Blå-grønne byer. Bent C. Braskerud Vannforeningens juletreff 7. des Inkl. markering PUB 30 år

Transkript

1 Blå-grønne byer et nasjonalt nettverk med nordiske forankringer Bent C. Braskerud Vannforeningens juletreff 7. des Inkl. markering PUB 30 år

2 Hva er en blå-grønn by? En by basert på blågrønne løsninger er en levende by på mange nivåer og er en strategi som på sikt kan bidra til at byen håndterer naturkreftene mer problemfritt.

3 Urbanisering + klimaendring => endring av Q Regn ETTER Effekt av endring Dimensjon på overvannsrør Avrenn ing FØR Tid

4 NVEs urbanhydrologiske målestasjoner Skivika (Bodø) Karihola (Kristiansund) Risvollan (Trondheim) Sandsli (Bergen) Aspervik (Sandnes) Lye (Time) Vestli (Oslo) Sømskleiva (Kristiansand) Rustadskogen (Ås)

5 Hva måles på NVEs urbanstasjoner? Høyeste nedbør: 20. aug 2002, 9,3 mm/5 min = 310 l/s ha Nedbør (oppvarmet) Lufttemperatur Nedbør (ikke oppvarmet) Snøsmelting og nedbør Sandsli Bergen

6 Hva måles på NVEs urbanstasjoner? Snøsmeltekar Avrenning Høyeste momentanverdi vannføring: 11. juli 2002, 210 l/s = 25,7 l/s ha

7 Flomdempende tiltak som har multifunksjon Alt vann i rør Grå løsninger Den blågrønne by Flomdempende bassenger Grønne vegger Grønne tak Figur omarbeidet fra Norsk Vann Rapport 162/2008 Blågrønne løsninger Regnbed

8 Bymennesket har utfordringer Blågrønn energi - Enorm infoeksponering stress mindre fokusert dårligere konsentrasjon (Landskapspsykolog, prof. emer. Gunnar Jarle Sorte) Det gode byrom: Eksempel to barnehager i samme nabolag. Lekatten velfrisert, designet barnehage med lekeapparater => foreslår handling Statarlängan tidligere småbruk med gamle trær, mer naturlig rotete uteanlegg. Få lekeapparater => bruk kreativiteten (undersøkelse av Grahn m.fl., 1997)

9 Konsentrasjonstest av barnehagebarn Det barn har godt av har vi alle glede av Norges vassdrags-(undersøkelse og energidirektorat av Grahn m.fl., 1997)

10 Urbane vassdrag har mange utfordringer Erosjon Forurensninger Endret hydro morfologi Økt vann temp. Lav sommer avrenning Frognerelva, Oslo

11 Det har også nedbørfeltene til vassdragene! Foto: Claes Österman, Säffle-Tidningen Foto: Arnold Tengelstad

12 Flomdirektivet Mål: Vurdere og håndtere flomrisikoen med sikte på å redusere skadevirkninger ved oversvømmelse for: Menneskeliv og helse Miljø Kulturarv Økonomi og infrastruktur

13 Vanndirektivet Godt vannmiljø - å beskytte, og om nødvendig forbedre, tilstanden i ferskvann, grunnvann og kystnære områder. - å sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene

14 Kan Lokal Overvanns Disponering (LOD) bidra til en bedre by? Tre trinn: Infiltrere den minste nedbøren Forsinke den større nedbøren Trygg bortleding av den meget store nedbøren Fang opp og infiltrer alle regn med Forsink og fordrøy < 20 mm alle regn > 20 mm og < 40 mm Ref: Norsk Vann Rapport 162/2008 Sikre trygge flomveier for regn > 40 mm, opptil 100-årsavrenningen

15 Green Roofs in Copenhagen Nye hus med takvinkel under 30 grader må ha grønne tak Dorthe Røhmø City of Copenhagen

16 Hvorfor grønne tak? Klimatilpassing og en grønnere by Mer enn 50 % av årsnedbøren holdes tilbake Dorthe Røhmø City of Copenhagen

17 Avrenningsforsøk på 3 cm sedum tak Resultater fra Malmø - Årlig nedbør 705 mm, tilbakeholding (47 %) - Når jorda er vannmettet, er avrenning ~ nedbør - 9 mm vannlagringskapasitet Lars.Bengtsson@TVRL.LTH.se Lund University, Sweden

18 Takets vannlagringsevne øker med nedbørintensiteten Vannlagring storage 0.3 mm stora age Nedbør 0.2 mm/min 6 5 Avrenning Lars.Bengtsson@TVRL.LTH.se hour timer Lund University, Sweden

19 Hvor mye vann holder et grønt tak tilbake? 29 mm nedbør på 30 min => minst 22 % Nedbør Avr. vanlig tak Avr. grønt tak 18:00 18:05 18:10 18:15 18:20 18:25 18:30 18:35 18:40 18:45 18:50 18:55 19:00 19:05 19:10 19:15 19:20 19:25 19:30 19:35 19:40 19:45 19:50 19:55 20:00 Etablert sommeren 2009 Nedbør og avrenning (mm)

20 Grønne tak må se vakre ut! 17. July 2011 Tak 1 Tørke? Tak 3

21 Frostskade? Ny start

22 Takvann til terreng Ole Petter Skallebakke

23 Permeabel belegningstein Tett!

24

25 Rain garden i USA Ny type blomsterbed Hvordan vil det fungere under norske forhold?

26 Testing av regnbeds kapasitet Hvis regnbed er 7 % av takareal og 50 års nedbør i Oslo. Testet 30 min og 10 min regn Regnbed på leire i Oslo

27 Foreløpige resultater Max inn: 184 l/min (307 l/s ha) Max ut: 29 l/min (48 l/s ha) Dempet vf-topp med: 84 % Master UMB 2012 Kjetil Kihlgren og Vegar Saksæther

28 Ettermontering av regnbed

29 Flomveger når vannmengdene blir for store Nedsivning + forsinkelse + transport Vadi (trug-faskine, eng.:, swale trench systems) Slide fra: Marina B. Jensen, København universitet

30 SHOP2011 GEOANALYSEWORKSHOP2011 GEOANALYSEWORK GIS modellering etter laser skanning: Mulige flomveger (rødt) Sårbare objekter (grønt) Hensynsoner etter pbl Steder for grønnstruktur?

31 LOD tiltak brukt i system LOD Tradisjonell John C. Clausen and Mark Hood Univ. of Connecticut, USA

32 Felt med LOD-tiltak Grasdekkede grøfter = vadi Regnbed Permeabelt dekke Mulig oversvømming

33 Virkning på flomtopper Avrenningsintensiteter for regn > 25 mm LOD-felt 3.7 l/s/ha 370 l/s/km2 Tradisjonelt 18.0 l/s/ha 1800 l/s/km2 25,0 0,0 Sum regn: 11.2 mm Regn (mm) 20,0 Tradisjonell (l/s/ha) 10,0 15,0 15,0 10,0 20,0 5,0 Nedbør (mm) LOD (l/s/ha) 25,0 LOD Norges LOD vassdragsog energidirektorat 0,0 30,0 23 : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :0 0 Avrenning (l/s/ha) Tradisjonell 5,0 Tid Sandig silt

34 Overvann Södra systemet i bydel i Malmø 50-talls felt med behov for: - Nytt overvannsanlegg - Bedrede bo- og leveforhold Ekostaden Augustenborg Kanaler och dammar Kanaler og dammer ISS Landscaping

35

36 Resultat: - Ingen registrerte flomskader lengre - Biodiversiteten har økt med 50 % - Turnover salg redusert fra 50 % til 20 % - Økt bruk av stemmeretten fra 54 % i 1998 til 79 % i 2002

37 Nansenparken på Fornebu

38 Rensing av overvann

39 Rensing av overvann fra veg

40 Byplanlegging i fortettingens tid BgBs Visjon Nettverket blågrønne byer er Nordens viktigste kunnskapskilde innen klimafag og blågrønne løsninger for urbane uterom. BgBs Misjon nettverket styrker båndene mellom fagmiljøer og bærekrafttema i planleggingen samt bidrar til at teoretisk og praktisk kunnskap om blågrønne løsninger for uterom forenes.

41 FOU: Innovationskonsortiet Byer i Vandbalance Indhold Bedre styring af vandbalancen i danske byer og bedre muligheder for danske virksomheder på det voksende marked for klimatilpasning med mer Byplanlegging i fortettingens tid Budget: 32,8 mio. kr. Tilsagn fra Rådet for Teknologi og Innovation: 14,5 mio. kr.

42 Byplanlegging i fortettingens tid Indhold Store oversvømmelser som følge af skybrud Behov for å finne økonomisk lønnsomme metoder for å redusere skader. En grøn struktur, der kan Rense- og magasineringsenheder, der servicerer et del-opland. håndtere øgede mængder af regnvand, er et af (1) midlerne til at formindske (2) Det rensede vand kan: presset på kloakkerne, (3) (4) samtidig med at regnvand kan bruges som en ressource i byrummet 1) Recirkuleres direkte ved at forsyne bygningsrecirkuleringssystemer med frisk vand, eller 2) Recirkuleres indirekte via (forceret) nedsivning i grundvandsmagasiner, eller 3) Forsyne bynære vandløb med vand via infiltration i udsivningszoner, eller 4) Kobles til grøn struktur (vanding, biodiversitet, rekreation, leg & læring, m.v.).

43 Byplanlegging i fortettingens tid Fornuftig byplanlegging handler om å se og forstå samspillet mellom bebyggelses-, kommunikasjons- og grønstrukturer. Ved fortetting fungerer ofte grønstrukturen som en arealmessig reserve for utviklingen av de to andre strukturen. Byplanleggeren som ikke klarer å se nødvendigheten av en harmoni i sameksistensen av disse tre strukturene bør sysselsette seg med andre oppgaver enn det å utvikle livsmiljøet for Homo urbanis. (Landskapspsykolog, prof. emer. Gunnar Jarle Sorte)

44 Byplanlegging i fortettelsens tid Dagens problem kan ikke løses gjennom at vi tenker på samme måte som når vi skapte dem. (Albert Einstein) Tenk nytt, tenk blågrønt takk for oppmerksomheten bcb@nve.no