Klima- og miljøhensyn har større fokus enn noen gang.

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Klima- og miljøhensyn har større fokus enn noen gang."

Transkript

1 Klima- og miljøhensyn har større fokus enn noen gang.

2 Arvid Ekle, styreleder naml norske anleggsgartnere, miljø- og landskapssentreprenører

3 Bringing nature back to town Fra 40% hus og 60% hage til 100% hus og 100% hage. Arkitekt Emilio Ambasz

4

5

6

7

8 Hva gjør vi i byene? Bygger etter en vedtatt fortettingspolitikk, noe som reduserer grønne overflater og øker tette flater tilsvarende. Øker presset på allerede overfylte avløpsnett. Stadig mindre vann ledes til grunnvann i byene. Stadig færre flater blir permeable. I Oslo er det de siste 12 årene (ved utgangen av 2008) bygget ned grønne lunger i en størrelse av 20 Slottsparker

9 Jernbanetorget, Oslo

10 Milleniumparken i Chicago m2 grønt tak

11 Helvete er løs var overskriften i Adresseavisen i Trondheim

12

13 Grønn flomsikring TEKNA-konferanse 6-7. april 2011

14 Hva gir grønne flater i byen? Overvannshåndtering, reduserer presset på overvannsnettet Renser luft, fanger svevestøv, aeresoler, Nox-gasser, CO2-fangst Funksjonelle økosystem bevarer biologisk mangfold Sikrer grunnvannsnivået ved permeabilitet Energi reduserer energibehovet Gir bedre helse Produsere mat- urter, grønnsaker, frukt- foodgarden Positiv Miljøpsykologisk påvirkning på mennesket Opplevelse, aktivitet, estetikk gode oppvekstmiljøer i en stadig mer fortettet by Biologisk rensing av forurenset overvann first flush God samfunnsøkonomi

15 To sterke pådrivere Klimaskift på gang Økt intensitet og volum på nedbøren. Økt urbanisering Andelen tette flater i urbane nedbørfelt øker. Begge gir samme effekt: Økt intensitet og volum på avrenning

16 Regn ETTER Effekt av endring Dimensjon på overvannsrør Avrenn ing FØR Tid

17 Flom i Veumdalen i Fredrikstad Endringen i antall hus, i tilknytning med ledning med trykknivå over 0,9 meter over topp rør, før og etter klimaendringer Historisk 20 årsregn 25. juni 1988 Historisk 50 årsregn 10. juli 1979 Mastergrad 2007 ved UMB av Halvor Hardang Type regn Antall hus Endring Endring (%) 20-års års + 15 % års års + 15 %

18 Sted for utprøvinger Connecticut Lokal Overvanns Disponering (LOD) Mark Hood Jordan Cove Urban Watershed Project

19 Tradisjonell 20 da Lokalitet 17 da LOD 1265 mm/år

20 Tradisjonell boligutvikling Tette flater Nedløpskummer overvannsrør Formet overflate

21 Lokal Overvanns Disponering (LOD) Tre trinn: Infiltrere den minste nedbøren Forsinke den større nedbøren Trygg bortleding av den meget store nedbøren Fang opp og infiltrer alle regn med Forsink og fordrøy < 20 mm alle regn > 20 mm og < 40 mm Sikre trygge flomveier for regn > 40 mm, opptil 100-årsavrenningen Ref: Norsk Vann Rapport 162/2008

22 - Bruker teknikker som lagrer vann midlertidig, øker infiltrasjonen og fordampingen - Søker å gi området et naturlig hydrologisk forløp MEN, virker dette i praksis? - Reduserer forurensingene fra diffuse urbane kilder - Søker å være estetisk gode eller gi opplevelser som en viktig tilleggseffekt

23 Aktuelle LOD-tiltak Grasdekkede grøfter; vadi Regnbed Permeabelt dekke Mulig oversvømming

24 Tyngdepunkt regn flomtopp Forsinkelse i minutter LOD-feltet 40.0 Regn Rainfall centroid Tradisjonell 4.6 Q Forsinkelse Tid Discharge Peak Sandig jord

25 Avrenning (l/s/ha) Nedbør (mm) Avrenningsintensiteter Flomtopper Forskjell mellom skade og ikke-skade LOD-feltet Tradisjonell 1.0 l/s/ha 11.0 l/s/ha 25,0 Sum regn: 11.2 mm 0,0 20,0 Tradisjonell Regn (mm) LOD (l/s/ha) 5,0 15,0 Tradisjonell (l/s/ha) 10,0 15,0 10,0 5,0 0,0 23:00 23:05 23:10 23:15 23:20 23:25 23:30 23:35 23:40 23:45 23:50 23:55 00:00 LOD Tid 00:05 00:10 00:15 00:20 00:25 00:30 00:35 00:40 00:45 00:50 00:55 01:00 20,0 25,0 30,0 Sandig jord

26 LOD systemer - Fordrøyer - Renser - Gir opplevelser - Ny estetikk Grønne tak Malmø by bruker mange av disse systemene i praksis

27 Overvannshåndtering i eksisteredede bebyggelse Hvordan lage vakre og driftsikre løsninger? ISS Landscaping

28 Södra systemet Dike i parkmark ISS Landscaping

29 Norra systemet Efter ombyggnad ISS Landscaping

30 Dammbyggnad Färdig damm ISS Landscaping

31 Kreativ løsning flere eks på Figur 2. Tiltak for Lokal Overvanns Disponering (LOD) kan godt kombineres med annen bruk av arealene. Venstre bilde viser bygg med grønt tak, gangveg som virker under flom, grasdekket vannveg (wadi) og et stort areal som tåler neddemming enten etter styrtregn eller ved stormflo (bildemanipulasjon av Baca arkitektene).

32 Maryland USA 2000 Maryland Stormwater design manual (LOD-veileder) Staten krever at all utbygging > 464 m2 (5000 sqft) skal oppfylle 14 standarder. Bl.a.: 1. All utbygging skal minimalisere dannelsen av flomvann. 2. Overvannet skal gjennomgå en renseprosess (80% partikler og 40% P skal fjernes). Andre krav fra industriareal. 3. Grunnvannsbalansen skal ikke forverres. 4. Flomtoppen skal ikke overstige den naturlige 2- eller 10- årsflommen (avhengig av region i staten). 100-årsflommen skal ledes trygt over arealene. 5. Hvis erosjonsfare kan 1-årsflommen kreves holdt tilbake timer. 6. LOD-tiltakene skal anlegges etter kravene i veilederen for å unngå dårlige anlegg. Bent Braskerud; NVE

33 Vegkart mot flomsikre byer utdrag fra avslutningskonferansen Road map toward a flood resilient urban environment. Referent Bent Braskerud NVE Konferansen var avslutningen på Cost 22 programmet som har pågått i 4 år. ( Ut fra Cost 22 får vi et nytt flomdirektiv i 2015 Hovedbudskap fra dette fagnettverket på håndtering av flom i by, er at Planlegging og tiltak må gå fra beskyttelse mot flom til håndtering av flomrisiko.

34 Rain garden - regnbed

35 Et regnbed på 10 m2 håndterer takvannet fra eget hus. Som en tommelfingerregel kan vi si at 100 m2 tak behøver 7 m2 regnbed.

36 Enkle løsninger

37 Bildet under viser regnbed i byen Burnsville, like sør for byen Minnepolis, i staten Minnesota i USA. Her ledes overvannet fra gaten via en spesial konstruert nedsenket kantstein inn i regnbed

38 Partikler fra urbane nedbørsfelt er ofte svært små og inneholder mange typer miljøgifter. Spesielt ille er overvann fra trafikkerte arealer. Sedimentrelatert forurensing står for ca 40 % av forurensingen av USAs elver. (J. Maralek, Canada) I Scotland dimensjoneres ofte tiltakene for å behandle de første 10 mm med regn (first flush). En regner da med at 90% av forurensingen behandles. (Z. Torovic) Fra International Conference Urban Drainage, Edinburgh 2008 Her vil regnbed i større skala være et tiltak

39 Regnbedet på Risvollan

40 Foto: Arvid Ekle

41 Retention Centre de Secours BLANC-MESNIL Underjordisk fordrøyning, ikke lengre så populært

42 Ekstensive grønne tak mose/sedum Den botaniske takhagen i Augustenborg, Malmø

43 Grønne tak Grønne tak kan i prinsippet deles i to kategorier: Intensive- og ekstensive tak.. -Ekstensive tak er ofte dominert av sedumarter (bergknappfamilien), som tåler mye tørke og næringsfattig jord/vekstmedium. Vekta til sedumtak kan variere fra kg/m2 i vannmettet tilstand. Vedlikeholdet er lite; 1-2 ettersyn årlig - Intensive tak kan i prinsippet inneholde de fleste arter, og krever mye stell; slik som park- og hageanlegg. Vekta varierer fra kg/m2, avhengig om busker og trær benyttes. Det meste en kan bygge av hageanlegg på bakken kan også bygges på taket.

44 Ekstensive grønne tak lette tak

45 Veolias anlegg på Haraldrud Gjennvinning. Nordens største grønne tak m2. Sedumtak

46

47 Et grønt tak vil signalisere en bevissthet om sammenhenger mellom planinngrep og vannkretsløp, vegetasjon og lokalklima.

48 Haraldrud Gjenvinning Dette har betydning for innendørs og utendørs klima og sedumtaket gir dessuten beskyttelse mot vindavkjøling. Sedumdekket beskytter den underliggende membranen mot mekaniske og termiske belastninger.

49 Membranen er beskyttet mot nedbryting gjennom ultrafiolett stråling. Et svalt inneklima vil være godt for arbeidsmiljøet, samtidig som det forhindrer bakterievekst i avfallet. Sedumtaket forbruker inntil 50% vann, i tillegg er det montert dreneringsmatten Nophadrain som fordrøyer vannet.

50 Sedumtak løfter også det estetiske og bidrar til et bedre miljø

51 Støtteordninger, som enøk, avgiftslette, billig lånerente gis bl a i Danmark og Tyskland Mange kommuner støtter anlegging av grønne tak Euro/m2 er vanlig i Tyskland. En del kommuner har overvannsavgifter. Hus med grønne tak betaler ca 1 Euro mindre per m2 grønt tak, fordi taket demper genereringen av overvann.

52 Langsiktige mål for økning av grønne tak har gjort at Stuttgart (ca innb.) planlegger 1.5 mill. m2 grønne tak i årene som kommer. Lån med lav rente KfW Förderbank Ansel, IGRA). gis i (Wolfgang Daimbler Benz, Stuttgart

53 ENØK I Danmark gis 40 % støtte til anlegging av grønne tak der en miljøforbedring kan oppnås. Ordningen er en del av Danmarks enøk-løsninger (Finn Hansen, ZinCo Danmark). Shellhuset i København

54 Redusere energibehov København vedtok nylig (august 2009) en ny klimaplan. Innen 2015 skal det bygges m2 grønne tak på eksisterende bygg. I mai 2010 ble vedtaket skjerpet, nå skal alle nye bygg med takvinkel mindre enn 30 grader, både private og offentlige bygg, bygges med grønne tak. Konsulentselskapet COWI har beregnet en energisparing stigende til MWh i Tallene baserer seg på to engelske regnemodeller m2 vil i tillegg gi en akkumulert CO2- reduksjon på 218 tonn CO2 Ekstensivt tak i Danmark

55 Energisparing En studie i Chicago, USA, viser at dersom en bygger grønne tak på alle byens tak vil en spare USD i årlige energikostnader. Ved forbrukstoppene skulle effektbehovet minske energi som tilsvarer et middels kjernekraftverk. (Weston Design Consultants) Grønt tak, Millenium Park, Chicago

56 Intensiv takhage på Thaulowkaia Solsiden i Trondheim. Tegnet av landskapsarkitekt Christine Gjermo hos Agraff i Trondheim.

57

58

59

60

61 Green Wall grønne vegger I henhold til Canada Green Building Council viser forskning at overflaten av grønne vegger er 10 grader kjøligere enn veggflate som ikke har en grønn vegg. I tillegg har du skyggeeffekten. CGBC antyder 20 % energireduksjon for bygget. Green Wall i Vancouver

62 Patric Blanc Vegg i Madrid

63

64 Levende vegg i Oslo

65 Fordrøyningsanlegg som parkanlegg på bakkenivå

66 Wissous fremtidens overvannshåndtering Et industriområde utenfor Paris. Kåret av ELCA som det beste parkanlegget i Europa Industriområdet er m2. Parken/ renseanlegget er m2. Arbeidet startet opp i Alt overvann på industriområdet ledes til parken. Kapasiteten er kbm vann i parken. Det har pr dato ikke vært nedbørsintensitet av en slik størrelse at vann er videreledet til annen resipient. Parken kostet EUR

67

68

69

70

71

72

73

74 Fangdammer sedimenteringsdammer. I Norge har vi mye kunnskap om dette i landbruket, men kanskje ikke like mye erfaring fra urbane områder. Her fra Calgary, som renser gatevannet i byen biologisk med en sedimenteringsdam i Prince Island Park, som ligger på ei øy i elva som renner gjennom Calgary.

75 Grønne løsninger Løser mange utfordringer i et klima i endring Gode løsninger mot styrtregn og overvannsutfordringer Regulerer og senker lufttemperaturen i lokalklimaet Reduserer bruk av energi Kan klimautfordringer lede til god byutvikling for framtidens byer?

76 Grønne tak, grønne vegger, grønne byrom og parker gir oss: Bedre helse Renser og produserer ren luft Binder svevestøv, aerosoler, nox-gasser, Bruker CO2 Regulerer lufttemperaturen i lokalklimaet Bedre inneklima Gir større satsing på grønne løsninger i byen bedre helse? Har da grønne byrom betydning for sykefravær?

77 Sparer energi Kjøler bygg ved hjelp av fotosyntesen Isolerer bygg med sin konstruksjon Motvirker vindavkjøling Kortreist aktivitets- og opplevelsesmuligheter reduserer CO2-utslipp Grønne løsninger Reservekraftverket på Kastrup lufthavn

78 Grønne løsninger gir Bedre miljø Sikrer og øker det biologiske mangfoldet Ivaretar økologiske verdier Opplevelser og velvære, lek og aktiviteter i lokalmiljøet Gode oppvekstvilkår Kanskje vil framtidas foreldre kreve at barns motorikk utvikles i trærne i stedet for ved spillkonsoller?

79 NOU 2010:10 Klimatilpassing Behov for tilpassing For å lette presset på avløpssystemet bør overvasshandteringa i størst mogleg grad gjerast naturleg i byområde. Dette kan for eksempel gjerast ved å etablere grøne område (som grøne tak), naturleg drenering og andre lokale tiltak.

80 Behov for tilpassing.. Slike tiltak kan òg medverke til å møte andre konsekvensar av klimaendringar som auka behov for kjøling i urbane område, og dei kan medverke til funksjonelle økosystem som bevarer biologisk mangfald, og dei vil kunne tilpasse seg klimaendringane.

81 Samhandling og samarbeid Grønn kunnskap kan avdempe flomtopper og sammen med tradisjonell VA-teknikk bygge gode overvannsløsninger i fremtiden. En forutsetning og et viktig poeng er at en allerede tidlig i planleggingsfasen i et prosjekt knytter VA og Grønn kunnskap sammen for sammen å planlegge gode prosjekt. Det vil også gi god samfunnsøkonomi

82

83

84 Shenzhen, De Smeths arkitekter

85

Klima- og miljøhensyn har større fokus enn noen gang.

Klima- og miljøhensyn har større fokus enn noen gang. Klima- og miljøhensyn har større fokus enn noen gang. Anleggsgartner Arvid Ekle Daglig leder og eier av Anlegg & Utemiljø as, Trondheim og biowall as, Trondheim En av initiativtakerne og styremedlem i

Detaljer

Urbant overvann - hvordan leve med det? Bent Braskerud, NVE

Urbant overvann - hvordan leve med det? Bent Braskerud, NVE Urbant overvann - hvordan leve med det? Bent Braskerud, NVE Skred- og vassdragsdagene 19. - 20. april 2010 Hva trengs for et godt liv med urbant overvann? Kunnskap om utfordringene Lover og retningslinjer

Detaljer

Vann på ville veier håndtering i bebygde strøk

Vann på ville veier håndtering i bebygde strøk Vann på ville veier håndtering i bebygde strøk Bent C. Braskerud 23. Januar 2013 Anleggsdagene Fra overvann som problem Flomvei over bensinstasjon! (Ref. Arnold Tengelstad) Overvann som ressurs En utfordring!

Detaljer

Flomdirektivet og byenes tilpasning til klimaendringer

Flomdirektivet og byenes tilpasning til klimaendringer Flomdirektivet og byenes tilpasning til klimaendringer Bent Braskerud Verdens vanndag 22. mars 2011 Vann i byer: urbaniseringsutfordringer Hvordan ser en urban flom ut? Foto: Claes Österman, Säffle-Tidningen

Detaljer

Klima- og miljøhensyn har større fokus enn noen gang.

Klima- og miljøhensyn har større fokus enn noen gang. Klima- og miljøhensyn har større fokus enn noen gang. Grønne løsninger på et klima i endring og grønt planleggingsverktøy for Fremtidens byer Arvid Ekle, styreleder naml norske anleggsgartnere, miljø-

Detaljer

Klima- og miljøhensyn har større fokus enn noen gang.

Klima- og miljøhensyn har større fokus enn noen gang. Klima- og miljøhensyn har større fokus enn noen gang. Grønne løsninger på et klima i endring og grønt planleggingsverktøy for Fremtidens byer Arvid Ekle, styreleder naml norske anleggsgartnere, miljø-

Detaljer

Avrenning i Norge. NVEs satsning på urbane og kystnære felt. Bent Braskerud og Leif Jonny Bogetveit. Vannforeningsmøte 14. des.

Avrenning i Norge. NVEs satsning på urbane og kystnære felt. Bent Braskerud og Leif Jonny Bogetveit. Vannforeningsmøte 14. des. Avrenning i Norge NVEs satsning på urbane og kystnære felt Bent Braskerud og Leif Jonny Bogetveit Vannforeningsmøte 14. des. 2006 Når helvete er løs! Urbane skadeflommer Kjennetegnes ved: Intensiv nedbør

Detaljer

Tiltak for å møte målene i vann- og flomdirektivet

Tiltak for å møte målene i vann- og flomdirektivet Tiltak for å møte målene i vann- og flomdirektivet Bent Braskerud Urbanhydrologi 29. sept. 2011 Grunnlag for moderne og bærekraftig urban overvannshåndtering Urbane vassdrag har mange utfordringer Erosjon

Detaljer

Klima og miljøhensyn har større fokus enn noen gang.

Klima og miljøhensyn har større fokus enn noen gang. Klima og miljøhensyn har større fokus enn noen gang. Grønne løsninger på et klima i endring. Arvid Ekle, styreleder naml norske anleggsgartnere, miljø og landskapssentreprenører Bringing nature back to

Detaljer

Hvordan håndtering av overvann kan gi byer nye kvaliteter

Hvordan håndtering av overvann kan gi byer nye kvaliteter Hvordan håndtering av overvann kan gi byer nye kvaliteter Bent C. Braskerud 28. mars. Vått og vilt? Klimatilpassing Strømsø som eksempel Fra overvann som problem Flomvei over bensinstasjon! (Ref. Arnold

Detaljer

Nytt om flom- og vanndirektiv og forskning på blå-grønne muligheter

Nytt om flom- og vanndirektiv og forskning på blå-grønne muligheter Nytt om flom- og vanndirektiv og forskning på blå-grønne muligheter Bent C. Braskerud Grønne muligheter IV => Blå-grønne utfordringer 31. jan. 2012 Arr.: naml Urbane vassdrag har mange utfordringer Erosjon

Detaljer

Regnflom og flom Tiltak for å hindre vann på ville veier

Regnflom og flom Tiltak for å hindre vann på ville veier Regnflom og flom Tiltak for å hindre vann på ville veier Bent C. Braskerud 19. november 2013 Dialogkonferanse om klimatilpassing MÅL: Færre oversvømmelser 1. Lover og retningslinjer 2. Kunnskap om framtidig

Detaljer

Tenk smart unngå flom

Tenk smart unngå flom Tenk smart unngå flom Bent C. Braskerud NLA fagdag 1. april 2011, Bergen Redesign Skader koster reassurandørene teller sine tap! Steinar Taubøll (UMB) - Tapene øker - Høyere premier, som ikke alle har

Detaljer

Regnbed som infiltrasjonsmulighet i by erfaringer fra Oslo og Trondheim

Regnbed som infiltrasjonsmulighet i by erfaringer fra Oslo og Trondheim Regnbed som infiltrasjonsmulighet i by erfaringer fra Oslo og Trondheim Bent C. Braskerud og Kim H. Paus Grunnvann og kulturminner 4. Mars 2013 Vannforeningen Årsak til utfordringene: Tradisjonell håndtering

Detaljer

Klima- og miljøhensyn har større fokus enn noen gang.

Klima- og miljøhensyn har større fokus enn noen gang. Klima- og miljøhensyn har større fokus enn noen gang. Regnbed som overvannsverktøy Nettverksamling Framtidens Byer 19 oktober 2011 Arvid Ekle, Anlegg & Utemiljø as Hva gjør vi i byene? Bygger etter

Detaljer

Flomdirektivet til hjelp for fremtidens byer Bent Braskerud og Turid Bakken Pedersen, NVE

Flomdirektivet til hjelp for fremtidens byer Bent Braskerud og Turid Bakken Pedersen, NVE Flomdirektivet til hjelp for fremtidens byer Bent Braskerud og Turid Bakken Pedersen, NVE Nettverksamling om havnivåstigning, Fremtidens byer 12.-13. januar 2010 Mål: EUs flomdirektiv Vurdere og håndtere

Detaljer

Arkivkode Arkivsaknr. Løpenr. Dato L12 09/586-19 14249/10 18.11.2010

Arkivkode Arkivsaknr. Løpenr. Dato L12 09/586-19 14249/10 18.11.2010 Notat Frå: Torun Emma Torheim Arkivkode Arkivsaknr. Løpenr. Dato L12 09/586-19 14249/10 18.11.2010 Grønt tak til orientering: Grønt tak er eit ukjent omgrep i dag, men i framtida vil det sannsynlegvis

Detaljer

Overvannshåndtering (OVH) En nødvendig fagdisiplin for fremtiden

Overvannshåndtering (OVH) En nødvendig fagdisiplin for fremtiden NYTT fra Overvannshåndtering (OVH) En nødvendig fagdisiplin for fremtiden Av Sveinn T. Thorolfsson Fra konvensjonell til bærekraftig overvannshåndtering Bærekraftige overvannsløsninger er blitt aktuelle

Detaljer

Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasningsnettverket i Framtidens byer. 47467582 gry.backe@dsb.no. Horniman museum London

Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasningsnettverket i Framtidens byer. 47467582 gry.backe@dsb.no. Horniman museum London Et endret klima fører til mer nedbør og mer intense regnskyll med mer styrtregn. Kan grønne tak og økt bruk av permeable flater avlaste avløpsnettet og hindre oversvømmelse? Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasningsnettverket

Detaljer

WP3 - Tiltak for å begrense oversvømmelse

WP3 - Tiltak for å begrense oversvømmelse WP3 - Tiltak for å begrense oversvømmelse Bent Braskerud ExFlood årsmøte 30. sept. 2011 Fredrikstad Flomdempende tiltak som har multifunksjon Alt vann i rør Grå løsninger Løsninger som også stimulerer

Detaljer

BLÅGRØNNE STRUKTURER. Tone Hammer, 06.03.2013 06.01.2014

BLÅGRØNNE STRUKTURER. Tone Hammer, 06.03.2013 06.01.2014 BLÅGRØNNE STRUKTURER Tone Hammer, 06.03.2013 06.01.2014 Disposisjon hvorfor er dette temaet aktuelt? hva er blågrønne strukturer? blågrønne strukturer i PBL og annet lovverk hvordan løse utfordringene?

Detaljer

Hva er grønn overflatefaktor?

Hva er grønn overflatefaktor? NOTAT Hva er grønn overflatefaktor? Trondheim kommune, byplankontoret februar 2010 Hva er grønn overflatefaktor? (Grön ytefaktor / Biotope Area Factor) Planleggingsmodellen Grønn overflatefaktor er utviklet

Detaljer

GRØNNE TAK: Vegetasjon og mangfold. 24. april 2013 Ingrid Merete Ødegård 1.amanuensis i landskapsarkitektur, UMB

GRØNNE TAK: Vegetasjon og mangfold. 24. april 2013 Ingrid Merete Ødegård 1.amanuensis i landskapsarkitektur, UMB GRØNNE TAK: Vegetasjon og mangfold 24. april 2013 Ingrid Merete Ødegård 1.amanuensis i landskapsarkitektur, UMB Institutt for Landskapsplanlegging (ILP) ved UMB ILP jobber med bl.a. Grønnstruktur og fortetting

Detaljer

Disponering av overvann i fremtidens byer

Disponering av overvann i fremtidens byer Disponering av overvann i fremtidens byer 13.Okt 2017 Seminar Norsk Vannforening Blågrønn infrastruktur mer enn bare overvann? dr.ing, Kim H. Paus kimh.paus@asplanviak.no Avløpssystemet Separatsystem SEPARATSYSTEM

Detaljer

Overvannshåndtering i Oslo: Fra problem til ressurs

Overvannshåndtering i Oslo: Fra problem til ressurs Overvannshåndtering i Oslo: Fra problem til ressurs 7. sept. 2016 Gjøvik Bent C. Braskerud Oslo Kommune, Vann- og avløpsetaten Økt urbanisering og klimaendring => økt avrenning Avrenning Ekstra klimapådrag

Detaljer

Overvannstiltak i København og Malmö som kan brukes i Oslo

Overvannstiltak i København og Malmö som kan brukes i Oslo Overvannstiltak i København og Malmö som kan brukes i Oslo Klimatilpassing overvann 26. jan. 2017 Bent C. Braskerud og Vegard Veierød Oslo Kommune, Vann- og avløpsetaten Studietur til København og Malmö

Detaljer

erik solheim, miljø-og utviklingsminister

erik solheim, miljø-og utviklingsminister Naml inviterer til seminarer om klimatiltak. Det er naturlig at grønn sektor jobber med grønne tak og vegger. Vi vet at grønne tiltak fremmer helse, miljø og estetikk men hvordan gjør vi det? Seminarene

Detaljer

Follobanen; stor befolkningsvekst sett i forhold til arealplanlegging og vannforskrift. Norsk vannforening, seminar 14.03.16

Follobanen; stor befolkningsvekst sett i forhold til arealplanlegging og vannforskrift. Norsk vannforening, seminar 14.03.16 Follobanen; stor befolkningsvekst sett i forhold til arealplanlegging og vannforskrift Norsk vannforening, seminar 14.03.16 På sporet til fremtiden! Ski kommune i korte trekk 165,5 km 2 Regionby, kollektivknutepunkt

Detaljer

Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal

Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal Agenda Om NOU Klimatilpassing (http://nou-klimatilpassing.no) Hvordan blir klimaet - hva skal vi tilpasse oss? Konsekvenser, Utfordringer, Virkemidler Eksempel NVE,

Detaljer

Overvann og blågrønne prinsipper

Overvann og blågrønne prinsipper Overvann og blågrønne prinsipper Informasjonskveld om overvann Lørenskog 21.juni 2016 dr.ing, Kim H. Paus Agenda 1. Utfordringene 2. 3-trinnsstragi 3. Tiltak 4. Virkemidler Avrenning Utfordring 1: Fortetting

Detaljer

Peter Shahres minnefond

Peter Shahres minnefond JULETREFF 2011 Onsdag 7. desember Svartediket vannbehandlingsanlegg i Bergen Peter Shahres minnefond Sveinn T. Thorolfsson Institutt for vann og miljøteknikk 1 Remembering Dr. Peter Stahre Peter Stahre,

Detaljer

BLÅGRØNN FAKTOR (BGF)

BLÅGRØNN FAKTOR (BGF) NORSKE LANDSKAPSARKITEKTERS FORENING; BÆREKRAFT FOR LANDSKAPSARKITEKTER, 13. OG 14. NOVEMBER 2013 BLÅGRØNN FAKTOR (BGF) KATLINN CLAVIER Landskapsarkitekt MNLA For Bærum og Oslo kommune og Framtidens byer

Detaljer

Blå-grønne byer. Bent C. Braskerud Vannforeningens juletreff 7. des Inkl. markering PUB 30 år

Blå-grønne byer. Bent C. Braskerud Vannforeningens juletreff 7. des Inkl. markering PUB 30 år Blå-grønne byer et nasjonalt nettverk med nordiske forankringer Bent C. Braskerud Vannforeningens juletreff 7. des. 2011 Inkl. markering PUB 30 år Hva er en blå-grønn by? En by basert på blågrønne løsninger

Detaljer

Overvannsstrategi for Drammen

Overvannsstrategi for Drammen Overvannsstrategi for Drammen v/ Marianne Dahl Prosjektleder Drammen kommune Tekna-seminar: Vann og Avløp - strategier for fremtidens systemer 20. mars 2013 UTGANGSPUNKT KLIMAUTFORDRINGER overvannshåndtering

Detaljer

Slik håndterer Oslo kommune overvann i planer og byggesaker

Slik håndterer Oslo kommune overvann i planer og byggesaker Slik håndterer Oslo kommune overvann i planer og byggesaker 16. mai 2017 Tønsberg Bent C. Braskerud Oslo Kommune, Vann- og avløpsetaten Økt urbanisering og klimaendring => økt avrenning Avrenning Ekstra

Detaljer

Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning

Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning Workshop Sandnes den 11.april 2013 Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasning Framtidens byer gry.backe@dsb.no 47467582 1 Et trygt og robust samfunn - der

Detaljer

Håndtering av overvann i et våtere og villere klima

Håndtering av overvann i et våtere og villere klima Håndtering av overvann i et våtere og villere klima Norske landskapsingeniørers forening Fagdag og årsmøte fredag 21.mars 2014 NMBU Amanuensis Jon Arne Engan (jon.arne.engan@nmbu.no) Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer "

Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer " Allmenne, velkjente metoder for å beskytte seg mot farer: 1. Skaff deg kunnskap om hvor farene er og når de kommer (kartlegging, overvåkning, varsling)

Detaljer

Uterom på tak. Trivsel, miljø og fordrøyning.

Uterom på tak. Trivsel, miljø og fordrøyning. Uterom på tak. Trivsel, miljø og fordrøyning. Ta i bruk taket Utsikt frisk luft boltreplass fuglesang - tilbaketrukket stillhet fred og ro. Midt i byen som preges av travelhet, et yrende liv og trafikk.

Detaljer

«Planlegging av blågrønne strukturer nedbørfeltet som planenhet»

«Planlegging av blågrønne strukturer nedbørfeltet som planenhet» Fylkesmannen i Nordland og Nordland Fylkeskommune Konferanse om Klimatilpasning i Nordland. Bodø 7. april 2016 «Planlegging av blågrønne strukturer nedbørfeltet som planenhet» Professor i landskapsarkitektur

Detaljer

Overvannshåndtering Bærum kommune En kort veileder for utbyggere og grunneiere

Overvannshåndtering Bærum kommune En kort veileder for utbyggere og grunneiere Overvannshåndtering Bærum kommune En kort veileder for utbyggere og grunneiere Bærum kommune Vann og avløp januar 2017 Det kommunale avløpsnettet er ikke dimensjonert for å ta hånd om store mengder overvann

Detaljer

Løsninger: Overordnede strategier

Løsninger: Overordnede strategier Løsninger: Overordnede strategier Kurs i klimatilpasning og overvann Samling 1: Kompetanse 4.Mai 2017 Scandic, Hamar dr.ing, Kim H. Paus kimh.paus@asplanviak.no Foto: Olav Fergus Kvalnes (2014) Alt. 1:

Detaljer

Redusert avrenning fra urbane felt

Redusert avrenning fra urbane felt VATTEN 62:237 241. Lund 2006 Redusert avrenning fra urbane felt Et eksempel på lokal overvannshåndtering Restoration of the hydrological regime after urban development av Mark J. Hood 1, John C. Clausen

Detaljer

Forsinket avrenning fra urbane felt Et eksempel på lokal overvannshåndtering

Forsinket avrenning fra urbane felt Et eksempel på lokal overvannshåndtering Forsinket avrenning fra urbane felt Et eksempel på lokal overvannshåndtering Mark J. Hood, John C. Clausen, Bent C. Braskerud og Glenn S. Warner Mark er urbanhydrolog fra Univ. of Connecticut Bent er senioringeniør

Detaljer

Overvann til glede og besvær

Overvann til glede og besvær Overvann til glede og besvær «Den gode overvannssøknaden» Bent C. Braskerud Oslo VAV 6. mai 2015 Avrenning Økt urbanisering og klimaendring => avrenningen Ekstra klimapådrag Avløpnettets kapasitet Tid

Detaljer

REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN

REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN Beregnet til Reguleringsplan massedeponi Torp Dokument type Notat Dato Juli 2014 REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN Revisjon 0 Dato 2014/07/25 Utført av jsm Kontrollert

Detaljer

Et helhetlig perspektiv på praktisk overvannshåndtering

Et helhetlig perspektiv på praktisk overvannshåndtering Et helhetlig perspektiv på praktisk overvannshåndtering Presentasjon på Klimatilpasningsdagene i Sandnes 25. august 2016 Per Møller-Pedersen, Storm Aqua AS Klimaendringer Rapporten «Klima i Norge 2100»

Detaljer

Steg 3 25. oktober 2011

Steg 3 25. oktober 2011 for en bedre helse Grønne Muligheter er en rekke seminarer, hvor Naml inviterer til innblikk i, og kunnskap omkring klimatiltak. Det er naturlig at grønn sektor jobber med grønne tiltak og at de fremmer

Detaljer

Klimatilpasning i samfunnssikkerhetsarbeidet og erfaringer fra Framtidens byer. Cathrine Andersen

Klimatilpasning i samfunnssikkerhetsarbeidet og erfaringer fra Framtidens byer. Cathrine Andersen Klimatilpasning i samfunnssikkerhetsarbeidet og erfaringer fra Framtidens byer Cathrine Andersen Aller først: Samfunnssikkerhet enkelt forklart Oversikt over risiko og sårbarhet Unngå ny risiko og sårbarhet

Detaljer

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning Cathrine Andersen Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Klimatilpasning i Norge - historikk Nasjonal

Detaljer

Klimatilpasning i Framtidens byer. Eksempler på prosjekter og samarbeid.

Klimatilpasning i Framtidens byer. Eksempler på prosjekter og samarbeid. Klimatilpasning i Framtidens byer. Eksempler på prosjekter og samarbeid. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582 Møte i Kristiansand 18. juni 2010 Samarbeid om klimatilpasning,

Detaljer

Rensesystemer i nedbørfelt

Rensesystemer i nedbørfelt Vegetasjonssoner Rensesystemer i nedbørfelt Marianne Bechmann, Anne Grethe B. Blankenberg og Atle Hauge Bioforsk Jord og miljø Vegetasjonssoner er ugjødsla kantsoner som anlegges langs terrengkoter (ofte

Detaljer

Helhetlig vurdering av alle ledd i kjeden Dokumentasjon av løsninger. Per Møller-Pedersen Storm Aqua

Helhetlig vurdering av alle ledd i kjeden Dokumentasjon av løsninger. Per Møller-Pedersen Storm Aqua Helhetlig vurdering av alle ledd i kjeden Dokumentasjon av løsninger Per Møller-Pedersen Storm Aqua Skjæveland Gruppen En innovativ leverandør av systemløsninger Skjæveland Cementstøperi AS Produsenter

Detaljer

PRINSENS VEI 8 SANDNES AS DETALJREGULERING FOR BOLIGOMRÅDE, PRINSENS VEI EVENTYRVEIEN GAMLEVEIEN (FV 314), GNR 69 BNR 133 M.FL. LURA PLAN 2012 126

PRINSENS VEI 8 SANDNES AS DETALJREGULERING FOR BOLIGOMRÅDE, PRINSENS VEI EVENTYRVEIEN GAMLEVEIEN (FV 314), GNR 69 BNR 133 M.FL. LURA PLAN 2012 126 PRINSENS VEI 8 SANDNES AS DETALJREGULERING FOR BOLIGOMRÅDE, PRINSENS VEI EVENTYRVEIEN GAMLEVEIEN (FV 314), GNR 69 BNR 133 M.FL. LURA PLAN 2012 126 VA-BESKRIVELSE 30. JUNI 2015 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets

Detaljer

Fordrøyning av overvann ved bruk av grøntareal og regnbed - Forskning i Norge og internasjonalt

Fordrøyning av overvann ved bruk av grøntareal og regnbed - Forskning i Norge og internasjonalt Fordrøyning av overvann ved bruk av grøntareal og regnbed - Forskning i Norge og internasjonalt Kim H. Paus PhD kandidat, IVM, NTNU Kommunevegdagene Fredrikstad 25.April 2013 Urbanisering påvirker det

Detaljer

Informasjon om Forsøk med grønne tak (på pumpestasjonen på Nygårdstangen).

Informasjon om Forsøk med grønne tak (på pumpestasjonen på Nygårdstangen). Skisseforslag fra Bergen kommune/va-etaten (IDK/GEB): Justert 12.august -14 Informasjon om Forsøk med grønne tak (på pumpestasjonen på Nygårdstangen). På og ved Nygårdstangen pumpestasjon skal det informeres:

Detaljer

PERMEABLE DEKKER MED BELEGNINGSSTEIN. Fagdag 17.mars 2015 Kjell Myhr Siv.ing. Aaltvedt Betong

PERMEABLE DEKKER MED BELEGNINGSSTEIN. Fagdag 17.mars 2015 Kjell Myhr Siv.ing. Aaltvedt Betong PERMEABLE DEKKER MED BELEGNINGSSTEIN Fagdag 17.mars 2015 Kjell Myhr Siv.ing. Aaltvedt Betong PERMEABLE DEKKER MED BELEGNINGSSTEIN Norsk veileder for dimensjonering, utførelse og vedlikehold av permeable

Detaljer

GRØNNE TAK: Vegetasjon og mangfold - praktiske tilrådinger - 4. desember 2012 Ingrid Merete Ødegård, Corinna S. Clewing UMB

GRØNNE TAK: Vegetasjon og mangfold - praktiske tilrådinger - 4. desember 2012 Ingrid Merete Ødegård, Corinna S. Clewing UMB GRØNNE TAK: Vegetasjon og mangfold - praktiske tilrådinger - 4. desember 2012 Ingrid Merete Ødegård, Corinna S. Clewing UMB Hva gjør ILP ved UMB? ILP jobber med bl.a. Grønnstruktur og fortetting Spørsmål

Detaljer

Klimaendringen utfordringer for Sandnes

Klimaendringen utfordringer for Sandnes Klimaendringen utfordringer for Sandnes Klimatilpasningsdagene 2016 Sandnes 25-26 august Odd Arne Vagle Seniorrådgiver i Sandnes kommune Klimaendring og vannstand i 1993 ca. kote + 1,10 Klimautforfordringene

Detaljer

FM Seminar om overvann 6. november 2014

FM Seminar om overvann 6. november 2014 FM Seminar om overvann 6. november 2014 Overvann på overflaten eller i rør? Oddvar Lindholm Institutt for matematiske realfag og teknologi NMBU Tegning: Petter Wang NIVA Prognoser for klimautviklingen

Detaljer

Kurs i klimatilpasning og overvann

Kurs i klimatilpasning og overvann Kurs i klimatilpasning og overvann 6.Sep 2017 Norsk Vann årskonferanse dr.ing, Kim H. Paus kimh.paus@asplanviak.no Utfordring 1: Fortetting påvirker avrenningen Avrenning Kapasitet påavløpsnettet (rørdiameteretc.)

Detaljer

Hvordan arbeider vi med ROS og klimautfordringer i hverdagen? Hvilke konsekvenser har dette arbeidet for planlegging og forebygging?

Hvordan arbeider vi med ROS og klimautfordringer i hverdagen? Hvilke konsekvenser har dette arbeidet for planlegging og forebygging? Hva nytt skjer i Bergen. Vann, Avløp og Overvann. Hvordan arbeider vi med ROS og klimautfordringer i hverdagen? Hvilke konsekvenser har dette arbeidet for planlegging og forebygging? MARE-prosjektet EU-

Detaljer

Avløp og lokal overvanns- disponering Avløpssystemet Utfordring 1:

Avløp og lokal overvanns- disponering Avløpssystemet Utfordring 1: Avløp og lokal overvannsdisponering Vær Smart Lillehammer, 26 januar 2017 dr.ing, Kim H. Paus kimh.paus@asplanviak.no Avløpssystemet SEPARATSYSTEM BESTÅENDE AV EGEN LEDNING FOR OVERVANN ( ) OG SPILLVANN

Detaljer

Samarbeid mellom kommuner, FoU og kommersielle bedrifter om utvikling av kunnskap om grønne løsninger for tettsteder og byer

Samarbeid mellom kommuner, FoU og kommersielle bedrifter om utvikling av kunnskap om grønne løsninger for tettsteder og byer Samarbeid mellom kommuner, FoU og kommersielle bedrifter om utvikling av kunnskap om grønne løsninger for tettsteder og byer Presentasjon på ROBÆR seminar «Robuste og bærekraftige lokalsamfunn i Norge»

Detaljer

Sandnes brannstasjon RAPPORT. Sandnes kommune. Overvannshåndtering, tilkopling spillvann og vann ved detaljregulering OPPDRAGSGIVER EMNE

Sandnes brannstasjon RAPPORT. Sandnes kommune. Overvannshåndtering, tilkopling spillvann og vann ved detaljregulering OPPDRAGSGIVER EMNE RAPPORT Sandnes brannstasjon OPPDRAGSGIVER Sandnes kommune EMNE Overvannshåndtering, tilkopling spillvann og vann ved DATO / REVISJON: 27.august 2014 DOKUMENTKODE: 217213-RIVA-RAP- 001_Overvannshåndtering

Detaljer

Ny Norsk Standard for grønne tak HANNE G. WELLS PROSJEKTLEDER STANDARD NORGE HGW@STANDARD.NO

Ny Norsk Standard for grønne tak HANNE G. WELLS PROSJEKTLEDER STANDARD NORGE HGW@STANDARD.NO Ny Norsk Standard for grønne tak HANNE G. WELLS PROSJEKTLEDER STANDARD NORGE HGW@STANDARD.NO Standardiseringsarbeid generelt beskriver et produkt et system en arbeidsprosess eller deler av disse basert

Detaljer

Blågrønn arealfaktor et verktøy for planleggere og utbyggere. I- Bakgrunn og juridisk forankring

Blågrønn arealfaktor et verktøy for planleggere og utbyggere. I- Bakgrunn og juridisk forankring Blågrønn arealfaktor et verktøy for planleggere og utbyggere. I- Bakgrunn og juridisk forankring Teknakonferanse: En blågrønn fremtid Clarion Hotel Gardermoen 15.-16. oktober 2013 Pedro Ardila Samarbeid

Detaljer

«Nye» krav til håndtering av overvann?

«Nye» krav til håndtering av overvann? «Nye» krav til håndtering av overvann? FROKOSTMØTE: BYNATUR 16.Nov 2017 dr.ing, Kim H. Paus kimh.paus@asplanviak.no Vincent Callebaut Paris sentrum 2100 Lørenskog sentrum 2017 Den norske (avløps)modellen

Detaljer

Regnbed som tiltak for bærekraftig overvannshåndtering i kaldt klima

Regnbed som tiltak for bærekraftig overvannshåndtering i kaldt klima Regnbed som tiltak for bærekraftig overvannshåndtering i kaldt klima Fra temperert....til kaldt klima Kim A. Paus Ph.D. student, NTNU Møte i nettverk for blågrønne byer 8. november 2011 Urbant overvann

Detaljer

Kurs i Klimatilpasning og overvann

Kurs i Klimatilpasning og overvann Kurs i Klimatilpasning og overvann 14.juni 2017 Scandic, Hamar dr.ing, Kim H. Paus kimh.paus@asplanviak.no Formål med kurset Kursets formål er definert som følgende: «Å øke kompetanse og bevissthet om

Detaljer

Revidering av byggesaksveileder Blågrønn Faktor

Revidering av byggesaksveileder Blågrønn Faktor Revidering av byggesaksveileder Blågrønn Faktor Kommuneplankonferansen BY PÅ LAND 8.-9. februar 2016, Fornebu Landskapsarkitekt Valborg Leivestad, Multiconsult Fortetting gir behov for nye planleggingsverktøy

Detaljer

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning Hege Hisdal Foto: Thomas Stratenwerth Bakgrunn - NVEs oppgaver Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse oss? Flom Skred NOU 2010:10

Detaljer

3trinnstrategien; tre steg mot en blågrønn by - case Oslo

3trinnstrategien; tre steg mot en blågrønn by - case Oslo 3trinnstrategien; tre steg mot en blågrønn by - case Oslo Bent C. Braskerud Oslo VAV 14. September 2015 Fagtreff om tiltak for flomdemping og OV-dimensjonering Vannforeningen Økt urbanisering og klimaendring

Detaljer

STRATEGI FOR OVERVANNSHÅNDTERING I OSLO 2013-2030

STRATEGI FOR OVERVANNSHÅNDTERING I OSLO 2013-2030 21.11. 2013 OSLO KOMMUNE STRATEGI FOR OVERVANNSHÅNDTERING I OSLO 2013-2030 Vi vil gjøre plass til overvann i byen! Oslo kommune Strategi for overvannshåndtering i Oslo 2013 1 Forsidebilde: Strategi for

Detaljer

Håndtering av overvann. Tor-Albert Oveland 4. oktober 2006

Håndtering av overvann. Tor-Albert Oveland 4. oktober 2006 Håndtering av overvann Tor-Albert Oveland 4. oktober 2006 Innhold Nedbør og flom Transport av vannet Fordrøyning Flomveier Eventuelt Flom i utlandet.. Og her hjemme.. Problem eller ressurs? I mange år

Detaljer

Tvedestrand kommune Postboks 38 4901 Tvedestrand. Dear [Name] NOTAT - OVERORDNET OVERVANNSHÅNDTERING FOR GRENSTØL OMRÅDEPLAN

Tvedestrand kommune Postboks 38 4901 Tvedestrand. Dear [Name] NOTAT - OVERORDNET OVERVANNSHÅNDTERING FOR GRENSTØL OMRÅDEPLAN Tvedestrand kommune Postboks 38 4901 Tvedestrand Dear [Name] NOTAT - OVERORDNET OVERVANNSHÅNDTERING FOR GRENSTØL OMRÅDEPLAN Nedslagsfeltet til Vennevann nord (betrakningspunkt sør for planlagt massedeponi),

Detaljer

Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter. Overvann som ressurs. Svein Ole Åstebøl, COWI AS

Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter. Overvann som ressurs. Svein Ole Åstebøl, COWI AS VA-konferansen Møre og Romsdal 2011 Årsmøte Driftsassistansen Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter Svein Ole Åstebøl, COWI AS Overvann som ressurs Svein Ole Åstebøl, COWI AS Utfordringer

Detaljer

Overvann i tre trinn og regnbed

Overvann i tre trinn og regnbed Overvann i tre trinn og regnbed Stauder i fokus Ås 20. september 2016 dr.ing, Kim H. Paus Avrenning Utfordring 1: Fortetting påvirker avrenningen Kapasitet på ledningsnett (rørdiameter etc.) Tid Increasing

Detaljer

Grønne tak. - Fordeler og utfordringer. Frokostmøte Bergen Kommune 5.juni

Grønne tak. - Fordeler og utfordringer. Frokostmøte Bergen Kommune 5.juni Grønne tak - Fordeler og utfordringer Boasson som Takgartner Anleggsgartnerens rolle på taket Prosessen for oss ZinCo Norge AS «Naturen» Vekstlag med humus Grunnjord Grunnvannslag «Naturen» Planter

Detaljer

Klimautfordringer. Gry Backe Fagkoordinator for klimatilpasning i Framtidens byer DSB

Klimautfordringer. Gry Backe Fagkoordinator for klimatilpasning i Framtidens byer DSB Klimautfordringer Gry Backe Fagkoordinator for klimatilpasning i Framtidens byer DSB Seminar: Vått og vilt? Klimatilpasning Strømsø som eksempel, 28. mars 2011 Noen klimaendringer og effekter : Temperaturen

Detaljer

Klimatilpasning i Framtidens byer. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582

Klimatilpasning i Framtidens byer. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582 Klimatilpasning i Framtidens byer Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582 Nordregio 8. juni 2011 St.meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk Framtidens byer - et nasjonalt

Detaljer

Lokal overvannshåndtering- prosjekter tildelt midler fra Framtidens byer

Lokal overvannshåndtering- prosjekter tildelt midler fra Framtidens byer Lokal overvannshåndtering- prosjekter tildelt midler fra Framtidens byer 1 Klimatilpasning i Framtidens byer Utvikle strategier for å møte dagens og framtidens klima Arbeidet skal føre til: mer forpliktende

Detaljer

Kurs i Larvik 29. september 2015 Overvann 3-leddsstrategien

Kurs i Larvik 29. september 2015 Overvann 3-leddsstrategien Kurs i Larvik 29. september 2015 Overvann 3-leddsstrategien LOD-tiltak Oddvar Lindholm NMBU Bruk 3-leddsstrategien i planene Tallene er eksempler og må tilpasses lokalt. Fang opp og infiltrer alle regn

Detaljer

PERMEABLE DEKKER AV BELEGNINGSSTEIN

PERMEABLE DEKKER AV BELEGNINGSSTEIN PERMEABLE DEKKER AV BELEGNINGSSTEIN Grønne muligheter 31.01.2012 Presentert av Kjell Myhr Fabrikksjef / Siv. ing. Aaltvedt Betong PERMEABLE DEKKER AV BELEGNINGSSTEIN Norsk veileder for dimensjonering,

Detaljer

ÅPNE OVERVANNSLØSNINGER. Hvorfor åpne overvannsløsninger? Johan Steffensen

ÅPNE OVERVANNSLØSNINGER. Hvorfor åpne overvannsløsninger? Johan Steffensen ÅPNE OVERVANNSLØSNINGER Hvorfor åpne overvannsløsninger? Større kapasitet mht vannføringsvariasjoner, flom, etc. Ressurs for opplevelse, lek og biologisk mangfold Normalt billigere, og lavere driftskostnader?

Detaljer

Blågrønn struktur i by og tettsted

Blågrønn struktur i by og tettsted Fylkesmannen i Oppland/Oppland fylkeskommune/ KS Hedmark Oppland, 18.- 19. mars 2015 Blågrønn struktur i by og tettsted Svein Ole Åstebøl, COWI AS - overvann som problem og ressurs Svein Ole Åstebøl, COWI

Detaljer

STRATEGI FOR OVERVANNSHÅNDTERING I OSLO

STRATEGI FOR OVERVANNSHÅNDTERING I OSLO STRATEGI FOR OVERVANNSHÅNDTERING I OSLO 2013 2030 Vi vil gjøre plass til overvann i byen! Oslo kommune Overvannshåndtering 2013 Samarbeid om overvann i Oslo på tvers av sektorer og interesser Oslo er en

Detaljer

Tiltaksgjennomføring i Vannområde Oslo

Tiltaksgjennomføring i Vannområde Oslo Tiltaksgjennomføring i Vannområde Oslo Heidi Kristensen er prosjektleder for Vannområde Oslo og jobber i Bymiljøetaten, Oslo kommune. Av Heidi Kristensen Basert på innlegg under seminar 17. september 2015.

Detaljer

Reguleringsplan for eiendom 108 /478 m.fl., Vinterbro

Reguleringsplan for eiendom 108 /478 m.fl., Vinterbro Reguleringsplan for eiendom 108 /478 m.fl., Vinterbro Landskapsanalyse Figur 1 Skråfoto av planområdet, sett fra sør (1881/kart 2014), 29.08.2014 Revidert: 15.03.15 Forord Denne landskapsanalysen er laget

Detaljer

- som del av byplanleggingen

- som del av byplanleggingen Overvannshåndtering - som del av byplanleggingen 19.Okt 2017 Brunsjmøte TEKNA Overvannshåndtering og grøntstruktur dr.ing, Kim H. Paus kimh.paus@asplanviak.no Avløpssystemet Separatsystem SEPARATSYSTEM

Detaljer

Innledning til Fagseminar om URBANHYDROLOGI

Innledning til Fagseminar om URBANHYDROLOGI Fagseminar om urbanhydrologi 29. September 2011, Auditorium VG1, Department of hydraulic and environmental engineering, NTNU S. P. Andersensvei 5. 7491 Trondheim Innledning til Fagseminar om URBANHYDROLOGI

Detaljer

Blågrønn struktur i Ski: Klima- og miljøvenneling byutvikling. Workshop i regi av PURA 15.09.2015

Blågrønn struktur i Ski: Klima- og miljøvenneling byutvikling. Workshop i regi av PURA 15.09.2015 Blågrønn struktur i Ski: Klima- og miljøvenneling byutvikling Workshop i regi av PURA 15.09.2015 Utfordringer i Ski Kommunen vil få stor vekst når den nye Follobanen er etablert For å møte utvikling nær

Detaljer

Norske utfordringer og muligheter Til ettertanke Ordliste Tema behandlet på konferansen

Norske utfordringer og muligheter Til ettertanke Ordliste Tema behandlet på konferansen Et kortfattet, subjektivt utvalgt resume som deltaker på The 11. International conference on urban drainage (11. ICUD) i Edinburgh 1.-5. sept 2008, med vekt på Norske utfordringer og muligheter Til ettertanke

Detaljer

HVORDAN BØR KOMMUNENE JOBBE MED OVERVANNSPROBLEMATIKKEN

HVORDAN BØR KOMMUNENE JOBBE MED OVERVANNSPROBLEMATIKKEN HVORDAN BØR KOMMUNENE JOBBE MED OVERVANNSPROBLEMATIKKEN Siv.ing Trond Sekse Høstkonferansen 2008, Geiranger Dagens tema Overvann - kvalitet/kvantitet (status, problemstillinger, ) Klimautvikling/-prognoser

Detaljer

«Bærekraftige uterom i praksis" Miljøvennlige løsninger for moderne byutvikling

«Bærekraftige uterom i praksis Miljøvennlige løsninger for moderne byutvikling «Bærekraftige uterom i praksis" Miljøvennlige løsninger for moderne Miljøvennlige løsninger for moderne Stein Wikholm, daglig leder Anleggsgartnermester Wikholm as Styreleder NAML (Norske anleggsgartnere-miljø

Detaljer

Bærekraftig overvannshåndtering

Bærekraftig overvannshåndtering Husbanken Det norske Hageselskap Boligplanlegging i by 29. 31. oktober 2014 Bærekraftig overvannshåndtering Svein Ole Åstebøl, COWI AS Svein Ole Åstebøl, COWI AS Bærekraftig overvannshåndtering - fra lukket

Detaljer

Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann

Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann Kim H. Paus, COWI (kipa@cowi.no) Verdens vanndag 2015 CIENS Forum, 24.mars 2015 Hva venter i fremtiden? Klimaendringer: Høyere gjennomsnittstemperatur

Detaljer

Denne presentasjonen fokuserer på aktuelle tema og problemstillinger for kommunale planleggere og byggesaksbehandlere.

Denne presentasjonen fokuserer på aktuelle tema og problemstillinger for kommunale planleggere og byggesaksbehandlere. I Håndbok for bygge- og anleggsarbeid langs vassdrag ønsker Jæren vannområde å gi råd og veiledning knyttet til bygge- og anleggsarbeid som kan medføre forurensning til vassdrag og reduksjon i biologisk

Detaljer

Kommunene tar grep om overvannet Norsk Vannforening, 13. oktober 2017

Kommunene tar grep om overvannet Norsk Vannforening, 13. oktober 2017 Kommunene tar grep om overvannet Norsk Vannforening, 13. oktober 2017 Lørenskog kommune, Kommunalteknikk v/yvona Holbein, Stort fordrøyningsområde/park, Fourth Ward Park, Atlanta, USA 1 Agenda 1. Strategi

Detaljer

CASE OG OPPGAVER. Kurs i klimatilpasning og overvann Samling 2: Samhandling og tverrfaglighet. 12.juni 2017 Scandic, Hamar

CASE OG OPPGAVER. Kurs i klimatilpasning og overvann Samling 2: Samhandling og tverrfaglighet. 12.juni 2017 Scandic, Hamar CASE OG OPPGAVER Kurs i klimatilpasning og overvann Samling 2: Samhandling og tverrfaglighet 12.juni 2017 Scandic, Hamar dr.ing, Kim H. Paus kimh.paus@asplanviak.no Case Kommune Elverum kommune Ringsaker

Detaljer