Dyrøy kommune. Møteinnkalling. Formannskapet. Utvalg: Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 10:00

Transkript

1 Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteinnkalling Formannskapet Utvalg: Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed, som gis pr. telefon.

2

3 Saksliste Utvalgssaksnr Innhold Lukket Arkivsaksnr Saker til behandling PS 112/14 Hurtigruten ASA 2012/228 PS 113/14 Byregionprogrammet 2014/496 PS 114/14 Bundne driftsfond Overføring til disposjonsfond 2014/261 PS 115/14 18/25 Søknad om tilskudd til melkekvotekjøp 2014/524 PS 116/14 Søknad om flyttegodtgjørelse 2014/498 PS 117/14 Budsjett 2015/Økonomiplan /386 ordfører Randi Lillegård

4 Sakertilbehandling

5 Sakertilbehandling

6 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: U03 Saksmappe: 2012/228 Saksbehandler: Frank Moldvik Dato: Saksframlegg Hurtigruten ASA Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 112/ Saksopplysninger I brev datert tilbyr Carnegie A/S å kjøpe kommunens aksjepost i Hurtigruten ASA. Dyrøy kommune har aksjer i selskapet. Tilbudet er på kr. 7, pr. aksje, totalt kr ,. Akseptperiode: Administrasjonens vurdering Dyrøy kommune tegnet aksjer i Hurtigruten ASA i en tid da Hurtigruten var en betydelig og viktig samfunnsaktør langs kysten. Dette fokus har nå endret seg, og Hurtigruten fremstår i første rekke i dag som en kommersiell turist/reiselivsaktør langs norskekysten. Rådmannen kan på dette grunnlag ikke se at Dyrøy kommune har særlig interesse i å besitte denne aksjeposten, og tilrår derfor at tilbudet bifalles. Det er kun kommunestyret som har myndighet til å selge kommunens aksjer. Da det ikke avholdes kommunestyremøte i tegningsperioden tilrår rådmannen at formannskapet i dette tilfellet benytter kommunelovens 13 (hasteparagrafen), og forelegges kommunestyret i møte Utvidet myndighet i hastesaker. 1. Kommunestyret og fylkestinget kan selv bestemme at formannskapet eller fylkesutvalget, et fast utvalg, kommunerådet eller fylkesrådet skal ha myndighet til å treffe vedtak i saker som skulle vært avgjort av annet organ, når det er nødvendig at vedtak treffes så raskt at det ikke er tid til å innkalle dette. 2. Melding om vedtak truffet i medhold av denne paragraf forelegges vedkommende organ i dettes neste møte. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Ihht. Kommunelovens 13 aksepterer Dyrøy formannskap tilbud fra Carnegie A/S om å kjøpe kommunens aksjer i Hurtigruten ASA til kr. 7, pr. aksje totalt kr , i henhold til de vilkår for tilbudet som følger av tilbudsdokumentet. 2. Beløpet avsettes ubundet investeringsfond.

7 3. Ihht. kommunelovens ledd forelegges saken kommunestyret i førstkommende møte. Ordførers innstilling: Randi Lillegård ordfører Øystein Rørslett rådmann

8 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: Saksmappe: 2014/496 Saksbehandler: Frank Moldvik Dato: Saksframlegg Byregionprogrammet Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 113/ Saksopplysninger Nasjonalt er det satt i gang et byregionprogram i regi av Kommunal og Moderniseringsdep. Målet med dette programmet er å styrke regionens vekstkraft, samt stimulere til positive ringvirkninger og samspill mellom kommuner på tvers av grenser for innbyggere og næringsliv. I tillegg ønskes fokus på styrket samarbeid innen næringsliv og tjenesteyting mellom regionsenter og omlandskommunene. Prosjekteier er Lenvik kommune, og prosjektleder er Dyrøyseminarsenteret v/ragnvald Storvoll. Hver av kommunene i regionen er i tillegg invitert til å delta med en administrativ representant (med hovedvekt på næring) i prosjektgruppa. Fra Dyrøy kommune deltar Frank Moldvik. Byregionprogrammet har i tillegg vært behandlet i regionrådet i junimøte 14. I nåværende fase1 (analysefasen) er programmet særlig opptatt av følgende områder: Å lage en samfunnsanalyse for regionen som viser regionens potensiale for vekstkraft. Sjømatnæringa med tilhørende leverandørutvikling Forsvarets tilstedestedeværelse og satsing i MidtTroms. Infrastruktur, kommunikasjon og samferdsel Administrasjonens vurdering MidtTroms regionråd har et ønske om at også MidtTroms skal gjennomføre en samfunnsanalyse for vurdering av opptak i fase II. Byregionprogrammet tar sikte på å presenteres i alle deltakende kommuner. I Dyrøy vil det bli gitt en nærmere presentasjon av prosjektleder Ragnvald Storvoll. Rådmannens forslag til vedtak: Saken legges fram uten forslag til vedtak. Ordførers innstilling:

9 Randi Lillegård ordfører Øystein Rørslett rådmann

10 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: 212 Saksmappe: 2014/261 Saksbehandler: Viktor K. Olsen Dato: Saksframlegg Bundne driftsfond Overføring til disposisjonsfond Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 114/ Kommunestyret Vedlegg 1 Bundne driftsfond Overføring til disposjonsfond Saksopplysninger Krav om dokumentasjon av balansen ble vedtatt i 2013 og er gjeldende fra Det oppfordres til tidligere anvendelse, og saken legges derfor fram til politisk behandling nå for å «rydde» i gamle poster som tidligere har vært opprettet som bundne driftsposter. Dette kan være prosjekter som er gjennomført og rapportert, og som det står ubetydelige beløp igjen på. Det kan også være avsetninger som i utgangspunktet ikke var bundne, men som har blitt postert som det. Det kan nå være vanskelig å dokumentere berettigelsen for mange av disse avsetningene til bundne fond, og intensjonene for å opprettholde av disse kan også være oppfylt. Det foreslås derfor at disse overføres til disposisjonsfond for fri benyttelse til andre gode formål etter kommunestyrets bestemmelser. Administrasjonens vurdering Det vil være vanskelig å oppfylle dokumentasjonskravene for en del poster på bundne driftsfond, og disse foreslås overført til disposisjonsfond («frie fond») Rådmannens forslag til vedtak: Bundne driftsposter overføres til disposisjonsfond ihht vedlegg 1. Ordførers innstilling: Randi Lillegård ordfører Øystein Rørslett rådmann

11 Beskrivelse [C]Beskrivelse Beløp Overføres disp fond Bundet driftsfond Vann , Bundet driftsfond Renovasjon , Næringsfondet , Grøfting/nydyrkingjord 120,00 120, Tapsdekking formidl. lån , , Tilskudd skogsveier , , HMS tiltak tilskudd fra KLP , , Dyrøy vekst , , Naturforvalt 4 160, , Dyrøy menighet tiltakspakke , Prosjektmidl. grunnskole , , Elevrådsstipend , , Kinakontakt 3 264, , Barnehagedrift , , Barnehagen gave/tilskuddsfond , , Barnehagen matpenger årlig balanse 6 195, , Grunnskoledrift 2 400, , VO øremerket statstilskudd , Øremerket tilskudd barnehagen , , Ungsomsrådet , , Nærmiljøsentralen , , Nøkkel til biblioteket , Skolefritidsordningen 9 105, , Nye musikkinstrumenter 3 821, , Kvalifiseringsprogrammet , Frisklivssentralen , Helsest. for ungdom , Prosjekt Samsnakk , Samhandlingsreformen øyeblikkelig , , Boligtilskudd tilpassing , , Boligtilskudd etablering , , Flink med folk i første rekke 7 429, , Møbler/utstyr til sykehjemmet 645,76 645, Kultursykepleier , FYSAK prosjektet , Fond PUH/Å.Pettersen gave , Prosjekt FUNNKe , Hjemme og trygg i Troms , LIN prosjektet 5 726, , Personlig Assistent , , Selvkostfond slam , Til friluftsområder , , Kommunalt viltfond , , Nettverksgruppe gjeldsrådgiving , Fritidstilbud barn/unge , ,00 Saldo pr , ,93

12 Konto disp fond Merknader Videreføres bundet driftsfond Videreføres bundet driftsfond Videreføres bundet driftsfond Disposisjonfond Disposisjonfond Disposisjonfond HMS tiltak Disposisjonfond Disposisjonfond Nyttes Disposisjonfond Disposisjonfond Disposisjonfond Barnehagedrift Barnehagen gave/tilskuddsfond Barnehagen matpenger årlig balanse Disposisjonfond Videreføres bundet driftsfond Barnehagedrift Ungdomsrådet nytte i 2014 Nyttes i Skolefritidsordningen Disposisjonfond Videreføres bundet driftsfond Nyttes i 2014 Nyttes i 2014 Nyttes i Disposisjonfond Disposisjonfond Disposisjonfond Disposisjonfond Disposisjonfond Øremerket krav til rapportering Nyttes 2014 Krav knyttet til gave Nyttes 2015 Øremerket krav til rapportering Disposisjonfond Disposisjonfond Videreføres bundet driftsfond Disposisjonfond Disposisjonfond Øremerket krav til rapportering Ungdomsrådet Overføres til dispfond

13 Bundne disp fond Beskrivelse Beløp Overføres disp fond Konto disp fond Grøfting/nydyrkingjord 120,00 120, Tapsdekking formidl. lån , , Tilskudd skogsveier , , HMS tiltak tilskudd fra KLP , , Dyrøy vekst , , Naturforvalt 4 160, , Prosjektmidl. grunnskole , , Elevrådsstipend , , Kinakontakt 3 264, , Barnehagedrift , , Barnehagen gave/tilskuddsfond , , Barnehagen matpenger årlig bala 6 195, , Grunnskoledrift 2 400, , Øremerket tilskudd barnehagen , , Ungsomsrådet , , Nærmiljøsentralen , , Skolefritidsordningen 9 105, , Nye musikkinstrumenter 3 821, , Samhandlingsreformen øyeblikkel , , Boligtilskudd tilpassing , , Boligtilskudd etablering , , Flink med folk i første rekke 7 429, , Møbler/utstyr til sykehjemmet 645,76 645, LIN prosjektet 5 726, , Personlig Assistent , , Til friluftsområder , , Kommunalt viltfond , , Fritidstilbud barn/unge , , Saldo pr , ,93

14 Merknader Disposisjonfond Disposisjonfond Disposisjonfond HMStiltak Disposisjonfond Disposisjonfond Disposisjonfond Disposisjonfond Disposisjonfond Barnehagedrift Barnehagen gave/tilskuddsfond Barnehagen matpenger årlig balanse Disposisjonfond Barnehagedrift Ungdomsrådet nyttes i 2014 Skolefritidsordningen Disposisjonfond Disposisjonfond Disposisjonfond Disposisjonfond Disposisjonfond Disposisjonfond Disposisjonfond Disposisjonfond Disposisjonfond Disposisjonfond Ungdomsrådet Overføres regnskap 2014

15 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: V11 Saksmappe: 2014/524 Saksbehandler: Frank Moldvik Dato: Saksframlegg 18/25 Søknad om tilskudd til melkekvotekjøp Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 115/ Saksopplysninger Nina Bolle overtar i 2015 gården etter tidligere eier OddJohan Bolle. I den forbindelse ønskes melkekvoten på gården øket siden det pr i dag produseres melk langt ut over det der er kvote til. OddJohan har søkt og fått tilsagn om kvote på liter á kr 2.50 pr liter, noe som vil utgjøre en kostnad på kr ,. Administrasjonens vurdering Melkeproduksjonen i Norge er regulert i en kvoteordning fordelt på hvert gårdsbruk. Staten selger årlig ut innkjøpt kvote, men kvote kan også kjøpes fra private som selger kvoten. Ved kjøp av kvote fra Staten er prisen kr 2,50 pr liter, mens prisen ved privat kjøp avtales mellom kjøper og selger. I Dyrøy er det 6 gårdsbruk som har melkekvote. Til sammen er i 2014, den disponible kvoten på kumelk i Dyrøy på liter og geitmelk liter. Gjennomsnittlig kvotefylling de siste fem år varierer mellom brukene fra 60 % til 100 %. Dyrøy Kommune har tidligere år gitt støtte til kjøp av melkekvoter til bønder i kommunen. Dette ble siste gang gjort i Det ble da gitt et tilskudd på kr 1, pr liter og gårdbrukeren betalte kr 3,50 pr liter. For de brukerne som ligger nær 100 % kvotefylling, er kvoten begrensende for omsetningen på gården. Flere av gårdbrukerne har bygninger med kapasitet til produksjon av melk ut over dagens kvote/produksjon. Dersom bruket alt utnytter kvoten fullt ut vil kjøp av melkekvote styrke inntekstgrunnlaget for gården. Kjøp av kvote vil også bidra til å opprettholde melkevolumet i regionen, med de ringvirkningene det har. Dyrøy kommune anser det som veldig viktig å opprettholde melkeproduksjon i kommunen. Det kan vurderes om det skal settes av en pott som fordeles til brukere som kjøper kvote og med et maksbeløp pr liter, eller enn kan sette ett beløp som gis ved kjøp av kvote. Begge deler brukes i andre kommuner. Rådmannen tilrår her at Dyrøy kommune yter støtte til kjøp av melkekvoter til bønder i kommunen med inntil til kr 1, pr liter.

16 Det bør imidlertid her stilles krav til at bruker har hatt nær 100 % kvotefylling minst ett av de tre siste år. Dette innebærer at kommunen ikke yter tilskudd til bruker som ikke allerede har nyttegjort seg dagens melkekvote. Rådmannens forslag til vedtak: Dyrøy kommune yter støtte til kjøp av melkekvoter til bønder i kommunen med inntil til kr 1, pr liter. Det forutsettes at søker har hatt nær 100 % kvotefylling minst ett av de tre siste år. Tilskuddet utbetales etter dokumentasjon, og belastes næringsfondet. Ordførers innstilling: Randi Lillegård ordfører Øystein Rørslett rådmann

17 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: 420 Saksmappe: 2014/498 Saksbehandler: Elin Meleng Blomseth Dato: Saksframlegg Søknad om flyttegodtgjørelse Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 116/ Saksopplysninger Søknad om flyttegodtgjørelse av fra Erla Sverdrup: I forbindelse med tiltredelse i stillingen som rådmann og flytting til Dyrøy kommune oversendes etter avtale: Tilbud fra Hasselberg Transport AS. Flytting planlegges gjennomført i slutten av januar Tilbud fra Hasselberg AS inkludert forsikringssum på kr 600, utgjør totalt kr eks mva. Administrasjonens vurdering Vedtak i kommunestyret pkt. 17: Rådmannen bemyndiges til å avgjøre enkeltsøknader for delvis dekning av flytteutgifter til familier som flytter til kommunen hvor byggetilskuddet ikke kommer til anvendelse. Rådmannen mener søknaden fra Erla Sverdrup ikke faller inn under gitt fullmakt i kommunestyrets vedtak pkt. 17, da Erla Sverdrup er ansatt som rådmann, og at dette da må sees på som rekruttering av ansatt og ikke bare som rekruttering av innbygger til kommunen. Reglement for stimuleringstiltak for Dyrøy kommune vedtatt i kommunestyret pkt. 4 andre stimuleringstiltak: 4.1: Flyttegodtgjøring etter fastsatte regler. KS personalhåndbok pkt Flyttegodtgjøring KS' prinsipielle standpunkt er at flyttegodtgjøring ikke skal tilstås dersom ikke flytteutgiftene vil være urimelig tyngende. Denne prinsipielle holdningen er også bekreftet gjennom et vedtak i KS' styre. Flyttegodtgjøring kan imidlertid betraktes som et personalpolitisk virkemiddel som det er opp til den enkelte arbeidsgiver å benytte. Retningslinjer for tilståelse av flyttegodtgjøring Generelt Flyttegodtgjøring kan tilstås når utgiftene ved flyttingen er så store at de vil være av betydning for om

18 arbeidstakeren kan tiltre stillingen. Arbeidstakeren må fremme søknad om slik godtgjøring. Søkere gjøres oppmerksom på kommunens retningslinjer for tilståelse av flyttegodtgjøring. Godtgjøringens størrelse Det kan tilstås godtgjøring for inntil eksempelvis 50 prosent av flytteutgiftene. Maksimumsbeløp fastsettes av kommunen. Bindingstid Bindingstid kan avtales til maksimum to år. Slutter arbeidstakeren før den tid, skal en forholdsmessig del av flyttegodtgjøringen tilbakebetales. Andre regler Disse reglene anvendes ikke for arbeidstakere som gjennom avtale har bedre ordninger. Avgjørelsesmyndighet Administrasjonsutvalget avgjør søknader om flyttegodtgjøring når kommunestyret har vedtatt retningslinjer/reglement. Merknad ang. retningslinjene Det må på forhånd presiseres hva slags kostnader avtalen skal omfatte, for eksempel frakt (båt, egen/leid bil), pakking, lasting/lossing, ut og innbæring, forsikring. Dyrøy kommune har ikke vedtatt retningslinjer for flyttegodtgjøring for ansatte. Rådmannen foreslår som et personalpolitisk virkemiddel for å få rådmann, at det dekkes inntil 50% av flytteutgiftene til Erla Sverdrup i h.h.t. KS personalhåndbok pkt Dette er også i h.h.t. tidligere praksis når det gjelder søknad om flyttegodtgjørelse for ansatt. Rådmannens forslag til vedtak: Erla Sverdrup innvilges dekning av inntil 50% av flytteutgiftene totalt kr for flytting til Dyrøy kommune i januar 2015 for å jobbe rådmann i Dyrøy kommune. Jf. KS personalhåndbok pkt Beløpet dekkes over rådmannens budsjett ramme 1. Ordførers innstilling: Randi Lillegård Ordfører Øystein Rørslett rådmann

19 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: Saksmappe: 2014/386 Saksbehandler: Viktor K. Olsen/Øystein Rørslett Dato: Saksframlegg Budsjett 2015/Økonomiplan Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 117/ Kommunestyret Vedlegg 1 utgift pr ramme 2 Budsjettskjema 1 A drift 3 Budsjettskjema 2 A investering 4 Hovedutskrift drift 5 Hovedutskrift investering 6 Driftsrapport detaljert 7 Investeringsrapport detaljert ÅRSBUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN DYRØY KOMMUNE

20 INNHOLDSFORTEGNELSE Budsjett 2015/Økonomiplan Innledning Generelt Vurdering av kommunens økonomiske utfordringer Årets budsjettprosess Sammendrag Kommunens planverk Kommuneplanens langsiktige del visjon og hovedmål Kommuneplanens kortsiktig del økonomiplan og årsbudsjett Kommunens rammebetingelser Befolkningsutvikling Frie inntekter...7 Skatt og rammetilskudd...7 Eiendomsskatt...9 Momskompensasjon...9 Rentekompensasjon for investeringer Øremerkede tilskudd Lønns og prisvekst, endringer i pensjonsutgiftene, arbeidsgiveravgift Renter og avdrag Statlige nyordninger, føringer, mv Drift Organisering av tjenesteproduksjonen Tiltak for å oppnå balanse mellom utgifter og inntekter Forslag til betalingsregulativ Rammeområdene Saldering av driftsbudsjettet driftsbalanse Økonomiplan hovedtall drift rådmannens forslag Investeringer Likviditet/finansforvaltning...28 Rådmannens forslag til vedtak:...29 Ordførers innstilling:...30

21 1. Innledning 1.1 Generelt Budsjettet for 2015 og økonomiplanen for perioden legges med dette fram i henhold til kravene i kommuneloven 45 og 46 om at kommunestyret innen årets utgang skal vedta et budsjett for det kommende kalenderår. Årsbudsjettet for 2015 er første året i økonomiplanen for På grunn av rådmannskifte er budsjettarbeidet forsinket, og det er derfor en noe forenklet saksutredning som legges fram for behandling i formannskap og kommunestyre. Vi har bl a ikke klart å få med kostraanalyser i budsjettdokumentet som tidligere, det vil si sammenligninger av kommunens drift og økonomi med andre kommuner. Det vises imidlertid til tidligere utdelt hefte med kostraanalyser av nøkkeltall fra Rådmannen håper budsjettutredningen framstår som et greit grunnlag for politisk behandling. 1.2 Vurdering av kommunens økonomiske utfordringer Budsjettutfordringene har i år vært spesielt utfordrende. Med endrede forutsetninger, som nedgang i folketallet og endringer i rammevilkårene etter nye sentrale føringer, forventes det at Dyrøy kommune skal utføre stadig flere oppgaver med reduserte ressurser. Dette betyr strengere prioriteringer innenfor alle sektorer. Spørsmålet blir da om vi klarer å oppfylle alle forventingene som stilles fra befolkningen, politikere og myndighetene til et godt nok tjenestetilbud, men også til forpliktelsen om å gjennomføre de lovpålagte oppgavene på en tilfredsstillende måte. Årlig reduksjon i befolkningsgrunnlaget medfører årlig realnedgang i kommunens frie inntekter, rammetilskudd og skatteinntekter. Den kommunale drifta og tjenestetilbudet må hele tiden tilpasses lavere inntekter, noe som er svært utfordrende, særlig etter at det har pågått i flere 10år. SSBs prognoser viser at dette også i fremtiden vil være kommunens største utfordring. Regjeringens forslag til statsbudsjett angir en realøkning i de frie inntekter fra 2014 til 1015 på ca 1,4 % for kommunene samlet sett. I fordelingen vil kommunene med befolkningsvekst «stikke av» med denne realøkningen, mens vår kommune har en realnedgang i de frie inntekter fra 2014 til 2015 på 0,6 %. I statsbudsjettet er det skissert forventninger om at kommunene styrker en rekke tjenestetilbud innenfor rammen av de «økte» frie inntekter, bl. a. innen psykisk helse og rusarbeid, helsestasjons og skolehelsetjenesten og dagaktivitetstilbud til demente. For en kommune med negativ realvekst i inntektene blir naturligvis en oppfølging av Regjeringens «satsninger» svært vanskelig. Et annet utfordrende forhold er at enkelte kostnader øker betydelig mer enn generell lønns og prisvekst skulle tilsi, bl. a. pensjonspremie. Lavt rentenivå gjør situasjonen litt enklere, men oppveier på langt nær de negative forhold som er skissert. 1.3 Årets budsjettprosess Budsjettprosessen har vært gjennomført etter samme mønster som tidligere år. Formannskapet har drøftet budsjettet i to arbeidsmøter, et av disse sammen med enhetslederne.

22 Rådmannen legger fram sitt forslag til formannskapsmøtet Den avsluttende prosessen er som følger: 27. november: Formannskapet behandler budsjettinnstillingen til kommunestyret. 28. november 16. desember: Budsjettet legges ut til offentlig gjennomsyn. 16. desember: Kommunestyret behandler Dyrøy kommunes årsbudsjett 2015/økonomiplan Sammendrag Rådmannen legger fram et driftsbudsjett for 2015 med et anslag på frie inntekter, skatt og rammetilskudd, på 88,0 mill. kroner. Etter justering for at kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten opphører fra , har rammetilskuddet en nominell økning fra 2014 på ca. 1,2 mill. men realendringen i de frie inntekter er som nevnt negativ. Dyrøy kommune får ca. 0,6 mill. kr mindre å produsere tjenester for neste år i følge Kommunaldepartementets egen beregning. Samtidig forutsettes tjenestetilbudet utvidet på flere angitte områder. Etter innspill fra flere arbeidsmøter i formannskapet og fra driftsenhetene har rådmannen utarbeidet forslaget til driftsbudsjett for Utgangspunktet er at nåværende drift videreføres. Det er foreslått noen økninger for å imøtekomme økte behov og skisserte satsninger i statsbudsjettet, men også omfattende konkrete sparetiltak og noe økning i inntektene for å bedre balansen mellom utgifter og inntekter. Etter vedtak i formannskapet er det i tillegg tallfestet en uspesifisert innsparing tilsvarende to stillinger med virkning fra Det budsjettforslaget som legges fram må karakteriseres som meget stramt på utgiftssiden. Budsjettforslaget er saldert, det vil si at det er angitt løpende inntekter til dekning av alle budsjetterte utgifter, men budsjettet inneholder betydelig mindre «buffere» enn tidligere år for å møte merforbruk på enkeltposter eller totalt. I økonomiplanen er det forutsatt samme inntektsnivå som i 2015 også i de påfølgende årene. Dette er neppe realistisk det er grunn til å regne med realnedgang i skatt og rammetilskudd som følge av forventet folketallsutvikling. Det betyr at vi har en betydelig jobb å gjøre både administrativt og politisk. Det bør rett og slett lages en plan med tiltak for å oppnå balanse mellom utgifter og inntekter i driftsbudsjettet i de kommende årene. Rådmannen legger fram et forslag til investeringsbudsjett på i overkant av 22 mill. kr i 2015, med et samlet lånebehov på 12,5 mill. kr. Beskrevne vansker med å saldere driftsbudsjettet burde tilsi større forsiktighet i pengebruken, men foreslåtte investeringer anses som nødvendig. Største enkeltprosjekt gjelder videreføring av vannverksutbyggingen hvor det er ført opp 15 mill. kr i Det vurderes som særdeles viktig å få rent vann inn i ledningsnettet snarest mulig!

23 3. Kommunens planverk 3.1 Kommuneplanens langsiktige del visjon og hovedmål Kommuneplanen skal behandle kommunens langsiktige utfordringer, visjon, mål og strategier over en 12årsperiode, men i teorien avgrenset til 4årsperioder som følger kommunestyreperiodene. Kommuneplanens samfunnsdel blir således et overordnet styringsdokument som skal legges til grunn for all planlegging og utvikling i kommunen. Status: Forslag til Samfunnsplan for Dyrøy kommune er utarbeidet. Den bygger på følgende forutgående prosess: Utarbeidelse av planstrategi vedtatt i kmøte Utarbeidelse av planprogram vedtatt i kmøte folkemøter/arbeidsverksteder for videre konkretisering av de 9 temaområdene som er valgt Arbeidsmøte for bearbeidelse av innspill fra folkemøtene Innspill fra Dyrøyseminaret 14 Behandling i formannskapet Forslag til samfunnsplan for Dyrøy skal opp i «Planforum Troms» 4. desember 14. Hvis det ikke fremkommer vesentlige innspill til planen i dette forumet, vil planforslaget bli lagt ut til offentlig ettersyn/høring, før etterfølgende behandling i kommunestyret. Visjon: «Dyrøy en lærende kommune» I forslag til samfunnsplan for Dyrøy kommune står følgende: Kommunen har gjennom mange år hatt visjonen «Dyrøy den lærende kommune». Den er også sterkt fremhevet i kommunens planstrategi. Visjonen har vært knyttet til organisasjonen Dyrøy kommune og Dyrøyseminaret. Gjennom arbeidsverksteder våren 2014 har det vært tydelige tilbakemeldinger om at visjonen ikke kan gjelde for Dyrøysamfunnet som sådan, for private bedrifter mv. Visjonen skal videreutvikles og forankres hos politikere (arbeidsgiver) og hos de ansatte og den skal settes inn i en syklus for læring og kompetanseoverføring. Overordnet mål Dyrøy skal være en attraktiv kommune som skal tilrettelegge for bosetting og næringsutvikling. Værebegreper Værebegrepene skal være ledestjerner i hverdagen til alle ansatte. Værebegrepene bygger opp under mål og visjon faglig dyktig imøtekommende nyskapende Organisering av planarbeidet Arbeidet med planarbeidet er organisert ved at formannskapet er styringsgruppe. Egen sentral arbeidsgruppe er nedsatt.

24 Det er inngått avtale med Faveo Prosjektledelse A/S som bistår Dyrøy kommune i utarbeidelse av plandokumentene. Avtalen innbefatter: Fase I Utarbeidelse av planprogram Fase II Utarbeidelse av samfunns og arealdel av kommuneplan 3.2 Kommuneplanens kortsiktig del økonomiplan og årsbudsjett Økonomiplan og årsbudsjett utgjør den kortsiktige del av det kommunale planverket. I økonomiplanen skal det for hvert år i perioden anvises dekning for de utgifter og oppgaver som er ført opp. I økonomiplanen skal samlet bruk av midler innarbeides. Prioriteringer i økonomiplanen må ikke være i strid med kommuneplanens langsiktige del. Økonomiplanen er en handlingsplan og et styringsverktøy for kommunen som skal gi en samlet oversikt over kommunens planlagte bruk og tilgang på ressurser i perioden. Et viktig formål med økonomiplanen er å vise kommunens økonomiske handlefrihet, innenfor kommunelovens krav til økonomisk balanse. Økonomiplanen skal legges til grunn for all øvrig planlegging og være bestemmende for kommunens ambisjonsnivå. Dersom konsekvensene av andre planer vurderes å være av vesentlig betydning for den økonomiske handlefriheten, skal økonomiplanen tas opp til ny behandling. Årsbudsjettet skal, i henhold til kommuneloven 45, vedtas av kommunestyret innen årets utgang for det kommende kalenderår, det vil si for første år av økonomiplanperioden. Årsbudsjettet er en bindende plan for kommunens midler og anvendelsen av disse i budsjettåret. Bestemmelser om innhold i årsbudsjettet, krav om kunngjøring og budsjettets bindende virkning, mv, er regulert i kommuneloven 4547 med tilhørende forskrifter. Økonomiplanen og årsbudsjettet skal behandles og vedtas av kommunestyret etter innstilling fra formannskapet som er kommunens økonomiutvalg. Økonomisk målsetning Målsettingen for økonomiplanperioden er å oppnå reell balanse mellom inntekter og utgifter i kommunens driftsbudsjetter som sikrer god langsiktig økonomistyring, samtidig som tjenestetilbudet opprettholdes i tilfredsstillende omfang og kvalitet. Målsetningen for de årlige driftsbudsjetter er å oppnå et netto driftsresultat på 3 %.

25 4. Kommunens rammebetingelser 4.1 Befolkningsutvikling Prognose Alder/år år år år år år år år år og eldre Totalt Tabellen viser folketallsutviklingen i perioden med SSBs prognose fram til Folketallsutviklingen er bekymringsfull og største utfordring for den kommunale drifta i Dyrøy, som nevnt foran i dokumentet. De siste 5 år, fra 2010 og fram til i dag, har vi hatt en reduksjon i kommunens innbyggertall på vel 60 personer, en reduksjon som stemmer svært godt med SSBs prognose som ble utarbeidet høsten Det er grunn til å frykte at også nåværende prognose fra SSB viser en realistisk utvikling og at innbyggertallet reduseres med ytterligere 100 personer fram til Dette understreker behovet for å arbeide med tiltak for å tilpasse kommunens drift til årlig reduksjon i inntektsgrunnlaget, jfr. pkt 2 foran i dokumentet, men samtidig bør naturligvis arbeidet med tiltak for å stabilisere kommunens innbyggertall videreføres. 4.2 Frie inntekter Frie inntekter som er en benevnelse på rammetilskudd, skatteinntekt på inntekt og formue, eiendomsskatt og andre ikke øremerkede statlige tilskudd, er kommunens hovedfinansieringskilde. Skatt og rammetilskudd I følge Regjeringen er det lagt opp til en realvekst i de frie inntekter til norske kommuner på om lag 1,4 % fra 2014 til 2015, målt fra anslått inntektsnivå i revidert nasjonalbudsjett, jfr kommuneøkonomiproposisjonen i mai 2014.

26 Måles veksten fra anslag på regnskap for 2014, er veksten noe høyere på grunn av skattesvikt i inneværende år, 1,8 %. For Tromskommunene er tilsvarende vekstprosent beregnet til 1,3 %. Den såkalte realveksten på dette nivået vil i hovedsak gå med til å dekke økte utgifter for kommunesektoren knyttet til økt folketall i landet, noe som betyr at bare kommuner med sterk vekst tar del i denne realveksten. Kommuner som bare makter å opprettholde bosetningen eller har tilbakegang, vil oppleve reell nedgang i sine frie inntekter. For Dyrøy er det anslått en realendring på minus 0,6 % sammenholdt med anslag regnskap for 2014 med sviktende skatteinngang. Sammenholdt med budsjettet for 2014 er denne realnedgangen om lag 1,2 %. I budsjettforslaget har rådmannen lagt inn et skatteanslag som er kr høyere enn Regjeringens beregning i statsbudsjettet, begrunnet med konstatert svikt i skatteinngangen for 2014 ut over forutsetningene som lå i statsbudsjettet. Fordeling mellom skatt og rammetilskudd er gjort etter den såkalte Stolpmodellen. Tabellen viser utviklingen i de frie inntekter fra nominelle tall (Beløp i 1000 kr). Tekst R 2010 R 2011 R 2012 R 2013 RB 2014 B 2015 Rammetilskudd Skatteinntekter Nominell vekst i % 9,3 4,3 3,9 1,5 0,4 Tallene i tabellen er hentet fra kommunens egne regnskaper og budsjett og er ikke helt sammenlignbare størrelser. I sammenligningen fra 2010 til 2011 må vi ta hensyn til at barnehagetilskuddene ble innlemmet i rammetilskuddet. Dette utgjorde mer enn 5 mill. kroner, og det meste av den nominelle veksten gikk med til dette. I den nominelle veksten fra 2011 til 2012 inngår vel 1,7 mill. kr som gjelder samhandlingsreformen, det vil si bevilgning som i hovedsak gikk med til kommunal medfinansiering av sykehustjenester i Denne medfinansieringen utgår fra og rammetilskuddet er tilsvarende redusert. Korrigert nominell økning fra 2014 til 2015 er om lag 1,6 %. Tabellen nedenfor viser enkeltelementene i rammetilskudd og skatteinntekter i revidert budsjett 2014 og anslag budsjett 2015.(Beløp i 1000 kr). Tekst RB 2014 B 2015 Innbyggertilskudd (inkl utgiftsutjevning) NordNorgetilskudd Småkommunetilskudd Skjønnstilskudd Inntektsutjevning skatt rammetilskudd Skatteinntekter skatt og rammetilskudd Innbyggertilskudd og utgifts utjevning beregnes på grunnlag av befolkningstall pr 1. juli i året før budsjettåret og er endelige tall, men inntektsutjevningen vil bli endret i hht oppdaterte

27 befolkningstall pr 31. desember i budsjettåret, og i hht faktisk skatteinngang i de enkelte kommuner. Eiendomsskatt Eiendomsskatt er eneste form for fri inntekt som kommunen selv kan beslutte. Dyrøy kommune har i dag ikke vedtatt eiendomsskatt. Det vises til egen sak om framtidige inntektsmuligheter ved innføring av eiendomsskatt. Rådmannen forholder seg til vedtak og tilbakemeldinger fra politisk nivå, senest i formannskapets arbeidsmøte , om at denne inntektsmuligheten ikke skal legges inn i økonomiplanen. Momskompensasjon Momskompensasjonsordningen ble innført fra Formålet med ordningen er å nøytralisere de konkurransevridninger som kan oppstå som følge av merverdiavgiften, ved at kommunenes kjøp av varer og tjenester fra private gjennom ordningen blir likestilt med kommunal egenproduksjon. Rentekompensasjon for investeringer Skole: I f m Reform 97 og renovering av skoleanlegg får vi kompensert for renter. Refusjonen ligger til sammen på om lag kroner. Refusjon etter renovering av skolen i 2011/2012 er søkt, men ikke innarbeidet i budsjettet da en eventuell kompensasjon ikke er kjent. Eldreomsorg: Vi får kompensasjon for omsorgsboliger med i alt ca kr. For sykehjemsplassene har vi ingen kompensasjon. Samlet rentekompensasjon utgjør om lag kr. 4.3 Øremerkede tilskudd Største beløpsmessige øremerka tilskudd til drift er tilskuddet til ressurskrevende tjenester som er en toppfinansiering av spesielt ressurskrevende omsorgstjenester. Tilskudd ytes etterskuddsvis med dokumentasjon fra regnskapet. For inneværende år får kommunene kompensert 80 % av egne netto lønnsutgifter til helse og omsorgstjenester til en tjenestemottaker ut over 1,010 mill. kr. På bakgrunn av økte behov og sterk utgiftsvekst foreslår Regjeringen å gjøre ordningen dårligere for kommunene. Innslagspunktet økes derfor til 1,080 mill. kr. Øremerka tilskudd for øvrig forutsettes å være prisjustert i hht oppgitt deflator. 4.4 Lønns og prisvekst, endringer i pensjonsutgiftene, arbeidsgiveravgift Lønns og prisvekst I statsbudsjettet anslås samlet lønns og prisvekst for kommunale varer og tjenester (kommunal deflator) fra til 3,0 %. Herav er lønnsveksten anslått til 3,3 % og prisvekst på kjøp av varer og tjenester er satt til 2,5 %. Demografikostnader og rentekostnader er ikke dekket av deflatoren. Det samme gjelder del av økning i pensjonskostnader ut over anslått lønnsvekst.

28 Arbeidsgivers andel av pensjonsutgiftene I budsjettforslaget er premien for pensjonsutgiftene fastsatt på grunnlag av prognoser og aktuarberegninger fra kommunens pensjonsleverandører KLP og Statens Pensjonskasse. Beregningssatser i 2015, etter fradrag for de ansattes andel på 2 % enheter: KLP 24,0 % av pensjonsgivende lønn SPK 13,0 % av pensjonsgivende lønn Arbeidsgivers pensjonskostnad skal som kjent beregnes ved årets utgang, noe som medfører differanse i forhold til innbetalte premier, såkalt premieavvik. I 2015 er det beregnet at vi får en mindre utgift (inntekt) 4,040 mill. kr som må budsjetteres i driftsbudsjettet vel 1,1 mill. kr mindre enn i Arbeidsgiveravgift Arbeidsgiveravgiften i vårt geografiske område er 5,1 %. Ingen endringer fra 2014 til Renter og avdrag Renter på lån med fast rente er lagt inn etter gjeldende satser i bindingsperiodene. På lån med flytende rente er det beregnet gjennomsnittlig rente på dagens nivå og 4,0 i resten av økonomiplanperioden. Samla renteutgift på lån i 2015 er beregnet til 4,03 mill. kr. Låneavdrag i 2015 ifølge løpende låneavtaler er beregnet til nær 5,8 mill. kr. Tabellen viser kommunens låneportefølje ved inngangen til (1000 kr). Husbanken form.lån KLP Kredit form.lån Kommunalbanken KLP Kredit Fast rente Flytende rente Rest nye låneopptak vedtatt budsjett 2013, ca lånegjeld grunnlag for beregning av renter og avdrag Budsjetterte låneopptak til investeringer 2015 er på 12,5 mill. kroner, jfr. kapittel 6. Beregninger basert på regnskapet for 2013, viser at Dyrøy kommune bruker 5,5 % av sine driftsinntekter til å betale renter og avdrag. Det er nesten dobbelt så mye som gjennomsnittet for landets kommuner. Situasjonen tilsier at det må utøves stor grad av forsiktighet framover på investeringssiden for å gi rom for de nødvendige låneopptak til den påbegynte vannutbygging som blir det store løftet også de neste årene. Ved en renteøkning i framtiden vil dette gi betydelige utfordringer.

29 Statlige nyordninger, føringer, mv. Den delen av samhandlingsreformen som gjelder kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten avvikles Rammetilskuddet er regulert tilsvarende. Statens forventninger om kommunale satsninger finansiert med vekst av budsjettrammen for 2015 som er fordelt til kommunene: 200 mill. kr til tjenester til rusavhengige og personer med psykiske lidelser. Andel Dyrøy kommune ca. kr mill. kr til dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens. Andel Dyrøy kommune ca. kr mill. kr til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) til personer under 67 år med langvarig behov for personlig assistanse. Andel Dyrøy kommune ca. kr Disse eksemplene er tatt med for å vise underfinansiering av statens ambisjoner på vegne av kommunene. 5. Drift 5.1 Organisering av tjenesteproduksjonen Dyrøy kommune har organisert budsjettet i følgende rammeområder: 1. Sentraladministrasjon og fellesdrift (inklusiv politisk virksomhet) 2. Undervisning, barnehage og kultur 3. Helse og sosialtjenesten 4. Plan, teknisk drift og næring Hvert rammeområde kan bestå av en eller flere driftsenheter, hvor kommunens tjenesteproduksjon skjer. Nedenfor gis en beskrivelse av aktiviteten innenfor de forskjellige rammeområdene, med forslag om budsjettrammer i Kommunens tallbudsjett på ansvars og artsnivå legges imidlertid fram og forutsettes vedtatt i kommunestyret. Dyrøyseminarsenteret KF som er et kommunalt foretak i hht kommunelovens kapittel 11, vil legge fram eget budsjett til behandling i kommunestyret. 5.2 Tiltak for å oppnå balanse mellom utgifter og inntekter Over/underskudd konsekvensj. budsjett Totale driftskostnader fra investeringsbudsjett Valgte driftstiltak Over/underskudd budsjettversjon

30 Valgte tiltak Totale driftskostnader fra investeringsbudsjett Investeringer Rådmannens forslag Usorterte tiltak Ansvar 122 Fellesutgifter Reduksjon annonseutgifter Fellesutgifter (122) Ansvar 123 Mobilt omsorg EDBdrift (123) Ansvar 132 Næringsarbeid Utmeldelse fra Profilgruppen Næringsarbeid (132) Ansvar 151 Kirkelig administrasjon Reduksjon tilskudd Kirkelig administrasjon (151) Ansvar 171 Reduksjon reservert bevilging Tilleggs og nye bevilgn. (171) Ansvar 172 Driftstilpassing i øplanperioden Tilfeldige utg./inntekter (172) Ansvar 179 Lønnsreg. alle ansvarsområder Reduksjone i faste stillinger vedtak formannskapet Lønnsreg. alle ansvarsomr (179) Ansvar 180 Bredbåndprosjektet Økning tilknytningsavgifter Bredbåndprosjektet (180) Ansvar 190 Nordavindshagen Økning leiepriser Drift i NORDAVINDSHAGEN (190) Ansvar 211 Barnehagen Leker/forbruksmateriell Dyrøy barnehage (211) Ansvar 211 Barnehagen økt minstepris Dyrøy barnehage (211) Ansvar 211 Barnehagen Reduksjon stillinger Dyrøy barnehage (211) Ansvar 231 Elvetun skole Ekskursjoner Elvetun skole (231) Ansvar 231 Elvetun skole Innkjøp læremidler Elvetun skole (231) Ansvar 231 Elvetun skole Inventar/utstyr Elvetun skole (231) Ansvar 231 Elvetun skole Inventar/utstyr_reduksjon Elvetun skole (231) Ansvar 231 Elvetun skole Kurs/oppholdsutgifter

31 Elvetun skole (231) Ansvar 231 Elvetun skole Leirskole Elvetun skole (231) Ansvar 231 Elvetun skole Midtskyss Elvetun skole (231) Ansvar 231 Elvetun skole Reduksjon lønnskostnader Elvetun skole (231) Ansvar 231 Elvetun skole Reduksjon vikarlønn Elvetun skole (231) Ansvar 231 Elvetun skole Økt lærerressurs Elvetun skole (231) Ansvar 251 Kulturskolen Dyrøy kulturskole (251) Ansvar 251 Kulturskolen Opprettholdelse av tilbud Dyrøy kulturskole (251) Ansvar 271 Kulturkontoret Billettinntekter Kulturkontor (271) Ansvar 271 Kulturkontoret Støtte til stipend Kulturkontor (271) Ansvar 275 Frivillighetssentralen Økt betaling for betalingstermial Frivillighetssentralen (275) Ansvar 353 Kvalifiseringsprogram Bruk av fond Kvalifiseringsprogram (353) Ansvar 371 Kjøp av takheiser Sykehjemmet (371) Ansvar 371 Sykehjemmet Red bemanning Sør Sykehjemmet (371) Ansvar 371 Sykehjemmet Redusert overtid Sykehjemmet (371) Ansvar 371 Sykehjemmet Redusert sykefravær Sykehjemmet (371) Ansvar 372 Hjemmetjenesten Omlegging drift Sør /Rosestuene Hjemmetjenesten (372) Ansvar 372 Hjemmetjenesten Ingen vikar under permisjon Hjemmetjenesten (372) Ansvar 372 Hjemmetjenesten Reduksjon overtid Hjemmetjenesten (372) Ansvar 372 Hjemmetjenesten Redusert sykefravær

32 Hjemmetjenesten (372) Ansvar 372 PLO Hjemmetjenesten garderobeskap Hjemmetjenesten (372) Ansvar 376 Møteplassen Dagtilbud hjemmeboende demente 1 dag/uke Møteplassen (376) Ansvar 376 Møteplassen Dagtilbud til hjemmeboende demente 3 dager/uke Møteplassen (376) Ansvar 391 PLO Ressurskrevende tjenester Avdeling Rehabilitering (391) Ansvar 391 PLO Ressurskrevende tjenester reduksjon Avdeling Rehabilitering (391) Ansvar 391 Rehabilitering Redusert sykefravær Avdeling Rehabilitering (391) Ansvar 391 Rus og psykiatritjeneste Avdeling Rehabilitering (391) Ansvar 403 Renholdstjenesten Redusert barnehagedrift Renholdstjenesten (403) Ansvar 410 Administrasjonsbygg reduksjon vedlikehold Administrasjonsbygg (410) Ansvar 411 Barnehagen Barnehagen (411) Ansvar 413 Omsorgssenteret reduksjon vedlikehold Omsorgssenteret/adm.TPU (413) Ansvar 414 Utleieboliger Reduksjon vedlikehold Utleieboliger (414) Ansvar 418 Kirkebygg/anlegg reduksjon vedlikehold Kirkebygg (418) Ansvar 419 Div bygg Redusert pris fjernvarme Diverse bygg (419) Ansvar 427 Finnlandsmoan industrihall Økning leiepris og utleieareal Industrihall Finnlandsmoan Industriområde (427) Ansvar 437 Kommunale veier Reduksjon vedlikehold Kommunale veger (437) Ansvar 438 Veilys Reduksjon vedlikehold Veglys (438) Ansvar 439 Utearealer bygg/anlegg Reduksjon vedlikehold Utearealer bygg/anlegg (439)

33 Ansvar 481 Brannvern Redusert utdanning Brannvern (481) Ansvar 911 Skatt på inntekt/formue Skatt på inntekt/formue (911) Ansvar 931 Renter m.v. Reduksjon renteutgifter Renter m.v. (931) Tiltak som ikke er valgt i denne budsjettversjonen Totale driftskostnader fra investeringsbudsjett Investeringer FS Investeringer FS Usorterte tiltak Ansvar 100 Ansvar: Komm/form/adm/hovedutvalg Politisk aktivitet Komm/form/adm/hovedutvalg (100) Ansvar 136 Boligtiltak Redusert tilskudd Boligtiltak (136) Ansvar 190 Nordavindshagen Kjøp av kunst til utsmykking Drift i NORDAVINDSHAGEN (190) Ansvar 190 Nordavindshagen sommervert Drift i NORDAVINDSHAGEN (190) Ansvar 391 Rus og psykiatritjeneste Avdeling Rehabilitering (391) Ansvar 395 PLO Personlig assistent vedtak Personlig assistent (395) Ansvar 426 Espenes industriområde Espenes Industriområde (426) Ansvar 427 Finnlandsmoan industrihall Salg Industrihall Finnlandsmoan Industriområde (427) Ansvar 452 Interkomm. skogbrukstjeneste Interkomm skogbrukstjeneste (452) Ansvar 911 Skatt på inntekt/formue Innføring av eiendosskatt verker og bruk/eiendommer Skatt på inntekt/formue (911) Ansvar % netto driftsresultat Årets regnsk.m resultat (951)

34 5.3 Forslag til betalingsregulativ 2014 Priser eks merverdiavgift! Avgift i Økning i % kr. Kommentar: Vannavgift Bolig Fritidsbolig Driftsbygninger Driftsbygninger 1/4 avg Min.avg. vannmåler Kontor etc pr m2 44,23 45,56 3 1,33 Lager etc pr m2 25,26 26,02 3 0,76 V.måler/målt pr m3 12,66 13,04 3 0,38 Min.tilknytn.avgift vann Avløpsavgift Boliger Fritidshus 1/2 avgift Min.avg. kloakkmåler Kontor etc pr m2 28,06 28,90 3 0,84 Lager etc pr m2 16,06 16,54 3 0,48 K.måler/målt pr m3 8,02 8,26 3 0,24 Min.tilknytn.avg. kloakk Slamtømming Bolig Fritidsbolig 1/2 avgift Renovasjon Boliger Fritidsbolig 1/2 avgift Feiing Boliger Ingen økning Fritidsboliger 1/2 avgift Ingen økning