10 Forurensning, støy

Transkript

1 KU utvidelse av Lia pukkverk Side Forurensning, støy 10.1 Hva som skal utredes Utredningsprogrammet, fastlagt i brev datert fra Bergvesenet, fastlegger hva som skal utredes mhp. støy. Fra dette programmet siteres: 5.3 Forurensning Støy Beskrive dagens situasjon med støy fra anlegget og langs hovedatkomst. Kart brukes som illustrasjon om nødvendig. Støysonekart utarbeides. I tillegg bør det undersøkes hvordan beboere i nærheten opplever belastningen av støv og støy fra dagens virksomhet. 6.3 Forurensning Støy Støybelastningen fra anlegget beregnes. Støybelastningen langs veg beregnes også. Områdene som blir støybelasta angis på kart (støysonekart) Definisjon Definisjon Støy er definert som uønsket lyd og angis og måles etter en logaritmisk skala. Måleenheten som vanligvis benyttes er db(a). Til orientering gjengis nedenfor lydnivået fra ulike lydkilder. /10/ Figur 10.1: Eksempler på lydnivå fra ulike kilder

2 KU utvidelse av Lia pukkverk Side Alternativ 0. Avvikling av Lia pukkverk Influensområde Influensområdet defineres til å være kartavgrensningen som vist av figur Det meste av området som blir berørt av støy er skog og landbruksareal, samt noen boliger og gårdsbruk. Støy fra pukkverket kan også høres utenfor dette området, men her vil støybidraget være beskjedent og ikke bidra vesentlig til det totale støybildet Beskrivelse av dagens situasjon I et pukkverk er det mange kilder til støy. De mest dominerende støykildene vil likevel være knuseverk og boraggregat, men gravemaskiner og hjullastere vil også gi betydelige bidrag. Dette betyr også at de aller fleste støykildene er mobile, dvs. at de forflytter seg over store deler av det aktuelle området. I beregning av støyen fra pukkverket er kildene derfor plassert i en typisk driftsituasjon der maskinene er spredd utover det mest benyttede området. Terrenget fra steinbruddet er sterkt skrånende ned mot de underliggende boligene noe som gjør det vanskelig å sette inn effektive skjermingstiltak. Knuseverk er ofte de dominerende støykildene i et pukkverk. I Lia er imidlertid knuseverkene plassert nede i bruddet og er dermed relativt godt skjermet i forhold til nedenforliggende boliger. Bilde 10.1: Lia Pukkverk, med steinbruddet opp til venstre på bildet. Steinknusere som utgjør en av de største støykildene i pukkverket, er plassert nede i bruddet omtrent midt på bildet. Støy fra pukkverk vurderes på linje med annen industristøy, og faller dermed inn under Statens forurensningstilsyn (SFT) sine retningslinjer for begrensning av støy fra industri (TA-506). TA-506 utdypes og konkretiseres i kontrolldokumentet TA De veiledende grenseverdiene fra dette utvidete grunnlaget er vist i tabell lydnivå skal ikke overstige grenseverdien for gjennomsnittsnivået med mer enn 10 dba. De samme anbefalte grenseverdiene er også gitt i "Veiledning om begrensning av forurensning fra pukkverk".

3 KU utvidelse av Lia pukkverk Side 10.3 Områdetype Boliger, undervisning Hyttebygg, rekreasjon, sykehus over angitt tidsperiode (dba) natt Dag: Kveld: Natt: Tabell 10.1: Veiledende støygrenser for ekstern industristøy, jf. TA-506 og TA-590. I frilufts- og rekreasjonsområdet anbefaler SFT at støyen ikke skal overskride 40 dba. Resultatene viser at et for de nærmeste husene ligger mellom 37 og 46 dba. Ingen av husene er dermed utsatt for støy over den anbefalte grenseverdien på 50 dba. Dette stemmer for øvrig godt overens med beregninger /1/ og målinger /2/ av støyen fra pukkverket som er gjennomført tidligere. Støyen fra selve pukkverket er dermed ikke så høy at dette utløser krav om tiltak overfor de mest utsatte husene Tabell 10.2: Støy fra Lia pukkverk for dagens situasjon ved de mest utsatte bolighusene ved Lia. Lydnivå angitt ved frittfeltverdien, dba. Dette er de ene som er fra pukkverket i dag og som vil vare fram til avvikling av driften i Etter at driften er avviklet, vil det i dette alternativet ikke være aktivitet i anlegget og derfor heller ikke være støy fra anlegget. Grenseverdiene for støy som er gitt i SFT's retningslinjer gjelder i utgangspunktet støy fra aktivitet innenfor verksområdet. Høyesterettsdommen i "Lunner-saken" (stort knuseverk i landlige omgivelser, med transportveg gjennom boligstrøk) gir imidlertid forurensningsmyndighetene hjemmel til også å ta hensyn til trafikk som virksomheten utløser utenfor sitt eget driftsområde. Vi har derfor beregnet støy fra vegen opp til anlegget. Støy fra Bratsbergveien er ikke med i disse beregningene Tabell 10.3: Støy fra trafikk til og fra Lia pukkverk for dagens situasjon ved de mest utsatte bolighusene ved Lia. Lydnivå angitt ved frittfeltverdien, dba. er angitt over normal driftstid For å sammenstille utendørs ekvivalent fra flere ulike kilder har det i den senere tid utviklet seg en praksis for å gå veien om dose/respons-kurver for støyplage for å sammenlikne de ulike støykilder og dermed få "vekslingskurser" mellom de

4 KU utvidelse av Lia pukkverk Side 10.4 ulike støykildene. Metoden er også skissert i teknisk appendiks i ny ISO-standard. Støyplagen fra vegtrafikk settes som utgangspunkt, og støyplagen fra de andre kildene vurderes i forhold til denne. Eksempelvis så vurderes flytrafikkstøy i slike sammenhenger som ca. 6 dba verre enn vegtrafikk, dvs. at ekvivalent støy fra flytrafikk skal ha et tillegg på 6 dba ved sammenlikning med andre kilder. Til sammenlikning så vurderes ekvivalent støy fra jernbane som ca. 6 dba "snillere" og skal således ha et fratrekk på 6 dba ved sammenligning med andre støykilder. Støy fra industri, deriblant også pukkverk ol. som går kontinuerlig og som skaper et forholdsvis jevnt vurderes på linje med vegtrafikk, dvs. ingen tillegg. For støykildene i pukkverket og trafikken på vegen til og fra anlegget kan en derfor summere støyen ved vanlig logaritmisk summering uten tillegg for noen av støykildene. Tabell 10.4 nedenfor viser resultatet av summeringen Tabell 10.4: Totalt fra Lia pukkverk og transport på vegen til anlegget for dagens situasjon ved de mest utsatte bolighusene ved Lia. Lydnivået er angitt ved frittfeltverdien, dba. nivå er gitt over driftsperioden fra kl Total støybelastning viser at tre bolighus har er over grenseverdiene (ekvivalent eller maksimalt). Trafikken til og fra anlegget er i sin helhet dominerende årsak til overskridelsene. De senere årene har det blitt en økt fokus på støyfrie områder, både fra sentralt og lokalt hold. Lia ligger i sin helhet innenfor markagrensa til Trondheim, og dermed i nærheten til viktige friluftsområder. SFT anbefaler at støy i friluftsområder ikke skal overskride 40 dba. Området som i dag er berørt av støy fra pukkverkt over 40 dba er i hovedsak avgrenset av til de høyeste åskammene rundt pukkverket (figur 10.2) Omfang og konsekvenser av tiltaket Tiltaket har iht. definisjonen ingen konsekvens i 0-alternativet Avbøtende tiltak Bolighus nr. 3 og 4 har samlet ekvivalent fra pukkverket og veien på over 50 dba. Det er hovedsaklig vegen som bidrar til de høye ene, og her kan det derfor vurderes en skjerming av anleggsveien i forhold til disse husene. For de øvrige bolighusene så er et ikke så høyt at det for dette alternativet vil være aktuelt med avbøtende tiltak.

5 KU utvidelse av Lia pukkverk Side Alternativ 1. Videreføring uten deponi Influensområde Influensområdet defineres til å være kartavgrensningen som vist av figur Beskrivelse av situasjon Ved videreføring av driften i Lia vil området hvor det skal hentes ut masse utvides vesentlig. Tidligere beregninger av støy fra Lia pukkverk /3/ har vist at støyen ved de omliggende bolighusene vil være størst ved aktivitet i den nordvestre delen av dette området. I tillegg så vil en få den største støybelastningen fra et nytt uttaksområdet i begynnelsen av driften her. Dette fordi maskinene da vil være høyere plassert i terrenget enn når de har arbeidet seg et stykke ned i terrenget, og effekten av naturlig skjerming blir større. I beregningene er derfor driftssituasjonen i starten i den nordvestre delen av området lagt til grunn for å for å beregne et "verste mulig" tilfelle (konservative beregninger). Plassering av knuseverk, asfaltverk ol. er forutsatt å ha samme lokalisering ved en videreføring som det de har i dag Omfang og konsekvenser av tiltaket Beregningsresultatene viser at i denne driftsituasjonen vil støyen øke ganske betydelig for bolighusene 5, 6 og 10, som alle vil få er over grenseverdiene (ekvivalent og/eller maksimalt). Mest utsatt vil bolighus 10 være med et ekvivalent på 55 dba, og et maksimalt på 70 dba Tabell 10.5: Støy fra Lia pukkverk ved de mest utsatte bolighusene ved en videreføring av pukkverket. Lydnivå angitt ved frittfeltverdien, dba.

6 KU utvidelse av Lia pukkverk Side Figur 10.2: Støykotekart for frittfelt ekvivalent ved drift i den nordvestligste delen av det nye området. 40 dba koten er angitt med grønt, 45 dba med blått og 50 dba med rødt. De røde tallene angir referanser til de mest støyutsatte bolighusene. Grønne områder angir skog, mens steinbrudd og anleggsområde er angitt med grått. Støy fra trafikken vil være den samme som ved 0-alternativet. Se tabell Dette gir et totalt fra pukkverket og trafikken langs anleggsvegen som vist av tabell 10.6 under Tabell 10.6: Totalt ekvivalent fra Lia pukkverk og transport på vegen til og fra anlegget ved utvidelse av anlegget. Lydnivået er angitt ved frittfeltverdien, dba, og er ekvivalentnivå over driftsperioden fra kl Totalt belastning av støy fra pukkverket og fra transport til og fra anlegget viser at 4 bolighus vil få et totalt over grenseverdien på 50 dba. I tillegg vil et bolighus (nr. 6) ha et maksimalt over grenseverdien på 60 dba Avbøtende tiltak

7 KU utvidelse av Lia pukkverk Side 10.7 Med en drift i anlegget som angitt i beregningene så vil noen av de nedenforliggende bolighusene være vanskelig å skjerme mot for støy. Dette gjelder spesielt bolighusene nr. 5, 6 og 10 som vil kunne få er over grenseverdiene. Selv en høy skjerm/voll på m på åskammen vest for bruddet vil gi ingen til svært begrenset dempning. Årsaken er at terrenget skråner ned mot disse bolighusene og dermed gjør det vanskelig å dempe støyen med skjermer/voller. Siden det blir veldig vanskelig å dempe utvendig støy ved disse bolighusene når det drives i dette området, så kan det her foreslås fasadedempende tiltak (tilleggsisolering av vegger og nye vinduer), for å sikre at man i alle fall har tilfredstillende inne. Etter kl 18 er grenseverdien for ekvivalent utvendig støy fra pukkverk på 45 dba. Det betyr at det i henhold til grenseverdien ikke vil være mulig med full drift i pukkverket etter kl 18. For bolighus nr. 3 og 4 er det hovedsaklig støy fra vegen til og fra anlegget som bidrar til overskridelsen av grenseverdien. Her kan det derfor vurderes en støyskjerm/voll foran disse husene. Flere hustander som bor i nærheten av vektstasjonen klager fra støy fra og i tilknytning til denne (oppbremsing, akselrasjon, dunkelyder samt ryggesirener på kjøretøy). Et tiltak som derfor helt sikker vil virke positivt inn på beboernes sjenanse fra anlegget vil være å flytte veiestasjonen inn i anlegget (opp i steinbruddet). Dette vil trolig ikke gi noen stor effekt i redusert ekvivalent, men dette kan ha stor effekt på folks oppfattelse av støyen ved at man kraftig reduserer antall hendelser med lyder som tar folks oppmerksomhet og isteden får et jevnere støybilde når lastebilene kjører forbi. Ved å flytte vektstasjonen vil det dessuten også være mulighet for å kunne bygge opp en liten støyvoll mot bolighus nr 3 og 4 som er mest utsatt for støy fra vegen opp til anlegget Alternativ 2. Videreføring med deponi Influensområde Influensområdet defineres til å være kartavgrensningen som vist av figur Beskrivelse av situasjon Til å begynne med er det forutsatt deponi av avfall i dagens brudd. Det er her derfor beregnet en støysituasjon der det brytes stein i den nordvestre delen av det nye bruddet, samtidig som det opprettes et avfallsdeponi i det eksisterende steinbruddet. Ved å legge deponiplass i tilknytning til anlegget så vil dette medføre omtrent en dobling av trafikken fra Bratsbergveien og opp til anlegget.

8 KU utvidelse av Lia pukkverk Side Omfang og konsekvenser av tiltaket Resultatene viser at ved legging av avfallsdeponi til Lia å vil ikke et øke nevneverdig utover de relativt høye et en likevel vil få ved utvidelse av pukkverket Tabell 10.7: Støy ved de mest utsatte bolighusene ved Lia ved en utvidelse av pukkverket samt anlegging av deponi i dagens steinbrudd. Lydnivå angitt ved frittfeltverdien, dba Figur 10.3: Støykotekart for frittfelt ekvivalent ved drift i den nordvestligste delen av det nye området, samt deponi i det eksisterende steinbruddet. 40 dba koten er angitt med grønt, 45 dba med blått og 50 dba med rødt. De røde tallene angir referanser til de mest støyutsatte bolighusene. Grønne områder angir skog, mens steinbrudd og anleggsområde er angitt med grått. Ved å legge avfallsdeponi til Lia vil trafikken opp til anlegget bli nesten fordoblet. Som det kommer frem av tabell 10.8 under, vil støybidraget fra vegen opp til anlegget da også bli omtrent fordoblet (+ 3 dba). fra trafikken vil forbli uforandret (jf. tabell 10.2).

9 KU utvidelse av Lia pukkverk Side Tabell 10.8: Støy fra trafikk til og fra Lia pukkverk ved de mest utsatte bolighusene ved en videreføring med deponi. Lydnivå er angitt ved frittfeltverdien, dba. er angitt over normal driftstid Som det kommer frem av tabell 10.9 under, vil den totale støybelastningen ved dette alternativet (fra veg, pukkverk og deponi) medføre at 4 bolighus vil få er over grenseverdien på 50 dba. Dette er samme antall og de samme bolighusene ved alternativ 1, men et ved disse bolighusene vil bli 1-3 dba høyere enn for alternativ 1. I tillegg til disse fire bolighusene så vil også bolighus nr. 6 få for makismalstøyverdier ved fasaden som overskrider grenseverdien på 60 dba Tabell 10.9: Totalt ekvivalent fra Lia pukkverk, avfallsdeponi og transport på vegen til og fra anlegget. Lydnivået er angitt ved frittfeltverdien, dba, og er ekvivalentnivå over driftsperioden fra kl Avbøtende tiltak De samme avbøtende tiltak som for alternativ 1 er aktuelle.

10 KU utvidelse av Lia pukkverk Side Referanser /1/ Utslippssøknad, Franzefoss Bruk A/S, Lia pukkverk /2/ Rapport fra støymåling ved Lia Pukkverk. Knut Hepsøe Bygg- og Støykonsult /3/ KU deponi ordinært avfall, Trondheim kommune