Klima- og miljøhensyn har større fokus enn noen gang.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Klima- og miljøhensyn har større fokus enn noen gang."

Transkript

1 Klima- og miljøhensyn har større fokus enn noen gang.

2 Anleggsgartner Arvid Ekle Daglig leder og eier av Anlegg & Utemiljø as, Trondheim og biowall as, Trondheim En av initiativtakerne og styremedlem i Nettverket blågrønne byer i Norge.

3 Bringing nature back to town Fra 40% hus og 60% hage til 100% hus og 100% hage. Arkitekt Emilio Ambasz

4

5

6

7

8

9 Hva gjør vi i byene? Bygger etter en vedtatt fortettingspolitikk, noe som reduserer grønne overflater og øker tette flater tilsvarende. Øker presset på allerede overfylte avløpsnett. Stadig mindre vann ledes til grunnvann i byene. Stadig færre flater blir permeable. I Oslo er det i 12 årsperioden , bygget ned grønne lunger i en størrelse av 20 Slottsparker. Det er 1 % av Oslo Kommune, men hele 7,6% av byen Oslo. Professor Kine Halvorsen Thoren, UMB

10 Jernbanetorget, Oslo

11 Milleniumparken i Chicago m2 grønt tak

12 Helvete er løs var overskriften i Adresseavisen i Trondheim

13

14 Regnbed, grønne tak og andre LOD-tiltak Natur som verktøy - Vann som resurs

15 Grønn overvannshåndtering Godt Vann Drammensregionene 20. juni 2013

16 Hva gir grønne flater i byen? Overvannshåndtering, reduserer presset på overvannsnettet Renser luft, fanger svevestøv, aeresoler, Nox-gasser, CO2-fangst Funksjonelle økosystem bevarer biologisk mangfold Sikrer grunnvannsnivået ved permeabilitet Energi reduserer energibehovet Gir bedre helse, jo mer bladmasse desto mer pm og VOC fjernes Produsere mat- urter, grønnsaker, frukt- foodgarden Positiv Miljøpsykologisk påvirkning på mennesket Opplevelse, aktivitet, estetikk gode oppvekstmiljøer i en stadig mer fortettet by Biologisk rensing av forurenset overvann first flush God samfunnsøkonomi

17 To sterke pådrivere Klimaskift på gang Økt intensitet og volum på nedbøren. Økt urbanisering Andelen tette flater i urbane nedbørfelt øker. Begge gir samme effekt: Økt intensitet og volum på avrenning

18 Kan Lokal Overvanns Disponering (LOD) bidra til en bedre by? Tre trinn: Infiltrere den minste nedbøren Forsinke den større nedbøren Trygg bortleding av den meget store nedbøren Fang opp og infiltrer alle regn med Forsink og fordrøy < 20 mm alle regn > 20 mm og < 40 mm Ref: Norsk Vann Rapport 162/2008 Sikre trygge flomveier for regn > 40 mm, opptil 100-årsavrenningen

19 Hva er en blå-grønn by? En by basert på blågrønne løsninger er en levende by på mange nivåer og er en strategi som på sikt kan bidra til at byen håndterer naturkreftene mer problemfritt.

20 Regn ETTER Effekt av endring Dimensjon på overvannsrør Avrenn ing FØR Tid

21 Flomdempende tiltak som har multifunksjon Grå løsninger Den blågrønne by Alt vann i rør Flomdempende bassenger Grønne vegger Grønne tak Figur omarbeidet fra Norsk Vann Rapport 162/2008 Blågrønne løsninger Regnbed

22 Flom i Veumdalen i Fredrikstad Endringen i antall hus, i tilknytning med ledning med trykknivå over 0,9 meter over topp rør, før og etter klimaendringer Historisk 20 årsregn 25. juni 1988 Historisk 50 årsregn 10. juli 1979 Mastergrad 2007 ved UMB av Halvor Hardang Type regn Antall hus Endring Endring (%) 20-års års + 15 % års års + 15 %

23 Sted for utprøvinger Connecticut Lokal Overvanns Disponering (LOD) Mark Hood Jordan Cove Urban Watershed Project

24 Tradisjonell 20 da Lokalitet 17 da LOD 1265 mm/år

25 Tradisjonell boligutvikling Tette flater Nedløpskummer overvannsrør Formet overflate

26 Lokal Overvanns Disponering (LOD) Tre trinn: Infiltrere den minste nedbøren Forsinke den større nedbøren Trygg bortleding av den meget store nedbøren Fang opp og infiltrer alle regn med Forsink og fordrøy < 20 mm alle regn > 20 mm og < 40 mm Sikre trygge flomveier for regn > 40 mm, opptil 100-årsavrenningen Ref: Norsk Vann Rapport 162/2008

27 - Bruker teknikker som lagrer vann midlertidig, øker infiltrasjonen og fordampingen - Søker å gi området et naturlig hydrologisk forløp MEN, virker dette i praksis? - Reduserer forurensingene fra diffuse urbane kilder - Søker å være estetisk gode eller gi opplevelser som en viktig tilleggseffekt

28 Aktuelle LOD-tiltak Grasdekkede grøfter; vadi Regnbed Permeabelt dekke Mulig oversvømming

29 Tyngdepunkt regn flomtopp Forsinkelse i minutter LOD-feltet 40.0 Regn Rainfall centroid Tradisjonell 4.6 Q Forsinkelse Tid Discharge Peak Sandig jord

30 Avrenning (l/s/ha) Nedbør (mm) Avrenningsintensiteter Flomtopper Forskjell mellom skade og ikke-skade LOD-feltet Tradisjonell 1.0 l/s/ha 11.0 l/s/ha 25,0 Sum regn: 11.2 mm 0,0 20,0 Tradisjonell Regn (mm) LOD (l/s/ha) 5,0 15,0 Tradisjonell (l/s/ha) 10,0 15,0 10,0 5,0 0,0 23:00 23:05 23:10 23:15 23:20 23:25 23:30 23:35 23:40 23:45 23:50 23:55 00:00 LOD Tid 00:05 00:10 00:15 00:20 00:25 00:30 00:35 00:40 00:45 00:50 00:55 01:00 20,0 25,0 30,0 Sandig jord

31 LOD systemer - Fordrøyer - Renser - Gir opplevelser - Ny estetikk Grønne tak Malmø by bruker mange av disse systemene i praksis

32 Overvannshåndtering i eksisteredede bebyggelse Hvordan lage vakre og driftsikre løsninger? ISS Landscaping

33 Södra systemet Dike i parkmark ISS Landscaping

34 Norra systemet Efter ombyggnad ISS Landscaping

35 Dammbyggnad Färdig damm ISS Landscaping

36 Kreativ løsning flere eks på Figur 2. Tiltak for Lokal Overvanns Disponering (LOD) kan godt kombineres med annen bruk av arealene. Venstre bilde viser bygg med grønt tak, gangveg som virker under flom, grasdekket vannveg (wadi) og et stort areal som tåler neddemming enten etter styrtregn eller ved stormflo (bildemanipulasjon av Baca arkitektene).

37 Maryland USA 2000 Maryland Stormwater design manual (LOD-veileder) Staten krever at all utbygging > 464 m2 (5000 sqft) skal oppfylle 14 standarder. Bl.a.: 1. All utbygging skal minimalisere dannelsen av flomvann. 2. Overvannet skal gjennomgå en renseprosess (80% partikler og 40% P skal fjernes). Andre krav fra industriareal. 3. Grunnvannsbalansen skal ikke forverres. 4. Flomtoppen skal ikke overstige den naturlige 2- eller 10- årsflommen (avhengig av region i staten). 100-årsflommen skal ledes trygt over arealene. 5. Hvis erosjonsfare kan 1-årsflommen kreves holdt tilbake timer. 6. LOD-tiltakene skal anlegges etter kravene i veilederen for å unngå dårlige anlegg. Bent Braskerud; NVE

38 Vegkart mot flomsikre byer utdrag fra avslutningskonferansen Road map toward a flood resilient urban environment. Referent Bent Braskerud NVE Konferansen var avslutningen på Cost 22 programmet som har pågått i 4 år. (www.cost22.org) Ut fra Cost 22 får vi et nytt flomdirektiv i 2015 Hovedbudskap fra dette fagnettverket på håndtering av flom i by, er at Planlegging og tiltak må gå fra beskyttelse mot flom til håndtering av flomrisiko.

39 Rain garden - regnbed

40 Et regnbed på 10 m2 håndterer takvannet fra eget hus. Som en tommelfingerregel kan vi si at 100 m2 tak behøver 7 m2 regnbed.

41 Enkle løsninger

42 Bildet under viser regnbed i byen Burnsville, like sør for byen Minnepolis, i staten Minnesota i USA. Her ledes overvannet fra gaten via en spesial konstruert nedsenket kantstein inn i regnbed

43 Partikler fra urbane nedbørsfelt er ofte svært små og inneholder mange typer miljøgifter. Spesielt ille er overvann fra trafikkerte arealer. Sedimentrelatert forurensing står for ca 40 % av forurensingen av USAs elver. (J. Maralek, Canada) I Scotland dimensjoneres ofte tiltakene for å behandle de første 10 mm med regn (first flush). En regner da med at 90% av forurensingen behandles. (Z. Torovic) Fra International Conference Urban Drainage, Edinburgh 2008 Her vil regnbed i større skala være et tiltak

44 Regnbedet på Risvollan

45 Foto: Arvid Ekle

46 Retention Centre de Secours BLANC-MESNIL Underjordisk fordrøyning, ikke lengre så populært

47

48

49

50

51

52

53 Ekstensive grønne tak mose/sedum Den botaniske takhagen i Augustenborg, Malmø

54 Grønne tak Grønne tak kan i prinsippet deles i to kategorier: Intensive- og ekstensive tak.. -Ekstensive tak er ofte dominert av sedumarter (bergknappfamilien), som tåler mye tørke og næringsfattig jord/vekstmedium. Vekta til sedumtak kan variere fra kg/m2 i vannmettet tilstand. Vedlikeholdet er lite; 1-2 ettersyn årlig - Intensive tak kan i prinsippet inneholde de fleste arter, og krever mye stell; slik som park- og hageanlegg. Vekta varierer fra kg/m2, avhengig om busker og trær benyttes. Det meste en kan bygge av hageanlegg på bakken kan også bygges på taket.

55 Ekstensive grønne tak lette tak

56 Veolias anlegg på Haraldrud Gjennvinning. Nordens største grønne tak m2. Sedumtak

57

58 Et grønt tak vil signalisere en bevissthet om sammenhenger mellom planinngrep og vannkretsløp, vegetasjon og lokalklima.

59 Haraldrud Gjenvinning Arkitektkontoret GASA AS. Arkitekt og prosjektleder Marius Nygård (nå førsteamanuensis ved Arkitekthøgskolen) Dette har betydning for innendørs og utendørs klima og sedumtaket gir dessuten beskyttelse mot vindavkjøling. Sedumdekket beskytter den underliggende membranen mot mekaniske og termiske belastninger.

60 Membranen er beskyttet mot nedbryting gjennom ultrafiolett stråling. Et svalt inneklima vil være godt for arbeidsmiljøet, samtidig som det forhindrer bakterievekst i avfallet. Sedumtaket forbruker inntil 50% vann, i tillegg er det montert dreneringsmatten Nophadrain som fordrøyer vannet.

61 Sedumtak løfter også det estetiske og bidrar til et bedre miljø

62 Støtteordninger, som enøk, avgiftslette, billig lånerente gis bl a i Danmark og Tyskland Mange kommuner støtter anlegging av grønne tak Euro/m2 er vanlig i Tyskland. En del kommuner har overvannsavgifter. Hus med grønne tak betaler ca 1 Euro mindre per m2 grønt tak, fordi taket demper genereringen av overvann.

63 Langsiktige mål for økning av grønne tak har gjort at Stuttgart (ca innb.) planlegger 1.5 mill. m2 grønne tak i årene som kommer. Lån med lav rente KfW Förderbank Ansel, IGRA). gis i (Wolfgang Daimbler Benz, Stuttgart

64 ENØK I Danmark gis 40 % støtte til anlegging av grønne tak der en miljøforbedring kan oppnås. Ordningen er en del av Danmarks enøk-løsninger (Finn Hansen, ZinCo Danmark). Shellhuset i København

65 Redusere energibehov København vedtok nylig (august 2009) en ny klimaplan. Innen 2015 skal det bygges m2 grønne tak på eksisterende bygg. I mai 2010 ble vedtaket skjerpet, nå skal alle nye bygg med takvinkel mindre enn 30 grader, både private og offentlige bygg, bygges med grønne tak. Konsulentselskapet COWI har beregnet en energisparing stigende til MWh i Tallene baserer seg på to engelske regnemodeller m2 vil i tillegg gi en akkumulert CO2- reduksjon på 218 tonn CO2 Ekstensivt tak i Danmark

66 Energisparing En studie i Chicago, USA, viser at dersom en bygger grønne tak på alle byens tak vil en spare USD i årlige energikostnader. Ved forbrukstoppene skulle effektbehovet minske energi som tilsvarer et middels kjernekraftverk. (Weston Design Consultants) Grønt tak, Millenium Park, Chicago

67 Intensiv takhage på Thaulowkaia Solsiden i Trondheim. Tegnet av landskapsarkitekt Christine Gjermo hos Agraff i Trondheim.

68

69

70

71

72

73

74 biowall

75 Kilde: Thomas A. M. Pugh *, A. Robert MacKenzie, J. Duncan Whyatt, and C. Nicholas Hewitt Lancaster Environment Centre, Lancaster University, Lancaster, U.K., LA1 4YQ Publication Date (Web): June 4, 2012 Previously, city-scale studies have suggested that deposition to vegetation can make a very modest improvement (<5%) to urban air quality. However, few studies take full account of the interplay between urban form and vegetation, specifically the enhanced residence time of air in street canyons. biowall

76 Effectiveness of Green Infrastructure for Improvement of Air Quality in Urban Street Canyons Street-level concentrations of nitrogen dioxide (NO2) and particulate matter (PM) exceed public health standards in many cities, causing increased mortality and morbidity. Concentrations can be reduced by controlling emissions, increasing dispersion, or increasing deposition rates, but little attention has been paid to the latter as a pollution control method. Both NO2 and PM are deposited onto surfaces at rates that vary according to the nature of the surface; deposition rates to vegetation are much higher than those to hard, built surfaces biowall

77 This study shows that increasing deposition by the planting of vegetation in street canyons can reduce street-level concentrations in those canyons by as much as 40% for NO2 and 60% for PM. Substantial street-level air quality improvements can be gained through action at the scale of a single street canyon or across city-sized areas of canyons. Moreover, vegetation will continue to offer benefits in the reduction of pollution even if the traffic source is removed from city centers. Thus, judicious use of vegetation can create an efficient urban pollutant filter, yielding rapid and sustained improvements in street-level air quality in dense urban areas. biowall

78 Green Wall grønne vegger I henhold til Canada Green Building Council viser forskning at overflaten av grønne vegger er 10 grader kjøligere enn veggflate som ikke har en grønn vegg. I tillegg har du skyggeeffekten. CGBC antyder 20 % energireduksjon for bygget. Green Wall i Vancouver

79 Patric Blanc Vegg i Madrid

80

81 biowall

82 biowall

83 biowall

84 anlegg & utemiljø

85 Fordrøyningsanlegg som parkanlegg på bakkenivå

86 Wissous fremtidens overvannshåndtering Et industriområde utenfor Paris. Kåret av ELCA som det beste parkanlegget i Europa Industriområdet er m2. Parken/ renseanlegget er m2. Arbeidet startet opp i Alt overvann på industriområdet ledes til parken. Kapasiteten er kbm vann i parken. Det har pr dato ikke vært nedbørsintensitet av en slik størrelse at vann er videreledet til annen resipient. Parken kostet EUR

87

88

89

90

91

92

93

94 Fangdammer sedimenteringsdammer. I Norge har vi mye kunnskap om dette i landbruket, men kanskje ikke like mye erfaring fra urbane områder. Her fra Calgary, som renser gatevannet i byen biologisk med en sedimenteringsdam i Prince Island Park, som ligger på ei øy i elva som renner gjennom Calgary.

95 Grønne løsninger Løser mange utfordringer i et klima i endring Gode løsninger mot styrtregn og overvannsutfordringer Regulerer og senker lufttemperaturen i lokalklimaet Reduserer bruk av energi Kan klimautfordringer lede til god byutvikling for framtidens byer?

96 Grønne tak, grønne vegger, grønne byrom og parker gir oss: Bedre helse Renser og produserer ren luft Binder svevestøv, aerosoler, nox-gasser, Bruker CO2 Regulerer lufttemperaturen i i lokalklimaet Bedre inneklima, fjerner VOC Gir større satsing på grønne løsninger i byen bedre helse? Har da grønne byrom betydning for sykefravær?

97 Sparer energi Kjøler bygg ved hjelp av fotosyntesen Isolerer bygg med sin konstruksjon Motvirker vindavkjøling Kortreist aktivitets- og opplevelsesmuligheter reduserer CO2-utslipp Grønne løsninger Reservekraftverket på Kastrup lufthavn

98 Grønne løsninger gir Bedre miljø Sikrer og øker det biologiske mangfoldet Ivaretar økologiske verdier Opplevelser og velvære, lek og aktiviteter i lokalmiljøet Gode oppvekstvilkår Kanskje vil framtidas foreldre kreve at barns motorikk utvikles i trærne i stedet for ved spillkonsoller?

99 Meld. St.33 ( ) Melding til Stortinget Klimatilpassing i Norge Byvassdragene og overvannet bør planlegges og behandles som en helhet. Denne måten å se overvannet på krever sterk kobling mellom overvannshåndtering og areal- og landskapsplanlegging. (Boks 6.2.)

100 Meld. St.33 ( ) Melding til Stortinget Klimatilpassing i Norge For å oppnå økt grad av infiltrasjon i grunn kan det være nødvendig med færre tette flater og flere grønnstrukturer eller sørge for at vannet ledes bort til bekk/vassdrag. Det kan etableres grønne tak og grønne vegger som holder på vannet. Det må sikres vedlikehold av avløpskummer og rister som tar unna vann fra veger. Det kan anlegges fordrøyningsbassenger/ regnbed som mellomlagring av vannet. Deler av vassdrag, elver og bekker kan gjenåpnes. (6.2. Overvann)

101 Samhandling og samarbeid Grønn kunnskap kan avdempe flomtopper og sammen med tradisjonell VA-teknikk bygge gode overvannsløsninger i fremtiden. En forutsetning og et viktig poeng er at en allerede tidlig i planleggingsfasen i et prosjekt knytter VA og Grønn kunnskap sammen for sammen å planlegge gode prosjekt. Det vil også gi god samfunnsøkonomi

102 Alt er mulig bare en vil

103 Singapore ,7 mill innbyggere - 35,6% grønn overflate ,6 mill innbyggere - 46 % grønn overflate Gjennomsnittlig temperatur i byen er senket med 3-6 grader (!)

104 Shenzhen, De Smeths arkitekter

105 Det kan også gjøres enkelt - framtidas buss-skur oppmerksomheten! Takk for

Klima- og miljøhensyn har større fokus enn noen gang.

Klima- og miljøhensyn har større fokus enn noen gang. Klima- og miljøhensyn har større fokus enn noen gang. Arvid Ekle, styreleder naml norske anleggsgartnere, miljø- og landskapssentreprenører Bringing nature back to town Fra 40% hus og 60% hage til 100%

Detaljer

Urbant overvann - hvordan leve med det? Bent Braskerud, NVE

Urbant overvann - hvordan leve med det? Bent Braskerud, NVE Urbant overvann - hvordan leve med det? Bent Braskerud, NVE Skred- og vassdragsdagene 19. - 20. april 2010 Hva trengs for et godt liv med urbant overvann? Kunnskap om utfordringene Lover og retningslinjer

Detaljer

Flomdirektivet og byenes tilpasning til klimaendringer

Flomdirektivet og byenes tilpasning til klimaendringer Flomdirektivet og byenes tilpasning til klimaendringer Bent Braskerud Verdens vanndag 22. mars 2011 Vann i byer: urbaniseringsutfordringer Hvordan ser en urban flom ut? Foto: Claes Österman, Säffle-Tidningen

Detaljer

Hvordan håndtering av overvann kan gi byer nye kvaliteter

Hvordan håndtering av overvann kan gi byer nye kvaliteter Hvordan håndtering av overvann kan gi byer nye kvaliteter Bent C. Braskerud 28. mars. Vått og vilt? Klimatilpassing Strømsø som eksempel Fra overvann som problem Flomvei over bensinstasjon! (Ref. Arnold

Detaljer

Avrenning i Norge. NVEs satsning på urbane og kystnære felt. Bent Braskerud og Leif Jonny Bogetveit. Vannforeningsmøte 14. des.

Avrenning i Norge. NVEs satsning på urbane og kystnære felt. Bent Braskerud og Leif Jonny Bogetveit. Vannforeningsmøte 14. des. Avrenning i Norge NVEs satsning på urbane og kystnære felt Bent Braskerud og Leif Jonny Bogetveit Vannforeningsmøte 14. des. 2006 Når helvete er løs! Urbane skadeflommer Kjennetegnes ved: Intensiv nedbør

Detaljer

Klima- og miljøhensyn har større fokus enn noen gang.

Klima- og miljøhensyn har større fokus enn noen gang. Klima- og miljøhensyn har større fokus enn noen gang. Grønne løsninger på et klima i endring og grønt planleggingsverktøy for Fremtidens byer Arvid Ekle, styreleder naml norske anleggsgartnere, miljø-

Detaljer

Klima- og miljøhensyn har større fokus enn noen gang.

Klima- og miljøhensyn har større fokus enn noen gang. Klima- og miljøhensyn har større fokus enn noen gang. Grønne løsninger på et klima i endring og grønt planleggingsverktøy for Fremtidens byer Arvid Ekle, styreleder naml norske anleggsgartnere, miljø-

Detaljer

Vann på ville veier håndtering i bebygde strøk

Vann på ville veier håndtering i bebygde strøk Vann på ville veier håndtering i bebygde strøk Bent C. Braskerud 23. Januar 2013 Anleggsdagene Fra overvann som problem Flomvei over bensinstasjon! (Ref. Arnold Tengelstad) Overvann som ressurs En utfordring!

Detaljer

Klima og miljøhensyn har større fokus enn noen gang.

Klima og miljøhensyn har større fokus enn noen gang. Klima og miljøhensyn har større fokus enn noen gang. Grønne løsninger på et klima i endring. Arvid Ekle, styreleder naml norske anleggsgartnere, miljø og landskapssentreprenører Bringing nature back to

Detaljer

Regnflom og flom Tiltak for å hindre vann på ville veier

Regnflom og flom Tiltak for å hindre vann på ville veier Regnflom og flom Tiltak for å hindre vann på ville veier Bent C. Braskerud 19. november 2013 Dialogkonferanse om klimatilpassing MÅL: Færre oversvømmelser 1. Lover og retningslinjer 2. Kunnskap om framtidig

Detaljer

Tenk smart unngå flom

Tenk smart unngå flom Tenk smart unngå flom Bent C. Braskerud NLA fagdag 1. april 2011, Bergen Redesign Skader koster reassurandørene teller sine tap! Steinar Taubøll (UMB) - Tapene øker - Høyere premier, som ikke alle har

Detaljer

Regnbed som infiltrasjonsmulighet i by erfaringer fra Oslo og Trondheim

Regnbed som infiltrasjonsmulighet i by erfaringer fra Oslo og Trondheim Regnbed som infiltrasjonsmulighet i by erfaringer fra Oslo og Trondheim Bent C. Braskerud og Kim H. Paus Grunnvann og kulturminner 4. Mars 2013 Vannforeningen Årsak til utfordringene: Tradisjonell håndtering

Detaljer

Tiltak for å møte målene i vann- og flomdirektivet

Tiltak for å møte målene i vann- og flomdirektivet Tiltak for å møte målene i vann- og flomdirektivet Bent Braskerud Urbanhydrologi 29. sept. 2011 Grunnlag for moderne og bærekraftig urban overvannshåndtering Urbane vassdrag har mange utfordringer Erosjon

Detaljer

Klima- og miljøhensyn har større fokus enn noen gang.

Klima- og miljøhensyn har større fokus enn noen gang. Klima- og miljøhensyn har større fokus enn noen gang. Regnbed som overvannsverktøy Nettverksamling Framtidens Byer 19 oktober 2011 Arvid Ekle, Anlegg & Utemiljø as Hva gjør vi i byene? Bygger etter

Detaljer

Nytt om flom- og vanndirektiv og forskning på blå-grønne muligheter

Nytt om flom- og vanndirektiv og forskning på blå-grønne muligheter Nytt om flom- og vanndirektiv og forskning på blå-grønne muligheter Bent C. Braskerud Grønne muligheter IV => Blå-grønne utfordringer 31. jan. 2012 Arr.: naml Urbane vassdrag har mange utfordringer Erosjon

Detaljer

Flomdirektivet til hjelp for fremtidens byer Bent Braskerud og Turid Bakken Pedersen, NVE

Flomdirektivet til hjelp for fremtidens byer Bent Braskerud og Turid Bakken Pedersen, NVE Flomdirektivet til hjelp for fremtidens byer Bent Braskerud og Turid Bakken Pedersen, NVE Nettverksamling om havnivåstigning, Fremtidens byer 12.-13. januar 2010 Mål: EUs flomdirektiv Vurdere og håndtere

Detaljer

Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasningsnettverket i Framtidens byer. 47467582 gry.backe@dsb.no. Horniman museum London

Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasningsnettverket i Framtidens byer. 47467582 gry.backe@dsb.no. Horniman museum London Et endret klima fører til mer nedbør og mer intense regnskyll med mer styrtregn. Kan grønne tak og økt bruk av permeable flater avlaste avløpsnettet og hindre oversvømmelse? Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasningsnettverket

Detaljer

WP3 - Tiltak for å begrense oversvømmelse

WP3 - Tiltak for å begrense oversvømmelse WP3 - Tiltak for å begrense oversvømmelse Bent Braskerud ExFlood årsmøte 30. sept. 2011 Fredrikstad Flomdempende tiltak som har multifunksjon Alt vann i rør Grå løsninger Løsninger som også stimulerer

Detaljer

Hva er grønn overflatefaktor?

Hva er grønn overflatefaktor? NOTAT Hva er grønn overflatefaktor? Trondheim kommune, byplankontoret februar 2010 Hva er grønn overflatefaktor? (Grön ytefaktor / Biotope Area Factor) Planleggingsmodellen Grønn overflatefaktor er utviklet

Detaljer

Overvann og blågrønne prinsipper

Overvann og blågrønne prinsipper Overvann og blågrønne prinsipper Informasjonskveld om overvann Lørenskog 21.juni 2016 dr.ing, Kim H. Paus Agenda 1. Utfordringene 2. 3-trinnsstragi 3. Tiltak 4. Virkemidler Avrenning Utfordring 1: Fortetting

Detaljer

Peter Shahres minnefond

Peter Shahres minnefond JULETREFF 2011 Onsdag 7. desember Svartediket vannbehandlingsanlegg i Bergen Peter Shahres minnefond Sveinn T. Thorolfsson Institutt for vann og miljøteknikk 1 Remembering Dr. Peter Stahre Peter Stahre,

Detaljer

Arkivkode Arkivsaknr. Løpenr. Dato L12 09/586-19 14249/10 18.11.2010

Arkivkode Arkivsaknr. Løpenr. Dato L12 09/586-19 14249/10 18.11.2010 Notat Frå: Torun Emma Torheim Arkivkode Arkivsaknr. Løpenr. Dato L12 09/586-19 14249/10 18.11.2010 Grønt tak til orientering: Grønt tak er eit ukjent omgrep i dag, men i framtida vil det sannsynlegvis

Detaljer

Overvannstiltak i København og Malmö som kan brukes i Oslo

Overvannstiltak i København og Malmö som kan brukes i Oslo Overvannstiltak i København og Malmö som kan brukes i Oslo Klimatilpassing overvann 26. jan. 2017 Bent C. Braskerud og Vegard Veierød Oslo Kommune, Vann- og avløpsetaten Studietur til København og Malmö

Detaljer

Slik håndterer Oslo kommune overvann i planer og byggesaker

Slik håndterer Oslo kommune overvann i planer og byggesaker Slik håndterer Oslo kommune overvann i planer og byggesaker 16. mai 2017 Tønsberg Bent C. Braskerud Oslo Kommune, Vann- og avløpsetaten Økt urbanisering og klimaendring => økt avrenning Avrenning Ekstra

Detaljer

Håndtering av overvann. Tor-Albert Oveland 4. oktober 2006

Håndtering av overvann. Tor-Albert Oveland 4. oktober 2006 Håndtering av overvann Tor-Albert Oveland 4. oktober 2006 Innhold Nedbør og flom Transport av vannet Fordrøyning Flomveier Eventuelt Flom i utlandet.. Og her hjemme.. Problem eller ressurs? I mange år

Detaljer

Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning

Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning Workshop Sandnes den 11.april 2013 Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasning Framtidens byer gry.backe@dsb.no 47467582 1 Et trygt og robust samfunn - der

Detaljer

Kurs i Larvik 29. september 2015 Overvann 3-leddsstrategien

Kurs i Larvik 29. september 2015 Overvann 3-leddsstrategien Kurs i Larvik 29. september 2015 Overvann 3-leddsstrategien LOD-tiltak Oddvar Lindholm NMBU Bruk 3-leddsstrategien i planene Tallene er eksempler og må tilpasses lokalt. Fang opp og infiltrer alle regn

Detaljer

STRATEGI FOR OVERVANNSHÅNDTERING I OSLO 2013-2030

STRATEGI FOR OVERVANNSHÅNDTERING I OSLO 2013-2030 21.11. 2013 OSLO KOMMUNE STRATEGI FOR OVERVANNSHÅNDTERING I OSLO 2013-2030 Vi vil gjøre plass til overvann i byen! Oslo kommune Strategi for overvannshåndtering i Oslo 2013 1 Forsidebilde: Strategi for

Detaljer

FM Seminar om overvann 6. november 2014

FM Seminar om overvann 6. november 2014 FM Seminar om overvann 6. november 2014 Overvann på overflaten eller i rør? Oddvar Lindholm Institutt for matematiske realfag og teknologi NMBU Tegning: Petter Wang NIVA Prognoser for klimautviklingen

Detaljer

Blå-grønne byer. Bent C. Braskerud Vannforeningens juletreff 7. des Inkl. markering PUB 30 år

Blå-grønne byer. Bent C. Braskerud Vannforeningens juletreff 7. des Inkl. markering PUB 30 år Blå-grønne byer et nasjonalt nettverk med nordiske forankringer Bent C. Braskerud Vannforeningens juletreff 7. des. 2011 Inkl. markering PUB 30 år Hva er en blå-grønn by? En by basert på blågrønne løsninger

Detaljer

Overvannshåndtering i Oslo: Fra problem til ressurs

Overvannshåndtering i Oslo: Fra problem til ressurs Overvannshåndtering i Oslo: Fra problem til ressurs 7. sept. 2016 Gjøvik Bent C. Braskerud Oslo Kommune, Vann- og avløpsetaten Økt urbanisering og klimaendring => økt avrenning Avrenning Ekstra klimapådrag

Detaljer

Regnbed som tiltak for bærekraftig overvannshåndtering i kaldt klima

Regnbed som tiltak for bærekraftig overvannshåndtering i kaldt klima Regnbed som tiltak for bærekraftig overvannshåndtering i kaldt klima Fra temperert....til kaldt klima Kim A. Paus Ph.D. student, NTNU Møte i nettverk for blågrønne byer 8. november 2011 Urbant overvann

Detaljer

erik solheim, miljø-og utviklingsminister

erik solheim, miljø-og utviklingsminister Naml inviterer til seminarer om klimatiltak. Det er naturlig at grønn sektor jobber med grønne tak og vegger. Vi vet at grønne tiltak fremmer helse, miljø og estetikk men hvordan gjør vi det? Seminarene

Detaljer

STRATEGI FOR OVERVANNSHÅNDTERING I OSLO

STRATEGI FOR OVERVANNSHÅNDTERING I OSLO STRATEGI FOR OVERVANNSHÅNDTERING I OSLO 2013 2030 Vi vil gjøre plass til overvann i byen! Oslo kommune Overvannshåndtering 2013 Samarbeid om overvann i Oslo på tvers av sektorer og interesser Oslo er en

Detaljer

Løsninger: Overordnede strategier

Løsninger: Overordnede strategier Løsninger: Overordnede strategier Kurs i klimatilpasning og overvann Samling 1: Kompetanse 4.Mai 2017 Scandic, Hamar dr.ing, Kim H. Paus kimh.paus@asplanviak.no Foto: Olav Fergus Kvalnes (2014) Alt. 1:

Detaljer

Overvannsstrategi for Drammen

Overvannsstrategi for Drammen Overvannsstrategi for Drammen v/ Marianne Dahl Prosjektleder Drammen kommune Tekna-seminar: Vann og Avløp - strategier for fremtidens systemer 20. mars 2013 UTGANGSPUNKT KLIMAUTFORDRINGER overvannshåndtering

Detaljer

Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter. Overvann som ressurs. Svein Ole Åstebøl, COWI AS

Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter. Overvann som ressurs. Svein Ole Åstebøl, COWI AS VA-konferansen Møre og Romsdal 2011 Årsmøte Driftsassistansen Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter Svein Ole Åstebøl, COWI AS Overvann som ressurs Svein Ole Åstebøl, COWI AS Utfordringer

Detaljer

Håndtering av overvann i et våtere og villere klima

Håndtering av overvann i et våtere og villere klima Håndtering av overvann i et våtere og villere klima Norske landskapsingeniørers forening Fagdag og årsmøte fredag 21.mars 2014 NMBU Amanuensis Jon Arne Engan (jon.arne.engan@nmbu.no) Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Informasjon om Forsøk med grønne tak (på pumpestasjonen på Nygårdstangen).

Informasjon om Forsøk med grønne tak (på pumpestasjonen på Nygårdstangen). Skisseforslag fra Bergen kommune/va-etaten (IDK/GEB): Justert 12.august -14 Informasjon om Forsøk med grønne tak (på pumpestasjonen på Nygårdstangen). På og ved Nygårdstangen pumpestasjon skal det informeres:

Detaljer

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning Cathrine Andersen Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Klimatilpasning i Norge - historikk Nasjonal

Detaljer

Blågrønn arealfaktor et verktøy for planleggere og utbyggere. I- Bakgrunn og juridisk forankring

Blågrønn arealfaktor et verktøy for planleggere og utbyggere. I- Bakgrunn og juridisk forankring Blågrønn arealfaktor et verktøy for planleggere og utbyggere. I- Bakgrunn og juridisk forankring Teknakonferanse: En blågrønn fremtid Clarion Hotel Gardermoen 15.-16. oktober 2013 Pedro Ardila Samarbeid

Detaljer

Overvannshåndtering Bærum kommune En kort veileder for utbyggere og grunneiere

Overvannshåndtering Bærum kommune En kort veileder for utbyggere og grunneiere Overvannshåndtering Bærum kommune En kort veileder for utbyggere og grunneiere Bærum kommune Vann og avløp januar 2017 Det kommunale avløpsnettet er ikke dimensjonert for å ta hånd om store mengder overvann

Detaljer

Innledning til Fagseminar om URBANHYDROLOGI

Innledning til Fagseminar om URBANHYDROLOGI Fagseminar om urbanhydrologi 29. September 2011, Auditorium VG1, Department of hydraulic and environmental engineering, NTNU S. P. Andersensvei 5. 7491 Trondheim Innledning til Fagseminar om URBANHYDROLOGI

Detaljer

Lokal overvannshåndtering- prosjekter tildelt midler fra Framtidens byer

Lokal overvannshåndtering- prosjekter tildelt midler fra Framtidens byer Lokal overvannshåndtering- prosjekter tildelt midler fra Framtidens byer 1 Klimatilpasning i Framtidens byer Utvikle strategier for å møte dagens og framtidens klima Arbeidet skal føre til: mer forpliktende

Detaljer

Overvann i tre trinn og regnbed

Overvann i tre trinn og regnbed Overvann i tre trinn og regnbed Stauder i fokus Ås 20. september 2016 dr.ing, Kim H. Paus Avrenning Utfordring 1: Fortetting påvirker avrenningen Kapasitet på ledningsnett (rørdiameter etc.) Tid Increasing

Detaljer

Overvann til glede og besvær

Overvann til glede og besvær Overvann til glede og besvær «Den gode overvannssøknaden» Bent C. Braskerud Oslo VAV 6. mai 2015 Avrenning Økt urbanisering og klimaendring => avrenningen Ekstra klimapådrag Avløpnettets kapasitet Tid

Detaljer

BLÅGRØNNE STRUKTURER. Tone Hammer, 06.03.2013 06.01.2014

BLÅGRØNNE STRUKTURER. Tone Hammer, 06.03.2013 06.01.2014 BLÅGRØNNE STRUKTURER Tone Hammer, 06.03.2013 06.01.2014 Disposisjon hvorfor er dette temaet aktuelt? hva er blågrønne strukturer? blågrønne strukturer i PBL og annet lovverk hvordan løse utfordringene?

Detaljer

HVORDAN BØR KOMMUNENE JOBBE MED OVERVANNSPROBLEMATIKKEN

HVORDAN BØR KOMMUNENE JOBBE MED OVERVANNSPROBLEMATIKKEN HVORDAN BØR KOMMUNENE JOBBE MED OVERVANNSPROBLEMATIKKEN Siv.ing Trond Sekse Høstkonferansen 2008, Geiranger Dagens tema Overvann - kvalitet/kvantitet (status, problemstillinger, ) Klimautvikling/-prognoser

Detaljer

Klimatilpasning- håndteringsstrategier for et klima i endring

Klimatilpasning- håndteringsstrategier for et klima i endring Klimatilpasning- håndteringsstrategier for et klima i endring Gry Backe Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 47467582 gry.backe@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der

Detaljer

Overvann i tett by. - Til smerte og begjær - Cecilie Bråthen, Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten

Overvann i tett by. - Til smerte og begjær - Cecilie Bråthen, Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten Overvann i tett by - Til smerte og begjær - Cecilie Bråthen, Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten Tema for dagen Litt historie hvordan har det systemet vi har i dag blitt til? Dagens overvannshåndtering

Detaljer

Blågrønn struktur i Ski: Klima- og miljøvenneling byutvikling. Workshop i regi av PURA 15.09.2015

Blågrønn struktur i Ski: Klima- og miljøvenneling byutvikling. Workshop i regi av PURA 15.09.2015 Blågrønn struktur i Ski: Klima- og miljøvenneling byutvikling Workshop i regi av PURA 15.09.2015 Utfordringer i Ski Kommunen vil få stor vekst når den nye Follobanen er etablert For å møte utvikling nær

Detaljer

NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES. EXFLOOD EXFLOOD (Bioforsk, UMB, NVE, Minnesota, KTH, Insurance companies, 3 municipalities)

NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES. EXFLOOD EXFLOOD (Bioforsk, UMB, NVE, Minnesota, KTH, Insurance companies, 3 municipalities) 1 EXFLOOD EXFLOOD (Bioforsk, UMB, NVE, Minnesota, KTH, Insurance companies, 3 municipalities) The major objective of the ExFlood project is to define and analyze measures to combat negative impact of extreme

Detaljer

Klimatilpasning i samfunnssikkerhetsarbeidet og erfaringer fra Framtidens byer. Cathrine Andersen

Klimatilpasning i samfunnssikkerhetsarbeidet og erfaringer fra Framtidens byer. Cathrine Andersen Klimatilpasning i samfunnssikkerhetsarbeidet og erfaringer fra Framtidens byer Cathrine Andersen Aller først: Samfunnssikkerhet enkelt forklart Oversikt over risiko og sårbarhet Unngå ny risiko og sårbarhet

Detaljer

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning Hege Hisdal Foto: Thomas Stratenwerth Bakgrunn - NVEs oppgaver Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse oss? Flom Skred NOU 2010:10

Detaljer

Fra strategi til handlingsplan for den blågrønne byen

Fra strategi til handlingsplan for den blågrønne byen Fra strategi til handlingsplan for den blågrønne byen Hvordan arbeider kommunen med klimatilpasning Norm for overvannshåndtering m/tydelige krav Lokal håndtering, åpne løsninger, flomveier Skal vurderes

Detaljer

Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann

Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann Kim H. Paus, COWI (kipa@cowi.no) Verdens vanndag 2015 CIENS Forum, 24.mars 2015 Hva venter i fremtiden? Klimaendringer: Høyere gjennomsnittstemperatur

Detaljer

Fordrøyning av overvann ved bruk av grøntareal og regnbed - Forskning i Norge og internasjonalt

Fordrøyning av overvann ved bruk av grøntareal og regnbed - Forskning i Norge og internasjonalt Fordrøyning av overvann ved bruk av grøntareal og regnbed - Forskning i Norge og internasjonalt Kim H. Paus PhD kandidat, IVM, NTNU Kommunevegdagene Fredrikstad 25.April 2013 Urbanisering påvirker det

Detaljer

Hensyn til flom og blågrønne løsninger i landskapsplanleggingen

Hensyn til flom og blågrønne løsninger i landskapsplanleggingen Hensyn til flom og blågrønne løsninger i landskapsplanleggingen Eksempler fra masteroppgaver i landskapsarkitektur tilknyttet ExFlood - prosjektet 10.februar 2014 Førsteamanuensis i landskapsarkitektur

Detaljer

Vi må planlegge for klimaendringer. Seminar Blågrønn faktor Bystyresalen 18.02.2015 Byingeniør Terje Lilletvedt

Vi må planlegge for klimaendringer. Seminar Blågrønn faktor Bystyresalen 18.02.2015 Byingeniør Terje Lilletvedt Blågrønn faktor - miniseminar 18. februar 2015 Kristiansand kommune Program Del 1: 12:00: Kaffe og frukt 12:10: Velkommen v/ Venke Moe 12:15: «Vi må planlegge for klimaendringer» v/ Terje Lilletvedt 12.30:

Detaljer

Follobanen; stor befolkningsvekst sett i forhold til arealplanlegging og vannforskrift. Norsk vannforening, seminar 14.03.16

Follobanen; stor befolkningsvekst sett i forhold til arealplanlegging og vannforskrift. Norsk vannforening, seminar 14.03.16 Follobanen; stor befolkningsvekst sett i forhold til arealplanlegging og vannforskrift Norsk vannforening, seminar 14.03.16 På sporet til fremtiden! Ski kommune i korte trekk 165,5 km 2 Regionby, kollektivknutepunkt

Detaljer

Klimautfordringer. Gry Backe Fagkoordinator for klimatilpasning i Framtidens byer DSB

Klimautfordringer. Gry Backe Fagkoordinator for klimatilpasning i Framtidens byer DSB Klimautfordringer Gry Backe Fagkoordinator for klimatilpasning i Framtidens byer DSB Seminar: Vått og vilt? Klimatilpasning Strømsø som eksempel, 28. mars 2011 Noen klimaendringer og effekter : Temperaturen

Detaljer

BESKRIVELSE AV OVERVANNSLØSNINGEN

BESKRIVELSE AV OVERVANNSLØSNINGEN Askhøgda BESKRIVELSE AV OVERVANNSLØSNINGEN 15.03.2017 Generelt Utgangspunktet for overvannshåndteringen er Oslo kommunes veileder for utbyggere, «Overvannshåndtering». Overvannet skal i størst mulig grad

Detaljer

Hvordan møte et mer krevende klima Anleggsdagene 2014

Hvordan møte et mer krevende klima Anleggsdagene 2014 Hvordan møte et mer krevende klima Anleggsdagene 2014 Hvordan jobber vi i Bergen kommune for å gjøre byen mer robust mot klimaendringer? Magnar Sekse Fagdirektør VA-etaten Anleggsdagene 2014 msekse 1 15.

Detaljer

Klimatilpasning i Framtidens byer. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582

Klimatilpasning i Framtidens byer. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582 Klimatilpasning i Framtidens byer Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582 Nordregio 8. juni 2011 St.meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk Framtidens byer - et nasjonalt

Detaljer

Urban flom - Økning i flomskader og utslipp. Mulige kompenserende tiltak.

Urban flom - Økning i flomskader og utslipp. Mulige kompenserende tiltak. Framtidens byer nettverksamling. 10. mars 2009 Urban flom - Økning i flomskader og utslipp. Mulige kompenserende tiltak. Oddvar Lindholm Inst. for matem. realfag og teknologi UMB Hva er problemet? Regn

Detaljer

GRØNNE TAK: Vegetasjon og mangfold. 24. april 2013 Ingrid Merete Ødegård 1.amanuensis i landskapsarkitektur, UMB

GRØNNE TAK: Vegetasjon og mangfold. 24. april 2013 Ingrid Merete Ødegård 1.amanuensis i landskapsarkitektur, UMB GRØNNE TAK: Vegetasjon og mangfold 24. april 2013 Ingrid Merete Ødegård 1.amanuensis i landskapsarkitektur, UMB Institutt for Landskapsplanlegging (ILP) ved UMB ILP jobber med bl.a. Grønnstruktur og fortetting

Detaljer

Hvordan håndtere overvann i eksisterende bebyggelse?

Hvordan håndtere overvann i eksisterende bebyggelse? Hvordan håndtere overvann i eksisterende bebyggelse? 1) Ny veiledning om åpne flomveger (204/2014) 2) Senter for klimatilpasning i eksisterende bebyggelse (Klima 2050) Seniorforsker Jon.Rostum@SINTEF.no

Detaljer

Blågrønn struktur i by og tettsted

Blågrønn struktur i by og tettsted Fylkesmannen i Oppland/Oppland fylkeskommune/ KS Hedmark Oppland, 18.- 19. mars 2015 Blågrønn struktur i by og tettsted Svein Ole Åstebøl, COWI AS - overvann som problem og ressurs Svein Ole Åstebøl, COWI

Detaljer

Bærekraftig overvannshåndtering

Bærekraftig overvannshåndtering Husbanken Det norske Hageselskap Boligplanlegging i by 29. 31. oktober 2014 Bærekraftig overvannshåndtering Svein Ole Åstebøl, COWI AS Svein Ole Åstebøl, COWI AS Bærekraftig overvannshåndtering - fra lukket

Detaljer

VA-dagene i Midt-Norge 2015

VA-dagene i Midt-Norge 2015 VA-dagene i Midt-Norge 2015 Overvann og fordrøyning. Blå-grønne løsninger for håndtering av overvann Lars Risholt 2 Flom og oversvømmelse 3 Innhold Nedbørutvikling Overvannsstrategi Fordrøyningsanlegg

Detaljer

Fylkesmannen i Hedmark/Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovkonferansen 2013. Blågrønn struktur

Fylkesmannen i Hedmark/Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovkonferansen 2013. Blågrønn struktur Fylkesmannen i Hedmark/Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovkonferansen 2013 Blågrønn struktur Overvannshåndtering Svein Ole Åstebøl, COWI AS og grøntområder Svein Ole Åstebøl, COWI AS Bærekraftig

Detaljer

Blågrønn faktor og overvannshåndtering

Blågrønn faktor og overvannshåndtering Blågrønn faktor og overvannshåndtering Fagtreff i Norsk Vannforening Oslo 14. november 2016 dr.ing, Kim H. Paus Norsk Vann sin anbefaling ift. håndtering av overvann Planlegging Fang opp og infiltrer Forsink

Detaljer

Fra blågrønne tak til håndtering av overvann på ville veier

Fra blågrønne tak til håndtering av overvann på ville veier Fra blågrønne tak til håndtering av overvann på ville veier Hva er forskningsbehovet slik ETT SINTEF ser det? Jon Røstum (VA) Jan Ove Busklein (Geo) Berit Time (Bygninger) Knut Noreng (Tak, membraner)

Detaljer

Oslos overvannsstrategi i praksis

Oslos overvannsstrategi i praksis Oslos overvannsstrategi i praksis Sommerseminar, Godt Vann Drammensregionen 4. juni 2015 Cecilie Bråthen, Prosjektleder Overvannsprosjektet i Oslo. Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten Agenda Hva sier strategien?

Detaljer

Oppdragsgiver: Øster Hus Tomter AS 533831 Fullførelse av reguleringsplan for Aase Gård felt I og J Dato: 2014-02-19

Oppdragsgiver: Øster Hus Tomter AS 533831 Fullførelse av reguleringsplan for Aase Gård felt I og J Dato: 2014-02-19 Oppdragsgiver: Øster Hus Tomter AS Oppdrag: 533831 Fullførelse av reguleringsplan for Aase Gård felt I og J Dato: 2014-02-19 Skrevet av: Kjerlaug Marie Kuløy Kvalitetskontroll: Kjersti Tau Strand og Arne

Detaljer

Steg 3 25. oktober 2011

Steg 3 25. oktober 2011 for en bedre helse Grønne Muligheter er en rekke seminarer, hvor Naml inviterer til innblikk i, og kunnskap omkring klimatiltak. Det er naturlig at grønn sektor jobber med grønne tiltak og at de fremmer

Detaljer

Åpne overvannsløsninger - hvorfor?

Åpne overvannsløsninger - hvorfor? Hvorfor velge åpne overvannsløsninger. Johan Steffensen, VAV 31 januar 2012 Åpne overvannsløsninger - hvorfor? Større kapasitet mht vannføringsvariasjoner, flom, etc. Bedre vannkvaliet Ressurs for opplevelse,

Detaljer

Klimaendringen utfordringer for Sandnes

Klimaendringen utfordringer for Sandnes Klimaendringen utfordringer for Sandnes Klimatilpasningsdagene 2016 Sandnes 25-26 august Odd Arne Vagle Seniorrådgiver i Sandnes kommune Klimaendring og vannstand i 1993 ca. kote + 1,10 Klimautforfordringene

Detaljer

Lokal overvannsdisponering. løsninger

Lokal overvannsdisponering. løsninger VA DAGENE PÅ SØRLANDET 26. 27. mars 2014 Lokal overvannsdisponering Eksempler Svein Ole Åstebøl, på COWI tekniske AS løsninger Svein Ole Åstebøl, COWI AS Utfordringer Overvann som ressurs/blågrønne løsninger

Detaljer

Overvatn i Bergen Hvordan jobber vi i Bergen kommune for å gjøre byen mer robust mot klimaendringer?

Overvatn i Bergen Hvordan jobber vi i Bergen kommune for å gjøre byen mer robust mot klimaendringer? Plankonferansen 2014 Tilpasning til klimaendringer Overvatn i Bergen Hvordan jobber vi i Bergen kommune for å gjøre byen mer robust mot klimaendringer? Magnar Sekse Fagdirektør VA-etaten Plankonferansen

Detaljer

Håndtering av overvann i Hemmingsjordlia boligfelt

Håndtering av overvann i Hemmingsjordlia boligfelt Håndtering av overvann i Hemmingsjordlia boligfelt Saksnummer 11/959 Overvann, herunder drensvann, skal håndteres lokalt i feltet og deretter føres via grøfter på oversiden av veger til elven vest fra

Detaljer

Klimaendringer og kritisk infrastruktur.

Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet og programmet Framtidens byer er initiativ for å tilpasse seg klimaendringene. Hva konkret bør man gjøre? Trondheim

Detaljer

Samarbeid mellom kommuner, FoU og kommersielle bedrifter om utvikling av kunnskap om grønne løsninger for tettsteder og byer

Samarbeid mellom kommuner, FoU og kommersielle bedrifter om utvikling av kunnskap om grønne løsninger for tettsteder og byer Samarbeid mellom kommuner, FoU og kommersielle bedrifter om utvikling av kunnskap om grønne løsninger for tettsteder og byer Presentasjon på ROBÆR seminar «Robuste og bærekraftige lokalsamfunn i Norge»

Detaljer

Overvannsplan for prosjekt FV120 gjennom Ask sentrum

Overvannsplan for prosjekt FV120 gjennom Ask sentrum OPPDRAG Detaljregulering for del av fv. 120 gjennom Ask sentrum Nord OPPDRAGSLEDER Anita Myrmæl DATO 12.08.2016 OPPDRAGSNUMMER 16912001 OPPRETTET AV Torbjørn Friborg KONTROLLERT AV Frank Lauritzen TIL

Detaljer

Redusert avrenning fra urbane felt

Redusert avrenning fra urbane felt VATTEN 62:237 241. Lund 2006 Redusert avrenning fra urbane felt Et eksempel på lokal overvannshåndtering Restoration of the hydrological regime after urban development av Mark J. Hood 1, John C. Clausen

Detaljer

Forsinket avrenning fra urbane felt Et eksempel på lokal overvannshåndtering

Forsinket avrenning fra urbane felt Et eksempel på lokal overvannshåndtering Forsinket avrenning fra urbane felt Et eksempel på lokal overvannshåndtering Mark J. Hood, John C. Clausen, Bent C. Braskerud og Glenn S. Warner Mark er urbanhydrolog fra Univ. of Connecticut Bent er senioringeniør

Detaljer

Lokal overvannsdisponering, LOD. VA-sjef Signe S Kvandal, Sandnes kommune

Lokal overvannsdisponering, LOD. VA-sjef Signe S Kvandal, Sandnes kommune Lokal overvannsdisponering, LOD VA-sjef Signe S Kvandal, Sandnes kommune Rammevilkår VA-bransjen har lenge etterlyst både en sektorlovgivning og en overvannsmyndighet, i dag er ansvaret fordelt over mange

Detaljer

Teknologi for et bedre samfunn. SINTEF Byggforsk

Teknologi for et bedre samfunn. SINTEF Byggforsk Teknologi for et bedre samfunn SINTEF Byggforsk 1 Overvannshåndtering i urbane områder Grønne tak Jan Ove Busklein SINTEF Byggforsk Infrastruktur Tekna-seminar, Ingeniørenes hus, Oslo 6. 7. april 2011

Detaljer

Regnvann på avveier planlegging av sikre åpne flomveger i tettbygde områder. Jon Røstum, sjefstrateg, dr.ing

Regnvann på avveier planlegging av sikre åpne flomveger i tettbygde områder. Jon Røstum, sjefstrateg, dr.ing Regnvann på avveier planlegging av sikre åpne flomveger i tettbygde områder Jon Røstum, sjefstrateg, dr.ing Jon.Rostum@Powel.no Fremtidig klimatilpasset bebyggelse? Åpne flomveger hvorfor er det så bra

Detaljer

Velkommen til restaureringsseminar 2016

Velkommen til restaureringsseminar 2016 Velkommen til restaureringsseminar 2016 Nasjonalt seminar om restaurering av vassdrag og våtmarker Anders Iversen, Miljødirektoratet Kilde: EU-kommisjonen Vannforskriften: hindre forringelse, forbedre

Detaljer

Vann i den bærekraftige byen, erfaringer fra Oslo kommune. Tharan Fergus og Cecilie Bråthen Vann- og avløpsetaten

Vann i den bærekraftige byen, erfaringer fra Oslo kommune. Tharan Fergus og Cecilie Bråthen Vann- og avløpsetaten Vann i den bærekraftige byen, erfaringer fra Oslo kommune Tharan Fergus og Cecilie Bråthen Vann- og avløpsetaten Vann i den bærekraftige byen, erfaringer fra Oslo kommune Byutvikling i Oslo kommune Overvannshåndtering

Detaljer

Reiserapport fra København og Malmø

Reiserapport fra København og Malmø Reiserapport fra København og Malmø I forbindelse med masterarbeidet, fikk vi finansiering av Afag til å dra på studietur til København og Malmø. Oppgaven utforsker hvordan resiliens-begrepet kan lede

Detaljer

«Planlegging av blågrønne strukturer nedbørfeltet som planenhet»

«Planlegging av blågrønne strukturer nedbørfeltet som planenhet» Fylkesmannen i Nordland og Nordland Fylkeskommune Konferanse om Klimatilpasning i Nordland. Bodø 7. april 2016 «Planlegging av blågrønne strukturer nedbørfeltet som planenhet» Professor i landskapsarkitektur

Detaljer

Inspirasjon Overvannshåndtering i Oslo. Emelie Andersson

Inspirasjon Overvannshåndtering i Oslo. Emelie Andersson Inspirasjon Overvannshåndtering i Oslo Emelie Andersson 03.06.2016 Økt urbanisering og klimaendring => økt avrenning Avrenning Ekstra klimapådrag Avløpnettets kapasitet Tid Økt urbanisering Kapasitet pga.

Detaljer

Dimensjonering og bruk av permeable dekker med belegningsstein

Dimensjonering og bruk av permeable dekker med belegningsstein Dimensjonering og bruk av permeable dekker med belegningsstein En kort veiledning i bruk av permeable dekker Tekst: Kjell Myhr, Aaltvedt Betong Oktober 2013 1 Økende problemer med overvann Kapasiteten

Detaljer

Notat overvann ved utbygging av Diseplass næringsområde

Notat overvann ved utbygging av Diseplass næringsområde Til: Fra: Bever Utvikling Eivind Kvernberg Dato 2016-12-14 Notat overvann ved utbygging av Diseplass næringsområde Bakgrunn Formålet med dette notatet er å gjøre rede for hvilke konsekvenser utbygging

Detaljer

Urbanisering og klimaendringer Avrenning fra tette flater. Oddvar Lindholm Inst. for matematiske realfag og teknologi UMB

Urbanisering og klimaendringer Avrenning fra tette flater. Oddvar Lindholm Inst. for matematiske realfag og teknologi UMB Urbanisering og klimaendringer Avrenning fra tette flater Oddvar Lindholm Inst. for matematiske realfag og teknologi Oddvar Lindholm Inst. for matematiske realfag og teknologi UMB UMB Endring i mengde

Detaljer

OVERVANNSHÅNDTERING Utfordringer og muligheter. v/sivilingeniør Trond Sekse

OVERVANNSHÅNDTERING Utfordringer og muligheter. v/sivilingeniør Trond Sekse OVERVANNSHÅNDTERING Utfordringer og muligheter v/sivilingeniør Trond Sekse Begreper OVERVANN Overflateavrennende regnvann og smeltevann som dreneres til grunn, vassdrag/resipient eller avløpsrenseanlegg

Detaljer

Batteriveien 20, Frogn kommune INNHOLD

Batteriveien 20, Frogn kommune INNHOLD Oppdragsgiver: Oppdrag: 613847-01 Batteriveien 20, Frogn kommune (Gnr./Bnr. 86/539, planid 086-4100). Dato: 25.04.2017 Skrevet av: Manar Alkhayat (manar.alkhayat@asplanviak.no, 47331036) Kvalitetskontroll:

Detaljer

Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal

Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal Agenda Om NOU Klimatilpassing (http://nou-klimatilpassing.no) Hvordan blir klimaet - hva skal vi tilpasse oss? Konsekvenser, Utfordringer, Virkemidler Eksempel NVE,

Detaljer