at den samlede arealplanen er vanskelig tilgjengelig og ikke godt nok verktøy for langsiktig byutvikling. Dette planarbeidet skal samle alle planene. Arealstrategi Fylkesplanen har en intensjon om å redusere arealforbruket pr innbygger til 100 m2 frem mot Planprogrammet peker på at en arealpott er fordelt mellom kommunene og arealplanen skal sikre en god husholdering av denne potten. Byvekstavtale og byutredning Byutredningen er grunnlag for forhandling om en byvekstavtale og den skal gi et samlet bilde av utfordringer og behov i hvert byområde (Sarpsborg/Fredrikstad). Byutredningen analyserer hvilke tiltak som kan bidra til å nå nullvekstmålet i personbilutslipp. Arbeidet forventes sluttført innen utgangen av Arealplanen skal sikre en arealbruk som møter konklusjonene i byutredningen. Koordinert planarbeid Planarbeidet vil koordineres med Sarpsborg kommunes planarbeid og med arbeidet med byutredninger, forhandlinger om byvekstavtale og samarbeid om samferdselsprosjektene i Bypakke Nedre Glomma. Fortettingsstrategi Høy arealutnyttelse, fortetting og transformasjon er helt nødvendig for å redusere bruk av bil, sikre biologisk mangfold og verne dyrket mark. Fortettingsstrategien skal belyse funksjonsinnhold og potensiale som finnes i en effektiv utnyttelse av eksisterende og fremtidige næringsarealer, basert på ABC-prinsippet (områder for næringsvirksomhet klassifiseres som A-, B- eller C-områder etter tilgjengelighet med kollektiv, 20

21 sykkeltilgjengelighet, biltilgjengelighet og nærhet til boligområder). Den skal også være et grunnlag for bestemmelser og retningslinjer i arealplanen som sikrer fortetting med kvalitet. FMV vest Arealplanen skal angi utviklingsretninger og legge grunnlag for en detaljreguleringsplan der Arena Fredrikstad og vgs Fredrik II skal lokaliseres. Overordnede rammer og føringer Planprogrammet gir også en fyldig beskrivelse av de overordnede rammene og føringene som ligger i Fylkesplanen Østfold mot 2050 inkludert arealregnskapet som fordeler arealpotten. Samarbeidsavtalen for Bypakke Nedre Glomma trekkes frem og behovet for å samordne arbeidet med det pågående planarbeidet med intercity og felles parkerings- og kollektivutredning for Nedre Glomma. Sykkelhovedplanen løftes også frem som en av føringene. Organisering Planarbeidet er bredt og solid organisert med rådmannens ledergruppe som styringsgruppe, ulike arbeidsgrupper for hvert av de fem utredingstemaene, samt en arbeidsgruppe for fortettingsstrategi og en arbeidsgruppe for FMV-vest. En prosjektgruppe under styringsgruppen koordinerer innspill fra arbeidsgruppene og har faglig ansvar utarbeiding av planforslaget. Sarpsborg kommune er invitert inn i en referansegruppe som kan komme med uforpliktende innspill og synspunkter. Kommunesjef Sigmund Vister representerer Sarpsborg kommune i denne gruppen. Fremdrift Det er lagt opp til fastsetting av planprogrammet i oktober Planutkastet skal på høring i juni 2018 og planen forventes vedtatt i desember Fredrikstad kommune har for tiden en befolkningsvekst på 1,5 % og den ligger til grunn for vurdering av arealbehovet til bolig inn i planarbeidet. Bystyret i Fredrikstad vedtok en boligpolitisk plattform i februar 2016 som setter følgende mål for kommunens langsiktige utbyggingsstrategi: 50 % av fremtidig boligbygging skal være innenfor byområdet 40 % innenfor tettstedet jf Fylkesplanen Inntil 10 % vedlikeholdsutbygging i lokalsentrene Planarbeidet skal utrede flere problemstillinger, der disse er særlig relevant for Sarpsborg at det fokuseres på; Miljø og klima Hvordan balanserer vi behovet for byutvikling, tettstedsutvikling og kjøpesenterutvikling? Planen skal drøfte framtidig arealbruk, retning og rekkefølge i tråd med fylkesplan Østfold mot 2050 og Bypakke Nedre Glomma Byutvikling og fortetting Hvordan sikre god byutvikling knyttet til det nye kollektivknutepunktet på Grønli? Hvordan legge til rette for en arealeffektiv og bærekraftig utvikling av FMV-vest? Verdiskaping Hvordan kan vi øke utnyttelsen av næringsarealer? (minimumsutnyttelse?) Basert på en ABC-analyse, hvilke arealer skal avsettes til hvilke næringsformål for å oppnå minst mulig trafikkarbeid? Basert på forventet vekst av transport til næringsområdet, hvilke arealer må settes av til forsterket infrastruktur? 21

22 Har Fredrikstad egnede arealer for framtidig næringsutvikling, og hvordan balanseres behov for næring og behov for boliger opp mot sentrale føringer om naturvern og minst mulig transportarbeid? Hvor mye areal trenger bedriftene som i dag er i vekst? Hvor mye nytt areal trenger de bedriftene som er lokalisert i et framtidig transformasjonsområde? Hvilke næringsarealer må vike for framtidig boligutvikling? Hvis arealbehovet pr arbeidsplass holdes konstant, hvor mye nytt næringsareal trengs for å møte en vekst på 1.5 % pr år? Det marine er et framtidig vekstområde. Hvor kan bedrifter knyttet til marin næring etableres? l hvilken grad kan randsonen i farleden inn mot Fredrikstad utnyttes til marin næring? Valg av lokalisering for ny bro over Glomma vil få betydning for arealbruk. Boliger og sosial infrastruktur Det er behov for økt fortetting og mulig forsterking av målet på 50 % boligbygging i byområdet. Hvilke virkemidler skal brukes for å styre den geografiske fordelingen av boligbyggingen? Vurdering av alternativer Planprogrammet sier at alternativvurderingen skal stå sentralt i arbeidet og den er knyttet til både overordnete løsninger og alternative konkrete utbyggingsforslag. I dette ligger det at det for alle utbyggingsforslag vil bli vurdert om det kan være andre arealformål som er mer egnet på det aktuelle stedet, om det er alternative og bedre lokaliseringer for den foreslåtte utbyggingen eller om omfanget bør endres. Rådmannens vurdering Rådmannen mener at Planprogram for kommuneplan , arealdelen Fredrikstad kommune fremstår som er godt styringsdokument for den videre arealplanleggingen i Fredrikstad. Rådmannen er særlig positiv til planprogrammets fokus på de regionale forpliktelsene og koblingen opp mot fylkesplanens arealstrategi, arealregnskapet, bypakkesamarbeidet og det pågående arbeidet med byutredninger. Det er viktig for Sarpsborg og regionen Nedre Glomma at lokal arealplanlegging ivaretar de hensynene som forventes gjennom knutepunktsutvikling, sentrumsutvikling og fortetting. Slik planprogrammet redegjør for dette, fremstår det som at arealplanarbeidet vil tilpasse seg fremdriften til det pågående arbeidet med byutredninger (ferdig 15. desember 2017) og forholde seg til arealplanarbeidet i Sarpsborg som starter i november Dette er en forutsetning for at regionen skal kvalifisere til å inngå byvekstavtale (tidligere belønningsavtale/bymiljøavtale) med Staten. Videre har Fredrikstad kommune invitert til en åpen prosess i dette arbeidet. Som en del av referansegruppen kan Sarpsborg kommune komme med synspunkter og innspill i tidlig fase. Det kan gjøre det lettere å følge prosessen og forstå de grepene som gjøres, samt forbygge evt. arealbrukskonflikter. Rådmannen støtter også behovet for å se på nye næringsarealer i Fredrikstad, og da særlig arealer til større og tyngre næringsvirksomhet. Dette er en mangel i regionen og all næringsetablering i regionen er positivt. Det er også interessant at Fredrikstad skal utarbeide en fortettingsstrategi den kan være nyttig å se på for Sarpsborg kommune inn i revisjon av arealplanen. 22

23 Rådmannen er imidlertid betenkt over at det i kapittelet om alternativ vurdering ikke er tydelig hvilke alternativer for vekst som vurderes. Det er ikke nok bare å forholde seg til de innspillene som kommer det bør være en strategi for retning vekst/vern. Sett i lys av det pågående byutredningsarbeidet kunne ett av alternativene være det som bygger opp under høy sentrumsfortetting og videre fortetting i bybåndet mellom Sarpsborg og Fredrikstad. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Ikke relevant på dette nivå Miljø: Ikke relevant på dette nivå Folkehelse: Ikke relevant på dette nivå 23

24 74/17 Fylkesplan for Østfold- Forslag til fylkesplanens samfunnsdel. Høringsuttalelse fra Sarpsborg kommune Arkivsak-dok. 17/ Arkivkode. 121 Saksbehandler Kjersti Aune Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /17 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Thomas Engh og Charlotte Iversen, enhet for plan og samfunnsutvikling. Rådmannens innstilling: Høringsuttalelse til forslag til Fylkesplanens samfunnsdel fra Sarpsborg kommune: Sarpsborg kommune mener det har vært en god prosess med bred involvering og medvirkning, noe som bidrar til stor grad av enighet om situasjon, utfordringer, mål og strategier. Sarpsborg kommune støtter at klima og miljø, verdiskaping og kompetanse, levekår og folkehelse fortsatt skal være de viktigste satsningsområdene for Østfold. Planen har en tydelig erkjennelse av at det dreier seg om komplekse problemstillinger som må løses av mange aktører og i samarbeid mellom sektorer. Dette gjør det også krevende å strukturere og plassere ansvar for gjennomføring av strategiene i planen. Planen har potensial for å tydeliggjøre enda bedre koblingen til andre planer, hvem som har ansvar og virkemidler til å følge opp strategiene i planen. Sarpsborg kommune foreslår et eget avsnitt (faktaboks) under hvert tema der det kommer frem aktuelle regionale planer, eksempler på tilskuddsordninger som forvaltes av fylkeskommunen, viktige kompetanse- og samarbeidsarenaer, i tillegg til andre statlige, regionale og kommunale virkemidler. Mange av de foreslåtte strategiene medfører konkrete tiltak som har betydelige økonomiske konsekvenser. Sarpsborg kommune mener det bør synliggjøres mulige måter å finansiere tiltak på, for eksempel gjennom regionale fond. Dette gjelder alle de tre hovedområdene. Det er positivt at sosiale investeringsfond vurderes i videre arbeid med planen. Investeringsfond bør også vurderes under de andre temaene, for eksempel for å gjennomføre strategien om tilbakeføring av privatiserte områder langs kysten til allmenheten når mulighetene byr seg. Fremtidsscenariet for Framtidens Østfold under «Klima og miljø» visualiserer på en god måte ønsket retning. Det ville vært positivt med tilsvarende scenarier for de andre hovedtemaene som også tar med fokusområdene og problemstillingene. Klima og miljø: o Sarpsborg kommune støtter de overordnede målsettingene om at Østfold skal være et lavutslippssamfunn innen 2050, og at Paris-avtalens ambisjonsnivå må være utgangspunktet for arbeidet. Det er bra at de indirekte klimagassutslippene som skyldes forbruk adresseres, og at det settes mål for ressurseffektivitet og sirkulær økonomi. o Det er positivt at offentlige myndigheter i Østfold skal gå i front ved å etterspørre klimaløsninger, og at klimatilpasning er forankret her. Tydeliggjøring av ansvar og forpliktende samarbeid mellom parter bør særlig prioriteres. o Strategiene om jordvern og kompakt byutvikling er viktige og må følges opp i praksis. 24

25 o o Kontrollspørsmålet om tiltaket tar oss til nullutslippssamfunnet er viktig å stille i alt man gjør. Systemer for oppfølging, registrering og rapportering bør opprettes ifølge planen. Dette er en kompleks oppgave som skal fungere over tid og bør konkretiseres i klimaplanen. Fylkeskommunen bør ta ansvar for å bistå kommunene i dette arbeidet. Sarpsborg kommune vil særlig understreke behovet for ny kunnskap på området. Verdiskaping og kompetanse: o Sarpsborg kommune er enig i situasjonsbeskrivelsen og i målsettingene som er lagt frem. Strategiene er i stor grad i overensstemmelse med regional næringsplan som Sarpsborg har gitt uttalelse til og sluttet seg til. Sarpsborg kommune har løftet spesielt frem næringsutvikling i kommuneplanprosessen. Det er positivt at Fylkesplanen setter verdiskaping og kompetanse i sammenheng med attraktivitet som bosted, kvalitet gjennom utdanningsløpet og grønn omstilling. Fokus på innovasjon er i tråd med Sarpsborg kommunes satsing. o Arealforvaltning og samferdsel er avgjørende for næringsutviklingen og bør prioriteres høyt. o Sarpsborg kommune er spesielt opptatt av å være en næringsvennlig kommune i samhandling med nabokommuner. For å legge til rette for flere nye bedrifter og utvikling av eksisterende bedrifter er det avgjørende å kunne finne gode løsninger fremfor å fokusere på begrensninger. Derfor er det viktig å legge større vekt på mulighetsrommet i samspill mellom offentlige sektorer og mellom kommunalt, regionalt og statlig nivå. En strategi som handler om «næringsvennlige samspill» bør prioriteres i fylkesplanen. Levekår og folkehelse o Sarpsborg kommune støtter verdigrunnlaget og menneskesynet som ligger til grunn for å vektlegge mestring, hver enkelts ressurser og muligheter til å bidra i samfunnet. Dette vil styrke den sosiale og økonomiske bærekraften. Det er også positivt at anerkjennelse av lokalkunnskap og erfaringsbasert viten trekkes fram i arbeidet med å løse samfunnsflokene. o Strategi 17 bør fokusere på inkludering av de som står i fare for å bli utestengt fra samfunnsliv og arbeidsliv, uavhengig av alder, kjønn, etnisitet, og innbyggere som vanligvis har lav deltakelse i samfunnet. o Det er positivt at planlegging og arbeid med steds- og byutvikling og bomiljø synliggjøres som et viktig virkemiddel i strategiene. o Tema psykisk helse bør synliggjøres bedre i strategiene Vedlegg: 1. Høring: Fylkesplan for Østfold- forslag til fylkesplanens samfunnsdel, høringsbrev og Fylkesplan for Østfold. Fylkesplanens samfunnsdel (høringsutkast) Sammendrag: Høringsuttalelse til fylkesplanens samfunnsdel legges frem til behandling. Hovedtemaene er, klima og miljø, verdiskaping og kompetanse samt levekår og folkehelse. Dette er som i gjeldende plan. Rådmannen anbefaler i hovedsak å slutte seg til forslaget til fylkesplan. Planprosessen har vært grundig og bygger på bred deltakelse og medvirkning på mange arenaer. Satsningsområdene, hovedmål og en rekke av strategiene ser det ut til å være bred enighet om. På enkelte områder er det behov for å vise tydeligere ansvar, hvilke planer og virkemidler som kan tas i bruk for å følge opp strategiene. 25

26 Utredning: Forslag til fylkesplanens samfunnsdel er sendt på høring. Høringsfristen er 20. september Fylkesplan for Østfold er fylkets øverste strategiske plan som består av samfunnsdel og arealstrategi. Samfunnsdelen utarbeides først, og legger føringer for arealstrategien. Formell sluttbehandling av komplett forslag til rullert fylkesplan (med både samfunnsdel og arealstrategi) vil foregå våren Østfold Fylkeskommune ønsker innspill til innhold, omfang og prioriteringer. Dette inkluderer vurderinger av temavalgene i planen, om det er temaer som bør ut eller om det er temaer som er mangelfulle. Hovedtema Fylkestinget har slått fast at de tre hovedtemaene fra gjeldende fylkesplan fortsatt er de viktigste i Østfold for å sikre bærekraftig utvikling. Hovedtemaene er: Klima og miljø Verdiskaping og kompetanse Levekår og folkehelse Hvert hovedtema beskrives med utfordringer, muligheter og ønsket retning for videre utvikling, hovedmål, delmål og strategier. Det har vært en omfattende medvirkningsprosess, med rigging av arenaer for dialog med et mangfold av aktører. Det var en ambisjon om å redusere antall strategier fra forrige plan, med tydeligere prioritering og spissing. Det er imidlertid kun en liten reduksjon i antall strategier. Dette forklares med at fylkesplanen har stort omfang og skal gi styringssignaler på mange områder. For å opprettholde aktiv bruk i praktisk planarbeid er det nødvendig med mange strategier. Tydelige strategier skal øke styringsverdien og det skal komme tydelig frem hvem som har ansvar for gjennomføring av strategiene. Høringsinstansene bes om å vurdere antall og type strategier i spennet mellom behovet for styringssignaler som treffer mange, og behovet for spissing og prioritering. Fokusområder I Planprogrammet ble tre fokusområder fremsatt på tvers av de tre hovedtemaene over. Disse er frivillighet, barn og unge og integrering. Fokusområdene er omtalt flere steder i høringsutkastet. Kommunene oppfordres til å vurdere om fokusområdene er tilstrekkelig ivaretatt. Fylkesplanen løfter i tillegg frem problemstillinger med fakta-bokser innen tre områder. Disse er frivillighet, et trygt Østfold (samfunnssikkerhet i planleggingen) og «samfunnsfloker» («Wicked problems»), dvs. komplekse samfunnsutfordringer som forklares og antydes løsninger på. I høringsutkastet beskrives: Sosiale investeringsfond I høringsbrevet oppfordres høringsinstansene til å ta stilling til om bruk av sosiale investeringsfond skal utredes videre/følges opp i videre arbeid med fylkesplanen eller på andre arenaer. Sosiale investeringsfond er kommunale fond der kommunale etater i samarbeid kan søke om støtte til tiltak, forebyggende og helsefremmende, for å redusere sosiale forskjeller for å spare kommunen for kostnader. 26

27 Paris-avtalens ambisjonsnivå ligger til grunn og er førende for planen. I forbindelse med behandlingen av Regional planstrategi gjorde fylkestinget i tillegg en prioritering av to områder som må legges til grunn for arbeidet med rullering av fylkesplanen: Øke antallet arbeidsplasser mer enn befolkningsutviklingen. Samordne innsatsen for utviklingen av fremtidens kompetanse Hovedtema klima og miljø Hovedmål: Østfold skal være et fylke som ivaretar klima, natur og kulturlandskap, og som tar miljøhensyn i offentlig og privat sektor. I høringsutkastet gis en scenariobeskrivelse av lavutslippssamfunnet. Det foreslås å melde klimamål til FN under Paris-avtalen. Arealplanlegging løftes frem som virkemiddel for å nå klima- og miljømål. Omstillinger mot lavutslipp må gjøres samtidig som befolkningen øker og vi skal ivareta utfordringer innen folkehelse og verdiskaping. Det innebærer at vi må ta vare på og utnytte både naturressurser, og menneskelige ressurser og kompetanse enda bedre enn i dag. Østfoldsamfunnet må samtidig tilpasse seg klimaendringene som ventes. Framtidige klimaendringer vil kreve beredskaps- og tilpasningstiltak fra kommuner og statlige sektormyndigheter, og stille nye krav til samfunnsplanleggingen. Når vi foretar investeringer og utformer virkemidler, må vi stille kontrollspørsmålet: Er dette en løsning som tar oss til nullutslippssamfunnet? For klima og miljø beskrives 5 delmål og totalt 29 strategier. Delmålene handler om temaene: klima og energi, bærekraftig forbruk og ressurseffektivitet, klimatilpasning, naturmangfold og blågrønn struktur, samt jordvern. Hovedtema verdiskaping og kompetanse Hovedmål: Østfold skal være attraktivt for mennesker og kapital, og tilby et velfungerende arbeidsmarked. Vi skal ha et bærekraftig næringsliv preget av nyskaping, riktig kompetanse og samhandling. I høringsutkastet beskrives for det første næringslivets betydning for velferden. For det andre understrekes betydningen av ny teknologi digitalisering og det grønne skiftet. Innovasjon og kompetanse er det tredje tema som er vektlagt. Det er bred enighet om at en forutsetning for langsiktig og stabil vekst i næringslivet, er at den baseres på en bærekraftig utvikling. Østfold er blant de fylkene som har best forutsetninger for jordbruksdrift, og matproduksjonen er betydelig i nasjonal sammenheng. Utnyttelse av Østfolds naturressurser er viktig både for verdiskapingen, den nasjonale matproduksjonen, landskapsforvaltningen og for sysselsettingen i bygdene. Landbruket i Østfold skal aktivt ta del i en fremvoksende bioøkonomi og sirkulærøkonomi. For verdiskaping og kompetanse beskrives 4 delmål og totalt 34 strategier. Delmålene er knyttet til følgende temaene næringsutvikling, kompetanseutvikling, levende bygder, infrastruktur og samferdsel. Hovedtema levekår og folkehelse. Hovedmål: God livskvalitet for alle som bor i Østfold. Definisjon av et sett av forventninger østfoldinger bør ha blir fremsatt. Andre tema herunder som er vektlagt er sosial ulikhet, bolig, utdanning/arbeid og samfunnsfloker. Folkehelsearbeidet i Østfold har lenge hatt god forankring i Østfolds fylkesplaner. Østfold har over tid hatt betydelige levekårsutfordringer. I fylkesplanen brukes begrepet «samfunnsfloker» for å beskrive problemene, og det fremmes strategier for hvordan 27

28 sammensatte samfunnsutfordringer bør angripes. Skal arbeidet lykkes må mange offentlige organisasjoner, næringsliv og sivilsamfunn bidra over tid. Kommuner og fylkeskommunen må finne gode samarbeidsmodeller med frivilligheten. Mange av Østfolds folkehelseutfordringer er også nødvendig å løse partnerskap med statlige myndigheter. For levekår og folkehelse beskrives 5 delmål og totalt 23 strategier. Delmålene er knyttet til utdanning og arbeidsliv, stedsutvikling og bolig, sosiale ulikheter, deltagelse, livsglede og demokrati, og til slutt samarbeid. I kapittelet «Frivillighet» omtales momenter om hvordan frivilligheten kan styrkes. I kapittelet «Et trygt Østfold» beskrives det hvordan blant annet endringer i samfunnets kompleksitet også endrer hvordan Østfoldsamfunnet bør forholde seg til sikkerhet og trygghet på ulike måter. Rådmannen anbefaler i all hovedsak å slutte seg planforslaget. Forslag til endringer og innspill kommer frem i innstillingen. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Fylkesplanens samfunnsdel legger stor vekt på mål og strategier som på sikt gir større sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft. Planen viser også sammenhenger mellom disse tre dimensjonene ved bærekraft. Økonomi: Mange av de foreslåtte strategiene medfølger konkrete tiltak, som medfører kostnader. Rådmannen mener det bør synliggjøres i samfunnsplanen hvilke planer som skal følge opp strategiene og mulige måter å finansiere tiltak på, for eksempel gjennom regionale fond. Dette gjelder alle de tre hovedområdene. Planens ambisjoner om bedre utnyttelse av regionens natur- og menneskelige ressurser vil bidra til bedre økonomi. Miljø: Miljø er ett av tre hovedsatsningsområder i planen. Folkehelse: Levekår og folkehelse er det andre hovedsatsningsområdet i samfunnsplanen. 28

29 75/17 Kjølerom på Borgen og Tingvoll sykehjem Arkivsak-dok. 17/ Arkivkode. Saksbehandler Marit Pedersen Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for velferd og folkehelse /17 2 Formannskapet /17 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Rådmannens innstilling: Det etableres kjølerom på Tingvoll sykehjem innenfor bystyrets bevilgning på kr Sammendrag: Under behandlingen av budsjettet for 2017 bevilget bystyret kr til kjølerom for avdøde på Borgen og Tingvoll sykehjem. De andre sykehjemmene i kommunen har slike kjølerom. Totalt sett er det god kjølekapasitet i Sarpsborg. Priser på nødvendig utstyr og montering er innhentet. Det har vært befaring på nevnte sykehjem for å finne egnede rom. Utgiftene til nødvendig utstyr og installering av kjølerom på to disse to sykehjemmene overstiger bystyrets bevilgning. Tingvoll sykehjem har et ledig egnet rom hvor det er plass både til selve kjøleren og til å håndtere en bårebrikkevogn. Vanntilførsel er tilgjengelig, men det må installeres ventilasjon, avløp og sluk. På Borgen sykehjem er det ikke noe ledig egnet rom. Der må det i tillegg påregnes utgifter til omgjøring/ombygging av rom til formålet. Dette er ikke kostnadsberegnet. Rådmannen anbefaler at bevilgningen på kr benyttes til å etablere kjølerom på Tingvoll sykehjem. Det etableres ikke kjølerom på Borgen sykehjem. Utredning: Under behandlingen av budsjettet for 2017 bevilget bystyret kr til kjølerom for avdøde på hhv Borgen og Tingvoll sykehjem. Det har vært innhentet priser på nødvendig utstyr; kjølecelle innredet for bårebrikker, bårebrikkevogn, løfteanordning, stelle-og vaskebord m/avløp, frakt og montering. Nødvendig utstyr til et kjølerom kommer på ca.kr ,- eks. moms. Det må også påregnes utgifter til ventilasjon, avløp, sluk og montering av dette på begge sykehjemmene. Disse utgiftene er estimert til kr eks. moms pr. rom. På Borgen sykehjem må det i tillegg påregnes utgifter til omgjøring/ombygging av rom til formålet. Dette er ikke kostnadsberegnet. Som det framkommer av ovenstående er det en totalkostnad bare på utstyr som overstiger bystyrets bevilgning. Dersom begge sykehjemmene skal ha et kjølerom må bevilgningen økes betraktelig. Det har vært befaring på begge sykehjemmene for å finne egnede rom. Tingvoll sykehjem har et ledig rom som er stort nok og som kan være godt egnet. Der er det plass både til selve kjøleren og til å håndtere en bårebrikkevogn. Vanntilførsel er tilgjengelig, men det må installeres ventilasjon, avløp og sluk. På Borgen sykehjem er det kun seremonirommet eller et pårørende-rom som kan benyttes. Der vil en kunne få plass til selve kjøleren, men ikke til å håndtere en bårebrikkevogn. Da må seremonirommet og pårørenderom bygges om til ett rom, evt. må det bygges et tilbygg. Disse bygningsmessige endringene er ikke 29

30 kostnadsberegnet. Borgen sykehjem bruker i dag kjøle-rom på Haugvoll sykehjem og vil fortsatt ha mulighet til det. Rådmannen anbefaler derfor ikke å gå videre med et eget kjølerom på Borgen sykehjem. Totalt sett er det god kjølekapasitet i Sarpsborg. Alle sykehjemmene har kjølerom med unntak av Borgen og Tingvoll. Rådmannen mener det er tilstrekkelig at det etableres et kjølerom på Tingvoll sykehjem. Dette vil kunne realiseres innenfor bystyrets bevilgning på kr pluss/minus 10 %. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Utgiftene til kjøler med nødvendig utstyr og installering på Tingvoll sykehjem dekkes innenfor bystyrets bevilgning for 2017 på kr pluss/minus 10 %. Miljø: Ingen Folkehelse: Ingen Behandlingen fra Utvalg for velferd og folkehelse ettersendes. 30

31 76/17 Rapportering på barnevernsområdet 1. halvår 2017 Arkivsak-dok. 17/ Arkivkode. Saksbehandler Marit Pedersen Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for velferd og folkehelse /17 2 Formannskapet /17 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Barnevernsleder Britt Hege Engeset Rådmannens innstilling: Rapportering på barnevernsområdet 1. halvår 2017 tas til orientering. Merutgiftene innarbeides ved behandlingen av tilstandsrapport for 2. tertial Vedlegg: Tall halvårsrapportering Fylkesmannen - Utvikling Sammendrag: Halvårsrapporten til fylkesmannen på barnevernsområdet viser en markant økning i antall saker. Utgiftene til institusjonsplassering har økt med kr. 5,5 mill. Utgiftene til fosterhjemsplassering har økt med kr. 6,5 mill. Omfanget av undersøkelser, hjelpetiltakssaker og omsorgssaker er større enn tidligere. Dette gjelder både barn som mottar tiltak fra barnevernet og pågående meldings- og undersøkelsesarbeid. Prognosen viser en merutgift på kr for Rapport for 1. halvår viser en økning i antall fristbrudd. Antall meldinger har også økt. Flere saker går over til undersøkelsessaker. Alvorlighetsgraden i sakene er større, og færre saker henlegges enn tidligere. Tallene viser at det har vært en markant økning i antall barn som mottar tiltak fra barneverntjenesten. På ett år har antallet økt med 57 barn. Antall barn barnevernet har omsorg for, har i perioden økt med 10. Det totale antallet barn som bor i fosterhjem har økt med 22, dette inkluderer også frivillige plasseringer. Akuttplasseringer har gått ned siste halvår. Det har i flere situasjoner lykkes barnevernet å finne andre midlertidige løsninger for å avhjelpe situasjonen. Barnevernet har stort fokus på dette. Utredning: Barnevernet har gjort flere grep for et godt systematisk arbeid i alle deler av en barnevernssak. Pr gjennomførte barnevernet en omorganisering hvor hensikten var å arbeide mer systematisk ved at de saksbehandlerne som arbeider med samme oppgaver ble samlet i samme team. I tillegg ble det gjort justeringer på meldingsarbeidet (mottaket). Omorganiseringen førte til en mer likeverdig og helhetlig tilnærming til innkomne meldinger. Videre har alt arbeid med barn under omsorg blitt samlet i ett team. Barnevernet er i dag organisert i fem team; team barn, team ungdom, team omsorg, team tiltak og utvikling og et kontorfaglig team som er et støtteteam til alle teamene. Både team 31

32 barn og team ungdom arbeider med undersøkelser og oppfølging av hjelpetiltak. Team tiltak og utvikling er en del av barnevernets tiltaksapparat. Teamet består av miljøterapeuter, familieterapeuter o.a. Barnevernet har som sine satsningsområder medvirkning av barn og unge, nettverksarbeid, samarbeid om utsatte barn og unge, etikk og tiltaksutvikling. Rapporteringen viser en markant økning i antall meldinger, undersøkelsessaker og flere barn på tiltak. Det skyldes at flere meldinger går over til undersøkelsessaker. Sakene er mer komplekse, og alvorlighetsgraden er større. Barnevernet henlegger færre saker enn tidligere. Dette har gjort at barnevernet ikke makter å oppfylle lovens krav på alle punkter. På tross av økte fristoversittelser, har barnevernet innarbeidet et system som ivaretar en god prioritering slik at de mest alvorlige sakene påbegynnes først. Årsaken til den økende saksmengden er sammensatt. Terskelen for å kontakte barnevernet er blitt lavere, flere kjenner til hva barnevernet arbeider med og kan bidra med. Offentlige ansatte kjenner bedre til forpliktelsene de har til å melde bekymring, samfunnet krever mer av barnevernet og kravet fra myndighetene om kompetanse og kvalitet er sterkere. Barnevernet har også det siste halve året arbeidet med flere særdeles tunge saker som har krevd mye ressurser, både på saksbehandlersiden og tiltakssiden. Barnevernet er stadig opptatt av hvordan utfordringene skal møtes. Det er blant annet besluttet at barnevernet skal inngå i et nasjonalt forskningsprosjekt knyttet til meldings- og undersøkelsesarbeid i regi av Universitetet i Tromsø og Regionalt kunnskapssenter for barn og unge. Den mest markante endringen det siste halve året er at barnevernet har etablert 22 flere fosterhjem. Dette dreier seg om 12 barn som er frivillig plassert og ytterligere 10 barn som er tatt under omsorg etter vedtak i fylkesnemnda. I tillegg har det vært flere institusjonsopphold i løpet av det siste halve året. Utfordringene er også store i fosterhjemsarbeidet. Det er mangel på fosterhjem. Barn bor lenger midlertidig før de tildeles et permanent hjem. Noen barn opplever også å måtte flytte flere ganger. Disse utfordringene er ikke enestående for Sarpsborg. Det er satt inn en nasjonal satsning på bruk av metoden familieråd slik at flere barn kan bli plassert i familie og nettverk. Barnevernet i Sarpsborg har inngått et samarbeid med Bufetat (statlig barnevern) for å gjøre dette arbeidet enda mer systematisk. I siste halvår har barnevernet gjennomført flere familieråd enn tidligere. Dette fremkommer ikke i talloversikten eller rapporten til Fylkesmannen. Barnevernet må av og til fatte akuttvedtak. Dette betyr akuttplasseringer eller hasteflytting av barn som plasseres i beredskapshjem/institusjon eller fosterhjem. Barnevernet er i en slik situasjon avhengig av hvilke beredskapshjem/institusjoner som til enhver tid er ledig. Da kontaktes akuttsystemet i staten, som tilbyr plass. I enkelte tilfelle kan det være langt unna Sarpsborg, noe som innebærer lang reisevei for barnet. Det er ikke forenlig med den kontakten som skal opprettholdes mellom barn og foreldre. Barnevernet forsøker å bruke nettverket til barnet, eller avhjelpe familien på annen måte før en bedre planlegging av hjelp kan finne sted. Det er en intensjon at barnevernet skal ta i bruk metoden familieråd også i akuttarbeid. Økt bruk av familieråd kan bidra til bedre løsninger for barna og familiene samtidig som det vil være kostnadsbesparende. Barnevernet arbeider systematisk med barns medvirkning. For å bli enda bedre på dette har barnevernet i Sarpsborg et samarbeid med Forandringsfabrikken. Forandringsfabrikken består av ungdom som tidligere eller fortsatt har tiltak i ulikt omfang gjennom barneverntjenesten. Disse kaller seg for barnevernsproffene. Deres hovedfokus er å bidra til videreutvikling og endringer i Lov om barneverntjenester. Barnevernproffene har satt fokus på en rekke områder og har også tett kontakt med sentrale myndigheter for utvikling av barnevernet. 32

33 Barnevernet har gjennom de siste årene fått flere kvalitetskrav, kompetansekrav og større rapporteringskrav. Det er et sterkt press fra flere hold i samfunnet om hvordan barneverntjenesten utfører sitt samfunnsmandat. På tross av stort arbeidspress og belastninger for de ansatte fremstår barnevernet i Sarpsborg som en god arbeidsplass hvor det er få sykemeldinger som er relatert til jobben. Det er likevel bekymring knyttet til det presset ansatte blir utsatt for spesielt med tanke på hets, sjikanering og trusler i sosiale medier, som har blitt omfattende. Dette gjelder også flere av barneverntjenestens ansatte i Sarpsborg. Det er ingen grunn til å anta at pågangen til barnevernet vil bli mindre. Det er bekymringsfullt at det er en negativ utvikling på fristoversittelser i undersøkelsessaker, det vil si at kommunen ikke klarer å overholde krav om at det skal gå maksimalt tre måneder fra melding er mottatt til sak er undersøkt. Totalt er andelen fristbrudd på 24 prosent. Fristoversittelser kan medføre at barn ikke får hjelp til rett tid. Det jobbes aktivt med å få ned antall fristoversittelser. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Prognosen viser en merutgift for barnevernet på totalt kr i Årsresultatet for barnevernet 2016 viste en merutgift på kr. 4,3 mill. som ikke ble justert for i budsjettet for Merutgift institusjonsplassering: kr. 5,5 mill. En institusjonsplass koster kommunen i snitt kr ,- pr mnd. Det har vært en markant økning i antall institusjonsplasseringer. Pr er det 24 barn/ungdom på institusjon. Plasseringens varighet varierer. I tillegg har det vært en økning i kjøp av plass på mor/barnsenter. Prognosen viser en merutgift sammenlignet med fjoråret på kr. 5,5 mill på kjøp fra staten, hvor institusjonsplasser er den største kostnaden, i tillegg til noe bruk av plasser på mor/barn-senter. Merutgift fosterhjemsplassering: kr. 6,5 mill. Plassering i et fosterhjem koster kommunen gjennomsnittlig kr pr. måned. Antall barn som bor i fosterhjem har økt med 22. Siste halvår har antall omsorgsovertakelser økt med 10. Frivillige plasserte barn har hatt en økning på 12. I tillegg har det vært 4 dobbeltplasseringer. Til sammen ligger det an til en merutgift på kr. 6,5 mill. for fosterhjemsplasseringer. Miljø: Ingen Folkehelse: Ingen Behandlingen fra Utvalg for velferd og folkehelse ettersendes. 33

34 77/17 Bofellesskap på Værn i massivtre Arkivsak-dok. 11/ Arkivkode. 613 Saksbehandler Anne Gro Lamberg Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /17 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Arne Holmstøen, Bård Andersen Rådmannens innstilling: Bofelleskapet på Værn bygges i massivtre. Vedlegg: Tegning av fasader og langsnitt. Sammendrag: Rådmannen har vurdert å bygge bofellesskapet med 12 boenheter for utviklings- og multifunksjonshemmede på Værn i massivtre. Massivtre er et byggesystem i tre, som har mange miljømessige aspekter. Samtidig er det større risiko knyttet til tilbudene fra entreprenørene og dermed sluttkostnaden enn ved et tradisjonelt byggeprosjekt. Skal kommunen satse på grønnere bygg i fremtiden er det viktig at markedet opparbeider seg kompetanse på dette byggesystemet. Et prosjekt der kommunen forutsetter bygging i massivtre vil sende ut et signal til markedet om at tilbydere bør øke sin kompetanse i miljøvennlig og fremtidsrettet byggemetode. Miljøgevinsten i dette prosjektet tillegges mer vekt enn usikkerheten rundt pris. Rådmannen anbefaler derfor bygging i massivtre. Det ble i 2015 utarbeidet et kostnadsanslag for investeringen på 55 mill. kr. I ettertid er arealet redusert, mens andre forhold medfører økte kostnader. Samlet sett gjør dette at anslaget på 55 mill. kr opprettholdes. Bygging i massivtre endrer ikke kostnadsanslaget, men usikkerheten rundt forventede tilbud blir noe større. Utredning: Bystyret vedtok i november 2015 å bygge bofellesskap med 12 boenheter for utviklings- og multifunksjonshemmede på Værn. Den økonomiske rammen var på 55 mill. kr. Grunnlaget var basert på tradisjonell byggemåte. Prosjektet er gjennomgått i samarbeid med rådgivere, og vurderes som godt egnet for bygging i massivtre. Rådmannen har ut fra dette vurdert om bofellesskapet skal bygges i dette byggesystemet. Byggestart er utsatt, da behovet for å ta i bruk bygget er forskjøvet fra 2018 til Brukerne får i denne perioden plass i andre bofellesskap. Husbankens tilsagn om tilskudd er også forskjøvet ett år. Framdriftsplanen er derfor revidert. Totalentreprisen lyses ut i oktober 2017 med tilbudsfrist primo desember Byggestart blir januar 2018 og bygget skal være driftsklart fra 1. april Deretter tas det gradvis i bruk og det vil være full drift fra 1. januar

35 Kostnadsoverslaget fra 2015 er basert på daværende erfaringstall per m 2, og et areal på m 2. Etter innspill fra Husbanken og nøyere gjennomgang av funksjoner og utnyttelse er totalarealet redusert til m 2. Fra 2015 har følgende faktorer medført økte kostnader i forhold til budsjett: Krav om fulldekning av reservekraft, ofte benevnt som nødstrøm. Fiberkabeltilknytning fra Sandbakken barnehage lagt i gangvei langs Rokkeveien, som Statens vegvesen skal etablere. Arkeologisk utgravning. Ny trafo. Omlegging av VA-ledninger. Prisstigning. Til tross for redusert areal anslås det at de økte kostnadene opprettholder behovet for bevilgningen på 55 mill. kr. Å bruke massivtre som byggesystem har mange miljømessige aspekter, som belyses nedenfor, men konkurransedyktige priser mot tradisjonell byggemåte betinger god deltagelse i anbudskonkurransen. For å skape trygghet og kunnskap hos lokale entreprenører/tilbydere til å delta i en slik konkurranse vil kommunen arrangere en samling for aktuelle tilbydere for å gi informasjon/opplæring. Bygging i massivtre vil imidlertid medføre en større usikkerhet enn om bygget hadde blitt bygd ved hjelp av tradisjonelle materialer. Rådmannen mener at totalutgiften vil ligge innenfor en usikkerhetsmargin på -10 %/+ 30 % ved valg av massivtre. Tradisjonelle materialer ville normalt ha redusert usikkerhetsmarginen til -10 %/+ 20 % Det miljømessige aspektet med å bygge i massivtre er i tråd med Plattform for eiendomsforvaltning i Sarpsborg som sier: «Som utbygger skal kommunen ta samfunnsansvar ved å ivareta miljøet og satse på bærekraftige løsninger, samt sette krav til bruk av lærlinger og tiltak mot sosial dumping i bygge- og anleggskontrakter. I forvaltning og utvikling av eiendommene skal det etterstrebes løsninger som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov. Strategier 1. Sarpsborg kommune fortsetter arbeidet med å sikre lav og riktig energibruk og øke bevisstheten rundt de gevinster dette har for kommunen og miljøet. Riktige investeringer i infrastruktur vil gi redusert miljøbelastning. Sikre gjennomføring av lovpålagte krav. 2. Legge til rette for lav og miljøriktig energibruk i kommunale bygg» Iht SINTEF Byggforsk står byggebransjen for hele 40 % av den nasjonale miljøbelastningen. Bygging i massivtre bidrar til å redusere miljøbelastningen. Tre har blant annet følgende egenskaper: Råvaren er en fornybar og bærekraftig ressurs Tre binder karbon og reduserer dermed CO 2 nivået i atmosfæren Fremstillingsprosessen utnytter i stor grad fornybar energi Gjenvinning og gjenbruk er enkelt Lav vekt: 450 kg/m 3 35

36 Gode egenskaper med tanke på varme, fukt, akustikk og brannmotstand Byggesystem i massivtre er treplanker som er satt sammen til store treelementer. Treplankene legges normalt 90 grader på hverandre i 3 til 9 lag avhengig av bruksområde. Treplankene danner et byggelement som normalt har bredde fra 1,2 3 m og lengde opptil 16 m. Massivtre kan brukes i alle typer bygg som boliger, næringsbygg, skolebygg, barnehager og helsebygg. Rask montering gir kort byggetid og reduserte riggkostnader, noe som medfører lavere byggeutgifter. Lav vekt reduserer behovet for store kraner og annet kostnadskrevende utstyr under montering på byggeplass. Transportkostnadene reduseres også. Lav vekt gir positive effekter på andre bærende bygningsdeler og fundamenter. Dette er spesielt fordelaktig ved dårlig byggegrunn og ved påbygning av flere etasjer til eksisterende bygninger. Massivtre oppfyller tetthetskravet uten bruk av fuktsperre(plast i vegg). Tre er et hygroskopisk materiale som tar opp eller slipper ut fuktighet i lufta. Det gir en naturlig fuktbalansering av inneklima. Likedant opptar eller avgir tre varme. En ulempe med bygging i massivtre kan være at små og mellomstore byggentreprenører er usikre på risikoen, noe som kan resultere i høyere priser. Det er også en ulempe at norske leverandører ikke kan levere elementer i størrelse tilpasset dette prosjektet. Leveransen vil mest sannsynlig komme fra Østerrike. Værn har en skrånende tomt, men bygget er inntrukket i terrenget for å harmonere med omgivelsene. Oppført i massivtre med trekledning i jernvitrolbehandlet malmfuru, som får en grå patina, blir bygget lite framtredende. Samlet sett blir dette et godt symbol for en grønn satsning i kommunen. 36

37 Skal kommunen satse på grønnere bygg i fremtiden er det viktig at markedet opparbeider seg kompetanse på dette byggesystemet. Dette prosjektet vil sende ut et signal til markedet, som vil medføre at tilbydere ser hensikten i å øke sin kompetanse i miljøvennlig og fremtidsrettet byggemetode. Rådmann ønsker derfor å bygge i massivtre. Miljøgevinsten i dette prosjektet tillegges større vekt enn usikkerheten rundt pris. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Det er i budsjett og handlingsplan bevilget og avsatt midler til drift og investering. Bevilget og avsatt investeringsutgift er 55 mill. kr. Ved at bygget realiseres i massivtre vil det imidlertid medføre en større usikkerhet enn om bygget hadde blitt bygd ved hjelp av tradisjonelle materialer. Rådmannen mener at totalutgiften vil ligge innenfor en usikkerhetsmargin på -10 %/+ 30 % ved valg av massivtre. Tradisjonelle materialer ville normalt ha redusert usikkerhetsmarginen til -10 %/+ 20 %. Husbanken har gitt tilsagn om investeringstilskudd på kr. 16,5 mill. Investeringen medfører årlige økte kapitalutgifter på 1,8 mill. kr etter fratrekk av investeringstilskudd fra husbanken og refundert merverdiavgift ved en avskrivning på 40 år og 3,5 % rente. Årlige kostnader til selve driften av de 12 leilighetene i bofellesskapet vil være 22 mill. kr. Årlige utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold vil utgjøre om lag 1 mill. kr. Husleieinntekter fra beboere vil være om lag 1 mill. kr årlig. Tomta på 11,2 daa på Værn eies av Sarpsborg kommune. Den ble i sin tid gitt til gamle Skjeberg kommune med en klausul om at en eventuell utbygging på tomta måtte være til boligsosiale formål. Miljø: Det er grovt regnet anslått at det monteres ca. 495 m 3 massivtre på Værn. Miljøeffekten blir følgende reduksjon av CO 2 i luften: 37