Å R S R A P P O R T 2017

Transkript

1 ÅRSRAPPORT 2017

2 INNHOLD OVERSIKT LEDERS BERETNING 04 INTRODUKSJON TIL VIRKSOMHETEN OG HOVEDTALL 08 Forsvarets oppgaver 10 Forsvaret og andre aktører 12 Forsvarets målbilde 13 Forsvarets organisasjon 14 Hovedtall 16 ÅRETS AKTIVITETER OG RESULTATER 18 Mål L-1 Operativ evne til å løse Forsvarets oppgaver 20 Mål L-2 Beredskap og evne til operasjoner i krise og krig 20 Mål L-3 Daglige operasjoner 20 Mål Ø-1 Målrettet og effektiv anvendelse av tildelte midler 21 Mål I-1 Forebyggende sikkerhet 21 Mål I-2 Bærekraftig videreutvikling av Forsvarets struktur og organisasjon 22 Mål I-3 Styring og kontroll 23 Mål M-1 Riktig kompetanse til rett tid 23 STYRING OG KONTROLL 24 Forsvarets styringssystem 26 Riksrevisjonen 26 VURDERING AV FREMTIDSUTSIKTER 28 Mål L-1 Operativ evne til å løse Forsvarets oppgaver 30 Mål L-2 Beredskap og evne til operasjoner i krise og krig 30 Mål L-3 Daglige operasjoner 30 Mål Ø-1 Målrettet og effektiv anvendelse av tildelte midler 30 Mål I-1 Forebyggende sikkerhet 30 Mål I-2 Bærekraftig videreutvikling av Forsvarets struktur og organisasjon 31 Mål I-3 Styring og kontroll 31 Mål M-1 Riktig kompetanse til rett tid 32 ÅRSREGNSKAP 34 Ledelseskommentar til årsregnskapet Kontantregnskapet Virksomhetsregnskapet VEDLEGG TIL ÅRSRAPPORTEN 72 Rapport om Forsvarets miljøvern 74 Likestillingsredegjørelse etter aktivitets- og redegjørelsesplikten 78 Veteraner 82 INNLEDNING Forsvarets årsrapport Hensikten med Forsvarets årsrapport er å gi et helhetlig, balansert og overordnet bilde av etatens virksomhet. Rapporten er ugradert og skrevet med tanke på offentliggjøring. Forhold som er underlagt beskyttelse i henhold til lov om forebyggende sikkerhetstjeneste (sikkerhetsloven), eller som er unntatt offentlighet i henhold til offentleglova, er dermed ikke en del av rapporten. Årsrapporten for 2017 er utformet i henhold til Finansdepartementets reglement for og bestemmelser om økonomistyring. Noe av hensikten er å bidra til at offentlig virksomhet kan sammen lignes på tvers av sektorgrenser, og at ulike etater i større grad kan sammenlignes med hverandre. I tillegg til den definerte delen av årsrapporten, følger rapport om Forsvarets miljøvern, Forsvarets likestillingsredegjørelse etter aktivitets- og redegjørelsesplikten samt veteraner. I tillegg er det lagt ved en del statistikk fra virksomheten. Forsvaret ønsker åpenhet rundt de deler av virksomheten vår som ikke er gradert, og det er vårt ønske at denne rapporten skal gi et realistisk bilde av Forsvarets virksomhet. LOKASJONER i Norge Ørland Trondheim Haakonsvern Madla Hamar Andøya Harstad Sortland Ramsund Reitan Bodø Drevjamoen Huseby Kolsås Heistadmoen Sola Mågerø Bardufoss Sørreisa Oslo Rygge Kjevik Porsanger Bjerkvik Værnes Setnesmoen Dombås Jørstadmoen Rena Terningmoen Sessvollmoen Gardermoen Kjeller Akershus festning Karljohansvern Kirkenes Skjold Setermoen STATISTIKK 84 Totaloversikt over Forsvarets avdelinger 86 Hæren 88 Sjøforsvaret 90 Kystvakten 92 Luftforsvaret 94 Redningstjenesten 96 Heimevernet 98 Øvrige avdelinger 100 Oversikt over internasjonale operasjoner 104 Tall i tusen 2017-kroner Regnskap Personell og administrasjon Materiell Eiendom, bygg og anlegg Kostnader Etterretningstjenesten Sum kostnader Fullstendig årsregnskap for 2017 framgår i kapittel VI.

3 FORDELING ANTALL ANSATTE ALDER DRIFT EIENDOM, BYGG OG ANLEGG 8 % ETTERRETNINGS- N 7 % MENN KVINNER 2760 OVER 50 ÅR 25 % ÅR 33 % PERSONELL/ ADMINISTRASJON 47 % MATERIELL 38 % TOTALT Endringer siden 2016: -1,1 % ÅR 21 % ÅR 21 % OMDØMME ANTALL FULLFØRT FØRSTEGANGS KJØNNSFORDELING FORDELING OG Forsvarets innbyggerundersøkelse 2017 med kjønnsfordeling (siste 5 år) med kjønnsfordeling 2017 Dårlig inntrykk Godt inntrykk Kvinner Menn 80 % % % 50 % TOTALT TOTALT % % % % MENN 83 % KVINNER 17 % MILITÆR SIVIL

4 1 LEDERS BERETNING ( TRENING ) Hovedoppgaven til DA-20 Jet Falcon er elektronisk krigføring. Her planlegger flymannskapet trening med soldater fra Hæren

5 Forsvaret skal bidra til å beskytte og ivareta Norges sikkerhet, interesser og verdier. Stortinget har fastsatt ni oppgaver for Forsvaret. For å løse oppgavene stilles store samfunnsressurser til Forsvarets rådighet, og det påligger oss å få mest mulig ut av disse. Gjennom Forsvarets årsrapport gir vi en offentlig beskrivelse av hvordan oppgavene er løst, og hvordan vi har forvaltet økonomien. Daglige operasjoner innen overvåkning, suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse er alltid en prioritet for Forsvaret. Dette oppdraget er løst på en god måte i Et høyere nivå på den militære tilstedeværelsen i nordområdene er nå en ny normalsituasjon. Marinen gjennomførte 48 prosent av sin aktivitet i nordområdene i 2017, herunder kontinuerlig tilstedeværelse av minst én ubåt. Aktiviteten for maritime patruljefly har vært høy, og Hæren har hatt jevnlig tilstedeværelse i Finnmark. Alle forsvarsgrenene har flere styrker tilgjengelig for operative oppdrag enn i Vår deltagelse i internasjonale operasjoner ble i hovedsak videreført fra 2016, og omfanget i 2017 var omtrent på samme nivå som de tre foregående årene. Om lag 300 kvinner og menn er til enhver tid ute og representerer Norge i FN, NATO eller andre allianser, og resultatet i 2017 var meget godt. NATO er grunnpilaren i forsvaret av Norge. Derfor er det viktig at våre allierte også i 2017 fant det relevant å trene og øve sammen med oss. Det styrker vår evne til å operere sammen med våre allierte, og det styrker NATOs evne til å forsterke og forsvare Norge. Vi har i tillegg oppdatert vårt nasjonale planverk, slik at dette er samordnet med NATOs. NATOs storøvelse Trident Juncture 2018 i Norge blir en meget god anledning til å teste mottak av forsterkninger og vertslandsstøtte i hele sin bredde sammen med en lang rekke etater og sektorer. Det første året i gjeldende langtidsplan er nå lagt bak oss. Hovedvekten innledningsvis skulle legges på å få det vi har til å virke, og grunnmuren skulle styrkes. Økte tildelinger er benyttet til å ta igjen etterslep på vedlikehold. En effektiv kraftsamling av ressurser i Forsvaret og fra sivile leverandører i tid og rom, har bedret materiellsituasjonen. Vi har fått det vi har til å virke i større grad enn på samme tid i fjor, og dette arbeidet fortsetter i Faktisk ressursbruk i 2017 er i tråd med iverksettingsbrevet til langtidsplanen. Forsvarets årsresultat viser noe mindre utgifter på driftsrelaterte poster. Dette er i hovedsak forpliktede midler som kommer til utbetaling i 2018, og må ses i sammenheng med betydelige budsjettstyrkinger høsten I Forsvarets omfattende virksomhet hvor mange tiltak er knyttet til modernisering, er det naturlig nok både fremtidige utfordringer og risikoer. Forliket på Stortinget knyttet til utviklingen av landmakten, øker Forsvarets driftskostnader med flere hundre millioner årlig. Inndekningen av denne kostnadsøkningen er foreløpig ikke avklart. Effektivisering er en sentral forutsetning i langtidsplanen for finansiering av fremtidig struktur og modernisering av Forsvaret. I 2017 har Forsvaret gjennomført tiltak med effektiviseringsgevinster på 202 millioner kroner. Dette er ikke tilfredsstillende sett opp mot kravet på 274 millioner kroner. Når det gjelder prognosen frem mot 2020, er det usikkerhet knyttet til gevinstrealiseringen for noen av effektiviseringstiltakene. Innfasingen av kampflyet F-35 går i henhold til planen, og de tre første flyene ankom Norge i november NH90-helikoptrene er ytterligere forsinket. Driftserfaringene så langt viser at vedlikeholdet er mer komplekst og tidkrevende enn forutsatt, og dette reduserer tilgjengeligheten på helikoptrene betydelig. En gapanalyse fra 2017 viser at vi ikke kan forvente å dekke behovet for flytimer i Sjøforsvaret, og kompenserende tiltak er til vurdering. Jeg møtte i løpet av fjoråret mange av våre soldater i operasjoner både hjemme og ute. De viser solide kunnskaper og ferdigheter, gode holdninger og modne refleksjoner, koblet med vilje til å ta initiativ og ansvar. Dette gjør meg trygg på at vi har de riktige menneskene for å gjennomføre den krevende moderniseringen som er planlagt i årene fremover. Haakon Bruun-Hanssen Admiral Forsvarssjef 06

6 2 INTRODUKSJON TIL VIRKSOMHETEN OG HOVEDTALL ( SAMARBEID ) En norsk offiser hilser på en utenlandsk kollega under NATOs operasjon Enhanced Forward Presence i Litauen

7 S OPPGAVER¹ OPPGAVE 1: Sikre troverdig avskrekking med basis i NATOs kollektive forsvar Forsvarets evne til å løse sine oppgaver, alene og sammen med allierte, utgjør Norges samlede forsvarsevne. Når det blir uakseptabelt kostbart å true eller angripe Norges sikkerhet, territorium eller politiske handlefrihet, gir dette en avskrekkende effekt. Evnen til å håndtere militære utfordringer skal bidra til at trusler ikke oppstår. Troverdig avskrekking sikres gjennom en aktiv alliansepolitikk som er forutsigbar, langsiktig og konfliktforebyggende. NATO er kjernen i Norges evne til troverdig avskrekking. Siden NATO ble grunnlagt, har organisasjonens fremste formål vært å forebygge væpnet konflikt gjennom en tydelig evne og vilje til å forsvare alliansen med militære midler. Forsvaret skal bidra til at NATO forblir troverdig i våre nærområder. Dette forutsetter evne til å reagere umiddelbart, effektivt og med relevante midler dersom Norge utsettes for press, anslag eller angrep. I tillegg skal Norge kunne samvirke med allierte styrker innenfor rammen av NATOs kollektive forsvar. OPPGAVE 2: Forsvare Norge og allierte mot alvorlige trusler, anslag og angrep, innenfor rammen av NATOs kollektive forsvar NATO er rammen for det kollektive forsvaret av Norge og våre allierte. Sammen med våre allierte skal Forsvaret håndtere trusler, anslag og angrep mot Norge og andre land i NATO. Forsvaret og NATO skal også hindre at fiendtlige aktører tar seg til rette på norsk eller alliertes territorium eller utfordrer Norges suverenitet. Dette omfatter både statlige og ikke-statlige aktører som skaper eller truer med å skape så omfattende skade at det er aktuelt for NATO å iverksette kollektive forsvarstiltak. OPPGAVE 3: Avverge og håndtere episoder og sikkerhetspolitiske kriser med nasjonale ressurser, herunder legge til rette for alliert engasjement Forsvaret skal kunne håndtere sikkerhetspolitiske kriser og anslag av et visst omfang. Episoder og kriser som blir håndtert nasjonalt, skal bringes under kontroll, eventuelt samtidig med at norske myndigheter involverer alliansen. Selv om større militære utfordringer må håndteres med allierte forsterkninger, skal Forsvaret kunne møte trusler på en troverdig og relevant måte, også før allierte involveres. Krisehåndteringsoperasjoner må sømløst kunne gå over til kollektivt forsvar. 1) FDs IVB LTP ( ) og Prop. 151 S ( ). OPPGAVE 4: Sikre et nasjonalt beslutningsgrunnlag gjennom overvåkning og etterretning Forsvaret må ha selvstendig evne til å drive etterretning for å etablere og vedlikeholde situasjonsforståelse i norske nær- og interesseområder. Forsvarets overvåknings- og etterretningsvirksomhet skal opprettholde en god situasjonsforståelse. Dette gir et grunnlag for beslutninger av politiske myndigheter og Forsvarets ledelse til rett tid. Oppgaven forutsetter derfor en enhetlig etterretningskapasitet i Forsvaret fra strategisk til taktisk nivå. Norge må gjennom sin overvåknings- og etterretningsvirksomhet være i stand til å gi rettidig varsling om situasjoner og utviklingstrekk som er av betydning for norsk suverenitet og norske interesser. Norge skal ha en selvstendig evne til å drive etterretning i egne nærområder i land-, sjø-, luft- og cyberdomenet. Hele Forsvarets operative struktur skal kunne bidra med å innhente, sammenfatte, analysere og videreformidle informasjon. Den nasjonale etterretningskapasiteten skal også støtte operasjoner hjemme og ute på operasjonelt og taktisk nivå. OPPGAVE 5: Hevde norsk suverenitet og suverene rettigheter Forsvaret skal hevde norsk suverenitet og verne om Norges interesser. Det innebærer blant annet å hindre urettmessige inngrep fra stater og ikke-statlige aktører som direkte eller indirekte utfordrer norsk suverenitet eller norske suverene rettigheter. Forsvaret skal kunne håndtere begrensede episoder, hindre at uvedkommende aktører får adgang til norsk territorium, og avverge at vitale samfunnsinteresser settes i fare. Oppgaven omfatter også sikring av norske utenriksstasjoner og norsk skipsfart ved behov. Forsvaret må på kort varsel kunne håndtere ulike typer krenkelser av norsk suverenitet, også når flere slike situasjoner oppstår samtidig. Forsvaret må ha tilstrekkelige ressurser til å overvåke aktiviteten i norske nærområder. Dessuten må Forsvaret på kort varsel være til stede med egnede enheter til lands, til havs og i luften, og være forberedt på å utøve tvangsmakt. OPPGAVE 6: Ivareta myndighetsutøvelse på avgrensede områder Myndighetsutøvelse er håndheving av rettslige påbud, forbud og vilkår rettet mot enkeltpersoner eller andre private aktører. Dette er en nasjonal oppgave som normalt ivaretas av politiet og andre sivile myndigheter. På to hovedområder er Forsvaret tildelt særlig myndighet og ansvar: ressurskontroll og annen myndighetsutøvelse til havs og grenseoppsyn langs den norsk-russiske grensen. Dette omfatter også forebyggende tiltak. Forsvaret ivaretar sin rolle på disse feltene i nært samarbeid med andre offentlige etater. OPPGAVE 7: Delta i flernasjonal krisehåndtering, herunder fredsoperasjoner Utfordringene internasjonalt tilsier at det vil være behov for internasjonal innsats for fred, sikkerhet og stabilitet også i årene fremover. Forsvaret må ha evne til å bidra med relevante kapasiteter internasjonalt. Dette inkluderer flernasjonale øvelser, beroligelsestiltak, kapasitetsbygging, forebyggende stabiliseringsoperasjoner, mer tradisjonelle fredsbevarende operasjoner og fredsopprettende operasjoner. Slike bidrag er del av det felles ansvaret Norge må være med og bære for fred og sikkerhet. Omfanget av internasjonal innsats må vurderes mot tilgjengelighet og behovet for nasjonal beredskap. OPPGAVE 8: Bidra til internasjonalt samarbeid på det sikkerhets- og forsvarspolitiske området Forsvaret skal bidra med støtte til internasjonalt militært samarbeid som et ledd i arbeidet med å skape fred og stabilitet. Dette gjelder også arbeidet med å forhindre at masseødeleggelsesvåpen og tilhørende leveringsmidler blir tilgjengelige for aktører som utgjør en potensiell trussel mot norsk og internasjonal sikkerhet. Dette inkluderer tiltak som informasjonsinnsamling, analyse, rustningskontroll, tillitsskapende aktiviteter og verifikasjon. Videre omfatter oppgaven opplæring i og bidrag til sikkerhetssektorreform og kapasitetsbygging hos utvalgte land. Dette skal bidra til oppbygging av samarbeidspartnernes evne til å bidra til internasjonal sikkerhet og internasjonalt samarbeid. I tillegg innebærer det evne til å reformere og sikre demokratisk kontroll over egne forsvarssektorer. OPPGAVE 9: Bidra til ivaretakelse av samfunnssikkerhet og andre sentrale samfunnsoppgaver Forsvaret bidrar til samfunnssikkerhet på en rekke områder basert på totalforsvarskonseptet. Konseptet bygger på prinsippet om gjensidig sivil-militær støtte og samarbeid i hele krisespektret fra fred, via sikkerhetspolitisk krise, til væpnet konflikt. Totalforsvarskonseptet omfatter derfor både militær støtte til det sivile samfunnet og sivil støtte til Forsvaret. Konseptet virker ved utfordringer mot samfunnssikkerheten så vel som mot statssikkerheten. Forsvaret skal, som en del av totalforsvarsordningen, kunne støtte det sivile samfunnet med forebygging, utarbeide beredskapsplaner, håndtere kriser og håndtere konsekvenser av terrorangrep og annen alvorlig kriminalitet, ulykker og naturkatastrofer.

8 FIGUR 1 OG ANDRE AKTØRER FIGUR 2 S MÅLBILDE 2017 Regjeringen og Stortinget har gitt Forsvaret ni oppgaver. I Stortingsproposisjon 151 S, «Kampkraft og bærekraft», er det angitt hvilke av oppgavene som primært skal løses med nasjonale ressurser og hvilke som løses i samarbeid med allierte og andre partnere. Uavhengig av de enkelte oppgavene, hviler forsvaret av Norge på NATO-medlemskapet. Ved en sikkerhetspolitisk krise vil det sivile samfunnet støtte Forsvaret innenfor rammen av totalforsvaret. Illustrasjonen viser de overordnede linjene for samarbeidet mellom Forsvaret og andre aktører. STORTINGET FORSVARSMINISTEREN FORSVARSSJEFEN NASJONAL SIKKERHETS- MYNDIGHET S FORSKNINGS- INSTITUTT FORSVARS- BYGG FORSVARS- MATERIELL LEVERANSER ØKONOMI Daglige operasjoner (L-3) Operativ evne som løser Forsvarets oppgaver (L-1) Målrettet og effektiv anvendelse av tildelte midler (Ø-1) Beredskap og evne til operasjoner i krise og krig (L-2) 9 OPPGAVER INTERNE PROSESSER Forebyggende sikkerhet (I-1) Bærekraftig videreutvikling av Forsvarets organisasjon og struktur (I-2) Styring og kontroll (I-3) NATO FN EU 1 Troverdig avskrekking 2 Forsvare Norge og allierte 3 Sikkerhetspolitiske kriser 4 Overvåkning og etterretning 5 Hevde norsk suverenitet 6 Ivareta myndighetsutøvelse 7 Flernasjonal krisehåndtering 8 Internasjonalt samarbeid 9 Samfunnssikkerhet og andre samfunnsoppgaver POLITIETS SIKKERHETS- POLITIET DIREKTORATET FOR SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP HOVEDREDNINGS- SENTRALEN LOKALE MYNDIGHETER MENNESKER, LÆRING OG UTVIKLING Riktig kompetanse til rett tid (M-1) Målene er gruppert i følgende kategorier: Forsvarets leveranser (L), økonomi (Ø), interne prosesser (I) og mennesker, læring og utvikling (MLU). Dette er satt inn i et målbilde som er inndelt etter samme gruppering. Statusrapporteringen i årsrapportens kapittel III, Årets aktiviteter og resultater, følger samme målbilde. Også Forsvarets vurdering av fremtidsutsikter i kapittel V, følger samme oppbygging. Statusrapporteringen på strategiske mål beskriver en overordnet og helhetlig vurdering av måloppnåelse. Vurderingen er basert på både styringsparametre, tiltak, risiko og andre kjente forhold av betydning. Hvert mål er beskrevet nærmere i departementets iverksettingsbrev, og det er gitt en rekke styringsparametre med spesifikke resultat- og rapporteringskrav. Brevet beskriver også tilhørende oppdrag med hensikt og tidsfrister for å sikre god måloppnåelse.

9 S ORGANISASJON FORSVARSSJEF Admiral Haakon Bruun-Hanssen Forsvarssjefen er landets høyeste militære embetsmann og regjeringens og forsvarsministerens nærmeste militære rådgiver i fred og krig. Han fører alminnelig kommando over Forsvarets personell og har ansvaret for Forsvarets virksomhet. Organisasjonen til Forsvaret består av Forsvarsstaben og 14 enheter underlagt forsvarssjefen. Forsvarsstaben skal, på vegne av forsvarssjefen, ivareta ansvaret for å planlegge, styre og følge opp hele Forsvarets virksomhet, styrkeproduksjoner, operasjoner og støttevirksomhet. Oversikten viser Forsvarets ledelse per mars Sjef for militærmisjonen i Brussel Viseadmiral Ketil Olsen Sjef Forsvarsstaben Generalløytnant Erik Gustavson Forsvarets driftsenheter Forsvarsstaben Sjef Forsvarets operative hovedkvarter Generalløytnant Rune Jakobsen Sjef Etterretningstjenesten Generalløytnant Morten Haga Lunde Sjef Hæren Generalmajor Odin Johannessen Sjef Sjøforsvaret Kontreadmiral Nils Andreas Stensønes Sjef Luftforsvaret Generalmajor Tonje Skinnarland Sjef FST/Økonomi Generalmajor Rolf Erik Bjerk Sjef FST/Operasjoner Generalmajor Yngve Odlo Sjef FST/HR Direktør Tom Simonsen Sjef FST/Styring Brigader Aril Brandvik Sjef FST/Plan Kontreadmiral Elisabeth Natvig Sjef Heimevernet Generalmajor Eirik Kristoffersen Sjef Forsvarets spesialstyrker Generalmajor Torgeir Gråtrud Sjef Forsvarets logistikkorganisasjon Adm. direktør Petter Jansen Sjef Cyberforsvaret Generalmajor Inge Kampenes Sjef Forsvarets sanitet Kontreadmiral Jan Sommerfelt- Pettersen Sjef Forsvarets høgskole Kontreadmiral Louise Kathrine Dedichen Sjef Forsvarets personellog vernepliktssenter Brigader Jan Erik Thoresen Sjef Forsvarets fellestjenester Brigader Ole-Asbjørn Fauske

10 HOVEDTALL Beløp er indeksjustert til 2017-kroner Antall årsverk Samlet tildeling post Utnyttelsesgrad post ,52 99,71 98,99 98,50 Driftskostnader* Andel investeringer 24,02 24,57 0,75 1,28 Lønnsandel av driftskostnader* 41,72 42,90 41,34 43,00 Lønnskostnader* pr årsverk** * For vises utgifter, og for vises kostnader. ** Lønnsutgifter (2014 og 2015) er eksklusive utbetalinger til vernepliktige soldater og HV-befal og utbetalinger til avgangsstimulerende tiltak og statlige virkemidler. Lønnskostnader (2016 og 2017) er hele kontoklasse 5 i standard kontoplan for statlige virksomheter. S KOSTNADER MED FORDELING PÅ HOVEDKATEGORI Tall i tusen 2017-kroner Regnskap Personell og administrasjon Materiell Eiendom, bygg og anlegg Kostnader Etterretningstjenesten Sum kostnader Forsvaret innførte periodisert virksomhetsregnskap basert på de statlige regnskapsstandardene 1. januar Endring av regnskapsprinsipp fra og med 2016 gjør at tabell 1 viser utgiftstall før 2016 og kostnadstall etter Kostnadstall og utgiftstall er ikke direkte sammenlignbart. Derfor vises bare årene 2016 og 2017 i tabell 2, med kostnader fordelt på hovedkategori. Fullstendig årsregnskap for 2017 fremgår i kapittel VI. Som det fremgår av tabell 1, er det en markant nedgang i tildeling fra 2015 til Årsaken er at Forsvarsmateriell ble skilt ut fra Forsvaret som en egen etat 1. januar Utskillelsen innebærer at investeringsvirksomheten fra og med 2016 ikke synliggjøres i Forsvarets budsjettkapitler. Kostnadstallene viser en markant nedgang fra 2016 til Hovedårsaken til dette er endringen av prinsippet for fakturering av husleie i forsvarssektoren. Kapitalelement for eiendomsmassen ble fra og med 2017 avviklet som en del av husleien som Forsvaret betaler til Forsvarsbygg. S BALANSE Tall i tusen 2017-kroner Eiendeler Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Beholdning av varer og driftsmateriell Fordringer Bankinnskudd, kontanter og lignende Sum eiendeler Statens kapital og gjeld Avregnet med statskassen (bruttobudsjetterte) Statens finansiering av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Sum statens kapital og gjeld

11 3 ÅRETS AKTIVITETER OG RESULTATER ( OPPSTILLING ) Gardetrening med besetningen til KNM «Otto Sverdrup»

12 OPERATIV EVNE TIL Å LØSE S OPPGAVER Beskrivelse Hensikten med målet er å vurdere Forsvarets evne til å løse Forsvarets ni oppgaver gjennom måloppnåelse av den operative ambisjonen som er gitt i iverksettingsbrev til forsvarssektoren for langtidsperioden (IVB LTP) Mot 2020 skal den operative evnen styrkes i tråd med strukturutviklingen, slik at Forsvarets oppgaver løses i henhold til gitte nasjonale og allierte krav. Samlet vurdering av måloppnåelse Forsvarets operative evne har hatt en positiv utvikling i Daglige operasjoner og Forsvarets bidrag i internasjonale operasjoner, er løst på en god måte. Det jobbes langsiktig og målrettet for å styrke beredskapen og Forsvarets operative evne til å løse operasjoner i krise og krig. Dette arbeidet gir gradvis resultater. Selv om det er en positiv utvikling, er det en vei å gå for å heve Forsvarets operative evne opp på ønsket nivå. For å få til det, må blant annet Forsvarets utholdenhet bli bedre, betydelige avvik lukkes, og både større og mindre investeringsprosjekter realiseres. I 2017 startet innfasingen av nye kampfly i Luftforsvaret. Dette er en ressurskrevende prosess, og personellet strekker seg langt for å opprettholde operative leveranser med gammelt materiell samtidig som nytt materiell fases inn. BEREDSKAP OG EVNE TIL OPERASJONER I KRISE OG KRIG Beskrivelse Mot 2020 skal Forsvarets beredskaps- og reaksjonsevne styrkes ved å øke tilgjengeligheten og utholdenheten til avdelingene i Forsvaret. Dette forutsetter økt tilgang på materiell og økte reservedels- og beredskapsbeholdninger. Videre skal reduserte klartider og økt bemanning av utvalgte operative kapasiteter, legge til rette for en ytterligere styrking av beredskapen. Vurderingen av måloppnåelse er basert på en overordnet vurdering av Forsvarets tilgjengelighet og utholdenhet. Samlet vurdering av måloppnåelse Gjennom året er Forsvaret blitt bedre på beredskap og reaksjonsevne. Fokuset har vært på å øke reservedelsbeholdninger for at Forsvarets utholdenhet skal bli bedre. Det er laget et nytt strategisk planverk som er tilpasset planverket i NATO. I tillegg jobbes det for å tilrettelegge for mottak av allierte forsterkninger. Her gjenstår det fortsatt mye, men arbeidet er i utvikling. I 2017 fikk Forsvaret ekstra midler for å gjenoppbygge reservedelslager, beredskapsholdninger og for å redusere etterslep på vedlikehold. Det har gitt resultater. Særlig Sjøforsvaret, Heimevernet og Forsvarets logistikkorganisasjon merker at systematiske reparasjoner av materiell gjør situasjonen bedre. En annen prioritet har vært arbeidet med å sikre sivil støtte fra totalforsvaret i tråd med hva som er Forsvarets behov. Totalforsvaret er viktig for Forsvaret i krise og krig, og arbeidet er med på å øke bevisstheten rundt det. DAGLIGE OPERASJONER Beskrivelse Forsvaret skal gjennomføre daglig operativ virksomhet og operasjoner nasjonalt og internasjonalt på tilfredsstillende vis. Mot 2020 skal Forsvaret løse nasjonale oppgaver ut i fra nasjonalt planverk og i overensstemmelse med iverksettingsbrevet (IVB LTP ). I perioden skal aktiviteten i nordområdene økes. Evnen til å bistå det sivile samfunnet, inkludert politiet, skal videreutvikles. Norske og allierte forsterkningsstyrkers evne til å samvirke, skal også styrkes. Vurderingen av måloppnåelse er basert på helhetlig status og kvalitativ analyse av Forsvarets daglige operasjoner hjemme og ute. Samlet vurdering av måloppnåelse Forsvaret gjennomfører kontinuerlig operasjoner innen overvåkning, suverenitetshevdelse og myndighets - utøvelse. Til operasjonene brukes flere enheter som enten er klare for operasjoner til daglig, eller har svært korte klartider. F-16-fly som er i NATO-beredskap i Bodø (QRA-elementet), løser oppgavene innen suverenitetshevdelse på en veldig god måte. Grensevakten ved Norges grense mot Russland, utfører vakthold, tilstedeværelse og norske Schengen-forpliktelser på en troverdig og effektiv måte. Samtidig har Hæren økt tilstedeværelsen i Nord-Norge i Kongevakten løser også i samarbeid med politiet oppgavene på en god måte. Sammenlignet med 2016, var antall tokt for maritime patruljefly stabilt i Det gir en god oversikt over situasjonen i norske interesseområder. Samtidig gjør gammelt materiell det utfordrende å overvåke på best mulig måte. Kystvakten og Marinen har gjennomført pålagte aktiviteter, og tilstedeværelsen i Nord-Norge har økt. Men den operative evnen for ytre kystvakt og fregatter er redusert på grunn av begrenset tilgang på maritime helikopter (NH90). Forsvarets aktivitetsnivå utmerker seg også godt i Antall fellesoperative øvelser var høyere enn året før. Hæren, Heimevernet og Forsvarets spesialstyrker har trent og øvd som planlagt. Sjøforsvaret har opprettholdt antall seilingsdøgn, og Kystvakten har seilt som planlagt. Luftforsvaret har fløyet mindre enn planlagt i forbindelse med testing og innfasing av nye systemer. Problemene som er knyttet til innfasingen av NH90, skapte også utfordringer i Også i 2017 ga Forsvaret bistand til det sivile samfunnet og bidro til samfunnssikkerhet. Det ble gjort i form av helikopterstøtte til politiet, ved å bidra med søk og redning, ambulanseflyging og ved å bidra med å fjerne og uskadeliggjøre eksplosiver. Forsvaret har også i 2017 gjennomført internasjonale operasjoner på en meget tilfredsstillende måte. Internasjonale operasjoner gis prioritet. Operasjonene i 2017 har vært til støtte for blant annet: FN: Midtøsten (UNTSO) Mali (MINUSMA) Sør-Sudan (UNMISS) NATO: Afghanistan (RS) Baltikum (efp) de stående maritime styrkene (SNMG og SNMCMG) Den amerikanskledede koalisjonen: «Operation Inherent Resolve» i Midtøsten EU: Operasjon «Triton» i Middelhavet Norge har i hele 2017 hatt kommando over fartøygruppen «Standing NATO Maritime Group». MÅLRETTET OG EFFEKTIV ANVENDELSE AV TILDELTE MIDLER Beskrivelse Forsvaret skal ha god økonomistyring i et årlig og flerårig perspektiv. Økonomistyringen skal sikre at tildelte midler anvendes målrettet og effektivt. Den skal også være i tråd med forutsetningene i iverksettingsbrevet (IVB LTP ) for å understøtte operativ evne. Mot 2020 skal forsvarsbudsjettet og driften balanseres både i et årlig og i et flerårig perspektiv. Forsvaret skal ha oversikt over tiltak med økonomisk konsekvens og om disse er midlertidige eller varige. Det skal vurderes om tiltak med økonomisk konsekvens vil påvirke Forsvarets leveranser og planlagte strukturutvikling. Vurderingen av måloppnåelse baseres på en helhetlig vurdering av om planlagt og faktisk ressursbruk er i tråd med forutsetningene i iverksettingsbrevet (IVB LTP ). Dette skal ses i sammenheng med måloppnåelse knyttet til leveransemålene og I-2. Samlet vurdering av måloppnåelse Bruk av ressurser i 2017 er i tråd med det som oppgis i iverksettingsbrevet til forsvarssektoren for langtidsperioden (IVB LTP) Forsvarets årsresultat for 2017 viser at det var mindreutgifter på 450 millioner kroner (1,5 prosent) på poster som er relatert til drift. Mindreutgiftene er hovedsakelig forpliktede midler som utbetales i Disse må derfor ses i sammenheng med at budsjettet ble styrket høsten FOREBYGGENDE SIKKERHET Beskrivelse Forsvaret skal ha tilfredsstillende forebyggende sikkerhet slik at trusler mot infrastruktur, materiell, objekter, informasjon og personell motvirkes. Hensikten er å beskytte disse verdiene mot spionasje, sabotasje og terrorhandlinger. I tillegg skal den forebyggende sikkerheten legge til rette for ivaretakelse av Forsvarets evne til å utføre militære operasjoner og daglig drift. Mot 2020 skal den forebyggende sikkerheten forbedres. Forsvaret skal oppnå en meget tilfredsstillende forebyggende sikkerhet gjennom tiltak innen sikkerhetsadministrasjon, informasjonssikkerhet, objektsikkerhet og personellsikkerhet. Vurderingen av måloppnåelse er basert på en helhetlig vurdering av status for den forebyggende sikkerheten i Forsvaret. Samlet vurdering av måloppnåelse Forsvaret har utfordringer knyttet til forebyggende sikkerhet, men har opplevd en positiv utvikling. For å nå den statusen man ønsker å oppnå innen 2020, er det satt i gang flere tiltak. Klareringsmyndigheten reduserte den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for klareringsanmodninger fra seks uker i 2016 til i underkant av fem uker i Forsvaret har et stort antall IKT-systemer hvor kompleksiteten og utbredelsen varierer. Sammenkoblingen av systemene øker. Derfor er det etablert prosesser for å sikkerhetsgodkjenne IKT-systemer som skal behandle informasjon som av sikkerhetsgrunner må skjermes. Selv om bevisstheten rundt dette har økt, er det også store utfordringer. Det er både kapasitetsutfordringer for å følge opp allerede godkjente systemer og utfordringer knyttet til informasjonssikkerheten. Dette krever kontinuerlig oppdatering. Forsvaret skal bli enda bedre på sikkerhetsmessig overvåkning og hendelseshåndtering.

13 Det er satt i gang et eget prosjekt for å sikre alle Forsvarets skjermingsverdige objekter (SVO). Forsvarsbygg har ansvaret for den fysiske sikringen og gjør dette i tett samarbeid med Forsvaret. Det er allerede satt i gang oppdrag for å sikre det første prioriterte området et område som består av flere objekter. I årene som kommer skal det etter planen bli brukt ca. 450 millioner kroner på å sikre skjermingsverdige objekter. Det er verdt å merke seg at dette ikke gjelder pågående eller nye prosjekter. For nye prosjekter skal sikring være en integrert del av investeringsprosjektet. BÆREKRAFTIG VIDEREUTVIKLING AV S STRUKTUR OG ORGANISASJON Beskrivelse Forsvaret skal ha en langsiktig tilnærming til videreutviklingen av egen struktur og organisasjon. Dette vil legge til rette for en bærekraftig utvikling som sikrer kvalitative og kvantitative gevinster, og som ivaretar operativ evne på lang sikt. Mot 2020 skal Forsvaret etablere en balansert og bærekraftig forsvarsstruktur i tråd med iverksettingsbrevets strukturmål for Innfasing av nye materiellsystemer til rett tid, ny basestruktur og videreutvikling av helikoptervirksomheten prioriteres. Forsvaret skal jobbe systematisk med identifisering, gjennomføring og dokumentering av forbedrings- og effektiviseringstiltak. Innen utgangen av 2020 skal Forsvaret realisere i underkant av 1,4 milliarder 2017-kroner for dette. Realisering av gevinster skal gjennomføres i henhold til forutsatt periodisering for å legge til rette for omprioritering til høyere prioritert virksomhet i forsvarssektoren. Videre skal Forsvaret gjennomføre arbeidsgiverstyrt nedbemanning på 1058 årsverk. Innen utgangen av 2020 skal 866 årsverk være avviklet. Utdanningsreformen skal legge til rette for at produksjons- og styrkestrukturen tilføres relevant og tidsriktig kompetanse, og samtidig redusere utdanningskostnadene. Vurdering av måloppnåelse baseres på en helhetlig vurdering av forventet realisering av strukturutvikling, nedbemanning, utdanningsreformen og øvrig gevinstrealisering knyttet til forbedrings- og effektiviseringstiltak i Samlet vurdering av måloppnåelse Strukturutvikling Progresjonen med å utrede, implementere og modernisere forsvarsstrukturen fortsatte i Et unntak er forsinkelsen med å få på plass NH90 maritimt helikopter. Utfordringene med NH90 har negativ innvirkning på hvordan fregattene og ytre kystvakt klarer å løse oppdragene sine. Nytt logistikkfartøy for Sjøforsvaret skulle leveres i 2016, men blir forsinket til Å få implementert kampflyet F-35 er derimot i rute. Logistikkprosjektet i LOS-programmet ble avsluttet i 2017 etter å ha oppnådd resultatmålene. Videre innføring og utvikling fortsetter i linjeorganisasjonen. Effektivisering og nedbemanning Forsvaret har innført en ny tilnærming til effektivisering hvor man tar utgangspunkt i identifiserte sentale tiltak. Metoden som brukes, bygger på samme metode som Direktoratet for økonomistyring bruker for å oppnå gevinst av hvert enkelt tiltak. I 2017 gjennomførte Forsvaret sentrale effektiviseringstiltak. Det resulterte i gevinster for 202 millioner kroner. Dette er under 2017-kravet på 274 millioner kroner. Det er gjennomført og initiert effektiviseringstiltak i hele Forsvaret. Forsvarets logistikkorganisasjon har spart kostnader ved å reforhandle avtaler med leverandører, HR-området har spart kostnader, og i tillegg er renholdstjenester satt ut til sivile leverandører. Både HR-området og renhold sparte også kostnader i Forsvaret oppfylte kravet til nedbemanning i Men endring i oppdrag har ført til at Forsvaret har flere årsverk enn hva som er planlagt i iverksettingsbrevet (IVB LTP). Dette er stort sett årsverk for å sentralisere anskaffelsesfunksjonen i Forsvarets logistikkorganisasjon. I tillegg ble Forsvaret pålagt å tilpasse ny regnskapsløsning for Forsvarsmateriell. Utdanningssystemet I 2017 startet Forsvaret jobben med en reform av utdanningssystemet. Målet er å etablere en ny utdanningsordning innen Der skal all utdanning ses i sammenheng, både på tvers av offisers- og spesialistkorpset, og på tvers av skillene mellom nivådannende utdanning og fag- og funksjonsrettet utdanning. 1. august 2017 ble fem av Forsvarets seks akkrediterte høgskoler slått sammen til én felles høgskole: Forsvarets høgskole. Krigsskolen, Sjøkrigsskolen, Luftkrigsskolen, Forsvarets ingeniørhøgskole og Forsvarets høgskole inngår i sammenslåingen. Hærens befalsskole, Befalsskolen for Sjøforsvaret og Luftforsvarets befalsskole er også underlagt Forsvarets høgskole. Heimevernets befalsskole er lagt ned. Parallelt med sammenslåingen av høgskolene ble også innretningen og omfanget på de nivådannende utdanningsløpene revidert. Fra og med høsten 2018 skal Forsvarets fremtidige offiserer gjennomføre mer av offisersutdanningen felles. Det er ikke lenger et krav om å gjennomføre befalsutdanning for kandidater til offisersutdanningen. Fra og med høsten 2018 skal Forsvaret rekruttere hoveddelen av disse kandidatene direkte fra sivil utdanning. I fremtiden vil veien til befalsutdanning gå via førstegangstjenesten. Det som tidligere var kjent som befalsskolen, er nå delt i en lagfører- og instruktørutdanning og en befalsutdanning. Målgruppen for disse utdanningsløpene er personer som jobber i Forsvaret og som ønsker en lederkarriere som befal i spesialistkorpset. STYRING OG KONTROLL Beskrivelse Forsvaret skal ha god styring og kontroll for å kunne understøtte kjernevirksomheten. Dette skal bidra til høy tillit i befolkningen. Merknader fra Riksrevisjonen skal unngås. Dette forutsetter hensiktsmessige og effektive prosesser og rutiner, i tillegg til gode holdninger til forvaltning. Mot 2020 skal Forsvaret videreutvikle sin styring og kontroll slik at avvik blir forebygget, avdekket og lukket. Reduksjon i ledelse, administrasjon og støtte stiller økte krav til god intern kontroll. Måloppnåelse vurderes helhetlig basert på en vurdering av Forsvarets evne til styring og kontroll. Samlet vurdering av måloppnåelse I 2017 evaluerte Forsvaret både styring og kontroll ved alle de største avdelingene, unntatt Etterretningstjenesten. Evalueringen ble gjennomført etter samme modell og verktøy som i Evalueringen gir et gjennomsnittsresultat på 4,1 på en skala fra 1 til 5. Dette er en forbedring fra 2016 hvor resultatet var 3,4. Kvaliteten på dokumentasjon og muligheten for å spore driftsanskaffelser, ble fulgt opp tett gjennom året. Forsvaret har etablert tiltak og tiltakslister for de områdene som Riksrevisjonen har hatt merknader til. For å sikre at regnskapet gir et riktig bilde av virksomheten, er det lagt ned betydelig arbeid for å sikre internkontroll i regnskapsprosessen. Se også kapittel IV Styring og kontroll. RIKTIG KOMPETANSE TIL RETT TID Beskrivelse Forsvaret skal ha riktig kompetanse til å ivareta Forsvarets oppgaver i krig, krise og fred. Dette krever en robust og tilgjengelig personell- og kompetansestruktur med nødvendig utholdenhet tilpasset Forsvarets behov. Mot 2020 skal Forsvaret videreutvikles til en moderne kompetanseorganisasjon. Strategisk kompetanseledelse gir føringer for hvordan Forsvaret tiltrekker, rekrutterer, anvender, beholder og utvikler kompetansen det trenger. Dette medfører også omstilling av kompetanse som ikke lenger er relevant. Personellstrukturen skal endres i perioden En større andel av personellet skal anvendes i den operative delen av strukturen. Militærordningen skal brukes for å øke ståtiden i de operative miljøene. Samlet skal dette legge til rette for en bærekraftig personell- og kompetansestruktur med riktig kompetanse til rett tid. Forsvaret skal ha ledere som er gode rollemodeller og kulturbærere i tråd med Forsvarets egne lederkrav og verdigrunnlag. Ledere skal legge til rette for omstilling, måloppnåelse og ivaretagelse av personell. Det er forventet at ledere tar ansvar for å videreutvikle en organisasjonskultur preget av tillit, ansvarlighet, endringsvilje og lojalitet. Det er avgjørende at ledere styrer i en felles retning mot besluttede mål. Ledere må stille tydelige resultatkrav med tilhørende ansvarliggjøring. Vurderingen av måloppnåelse baseres på en kvantitativ og kvalitativ helhetlig vurdering av indikatorer som belyser resultatorientert lederskap. I tillegg blir måloppnåelsen vurdert ut i fra en helhetlig vurdering av personell- og kompetansestrukturen, og om denne utvikler seg som forventet mot Samlet vurdering av måloppnåelse For Forsvaret som helhet, vurderes den totale personellog kompetansedekningen som tilfredsstillende sett opp mot de rammene som er satt. Omstillingene som pågår, er komplekse. De gjennomføres av det samme personellet som blir brukt i operasjoner og beredskap. Det byr på utfordringer for personellet, ikke minst med tanke på arbeidsbelastning. Som omtalt på side 81 i rapporten, er sykefraværet likevel lavt i Forsvaret. De vernepliktige utgjør en viktig del av Forsvaret. For å sikre en god innføring av allmenn verneplikt, har Forsvaret utarbeidet en helhetlig plan. Den har fem satsingsområder: kommunikasjon, kompetansekrav og seleksjonskriterier, organisasjonskultur og ledelse, eiendom, bygg og anlegg samt personlig bekledning og utrustning. Personlig bekledning, utrustning og tilpasning og utbedring av kaserner får spesiell oppfølging. De øvrige tre satsingsområdene er blitt en del av den ordinære driften. Den nye militærordningen, med offiserer og spesialister i to komplementære korps, innføres for fullt. I 2017 har stadig flere konvertert fra offiser til spesialist, i takt med at flere stillinger er gjort om fra offiser- til spesialiststillinger. Dette er i tråd med ambisjonen. Tilbakemeldingene i Forsvarets medarbeiderundersøkelse tyder på at ledere i Forsvaret leder i tråd med Forsvarets lederkrav og verdigrunnlag. Målingene i 2017 tyder på at lederne er blitt mer travle og mindre til stede. Samtidig oppfatter medarbeiderne at lederne tar eierskap og ansvar for resultatoppnåelse særlig rundt det som går på å øke effektiviteten og å skape pålitelige arbeidsprosesser. De ansatte gir tilbakemelding om at de blir behandlet med respekt. Dette virker positivt inn på samhandling og bidrar til den organisasjonskulturen Forsvaret ønsker.

14 4 STYRING OG KONTROLL ( KOALISJON ) Norske ingeniører fra Telemark bataljon søker etter eksplosiver i området sør for Anah i Irak, der norske styrker og koalisjonspartnere har tjenestegjort siden 2017.

15 Forsvaret har god intern styring og kontroll som er tilpasset Forsvarets egenart, risiko og vesentlighet. I 2017 forbedret Forsvaret prosessene innenfor mål-, resultat- og risikostyring. Forsvaret har etablert og etterlever eget internkontrollsystem som en del av styringsprosessene. I 2017 har Forsvaret blant annet jobbet med å forbedre internkontrollen innenfor økonomi- og regnskapsprosessen. Forsvaret har også startet arbeidet med en plan for antikorrupsjonstiltak. Forsvaret leverte et balansert økonomisk resultat i 2017, hvor bevilgede midler er brukt i henhold til målsetting jf. mål Ø-1. S STYRINGSSYSTEM Mål- og resultatstyring risikostyring Forsvaret har videreutviklet forsvarssjefens målbilde for langtidsperioden 2017 til Målbildet er forsvarssjefens strategiske verktøy for hvordan Forsvaret skal styres i perioden. I tillegg angir den hva som er utviklingsambisjonen for hele Forsvaret. Forsvarssjefens målbilde brukes aktivt i internstyring. Forsvarssjefen bruker risikostyring som verktøy for å forsterke hvordan Forsvaret styrer mål og resultater. Risikovurderingene viser hva som skal prioriteres. Forsvaret gjennomgår og vurderer forsvarssjefens risikobilde jevnlig. Risikovurderingene er en del av den formelle planprosessen og følges opp i gjennomførings- og rapporteringsprosessen. For å oppdatere interne styringskrav, ansvar og myndighet, utarbeidet Forsvaret et nytt styringsdirektiv i Innholdet i styringsdirektivet er justert for å tydeliggjøre vektleggingen av operativ evne og leveranser samt resultat og effekt. Det er lagt mindre vekt på innsatsfaktorer og aktiviteter. Det nye styringsdirektivet trer i kraft i IT-governance (IT-styring) IT-governance går ut på å styre IT-drift og IT-prosjekter på en måte som er definert i strategiplanen. Forsvaret ønsker hele tiden å forbedre og effektivisere styringssystemene og vil i større grad bruke tilgjengelig teknologi for å gi et best mulig beslutningsgrunnlag. I 2017 ble det satt i gang ny styringsløsning et verktøy for å understøtte forsvarssjefens målbilde. Her er hensikten å sikre utnyttelsen av den økte informasjonsmengden som kommer sammen med utviklingen av felles integrert forvaltningssystem (FIF). Forsvaret har både valgt leverandør og løsning. Løsningen kommer i stor grad til å automatisere rapporteringen til forsvarssjefens målbilde og bidra til å øke kvaliteten på styringsinformasjonen. Det gjøres ved å bruke tilgjengelige data. Sikkerhetsstyring Sikkerhetsstyring er et prosess- og kontrollbasert system som er forankret i forsvarsledelsen og integrert i Forsvarets styringssystem. Det er satt mål for å forenkle dette systemet gjennom felles prosedyrer, verktøy og metode. Arbeidet for å få til dette ble videreført i Det er gjort tiltak for å øke kompetansen innen ulike fagfelt, spesielt innen forebyggende sikkerhetstjeneste (security). I 2017 ble Forsvarets havarikommisjon overført til Forsvarsdepartementet. Dette er et resultat av ny lov og forskrift om undersøkelser av ulykker og alvorlige hendelser i Forsvaret. Den trådte i kraft 1. november RIKSREVISJONEN I Riksrevisjonens revisjonsberetning til Forsvaret står det at Riksrevisjonen ikke kan uttale seg om årsregnskapet for Riksrevisjonen viser til at de omfattende unntakene Forsvarsdepartementet har søkt Direktoratet for økonomistyring om, er vanskelig å forene med kravet om et rettvisende årsregnskap et regnskap som er gjennomført etter økonomiregelverket og statlige regnskapsstandarder (SRS). Felles mellomværende (Forsvaret og Forsvarsmateriell) er en konsekvens av at det ble rapportert felles til statsregnskapet. I beretningen viser Riksrevisjonen blant annet til at det ikke er mulig å revidere mellomværende med statskassen og Forsvaret fordi det ikke har vært mulig å bekrefte fordelingen mellom Forsvaret og Forsvarsmateriell (FMA). Det at det er blitt innført nytt regnskapssystem, ny overgang til periodisert regnskap, ny standard kontoplan i staten og nye føringer av Forsvarsmateriell innenfor Forsvarets regnskap, skaper store utfordringer. Forsvaret har hatt økonomisk kontroll i 2017 og har ikke brukt mer enn tildelte bevilgninger. I tillegg har Forsvaret sørget for at bevilgningene er brukt i tråd med forutsetningene og prioriteringene fra departementet og Stortinget. Det er satt i gang en målrettet kampanje (tiltaksplan) for å rette opp i Riksrevisjonens merknader til regnskapet. En egen kampanjeplan for virksomhetsregnskap og økonomiforvaltning skal sikre at Forsvarets regnskap for 2017 blir avlagt i henhold til regelverket. Dette gjelder både kvalitet, og at inngangen til den nye lønns- og regnskapsløsningen for Forsvaret og Forsvarsmateriell (FMA) blir korrekt. Den nye løsningen etableres fra 1. januar Ambisjonen i 2018 er at Forsvaret får en ren beretning ved regnskapsavleggelsen for Det ble i 2017 ikke iverksatt nye særskilte tiltak som følge av Riksrevisjonens merknader til innføring av allmenn verneplikt ut over de oppdragene som allerede er gitt i perioden

16 5 VURDERING AV FREMTIDSUTSIKTER ( JOINT VIKING ) Kystjegerkommandoen under øvelse Joint Viking 2017.

17 OPERATIV EVNE TIL Å LØSE S OPPGAVER Det forventes at Forsvarets operative evne fortsetter å utvikle seg positivt fram mot 2020, og arbeidet med å styrke beredskapen fortsetter. Dette innebærer også å videreutvikle samarbeidet med det sivile i rammen av totalforsvaret. Arbeidet fortsetter med reservedelslager, beredskapslager og med å innhente vedlikeholdsetterslep. Dette gjøres med spesifikt tildelte midler som er definert i en flerårig plan. Viktig nytt materiell skal fases inn og blant annet forbedre evnen til kommando og kontroll. I tillegg fortsetter Forsvaret å fase inn større materiellprosjekter, og omstillingen av landmakten settes i gang. BEREDSKAP OG EVNE TIL OPERASJONER I KRISE OG KRIG For å ha evne til å gjennomføre operasjoner med hele styrkestrukturen, skal Forsvaret styrke sitt nasjonale beredskapsnivå. For å få til det, må det settes i gang flere tiltak, særlig innenfor materiell- og forsyningsberedskap og innen sanitet og kommando og kontroll-informasjonssystemer (KKIS). Forsvarets logistikkorganisasjon, Forsvarets sanitet og Cyberforsvaret skal bygge opp egne kapasiteter slik at operative enheter får tilstrekkelig støtte både i daglige operasjoner, i krise og i krig. Målsettingene er klare, og arbeidet er godt i gang. Dette innebærer blant annet større vekt på beredskap og totalforsvaret, hvor det også prioriteres å etablere kontrakter med sivile leverandører. Systemet for reservister skal videreutvikles, blant annet ved å inkludere øvelse og trening i avdelingsforband. Forsvaret gjør også om på kompetansestrukturen, slik at en større andel av personellet får tjeneste i operative stillinger i stedet for administrative stillinger. Ved å øve og trene målrettet videreutvikles også evnen til å samarbeide med andre. Forsvaret vil derfor øve sammen med andre etater så vel som med allierte forsterkningsstyrker. Øvelse Trident Juncture 2018 blir en viktig treningsarena for nettopp det. DAGLIGE OPERASJONER Dagens sikkerhetspolitiske situasjon krever en omfattende overvåkning og tilstedeværelse i nord og høy kvalitet i gjennomføringen. Situasjonsforståelse må opprettholdes sammen med evnen til fast, forutsigbar og legitim suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse. Tilstedeværelsen i nord fortsetter både med fartøyer, landstyrker, maritime patruljefly og jagerflyberedskap. Daglige operasjoner og situasjonshåndtering har høyeste prioritet også fremover. I tillegg styrkes evnen til å overvåke og oppdage cyberangrep. Det forventes at Forsvaret deltar i en rekke internasjonale operasjoner også fremover. Omfanget vil være omtrent det samme som i MÅLRETTET OG EFFEKTIV ANVENDELSE AV TILDELTE MIDLER Langtidsplanen for innebærer at det satses økonomisk på Forsvaret. I 2017 og 2018 er Forsvaret styrket for å nå målene i langtidsplanen. Et viktig element for å styrke Forsvaret, er tiltaket som er satt i gang for å frigjøre økonomiske ressurser internt. For å nå målene i langtidsplanen, er det avgjørende med forbedringer og at det frigis ressurser. I perioden etter at langtidsplanen ble vedtatt, ble det identifisert områder der de økonomiske beregningene ikke har vært fullstendige. Samtidig er det kommet nye forutsetninger og krav. Det har ført til en ubalanse mellom tilgjengelige økonomiske ressurser og kravene som er stilt til Forsvaret. Forsvaret har mottatt oppgaver som ikke var definert da langtidsplanen ble vedtatt. FOREBYGGENDE SIKKERHET Sikkerhetstjenesten får gradvis mer ressurser, og bevisstheten i Forsvaret øker. Objektsikring og sikring av skjermingsverdige objekter vil fortsatt ha høy prioritet fremover. I de kommende årene vil Forsvarsbygg, i samarbeid med Forsvaret, bruke betydelige midler for å gjøre den fysiske sikringen bedre i og rundt prioriterte skjermingsverdige objekter. Det er store utfordringer innen informasjonssikkerhet. For å motvirke økte trusler, blir det lagt vekt på sikkerhet og leveranser fra flere investeringsprosjekter i årene som kommer. Det er viktig å gi oppmerksomhet og prioritere ressurser for å oppnå et tilfredsstillende nivå for å forebygge sikkerhet. Sikkerhetsorganisasjonen videreutvikles og profesjonaliseres i årene som kommer. BÆREKRAFTIG VIDEREUTVIKLING AV S STRUKTUR OG ORGANISASJON Strukturutvikling Langtidsplanen for forsvarssektoren legger opp til at drifts- og investeringsnivået i Forsvaret skal styrkes. I perioden settes det i gang omfattende struktur- og basetiltak. Det skal brukes betydelige midler for å øke tilgjengeligheten, utholdenheten og reaksjonsevnen i Forsvarets operative struktur. Blant annet er det planlagt og satt av midler til tiltak som skal korte ned klartider, øke aktiviteten og øke bemanningen for utvalgte kapasiteter og strukturelementer. Ulike kapasiteter skal moderniseres. Arbeidet med det fortsetter i langtidsperioden I 2018 blir det levert seks nye F-35-kampfly, deretter blir det levert seks i året i løpet av langtidsperioden. I 2017 kom første leveranse av nytt redningshelikopter AW101. Samtlige helikoptre skal leveres innen Etter planen skal åtte NH90 maritime helikoptre fases inn i løpet av langtidsperioden. Dagens seks NH90 oppgraderes til endelig versjon og settes i drift innen Det er også bestemt at nye maritime patruljefly av typen P-8 Poseidon skal erstatte P-3 Orion. Landforsvaret er under utvikling, og det skal gjøres flere strukturelle grep. Blant annet planlegges det å øke tilstedeværelsen i Finnmark ved å opprette en kavaleribataljon på Garnisonen i Porsanger. Det skal også opprettes et jegerkompani ved Garnisonen i Sør- Varanger. I tillegg kommer bedre utrustning av HV-17, og det legges opp til bedre samspill mellom Hærens og Heimevernets avdelinger. Hærens reaksjonsevne skal bli bedre, og kampkraften skal styrkes gjennom nyanskaffelser. Helhetlig implementeringsplan for disse tiltakene utarbeides av Forsvaret i Det er bestemt at Hæren får nytt artilleri og kampluftvern. Effektivisering Langtidsperioden innebærer at det legges større vekt på å oppnå gevinst gjennom effektiviseringstiltak, men også ved å bedre kvaliteten for å styrke den operative evnen. Effektiviseringstiltak er en viktig forutsetning for å finansiere fremtidig strukturutvikling og modernisering av Forsvaret. Forsvaret skal realisere om lag 1,4 milliarder 2017-kroner gjennom effektiviserings- og forbedringstiltak i langtidsperioden. I de siste tre årene av langtidsperioden legger Forsvaret vekt på spesielt følgende sentrale tiltak: gjennomføre utdanningsreform sentralisere og utvikle anskaffelsesfunksjonene i Forsvaret utvikle forsyningstjenesten i Forsvaret innføre og utvikle felles integrert forvaltningssystem (FIF) utvikle og effektivisere vedlikeholdstjenestene i Forsvaret Forsvaret ser at det er et stort potensial for å effektivisere egen virksomhet gjennom mer digitalisering. Derfor prioriteres det å tilrettelegge for digitalisering innenfor alle virksomhetsområder i Forsvaret, fra styring til forvaltning og operasjoner. Dette krever mer enn teknologiske grep. For å få reell effekt, må strukturelle, prosessuelle og organisatoriske endringer synkroniseres med det teknologiske potensialet. For å levere effektive og brukervennlige tjenester tilpasset den digitale hverdagen, vil Forsvaret derfor legge vekt på balanserte tiltak. Dette skal gjøres i samråd med politiske ambisjoner og samarbeidspartnere. Oppfølging og gjennomføring av Forsvarets utdanningsreform er veldig viktig. Endringene som gjøres i Forsvarets utdanningssystem, frigir om lag 530 millioner kroner årlig ved utgangen av Hovedtyngden av endringene som må til for å nå dette målet, blir gjennomført i 2018 og STYRING OG KONTROLL Det forventes at nytt styringsdirektiv og ny styringsløsning skal sikre at krav og løsning henger sammen. Dermed effektiviserer Forsvaret styringsprosessene ved å bruke mindre tid på fremskaffelse av informasjon, og mer tid på bruk og analyse av data. Mer tilgjengelig data i rapporteringsprosessen fører til økt datakvalitet, bedre styringsinformasjon og bedre beslutningsgrunnlag. Målsettingen for øvrig er å frigjøre tid til mer effektiv og målrettet ressursbruk i styringsprosessene, og å sikre historisk sporbarhet til kildeinformasjon.

18 RIKTIG KOMPETANSE TIL RETT TID Forsvarets hovedprioritet vil fortsatt være å dekke kompetansebehovet i freds- og krigsstrukturene. Det innebærer blant annet å tenke utover behovet til fredsorganisasjonen med ansatte når man vurderer behovet for utdanning og øving. Styrkestrukturen er satt opp med et høyere antall personell, med Heimevernet som den største andelen. I årene som kommer, vil hovedutfordringen fortsatt være å øke utholdenheten, både innenfor enkelte fagområder og i de operative avdelingene. I den kommende perioden vil Forsvaret preges av omfattende omstillinger som fører til at avdelinger flyttes. Det øker risikoen for å miste verdifull kompetanse. Kompetanse lar seg erstatte, men omfattende krav til militær og sivil utdanning og tjenesteerfaring i mange stillinger, gjør det både kostbart og tidkrevende å dekke eventuelle kompetansetap. For å lykkes med omstillingen er det derfor avgjørende å ta godt vare på medarbeidere, i tillegg til å ha gode planer for rekruttering og kompetansebygging. Den nye ordningen for militært tilsatte omfatter mer enn strukturelle endringer. Det å innføre to karrieresystemer hvor man skal samarbeide og utfylle hverandres kompetanse, krever også en omfattende kulturendring. Det vil ta tid å få på plass. Det gode arbeidet med lederskap i Forsvaret fortsetter. Forsvaret ønsker at utdanning og utvikling av ledere, og medarbeidere for øvrig, skal gi gode interne prosesser. Dette er en forutsetning for å skape operativ evne og for å løse Forsvarets oppgaver. Tiltak for HR-området skal ikke bare måles innen HR alene, men ses i sammenheng med de andre leveransene i Forsvaret. I årene som kommer vil hovedutfordringen fortsatt være å øke utholdenheten, både innenfor enkelte fagområder og i de operative avdelingene. 33

19 6 ÅRSREGNSKAP Forsvaret har fra 2016, i samråd med Forsvarsdepartementet, besluttet at Forsvaret skal føre og rapportere sitt virksomhetsregnskap i henhold til de statlige regnkapsstandardene (SRS). ( VIKING YMER ) Stridsvognpersonell ved Hærens våpenskole deltar på øvelse Viking Ymer

20 ÅRSREGNSKAP 7 Forsvaret er et bruttobudsjettert, ordinært statlig forvaltningsorgan underlagt Forsvarsdepartementet. Forsvaret avlegger regnskapet etter to finansielle rammeverk: 1) kontantregnskap, etter kravene for statsregnskap, og 2) periodisert virksomhetsregnskap i samsvar med statlige regnskapsstandarder (SRS). Formålet til Forsvaret Forsvaret skal beskytte og ivareta Norges sikkerhet, interesser og verdier. Forsvarets hovedleveranse er operativ evne. Hovedmålet er å opprettholde og videreutvikle den operative evnen. For ytterligere informasjon om Forsvaret, henvises det til øvrige kapitler i Forsvarets årsrapport for Bekreftelse Forsvaret har fra 2016, i samråd med Forsvarsdepartementet, besluttet at Forsvaret skal føre og rapportere sitt virksomhetsregnskap i henhold til de statlige regnskapsstandardene (SRS). Et periodisert virksomhetsregnskap vil gi vesentlig bedre informasjon om kostnader i statlige virksomheter. Forsvarets hovedmål med å ta i bruk periodisert virksomhetsregnskap er å få bedre styringsinformasjon knyttet til kostnadene på hovedleveransene. Implementering av periodisert regnskap er en regnskapsreform som vil ta tid, og gå over flere år i Forsvaret. Dette er helt naturlig og i samsvar med hva som skisseres både av Direktoratet for økonomistyring (DFØ), Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, og i de to NOU-ene (Andreassen-utvalget, 2003 og Børmer-utvalget, 2015) som har behandlet temaet. Regnskapet for 2017 gir en oversikt over hvordan Forsvaret har forvaltet statens verdier, inntekter og utgifter. Forsvaret har hatt god økonomisk kontroll, og det er ikke brukt mer enn tildelte bevilgninger. Forsvaret har fulgt opp at bevilgningene er brukt i tråd med Forsvarsdepartementets prioriteringer, innenfor rammen av Stortingets vedtak og forutsetninger. Det er korrigert en rekke endringer av estimater og feil knyttet til årsregnskapet for Det henvises til note 20 for en detaljert gjennomgang av estimatendringene og feilene som er korrigert i 2017 og konsekvensene av disse. Årsregnskapet til Forsvaret for 2017 gir et rettvisende bilde av Forsvarets disponible bevilgninger, og av regnskapsførte utgifter og kostnader, inntekter, eiendeler og gjeld, med følgende unntak: Forsvaret og Forsvarsmateriell har felles regnskaps- og logistikksystem. Det er derfor ikke mulig å utarbeide helt separate regnskap for de to etatene. Det er søkt og innvilget dispensasjon fra økonomiregelverket i staten knyttet til felles kontantmellomværende med statskassen. Unntaket er innvilget av DFØ. Forsvarets beholdning av varer og driftsmateriell er ikke fullstendig. Forsvaret arbeider med å oppdatere beholdningene. Dette arbeidet vil bli fullført i Det er gjennomført varetellinger og kontrolltiltak som bekrefter eksistensen av bokførte beholdninger av varer og driftsmateriell. Forsvaret og Forsvarsmateriell etablerte 1. januar 2018 selvstendige regnskaper. I forbindelse med konvertering av varer og driftsmateriell inn i Forsvarsmateriells regnskap, ble det avdekket avvik mellom den beholdningen som i årsregnskapet er rapportert å tilhøre Forsvarsmateriell, og den beholdningen som er konvertert til ny regnskapsløsning. Det er et netto avvik på om lag 28 millioner kroner som medfører at varelageret er overvurdert med tilsvarende beløp i Forsvarets regnskap. Etatene vil arbeide med å validere beholdningene i I tillegg henvises det til beskrivelsene i prinsippnoten og øvrige noter hvor enkelte presiseringer fremkommer. Forsvarets hovedmål med å ta i bruk periodisert virksomhetsregnskap, er å få bedre styringsinformasjon knyttet til kostnadene på hovedleveransene. Vesentlige forhold ved årsregnskapet Tildeling og inntektsfullmakter Forsvarets samlede tildeling i 2017 (2016 i parentes), på utgiftskapitler, var på (27 918) millioner kroner. I tillegg hadde Forsvaret en belastningsfullmakt for Samfunnet Jan Mayen og Loran-C på 50 (64,5) millioner kroner fra Samferdselsdepartementet, fra Forsvarsbygg på 256 (116) millioner kroner og fra Forsvarsdepartementet på 186 (197) millioner kroner. Dette har økt den totale disponible utgiftsrammen for Forsvaret til (28 295) millioner kroner. Det henvises til oppstilling av bevilgningsrapportering og note A, Forklaring av samlet tildeling utgifter, for detaljert informasjon. Forsvaret hadde i 2017 et inntektskrav på (1 654) millioner kroner. Totale inntekter var på (1 723) millioner kroner. Det har vært en merinntekt på 32 (27) millioner kroner sammenlignet med fastsatt inntektskrav. Det søkes overført 30 millioner kroner til 2018 av merinntektene. Det er i 2017 innført en ny ordning knyttet til betaling av pensjonspremie til Statens pensjonskasse (SPK). Premien til pensjon blir kostnadsført og betalt av Forsvaret. Bevilgningen til Forsvaret er økt tilsvarende forventet pensjonspremie. Tidligere ble kostnaden til pensjon estimert, og dette estimatet ble bokført med en tilhørende bevilgning. Premien er for % av pensjonsgrunnlaget. Tilsvarende for 2016 var det en estimert premie på 6,25 %. SPK dekker alle kostnader knyttet til pensjon utover innbetalt premie. Forsvarsbygg har etter vedtak i Stortinget, endret prinsippet for fakturering av husleie til Forsvaret. Tidligere betalte Forsvaret en husleie til Forsvarsbygg tilsvarende et beregnet kapitalelement. Fra 2017 er kapitalelementet fjernet, og Forsvaret dekker kostnader til drift av bygningsmassen. Bevilgningen til Forsvaret er redusert tilsvarende forventet endring i husleien for 2017 i forhold til Bestillingsfullmakter Forsvaret har fått delegert bestillingsfullmakter fra Forsvarsdepartementet for totalt (6 387) millioner kroner, jf. Romertallsvedtak III i Prop. 1 S ( ). I tillegg har Forsvaret fått delegert en bestillingsfullmakt fra Justis- og beredskapsdepartementet på 177 millioner kroner knyttet til redningshelikopter - tjenesten. Av bestillingsfullmaktene har Forsvaret disponert (4 527) millioner kroner. Det henvises til note E, Romertallsvedtak III Bestillingsfullmakter, for ytterligere informasjon. Mindreutgift og merinntekter Forsvaret hadde en samlet mindreutgift på 453 (261) millioner kroner. Innenfor drift og investering (post 01,45, 70, 71 og 86) viser regnskapet et samlet mindreforbruk på 422 (233) millioner kroner. Videre har Forsvaret en merinntekt på 30 millioner kroner. Forsvaret har søkt Forsvarsdepartementet om å overføre netto mindreutgift på 453 millioner kroner til Forsvarets ubrukte bevilgninger for 2017 er i hovedsak forpliktede utgifter som forfaller til utbetaling i Investeringer Forsvarsmateriell får bevilgninger til gjennomføring av investeringer i materiell og utstyr i forsvarssektoren. Forsvarsmateriell er ansvarlig for å gjennomføre de største investeringene i materiell og utstyr. Når investeringen er gjennomført, blir materiellet overført til Forsvaret. Overføringen mellom etatene gjøres uten økonomisk vederlag. Totalt er det i 2017 overført materiell fra Forsvarsmateriell til Forsvaret til en verdi av 8 milliarder kroner. De største overleveringene fra Forsvarsmateriell omfatter 6 F-35-kampfly til en verdi av om lag 5,6 milliarder kroner, og kampvogner av type CV90 til en verdi av om lag 1,5 milliarder kroner. For nærmere beskrivelse av investeringene henvises det til note 4, Varige driftsmidler. Forsvaret har i 2017, i henhold til innvilget unntak, innregnet anleggsmidler som ikke inngikk i åpningsbalansen med en gjenanskaffelsesverdi på 13 milliarder kroner og en bokført verdi på 3,1 milliarder kroner etter avskrivninger. Det er i 2017 korrigert for feil i anlegg overtatt i 2016 og feil verdier på anlegg som var innregnet i åpningsbalansen med en netto reduksjon på 639 millioner kroner. Totalt har Forsvaret bokført en verdi av anleggsmidler på 52,4 milliarder kroner. Det er i 2017 blitt investert for samlet 8,5 milliarder kroner, samtidig som avskrivinger i 2017 er på 4,3 milliarder kroner. Verdien av anleggsmidler i Forsvaret har økt med 4,2 milliarder kroner i Totalt er det i 2017 overført materiell fra Forsvarsmateriell til Forsvaret til en verdi av 8 milliarder kroner. Varer og driftsmateriell Forsvaret har beholdning av varer og driftsmateriell verdsatt til 37,9 milliarder kroner pr. 31. desember 2017, vurdert til anskaffelseskost. Dette er en økning på 280 millioner kroner fra 1. januar Forsvaret endret i 2017 prismodellen for ammunisjon, slik at verdien ble økt med netto om lag 3,5 milliarder kroner. Sammenligningstall er endret tilsvarende. Forsvaret har i 2017 økt beholdningen av teknisk materiell, som blant annet inkluderer reservedeler, med 630 millioner kroner. På tilsvarende måte er beholdning av utstyr til mannskap økt med 186 millioner kroner. Forsvarets beholdning av disse varene og beholdningene er økt samlet med over 816 millioner kroner

21 ÅRSREGNSKAP Beholdningen av ammunisjon er redusert med 446 millioner kroner i Det er i 2017 benyttet ammunisjon som er i ferd med å bli ukurant. Dette har medført at nedskrivingene for ukurans er redusert med om lag 105 millioner kroner i Det er i 2017 overført varer og driftsmateriell fra Forsvarsmateriell til Forsvaret til en verdi av 595 millioner kroner. Overføringen gjøres uten økonomisk vederlag. Overføringen av varer og driftsmateriell fra Forsvarsmateriell er knyttet til prosjektbeholdninger i forbindelse med investeringer. Mellomværende med statskassen Mellomværende med statskassen utgjorde ved årsslutt 529,9 millioner kroner for Forsvaret og 45,3 millioner kroner for Forsvarsmateriell. Samlet var mellomværende med statskassen 575,2 millioner kroner. Etatene er innvilget unntak for å rapportere felles mellomværende med statskassen for For 2016 var det ikke mulig å skille kontantmellomværende for Forsvaret og Forsvarsmateriell. Oppstillingen av artskontorapporteringen viser hvilke eiendeler og gjeld dette mellomværende består av. Revisjonsordning Riksrevisjonen er ekstern revisor og og avgir en revisjonsberetning om Forsvarets årsregnskap. Årsregnskapet er ikke ferdig revidert per dags dato. Revisjonsberetningen skal foreligge innen 30. april Andre forhold Forsvaret og Forsvarsmateriell har i 2017 hatt felles regnskapsløsning. Dette har medført regnskapstekniske utfordringer. Fra 2018, hvor det er etablert en egen regnskapsløsning for Forsvarsmateriell, er dette løst. Oslo, 15. mars 2018 Haakon Bruun-Hanssen Admiral Forsvarssjef Prinsipper for årsregnskap avlagt etter kontantprinsippet Årsregnskap for Forsvaret er utarbeidet og avlagt etter retningslinjer fastsatt i Bestemmelser om økonomistyring i staten (BØS). Årsregnskapet er utarbeidet i henhold til krav i BØS punkt 3.4.1, bestemmelser i R-115 av november 2015 og eventuelle tilleggskrav fastsatt av Forsvarsdepartementet. Forsvaret og Forsvarsmateriell har felles regnskaps- og logistikksystem. Det vil si at etatene har felles hovedbok, S-rapport og felles mellomværende med Statskassen. Bevilgnings- og artskontorapporteringen er på enkelte punkter felles for Forsvaret og Forsvarsmateriell. Dette medfører at det ikke er mulig å utarbeide helt separate regnskaper for de to etatene. Forsvarsdepartementet har søkt om, og fått innvilget, unntak fra økonomiregelverket knyttet til årsregnskap for Forsvarsmateriell. Søknaden er innvilget av Direktoratet for økonomistyring (DFØ) i brev av 29. april Unntaket er blant annet knyttet til felles regnskapsløsning og felles rapportering til statsregnskapet. Unntaket er gyldig ut Oppstillingen av bevilgningsrapporteringen og artskontorapporteringen er utarbeidet med utgangspunkt i BØS punkt de grunnleggende prinsippene for årsregnskapet: Regnskapet følger kalenderåret. Regnskapet inneholder alle rapporterte utgifter og inntekter for regnskapsåret. Utgifter og inntekter er ført i regnskapet med bruttobeløp. Regnskapet er utarbeidet i tråd med kontantprinsippet. Oppstillingen av bevilgnings- og artskontorapporteringen er utarbeidet etter de samme prinsippene, men gruppert ulikt. Prinsippene korresponderer med krav om rapportering til statsregnskapet i BØS punkt 3.5. Sumlinjen «Netto rapportert til bevilgningsregnskapet» er lik i begge oppstillingene. Forsvaret er tilknyttet statens konsernkontoordning i Norges Bank, i henhold til punkt 3.7 i BØS. Forsvaret, som er en bruttobudsjettert virksomhet, tilføres ikke likvider gjennom året, men har trekkrettigheter på en konsernkonto. Ved årets slutt, og ved overgangen til et nytt år, nullstilles saldoen på oppgjørskontoene. Bevilgningsrapporteringen Oppstillingen av bevilgningsrapporteringen omfatter en øvre del med bevilgningsrapportering, og en nedre del som viser beholdninger Forsvaret står oppført med i kapitalregnskapet. Den nedre delen viser Forsvaret og Forsvarsmateriell samlet, da de to etatene avlegger felles kontantrapport (S-rapport) i Dette er i henhold til innvilget unntakssøknad beskrevet i regnskapsprinsippene til Årsregnskapet unntak fra SRS og regelverk for økonomistyring i staten med tilhørende bestemmelser. Bevilgningsrapporteringen viser regnskapstall som Forsvaret har rapportert til statsregnskapet. Disse er stilt opp etter de kapitlene og postene som Forsvaret har fullmakt til å disponere. Kolonnen «samlet tildeling» viser hva Forsvaret har fått stilt til disposisjon i tildelingsbrev, gjennom belastningsfullmakter og overførte midler fra 2016, for hver kombinasjon av kapittel og post. Oppstillingen viser i tillegg alle finansielle eiendeler og forpliktelser Forsvaret står oppført med i statens kapitalregnskap. Mottatte fullmakter til å belaste en annen virksomhets kapittel/post (belastningsfullmakt), vises ikke i kolonnen for samlet tildeling, men er omtalt i note B, Forklaring til brukte fullmakter og beregning av mulig overførbart beløp til neste år, til bevilgningsoppstillingen. Utgifter knyttet til mottatte belastningsfullmakter, er bokført og rapportert til statsregnskapet og vises i kolonnene for «regnskap». Avgitte belastningsfullmakter er inkludert i kolonnen for «samlet tildeling», men bokføres og rapporteres ikke til statsregnskapet av Forsvaret. Avgitte belastningsfullmakter bokføres og rapporteres av virksomheten som har mottatt belastningsfullmakten og vises derfor ikke i kolonnen for «regnskap». De avgitte fullmaktene fremkommer av note B til bevilgningsrapporteringen. I note C vises belastningsfullmakter Forsvaret har fått tildelt, med forklaring på hva tildelingen gjelder. I note D vises belastningsfullmakter Forsvaret har avgitt til andre, med en forklaring på hva tildelingen gjelder. I note E vises fullmakter som Forsvaret har fått tildelt til å pådra staten forpliktelser utover gitte bevilgninger. Disse bestillingsfullmaktene fremkommer i Romertallsvedtak III i prop. 1, statsbudsjettet for Artskontorapporteringen Oppstillingen av artskontorapporteringen har en øvre del som viser hva som er rapportert til statsregnskapet etter felles standard kontoplan for statlige virksomheter, og en nedre del som viser eiendeler og gjeld som inngår i mellomværende med statskassen. Den nedre delen viser Forsvaret og Forsvarsmateriell samlet, da de to etatene avlegger felles kontantrapport (S-rapport) i Forsvaret har en trekkrettighet på konsernkonto i Norges Bank. Tildelingene er ikke inntektsført og blir derfor ikke vist som inntekt i oppstillingen

22 ÅRSREGNSKAP Utgiftskapittel Kapittelnavn Post Posttekst Note Samlet tildeling* Regnskap 2017 Merutgift (-) og mindreutgift 1720 Felles ledelse og kommandoapparat 01 Driftsutgifter A, B Felles ledelse og kommandoapparat 70 Renter låneordning A, B Fellesinstitusjoner og -utgifter under 01 Forsvarsstaben Driftsutgifter A, B, D Fellesinstitusjoner og -utgifter under 71 Forsvarsstaben Overføringer andre A, B Hæren 01 Driftsutgifter A, B Sjøforsvaret 01 Driftsutgifter A, B Luftforsvaret 01 Driftsutgifter A, B Heimevernet 01 Driftsutgifter A, B Etterretningstjenesten 21 Spesielle driftsutgifter A, B Forsvarets logistikkorganisasjon 01 Driftsutgifter A, B Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg 01 Driftsutgifter A, B Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold A, B Kystvakten 01 Driftsutgifter A, B Redningshelikoptertjenesten 01 Driftsutgifter A, B Norske styrker i utlandet 01 Driftsutgifter A, B Kulturelle og allmennyttige formål 01 Driftsutgifter A, B Statens erstatningsansvar 71 Tilskudd C Samfunnet Jan Mayen og Loran-C (belastningsfullmakt) 01 Driftsutgifter C Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift 01 Driftsutgifter Forsvarsbygg (belastningsfullmakt) 47 Nybygg og nyanlegg C Fellesutgifter og tilskudd til foretak under Forsvarsdepartementet (belastningsfullmakt) 01 Driftsutgifter C Sum utgiftsført Felles ledelse og kommandoapparat* 01 Driftsinntekter Fellesinstitusjoner og -inntekter under Forsvarsstaben 01 Driftsinntekter Hæren 01 Driftsinntekter Sjøforsvaret 01 Driftsinntekter Luftforsvaret 01 Driftsinntekter Heimevernet 01 Driftsinntekter Forsvarets logistikkorganisasjon 01 Driftsinntekter Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg 01 Driftsinntekter Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg 45 Store nyanskaffelser Kystvakten 01 Driftsinntekter Redningshelikoptertjenesten 01 Driftsinntekter Norske styrker i utlandet 01 Driftsinntekter Kulturelle og allmennyttige formål 01 Driftsinntekter Militære bøter 86 Militære bøter A, B Samfunnet Jan Mayen og Loran-C (belastningsfullmakt) 07 Refusjoner og andre inntekter C Fellesinntekter til foretak under Forsvarsdepartementet 01 Driftsinntekter C Tilfeldige inntekter 29 Ymse Renter av statskassens kontantbeholdning 83 Alminnelige fordringer Folketrygdens inntekter 72 Arbeidsgiveravgift Sum inntektsført Netto rapportert til bevilgningsregnskapet for Forsvaret Netto rapportert til bevilgningsregnskapet for Forsvarsmateriell Samlet netto rapportert til bevilgningsregnskapet for de to etatene samlet Inntektskapittel Kapittelnavn Post Posttekst Note Samlet tildeling Regnskap 2017 Merinntekt og mindreinntekt Kapitalkontoer samlet for begge etater Norges Bank KK innbetalinger Norges Bank KK utbetalinger Endring i mellomværende med statskassen Sum rapportert 0 Beholdninger rapportert til kapitalregnskapet (31.12) for Forsvaret og Forsvarsmateriell** Konto Tekst Endring Mellomværende med statskassen for Forsvaret Mellomværende med statskassen for Forsvarsmateriell Rapportert mellomværende med statskassen samlet for begge etater * Statens pensjonskasse (SPK) hadde en belastningsfullmakt på 19 millioner kroner. Samlet tildeling skal ikke reduseres med eventuelle avgitte belastningsfullmakter. Se note B og C for nærmere forklaring. ** Forsvaret og Forsvarsmateriell har unntak for å rapportere samlet mellomværende for begge etater til statsregnskapet. Det er ikke mulig å splitte mellomværende for de to etatene for Det er ingen sammenheng mellom oppstilling bevilgningsregnskap og netto rapportert til bevilgningsregnskapet

23 ÅRSREGNSKAP Kapittel og post Kapittelnavn Post Overført fra i fjor Årets tildelinger Samlet tildeling * Felles ledelse og kommandoapparat Driftsutgifter Felles ledelse og kommandoapparat Renter låneordning Fellesinstitusjoner og -utgifter under Forsvarsstaben Driftsutgifter Fellesinstitusjoner og -utgifter under Forsvarsstaben Overføringer andre Hæren Driftsutgifter Sjøforsvaret Driftsutgifter Luftforsvaret Driftsutgifter Heimevernet Driftsutgifter Etterretningstjenesten Spesielle driftsutgifter Forsvarets logistikkorganisasjon Driftsutgifter Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg Driftsutgifter Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold Kystvakten Driftsutgifter Redningshelikoptertjenesten Driftsutgifter Norske styrker i utlandet Driftsutgifter Kulturelle og allmennyttige formål Driftsutgifter Totalt * Bevilgning på kapittel/post inkluderer bevilgningsfullmakt på 19 millioner kroner gitt til Statens pensjonskasse (SPK). Kapittel og post Stikkord Merutgift (-)/ mindreutgift Utgiftsført av andre iht. avgitte belastningsfullmakter (-) Merutgift (-)/mindreutgift etter avgitte belastningsfullmakter Merinntekter /mindreinntekter (-) iht. merinntektsfullmakt Omdisponering fra post 01 til 45 eller til post 01/21 fra neste års bevilgning Innsparinger (-) Sum grunnlag for overføring Maks. overførbart beløp* Mulig overførbart beløp beregnet av virksomheten «kan overføres» «kan overføres» «kan nyttes under post 45» Ikke aktuelt Ikke aktuelt * Maksimalt beløp som kan overføres er 5 % av årets bevilgning på driftspostene 01 29, unntatt post 24 eller sum av de siste to års bevilgning for poster med stikkordet «kan overføres». Se årlig rundskriv R-2 for mer detaljert informasjon om overføring av ubrukte bevilgninger. Forklaring til bruk av budsjettfullmakter Mottatte belastningsfullmakter Se note C. Stikkordet «kan overføres» Forsvaret har følgende kapitler gitt med stikkordet «kan overføres»: Kapittel 1725 post 70 Kapittel 1725 post 71 Stikkordet innebærer at eventuelt gjenværende midler kan overføres til neste budsjettermin, men maksimalt et beløp tilsvarende summen av de foregående to års bevilgninger. Forsvaret lar beløpene inngå som en del av mulig overførbart beløp. Avgitte belastningsfullmakter (utgiftsført av andre) Se note D. Fullmakt til å overskride driftsbevilgninger mot tilsvarende merinntekter Forsvarsdepartementet har en merinntektsfullmakt som Forsvaret har søkt om å benytte. Mulig overførbart beløp Forsvarets ubrukte bevilgninger beløper seg til 453 millioner kroner. Da beløpene innenfor de enkelte kapitlene/postene er under 5 % av bevilgningen, regnes hele beløpet som overførbart til neste budsjettår i henhold til Bevilgningsreglementets 5. Forsvaret har søkt Forsvarsdepartementet om slik overføring. Forsvarets ubrukte bevilgninger for 2017 er i hovedsak forpliktede utgifter som forfaller til utbetaling i Romertallsvedtak III Bestillingsfullmakter Se note E

24 ÅRSREGNSKAP Kapittel og post Kapittelnavn Bevilgning Inntektsbevilgning Benyttet bevilgning Rapportert inntekt Statens erstatningsansvar Samfunnet Jan Mayen og Loran-C driftsutgifter Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg Nybygg og nyanlegg Fellesutgifter og tilskudd til foretak under Forsvarsdepartementet driftsutgifter Samfunnet Jan Mayen og Loran-C refusjoner og andre inntekter Fellesinntekter til foretak under Forsvarsdepartementet driftsinntekter Kapittel 0471 post 71 omfatter belastningsfullmakt gitt av Justis- og beredskapsdepartementet til dekning av statens erstatningsansvar. Forsvaret har rapportert en utgift på 7,7 millioner kroner. Kapittel 1361 og 4361 omfatter driften av Samfunnet Jan Mayen og investeringer og driftsutgifter for navigasjonssystemet Loran-C. Fullmaken er gitt av Samferdselsdepartementet. På kapittel 1361 post 01, har Forsvaret en mindreutgift på 3 millioner kroner. På kapittel 4361 post 07 har Forsvaret rapportert en merinntekt på 1,6 millioner kroner. Informasjon om belastningsfullmakt på kapittel 1710 post 47 er gradert begrenset iht. sikkerhetsloven. Kapittel 1700 post 01 og kapittel 4700 post 01 gjelder forsvarsattacheer og militærrådgivere, nasjonale militære stillinger i Belgia, kapasitetsbygging og NATO Force Integration Units som Forsvarets personell- og vernepliktssenter (FPVS) forvalter for Forsvarsdepartementet. Forsvaret har rapportert inn en mindreutgift på 4,7 millioner kroner. Forsvaret har fullmakt til å postere merverdiavgift på kapittel 1633 post 01, jf. Rundskriv R-116 fra Finansdepartementet av Det er belastet 1,7 milliarder kroner på denne fullmakten i Kapittel og post Kapittelnavn Fullmakt Forpliktelser Rest ramme Felles ledelse og kommandoapparat Fellesinstitusjoner og -utgifter under Forsvarsstaben Hæren Sjøforsvaret Luftforsvaret Heimevernet Forsvarets logistikkorganisasjon Kystvakten *) Redningshelikoptertjenesten Norske styrker i utlandet Kulturelle og allmennyttige formål Totalt * For kapittel 1791 er forpliktelsen 174,5 mill. kroner høyere enn fullmaktsrammen gitt i IVB fra Forsvarsdepartementet. Avviket må imidlertid ses opp mot bestillingsfullmakten som er videreformidlet fra Justis- og beredskapsdepartementet (JD) gjennom Iverksettingsdirektiv for Redningshelikoptertjenesten. JD har i punkt 4.1 i direktivet for 2017 videreformidlet en bestillingsfullmakt på 177 millioner kroner. Kapittel og post Kapittelnavn Bevilgning Inntektsbevilgning Benyttet bevilgning Rapportert inntekt Felles ledelse og kommandoapparat Ikke relevant Ikke relevant Forsvaret, ved Forsvarsstaben (FST), har delegert belastningsfullmakt til Statens pensjonskasse (SPK) for utgifter knyttet til FOR nr Forskrift om billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner, og FOR nr Forskrift om utbetaling av engangserstatning ved dødsfall og invaliditet blant personell som avtjener verneplikt. Det er i 2017 belastet 18,5 millioner kroner på denne fullmakten

25 ÅRSREGNSKAP Driftsinntekter rapportert til bevilgningsregnskapet Innbetalinger fra gebyrer 0 0 Innbetalinger fra tilskudd og overføringer Salgs- og leieinnbetalinger Andre innbetalinger Sum innbetalinger fra drift Driftsutgifter rapportert til bevilgningsregnskapet Utbetalinger til lønn Andre utbetalinger til drift Sum utbetalinger til drift Netto rapporterte driftsutgifter Investerings- og finansinntekter rapportert til bevilgningsregnskapet Innbetaling av finansinntekter Sum investerings- og finansinntekter Investerings- og finansutgifter rapportert til bevilgningsregnskapet Utbetaling til investeringer Utbetaling til kjøp av aksjer 0 0 Utbetaling av finansutgifter Sum investerings- og finansutgifter Netto rapporterte investerings- og finansutgifter Oversikt over mellomværende med statskassen for Forsvaret 2017 Eiendeler og gjeld Fordringer Kasse 104 Bankkontoer med statlige midler utenfor Norges Bank Skyldig skattetrekk Skyldige offentlige avgifter -345 Annen gjeld Sum mellomværende med statskassen for Forsvaret Oversikt over mellomværende med statskassen samlet for Forsvaret og Forsvarsmateriell*) Eiendeler og gjeld Fordringer Kasse Bankkontoer med statlige midler utenfor Norges Bank Skyldig skattetrekk Skyldige offentlige avgifter Annen gjeld Sum mellomværende med statskassen for Forsvaret og Forsvarsmateriell * Forsvaret og Forsvarsmateriell har unntak for å rapportere samlet mellomværende for begge etater til statsregnskapet. Det er ikke mulig å splitte mellomværende for de to etatene for Innkrevingsvirksomhet og andre overføringer til staten Innbetaling av skatter, avgifter, gebyrer m.m Sum innkrevingsvirksomhet og andre overføringer til staten Tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten Utbetalinger av tilskudd og stønader Sum tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten Inntekter og utgifter rapportert på felleskapitler Gruppelivsforsikring konto 1985 (ref. kap. 5309, inntekt) Arbeidsgiveravgift konto 1986 (ref. kap. 5700, inntekt) Renteinntekter av statskassens kontantbeholdning, kapittel Nettoføringsordning for merverdiavgift konto 1987 (ref. kap. 1633, utgift) Netto rapporterte utgifter på felleskapitler Netto rapportert til bevilgningsregnskapet

26 ÅRSREGNSKAP Forsvaret har i samråd med Forsvarsdepartementet besluttet at Forsvaret skal føre og rapportere sitt virksomhetsregnskap i tråd med de statlige regnskapsstandardene (SRS), i tillegg til ordinær rapportering etter kontantprinsippet fra og med årsregnskapet Virksomhetsregnskapet følger periodiseringsprinsippet hvor virkningene av transaksjoner og andre hendelser føres som inntekter, kostnader, eiendeler eller gjeld når de inntreffer i samsvar med de grunnleggende regnskapsprinsippene, uavhengig av tidspunkt for inn- og utbetalinger. Virksomhetsregnskapet er utarbeidet i samsvar med SRS-ene av august 2015 med virkning fra 1. januar 2016, med unntak som fremkommer nedenfor. Unntak fra SRS og reglement for økonomistyring i staten med tilhørende bestemmelser Forsvaret har fått unntak fra SRS 17. punkt 7 for å benytte en beløpsgrense på kr i stedet for kr ved balanseføring av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler. Forsvaret og Forsvarsmateriell har felles regnskapssystem og felles hovedbok. Forsvarsdepartementet har søkt om, og fått innvilget, unntak fra økonomireglement knyttet til årsregnskap for Forsvarsmateriell. Søknaden er innvilget av Direktoratet for økonomistyring (DFØ) i brev av 29. april Unntaket er knyttet til felles regnskapsløsning og felles rapportering til statsregnskapet for de to etatene. Unntaket er gyldig ut Åpningsbalansen Prinsipper for åpningsbalansen Forsvarets åpningsbalanse ble godkjent av Forsvarsdepartementet 16. desember Det overordnede kravet til en åpningsbalanse er at den gir et dekkende bilde av virksomhetens eiendeler og forpliktelser, og uttrykker det rette økonomiske grunnlaget for virksomhetens videre aktivitet. Ved utarbeidelse av åpningsbalansen er immaterielle eiendeler og varige driftsmidler i hovedsak verdsatt til gjenanskaffelsesverdi. Forsvaret har ingen finansielle anleggsmidler. Gjenanskaffelsesverdi for en eiendel er det beløpet det vil koste dersom eiendelen skulle anskaffes 1. januar 2016, vurdert til samme kvalitet, standard og funksjonalitet som eksisterende eiendeler. Finansieringen av anleggsmidler er inkludert i åpningsbalansen for første gang, og er klassifisert som en avsetning under avsnittet Statens kapital. Denne avsetningen løses opp i takt med avskrivningen av de anleggsmidlene som finansieringen dekker. Driftsmateriell og varer er verdsatt til gjenanskaffelsesverdi. Øvrige omløpsmidler er verdsatt til virkelig verdi. Kortsiktig gjeld er verdsatt til pålydende. Omløpsmidler, fratrukket kortsiktig gjeld og eventuelle øvrige avsetninger, fremkommer som avregninger med statskassen. Forsvaret hadde i åpningsbalansen immaterielle anlegg under utførelse (AUU). Disse ble overført som programvare i balansen i 2016 og avskrives over 5 år. Programvaren er knyttet til administrative systemer. Driftsmateriell og varer er verdsatt til gjenanskaffelsesverdi. Øvrige omløpsmidler er verdsatt til virkelig verdi. Forsvaret har fått unntak fra SRS-ene i forbindelse med etablering av åpningsbalansen og som er av betydning for regnskapet for 2017: Unntak fra kravet om å balanseføre programvare. Unntaket gjelder ikke for administrasjonssystemet. Forsvaret kan benytte en beløpsgrense på kr i stedet for kr ved balanseføring av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler, jf. SRS 17 punkt 7. Dette gjelder både ved utarbeidelsen av åpningsbalanse og i løpende drift. Unntak fra kravet om balanseføring av enkelte anleggsmidler som er planlagt utfaset i løpet av De anleggsmidlene dette gjelder er spesifisert i vedlegg til unntakssøknaden. F-16 er, som eneste materiellsystem på unntakslisten, aktivert i Forsvarets åpningsbalanse. Transaksjonsbaserte inntekter Inntekt resultatføres når den er opptjent. Transaksjoner resultatføres til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet. Inntektsføring ved salg av varer skjer på leveringstidspunktet. Salg av tjenester inntektsføres i takt med utførelsen. Inntekter fra bevilgninger og inntekt fra tilskudd og overføringer Inntekt fra bevilgninger og inntekt fra tilskudd og overføringer resultatføres i den perioden aktivitetene som inntektene er forutsatt å finansiere er utført, det vil si i den perioden kostnadene påløper (motsatt sammenstilling). Prinsippet om motsatt sammenstilling benyttes også ved årets slutt i henhold til SRS 10 av august Den andelen av inntekt fra bevilgninger og tilsvarende som benyttes til anskaffelse av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler som balanseføres, inntektsføres ikke på anskaffelsestidspunktet, men avsettes i balansen på regnskapslinjen statens finansiering av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler. I takt med kostnadsføringen av avskrivninger av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler inntektsføres et tilsvarende beløp fra avsetningen Statens finansiering av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler. Periodens inntektsføring fra avsetningen resultatføres som inntekt fra bevilgninger. Dette medfører at kostnadsførte avskrivninger inngår i virksomhetens driftskostnader uten å få resultateffekt. Kostnader Utgifter som gjelder transaksjonsbaserte inntekter, kostnadsføres i samme periode som tilhørende inntekt. Utgifter som finansieres med inntekt fra bevilgning og inntekt fra tilskudd og overføringer, kostnadsføres i takt med at aktivitetene utføres. Immaterielle eiendeler Immaterielle eiendeler som programvare og rettigheter knyttet til lønns- og regnskapssystem, innkjøpssystem, prosjektstyringssystem, eiendomsforvaltningssystem og lignende, balanseføres og avskrives over driftsmiddelets utnyttbare levetid, men nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes å være forbigående. Immaterielle eiendeler balanseføres med motpost Statens finansiering av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler. Ved realisasjon eller avgang av driftsmidler, resultatføres regnskapsmessig gevinst eller tap. Gevinst eller tap beregnes som forskjellen mellom salgsvederlaget og balanseført verdi på realisasjonstidspunktet. Resterende bokført verdi av ikke inntektsført bevilgning knyttet til anleggsmidlet på realisasjonstidspunktet, inntektsføres. Klassifisering og vurdering av anleggsmidler Varige driftsmidler er vurdert til anskaffelseskost og avskrives over driftsmidlets forventede levetid, men nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes å være forbigående. Med varig menes utnyttbar levetid på 3 år eller mer. Med betydelig menes enkeltstående anskaffelser (kjøp) med anskaffelseskost på kr eller mer. Overføringer av anlegg til Forsvaret fra Forsvarsmateriell Overføringer av anleggsmidler til Forsvaret dokumenteres med overføringsprotokoll og medfølgende regnskapsmessig overføringsbilag. Forsvarets anskaffelseskost ved balanseføring, fremkommer av overtagelsesforretningen fra Forsvarsmateriell. Dekomponering Prinsippet for dekomponering følger av SRS 17 punkt 28. Dekomponering skal vurderes for store anleggsmidler som består av flere komponenter med ulik utnyttbar levetid. Hver del av driftsmidlet, som har en anskaffelseskost som er vesentlig i forhold til den totale anskaffelseskosten for driftsmidlet, skal balanseføres separat. Deler som antas å ha lik utnyttbar levetid, kan slås sammen. Forsvarsmateriell gir føring for dekomponering med utgangspunkt i prinsippet i SRS 17. Forsvaret legger til grunn føringene fra Forsvarsmateriell ved balanseføring. Overføring av materiell til Forsvarsmateriell i forbindelse med avhending Ved avhending skal beholdning av varer og driftsmateriell og anleggsmidler overføres fra Forsvaret til Forsvarsmateriell. Overføringen gjøres uten økonomisk vederlag. Finansielle anleggsmidler Forsvaret har utlån til tidligere ansatte med lang løpetid. Disse lånene er vurdert til pålydende. Det er gjort avsetning for forventede tap på utlånene. Klassifisering og vurdering av omløpsmidler og kortsiktig gjeld Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmidler/ langsiktig gjeld. Omløpsmidler vurderes til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på opptakstidspunktet. Beholdning av varer og driftsmateriell Beholdninger omfatter varer for salg og driftsmateriell som benyttes i eller utgjør en integrert del av Forsvarets virksomhet. Beholdningene blir verdsatt i henhold til prinsippet om veid gjennomsnitt. Netto realisasjonsverdi er vurdert til å være lik anskaffelseskost, siden Forsvarets beholdninger i all hovedsak består av driftsmidler til intern bruk og ikke varer til videresalg

27 ÅRSREGNSKAP Forsvaret har et betydelig antall gjenvinnbare reservedeler. Eksempler på gjenvinnbare reservedeler er motorer og girkasser. Enkelte av reservedelene har en høy gjenanskaffelsespris. DFØ har godkjent at reservedeler i Forsvaret klassifiseres som omløpsmidler innenfor rammen av SRS 12 Beholdninger av varer og driftsmateriell når praktiske forhold tilsier dette. Forsvaret har på bakgrunn av denne avklaringen med regelverksforvalter, DFØ, og interne vurderinger knyttet til økonomi og logistikk, valgt å aktivere gjenvinnbare reservedeler med en kostpris over en million kroner som anleggsmidler. Gjenvinnbare reservedeler med en kostpris under en million kroner er tilsvarende klassifisert som varer og driftsmateriell. Forsvaret har betydelige mengder med materiell i beredskap. Disse består i all hovedsak av omløpsmidler (varelager). Det vil i noen tilfeller være vanskelig å skille mellom beredskapsbeholdninger og øvrige beholdninger da disse gjerne er samlokalisert for å sikre en rotasjon i beredskapsbeholdninger og dermed unngå unødvendige destruksjonskostnader. Dette gjelder for eksempel ammunisjon, proviant og drivstoff. All beredskapsbeholdning er således klassifisert sammen med tilsvarende beholdning. Personlig bekledning og utrustning (PBU) er utstyr som personellet er utrustet med for å utføre gjøremål. Forventet levetid på dette materiellet varierer da det er en sammensetning av forbruksartikler og returpliktig materiell. Returpliktig PBU forventes å være gjenbrukbart utover ett år. Forsvaret har valgt å klassifisere all PBU som omløpsmidler, uavhengig av forventet levetid. PBU er gjenstand for løpende kassasjon, basert på materiellets tilstand og bruksmønster. Kassasjon vurderes ved innlevering. Kassert materiell kostnadsføres etter fastsatte regler. Ukurans på beholdning av varer og driftsmateriell Beholdninger av varer og driftsmateriell er kurante og har full verdi for Forsvaret inntil det er kassabelt. Disse beholdningene kostnadsføres på kassasjonstidspunktet. Beholdninger som er kassable, men ikke kassert, under utfasing eller ferdig utfaset, defineres som ukurante. Forsvarets avsetning for ukurans i balansen tilsvarer bokført verdi av ovennevnte beholdninger. Overføringer fra prosjektbeholdninger til beholdninger av varer og driftsmateriell Forsvarsmateriell overfører prosjektbeholdninger i form av reservedelspakker til Forsvaret. Overføringen gjennomføres med en overføringsprotokoll og et regnskapsmessig overføringsbilag. Overføringen gjøres uten økonomisk vederlag. Kundefordringer og andre fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Kundefordringer og andre fordringer i utenlandsk valuta verdsettes til valutakurs på balansedagen. Etterretningstjenesten Etterretningstjenesten (E-tjenesten) er en virksomhet med spesielle krav til skjerming. Forvaltningen følger derfor eget regelverk med hjemmel fra Stortinget. Virksomheten revideres særskilt av Riksrevisjonen, og den spesielle forvaltningsordningen håndheves av et koordineringsutvalg. E-tjenesten fører eget regnskap. Regnskapet til E-tjenesten er innarbeidet i Forsvarets regnskap på overordnet nivå. E-tjenesten fører eget regnskap. Regnskapet til E-tjenesten er innarbeidet i Forsvarets regnskap på overordnet nivå. Valuta Pengeposter, fordringer og gjeld i utenlandsk valuta er i balansen omregnet til balansedagens kurs. Avsetning for usikre forpliktelser Forsvaret vurderer om forpliktelser skal avsettes i regnskapet i henhold til SRS 19 Usikre forpliktelser og betingede eiendeler. Ved sannsynlighetsovervekt avsetter Forsvaret forpliktelsen dersom den kan estimeres pålitelig. Statens kapital Statens kapital består av virksomhetskapital, avregninger og statens finansiering av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler. Avsnittet viser statens samlede finansiering av virksomheten. Avregninger For Forsvaret er nettobeløpet av alle balanseposter, med unntak av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler, finansiert ved avregnet med statskassen. Forsvaret presenterer ikke konsernkontoene i Norges Bank som bankinnskudd. Konsernkontoene inngår i avregnet med statskassen. Finansiering av periodiserte poster Omløpsmidler/kortsiktig gjeld Nettobeløpet av alle balanseposter, med unntak av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler, har motpost i avregning med statskassen. Avregningen gir således et uttrykk for statens eierkapital når det gjelder kortsiktige poster og eventuelle finansielle anleggsmidler. Anleggsmidler Varige driftsmidler balanseføres med motpost Statens finansiering av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler. Statens kapital som etableres på investerings-/anskaffelsestidspunkt, justeres i takt med avskrivningene og utligner dermed resultatvirkningen av avskrivningene. Kontantstrømoppstilling Det er ikke utarbeidet kontantstrømoppstilling i henhold til SRS 2 Kontantstrømoppstilling punkt 1. Det vises til artskontorapporteringen som er en del av årsregnskapet. Statlige rammebetingelser Selvassurandørprinsippet Staten opererer som selvassurandør. Det er følgelig ikke inkludert poster i balansen eller resultatregnskapet som søker å reflektere alternative netto forsikringskostnader eller forpliktelser. Statens konsernkontoordning Statlige virksomheter omfattes av statens konsernkontoordning. Konsernkontoordningen innebærer at alle innbetalinger og utbetalinger daglig gjøres opp mot virksomhetens oppgjørskontoer i Norges Bank. Forsvaret tilføres ikke likvider gjennom året. Forsvaret har en trekkrettighet på en konsernkonto. Saldoene nullstilles på de enkelte oppgjørskontoer i Norges Bank ved overgang til nytt regnskapsår

28 ÅRSREGNSKAP RESULTATREGNSKAP Note Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger Inntekt fra kostnadsdekning, tilskudd og overføringer Salgs- og leieinntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader Varekostnader Lønnskostnader Avskrivninger på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 3, Nedskrivninger av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 3,4 0 0 Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter Finanskostnader Sum finansinntekter og finanskostnader BALANSE, EIENDELER EIENDELER A. Anleggsmidler Note I Immaterielle eiendeler Programvare og lignende rettigheter Sum immaterielle eiendeler II Varige driftsmidler Tomter, bygninger og annen fast eiendom Maskiner og transportmidler Fartøy og fly Våpensystem, ammunisjon, inventar og driftsløsøre Infrastruktureiendeler Sum varige driftsmidler III Finansielle anleggsmidler Langsiktige fordringer Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Resultat av periodens aktiviteter 0 0 B. Omløpsmidler Avregninger og disponeringer Avregning med statskassen (bruttobudsjetterte) Sum avregninger og disponeringer 0 0 I Beholdninger av varer og driftsmateriell Beholdninger av varer og driftsmateriell Sum beholdning av varer og driftsmateriell Innkrevingsvirksomhet og andre overføringer til staten Avgifter og gebyrer direkte til statskassen Avregning med statskassen innkrevingsvirksomhet Sum innkrevingsvirksomhet og andre overføringer til staten 0 0 Tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten Utbetalinger av tilskudd til andre Avregning med statskassen tilskuddsforvaltning Sum tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten 0 0 II Fordringer Kundefordringer Opptjente, ikke fakturerte inntekter Andre fordringer Sum fordringer III Bankinnskudd, kontanter og lignende Bankinnskudd og kontanter Sum bankinnskudd, kontanter og lignende Sum omløpsmidler Sum eiendeler

29 ÅRSREGNSKAP BALANSE, STATENS KAPITAL OG GJELD STATENS KAPITAL OG GJELD C. Statens kapital Note I Virksomhetskapital Sum virksomhetskapital 0 0 II Avregninger Avregnet med statskassen (bruttobudsjetterte) Sum avregninger III Statens finansiering av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler Statens finansiering av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler 3, Sum statens finansiering av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler DRIFTSINNTEKTER Inntekt fra bevilgninger Inntekt fra bevilgning fra overordnet departement* Inntekt fra bevilgning fra andre departement, belastningsfullmakt* brutto benyttet til investeringer i immaterielle eiendeler og varige driftsmidler ubrukt bevilgning til investeringsformål (post 30 49) utsatt inntekt fra avsetning knyttet til investeringer (avskrivninger) utsatt inntekt fra avsetning knyttet til investeringer (bokført verdi avhendede anleggsmidler) inntekt til dekning av pensjonskostnader** utbetaling av tilskudd til andre 0 0 Andre poster som vedrører bevilgninger 1) Sum inntekt fra bevilgninger * Skal til sammen tilsvare kolonnen periodiseringsprinsippet inntektsført bevilgning i tabellen nederst. ** Benyttes av virksomheter som får arbeidsgivers andel av pensjon dekket via samlet bevilgning til SPK. Sum statens kapital D. Gjeld I Avsetning for langsiktige forpliktelser Avsetninger langsiktige forpliktelser Sum avsetning for langsiktige forpliktelser 0 0 II Annen langsiktig gjeld Øvrig langsiktig gjeld Sum annen langsiktig gjeld III Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldig skattetrekk Skyldige offentlige avgifter Avsatte feriepenger Mottatt forskuddsbetaling Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum statens kapital og gjeld ¹) Spesifikasjon av andre poster som vedrører bevilgninger Inntekt fra bevilgning overført fra Forsvarsmateriell knyttet til varelager, anslag Andre poster som vedrører bevilgninger Inntekt fra kostnadsdekninger, tilskudd og overføringer Kostnadsdekning fra NATO Kostnadsdekning fra FN Andre tilskudd og overføringer Sum inntekt fra kostnadsdekning, tilskudd og overføringer Salgs- og leieinntekter Salgsinntekter Leieinntekter Sum salgs- og leieinntekter Andre driftsinntekter Salg ikke innregnede anleggsmidler Taps- og skademelding Andre driftsinntekter Sum andre driftsinntekter Sum driftsinntekter ) Forsvaret har etter estimat inntektsført 40 millioner kroner knyttet til forbruk av varer og driftsmateriell overført fra Forsvarsmateriell. Forsvaret får overført beholdninger av varer og driftsmateriell uten økonomisk vederlag og får ikke tildelt bevilgning for denne kostnaden. Det er i 2017 overført varer og driftsmateriell til en samlet verdi av 595 millioner kroner. Inntektsføringen skjer således ikke i henhold til SRS 10 Inntekt fra bevilgning, punkt 5, da Forsvaret ikke har mottatt bevilgning i forbindelse med overføringer fra Forsvarsmateriell. Inntektsføringen av bevilgning er behandlet av DFØ. DFØ har skissert en løsning som Forsvaret delvis har innarbeidet i Forsvaret vil i 2018 arbeide videre med løsning knyttet til inntektsføring av bevilgning. Sammenligningstall er justert i henhold til forhold omtalt i note 20 Korrigering av estimat endringer og feil i tidligere års regnskap. Det er ikke gjennomført redusert inntektsført bevilgning knyttet til anleggsmidler overført fra Forsvarsmateriell, da denne bevilgningen er gitt til Forsvarsmateriell. Forsvaret får overført anleggsmidlene uten økonomisk vederlag 54 55

30 ÅRSREGNSKAP DRIFTSINNTEKTER FORTS. Grunnlag for inntektsføring av utgiftsbevilgning Kapittel og post Kontantprinsippet Utgiftsbevilgning (samlet tildeling) Inntektsbevilgning Rapportert inntekt Maksimalt beregnet grunnlag for inntektsføring Periodiseringsprinsippet Inntektsført bevilgning / / / / / / / / / / / / / / Sum Denne tabellen viser mottatte bevilgninger etter kontantprinsippet sammenholdt med inntektsført bevilgning i virksomhetsregnskapet etter periodiseringsprinsippet. Kolonnen for utgiftsbevilgning består av bevilgninger overført fra foregående budsjettår og årets bevilgninger, redusert for avgitte belastningsfullmakter. Kolonnen for inntektsbevilgning viser eventuelle inntektskrav, og beløpet reduserer grunnlaget for inntektsføring. Kolonnen for rapportert inntekt viser inntekter rapportert til statsregnskapet ved årsslutt. Ved beregning av maksimalt grunnlag for inntektsføring, er utgiftsbevilgningen redusert med det laveste av beløpene i kolonnen for henholdsvis inntektsbevilgning eller rapportert inntekt. Inntektsført bevilgning i virksomhetsregnskapet kan normalt ikke overskride beløpet som fremgår i kolonnen maksimalt beregnet grunnlag for inntektsføring. Inntektsført bevilgning i virksomhetsregnskapet følger prinsippet om motsatt sammenstilling. Det vil si at inntekt fra bevilgning skal sammenstilles med påløpte kostnader i perioden. Mottatte belastningsfullmakter er inntektsført med trukket beløp. Konto 390 Inntekter fra bevilgning til ordinær drift, konto 392 Inntekter fra bevilgning til investering og konto 394 Ubenyttet investeringsbevilgning utgjør kolonnen for inntektsført bevilgning (periodiseringsprinsippet). LØNNSKOSTNADER IMMATERIELLE EIENDELER Programvare og lignende rettigheter Andre rettigheter Lønn Overtid, variable tillegg og fleksitid (både faste og midlertidige) Annen lønn Avgangsstimulerende tiltak Feriepenger Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader* Sykepenger og andre refusjoner (-) Godtgjørelse vernepliktige Andre ytelser Sum lønnskostnader Antall årsverk**): * Nærmere om pensjonskostnader Fra og med 1. januar 2017 betaler Forsvaret pensjonspremie til Statens pensjonskasse (SPK). For 2017 er arbeidsgivers andel av pensjonspremien 12 prosent. Premiesatsen for 2016 var av SPK estimert til 6,25 prosent. For 2016 betalte ikke Forsvaret pensjonspremie til SPK, og kostnaden til premie var heller ikke dekket av virksomhetens bevilgning. Det er foretatt en etterkalkulasjon av lønn i 2017 knyttet til lønn utbetalt i Det er derfor en mindre kostnad knyttet til ordning fra 2016 med 1,4 millioner kroner som er belastet årets regnskap. **) Antall årsverk inkluderer ikke vernepliktige. Lønnskostnadene inkluderer derimot kostnader for vernepliktige. Det er således ikke sammenheng mellom antall årsverk og sum lønnskostnader. Anskaffelseskost Innregning av anleggsmidler som ikke inngikk i åpningsbalansen Tilgang i Avgang anskaffelseskost i 2017 (-) Fra immaterielle eiendeler under utførelse til annen gruppe i Anskaffelseskost Akkumulerte nedskrivninger Nedskrivninger i Akkumulerte avskrivninger Akkumulert avskrivning på innregnede anleggsmidler Ordinære avskrivninger i Akkumulerte avskrivninger avgang i 2017 (-) Balanseført verdi Sum Avskrivningssatser (levetider) 5 år/lineært 5 år/lineært 56 57

31 ÅRSREGNSKAP VARIGE DRIFTSMIDLER Bygninger og annen fast bygningsinventar Maskiner og transportmidler Fartøy og fly Våpensystem, ammunisjon, inventar og driftsløsøre Infrastruktur eiendeler Anskaffelseskost Innregning av anleggsmidler som ikke inngikk i åpningsbalansen Feil verdier i åpningsbalansen og overføringer Tilgang i Tilgang overførte anleggsmidler fra Forsvarsmateriell i Avgang anskaffelseskost i 2017 (-) Anskaffelseskost Nedskrivninger i Akkumulerte avskrivninger Akkumulert avskrivning på innregnede anleggsmidler Ordinære avskrivninger i Akkumulerte avskrivninger avgang i 2017 (-) Balanseført verdi Avskrivningssatser (levetider) 10 år lineært år lineært år lineært 5 10 år lineært 20 år lineært Sum ANDRE DRIFTSKOSTNADER Husleie * Vedlikehold og ombygging av leide lokaler Andre kostnader til drift av eiendom og lokaler Leie av maskiner, inventar og lignende Mindre utstyrsanskaffelser Teknisk materiell og forbruksmateriell Ammunisjon Proviant Arbeidsklær Drivstoff Reparasjon og vedlikehold av maskiner, utstyr mv Kjøp av fremmede tjenester Reiser og diett Tap på fordringer og endring avsetning tap Erstatninger og skader E-tjenesten Øvrige driftskostnader Sum andre driftskostnader * Forsvarsbygg har etter vedtak i Stortinget endret prinsippet for fakturering av husleie til Forsvaret. Tidligere betalte Forsvaret en husleie til Forsvarsbygg tilsvarende et beregnet kapitalelement. Fra 2017 er kapitalelementet fjernet, og Forsvaret dekker kun kostnader til drift av bygningsmassen. Bevilgningen til Forsvaret er redusert tilsvarende forventet endring i husleien for 2017 i forhold til * Prosjekter overført fra Forsvarsmateriell (Alle tall i tusen kroner) Beløp F-35-programmet anskaffelse Kampvogner til Hæren AEGIS COTS baseline update Videre oppdatering av ULA-klassen Levetidsforlengelse av Nordkapp-klassen til Strukturoppdatering av F SeaPROTECTOR NSM Missilsystem SATCOM Skjold-klasse Sensorpakke P-3 Orion Transportable IKT-moduler Maskinlab SKSK Navigasjonsutrustning SB Helikoptertilpasning for ytre kystvakt Trykkfast transportcontainer til Ula-klassen 7995 Oppdat. MJVs konvensjonelle avd. (KJK, MDK, TBS) 3815 Verksted- og lagerutrustning 3290 ABC Søke- og påvisningsvogn 594 Sum FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Finansinntekter Renteinntekter 0 0 Valutagevinst (agio) Annen finansinntekt 0 0 Sum finansinntekter Finanskostnader Rentekostnad Valutatap (disagio) Annen finanskostnad Sum finanskostnader Det er i regnskapet for 2017 foretatt et estimat knyttet til avskrivninger på materiell overtatt fra Forsvarsmateriell i Videre vises det til note 20 knyttet til estimatendringer og feil i tidligere års regnskap

32 ÅRSREGNSKAP A) Avregnet med statskassen for Forsvaret og Forsvarsmateriell SAMMENHENG MELLOM AVREGNET MED STATSKASSEN OG MELLOMVÆRENDE MED STATSKASSEN Note 7A, viser i første tabell Forsvaret og i andre tabell Forsvaret og Forsvarsmateriell samlet. De to etatene avlegger felles kontantrapport (S-rapport) i 2017, jamfør innvilget unntakssøknad beskrevet i prinsippnoten til Årsregnskapet Unntak fra SRS og økonomireglementet. A) Avregnet med statskassen for Forsvaret Endring Immaterielle eiendeler, varige driftsmidler og finansiering av disse Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Statens finansiering av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler Sum Finansielle anleggsmidler Investeringer i aksjer og andeler Obligasjoner Andre fordringer Sum Omløpsmidler Beholdninger av varer og driftsmateriell Kundefordringer Opptjente, ikke-fakturerte inntekter Andre fordringer Bankinnskudd, kontanter og lignende Sum Langsiktige forpliktelser og gjeld Avsetninger langsiktige forpliktelser Øvrig langsiktig gjeld Sum Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldig skattetrekk Skyldige offentlige avgifter Avsatte feriepenger Mottatt forskuddsbetaling Annen kortsiktig gjeld Sum Avregnet med statskassen *Forsvaret og Forsvarsmateriell avlegger felles kontantrapport (S-rapport) i 2017, jamfør innvilget unntakssøknad beskrevet i prinsippnoten til Årsregnskapet Unntak fra SRS og økonomireglementet. Finansieringen av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler fremgår som hovedregel av regnskapslinjen Avregnet med statskassen. Finansieringen av nettosummen av omløpsmidler og kortsiktig gjeld fremgår som hovedregel av regnskapslinjen Avregnet med statskassen. Avstemming av endring i avregnet med statskassen samlet for Forsvaret og Forsvarsmateriell (kongruensavvik) Endring Immaterielle eiendeler, varige driftsmidler og finansiering av disse Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Statens finansiering av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler Sum Finansielle anleggsmidler Investeringer i aksjer og andeler Obligasjoner Andre fordringer Sum Omløpsmidler Beholdninger av varer og driftsmateriell Kundefordringer Opptjente, ikke-fakturerte inntekter Andre fordringer Bankinnskudd, kontanter og lignende Sum Langsiktige forpliktelser og gjeld Avsetninger langsiktige forpliktelser Øvrig langsiktig gjeld Sum Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldig skattetrekk Skyldige offentlige avgifter Avsatte feriepenger Mottatt forskuddsbetaling Annen kortsiktig gjeld Sum Avregnet med statskassen* Konsernkonto utbetaling Konsernkonto innbetaling Netto trekk konsernkonto Innbetaling innkrevingsvirksomhet og andre overføringer Utbetaling tilskuddsforvaltning og andre overføringer Inntektsført fra bevilgning (underkonto 1991 og 1992) Gruppeliv/arbeidsgiveravgift (underkonto 1985 og 1986) Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift (underkonto 1987) Tilbakeførte utsatte inntekter ved avgang anleggsmidler, der avsetningen ikke er resultatført (underkonto 1996) Korrigering av avsetning for feriepenger (ansatte som går over i annen statlig stilling) Kongurensavvik Forskjell mellom resultatført og netto trekk på konsernkonto Resultat av periodens aktiviteter før avregning med statskassen - Sum endring i avregnet med statskassen for Forsvaret og Forsvarsmateriell

33 ÅRSREGNSKAP B) Forskjellen mellom avregnet med statskassen og mellomværende med statskassen for Forsvaret og Forsvarsmateriell Spesifisering av bokført avregning med statskassen Spesifisering av rapportert mellomværende med statskassen* Forskjell Immaterielle eiendeler, varige driftsmidler og finansiering av disse Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Statens finansiering av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler Sum Finansielle anleggsmidler Andre fordringer Sum Omløpsmidler Beholdninger av varer og driftsmateriell Kundefordringer Opptjente, ikke-fakturerte inntekter Andre fordringer Bankinnskudd, kontanter og lignende Sum Langsiktige forpliktelser og gjeld Øvrig langsiktig gjeld Sum Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldig skattetrekk Skyldige offentlige avgifter Avsatte feriepenger Mottatt forskuddsbetaling Annen kortsiktig gjeld Sum INNKREVINGSVIRKSOMHET OG ANDRE OVERFØRINGER TIL STATEN TILSKUDDSFORVALTNING OG ANDRE OVERFØRINGER FRA STATEN LANGSIKTIGE FINANSIELLE FORDRINGER Renteinntekter Bøter Andre inntekter Sum avgifter og gebyrer direkte til statskassen Tilskudd til finansielle foretak Tilskudd til ideelle organisasjoner Tilskudd til utlandet Sum utbetalinger av tilskudd til andre Lån til tidligere ansatte Avsetning tap på krav Sum langsiktige fordringer Forsvaret har avtale med enkelte ansatte som har sluttet i Forsvaret, men som ikke har innfridd sine lån ved fratreden. Lånene nedbetales ved individuelle avtaler og trekk. Det er foretatt forventet avsetning for tap på lånene. Sum *Forsvaret og Forsvarsmateriell har unntak for å rapportere samlet mellomværende for begge etater til statsregnskapet. Mellomværende er splittet for de to etatene. I tabellen over vises kun Forsvarets andel av mellomværende med statskassen. Dette stemmer således ikke med innrapportering til statsregnskapet. Mellomværende med statskassen består av kortsiktige fordringer og gjeld som etter økonomiregelverket er rapportert til statsregnskapet (S-rapport). Avregnet med statskassen viser finansieringen av virksomhetens netto omløpsmidler. Netto omløpsmidler består av kortsiktige eiendeler som beholdninger og kundefordringer, redusert for kortsiktig gjeld som leverandørgjeld og skyldige skatter og avgifter. Dersom virksomheten har finansielle anleggsmidler eller langsiktige forpliktelser, inngår disse i beregningen av avregnet med statskassen

34 ÅRSREGNSKAP BEHOLDNINGER AV VARER OG DRIFTSMATERIELL Anskaffelseskost Lager proviant Lager teknisk materiell Lager sanitetsforbruksmateriell Lager forbruksmateriell Lager datamaskiner Lager arbeidsklær Lager verktøy Lager ammunisjon Lager drivstoff Lager DNF og konvertert lager* Sum anskaffelseskost Ukurans Ukurans i innkjøpte varer (ferdigvarer) Sum ukurans Sum beholdninger av varer og driftsmateriell * Lager DNF inneholder varer og driftsmateriell knyttet til drift av fartøyer. Konvertert lager er varer og driftsmateriell som overføres til Forsvarsmateriell i forbindelse med etablering av ny regnskapsløsning, jamfør punkt under. Forskudd leverandører Forsvaret har en ordning med forskudd til leverandører (se note 13). Det kan være poster på forskudd til leverandører hvor det skulle vært gjennomført varemottak. Som en konsekvens av manglende varemottak, kan linjen Beholdninger av varer og driftsmateriell vise for lav verdi. Konsekvensen av dette er at dette fremkommer som forskudd til leverandører (andre fordringer) istedenfor som varelager. Denne eventuelle feil i klassifiseringen anses ikke å være vesentlig for regnskapet. Konvertering av varelager til ny regnskapsløsning Forsvaret og Forsvarsmateriell etablerte 1. januar 2018 selvstendige regnskaper. I forbindelse med konvertering av varer og driftsmateriell inn til Forsvarsmateriells regnskap, ble det avdekket avvik mellom den beholdningen som i årsregnskapet er rapportert å tilhøre Forsvarsmateriell, og beholdningen som er konvertert til ny regnskapsløsning. Det er et avvik netto på om lag 28 millioner kroner som fører til at varelageret er overvurdert med tilsvarende beløp i Forsvaret. Etatene vil validere beholdningene i Tilgangsføring av beholdninger av varer og driftsmateriell Forsvarets beholdning av varer og driftsmateriell er ikke fullstendig. Det er i 2017 innregnet beholdninger av varer og driftsmateriell for netto 357 millioner kroner. Forsvaret viderefører arbeidet med å oppdatere beholdningene og dette arbeidet vil bli fullført i 2018 av Forsvarets logistikkorganisasjon. Overføring av prosjektbeholdning fra Forsvarsmateriell Forsvarsmateriell overfører prosjektbeholdninger i form av reservedelspakker til Forsvaret. Overføringen gjennomføres med en overføringsprotokoll og et regnskapsmessig overføringsbilag. Overføringen gjøres uten økonomisk vederlag. Det er i 2017 overført beholdninger av varer og driftsmateriell for 595 millioner kroner. De overførte beholdningene av varer og driftsmateriell, inngår i Forsvaret ordinære varelager. Ukurans Det er en økning av ukurans på varelager og driftsmateriell med 65 millioner kroner i forhold til 1. januar Økningen skyldes hovedsakelig økt avsetning til ukurans på avhendingslagre med om lag 310 millioner kroner og redusert ukurans på ammunisjon. Forsvaret har i 2017 redusert beholdning av ammunisjon ved å forbruke ammunisjon som er under utfasing og som begynner å bli ukurant med 105 millioner kroner. KUNDEFORDRINGER BANKINNSKUDD, KONTANTER OG LIGNENDE Kundefordringer til pålydende Avsatt til forventet tap (-) Sum kundefordringer ANDRE KORTSIKTIGE FORDRINGER Forskuddsbetalt lønn Reiseforskudd Personallån, ansatt i utenlandstjeneste Andre fordringer på ansatte Mellomværende med NAV * Forskuddsbetalte kostnader Mellomværende E-tjenesten Forskudd til leverandører (FMS og NSPA) ** Depositum husleie Andre fordringer Sum andre kortsiktige fordringer * Fordring mot NAV er det foretatt avsetning for forventet tap. ** Forskudd til leverandører. Foreign Military Sales (FMS) er en amerikansk betegnelse på alt salg av militært materiell fra USA til andre nasjoner. Forsvaret har en rekke avtaler knyttet til dette regimet. Det norske forsvaret har siden 1995 hatt en Special Billing Arrangement (SBA) med US Government for FMS-betalinger. SBA betyr at det betales etter forbruk, og at det til enhver tid skal være dekning for tre måneders forbruk på bankkonto eller Trust Fund. NATO Support Agency (NSPA) er en tilsvarende ordning som FMS. Forsvarsdepartementet har ved Romertallsvedtak IX (Prop. 1 S), fått et unntak fra bevilgningsreglementet for å kunne belaste utgiftsbevilgninger ved bestilling eller rekvisisjonstidspunkt. Romertallsvedtak IX Tidspunkt for belastning av utgiftsbevilgninger: Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i 2017 kan belaste utgiftsbevilgninger for bestillinger gjennom NSPA (NATO Support Agency), andre internasjonale organisasjoner eller andre lands myndigheter fra det tidspunkt materiell blir bestilt, selv om levering først skjer senere i budsjettåret eller i et etterfølgende budsjettår. Det er opprettet bankkontoer i USA i dollar for FMS, og tilsvarende ordning knyttet til ordning med NSPA i euro. Leverandører har rettighet til å trekke på bankkontoen etter nærmere avtale. Forskuddsbetalingene blir benyttet til både kjøp av anleggsmidler, omløpsmidler (reservedeler og varelager) og for tjenester. Leverandørene sender ved avtalte tidspunkt inn leveringslister, tilsvarende en faktura. Leveranse av varer og tjenester bokføres ved levering, og følger normale innkjøpsrutiner i Forsvaret. Forskudd fra leverandører avstemmes løpende, men kontoutdrag og leveringslister mottas for noen ordninger kvartalsvis etterskuddsvis, slik at det er et visst etterslep på avstemming. I den grad det på avstemmingen av forskudd til leverandører avdekkes avvik, blir det vurdert avsetninger. I den grad det gjelder leveranser av varer som skal balanseføres, blir det ikke foretatt avsetning. Konsekvensen av dette er at det for en periode fremkommer som forskudd til leverandører (andre fordringer) istedenfor som varelager. Denne eventuelle feilen i klassifiseringen anses ikke å være vesentlig for regnskapet. Det er i 2017 foretatt estimat knyttet til leveranser på ordningene, hvor det ikke er foretatt varemottak eller hvor varemottak ikke er avregnet mot forskudd leverandører Øvrige bankkontoer Kontantbeholdninger Sum bankinnskudd, kontanter og lignende

35 ÅRSREGNSKAP ANNEN KORTSIKTIG GJELD Skyldig lønn Annen gjeld til ansatte 0 18 Påløpte kostnader Midlertidig leverandørgjeld * Sum annen kortsiktig gjeld * Det er etablert et system slik at det ved varemottak blir produsert en proforma inngående faktura. Denne proformafakturaen blir bokført og avregnet som en midlertidig leverandørgjeld. Ved mottak av faktura fra leverandør blir faktura avregnet mot proformafaktura. Det kan være differanser mellom proformafaktura og endelig faktura. SKYLDIGE OFFENTLIGE AVGIFTER Skyldig mva. og andre avgifter* Påløpt arbeidsgiveravgift Sum skyldige offentlige avgifter *Inkluderer fakturaer knyttet til tjenester levert for Redningshelikoptertjenesten. Forsvarsmateriell oppfyller ikke kravet i merverdiavgiftsloven til å utgjøre et selvstendig avgiftssubjekt, og har av den grunn, etter avklaring med skattekontoret, rapportert felles avgiftsoppgjør med Forsvaret. USIKRE FORPLIKTELSER OG BETINGEDE EIENDELER ANNEN LANGSIKTIG GJELD Forfallsstruktur på sluttavtaler Sluttavtale innkludert AGA Avtale om sluttavtaler til ansatte Sum annen langsiktig gjeld Annen langsiktig gjeld gjelder sluttavtaler for avdelingsbefal med varighet frem til Beløpet inkluderer beregnet arbeidsgiveravgift (AGA) med 14,1%. Akkumulert og senere Forsvaret har ikke foretatt avsetninger for fremtidige skrotnings-, fjernings- og miljøutgifter. Det er ikke mulig å estimere en eventuell forpliktelse pålitelig. I henhold til SRS 19 punkt er det ikke foretatt avsetning. Det er ikke gjort avsetninger i regnskapet knyttet til fremtidige endringer i Forsvaret som en konsekvens av ny langtidsplan vedtatt av Stortinget. Det er ikke mulig å estimere en eventuell forpliktelse pålitelig. I henhold til SRS 19 punkt er det ikke foretatt avsetning. I forbindelse med nedleggelse av Rygge flyplass som sivil flyplass, har et fåtall tidligere ansatte saksøkt Forsvarsdepartementet for å få beholde sine stillinger. Dom er avsagt i Moss Tingrett og Forsvaret fikk medhold av retten. Saken er anket til lagmannsretten og er berammet til mai Forsvaret er ikke kjent med at det er fremmet vesentlige erstatningskrav som ikke er oppgjort pr Det er heller ingen pågående rettsaker eller andre tvister som er kjent for Forsvaret. Bonusordning for militært personell tilsatt på T35-vilkår, er en kompensasjon for personell som avslutter sin militære yrkeskarriere ved fylte 35 år. Det er flere vilkår og individuelle valg som påvirker nivået på en eventuell bonusutbetaling. Forsvaret har valgt å kostnadsføre bonusavtaler på utbetalingstidspunktet på grunn av usikkerhetsmomentene rundt forpliktelsene. I henhold til SRS 19 Usikre forpliktelser punkt er det ikke foretatt avsetning for fremtidig utbetaling av bonus, da det ikke er mulig å estimere forpliktelsen pålitelig. KORRIGERING AV ESTIMATENDRING OG FEIL I TIDLIGERE ÅRS REGNSKAP Forsvaret har i 2017 endret estimater i regnskapet og korrigert feil i tidligere års regnskap. Korrigeringene er gjennomført i henhold til SRS 3 Prinsippendring, estimatendring og korrigering av feil punkt Endringene er spesifisert i tabellen under. Hver enkelt post er forklart ytterligere under tabellene. I den grad det har vært mulig er sammenligningstall endret. Konsekvensen av endringene er spesifisert i tabellen på neste side. I den grad det ikke har vært mulig å omarbeide sammenligningstall, er dette omtalt i forklaringene. SKYLDIG SKATTETREKK* Skattetrekk * Påleggstrekk Sum skyldig skattetrekk *Forsvaret har i 2016 overført trukket skattetrekk til leverandørgjeld. Skattetrekk fremkommer under posten leverandørgjeld med 607 millioner kroner. Posten gjaldt for både Forsvaret og for Forsvarsmateriell. Forsvarsmateriell og Forsvaret rapporterer felles A-melding. Forsvarsmateriell har fått innvilget unntakssøknad fra NAV vedrørende dette i henhold til registerforskriften 8. Tabellen viser spesifikasjon av estimatendringer og feil i tidligere års regnskap

36 ÅRSREGNSKAP Regnskap Endret regnskap for 2016 Regnskap Endret regnskap for 2016 Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger Inntekt fra kostnadsdekning, tilskudd og overføringer Salgs- og leieinntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader Varekostnader Lønnskostnader Avskrivninger på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Nedskrivninger av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 0 0 Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat Sum finansinntekter og finanskostnader Resultat av periodens aktiviteter EIENDELER A. Anleggsmidler I Immaterielle eiendeler Programvare og lignende rettigheter B. Omløpsmidler I Beholdninger av varer og driftsmateriell Beholdninger av varer og driftsmateriell Sum beholdning av varer og driftsmateriell II Fordringer Kundefordringer Opptjente, ikkefakturerte inntekter Andre fordringer Sum fordringer Sum omløpsmidler Sum eiendeler STATENS KAPITAL OG GJELD C. Statens kapital II Avregninger Avregnet med statskassen (bruttobudsjetterte) Sum avregninger III Statens finansiering av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler Sum statens kapital Sum immaterielle eiendeler D. Gjeld II Varige driftsmidler Tomter, bygninger og annen fast eiendom Maskiner og transportmidler Fartøy og fly Våpensystem, ammunisjon, inventar og driftsløsøre Infrastruktureiendeler Sum varige driftsmidler Sum anleggsmidler III Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldig skattetrekk Skyldige offentlige avgifter Avsatte feriepenger Mottatt forskuddsbetaling Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum statens kapital og gjeld Tabellen viser spesifisert konsekvens av endringer i henhold til SRS 3 i sammenligningstall

37 ÅRSREGNSKAP Kommentarer til endringer i henhold til SRS 3 1. Endret estimat på prising av ammunisjon Forsvaret har i sin åpningsbalanse fastsatt priser på ammunisjon som er i ferd med å bli ukurant eller som skal fases ut til kroner 0. I 2017 er prismodellen endret, og det ble fastsatt en pris som tilsvarer virkelig verdi. Det er ikke mulig å estimere konsekvensen i resultatregnskapet for 2016 for endringen. Endringen ble gjennomført i 1. halvår Det har ikke vært mulig å estimere konsekvensen av endret prismodell i resultatregnskapet for 1. halvår i Forsvaret har lagt til grunn at balansen pr var den samme som ved innføring av nytt estimat for prising av ammunisjon. I sammenheng med endring av prismodell for ammunisjon, ble det foretatt en ny vurdering av ukurans knyttet til den ammunisjonen som ble priset til virkelig verdi. Endring av estimatet for prising av ammunisjon medførte en økning av verdien på ammunisjonen på 4,3 milliarder kroner. På tilsvarende måte ble avsetningen for ukurans økt med 746 millioner kroner. Netto økte verdien av ammunisjon med 3,6 milliarder kroner. 2. Tilgangs- og avgangsføring av varer og driftsmateriell Det er i løpet av 2017 foretatt korrigering i logistikksystemet knyttet til kvalitetssikring av beholdninger og innregning av tidligere ikke registrerte varer og driftsmateriell. Dette arbeidet vil fortsette i Det som er innregnet i 2017 er korrigert tilsvarende i inngående balanse Det forutsettes av varer og driftsmateriell var anskaffet før Totalt er det netto innregnet varer og driftsmateriell til en verdi av 357 millioner kroner. Forsvaret har et fåtall logistikksystemer som ligger utenfor det ordinære logistikksystemet. De utenforliggende logistikksystemene er enda ikke integrert fullstendig med Forsvarets økonomisystem. Uttrekk av varer i 2016 fra utenforliggende logistikksystem var ikke fullstendig. Ved uttrekk i 2017 ble uttrekket endret slik at det ble en mer eksakt verdi på beholdningen. Det er totalt innregnet varer og driftsmateriell for 133 millioner kroner i 2017 som ikke var innregnet i Det er forutsatt at verdien var den samme pr Deler av beholdningene i det utenforliggende logistikksystemet ble i 2017 konvertert inn i ordinært logistikksystem. Dette vil øke sikkerheten for riktige beholdninger, da varelagersystemet er integrert med regnskapssystemet. 3. Feil behandling av ukurans 2017 Ved en feil i beregningen av ukuransen for 2016, ble det avsett om lag 95 millioner kroner for lite til ukurans. Inngående balanse for ukurans er korrigert tilsvarende. 4. Forskudd til leverandører Ved etablering av åpningsbalansen i 2016, ble feilaktig forskudd til leverandører knyttet til E-tjenesten innregnet i Forsvarets balanse. Disse skal kun fremkomme av E-tjenestens balanse. Disse feilaktige innregnede forskuddene er korrigert i Totalt beløper dette seg til 50 millioner kroner. Forsvaret og Forsvarsmateriell har hatt forskuddsbetalinger til leverandører på enkelte fellesprosjekter. Begge etater har benyttet disse prosjektene løpende både til investering (Forsvarsmateriell) og drift (Forsvaret). Det er ved etablering av ny regnskapsløsning for Forsvarsmateriell fra 2018, besluttet at de to etatene ikke lengre skal ha felles prosjekter på forskuddsbetaling til leverandører. Saldoene på tidligere fellesprosjekter er henført til den etaten som eier prosjektet i henhold til fordeling. Som en konsekvens av endringen, er det netto overført 270 millioner kroner fra Forsvarsmateriell til Forsvaret. Netto har Forsvaret økt posten Forskudd til leverandører med 220 millioner kroner. Inngående balanse er korrigert tilsvarende. 5. Feil i kostnadsføringer i 2016 Forsvaret har etablert et bestillingssystem som tilsier at det for alle innkjøp skal lages en innkjøpsordre. Ved varemottak blir leveransen kontrollert mot innkjøpsordren og blir bokført i henhold til forutsetningen på innkjøpsordren. På enkelte bestillinger i 2016 er denne prosedyrer avveket, og det er opprettet innkjøpsordre ved mottak av faktura samtidig som det er foretatt varemottak i henhold til ordinær rutine. Dette medfører at det er foretatt varemottak på samme leveranse to ganger. Ved slik feilaktig bruk av innkjøpsordre blir ikke varemottak matchet mot fakturaen. Varemottaket som ikke blir matchet blir bokført som et varemottak hvor det ikke har blitt registrert en tilsvarende inngående faktura. Ved oppfølging av ikke behandlede poster er det avdekket avvik knyttet til feilaktig bruk av innkjøpsordre i Dette er feil som er korrigert i henhold til SRS 3 da dette vedrører tidligere år. Sammenligningstall for 2016 er korrigert. Totalt er det korrigert med 833 millioner kroner. 6. Andre mindre korrigeringer Ved etablering av åpningsbalansen i 2016 ble det innregnet et beløp knyttet til poster hvor det var gjort varemottak og hvor det ennå ikke var mottatt inngående faktura. I løpet av 2016 og 2017 er det avregnet posteringer mot denne posten fra åpningsbalansen. I løpet av 2017 er det en restpost som ikke er sammenstilt mot tilhørende poster. Restbeløpet på 23,6 millioner kroner er korrigert i regnskapet for Sammenligningstall for 2016 er korrigert tilsvarende. Det ble ved årsregnskapet for 2016 feilaktig lagt til en varebeholdning på 10,9 millioner kroner til Forsvaret som tilhørte Forsvarsmateriell. Dette er korrigert i 2017, og inngående beholdning er korrigert tilsvarende. Det ble i 2016 beregnet feil arbeidsgiveravgift knyttet til fleksitid. Feilen er korrigert i 2017 med 3,2 millioner kroner og sammenligningstall med 2016 er korrigert tilsvarende. Ved en feil ble ikke påløpte kostnader og påløpte inntekter fra åpningsbalansen tilbakeført i regnskapet for Dette er korrigert i regnskapet for 2017 med henholdsvis 4,1 (påløpt kostnad) og 7,4 (påløpt inntekt) millioner kroner. Regnskapet for 2016 er korrigert tilsvarende. 7. Innregnet manglende anleggsmidler Forsvaret har fått innvilget unntak for ikke å ha fullstendig ferdigstilt alle anleggsmidler i åpningsbalansen i I 2017 er alle anleggsmidler innregnet. Det er totalt innregnet anleggsmidler for en anskaffelseskost på 12,5 milliarder kroner. Det er beregnet en akkumulert avskrivning på anleggsmidlene på 9,5 milliarder kroner. Netto bokført verdi pr var 3,1 milliarder kroner. Det er beregnet en avskrivning for 2016 på 359 millioner kroner. Sammenligningstall er korrigert tilsvarende. 8. Feil verdier på anleggsmidler Ved overføring av anleggsmidler i 2016 og på anleggsmidler innregnet i åpningsbalansen, har det blitt avdekket feil i dokumentasjon ved overføring av materiell fra Forsvarsmateriell. Dette er korrigert i 2017 med netto 616 millioner kroner lavere verdi. Det er beregnet en mindre avskrivning på 21 millioner kroner på de feil verdiene på anleggsmidlene. Sammenligningstall er korrigert tilsvarende

38 7 VEDLEGG TIL ÅRSRAPPORTEN ( LOGISTIKK ) Et C-17 Globemaster transportfly fra Heavy Airlift Wing Papa på oppdrag for Forsvaret. Her transporteres Bell 412-helikoptre, personell og utstyr hjem til Gardermoen fra øvelse ved flybasen RAF Brize Norton i Storbritannia. 73

39 RAPPORT OM S MILJØVERN Innledning I langtidsplanen for forsvarssektoren , «Kampkraft og bærekraft» uttrykker regjeringen et ønske om «[ ] prioriteringer av bærekraftige løsninger som står seg og kan driftes over tid». Bærekraftig utvikling har vært et begrep siden Brundtland-rapporten 2 ble publisert i Begrepet innebærer at fremtidige generasjoner har rett på de samme mulighetene som vi har i dag, både når det kommer til økonomi, sosiale forhold og miljø. I tillegg må felles ressurser forvaltes på en fornuftig måte. I rapporten står det: «From space, we can see and study the Earth as an organism whose health depends on the health of all its parts». Utsagnet kan overføres til Forsvaret og forsvarssektoren der samarbeid, koordinering og målrettet arbeid innad i og mellom etatene er essensielt for å produsere bærekraftig kampkraft et forsvar for nå og fremtiden. Miljøoppsyn Kystvaktens virke bidrar kontinuerlig til forsvarlig miljøog ressursforvaltning langs norskekysten og tilknyttede havområder. I 2017 gjennomførte Kystvakten 68 miljøoppsyn og 11 kontroller av vernede områder. Samtidig ble det utført 1591 fiskeriinspeksjoner hvor hensikten var å avdekke ulovlig omlasting av fisk, samt IUU-fiske (ulovlig, urapportert og uregulert fiske). Miljøstyring Forsvarsdepartementet stiller krav om å følge den til en hver tid gjeldende NS-EN ISO standarden. I Forsvaret møtes kravet gjennom det interne regelverket «Bestemmelse om miljøstyring» (miljøstyringsbestemmelsen). Miljøstyringsbestemmelsen regulerer hvordan driftsenhetene i Forsvaret (DIF-ene) utarbeider og vedlikeholder et miljøstyringssystem. I 2017 ble det gjennomført tre interne systemrevisjoner for fagområdene miljø og arbeidsmiljø på vegne av Forsvarsstaben. Revisjonene viser at det gjøres mye godt miljøarbeid i Forsvaret, men også at det mangler en del på systematikk for å etterleve miljøstyringsbestemmelsen. Fremover er det fokus på å forbedre systematikken og miljøprestasjonen. Forsvarets logistikkorganisasjon gjennomførte fem interne revisjoner av miljøstyringen i Det er utfordrende for driftsenhetene at måten de ivaretar sine miljøaspekter på, også påvirkes av andre deler av virksomheten, både internt i Forsvaret, og opp mot andre etater i forsvarssektoren. Derfor ønsker Forsvaret at arbeidet koordineres tettere. Det tas initiativ til å etablere et miljøforum for alle etatene i forsvarssektoren for å samkjøre mål og tiltak i større grad enn det gjør i dag. Miljøhendelser I 2017 ble det registrert 33 miljøhendelser. Det er en reduksjon sammenlignet med antall hendelser i Da var antallet 59. Det er usikkert om nedgangen skyldes endringer i meldefrekvensen/rapporteringsnivået eller om det er faktiske endringer i antall miljøhendelser. 20 hendelser knyttes til utslipp og lekkasjer av drivstoff/ hydraulikkolje, hvorav de fem største var på mellom 200 liter og 400 liter. 13 av hendelsene regnes som skader på terreng og/eller infrastruktur. Under øvelse Joint Viking 2017 ble det i tillegg registrert 16 miljøhendelser, henholdsvis 11 skader på terreng, tre utslipp av drivstoff/hydraulikkolje og to tilfeller av forsøpling. Det var mye snø og tele under øvelsen, noe som var med på å begrense antall terrengskader. Ammunisjon Rapporteringsgraden på hvor mye ammunisjon som ble brukt i 2017, er beregnet til 72 prosent, en nedgang på ett prosentpoeng fra året før. Ammunisjon som ble brukt og deponert i Forsvarets skytefelt, var 191 kg antimon, 3679 kg bly, kg kobber og 4437 kg sink. Tungmetaller i tomhylser er ikke med i statistikken fordi disse i all hovedsak ryddes vekk. Tre skyte- og øvingsfelt har utslippstillatelser jf. Forurensningsloven. Det gjelder Rødsmoen, Regionfelt Østlandet og Setermoen. I 2017 startet Forsvarsbygg et arbeid for å få utslippstillatelser i 17 andre skytefelt. Et viktig formål med utslippstillatelser i skyte- og øvingsfelt, er å sikre forutsigbare rammebetingelser for Forsvarets virksomhet. Anskaffelser Forsvarets logistikkorganisasjon har ansvaret for anskaffelser av driftsmateriell for Forsvaret. I regelverket er det krav om å ivareta miljøhensyn i anskaffelser, både mot leverandører og internt i Forsvaret. Miljøhensyn i anskaffelser var tema for forsvarssektorens miljøvernseminar 2017, hvor 60 ansatte i forsvarssektoren deltok. Seminaret ble arrangert i samarbeid med Forsvarsmateriell som blant annet har ansvaret for nyanskaffelser til Forsvaret. 2) Our common future, United Nations World Commission on Environment and Development, Leasing av el- og hybride administrative kjøretøy Forsvarets logistikkorganisasjon har inngått rammeavtale for leasing av administrative kjøretøy. Avtalen 74 75

40 gjør det mulig å lease både el- og hybride kjøretøy. Av ca. 340 relevante kjøretøy (personbiler) har Forsvaret 18 hybridbiler og 13 elbiler. I den nye rammeavtalen har batterikapasiteten økt fra 24 kw til 40 kw. Forsvarets garnisoner har få ladestasjoner for tjenestebiler, og mange steder brukes administrative kjøretøy primært på avstander som overstiger rekkevidden til de elbilene vi har per i dag. Det forventes at andelen el- og hybridbiler øker når den nye rammeavtalen trår i kraft. Samtidig er Forsvaret avhengig av å investere i flere ladestasjoner i garnisonene for å øke antall elbiler. Avfall Forsvarsbygg er ansvarlig for å etablere avtaler med eksterne renovatører. Gjenvinningsgraden for 2017 utgjorde 95,3 prosent. Forbrenning med energiutnyttelse (52 prosent) og materialgjenvinning (36 prosent) sto for den største andelen. Sorteringsgraden totalt var 62 prosent og har holdt seg relativt stabilt de siste årene. Gjenvinningsgraden er på 97 prosent, noe som er godt over målet på 85 prosent. 31,8 prosent går til materialgjenvinning og 0,4 prosent til ombruk. Tabell 5 viser Forsvarets avfallsmengder for årene Avslutningsvis Forsvaret har fortsatt en vei å gå før alle krav i miljøstyringsbestemmelsen oppfylles. Samtidig, i samarbeid med resten av forsvarssektoren, gjør Forsvaret en rekke miljøtiltak. Her er noen eksempler på hva Forsvaret gjør: innfører landstrøm til fartøyer rydder opp tidligere forurensning faser ut bruk av fossilt brensel til oppvarming av bygg sørger for energieffektive nybygg vektlegger mer kunnskap og bevissthet rundt egen miljøpåvirkning under aktiviteter bruker mindre blyholdig ammunisjon Bærekraftig kampkraft krever kontinuerlig arbeid med relevante og effektive miljøtiltak. Hvis forsvarssektoren samarbeider og koordineres rundt felles miljøaspekter og tiltak, vil det føre til bedre kravetterlevelse, systematikk og miljøprestasjon. All statistikk er beregnet fra registrerte data per 9. februar Det tas forbehold om at grunnlaget for 2017 kan endres. For ytterligere data og informasjon vises det til Forsvarssektorens miljø- og klimaregnskap for 2017, som utgis i løpet av april AVFALLSMENGDER Fraksjon 2013 (tonn) 2014 (tonn) 2015 (tonn) 2016 (tonn) 2017 (tonn) Bioavfall og slam Papir, papp og kartong Glass Metaller EE-produkter Masser og uorganisk materiale Plast Gummi Tekstil, skinn, møbler og inventar Batterier 0,05 0,03 0,45 0,10 0,00 Medisinsk avfall Farlig avfall Blandet avfall Sum Sorteringsgrad 62 % 58 % 61 % 60 % 62 % Kjemikalier I Forsvarets stoffkartotek er det 47 produkter som inneholder stoffer på REACH-forskriftens 3 godkjenningsliste, 138 produkter som inneholder stoffer på kandidatlisten, og 155 produkter som inneholder stoffer på den norske prioritetslisten. Dette er en økning fra året før og er sannsynligvis en konsekvens av at innrapporteringen er blitt bedre, og at det er innført nye kjemikalier som brukes i nytt materiell. Utdanning Det gjennomføres kurs for personell som har ansvaret for miljøvern (grunnkurs miljøvern, miljøstyring, internrevisjon av miljøstyring, bruk av miljødatabasen). I tillegg er det krav til miljøvernutdannning av soldater i førstegangstjeneste. Åtte forsvarsansatte gjennomførte miljøvernkurs i regi av NATO i Kursene gir innsikt i krav til miljøvern i NATO-ledede operasjoner. Utover deltagelse i NATOoperasjoner, er kompetansen viktig opp mot NATOøvelsen Trident Juncture 2018 som gjennomføres i Norge. 3) Forskrift 30. mai 2008 nr. 516 om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier

41 LIKESTILLINGSREDEGJØRELSE ETTER Målsettinger for likestillingsområdet Forsvaret skal gjenspeile samfunnets mangfold. Det er fastsatt i Forsvarets verdigrunnlag. Både operative behov og behovet for å øke kompetansen, tydeliggjør et behov for mangfold. Riktig kompetanse og et godt arbeidsmiljø som er preget av likeverd, øker effektiviteten. Forsvarets vektlegging av mangfold og likestilling har derfor direkte tilknytning til hvordan oppdragene løses. Forsvaret arbeider aktivt for at det ikke skal være strukturelle, funksjonelle eller kulturelle hindre for at organisasjonen skal fortsette å utvikle seg og løse oppdragene på best mulig måte. Forsvaret har mål om at driftsenhetene skal utarbeide lokale handlingsplaner for mangfold og likestilling. Dette bidrar til å forankre likestillingsarbeidet i hele organisasjonen. Samtidig får avdelingene et verktøy for å arbeide mer systematisk med likestillingsarbeidet. Ambisjonen er at arbeidet for å fremme likestilling og ikke-diskriminering skal integreres i det daglige arbeidet på alle nivåer i virksomheten. Tilstandsrapportering 2017 Forsvaret har fått stor oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt for likestillingsarbeidet, på grunn av innføringen av allmenn verneplikt, spesialstyrkenes «Jegertropp» som bare består av kvinner, bruk av kjønnsblandede rom og for å bidra med kvinnelig militær leder i FN-operasjoner. Forsvaret jobber aktivt for å formidle både erfaringer og mulighetene som finnes, både nasjonalt og internasjonalt. Forsvaret bidrar også aktivt i arbeidet med å implementere FN-resolusjon 1325 (om kvinner, fred og sikkerhet) og genderperspektiv internt og i operasjoner. Fra midten av 2016 har Norge hatt to offiserer ved det Nordiske senteret for gender i militære operasjoner (NCGM) i Sverige, og et fagmiljø på gender og kultur ved Forsvarets høgskole. Det settes flere mål for genderarbeidet knyttet til F N-resolusjon Blant annet innebærer det fagutvikling og kompetanseheving og genderperspektiv i all analyse, planlegging, gjennomføring, rapportering og evaluering av militære øvelser og operasjoner. Dette skal bidra til likeverdig, rettferdig og nødvendig deltakelse fra kvinner i operasjonsområdet, slik at de kan påvirke sin egen situasjon. I tillegg skal det bidra til å forebygge og beskytte spesielt utsatte grupper for overgrep, inkludert seksualisert og genderbasert vold. I flere år har Forsvaret gjennomført tiltak i tråd med oppdragene som ligger i regjeringens handlingsplan «Trygghet, mangfold og åpenhet» ( ). Dette er en handlingsplan mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Arbeidet med å øke kompetansen om temaet fortsetter. Under forsvarssjefens årlige likestillingskonferanse deles det også ut en likestillingspris. I 2017 ble prisen tildelt oberstløytnant Stein Garang. Han fikk prisen for arbeidet som gjøres med Forsvarets opptak og seleksjon, som danner grunnlaget for videre karriere i Forsvaret. Ved utgangen av 2017 var antallet kvinner som avtjente verneplikten på 21 prosent. De to siste årene har sommerinnrykkene hatt en kvinneandel på rundt 26 prosent. Det forventes at kjønnsbalansen blir jevnere i årene fremover. Samtidig har Forsvaret 10 prosent kvinnelige offiserer og 13 prosent kvinnelige spesialister. Dette er en lavere andel enn ønsket, men ikke uventet. Offiserer tjenestegjør også i øvrige etater i sektoren og i Forsvarsdepartementet. Disse inngår ikke i tallene her. Kvinneandelen på oberst- og kommandørnivå og høyere viser en svært positiv utvikling. I 2007 var det tre kvinnelige offiserer på dette nivået. I 2015 økte andelen til 14, hvorav én var generalmajor eller kontreadmiral. I 2017 var det 21 kvinner på dette nivået, og tre av dem er på generalmajor- eller kontreadmiralsnivå fire dersom tjenestegjørende utenfor Forsvaret inkluderes. Blant spesialistene er det i underkant av syv prosent kvinner på de høyere nivåene. Kvinner i sivile stillinger utgjør 33 prosent. Forsvaret fortsetter å jobbe aktivt for å få flere kvinner i ledende stillinger, både militære og sivile. Det har vært utfordrende å beholde militære kvinner i en livslang militær karriere. Noen bruker Forsvaret som et springbrett til andre karrierer, mens andre ikke finner seg til rette i organisasjonskulturen. For å motvirke det siste, er Forsvaret svært bevisst på hvor viktig det er å ha en god og inkluderende organisasjonskultur. En kultur hvor ledere og ansatte tar ansvar sammen, skaper et godt klima og arbeider med å fremme verdiene, holdningene og normene som Forsvaret ønsker i organisasjonen. DELTID, MIDLERTIDIGE STILLINGER OG FORELDREPERMISJON Prosent kvinner menn kvinner menn kvinner menn Deltid 48,0 52,0 48,0 52,0 47,2 52,8 Midlertidige stillinger 40,5 59,5 38,0 62,0 30,5 69,5 Foreldrepermisjon 21,0 79,0 22,0 78,0 20,6 79,4 Tabellen viser kjønnsfordelingen blant personell som er registrert med henholdsvis deltid, midlertidige stillinger eller foreldrepermisjon. Tallene for foreldrepermisjon i 2016 er korrigert fra FÅR

42 Forsvaret har nulltoleranse for mobbing og trakassering. Hvert år gjennomføres det undersøkelser der mobbing og trakassering blir tatt opp. Dette var også temaet for Soldataksjonen i 2017: «Gjensidig respekt et felles ansvar». Aksjonen var i regi av Tillitsvalgtsordningen i Forsvaret, og den ble gjennomført i samarbeid med Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO). Dette samarbeidet bygger Forsvaret og LDO videre på. Som et annet viktig ledd i arbeidet med å forebygge, identifisere og håndtere mobbing og trakassering, utarbeider Forvarets forskningsinstitutt et forskningsbasert verktøy. Verktøyet skal sørge for kvalitetsmessig bedre kartlegging i Forsvaret. Forsvaret forventer at dette verktøyet blir et viktig virkemiddel for å kunne sette i gang enda mer målrettede tiltak. Forsvaret har ingen tradisjon for å lyse ut stillinger med redusert stillingsbrøk. Det innebærer at de som arbeider deltid, i hovedsak gjør det frivillig. Tallene på foreldrepermisjon fordeler seg mellom kvinner og menn slik man skulle forvente ut fra kjønnsbalansen i organisasjonen. Bruk av midlertidige stillinger avhenger av Forsvarets oppdukkende behov for kompetanse og gjenspeiler kjønnsbalansen i Forsvaret ellers. Verneplikt I 2017 jobbet Forsvaret for å ta imot flere kvinner til førstegangstjeneste en viktig rekrutteringsarena for videre tjeneste. Forsvaret forventer at allmenn verneplikt vil bidra i arbeidet med å øke kvinneandelen, både blant førstegangstjenestegjørende og de ansatte generelt. Forsvaret har satt ned en arbeidsgruppe for likeverd og mangfold i lys av allmenn verneplikt og ny likestillingsog diskrimineringslov. Arbeidsgruppen kommer med anbefalinger om konkrete tiltak i første halvdel av Personell med innvandrerbakgrunn Forsvaret ønsker å speile mangfoldet i samfunnet. Derfor arbeider organisasjonen for å motivere og rekruttere personell med etnisk minoritetsbakgrunn, både til å gjennomføre førstegangstjeneste og søke seg til befalsutdanning. Befolkningsframskrivinger fra Statistisk sentralbyrå viser også at personer med innvandrerbakgrunn vil utgjøre et stort rekrutteringspotensial for Forsvaret på sikt. Det kontinuerlige arbeidet med verdigrunnlag og holdninger, etikk og ledelse, er sannsynligvis det viktigste arbeidet Forsvaret gjør for å bidra til at etniske minoriteter integreres og får tilgang til organisasjonen. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det per 2016 var i overkant av to prosent med minoritetsbakgrunn blant dem som er fast ansatte i Forsvaret. Det er små bevegelser på dette området i Forsvaret. Religion og livssyn Forsvaret legger til rette for religionsutøvelse. Det gjøres blant annet gjennom tilpasninger av for eksempel mat og kosthold, permisjoner i forbindelse med religiøse høytider og tilgang på bønnerom eller stillerom. Medlemmer av religiøse trossamfunn har rett til å bære religiøse symboler som det enkelte trossamfunnet identifiserer som betydningsfulle (ikke-diskutable) for troen. Dette er symboler som må bæres synlig for å kunne identifisere vedkommende som medlem. Denne praksisen er over 20 år gammel. Det vil si at den kom før samfunnsdebatten om at personell som utøver makt på vegne av staten, skal fremstå som nøytrale. Bakgrunnen er at mange tjenestegjør som vernepliktige, ikke som frivillig ansatte. Forsvaret har tilsatt en livssynshumanetiker og en imam for å ivareta økt religiøs- og livssynspluralisme. Kjønns- og seksualitetsmangfold Forsvaret tar opp temaer knyttet til seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk på flere arenaer. Fra 2015 har Forsvaret deltatt med informasjonsstand og personell under Oslo Pride. Personell som ønsker å delta i Pride-paraden, har forsvarsledelsens støtte til å delta i uniform. Slik ønsker Forsvaret å vise at verken legning, kjønn eller kjønnsuttrykk er til hinder for en karriere i Forsvaret. Forsvaret samarbeider også med andre statlige norske og nordiske aktører (nordisk forsvarssamarbeid) for å forebygge diskriminering av LHBT (lesbiske, homofile, bifile og transpersoner). I tillegg deltar Forsvaret i «NATO informal working group on LGBT». Generelt ønsker Forsvaret forskningsbasert kunnskap om hvordan denne heterogene gruppen har det i organisasjonen. I dag baserer Forsvaret seg hovedsakelig på forskning fra arbeidslivet generelt, og fra andre lands styrker. Som arbeidsgiver er Forsvaret klar over særskilte problemstillinger knyttet til LHBT-personer og tar disse problemstillingene på alvor. For eksempel kan dette gjelde enkelte stillinger i utlandet eller internasjonale operasjoner i land hvor ekteskap mellom personer av samme kjønn ikke er akseptert, eller hvor homofili er ulovlig eller sågar knyttet til dødsstraff. Sykefravær Sykefraværet i Forsvaret er totalt sett fortsatt lavt. Dette skyldes dels demografiske og strukturelle forhold, og dels er det et resultat av målrettet arbeid for å forebygge og følge opp sykdom. Menn har generelt et lavere sykefravær enn kvinner. Siden det er en stor overvekt av menn i Forsvaret, kan det delforklare det lave fraværsnivået. Det må likevel presiseres at både menn og kvinner i virksomheten har et lavere fravær enn i den generelle befolkningen. Militært ansatte er også selektert inn i Forsvaret på bakgrunn av blant annet helsestatus. Helsemessige utfordringer diskvalifiserer derfor arbeidstakere til noen stillinger, men langt fra alle. Seleksjon forklarer imidlertid ikke det lave sykefraværet alene. Å arbeide i Forsvaret medfører, for et utvalg arbeidstakere, mange og tøffe fysiske og psykiske påkjenninger gjennom øvelser og oppdrag i internasjonale operasjoner. Forsvaret arbeider også for at den enkelte, på tross av sykdom, skal få fortsette i sitt arbeid så langt det er mulig og hensiktsmessig. I sum er dette forhold som kan bidra til en høyere fraværsprosent, hvis det ikke blir satt inn forebyggende tiltak. I de avdelingene som lettest kan sammenliknes med det sivile arbeidslivet, ligger sykefraværsprosenten nærmere samfunnssnittet. Forsvaret kunne ikke hatt så lavt fravær uten et målrettet og systematisk forebyggende arbeid. Forsvaret har vært en IA-virksomhet siden Gjennom disse årene har Forsvaret fått bedre prosedyrer og kunnskap om hvordan forebygge og følge opp ansatte ved sykdom. Nedsatt funksjons- og arbeidsevne Forsvaret jobber bevisst og målrettet for å tilrettelegge for dem som får redusert funksjons- og/eller arbeidsevne. Det er utarbeidet hensiktsmessige og tilgjengelige prosedyrer som arbeidsgiver følger opp. Dette gjøres i nært samarbeid med blant annet Forsvarets bedriftshelsetjeneste, hovedverneombudene, tillitsvalgte, veterantjenesten, prestene og NAVs arbeidslivssentra. Målet er at ingen skal miste arbeidet sitt på grunn av svekket funksjons- og/eller arbeidsevne uten at det gjennomføres en målrettet og dokumentert prosess for å hindre dette

43 VETERANER Arbeidet med å anerkjenne, ivareta og følge opp veteraner, prioriteres høyt i Forsvaret. Hovedprioritet i 2017 var å videreutvikle dette arbeidet og følge opp tiltakene i regjeringens oppfølgingsplan «I tjeneste for Norge». Veteranområdet er en del av personell- og kompetanseforvaltningen. I løpet av 2017 har Forsvaret rapportert på alle Forsvarets tiltak i regjeringens oppfølgingsplan til Forsvarsdepartementet. Tverrsektorielt samarbeid Forsvaret har prioritert å samarbeide med andre etater for å sikre at våre veteraner får støtte og anerkjennelse fra kommune og øvrige tjenesteytende aktører. I 2017 er det etablert et samhandlingsforum på etatsnivå. Forumet skal sikre samarbeid på tvers av sektorer, også ut over oppfølgingsplanens periode. Hensikten er å utveksle erfaringer og diskutere praktiske utfordringer mellom direktorater og etater, for å ivareta og anerkjenne personell fra internasjonal tjeneste. Stadig flere kommuner etablerer egne veteranplaner som kan bidra til å heve kompetansen og samhandlingen for å anerkjenne, ivareta og følge opp veteraner og deres familier. I tillegg øker antall steder som har arrangement på frigjøringsog veterandagen 8. mai. Oppfølging og ivaretakelse Forsvaret har ulike tilbud til veteraner før, under og etter utreise. I oppfølgingspakken ligger tiltak som familiesamlinger, mellomlanding (en samling rett etter operasjonen) og ettårsprogrammet, der Forsvaret har ansvaret for å følge opp veteranen i ett år. Tilbakemeldingene fra tjenestegjørende og deres familier er generelt gode. Mange trekker særlig frem opplevelsen av anerkjennelse fra Forsvarets side som viktig. Flertallet av veteranene sier at det er lettere å reise ut og konsentrere seg om jobben når de vet at Forsvaret har et apparat for å ivareta familiene. Ordningen med pårørendekontakter får gode tilbakemeldinger både fra veteraner og deres familier. Som en del av ettårsprogrammet, tilbyr Forsvaret de ansatte å delta på spesielt tilrettelagte samlivskurs. Kursene hjelper blant annet par i Forsvaret med å møte utfordringer knyttet til fravær, savn og engstelse. Det er viktig at kursene er skjermet og kun er åpne for forsvarspar. Forsvarets veteransenter på Bæreia blir stadig mer populært, og antall gjestedøgn øker. I 2017 hadde senteret totalt gjestedøgn, hovedsakelig fra veteraner. Andelen yngre veteraner og veteraner med familie, øker. I 2017 gjennomførte veteransenteret aktiviteter for store og små gjennom hele året. Aktivitetene innebærer alt fra MC-treff, gjensynstreff, rekreasjonsuker, ungdomscampen «Min tur ut», matkurs og våttkortkurs. Senteret holder også åpent for veteraner og deres familie og pårørende i ferier tjenestegjorde i UNIFIL-operasjonen i Libanon mellom 1978 og Alle disse er kontaktet og invitert til markering av jubileet for operasjonen i mai 2017 ble det gjennomført 101 arrangementer på frigjørings- og veterandagen. Det er et rekordhøyt antall. Norges veteranforbund for internasjonale operasjoner (NVIO) arrangerer veterantreff på vegne av Forsvaret. I 2017 ble det totalt gjennomført 495 veterantreff med til sammen 7568 deltakere. Dette er en økning på over 30 prosent sammenlignet med Tilskuddsordningen for veteranorganisasjoner I 2017 fikk 19 ulike veteranorganisasjoner tildelt 21,4 millioner kroner i økonomisk støtte. Eksempler på aktiviteter som har fått økonomisk støtte, er Veteranseilasen, Veteranforbundet SIOPS (skadde i internasjonale operasjoner), MC-tur i regi av NVIO, og flere barne- og ungdomscamper i regi av «Veteran møter veteran». Forskning Forsvaret har satt søkelyset på forskning for å øke kunnskapen om våre veteraner og behovet til den enkelte. I 2017 ble det bestemt å gjennomføre en oppfølgingsstudie av norske Afghanistan-veteraner. Forrige Afghanistan-undersøkelse ble gjennomført i Hovedhensikten er å følge Afghanistan-veteraner over tid for å avdekke eventuelle senskader. Balkan-prosjektet har som ambisjon å produsere en samlet, forskningsbasert fremstilling av det norske militære engasjementet på Balkan. Det arbeides også med en helserapport for personell som har tjenestegjort på Balkan. Registreringsarbeidet er ferdigstilt slik at Forsvaret kan etablere forskningsgrupper. Det er planlagt å gjennomføre kreft- og dødsårsaksstudier på denne gruppen. MEDALJEOVERREKKELSER FRA 2017 Høyere dekorasjoner overrakt i løpet av 2017 Krigskors m/sverd 1 Krigsmedaljen 2 Forsvarets medalje for edel dåd 1 Forsvarsmedaljen m/laurbærgren 14 Deltagermedaljen m/u rosett 7 Fortjenestemedaljen Heimevernet 3 Forsvarsmedaljen 25 års tjeneste (inkl. 7 stk. for svært god innsats) 114 Forsvarsmedaljen m/1 stjerne 30 års tjeneste 135 Forsvarsmedaljen m/2 stjerner 35 års tjeneste 109 Forsvarsmedaljen m/3 stjerner 40 års tjeneste 39 Forsvarets medalje for sårede i strid 5 Forsvarets medalje for INTOPS m/laurbærgull 1 Forsvarets innsatsmedalje m/rosett 8 Forsvarets innsatsmedalje 10 Medaljene er satt opp i rangert rekkefølge. Det ble totalt overrakt 449 høyere dekorasjoner og 1352 medaljer for internasjonal tjeneste i Totalt Aktiviteter og henvendelser «Åpen dør», der veteraner og andre kan henvende seg til Forsvaret, registrerte 4614 henvendelser i Nasjonal veterankonferanse ble gjennomført i Sandefjord i november. Forsvarets veteranpris ble delt ut til Knut Østbøll for hans mangeårige innsats for veteransaken. 83

44 8 STATISTIKK Øvingsaktiviteten i Hæren har hatt en økning fra 2016 til ( ØVELSE HOVEDSTAD ) Tropp 1 fra Heimevernets innsatsstyrke Grebe har utført oppdrag i Oslo og Akershus under øvelse Hovedstad

45 STATISTIKK FORDELING FIGUR 3 TOTALOVERSIKT OVER S AVDELINGER S TOTALE KOSTNADER I tusen 2017-kroner HÆREN SJØ (inkl. Kystvakten) ,1 % 19,7 % LUFT (inkl. Redningstjenesten) ,8 % HEIMEVERNET ,0 % S LOGISTIKKORGANISASJON ,3 % CYBER ,5 % S OPERATIVE HOVEDKVARTER ,0 % ETTERRETNINGSN ,6 % ØVRIGE AVDELINGER ,0 % 86 87

46 STATISTIKK HÆREN ÅRSVERK I HÆREN SUM SUM SUM SUM SUM REGNSKAP FOR HÆREN Regnskap Personell og administrasjon Materiell Eiendom, bygg og anlegg Sum kostnader AKTIVITETSDATA FOR HÆREN Øvingsdøgn i snitt i avdelingene

47 STATISTIKK SJØ ÅRSVERK I SJØ SUM SUM SUM SUM SUM REGNSKAP FOR SJØ Regnskap Personell og administrasjon Materiell Eiendom, bygg og anlegg Sum kostnader AKTIVITETSDATA FOR SJØ Seilingstimer Minefartøy Fregatt Skjold-klasse Øvrige fartøy Ubåt 0 SUM

48 STATISTIKK KYSTVAKTEN ÅRSVERK I KYSTVAKTEN SUM SUM SUM SUM SUM REGNSKAP FOR KYSTVAKTEN Regnskap Personell og administrasjon Materiell Eiendom, bygg og anlegg Sum kostnader AKTIVITETSDATA FOR KYSTVAKTEN Patruljedøgn

49 STATISTIKK LUFT ÅRSVERK I LUFT SUM SUM SUM SUM SUM REGNSKAP FOR LUFT Regnskap Personell og administrasjon Materiell Eiendom, bygg og anlegg Sum kostnader AKTIVITETSDATA FOR LUFT Flytimer Kampfly Transportfly (C-130J) Helikopter (NH90) Helikopter (Bell 412) 4000 EK (DA-20) MPA (P-3) SUM

50 STATISTIKK REDNINGSN ÅRSVERK I REDNINGSN SUM SUM SUM SUM SUM REGNSKAP FOR REDNINGSN Regnskap Personell og administrasjon Materiell Eiendom, bygg og anlegg Sum kostnader AKTIVITETSDATA FOR REDNINGSN Flytimer Sea King

51 STATISTIKK HEIMEVERNET ÅRSVERK I HEIMEVERNET SUM SUM SUM SUM SUM REGNSKAP FOR HEIMEVERNET Regnskap Personell og administrasjon Materiell Eiendom, bygg og anlegg Sum kostnader AKTIVITETSDATA FOR HEIMEVERNET Antall kurselever

52 STATISTIKK S LOGISTIKKORGANISASJON Årsverk Militære Sivile Førstegangstjeneste Sum Årsverk Militære Sivile Førstegangstjeneste Sum Regnskap Personell og administrasjon Materiell Eiendom, bygg og anlegg Sum kostnader Regnskap Personell og administrasjon Materiell Eiendom, bygg og anlegg Sum kostnader ETTERRETNINGSN Regnskap Sum kostnader S FELLESR Årsverk Militære Sivile Førstegangstjeneste Sum S HØGSKOLE Årsverk Militære Sivile Førstegangstjeneste Sum Regnskap Personell og administrasjon Materiell Eiendom, bygg og anlegg Sum kostnader Regnskap Personell og administrasjon Materiell Eiendom, bygg og anlegg Sum kostnader Årsverk Militære Sivile 69, Førstegangstjeneste Sum S OPERATIVE HOVEDKVARTER Årsverk Militære Sivile Førstegangstjeneste Sum Regnskap Personell og administrasjon Materiell Eiendom, bygg og anlegg Sum kostnader Regnskap Personell og administrasjon Materiell Eiendom, bygg og anlegg Sum kostnader

53 STATISTIKK S SANITET Årsverk Militære Sivile Førstegangstjeneste Sum Regnskap Personell og administrasjon Materiell Eiendom, bygg og anlegg Sum kostnader CYBER Årsverk Militære Sivile Førstegangstjeneste Sum Regnskap Personell og administrasjon Materiell Eiendom, bygg og anlegg Sum kostnader

54 STATISTIKK OPERASJONER Ansvarlig utgiver: Forsvaret Konsept, design og produksjon: Redink i samarbeid med Forsvaret Foto: Alle bildene er tatt av Forsvarets fotografer OVERSIKT OVER INTERNASJONALE OPERASJONER ØSTERSJØEN LITAUEN KOSOVO IRAK BOSNIA AFGHANISTAN MIDTØSTEN MIDDELHAVET BAHRAIN MALI JORDAN EGYPT SØR-SUDAN Operasjon Land Type avdeling Varighet Avgitt til Enhanced Forward Presence (efp) Litauen Hæren Andre halvår 2017 NATO Standing Naval Maritime Group 1 (SNMG 1) Nord-Atlanterhavet, Østersjøen Sjøforsvaret 2017 NATO Standing Mine Counter-Measures Group 1 (SNMCMG1) Nord-Atlanterhavet, Østersjøen Middelhavet Sjøforsvaret To x 4 mnd 2017 NATO Resolute Support Mission (RSM) Afghanistan Forsvarets spesialstyrker 2017 NATO Operation Inherent Resolve (OIR) Irak og Jordan Hæren/Forsvarets spesialstyrker 2017 Koalisjon Multinational Force Observers (MFO) Egypt Forsvaret (Stabsoff.) 2017 MFO Multidimensional Integrated Stabilization Mission in Mali (MINUSMA) Mali Forsvaret (Stabsoff.) 2017 FN United Nations Truce Supervision Organization (UNTSO) Midtøsten Forsvaret (Stabsoff.) 2017 FN United Nations Mission in the Republic of South Sudan (UNMISS) Sør-Sudan Forsvaret (Stabsoff.) 2017 FN NATO HQ Sarajevo Bosnia Forsvaret (Stabsoff.) 2017 NATO Kosovo Force (KFOR) Kosovo Forsvaret (Stabsoff.) 2017 NATO Combined Maritime Forces (CMF) Bahrain Forsvaret (Stabsoff.) 2017 Koalisjon Triton Middelhavet Sjøforsvaret 2017 EU 104

55 .NO