NORD-TROMS TINGRETT i Nord-Troms tingrett, Tromsø. Skjønnsmedlemmer: Knut Flatebø Johannes Grønvoll Arve Kleiven Harald Drøpping Sletten

Transkript

1 NORD-TROMS TINGRETT Skjønn Avsagt: Saksnr.: i Nord-Troms tingrett, Tromsø SKJ-NHER Dommer: Skjønnsmedlemmer: Tingrettsdommer Knut Rye-Holmboe Knut Flatebø Johannes Grønvoll Arve Kleiven Harald Drøpping Sletten Saken gjelder: Ekspropriasjonskjønn til fastsettelse av erstatning Statnett Sf Advokat Jarle Wallevik Holstrøm, Advokat Pål-Martin Abell, Advokat Johan Fredrik Remmen mot SKJØNN Reinbeitedistrikt 27 Mauken/Tromsdalen Advokat Geir Haugen Könkämä sameby Advokat John Jonassen Reinbeitedistrikt 24 Helligskogen Advokat Anja Jonassen Reinbeitedistrikt 37 Skárfvággi Advokat Jon-Andreas Lange Reinbeitedistrikt 36 Cohkolat ja Biertavárri Advokat John Jonassen Reinbeitedistrikt 42 Beahcegealli Advokat Jon-Andreas Lange Reinbeitedistrikt 19/32 T Lakselvdal/Lyngsdal Advokat Jon-Andreas Lange Reinbeitedistrikt 39 Árdni/Gávvir Advokat John Jonassen Inger Helen Hilmarsen Alexander Midtbø m.fl. Geir-Tore Larsen Advokat Kristoffer Dons Brøndbo Advokat Kristoffer Dons Brøndbo Advokatfullmektig Viktoria Hauan Ingen begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse

2 Tore Joar Døhl Torild Helene Døhl Maar Ingard Stangeland m.fl. Troms Kraftforsyning og Energi AS Norddalen Troms Kraft Produksjon AS Charlotte Johanne Enoksen m.fl. Sigrid Marie Fagertun John Tarald Taraldsen Anny Elise Hansen Dagmar Pauline Johansen Egil Hansen m.fl. Asbjørn Hansen Jan Egil Hansen Dorit Helene Andersen Per Bjørnar Hansen Kurt Magne Wergeland Arne Steinnes Troms Kraft Produksjon AS Kåfjord vest Kåfjord øst Advokat Kristoffer Dons Brøndbo Advokat Kristoffer Dons Brøndbo Advokat Kristoffer Dons Brøndbo Advokat Kristoffer Dons Brøndbo Advokat Kristoffer Dons Brøndbo Advokatfullmektig Viktoria Hauan Advokatfullmektig Viktoria Hauan Advokatfullmektig Viktoria Hauan Advokatfullmektig Viktoria Hauan Advokatfullmektig Viktoria Hauan Advokatfullmektig Viktoria Hauan Advokatfullmektig Viktoria Hauan Advokatfullmektig Viktoria Hauan Advokatfullmektig Viktoria Hauan Advokat Kristoffer Dons Brøndbo SKJ-NHER

3 Innledning: Skjønnsbegjæringen gjelder skjønn til fastsettelse av erstatning for berørte grunneiere og rettighetshavere i forbindelse med Statnetts utbygging av en ca. 360 km lang 420 kilovolt (kv) kraftledning mellom Balsfjord og Skaidi. Skjønnet berører mange interesser, grunneiere og rettighetshavere. Ledningen berører reinbeiteland på store deler av strekningen. Det er besluttet at skjønnet deles i fire sesjoner. Fire reinbeitedistrikt anførte at skjønnet skulle nektes fremmet. Retten behandlet særskilt spørsmålet om skjønnets fremme, gyldigheten av ekspropriasjonen, og som ble avgjort den 27. november Saken gjelder i denne omgang fastsettelse av erstatning for de berørte grunneiere, syv reinbeitedistrikt og en svensk sameby, på strekningen Balsfjord til Reisadalen. Retten avholdt befaring den 28. og 29. august Hovedforhandling ble avholdt den 27. august til 13. september 2018 i Nord-Troms tingrett. I tillegg til partsforklaringer mottok retten forklaring fra 15 vitner. Bakgrunnen for saken Statnett SF fremmet den 29. mai 2009 en konsesjonssøknad for en ny 420 kv kraftledning fra Balsfjord i Troms til Hammerfest i Finnmark. Norges Vassdrags og Energidirektorat (NVE) innvilget søknaden med ekspropriasjonstillatelse i vedtak av 2. mai Bakgrunn for søknaden om ny kraftlinje var dels knyttet til å trygge forsyningssikkerheten i Nord-Norge nord for Ofoten, samt legge til rette for forventet fremtidig utvikling i Finnmark. Vekst i forbruk antas å komme som følge av økt forbruk i petroleumssektoren, ny industriaktivitet samt vekst i alminnelig forsyning. Vedtaket ble påklaget til Olje- og energidepartementet av flere klageparter. NVE fant ikke grunn til å endre eller omgjøre sitt vedtak og oversendte klagene til departementet i brev av 9. juli 2012 for sluttbehandling. Departementet traff sitt vedtak den 30. april 2015 hvor NVE s vedtak ble stadfestet med enkelte endringer. Aktuelt for strekningen Balsfjord Reisadalen gjaldt dette trasévalg i SKJ-NHER

4 Skibotndalen (alternativ ) samt ved passering av Kåfjorddalen (alternativ l ). Anleggsarbeidene for strekningen Balsfjord til Reisadalen startet opp i 2016, og er forventet ferdigstilt høsten Saksøkeren har framlagt utkast til alminnelige skjønnsforutsetninger. De saksøkte har ikke reist innvendinger mot forslaget. Retten har fastsatt slike alminnelige skjønnsforutsetninger: ALMINNELIGE SKJØNNSFORUTSETNINGER 1. RETTSLIG OG FAKTISK GRUNNLAG FOR SKJØNNET Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har ved vedtak 2. mai 2012 i medhold av energiloven gitt Statnett konsesjon til bygging og drift av 420 kv kraftledning fra Balsfjord trafostasjon i Balsfjord kommune til Hyggevatn trafostasjon i Hammerfest kommune. NVE meddelte samme dag tillatelse til å foreta ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter for å bygge og drive de konsesjonsgitte anlegg. Vedtaket ble påklaget. Ved vedtak av 30. april 2015 stadfestet Olje- og energidepartementet (OEO) NVEs vedtak om konsesjon og ekspropriasjon hva gjelder strekningen Balsfjord trafostasjon i Balsfjord kommune til Skaidi trafostasjon i Kvalsund kommune ved vedtak av 30. april Ved vedtak av 30. juni 2015 ga NVE konsesjon og ekspropriasjonstillatelse til mindre trasejusterinqer, utvidelse av stasjonstomter og anleggsveier. Samme dag fattet NVE vedtak om endelig anleggskonsesjon. I henhold til NVE og OEOs vedtak er det gitt konsesjon til følgende elektriske anlegg, jfr. energiloven 3-1: En ca. 300 km lang 420 kv kraftledning fra Balsfjord trafostasjon i Balsfjord kommune til Skaidi trafostasjon i Kvalsund kommune etter trase 1.0 i Balsfjord kommune, trase i Storfjord kommune, trase i Kåfjord kommune, trase 1.0 i Nordreisa kommune, 1.0 i Kvænangen kommune, trase i Alta kommune og trase 1.0 i Kvalsund kommune, med noen justeringer. Bygging og drift av Vinnelys trafostasjon i Nordreisa kommune, Skillemoen trafostasjon i Alta kommune og Skaidi trafostasjon i Kvalsund kommune. Oet vises for øvrig til nevnte vedtak fra OEO og NVE, herunder presiseringer til vedtaket. Skjønn vil bli avholdt for fastsettelse av erstatning for erstatningskrav fra grunneiere og rettighetshavere som ikke løses ved avtale. Skjønnet gjelder hele strekningen fra Balsfjord trafostasjon til Skaidi trafostasjon. Med Statnett menes i det følgende også ledningseier. 2. SKJØNNSFORUTSETNINGENE Skjønnsforutsetningene angir det faktiske grunnlaget skjønnsretten skal bygge på ved fastsettelse av erstatninger til erverv av nødvendig grunn og rettigheter som omhandlet i pkt.3 jf pkt. 1, så som: omfanget av eiendomsinngrepet eller rettighetservervet framgangsmåte ved beregning og utbetaling av erstatning SKJ-NHER

5 angivelse av de tiltak Statnett påtar seg angivelse av de forhold som skal holdes utenfor skjønnet. Skjønnsforutsetningene består av en alminnelig og en spesiell del. De spesielle skjønnsforutsetningene inneholder særbestemmelser for det enkelte takstnummer. For så vidt de spesielle skjønnsforutsetningene er i strid med de alminnelige, eller med det generelle kartmaterialet som er framlagt, går de spesielle skjønnsforutsetningene foran. I tillegg til skjønnsforutsetningene blir det framlagt kart, arealoppgaver og lignende materiale for den enkelte eiendom. Statnett forbeholder seg rett til å endre eller supplere det foran nevnte materialet inntil skjønnet blir tatt opp til avhjemling. Ut over det som er forutsatt i skjønnsforutsetningene og det øvrige framlagte materialet som nevnt foran, påtar ikke Statnett seg annet arbeid eller andre forpliktelser overfor de saksøkte. 3. GENERELT OM GRUNN- OG RETTIGHETSERVERVET Det erverves rett til å bygge et høyspent overføringsanlegg med tilhørende anlegg og innretninger fra Balsfjord trafostasjon i Balsfjord kommune til Skaidi trafostasjon i Kvalsund kommune, samt rett til fremtidig drift av anlegget, herunder adgang til å foreta ettersyn, vedlikehold, utbedring og ombygging av anlegget, som omsøkt av Statnett og konsedert av GEO, jf pkt. 1 ovenfor. Det tas forbehold om rett til å foreta mindre forskyvninger av ledningen og mastepunktene under byggingen. Foruten erverv av grunn og klausulering av grunn for mastefester, ledningsframføring og andre anlegg, omfatter ervervet enhver rett som er nødvendig for bygging, ombygging, ettersyn, vedlikehold, utbedring og drift av slike overføringsanlegg med tekniske innretninger og anlegg som inngår i ekspropriasjonstiltaket, jf første avsnitt. Dette kan f. eks. være rett til å benytte eksisterende veger, til å anlegge nye veger, til å etablere transformatorstasjoner, base-, trommel- og vinsjeplasser mv. Med mindre noe annet uttrykkelig fremgår, er erverv av grunn og rettigheter stedsevarig. 4. KLAUSULERING OG RYDDING AV SKOG OG ANNEN VEGETASJON Det erverves rett til å rydde skog og annen vegetasjon i en trase på normalt 40 meters bredde med 20 meter på hver side av senterlinjen (heretter traseen eller ledningstraseen). Skog og grunn i traseen registreres før hogst tar til. På strekninger hvor traseen får en annen bredde, hvor den forskyves i forhold til senterlinjen eller hvor det blir overlapping av rydde- og byggeforbudsbeltet med bestående kraftledninger, vil dette fremgå av spesielle skjønnsforutsetninger for vedkommende eiendom. Statnett erverver virket på rot og utfører hogst og drift av økonomisk drivbart virke i traseen. Grunneier kan eventuelt overta felt virke etter nærmere avtale. Det vil bli foretatt opprydding etterpå i samsvar med det vanlig god skogskjøtsel tilsier. Hvis ryddingen av traseen nødvendiggjør felling av deletrær, sørger Statnett for at deletrærne erstattes med varige og tydelige grensemerker. Også utenfor traseen har Statnett rett til å hugge trær som er til hinder for bygging av ledningen eller anses farlige for overføringsanlegget. Erstatningsoppgjør for slik sikringshugst forutsettes ordnet hver enkelt gang i minnelighet eventuelt ved senere skjønn, jf pkt SKJ-NHER

6 Statnett har rett til alt skogsvirke som vokser opp i ledningstraseen etter at skogrydding er foretatt første gang. Statnett vil rydde skogen med jevne mellomrom slik at denne ikke blir til hinder for ledningsanleggets drift og sikkerhet. Det forutsettes at skogrydding skjer på en miljømessig forsvarlig måte og at det tas hensyn til andre interesser. Statnett skal uten særskilt vederlag ha rett til å benytte vanlige velteplasser og driftsveier på eiendommene, likevel uten fortrengsel for grunneierens ordinære skogsdrift. Eventuelle skader blir utbedre/erstattet etter avtale eller om nødvendig ved senere skjønn, jf. pkt ERVERV AV GRUNN Statnett legger fram foreløpige oppgaver over areal som skal erverves for hvert takstnummer der dette er aktuelt, slik det fremgår av spesielle skjønnsforutsetninger. Endelig oppmåling skjer når anlegget er avsluttet. 6. BYGGEFORBUDSBELTET Byggeforbudsbeltet er normalt 40 meter bredt med 20 meter på hver side av senterlinjen, men aldri mindre enn 10 meter fra ytterste linje. Det er forbudt, uten særskilt tillatelse fra ledningseier, å føre opp hus og andre innretninger hvor noen deler av bygningen (herunder takskjegg, balkonger, trapper) kommer nærmere den spenningsførende del av ledningsanlegget enn 10 meter, målt horisontalt fra ytterste linje. 7. JORDLEDNINGER Mastene vil bli jordet. Jordledningene forutsettes normalt nedgravet til ca. 40 cm dybde i utmark der dette er mulig og til pløyesikker, vanligvis ca. 70 cm dybde dyrket mark. Jordledninger i dyrket mark vil eventuelt bli lagt dersom de kommer i veien for anlegg av grøfter, ledninger, etc. 8. RETT TIL UTNYTTELSE AV KLAUSULERT GRUNN Grunneieren beholder retten til å dyrke og nyttiggjøre seg grunnen som ledningen går over, med de innskrenkninger som følger av skjønnsforutsetningene. Dersom grunneier eller andre ønsker å utnytte grunnen under ledningen til spesielle formål, eller på armen måte drive virksomhet som kan ha innvirkning på ledningens drift og sikkerhet, må ledningseiers skriftlige samtykke innhentes. Terrenghøyden under kraftledningen kan heller ikke forandres uten skriftlig samtykke fra ledningseier. For øvrig legges til grunn de til enhver tid gjeldende sikkerhetsbestemmelser. Grunneieren har ikke rett til å gjennomføre sprengningsarbeider, felling av trær, gravningsarbeider ved mastefundamenter, eller andre tiltak som kan medføre risiko for å påføre overføringsanlegget skade. Dersom grunneieren ønsker å utføre ovennevnte typer arbeid i nærheten av ledningen, skal ledningseier kontaktes, og om nødvendig anvise hvilke sikringstiltak som må tas av hensyn til ledningen. Omkostningene ved eventuelt å måtte gjennomføre slik sikringstiltak bæres av ledningseier. Varslingsavstand er 30 meter fra ytterkant av byggeforbudsbeltet. I den utstrekning grunneieren følger ledningseierens anvisninger, er han ansvarsfri SKJ-NHER

7 overfor ledningseier for skader som måtte bli påført ledningen som følge av tiltaket. For øvrig gjelder de til enhver tid gjeldende forskrifter for elektriske forsyningsanlegg som ledningseier er underlagt. 9. VEIER, ADKOMST MV Ledningseier og eventuelle engasjerte entreprenører skal ha rett til uhindret adgang til og langs ledningsanlegget i anleggsperioden, og under dens senere drift, ettersyn, vedlikehold, utbedring og ombygging, herunder rett til å bruke de til enhver tid bestående veier, transport- og ferdselsinnretninger, samt rett til å utbedre eller bygge nye slike anlegg dersom dette viser seg nødvendig. Erstatning for rett til bruk av veier anlagt av andre enn saksøker eller dennes rettsetterfølgere, etter at skjønnet er avhjemlet, fastsettes etter ekspropriasjonsrettslige regler, enten i minnelighet eller ved skjønn, jf pkt. 10. Veiene kan tas i bruk før erstatningsspørsmålet er avgjort. 10. FREMTIDIGE SKADER/ULEMPER OG ANLEGGSSKADER/ULEMPER Fastsettelse av erstatning skal omfatte ulemper for de berørte eiendommer som følge av senere drift, ettersyn, vedlikehold, ombygging og utbedring av ledningen. Det forutsettes at vedlikeholdsarbeider i områder med dyrket mark foretas i tiden etter innhøstningen. Dersom slike arbeider må foretas før innhøstningen, blir evt. skader å erstatte hver enkelt gang etter overenskomst, eventuelt ved skjønn. Anleggsulemper og anleggsskader skal holdes utenfor skjønnet, med mindre annet følger av spesielle skjønnsforutsetninger. Det samme gjelder skader og ulemper som følge av ombygging. Erstatning for anleggsskade eller anleggsulempe, samt for evt. framtidige skader og ulemper som omhandlet foran, skal fastsettes ved rettslig skjønn satt med to skjønnsmedlemmer. 11. FASTSETTELSE AV ERSTATNING, OPPGJØR OG RENTE Erstatning for de inngrep som foretas, rettigheter som erverves, bruk av veier, og for skader og ulemper måtte blir påført eiendommen, fastsettes som engangserstatning. Erstatningsoppgjør foretas i samsvar med skjønnsprosessloven 53 og 57, eventuelt direkte med saksøkte. Tap som følge av at utbetaling skjer etter at tiltredelse har funnet sted, fastsettes av skjønnsretten etter vederlagslova (lov 6. april 1984) 10 tredje setning. Dette gjelder både ved forhåndstiltredelse, og dersom fullt oppgjør ikke kan skje før tiltaket er gjennomført og avstått grunn eller rettighet tilstrekkelig fastslått. De spesielle skjønnsforutsetningene og erstatningspåstandene er gjengitt under det enkelte takstnummer SKJ-NHER

8 Rettens vurdering Generelle spørsmål for erstatningsfastsettelsen: Tiltaket over strekningen Balsfjord til Reisadalen berører grunneiere, umatrikulert grunn, ulike veganlegg, syv reinbeitedistrikt og en svensk sameby. For takstnummer 23 Odd Lydersen -, gnr 29 bnr. 12 i Balsfjord kommune og takstnummer 503 Østre Kåfjord fjellsameie, ble saken hevet ved kjennelse av 13. september Retten vil dele behandlingen av de gjenstående takstnummer i to grupper: - Grunneiendommer/veganlegg - Reindrift Grunneiendommer/veganlegg: Strekningen omfatter takstnummer 89 Hilmarsen, 102 Midtbøe, 140 Stangeland, 128 Døhl, 121 Larsen, 500 Norddalen, 501 Kåfjord Vest, 164 Lund, 165 Enoksen, 168 Fagertun, 181 Taraldsen, 195 Hansen m.fl., 203 Steinnes 502 Kåfjord Øst. Det er knyttet ulike vurderingstema til de enkelte takstnummer. Eksproprianten skal svare full erstatning for inngrepet på den enkelte eiendom, jf. Grunnloven 105. Fastsetting av vederlaget reguleres av vederlagsloven. Vederlaget skal som utgangspunkt fastsettes til det høyeste av salgsverdi eller bruksverdien for arealet som avstås, jf. vederlagsl. 4. Hvorledes salgsverdi og bruksverdi skal beregnes følger av vederlagsl. 5 og 6. Videre skal ulemper på gjenværende eiendom vurderes etter vederlagsloven 8. Dette gjelder særulemper som skal erstattes fullt ut, og ikke allmenne ulemper som følge av en ny kraftledning. Det skal gjøres særskilte vurderinger under det enkelte takstnummer. Retten finner likevel å gi noen generelle vurderinger ved erstatningsberegning SKJ-NHER

9 Kraftledningen berører ulike skogsmarker, og innebærer skogsrydding til mastefester og rydding for ledningstrasé med sikkerhetssoner. Omfanget av nødvendig skogsrydding og kvalitet på trevirke er vurdert av Statnetts skogsakkyndige Simen Bie Larsen, som møtte og forklarte seg for skjønnsretten. Det er benyttet arealressurskart, flyfoto og kontroll i felt. Erstatningsberegning er gjort med utgangspunkt i hvilke ressurser som kunne gitt grunneier en fremtidig avkastning. Det omfatter tap av mulighet for fremtidig skogproduksjon samt verdi av påstående skog. Skjønnsretten har vurdert den sakkyndiges registreringer, beregningsmodeller og verdivurderinger. Retten finner å legge disse til grunn ved beregning av skogserstatning for det enkelte takstnummer. Impediment: Saksøker har anført at impediment (uproduktiv mark) skal settes til kroner 0,- da den er verdiløs. I Ofoten tingrett sak avsagt 30. desember 2016 knyttet til 420 kv-linja la skjønnsretten til grunn en verdi for impediment på kr 2,- pr daa. Skjønnsretten finner i herværende sak at impediment i seg selv ikke har noen verdi. Retten vil etter dette legge til grunn at det ikke utmåles erstatning for linjetrekking med klausuleringssone over impediment uten at det er knyttet til andre tap og ulemper. Mastepunkter: For mastepunkter finner skjønnsretten at disse utgjør et mer inngripende tiltak på grunn der de plasseres. Skjønnsretten viser til at det for frivillige avtaler er gitt erstatning for mastpunkter. Skjønnsretten finner, på lik linje med Ofoten tingrett i ovennevnte skjønn, at mastefester erstattes med kr. 500,- pr stykk i utmark/impediment. Skjønnsretten vil etter dette vurdere hvert enkelt takstnummer: Takst nummer 89 Hilmarsen: Spesielle skjønnsforutsetninger: Statnett skal erverve rettighet til etablering og klausulering av areal til ny 420 kv kraftledning på 180 meter. Tiltredelse skjedde 21. januar Klausulering av areal til kraftledning utgjør 6,29 daa impediment SKJ-NHER

10 Grunneiers påstand: Prinsipalt kreves det full erstatning for - Klausulering av areal til kraftledning tap av boligtomter - Ulempe på gjenværende eiendom Subsidiært kreves det full erstatning for: - Klausulering av areal til kraftledning - bruksverdi Saksøkte redegjorde for at arealet som omfattes av linja er en del av et større område benevnt Tverrelvmyra, som i 2009 ble meldt inn til kommunen i forbindelse med arealplanlegging for avsetting til fremtidig boligformål. Innspillet til kommunens arealplanlegging ble gjort av Kjell Skogli for firmaet Nysted As etter samtaler med grunneier. Ved kommunens førstegangsbehandling av kommuneplanens arealdel i april 2011 ble området avsatt til boligbebyggelse med krav om detaljregulering. Det fremkom videre av behandlingen at forslaget ble trukket tilbake etter drøfting med reindriftsforvaltningen fordi tiltaket var i strid med reindriftshensyn ved at en flyttvei fra 80-tallet gikk gjennom angjeldende område. Området er i arealdel til kommuneplan avsatt til et LNFR-område. Flyttveien er senere blitt endret i 2016 med Landbruks- og matdepartementets tilslutning slik at den ikke lengere berører området Tverrelvmyra. Saksøkte har anført at det var hensynet til reindriften ved flyttvei som var årsak til at området ikke ble avsatt til boligformål ved behandlingen av arealdelen til kommuneplanen. Når hindringen er fjernet ved flytting av flyttveien er det sannsynlig at eiendommen ville blitt avsatt til boligformål. Det ble vist til uttalelser fra eiendomsutvikler Skogli som har god kjennskap til utvikling av tomteområder i Balsfjord kommune. Det ble videre vist til uttalelser fra ordfører i kommunen, Gunda Johansen, som i et avisintervju uttalte at hensikten med å flytte flyttveien nettopp var å kunne frigi boligtomter. Ved avståelse av areal skal det derfor legges til grunn verdsetting som boligtomt. Det er videre vist til at området kunne vært tilpasset ca 20 boligtomter med ca 1 daa pr. tomt. Linja med klausuleringssone vil komme i direkte konflikt med ca 5 tomter. Dernest vil hele eller deler av resterende område gå tapt som følge av ulemper ved tiltaket som overstiger tålegrensen. Det ble her vist til uttalelser fra Skogli om at han anså hele arealet tapt til boligformål som følge av linjen. Saksøker har anført at skjønnsretten skal legge til grunn gjeldende arealdisponering som i gjeldende planverk er LNFR-område SKJ-NHER

11 Det er ikke sannsynliggjort at området ville blitt omdisponert til boligformål om dette ikke kom i strid med reindriftsinteresser som gjaldt i Førstegangsbehandling av arealdelen var kun en foreløpig administrativ behandling hvor mange områder ble tatt inn uten at disse var undergitt politisk behandling eller lagt ut på høring til sektormyndigheter. Skjønnsretten legger til grunn at utgangspunktet for vurderingen av en påregnelig bruk av arealet skal tas med utgangspunkt i gjeldende planverk. Høyesteretts har uttalt i «Lenadommen» Rt på side 541: «Men annerledes blir det etter mitt syn når det offentlige innenfor områder som ikke etter arealplan generelt skal holdes fri for utbygging, regulerer grunn til offentlige anlegg, slik som veier, og så går til ekspropriasjon på grunnlag av planen. Da ligger det i planen at de båndlagte arealer skal avståes til veianlegget; den rådighetsbegrensning som planen medfører har ikke noe annet formål enn nettopp dette: at grunnen inntil ekspropriasjon finner sted skal holdes ubebygd av hensyn til veianlegget. Er da situasjonen at det var påregnelig at den grunn som veien beslaglegger kunne ha vært utnyttet til annen utbygging dersom veiplanen ikke var kommet, representerer utbyggingen til offentlig vei en alternativ, konkurrerende utnyttelse i forhold til den utbygging eieren kunne ha foretatt. Man kan se det slik at utbyggingsverdien som arealet har, overføres fra den private eier til det offentlige. Jeg anser det da vel begrunnet, og også best stemmende med budet i Grunnloven 105 om full erstatning ved tvungen avståelse, at det sees bort fra den plan som det eksproprieres på grunnlag av, slik det etter mitt syn følger av lov og praksis. Om planens arealanvendelse ikke legges til grunn ved veiekspropriasjon, betyr dette at skjønnsretten må skjønne over hvilken utnyttelse som uten veiplanen og veien ville ha vært påregnelig "etter tilhøva på staden", jf vederlagsloven 5 annet ledd. Er det påregnelig at grunnen i så fall ville ha kunnet utnyttes av eieren til bebyggelse, inngår dette i fastsettelsen av salgsverdien.» Dersom man tenker seg 420 kv-linjen borte er gjeldende planverk for eiendommen LNFRområde. Skjønnsretten finner det ikke sannsynliggjort at området ville vært avsatt til boligformål om linjen ikke ble etablert. Skjønnsretten viser til at det kun var gjort en foreløpig vurdering av administrasjonen i kommunen ved behandling av arealdel til kommuneplanen hvor området ble medtatt for videre utredning. Det foreligger ingen planforslag, men kun et innspill om avsetting til boligformål. Forslaget har ikke vært på høring, herunder er den ikke forelagt landbruks- og miljømyndighetene for uttalelse. Den har heller ikke vært forelagt politiske myndigheter for vurdering av prioriterte områder til boligformål. Planrådgiver fra kommunen avgav forklaring for retten og uttrykte at det var vanskelig å forutse utfallet av en planbehandling til boligformål under gitte forutsetninger om at flyttveien var borte og linjen ikke ble etablert. Retten er etter dette kommet til at påregnelig utnytting av eiendommen skal tas i gjeldende planverk. Arealet er avsatt til LNFR-område og det skal ikke legges til grunn salgsverdi som boligtomter. Krav om ulempeserstatning tas derfor heller ikke til følge SKJ-NHER

12 Det klausulerte areal utgjør 6,29 daa impediment, og som retten finner er verdiløs. Det tilkjennes ikke erstatning for takstnummer 89. Takstnummer 160, 320 og 322 Troms Kraft Produksjon AS Spesielle skjønnsforutsetninger: For takstnummer 160: Statnett erverver rettighet til bruk av eksisterende veg V110cE på 2640 meter 420 tonn Takstnummer 320: Statnett erverver rettighet til bruk av eksisterende veg V110E på meter 2567 tonn Statnett erverver rettighet til bruk av eksisterende veg TV111E på meter 20 tonn Statnett erverver rettighet til bruk av eksisterende veg TV111bE på meter 20 tonn Statnett erverver rettighet til bruk av eksisterende veg TV111eE på meter 20 tonn Statnett erverver rettighet til bruk av nytt spor TK111dN på meter 20 tonn Takstnummer 322: Statnett erverver rettighet til bruk av eksisterende veg V89E på meter tonn Statnett erverver rettighet til bruk av eksisterende veg V88E på meter 20 tonn Statnett erverver rettighet til bruk av eksisterende veg TK87E på meter 20 tonn Statnett erverver rettighet til bruk av eksisterende veg TV93E på meter 20 tonn Tiltredelse for samtlige veger var 26. januar Grunneiers påstand: Det tilkjennes full erstatning for - Vederlag for bruk av veg - Erstatning for kostnader til advokat Normann med kr ,- inklusive merverdiavgift SKJ-NHER

13 - Erstatning for interne kostnader med kr ,- Det følger av de alminnelige skjønnsforutsetninger: Anleggsulemper og anleggsskader skal holdes utenfor skjønnet, med mindre annet følger av spesielle skjønnsforutsetninger. Det samme gjelder skader og ulemper som følge av ombygging. Skjønnsretten mottok forklaring fra representanter fra saksøker som redegjorde for at veger skal istandsettes av saksøker etter endt bruk slik at de er i like god stand som tidligere. Dette er også lagt til grunn i rammeavtale for grunnerverv hvor det følger: Ved anleggsperiodens slutt skal Statnett utbedre alle anleggsskader og dermed sørge for at veiene er i like god stand som ved anleggsstart. Skjønnsretten legger etter dette til grunn at veiene skal leveres tilbake i like god stand som ved saksøkers tiltredelse. Den erstatning som skal utmåles i skjønnet er derfor knyttet t til bruken av anlegg og innretninger skapt ved kapital- og arbeidsinnsats, jf. Eikelanddommen Rt på side 1372: «Som jeg ser det, er det en etablert rettsregel at det ved tvangsavståelse av rett til å bruke anlegg og innretninger skapt ved kapital- og arbeidsinnsats også skal betales erstatning for selve bruken. Jeg finner imidlertid grunn til å presisere at det må dreie seg om foretatte investeringer som har verdi, og verdi utenom den som er skapt ved ekspropriasjonsformålet. Det må dreie seg om bruksrett til et kapitalgode som representerer en aktuell økonomisk verdi uavhengig av hva eksproprianten ut fra sitt aktuelle behov kunne være villig til å betale. Jeg legger da til grunn at det ved erstatningsfastsettelsen i dette tilfelle på den ene side skal tas hensyn til veiens standard og lengde og kostnader ved bygging av veien - dens rent tekniske verdi, på den annen til brukens omfang og arten av den transport det er tale om. Dreier det seg om en beskjeden og kortvarig bruk, vil dette også gi utslag ved erstatningsfastsettelsen, og jeg antar at det ikke byr på praktiske vansker å få fastsatt en passende godtgjørelse. Forutsetningen må imidlertid være at det ikke blir betalt dobbelt erstatning for veibruken. Ved fastsettelsen av erstatningen må det således også tas hensyn til at eksproprianten særskilt skal erstatte eller utbedre skader og ulemper ved bruken. Det er ikke påstått at de erstatningsbeløp som her er tilkjent, innebærer dobbelt erstatning.» Høyesterett uttalte i Rt for «Rena-skytefelt»: (118) Sammenholdt med avgjørelsene i Rt og Rt hvor det ikke ble tilkjent noe vederlag, og hensett til at det er ekspropriatens tap som skal erstattes, må et særskilt vederlag for vegene forutsette at de har en påregnelig økonomisk verdi for grunneierne ut over bruken i skogsdriften - eksempelvis i form av tapte bompenger - som de nå går glipp av. I den utstrekning det erverves rett til veg utenfor det området som avstås til eiendom fra en ekspropriat som ikke får erstatning for vegretten gjennom SKJ-NHER

14 erstatningen for det arealet som avstås, kan det etter omstendighetene være aktuelt å fastsette en erstatning som bygger på prinsippene i Eikelanddommen, jf. vegloven 53 som det henvises til i dommen. Det fremgår ikke av overskjønnet at dette er en aktuell problemstilling i vår sak. Retten befarte deler av veganlegget, og det ble også spilt av film av vegene kort tid etter at saksøker hadde tatt disse i bruk. Skjønsretten vil bemerke at visuelt fremsto veiene kvalitativt tilsvarende mellom det som ble fremvist på film og rettens befaring. Retten vil betegne veianleggene som anleggsveier med begrenset kvalitet. De var fremkommelige med minibuss, men da ved lav hastighet. Det var i hovedsak to veier, og i tillegg omfatter inngrepet bruk av traktorveger. Retten finner at veiene er skapt ved kapital- og arbeidsinnsats. De har en økonomisk verdi som gir grunnlag for erstatning. Partene viste til ulik praksis om fastsetting av vederlag. Retten tar utgangspunkt i at det skal utmåles en erstatning knyttet til bruk pr tonn pr kilometer. Saksøker aksepterte under skjønnsforhandlingene at veger omtalt som terrengveger ble omdefinert til traktorveger. Det var begrenset bevisførsel knyttet til hvilke investeringer som er gjort på veganleggene. Skjønnsretten finner grunn til ved utmåling å skille mellom de to hovedanleggsvegene, benevnt V110 og V88/89 og traktorvegene. Anleggsvegene har etter rettens oppfatning større verdi enn traktorvegene. Retten finner at erstatning for bruk av anleggsvegene settes til kr. 24,- pr tonn pr. kilometer. Retten viser til Vesterålen tingretts skjønn av 23. mars 2009 og Nord-Troms tingretts skjønn av 4. november 2010 «Fakken» hvor verdi ble satt til kr. 20,- pr tonn. Skjønnsretten har justert fra tidligere praksis hensyntatt prisstigning. For traktorveger settes erstatning til kr. 5,- pr. tonn pr. kilometer. Erstatningen blir etter dette for Anleggsveger kr ,- Traktorveger kr ,- Det er videre krevd erstatning for intern arbeidsinnsats med saken samt bruk av advokat. Retten finner at advokatbistand behandles som del av saksomkostningsspørsmålet, og kommer senere tilbake på dette spørsmål. For intern arbeidsinnsats er det vist til at ansatte Steffenach, som også møtte under skjønnsforhandlingene, kunne solgt konsulenttimer til andre selskap med kr ,- for 100 timer. Derav krav fremmet med kr ,-. Det følger av skjønnsprosessloven 54 at saksøker skal erstatte saksøkte nødvendige utgifter i anledning skjønnssaken SKJ-NHER

15 Retten bemerker at det ikke er dokumentert noen tapt arbeidsfortjeneste, selv om retten ikke er i tvil om at Steffenach har hatt til dels betydelige arbeider med saken. Retten finner imidlertid at dette i stor grad har vært knyttet til anførsler om erstatning for skader på veg anleggsskader og som retten finner skal holdes utenfor skjønnet. Retten finner etter dette ikke grunn til å tilkjenne erstatning for Steffenachs deltakelse i skjønnet. Samlet erstatning blir kr ,-. Takstnummer 102 Midtbø Spesielle skjønnsforutsetninger: Statnett skal erverve rettighet til etablering og klausulering av areal til ny 420 kv kraftledning på 650 meter. - Etablering av 3 nye master - Etablering og bruk av baseplass Statnett erverver rettighet til bruk av eksisterende traktorveg TV 59E på 1,07 km og etablering og bruk av nye barmarksløyper TK60N og TK61N på til sammen 280 meter. Tiltredelse skjedde 18. desember Klausulering av areal til kraftledning utgjør 26,22 daa fordelt på: - 9,591 lav bonitet - 16,319 middels bonitet - 0,306 impediment 3 nye master i utmark. Grunneiers påstand: Det tilkjennes full erstatning for: - Klausulering av areal til kraftledning bruksverdi - Vederlag for bruk av veg Under befaring fremkom det at grunneier, Alexander Midtbø, hadde en del spørsmål knyttet til utnyttelse av kraft fra elv, herunder hvilke begrensninger en kraftlinje ville ha for muligheten for etablering av innretninger. Disse ble avklart under befaringen og skjønnsretten skal utmåle erstatning for klausulering av 650 meter, tre master og bruk av traktorvei SKJ-NHER

16 Klausulering av areal til kraftledning utgjør 25,91 daa og påregnelig bruk er skogsproduksjon. Skogsverdi er beregnet av Bie-Larsen, og legges til grunn av skjønnsretten, til kr ,-. Retten setter erstatningssum for mastefester i utmark til kr. 500,- pr. mastefeste. Det erverves videre rett til bruk av traktorveg og nye barmarksløyper. Det er ikke oppgitt opparbeidelseskostnader for traktorvegen, men skjønnsretten bemerker at denne har begrenset kvalitet og bruksområde. Retten finner at erstatning settes til kr. 5,- pr tonn pr. kilometer. Nye barmarksløyper tilkjennes det ingen erstatning for. Erstatning tilkjennes med kr. 925,-. Samlet erstatning blir kr ,-. Takstnummer 140 Stangeland Spesielle skjønnsforutsetninger: Statnett skal erverve rettighet til etablering og klausulering av areal til ny 420 kv og etablering og klausulering av areal til flytting av 132 kv kraftledning på 63 meter. Statnett erverver rettighet til bruk av eksisterende traktorveg TV 80E på 44 meter. Tiltredelse skjedde 21. januar Grunneiers påstand: Prinsipalt anføres det: - Skjønnet nektes fremmet. Subsidiært kreves det full erstatning for: - Klausulering av areal til kraftledning - bruksverdi Saksøker oversendte i januar 2016 til saksøkte tilbud om minnelig løsning for erverv av rettigheter over eiendommen knyttet til takstnummer SKJ-NHER

17 Det fremgikk av oversendte avtaleutkast at saksøker tilbød en total erstatning på kr ,- for klausulert areal, standskog, veg og personelltransport. Vedlagt avtalen fulgte også et skjema for erstatningsberegninger som viste en samlet utmåling på kr ,- for tapt fremtidig skogproduksjon, erstatning annet areal og tømmererstatning. Akseptfrist var satt til den 8. april Saksøkte opplyste i sin forklaring at det i oversendelsesbrevet fra saksøker fremkom at det var et «svært godt tilbud» e.l. Partene hadde noen samtaler og korrespondanse knyttet til spørsmål om vegomlegging. I e- post fra saksøker av 15. mars 2016 er dette nærmere omtalt. Av e-posten fremkom videre: «Vi oppdaget samtidig at det er gjort en feil ved utsending av din avtale. Erstatningssummen er dessverre lagt inn feil i avtaleteksten. Riktig erstatningssum fremgår av kartvedlegg og erstatningsrapport. Beklageligvis oppdaget vi ikke dette før utsending av avtalen. Vedlagt er avtale med riktig erstatning. Avtale sendes samtidig per post.» Ny avtaleutkast ble oversendt og da med et redusert tilbud pålydende kr ,- i samlet erstatning. Den 22. mars 2016 oversendte saksøkte ved sin advokat den opprinnelige avtalen i signert stand. I oversendelsesskrivet fremkom: «I e-post fra Statnett til grunneier av er det anført at det er gjort en feil ved utsending av avtalen og at erstatningssummen er for høy. Om Statnett har gjort feil eller ikke ved beregning av tilbudet er ikke noe som vedrører grunneier. Statnett har gitt et tilbud med akseptfrist til Grunneier har med dette akseptert tilbudet og partene er bundet av avtalen i tråd med det opprinnelige avtaleutkastet. Avtalen bes undertegnet av Statnett og vederlaget bes utbetalt så raskt som mulig og senest innen l måned.» Saksøkeren har i hovedsak anført at saksøkte ikke kan påberope seg det opprinnelige avtaleutkast da det var en åpenbar feilskrift i utkastet, og som ble rettet opp før saksøkte hadde akseptert tilbudet. Han hadde heller ikke innrettet seg etter dette. Det ble anført at avtalel. 32, 33 og 39 kommer til anvendelse slik at det opprinnelige avtaleutkast ikke kan påberopes. Saksøkte har anført at saksøker er bundet av sitt tilbud, og aksept er gitt innen akseptfrist slik at bindende avtale er inngått. Skjønnet skal av denne grunn avvises da avtale allerede er inngått. Saksøkte hadde ikke noe forhold til beregning av erstatning ved minnelige løsninger, og han kan ikke anses for å ha handlet i ond tro. Styrkeforholdet mellom partene SKJ-NHER

18 tilsier at også at feilen som oppsto bør saksøker bære. Det ble videre vist til at det gikk en og en halv måned fra tilbud ble gitt til dette ble kalt tilbake. Retten bemerker at saksøker som det klare utgangspunkt er bundet til et tilbud som fremsettes. Retten er imidlertid kommet til at de i det konkrete tilfellet kunne kalle tilbudet tilbake «re-integra». Regelen er basert på en analogi med avtalelovens 39. Retten viser til at det var et åpenbart misforhold mellom erstatningsberegningen i skjema fra Nettskog for grunn og skog og de summene som fremkom av avtaleutkastet ( hhv kr ,- og kr ,-) Retten finner at feilen må ha berodd på en feilskrift, og at det derfor foreligger særlig grunn til tilbakekall uavhengig av mottakers gode eller onde tro. Retten finner videre at tilbakekall skjedde straks det ble oppdaget, og at saksøkte ikke hadde innrettet seg på tilbudet. Retten finner på denne bakgrunn at det ikke er inngått en gyldig avtale mellom partene og erstatningen skal utmåles på basis av klausulering av arealer og bruk av traktorveg. Skogsverdien er beregnet av Bie-Larsen til kr. 137,-, og som retten legger til grunn. Det omfatter 0,2 daa blandet skog med lav bonitet. Impediment utgjør 1,07 daa og som det ikke tilkjennes erstatning for. Det erverves videre rett til bruk av 44 meter traktorveg for 20 tonn. Det er ikke oppgitt opparbeidelseskostnader for traktorvegen, men skjønnsretten bemerker at denne har begrenset kvalitet og bruksområde. Retten finner at erstatning settes til kr. 5,- pr tonn pr. kilometer. Erstatning tilkjennes med kr. 5,-. Samlet erstatning settes til kr. 142,-. Takstnummer 128 Døhl: Spesielle skjønnsforutsetninger: Statnett skal erverve rettighet til etablering og klausulering av areal til ny 420 kv på 225 meter. Bruk av eksisterende barmarksløype på TK81bE på 236 meter. Tiltredelse skjedde 21. februar SKJ-NHER

19 Grunneiers påstand: Det tilkjennes full erstatning for - Klausulering av areal til kraftledning bruksverdi - Ulemper/tap som følge av restriksjon for brønn Erstatningen skal utmåles på basis av klausulering av arealer og bruk av barmarksveg. Skogsverdien er beregnet av Bie-Larsen til kr ,-, og som retten legger til grunn. Det omfatter 8,8 daa lauvskog med middels bonitet. Beregnet stående volum utgjør 20,1 m3 netto. Det erverves videre rett til bruk av 236 meter barmarksløype for 20 tonn. Det er ikke oppgitt opparbeidelseskostnader, men skjønnsretten bemerker at denne har svært begrenset kvalitet og bruksområde. Skjønnsretten viser til det som er redegjort for ovenfor og finner at denne ikke gir grunnlag for erstatning. Videre har saksøkte vist til at de har brønn som forsyner fem boliger og to fjøs. Brønnen er plassert i klausuleringsbeltet og innebærer at tiltak knyttet til brønnen må håndteres i tråd med skjønnsforutsetningene. I hovedsak innebærer dette at saksøker skal kontaktes i forkant dersom det skal gjøres arbeider med brønnen, og samtykke skal innhentes. Ledningseier kan anvise hvilke sikringstiltak som må tas av hensyn til ledningen. Omkostningene ved eventuelt å måtte gjennomføre slik sikringstiltak bæres av ledningseier. Saksøkte har anført at det er nødvendig med etablering av en ny brønn utenfor klausuleringssonen. Det ble fremlagt et kostnadsoverslag for etablering av ny brønn på kr ,26, som kreves dekket av saksøker. Saksøker har vist til at ulempen består i at saksøker må varsles før tiltaket iverksettes, og går inn i området med større maskiner. Statnett påtar seg kostnadsansvar ved sikringstiltak. Ulempen er innenfor tilpasningsplikten enhver har. Skjønnsretten er enig med saksøkte i at det innebærer en klar ulempe i form av at Statnett skal kontaktes og tilkalles dersom det er nødvendig med vedlikehold eller andre SKJ-NHER

20 utbedringer av drikkevannskilden til saksøkte. Retten viser til at dette kan innebære korte perioder med behov for alternativ drikkevannskilde, entreprisekost som følge av restriksjoner, arbeid og annet «plunder og heft» for saksøkte med å koordinere kontakt og møter med Statnett. Retten finner at dette kan kompenseres med en erstatning som skjønnsmessig settes til kr ,-. Saksøkte får følgelig ikke medhold i krav om etablering av ny drikkevannskilde. Samlet erstatning settes til kr ,-. Takstnummer 121 Larsen Spesielle skjønnsforutsetninger: Statnett skal erverve rettighet til etablering og klausulering av areal til ny 420 kv på 475 meter. - Etablering av en ny mast (BM 141) - Etablering og bruk av baseplass B22b Statnett erverver rettighet til bruk av eksisterende veg V82E på 700 meter. Tiltredelse skjedde 18. desember Grunneiers påstand: Det tilkjennes full erstatning for - Klausulering av areal til kraftledning bruksverdi - Vederlag for bruk av veg - Ulempe på gjenværende eiendom Erstatningen skal utmåles på basis av klausulering av arealer og bruk av veg. Skogsverdien er beregnet av Bie-Larsen til kr. 188,-, og som retten legger til grunn. Det omfatter 1,04 daa lauvskog med lav bonitet. Beregnet stående volum utgjør 1,9 m3 netto. Impediment utgjør 17,90 daa som det ikke tilkjennes erstatning for. Ett mastepunkt i utmark hvor erstatning settes til kr. 500, SKJ-NHER

21 Det erverves videre rett til bruk av 700 meter veg for 750 tonn. Det er ikke oppgitt opparbeidelseskostnader. Retten finner at erstatning settes til kr. 24,- pr tonn pr. kilometer, jf. vurdering ovenfor knyttet til Troms Kraft. Erstatning for bruk av veg tilkjennes med kr ,-. Saksøkte har i arealdel til kommuneplan fått avsatt et hyttefelt på eiendommen sin. Han forklarte selv at han anslo feltet til å kunne omfatte til sammen 23 tomter. I kartgrunnlag fra kommunen er det lagt inn et klausuleringsbelte knyttet til ledningstraseen som delvis beskjærer arealet avsatt til hytteformål. Under bevisførselen fremkom det imidlertid at kommunen i sine kart har lagt inn en større klausuleringssone enn det som følger av tiltaket. Følgelig er hele området avsatt til hyttefelt utenfor klausuleringssonen. Det ble lagt frem kartgrunnlag som viste at det er ca 60 meter fra klausuleringssonen og til start på hyttefelt, og følgelig enda lengre til linjen. Saksøkte anførte at etablering av linjen medfører at området er usalgbart til hytteformål. Han viste til at han hadde interessenter til tomter som hadde trukket seg etter at det ble klart at en ny linje ville komme. Retten mottok videre forklaring fra vitne Frank Nilsen som redegjorde for hvordan en kraftlinje vil være et forstyrrende element og virker negativt inn på verdi av området. Retten finner ikke at det er påvist noe økonomisk tap som følge av etablering av 420 kvlinje. Den eventuelle ulempen er av allmenn karakter. Linja er synlig fra feltet, men det er lang avstand mellom mulige hytter og kraftlinja. Retten viser videre til at linja vil gå parallelt med dagens 132 kv-linje, som også er synlig fra hyttefeltet. Retten vurderer at tålegrensen etter nabol. 2 ikke er overskredet, og den medfører ingen brukshindring av området avsatt til hytter. Retten finner etter dette at det ikke tilkjennes noen ulempeerstatning idet retten ikke finner at det er påvist et verditap tilknyttet utvikling og salg av hyttetomter. Erstatning settes til kr , SKJ-NHER

22 Takstnummer 500 Norddalen: Spesielle skjønnsforutsetninger: Statnett erverver rettighet til etablering og klausulering av areal til ny 420 kv kraftledning på 202 meter. - Etablering av en ny mast (BM 153) Statnett erverver rettighet til bruk av eksisterende traktorveg TV85bE på 192 meter. Tiltredelse den 18. desember Arealet er umatrikulert. Det er ikke fremmet noe krav fra saksøkte. Erstatningen skal utmåles på basis av klausulering av arealer og bruk av veg. Skogsverdien er beregnet av Bie-Larsen til kr ,-, og som retten legger til grunn. Det omfatter 8,09 daa lauvskog med middels bonitet. Beregnet stående volum utgjør 33 m3 netto. Ett mastepunkt i utmark hvor erstatning settes til kr. 500,-. Det erverves videre rett til bruk av 192 meter veg for 20 tonn. Det er ikke oppgitt opparbeidelseskostnader. Retten finner at erstatning settes til kr. 5,- pr tonn pr. kilometer. Erstatning tilkjennes med kr. 19,-. Samlet erstatning settes til kr ,-. Takstnummer 501 Kåfjordalen Vest: Spesielle skjønnsforutsetninger: Statnett erverver rettighet til etablering og klausulering av areal til ny 420 kv kraftledning på 1,6 kilometer. - Etablering av fire nye master (BM 291 BM 294) Statnett erverver rettighet til etablering og bruk av baseplass på 1 daa SKJ-NHER

23 Statnett erverver rettighet til etablering og bruk av nye og eksisterende vinter- og barmarksløyper VV98cN, TK111dN, TK111eE og TK111dE på til sammen 5,23 kilometer. Tiltredelse den 18. desember Arealet er umatrikulert. Det er ikke fremmet noe krav fra saksøkte. Erstatningen skal utmåles på basis av klausulering av arealer og bruk av veg. Skogsverdien er beregnet av Bie-Larsen til kr. 0,-, og som retten legger til grunn. Det omfatter 63,680 daa impediment. Fire mastepunkter i utmark hvor erstatning settes til kr ,-. Det erverves videre rett til bruk av 5,23 km vinter- og barmarksløyper. Det er ikke oppgitt vurderinger knyttet til opparbeidelseskostnader. Skjønnsretten bemerker at denne har svært begrenset kvalitet og bruksområde. Skjønnsretten viser til det som er redegjort for ovenfor, og finner at bruken ikke gir grunnlag for erstatning. Samlet erstatning settes til kr ,-. Takstnummer 164 Lund: Spesielle skjønnsforutsetninger: Statnett erverver rettigheter til bruk av eksisterende barmarksløype TK115E på 49 meter over eiendommen. Tiltredelse den 18. desember Det er ikke fremmet noe krav fra saksøkte. Erstatningen skal utmåles på basis av bruk av veg. Det erverves rett til bruk av 49 meter barmarksløyper for 20 tonn. Det er ikke oppgitt opparbeidelseskostnader for løypene. Retten finner at det ikke er sannsynliggjort en økonomisk verdi som tilsier at det skal utmåles en erstatning. Skjønnsretten viser til det som er redegjort for ovenfor, og finner at bruken ikke gir grunnlag for erstatning SKJ-NHER

24 Takstnummer 165 Enoksen: Spesielle skjønnsforutsetninger: Statnett erverver rettigheter til bruk av eksisterende barmarksløype TK115E på 921 meter over eiendommen. Tiltredelse den 18. desember Det er ikke fremmet noe krav fra saksøkte. Erstatningen skal utmåles på basis av bruk av veg. Det erverves rett til bruk av 921 meter barmarksløyper for 20 tonn. Det er ikke oppgitt opparbeidelseskostnader. Skjønnsretten viser til det som er redegjort for ovenfor, og finner at bruken ikke gir grunnlag for erstatning. Erstatning tilkjennes ikke. Takstnummer 168 Fagertun Spesielle skjønnsforutsetninger: Statnett erverver rettigheter til bruk av eksisterende barmarksløype TK115E på 37 meter over eiendommen. Tiltredelse den 12. mai Partene har inngått særskilt avtaleskjønn. Det er avtalt en avsavnsrente på 4 % fra 1. februar 2015 enten erstatning fastsettes ved avtale eller skjønn. Partene er ikke kommet til enighet om en minnelig løsning knyttet til erstatning og denne fastsettes ved rettslig skjønn. Erstatningen skal utmåles på basis av bruk av veg. Det erverves rett til bruk av 37 meter barmarksløyper for 20 tonn. Det er ikke oppgitt opparbeidelseskostnader. Skjønnsretten viser til det som er redegjort for ovenfor, og finner at bruken ikke gir grunnlag for erstatning. Erstatning tilkjennes ikke SKJ-NHER

25 Takstnummer 181 Taraldsen Spesielle skjønnsforutsetninger: Statnett erverver rettigheter til bruk av eksisterende veg V110E på 52 meter over eiendommen. Tiltredelse den 18. desember Det er ikke fremmet noe krav fra saksøkte. Erstatningen skal utmåles på basis av bruk av veg. Det erverves rett til bruk av 52 meter veg for 2567 tonn. Det er ikke oppgitt opparbeidelseskostnader. Retten finner at erstatning settes til kr. 24,- pr tonn pr. kilometer, Erstatning tilkjennes med kr ,-. Takstnummer 195 Hansen m.fl. Spesielle skjønnsforutsetninger: Statnett erverver rettigheter til bruk av eksisterende veg V110E på 55 meter over eiendommene. Tiltredelse den 18. desember Grunneierne krever full erstatning for saksøkers bruk av veg. Erstatningen skal utmåles på basis av bruk av veg. Det erverves rett til bruk av 55 meter veg for 2567 tonn. Det er ikke oppgitt opparbeidelseskostnader. Retten finner at erstatning settes til kr. 24,- pr tonn pr. kilometer, Erstatning tilkjennes med kr , SKJ-NHER

26 Takstnummer 203 Steinnes Spesielle skjønnsforutsetninger: Statnett erverver rettighet til etablering og klausulering av areal til ny 420 kv kraftledning på 47 meter. Statnett erverver rettighet til bruk av eksisterende veg V110E over eiendommen på 264 meter. Tiltredelse den 18. desember Erstatningen skal utmåles på basis av klausulering av arealer og bruk av veg. Skogsverdien er beregnet av Bie-Larsen til kr. 0,-, og som retten legger til grunn. Det omfatter 0,35 daa lauvskog med lav bonitet, og 1,74 daa impediment. Saksøkte har anført at han har tatt ut skog til eget bruk som han nå fratas muligheten for. Befaringen viste at eiendommen er vanskelig tilgjengelig med bratt terreng. Etter rettens vurdering vil saksøkte kunne disponere eiendommen og veg som tidligere for å hente ved. Skjønnsretten viser for øvrig til tidligere gjennomgang for beregning av skogsverdi. Det erverves rett til bruk av 264 meter veg for 2567 tonn. Det er ikke oppgitt opparbeidelseskostnader. Retten finner at erstatning settes til kr. 24,- pr tonn pr. kilometer, Erstatning tilkjennes med kr ,-. Samlet erstatning settes til kr ,-. Takstnummer 502 Kåfjord øst Spesielle skjønnsforutsetninger: Statnett erverver rettighet til etablering og klausulering av areal til ny 420 kv kraftledning på 627 meter SKJ-NHER