Konsekvensutredning for rørledningsprosjektet

Transkript

1 Konsekvensutredning for rørledningsprosjektet Videreutvikling av infrastruktur for gasstransport fra Norskehavet (Norwegian Sea Gas Infrastructure - NSGI prosjektet) Plan for Anlegg og Drift Del 2 Konsekvensutredning

2 Forord På vegne av rettighetshaverne legger Statoil fram konsekvensutredning for utbygging, anlegg og drift av NSGI rørledningsprosjekt. Rørledningsprosjektet består av 481 km rørledning fra Luva feltet til Nyhamna, med forbindelse til Linnorm, Zidane og Kristin. Tilkoblingen til Kristin inkluderer en rørledning på 31 km. Konsekvensutredning er utarbeidet i henhold til siste veileder for PUD/PAD, utgitt av Olje- og energidepartementet i februar Melding med forslag til utredningsprogram for NSGI rørledningsprosjekt ble oversendt høringsinstansene i mars Olje- og energidepartementet fastsatte utredningsprogrammet juli Foreliggende konsekvensutredning er utarbeidet i henhold til det fastsatte programmet og de høringsuttalelser som er mottatt. Konsekvensutredningen finnes elektronisk på Stavanger, 7. september Side 2 av 118

3 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Bakgrunn for prosjektet Tilgrensende prosjekter Utbyggingen av Aasta Hansteen feltene Fremtidig utbygging av Zidane feltene Endringer på Kristin Utbygging av Linnorm feltene over Draugen plattformen Endringer på Nyhamna Formålet med konsekvensutredningen Forholdet til regional konsekvensutredning Lovverkets krav til konsekvensutredning Petroleumsloven Prosess og tidsplan for konsekvensutredning Annen relevant lovgivning Tillatelser, godkjennelser og samtykker Plan for anlegg og drift Beskrivelse av NSGI rørledningsprosjekt Avgrensning av konsekvensutredning Prosjektering Trasé Designparametre for NSGI rørledningsprosjektet Materialforbruk Undersjøiske installasjoner Anleggsarbeid Tidsplan planlegning og utførelse Utført og planlagt kartleggingsundersøkelser Anleggsarbeid offshore Installasjon av rørledningen Havbunnsarbeid Kryssing av eksisterende kabler, rørledninger Mellomlagring av rørelementer Anleggsarbeid ved landanlegg Inntrekning av NSGI rørledningen Anleggsarbeid Klargjøring av rørledningen Klargjøring av NSGI rørledningen Klargjøring av Kristin tilkoblingsrør Drift av rørledningen Side 3 av 118

4 2.8.1 Systemdrift Vedlikehold og inspeksjon av rørledningen Avvikling av anlegget Økonomi (investeringer og driftskostnader) Vurdering av alternativer Tidlig fase studie Konseptfasen Rutealternativer Ilandføring ved Nyhamna Ilandføring ved kysten ved Nordland (Piped Natural Gas (PNG) løsning), og herfra rørledning til Nyhamna Ilandføring ved kysten ved Nordland (Liquified Natural Gas (LNG) løsning) Flytende LNG løsning Overordnede undersøkte rutealternativer Ilandføringsalternativer ved Nyhamna Rørleggings alternativer Alternativ for klargjøring av rørledningen Sammenfatning av innkomne høringsuttalelser Melding med utkast til KU-program Uttalelser og svar Endelig KU-program Områdebeskrivelse Petroleums aktiviteter Natur og miljø Dybdeforhold Oseanografiske forhold Plankton Sedimentforhold Bunnflora og fauna Fisk Sjøfugler Marine pattedyr og oter Verneområder, særlig verdifulle områder og OSPAR MPAs Rødlistede arter og naturtyper Arter Naturtyper Marin infrastruktur Kabler og rørledninger Vindkraft Militære forbudsområder Skipstrafikk Kulturminner Side 4 av 118

5 5.5.1 Marine kulturminner Kulturminner på land Fisk og fiskeri Resultater fra Fiskeridirektoratets satellittsporing av fiskefartøyer Fiskerier inn mot landfall for rørledningen Miljømessige konsekvenser Utslipp til luft Utslipp i anleggsfasen Utslipp under klargjøring av rørledningen Utslipp i driftsfasen Konsekvenser av utslipp til luft Utslipp til sjø Utslipp i anleggsfasen Utslipp under klargjøring av rørledningen Utslipp i driftsfasen Konsekvenser av utslipp til sjø Akutte utslipp Konsekvenser av akutte utslipp Arealbeslag og fysiske inngrep på sjøbunnen Konsekvenser av arealbeslag og fysiske inngrep på sjøbunnen Dybdeforhold Bunnfauna og flora Fisk og fiskeri Fugler og sjøpattedyr Særlig beskyttede områder Støy Støy under installation av rørledningen Støy under klargjøring av rørledningen Støy i driftsfasen Konsekvenser av støy Lys under anleggsfasen Lys under klargjøring av rørledningen Lys i driftsfasen Konsekvenser av lys Avfall Konsekvenser av avfall Miljømessige konsekvenser ved avvikling Sammenfattende vurdering miljømessige forhold NSGI rørledningsprosjektet utenfor Nyhamna NSGI rørledningsprosjektet ved Nyhamna Konsekvenser for fisk, fiskeri og akvakultur Konsekvenser for fisk og fiskeri Side 5 av 118

6 7.1.1 Påvirkninger i anleggsfasen Påvirkninger under klargjøring av rørledningen Påvirkninger i driftsfasen Konsekvenser for akvakultur Sammenfattende vurdering fisk, fiskeri og akvakultur NSGI rørledningsprosjektet utenfor Nyhamna NSGI rørledningsprosjektet ved Nyhamna Samfunnsmessige konsekvenser Samfunnsmessige konsekvenser Virkninger av rørledningsprosjektet for investeringsnivået på norsk kontinentalsokkel Vare- og tjenesteleveranser til rørledningsprosjektet Sysselsettingsvirkninger av rørledningsprosjektet Øvrige samfunnsmessige forhold Kabler og rørledninger Vindkraft Militære forbudsområder Skipstrafikk Kulturminner Sammenfattende vurdering samfunnsmessige forhold Grenseoverskridende konsekvenser Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak under anleggs- og driftsfasen Rørlegging Fiskeri Støy i småbåthavn fra kompressorer under klargjøring av rørledningen Skipstrafikk Kulturminner Avbøtende tiltak ved uhell Miljøovervåkning HMS og beredskapsplan Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Beredskapsplan Referanser Vedlægg A Side 6 av 118

7 Forkortelser Aasta Hansten AIS ALARP BAT CO CO 2 CORMIX Motvekt DD DN DP-fartøy FEED HC HMS IMO Intelligent renseplugg IUCN Koblingspunkt (PLEM) KP KU LNG MARPOL MPA Mrd MSm 3 /d MEG NOEC NO x NSGI NT OED OLF PNG Renseplugg RFO RKU ROV Navn på feltet ble den 8. mars 2012 endret fra «Luva» til «Aasta Hansten». I utredningsprogrammet som ble sendt i høring 9. mars 2012 er feltet benevnt: «Luvafeltet». Automatisk informasjonssystem As low as reasonably practicable Best Available Techniques Karbonoksid Karbondioksid Cornell Mixing Zone Expert System (CORMIX) Strukturer som motvirker trykk fra rørledning og stabiliserer denne på sjøbunnen under anleggsarbeid. Detaljert design Direktoratet for Naturforvaltning Dynamisk posisjonert rørleggings fartøy Front End Engineering Design Flyktige organiske hydrokarboner Helse, miljø og sikkerhet International Maritime Organization Utstyr til inspeksjon av rørledningene. Et fjernstyrt instrument, som beveges inne i røret for å vurdere rørledningens tetthet og ujevnheter. International Union for Conservation of Nature Pipeline end manifold (PLEM) er en struktur hvor sammenkobling mellom rørledning og undersjøisk struktur foretas Kilometer punkt (km). KP=0 er ved Aasta Hansteen, og KP=481 er ved Nyhamna Konsekvensutredning Liguified Natural Gas. Kondensert naturgass. International Convention for the Prevention of Pollution From Ships Marine protected areas (OSPAR) Milliard Millioner standard kubikkmeter for dagen Monoethylenglykol No Observed Effect Concentration Nitrogenoksider Norwegian Sea Gas Infrastructure Nær truet Olje- og Energidepartementet Oljeindustriens Landsforening Pressurised Natural Gas. Naturgass. Utstyr som anvendes ved klargjøring av rørledning til f.eks. rensning, tømning av rørledning for vann (pig train). Ready for operation (Klar for drivning) Regional konsekvensutredning Remotely operated underwater vehicle (ROV) er undersjøisk styrbart apparat hvor det kan monteres kamera, prøveopptaker (vann, sediment) mv. Side 7 av 118

8 Rørledning endeafslutning (PLET) Sidescan sonor Sm 3 SOPEP SO x SVO Termineringsmodul (ERB) T-stasjoner (inline-tie, Tee) USEPA VOC Pipeline end termination (PLET) er struktur hvor sammenkobling mellom rørledning og undersjøisk struktur foretas En side scan sonar registrerer overflatestrukturer på sjøbunnen til sidene av en båt. Standard kubikkmeter Shipboard Oil Pollution Emergency Plans Svoveloksider Særlig verdifulle områder Export riser base (ERB) er struktur hvor stigerør til plattform og rørledningen forbindes T-stasjoner på rørledningen muliggjør tilkobling av ekstra rørledning United States Environmental Protection Agency Volatile Organic Compounds (flyktige organiske forbindelser) Side 8 av 118

9 Sammendrag En viktig del av den industrielle utvikling av Norskehavet er etablering av en ny transportrørledning for gass fra eksisterende og framtidige felt. Prosjektet Norwegian Sea Gas Infrastructure (NSGI) innebærer at det etableres en ny felles transportrørledning for gass for å kunne håndtere en økning i produksjonsvolumer. På vegne av rettighetshaverne legger Statoil fram konsekvensutredning for anlegg og drift av NSGI rørledningsprosjektet. Konsekvensutredningen er begrenset i omfang til selve utbyggingen av rørledningsprosjektet. Eventuelle endringer på tilknyttede plattformer vil utredes av de respektive prosjektene. NSGI rørledningen mellom Aasta Hansteen og Nyhamna er valgt med kortest mulige strekning og basert på tilknytningsmuligheter til Heidrun (Zidane), Draugen gass eksport rørledningen (Linnorm) og Kristin plattform. Samtidig er valgt løsning basert på minimering av kryssninger av eksisterende rørledninger og minimering av konsekvenser for fiskefelter. Traséen slutter langs eksisterende rørledninger inn mot Nyhamna gassprosessanlegg. Konsekvensvurdering for NSGI rørledningsprosjektet Konsekvensutredningen innholder en beskrivelse av miljøforhold og naturressurser i influensområdet for rørledningsaktivitetene. Potensielle miljømessige konsekvenser av disse aktivitetene ved installasjon og drift av NSGI rørledningsprosjektet er blitt vurdert. NSGI prosjektet består av to deler, som dekkes av hver deres utredning: NSGI rørledningsprosjekt, hvor Statoil har ansvaret for prosjektering og utbyggingene: o En ca 481 km rørledning fra Aasta Hansteen feltet til Nyhamna gassprosesseringsanlegg. NSGI rørledningen forberedes for tilkobling til Linnorm over Draugen, Kristin, Zidane og et fremtidigt felt (KP60). o En ca 31 km tilkoblingsrør fra Kristin feltet til NSGI rørledningen. Utbygginger og modifikasjoner på Nyhamna for å kunne motta tredjeparts gass. Shell, som operatør for Ormen Lange, har ansvaret for prosjektering og utbyggingene på Nyhamna. På bakgrunn av forslag til KU-program, innkomne høringssvar og svar til disse har Olje- og Energidepartementet fastsatt et endelig KU-program juli Avbøtende tiltak er innarbeidet under planleggingen av NSGI rørledningen og omfatter optimering av NSGI trasén. I tillegg beskriver konsekvensutredningen tiltak som er besluttet eller vil bli vurdert i den vidare detaljerede planlegging. Miljømessige konsekvenser Utslipp til luft Utslipp utenfor Nyhamna vil primært begrenses til utslipp fra fartøy i forbindelse med installasjon av NSGI rørledningen. Det er vurdert at utslipp til luft fra fartøy vil pågå over en kortere periode, og de faktiske utslippene vil være avhengig av fartøy som kontraheres for å utføre arbeidet. De miljømessige konsekvenser av utslipp til luft anses for å være små.. Utslipp til sjø (trykkprøvevann og suspendert sediment): Utslipp av behandlet trykkprøvevann med restinnhold av oksygenhemmer, biocid og glykol forventes å forekomme ved Aasta Hansteen. Det er blitt beregnet Side 9 av 118

10 og vurdert at det vil være en rask fortynning innenfor få hundre meter fra utslippspunktet til et nivå hvor det ikke forventes noen effekt på biologiske forhold. Suspendert sediment vil forekomme ved nedlegging av rørledningerne på sjøbunnen, steindumping, etablering av undersjøiske strukturer, og fra ankre og ankerkjettinger såfremt det skal benyttes ankerbasert farøy utenfor Bjørnsundet. Miljømessige konsekvenser vil i hovedsak være begrenset til en lokal effekt som følge av direkte påvirkning. Akutte utslipp NSGI rørledningen er en gassrørledning, og utilsiktede utslipp av olje fra rørledningen vil derfor ikke forekomme. Det vil være utarbeidet beredskapsplaner for leggefasen, slik at tiltak for redusering av akutte utslipp og tiltak for begrensning av miljømessige konsekvenser kan påbegynnes så raskt som mulig. Olje/diesel: Ved utilsiktede hendelser, f. eks. kollisjon mellom fartøy kan det forekomme utslipp fra fartøy som er involvert i rørleggingsoperasjonene. Internasjonale retningslinjer følges, og det er vurdert at risiko for hendelse med kollisjon av fartøy og etterfølgende utslipp av olje er lav. Miljømessige konsekvenser av et akutt utslipp vil avhenge av lokalitet, værforhold mm. Akutte utslipp av gass: Ved lekkasje kan det forekomme utslipp av gass. Naturgass har minimal løselighet i vann og har derav begrenset effekt på vannkvaliteten og det marine miljø ved en eventuell lekkasje. Gassen vil stige opp til vannoverflaten, hvor den vil gå over til atmosfæren. Arealbeslag og fysiske inngrep på sjøbunnen Arealbeslag ved nedlegging av rørledningen, steindumping og etablering av undersjøiske strukturer på sjøbunnen vil være mindre enn 1 km 2 og vil dermed medføre en ubetydelig påvirkning av marine bunndyr. Såfremt det skal anvendes ankerbasert fartøy utenfor Bjørnsundet vil dette medføre at ankre og ankerkjettinger vil påvirke et areal som svarer til km 2. Hovedparten av arealet som påvirkes er vurdert å skyldes påvirkning av sjøbunnen fra ankerkjettinger. Det er vurdert at konsekvenserne for bunnfauna i forbindelse med arealbeslag og fysiske inngrep på sjøbunnen vil være ubetydelige, og såfremt det skal benyttes anker basert fartøy vil det bli foretatt avbøtende tiltak innenfor områder med koraller. Påvirkning av sjøbunnen fra ankerkjettinger kan reduseres betydelig ved anvendelse av avbøtende tiltak. Støy og lys Ved Nyhamna vil støy og lys primært forekomme fra fartøy og i forbindelse med anleggsarbeider på Nyhamna og i småbåthavn. Støy og lys fra fartøy er vurdert til å være ubetydelig og vil ha ubetydelige konsekvenser. Avfall Avfall fra fartøyer vil bli håndtert og fjernet i overensstemmelse med nasjonale og internasjonale krav og retningslinjer, og det er vurdert at det ikke vil være miljøpåvirkninger i forbindelse med håndtering av avfall. Konsekvenser for fisk, fiskeri og akvakultur Hovedparten av NSGI rørledningen vil etableres i åpne havområder hvor fiskeri er av begrenset omfang, og uten interesser for oppdrettsnæringen. Sistnevnte gjelder også området inn imot Nyhamna, der høy bølgeeksponering gjør området lite attraktivt for merdbasert oppdrett. Anlegg av NSGI vil skje til etablert landanlegg for gassbehandling, slik at ingen nye områder vil bli gjort utilgjengelig for oppdrett på grunn av tiltaket. Samlet vurderes NSGI å ha ubetydelig konsekvens for fisk, fiskeri og oppdrett. Dette innebærer at få aktører berøres, og at påvirkningen i hovedsak er avgrenset til et kort tidsrom i leggefasen. Samfunnsmessige konsekvenser Installasjon av NSGI rørledningsprosjektet er vurdert å ha en positiv effekt på samfunnsmessige forhold. Investeringene utgjør 1,5-3,5 % av investeringsnivået på norsk kontinentalsokkel i perioden Dessuten vil det være norske vare- og tjenesteleveranser til rørledningsprosjektet, særskilt i forbindelse med basevirksomhet, steinleveranser, rørbeskyttelse og mellomlagring av rør. De nasjonale sysselsettingsvirkningene fordeler seg på ca årsverk i anleggsfasen og 23 årsverk i et Side 10 av 118

11 normalår i driftsfasen. Lokale sysselsettingsvirkninger rundt landbaserte støttefunksjoner til NSGI prosjektet i utbyggingsfasen kan foreløpig ikke stedfestes. Vindkraft: NSGI rørledningsprosjektet krysser området Frøyabanken, som er vurdert egnet for flytende vindturbiner. Rørledningen antas i udgangspunktet ikke vesentlig at påvirke en eventuell fremtidig etablering av et anlegg med flytende vindturbiner. Frøyabanken er sammen med 14 andre områder i øyeblikket underlagt strategisk konsekvensutredning, som foretas av NVE. Forholdet til petroleumsinteresser vil bli vurdert som en del av den strategiske konsekvensutredning. Skipstrafikk: Det er ikke forventet at utbyggingen vil medføre problemer for avvikling av den øvrige skipstrafikken i ytre deler av Norskehavet eller vesentlig forhøyet risiko da all aktivitet vil bli varslet. Ved arbeid omkring felt i Norskehavet må arbeidet koordineres med øvrig regulær aktivitet. Kulturminner: Det er identifisert fire mulige vrak i Bjørnsundet. Videre avklaring vil finne sted med kulturminnemyndighetene. Konsekvensvurdering for NSGI rørledningsprosjektet ved Nyhamna /39/ Gjennomføringen av NSGI-prosjektet innebærer en utvidelse av gassbehandlingsanlegget på Nyhamna, som dekkes av egen konsekvensutredning. Konsekvensutredningen for rørledningsprosjektet inneholder nedenfor en opsummering av miljø- og samfunnsmessige konsekvenser som følger av anleggsarbeid og utvidelsen ved landanlegget på Nyhamna som følge av NSGI rørledningsprosjektet Det forventes forbigående små negative miljøkonsekvenser fra utslipp til luft og sjø ved anleggsarbeider for tilknytningen av NSGIgassrørledningen. Prosjektet krever sement og det vurderes derfor å etablere et eget sementanlegg på landanlegget. Dette vil kunne medføre spredning av støv i omgivelsene. Primært vil dette ramme den umiddelbare omgivelsen på Nyhamna og kunne bli en belastning for arbeidsmiljøet. Tiltak vil bli iverksatt ved behov. Det kan ikke utelukkes at det kan påvirke bebyggelse nærmest Nyhamna. I forbindelse med gravearbeider i sjø vil marin flora/fauna berøres fysisk i området det graves og indirekte i områdene rundt forårsaket av sedimentering av partikler. Konsekvensen på marin flora/fauna er forbigående, og de ulike artene vil reetablere seg, siden omfanget av tiltaket er begrenset. Basert på data fra støymålinger utført på liknende kompressorer som skal brukes ved klargjøring av NSGIrørledningen i småbåthavn ved Nyhamna, så viser beregninger at krav i gjeldende utslippstillatelse overskrides dersom det ikke iverksettes støydempende tiltak. For å oppfylle støykravene i gjeldende utslippstillatelse kreves ca. 30 db støydempingstiltak for hver enkelt kompressorenhet plassert i småbåthavn. Som alternativt vurderes en løsning som ikke innebærer bruk kompressorer ved klargjøring av NSGIrørledningen. Det vil bli konkludert om alternativ løsning kan benyttes i løpet av Det forventes ubetydelige / ingen konsekvenser av utbyggingen på de resterende vurderte miljøkomponentene som følge av utbyggingen av landanlegget. Side 11 av 118

12 1 Innledning 1.1 Bakgrunn for prosjektet En viktig del av den industrielle utvikling av Norskehavet er etablering av en ny transportrørledning for gass fra eksisterende og framtidige felt. Prosjektet Norwegian Sea Gas Infrastructure (NSGI) innebærer at det etableres en ny felles transportrørledning for gass for å kunne håndtere en økning i produksjonsvolumer. En transportløsning med en ny gassrørledning vil gi fleksibilitet mellom NSGI og de eksisterende gasstransportløsningene fra Norskehavet. En ny gassrørledning vil i tillegg gi gevinster i forhold til stabil produktkvalitet, markedsfleksibilitet og større eksportregularitet. NSGI prosjektet vil dessuten legge et grunnlag for videre utvikling av gassfunn i Norskehavet, ved at disse kan knyttes til rørledningen, se Figur 1-1. Figur 1-1 NSGI rørledningsprosjekt og dagens situasjon for gasstransport. Side 12 av 118

13 Statoil har fått ansvaret for videre planlegging og utbygging av rørledninger med tilhørende landbasert infrastruktur på vegne av «Norwegian Sea Gas Infrastructure» (NSGI) partnerskapet. Hensikten med NSGI prosjektet er å bygge ut en løsning for gasstransport fra planlagte og fremtidige felt i Norskehavet. Statoil overtok som operatør for NSGI prosjektet fra Gassco i november Eierandelene i NSGI prosjektet er fordelt mellom: Statoil (48,423%), Petoro (13,157%), Shell (8,510%), Total (6,269%), ExxonMobil (6,147%), ConocoPhillips (4,098%), RWE DEA (3,492), Edison (1,746%), Maersk (1,746%), OMV (1,746%), GDF Suez (1,583%), E. ON Ruhrgas (1,583%), og Centrica (1,500%). NSGI prosjektet vil gi mulighet for utvikling av feltene Aasta Hansteen, Linnorm og Zidane. I tillegg studeres en tilknytning til Kristin feltet for å skape en økt transportkapasitet, Figur 1-1. Det er en gjensidig avhengighet mellom NSGI prosjektet og feltutbyggingene. Utbyggingen av feltene vil dekkes av egne konsekvensutredninger. NSGI prosjektet er planlagt ferdigstilt i NSGI prosjektet består av: NSGI rørledningsprosjekt, hvor Statoil har ansvaret for prosjektering og utbyggingene: o En ca 481 km rørledning fra Aasta Hansteen feltet til Nyhamna gassprosesseringsanlegg. NSGI rørledningen forberedes for tilkobling til Linnorm over Draugen, Kristin, Zidane og et fremtidig felt (KP60). o En ca 31 km tilkoblingsrør fra Kristin feltet til NSGI rørledningen. Utbygginger og modifikasjoner på Nyhamna for å kunne motta tredjeparts gass. Shell, som operatør for Ormen Lange, har på vegne av Statoil som operatør for NSGI prosjektet ansvaret for prosjektering og utbyggingene på Nyhamna. Konsekvensutredning for NSGI prosjektet er delt i to deler: Konsekvensutredning for rørledningsdelen av prosjektet: «Videreutvikling av infrastruktur for gasstransport fra Norskehavet (Norwegian Sea Gas Infrastructure NSG proejektet). Konsekvensutredning for rørledningsprosjekt», under ansvar av Statoil. Konsekvensutredning for utbyggingene på Nyhamna: «Konsekvensutredning for utvidelse av gassprosessanlegget på Nyhamna», under ansvar av Shell. 1.2 Tilgrensende prosjekter Som beskrevet innledningsvis grenser NSGI rørledningsprosjektet opp til flere prosjekter: Utbyggingen av Aasta Hansteen feltene. Fremtidig utbygging av Zidane. Endringer på Kristin. Utbygging av Linnorm feltene over Draugen. Endringer på Nyhamna. Dette avsnitt beskriver kort de tilgrensende prosjekter. For avgrensning ift. konsekvensutredninger samt detaljer omkring anlegg og drift henvises det til avsnitt Utbyggingen av Aasta Hansteen feltene Feltutbygging Aasta Hansteen (tidl. Luva) er en av hoveddriverne for NSGI prosjektet, og vil bli startpunktet for NSGI rørledningen, Figur 1-2. Aasta Hansteen ligger i Norskehavet ca 300 kilometer fra land, rett vest for Nordland. Feltet omfatter blokk 6706/12 og 6707/12 og består av Luva som er det største funnet, og de to mindre funnene Snefrid Sør og Haklang (heretter kun referert til som Aasta Hansteen). Feltet er planlagt utbygd med en flytende produksjonsplattform med lagring for kondensat, knyttet til et havbunnsanlegg med 7 produksjonsbrønner. Plattformen har et skrog av spar-type og et dekk prosessområde, et område for hjelpesystemer, en lossestasjon for kondensat og et boligkvarter. Side 13 av 118

14 Figur 1-2 Utbyggingskonsept for Aasta Hansteen FSO. Utbygging av Aasta Hansteen dekkes av egen konsekvensutredning som utarbeides av Statoil. Forslag til KU-program ble sendt på høring desember 2011, og offentlig høring av konsekvensutredningen forventes i løpet av høsten Fremtidig utbygging av Zidane feltene Zidane er et mindre reservoar nær Heidrun, Figur 1-3. Utbygging av Zidane er under planlegning, med planlagt utbygging i 2016/2017. Zidane ventes å bli en undersjøisk utbygging knyttet til Heidrun plattformen. RWE DEA er operatør for Zidane. Side 14 av 118

15 Figur 1-3 Mulig utbygging av Zidane med kobling til Heidrun plattformen. NSGI rørledningen er forberedt for en fremtidigutbygging av Zidane ved at man installerer et undersjøisk t-stykke. Når Zidane utvikles kan feltet kobles på NSGI. En egen konsekvensutredning vil dekke Zidane når feltet forberedes på utbygging Endringer på Kristin Kristin er en eksisterende plattform sørvest på Haltenbanken, hvor utvinning av gass og kondensat fra Kristinfeltet startet i Utvinningen foregår med bunnmonterte produksjonsrammer knyttet til den flytende bolig- og produksjonsplattformen, Figur 1-4. Gassen blir eksportert gjennom en tilknytningsledning til Åsgard Transport, og derfra videre til landanlegg på Kårstø. Statoil er operatør på plattformen. Side 15 av 118

16 Figur 1-4 Kristin. Foto: Marit Hommedal/Statoil. NSGI rørledningsprosjektet inkluderer en 18 rørledning på 31 km til Kristin, samt tilhørende undersjøiske installasjoner. Endringer på Kristin plattformen kan bli aktuelle, men er ikke en del av NSGI rørledningsprosjektet Utbygging av Linnorm feltene over Draugen plattformen Anbefalt utbyggingsløsning for Linnorm-reservoaret (gass/kondensat) er en havbunnsutbygging med installasjon av to brønnrammer på Linnorm-feltet og tilknytning til Draugen-plattformen for prosessering og eksport, Figur 1-5. Brønnstrømmen fra Linnorm kobles opp mot Draugen-plattformen via en 16 rørledning på om lag 50 km. Tilknytning av Linnorm vil medføre et betydelig modifikasjonsarbeid på Draugen. Eksportplanene for Linnorm-gass er basert på at dagens gasseksportrørledning fra Draugen kobles fra Åsgard Transport System rørledningen og kobles på NSGIrørledningen til Nyhamna. Linnorm-kondensat blandes med Draugen-olje og eksporteres med skytteltankskip. Figur 1-5 Utbyggingskonsept for Linnorm over Draugen. Side 16 av 118

17 NSGI rørledningen forberedes for tilkobling til Linnorm over Draugen ved å installere et t-stykke på røret. Linnorm over Draugen omfattes av en egen konsekvensutredning som utarbeides av Shell. Forslag til KU-program ble sendt på høring mars 2012, og offentlig høring av konsekvensutredningen forventes i løpet av høsten Endringer på Nyhamna NSGI rørledningen vil føre gass til landanlegg på Nyhamna for tilkobling til Langeled-systemet. Nyhamna er et område med etablert infrastruktur, som er godt tilrettelagt for å kunne håndtere en økning av ilandføring av gass fra Norskehavet, samt annen industriell virksomhet. Modifikasjonsarbeid og tilknyttingsløsninger mot landanlegget på Nyhamna vil bli gjort av Shell som er operatør for anlegget, Figur 1-6. Shell planlegger også på vegne av Ormen Lange lisensen noen utvidelser av anlegget på Nyhamna uavhengig av NSGI prosjektet. Gjennomføringen av dette arbeidet vil samordnes med de utvidelsene og modifikasjonene som er nødvendig for NSGI, og arbeidet dekkes av den samme konsekvensutredningen. Konsekvensutredningen utarbeides av Shell. Forslag til KU-program ble sendt på høring mars 2012, og offentlig høring av konsekvensutredningen forventes i løpet av høsten Figur 1-6 Landfallsområdet ved Nyhamna. 1.3 Formålet med konsekvensutredningen Konsekvensutredningen for NSGI rørledningsprosjektet er en integrert del av planleggingen av det større utbyggingsprosjektet. Utredningen vil være begrenset i omfang til selve utbyggingen av NSGI rørledningen og Kristin tilkoblingsrør, samt undersjøiske installasjoner. Eventuelle endringer på tilknyttede plattformer/landanlegg vil utredes av de respektive prosjektene. Utredningen skal sikre at forhold knyttet til miljø, inkludert kulturmiljø, samfunn og naturressurser blir inkludert i planarbeidet på linje med tekniske, økonomiske og sikkerhetsmessige forhold. Arbeidet med konsekvensutredningen er en viktig del av planleggingsfasen til utbyggingsprosjektet og sikrer at virkningene av prosjektet tas i betraktning i en tidlig fase. Konsekvensutredningsprosessen er åpen og virkningene av en utbygging skal gjøres synlige for myndigheter og interesseorganisasjoner. Myndighetene vil på denne måten ha et godt beslutningsgrunnlag når det skal avgjøres om, eller på hvilke vilkår, en godkjennelse av utbyggingen skal gis. For transport eller prosessering av olje og gass på norsk sokkel, inkludert tilhørende anlegg på land, er konsekvensutredningen en del av en Plan for Anlegg og Drift (PAD). Side 17 av 118

18 Konsekvensutredningen skal baseres på det utredningsprogram, som er fastsatt av Olje og energidepartementet etter en forutgående offentlig høring. For mer informasjon om høring av utredningsprogram henvises det til kapitel Forholdet til regional konsekvensutredning Oppdatert regional konsekvensutredning (RKU) for Norskehavet ble fullført i 2003 /1/. Hensikten med en regional konsekvensutredning er å fremskaffe bedre oversikt over de samlede konsekvensene av oljevirksomheten i den gitte regionen, samt å oppnå en forenkling og forbedring av utredningsprosessen. RKU inneholder en oppdatert grunnlagsinformasjon om influensområdet. Konsekvensutredningen for NSGI rørledningsprosjekt baserer seg i hovedsak på den dokumentasjon som ligger i den regionale konsekvensutredningen og dens underlagsrapporter, men beskriver også det som finnes av ny kunnskap innen influensområdet. 1.5 Lovverkets krav til konsekvensutredning Petroleumsloven NSGI rørledningsprosjektet omfattes av bestemmelsene i petroleumsloven /2/. Petroleumslovens 4-3 inneholder bestemmelser om at det ved anlegg og drift av innretninger for transport og utnyttelse av petroleum skal framlegges en søknad med plan for anlegg og drift av innretninger. Disse innretninger inkluder utskipningsanlegg, rørledninger, nedkjølingsanlegg, anlegg for produksjon og overføring av elektrisk energi og andre innretninger for transport eller utnyttelse av petroleum. PAD skal, iflg. forskriftet til petroleumsloven 28 og 29, inneholde en beskrivelse av prosjektet og en konsekvensutredning /3/. Krav til innhold i en konsekvensutredning er nærmere beskrevet i forskriftets 22a, og i Veiledning til plan for utbygging og drift av en petroleumsforekomst (PUD) og plan for anlegg og drift av innretninger for transport og for utnyttelse av petroleum (PAD) /4/. Ansvarlig myndighet er Olje- og energidepartementet Prosess og tidsplan for konsekvensutredning Med bakgrunn i retningslinjer utarbeidet for saksbehandling av konsekvensutredninger er en foreløpig plan for utredningsprosessen for NSGI- prosjektet etablert, Tabell 1-1. Planen er basert på prosjektets hovedplaner og erfaringer fra tidligere utbygginger samt dialog med myndighetene. Olje- og energidepartementet (OED) er myndighet ift. NSGI rørledningsprosjektet. Konsekvensutredningen vil sendes på høring til relevante høringsinstanser. Departementet vil deretter forestå den videre behandlingen av konsekvensutredningen og de innkomne høringsuttalelsene, og sluttelig ta stilling til om utredningsplikten er oppfylt. Tabell 1-1 Foreløpig tidsplan for konsekvensutredning og plan for anlegg og drift (PAD). Offentlig høring - Forslag til utredningsprogram 9. mars 1. juni 2012 (12 uker) Behandling av høringsuttalelser Juni 2012 Fastsettelse av utredningsprogram Juni 2012 Side 18 av 118

19 Offentlig høring Konsekvensutredning Innsending av Plan for Anlegg og Drift (PAD) (inkludert konsekvensutredning) September november (tentativt 12 uker) Januar Annen relevant lovgivning Kulturminneloven /5/ angår automatisk fredet kulturminner, for eksempel boplasser fra oldtid og middelalder. Ved planlegging av offentlige og større private tiltak plikter den ansvarlige utbygger å undersøke om tiltaket vil virke inn på automatisk fredet kulturminner. Undersøkelsesplikten vil typisk bli oppfylt gjennom konsekvensutredningsprosessen. Naturmangfoldloven /6/ omfatter all natur og alle sektorer som forvalter natur eller som fatter avgjørelser som berører naturen. Loven inneholder regler om ulike former for vern av natur (f.eks. verneområder, nasjonalparker), regler om artsforvaltning samt bestemmelser om bærekraftig bruk av natur. Forurensningsloven /7/ skal verne det ytre miljøet mot forurensning og redusere eksisterende forurensning, samt redusere mengden avfall og fremme bedre avfallshåndtering. Havne- og farvannsloven /8/ skal legge til rette for god fremkommelighet, trygg ferdsel og forsvarlig bruk og forvaltning av farvannet i samsvar med allmenne hensyn og hensynet til fiskeriene og andre næringer, f.eks. havnevirksomhet og sjøtransport. Plan og bygningsloven /9/ omfatter mange former for planlegging, fra detaljert reguleringsplanlegging i skjæringspunktet mot byggesak, til overordnet samfunnsplanlegging av prinsipiell og strategisk natur. 1.7 Tillatelser, godkjennelser og samtykker I forbindelse med anlegg og drift av NSGI rørledningsprosjektet må man søke om en rekke tillatelser og dispensasjoner hos relevante myndigheder, samt orientere berørte parter. Nedenfor er det gitt en oversikt over noen av de viktigste tillatelser som er relevant i forbindelse med NSGI prosjektet, Tabell 1-2. Tabellen inneholder både søknader på sjøen og søknader på land (Nyhamna). Det er gjort klart om det er Statoil (NSGI rørledningsprosjekt) eller Shell (Nyhamna, /39/) som har ansvaret for søknaden. Tabell 1-2 Tillatelser som skal søkes om ifm NSGI rørledningsprosjektet Søknad Gjeldende lovverk Ansvarlig myndighet Kristin Samtykke før utføring av større modifikasjon Samtykke før bruk Anlegg og drift av rørledning i sjø Avklaring iht. KML 9 (undersøkelsesplikt) Prosedyrer, frigivelse av sjøbunnstopografiske data, kontraktortillatelser mv. Legging av sjørør og arbeid i landfallområdene Traséundersøkelser i sjøen, forundersøkelser mv Styringsforskriften 25b Styringsforskriften 25a Havne- og farvannsloven Kulturminneloven Sjøfartsloven Havne- og farvannsloven Petroleumsloven, Petroleumsforskriften 30 Petroleumstilsynet Petroleumstilsynet Kystverket Møre og Romsdal fylkeskommune Forsvarets operative hovedkvarter Kystverket Havnevesen Oljedirektoratet Fiskeridirektoratet Ansvarlig for søknad Statoil Statoil Statoil Statoil Statoil Statoil Statoil Side 19 av 118

20 Søknad Gjeldende lovverk Ansvarlig myndighet Traséundersøkelser i sjøen, forundersøkelser mv Lokalisering av rørledning, ankermerker, steindumper o.a Rammeforskriften 7 Styringsforskriften 40 Petroleumsloven, Styringsforskriften 40 Petroleumsloven, Styringsforskriften 10 Statens Kartverk Sjø Norges Geologiske Undersøkelse Etterretning for Sjøfarende Fiskeripressen Petroleumstilsynet Ansvarlig for søknad Kartlegging av ankermerker, steindumping mv. Fiskeridirektoratet Statoil Klargjøring av rørledning (RFO) tillatelse til utslipp til Forurensningsloven Klima- og sjø 11 forurensningsdirektoratet Statoil Bemannede undervannsoperasjoner Styringsforskriften 35 Petroleumstilsynet Statoil Forandringer i planbestemmelsene for utbyggingsplanen til Nyhamna Plan- og bygningsloven Aukra kommune Shell Søknad om tillatelse for mudring, steindumping og sprengning under vann for å ilandføre NSGIrørledningen Forurensningsloven Havne- og farvannsloven Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Miljøvern Kystverket Shell Søknad om anlegg og drift av rørledning i sjø Utslippstillatelse for anleggsarbeid Havne- og farvannsloven Forurensningsloven Kystverket Klima- og forurensningsdirektoratet Søknad om tillatelse for oppstart av anleggsarbeid Plan- og bygningsloven Aukra kommune Shell Klima- og Oppdatering av eksisterende utslippstillatelse for Forurensningsloven forurensningsdirektoratet Shell Ormen Lange- landanlegg Samtykke for å ta i bruk / igangsette nye anlegg Bygging av nytt gjerde pga. endringer i risikobildet Petroleumsregelverket Rammeforskriften Petroleumsloven/ Plan- og bygningsloven Petroleumstilsynet Aukra kommune Fylkesmannen i Møre og Romsdal Rammetillatelse Plan- og bygningsloven Aukra kommune Shell Melding ved fullført bygging Plan- og bygningsloven Aukra kommune Shell Direktoratet for Oppdatering av den eksisterende sikkerhetsrapporten Storulykkeforskriften samfunnssikkerhet og for landanlegget beredskap Shell Samtykkesøknad for å starte opp Utvidelse av gassprosessanlegget på Nyhamna Petroleumsloven 4-3/ Forskrift til petroleumsloven 20,23. Rammeforskriften 20 Petroleumstilsynet Fiskal måling Oljedirektoratet Shell Petroleumsloven Søknad om samtykke og videreføring innenfor Petroleumsforskriften ressursforvaltningsområdet 30a Olje og energidepartementet Shell Søknad om prosedyrer, frigivelse av sjøbunnstopografiske data, kontraktortillatelser mv. Sjøfartsloven Fellesoperativt hovedkvarter Shell Rapportering om lokalisering av rørledning, ankermerker, steindumper o.a Petroleumsloven, Sikkerhetsforskriften 10 Etterretninger for sjøfarende Fiskeripressen Ptil Statoil Statoil Shell Shell Shell Shell Shell Shell Side 20 av 118

21 2 Plan for anlegg og drift Den endelige prosjektering av undersjøiske installasjoner og rørledninger er ikke fastlagt. Konsekvensutredningen (KU) er utarbeidet mens NSGI prosjektet er under front end engineering design (FEED). Senere vil prosjektet undergå detaljert design. Dette avsnittet er derfor basert på innledende konseptstudier, foreløpige FEED dokumenter og erfaringsbaserede estimater. Som konsekvens av dette kan det skje endringer i planen beskrevet for utbygging. 2.1 Beskrivelse av NSGI rørledningsprosjekt NSGI rørledningsprosjektet omfatter NSGI rørledningen som er en 481 km lang 36 rørledning mellom Aasta Hansteen plattformen og Nyhamna. I tillegg har prosjektet ansvaret for en 31 km lang rørledning på 16 mellom Kristin plattformen og NSGI rørledningen. På NSGI rørledningen planlegges følgende supplerende undersjøiske strukturer: Polar Tee, en dobbelt T-stasjon ved KP 60 for senere forbindelse med rørledning. Zidane Tee, T-stasjon ved KP ( ) for forbindelse med rørledning fra Heidrun (Zidane). Draugen Tee, T-stasjon ved KP ( ) for forbindelse med eksisterende rørledning fra Draugen (Linnorm feltet). Figur 2-1 viser NSGI rørledningsprosjektet, samt kilometerpunkter (KP) for NSGI rørledningen fra Aasta Hansteen (KP=0 km) til Nyhamna (KP=481 km). Side 21 av 118

22 Figur 2-1 NSGI rørledningsprosjektet med kilometerpunkter (KP). 2.2 Avgrensning av konsekvensutredning Avgrensning av KU for NSGI rørledningsprosjektet i forhold til tilgrensende prosjekter, og i forhold til de tre øvrige konsekvensutredninger som blir utarbeidet samtidig (se avsnitt 1.2) er kort beskrevet nedenfor: Avgrensning til Aasta Hansteen (tidl. Luva) Den fysiske avgrensning mellom KU for NSGI rørledningsprosjektet og KU for Aasta Hansteen (Statoil) er foretatt slik at KU for rørledningsprosjektet inneholder beskrivelse og vurdering av miljømessige og samfunnsøkonomiske påvirkninger til og med endestasjonen for rørledningen ved Aasta Hansteen plattformen. Side 22 av 118

23 Avgrensning til Kristin plattformen Den fysiske avgrensning mellom KU for NSGI rørledningsprosjektet og Kristin plattformen (Statoil) er foretatt slik at rørledningsprosjektet inneholder beskrivelse og vurdering av de miljømessige og samfunnsøkonomiske påvirkninger for rørledningen fra og med endestasjonen for rørledningen (PLET) og stigerør (ERB) ved Kristin plattformen til koblingspunktet mot NSGI rørledningen. Avgrensning til Linnorm-feltet Den fysiske avgrensning mellom KU for NSGI rørledningsprosjektet og KU for utbygging og drift av Linnorm-feltet over Draugen (Shell) er foretatt slik at rørledningsprosjektet inneholder beskrivelse og vurdering av de miljømessige og samfunnsøkonomiske påvirkninger til og med etablering av T-stasjon på NSGI rørledningen. Avgrensning til Nyhamna gassprosessanlegg Den detaljerte vurderingen av de miljømessige og samfunnsøkonomiske påvirkninger fra rørledningsprosjektet, som kan forekomme kystnært (omkring 400 meter fra land) samt på land i forbindelse med etablering av NSGI rørledningen ved Nyhamna, er beskrevet i KU for utvidelse av gassprosessanlegget på Nyhamna. KU for NSGI rørledningsprosjektet inneholder en beskrivelse av anlegg og drift for rørledningsprosjektet opp til tilkoblingspunkt på land til gassprosessanlegget på Nyhamna, og inneholder en overordnet beskrivelse av hvilke miljømessige påvirkninger som kan forekomme fra rørledningsprosjektet basert på de vurderinger som blir foretatt i KU for Nyhamna og som har tilknytning til rørledningsprosjektet. 2.3 Prosjektering Beskrivelse av prosjektering avsnitt 2.3 er utført på bakgrunn av ref. /10 14/ Trasé Valget av rørledningstrasé er basert på korteste trasé, optimalisering på tilknyttingsmuligheter, minimering av kryssinger av eksisterende rørledninger, samt minimering av påvirkninger av fiskefelter. NSGI rørledningen Hovedalternativet for NSGI rørledningen er en trasé som starter ved plattformen Aasta Hansteen. Traséen går sørover som vist på Figur 2-1, og slutter ved Bjørnsundet langs eksisterende rørledninger inn mot Nyhamna gassprosessanlegg som vist på Figur 2-2. Side 23 av 118

24 Figur 2-2 NSGI rørledningstrasé gjennom Bjørnsundet med KP punkter. Dybden for NSGI traséen varierer mye, og Figur 2-3 viser dybdeprofil for NSGI traséen mellom Aasta Hansteen plattformen og Nyhamna ved ilandføringen. Side 24 av 118

25 dybde (m) Konsekvensutredning for NSGI rørledningsprosjekt NSGI profil fra Aasta Hansteen (KP 0) til Nyhamna (KP 481) Polar T Zidane T Kristin T Draugen T Figur 2-3 Dybdeprofil for NSGI rørledningstrasé fra Aasta Hansteen til Nyhamna. NSGI trasé fra Aasta Hansteen til Polar T-stasjon på Eggakanten (KP 0 KP 57) NSGI rørledningen starter i kilometerpunkt 0 (KP 0) ved Aasta Hansteen plattformen på m dybde og fortsetter mot syd over kontinentalsokkelen (Eggakanten) hvor dybden avtar til ca 400 meter dybde. På den første delen av strekningen er sjøbunnen jevn. NSGI trasé fra Polar T-stasjon til Zidane T-stasjon (KP 57 KP 193) Fra omkring KP 57 til planlagt T-stasjon for Zidane (mellom KP 190 KP 200) varierer dybden fra ca 300 til 400 meter. Sjøbunnen er her dominert av tallrike glasiale skuremerker i forskjellige retninger, med dybder opp til over 10 meter. NSGI trasé fra Zidane T-stasjon til Draugen T-stasjon (KP 193 KP ( )) Mellom T-stasjon for Zidane og Draugen T-stasjon varierer dybden fra ca 250 til 350 m. Kristin T-stasjon er planlagt ved KP 230 på 300 meters dybde. På denne strekningen er det områder med glasiale skuremerker typisk 5 10 m dype og m brede, i tillegg til områder karakterisert ved kupert regelmessig bølget overflate med relativt få glasiale skuremerker. Fra Heidrun området og sørover til Linnorm området og tilkobling til Draugen er det et svært kupert terreng. På denne strekningen vil også majoriteten av kryssing av tredjepartsrørledninger foregå. NSGI trasé fra Draugen T-stasjon til Bjørnsundet (KP ( ) KP 468) Mellom Draugen T-stasjon område til Bjørnsundet varierer dybden fra ca 100 til 320 m. Ved KP 463 krysser NSGI rørledningen de eksisterende rørledninger Langeled og Ormen Lange. Rørledningen vil innenfor denne strekning bli lagt utenom områder i nærheten av Buagrunnen som har høy tråleaktivitet. NSGI trasé gjennom Bjørnsundet til Nyhamna ilandføring (KP 468 KP 481) Gjennom Bjørnsundet og inn mot landfallet og Nyhamna vil NSGI rørledningen følge eksisterende rørtrasé for Ormen Lange og Langeled for å utnytte allerede berørte områder, se Figur 2-2. Vanndybden for strekningen (KP ) varierer fra 220 til 270 meter. Vanndybden reduseres fra 220 m til ca 5 meter den siste kilometeren, hvoretter NSGI rørledningen føres i land i Nyhamna. Kristin trasé Traséen for Kristin rørledningen starter ved endestationen ved Kristin plattformen på ca. 320 meters dybde og går parallelt med eksisterende gassrørledning de første 10 km. Traséen fortsetter deretter østover til koblingspunktet (Tstasjon) mot NSGI rørledningen ved KP 230 på ca 300 meters dybde. Total lengde er på ca. 31 km. Side 25 av 118

26 2.3.2 Designparametre for NSGI rørledningsprosjektet Designparametere for NSGI rørledningsprosjektet er gitt i Tabell 2-1. Tabell 2-1 Foreløpig designdata for rørledninger. Parameter NSGI rørledningen Kristin rørledningen Levetid 50 år 50 år Transport medium Tørr naturlig rikgass, tett fase Tørr naturlig rikgass, tett fase Kapasitet (start KP 0) 58 MSm 3 /d - Kapasitet (utledning) 70 MSm 3 /d - Designtrykk m MSL m MSL Maks trykk (operasjon) m MSL m MSL Min trykk (operasjon) 115 7m MSL m MSL 1 Design temperatur 60 C 60 C Materiale Karbonstål Karbonstål Ståltykkelse (28,9 36,1) mm (14,1 16,1) mm Rør størrelse Rør volum m m 3 Betongkappe 0 for vanddybder >700 m 50 mm betong mm for vanddybder <700 m Lengde (foreløpig estimat) 481 km 31 km Katodebeskyttelse Aluminiumsanoder Aluminiumsanoder Innvendig beskyttelse Tynt epoxi-lag Tynt epoxi-lag Utvendig beskyttelse Asfalt Enamel / polypropylen/ polyetylen Asfalt Enamel / polypropylen/polyetylen Materialekvalitet i henhold til DNV-OS-F101 DNV SAWL 450 SFD DNV SAWL 450 SFD 1: Ved Nyhamna rørledningen nødavstengning ventil. 2: Det vil under detail prosjekteringen bli avklart om det skal betongkappe omkring Kristin røret. Gassen som vil bli transportert gjennom rørledningene vil være en blanding av gass fra forskjellige felt. Feltene med høyt CO 2 -innhold som ønsker å benytte NSGI, planlegges å kunne overholde kravspesifikasjonen for CO 2 -innhold i eksportgassen gjennom utblanding. Etablering av løsninger for eventuelt CO 2 -rike fremtidige felt, vil gjennomføres når behovene er konkretisert, og anses å ligge utenfor NSGI-prosjektets ansvarsområde og mandat. Sammensetningen av gass som vil bli transportert gjennom NSGI rørledningen er vist i Tabell 2-2. Tabell 2-2 Sammensetning av gass til NSGI rørledningen. Side 26 av 118

27 Stoff Enhet Aasta Hansteen Linnorm Zidane Kristin N 2 Mol % 0,98 0,10 0,302 0,55 CO 2 Mol % 0,50 6,93 5,486 3,06 C1 Mol % 94,98 87,45 88,79 80,89 C2 Mol % 2,86 3,24 3,832 7,97 C3 Mol % 0,15 1,15 0,864 4,62 i-c4 Mol % 0,22 0,22 0,137 0,69 n-c4 Mol % 0,04 0,29 0,166 1,34 i-c5 Mol % 0,09 0,19 0,066 0,29 n-c5 Mol % 0,03 0,09 0,056 0,32 C6 Mol % 0,06 0,16 0,068 0,16 C7 Mol % 0,06 0,06 0,102 0,08 C8 Mol % 0,03 0,09 0,087 0,02 C9 Mol % 0,01 0,01 0,026 0,0036 C10+ Mol % 0,01 0,01 0,008 0, Materialforbruk Den estimerte forbruk av materialer til bygging av NSGI rørledningsprosjektet er vist i Tabell 2-3. Tabell 2-3 Forbruk av materialer ved installasjon av NSGI rørledningsprosjektet. Type Enhet NSGI rørledningen Kristin tilkoblingsrør Rørledning (karbonstål) tonn Strukturer på havbund 2 (stål) tonn Betongkappe tonn Betong fundamenter (ilandføring) tonn Aluminiumsanoder (aluminium (Al)) tonn Feltskjøtbelegg tonn Innvendig rørbelegg (Epoxy-lag) tonn Ytre rørbelegg (Asfalt enamel/polypropylen/polyetylen) tonn Stein til steindumpning m Oksygenfjerner OR-13 (Dinatriumdisulfitt) 5 m 3 82,3 1,22 Biocid MB-544 (Glutaraldehyd) 5 m 3 86,7 1,22 Fargestoff RX-9022 (1,2 etandiol) m 3-0,42 Monoethylenglykol (MEG) m Diesel (leggefartøy inkl. hjelpefartøyer) 3 m Diesel (havbunnsarbeid) 4 m Diesel (klargjøring av rørledning (RFO)) m ,5 Side 27 av 118

28 1: AHA: Aasta Hansteen 2: PLEM, PLET, T-stasjoner, ERB (se avsnitt 2.3.4). 3: Herunder fartøyer for transport av rørelementer fra midlertidig opplagsplass til leggefartøy. Totalts ca 100 transporteringer. 4: Dieselforbruk ved havbunnsarbeid (steindumping, etablering av strukturer mv) og anleggsarbeid ved Nyhamna. 5: Mengde av OR-13 og MB-544 (andel av aktivt stoff i OR-13 og MB544 er 30 %) Undersjøiske installasjoner I tillegg til selve rørledningene vil NSGI rørledningsprosjektet inneholde undersjøiske installasjoner. Disse installasjoner/strukturer vil primært forekomme hvor rørledningen sammenkobles med Aasta Hansteen, samt hvor det klargjøres for fremtidig tilkobling av andre rørledninger (f.eks. fra Kristin, fra Zidane og Linnorm over Draugen). Installasjonene er: Endestasjonen ved Aasta Hansteen for sammenkobling av NSGI rørledningen og stigerør fra Aasta Hansteen samt et framtidig koblingspunkt. Dobbel T-stasjon på NSGI rørledningen ved KP 60 (Polar T-stasjon) som muliggjør sammenkobling med fremtidige rørledninger. To T-stasjoner på NSGI rørledningen for senere sammenkobling av rørledningene fra Heidrun (Zidane) og Draugen gass eksport rørledning (Linnorm). T-stasjon og endestasjon hvor Kristin tilkoblingsrør (16 ) sammenkobles med NSGI rørledningen (36 ). Termineringsmodulene PLET (Pipeline end terminal) og ERB (Export riser base), samt stigerør hvor Kristin tilkoblingsrør kobles til Kristin plattformen. Figur 2-4 viser eksempler på undersjøiske strukturer som skal etableres på sjøbunnen i forbindelse med NSGI rørledningsprosjektet. Side 28 av 118

29 A) B) C) D) Figur 2-4 Eksempler på undersjøiske installasjoner som skal installeres på sjøbunnen i forbindelse med NSGI rørledningen. A) Termineringsmodul (PLET: Pipeline end terminal). B) T- stasjon (Inline-tee). C) Koblingspunkt (PLEM: Pipeline end manifold). D) Termineringsmoduler for rørledninger og stigerør (ERB: Export riser base). Side 29 av 118

30 2.4 Anleggsarbeid Tidsplan planlegning og utførelse Plan for anlegg og drift (PAD) er planlagt sendt til myndighetene september Godkjenning av PAD, herunder Stortingsbehandling, forutsettes å skje i 1. kvartal av Anleggsarbeidet er planlagt å begynne i løpet av våren Produksjonsoppstart for en komplett rørledning er planlagt til 4. kvartal I anleggsperioden vil hovedaktiviteten være installasjon av rørledningen mens en rekke andre aktiviteter vil foregå samtidig eller i forkant. En foreløpig oversikt over aktiviteter med tidspunkter er gitt i Tabell 2-4. Tabell 2-4 Tidsplan for anleggsarbeid for NSGI rørledningen. Beskrivelse Start Slutt Fabrikasjon av rørelementer, og ytre/indre rørbelegg April 2013 Juni 2015 Steindumping (før rørlegging) Mai 2014 Juni 2014 Steindumping (etter rørlegging) Juni 2015 Sept Sjøbunnbearbeiding Mars 2015 April 2015 Rørlegging Mars 2015 August 2015 Bearbeiding av landfallsområde og inntrekning av rørledning Jan Mars 2015 Tie-in til Aasta Hansteen PLEM Sept Sept Klargjøring Juli 2015 Juni 2016 Oppstart av drift Okt. Des Utført og planlagt kartleggingsundersøkelser Det er utført geofysiske og geotekniske feltundersøkelser langs den planlagte traséen til NSGI rørledningen av Gassco/Statoil i 2009 og I forbindelse med prosjekteringen av NSGI rørledningen og utarbeidelsen av denne KU er det dessuten benyttet resultater fra tidligere utførte undersøkelser. De tidligere utførte undersøkelsene er utført i forbindelse med etablering av rørledningene Langeled og Ormen Lange, som NSGI rørledningen følger på deler av strekningen. I løpet av sommeren og høsten 2012 er det planlagt supplerende geofysiske, geotekniske og biologiske undersøkelser omkring plattformen Aasta Hansteen, herunder langs delstrekninger av NSGI rørledningen, samt undersøkelser innenfor strekningen KP 250 KP 400. Resultatene fra disse undersøkelser inngår ikke i denne KU. Resultatene fra undersøkelsene utført i 2012, samt resultatene fra supplerende undersøkelser langs hele den planlagte NSGI ruten i forbindelse med detaljdesign av NSGI rørledningen inngår i fastleggelsen av den endelige ruten for rørledningen. Derav kan det forekomme mindre justeringer av NSGI ruten innenfor undersøkelses korridor i forbindelse med detaljdesign. De supplerende undersøkelsene kan potensiell medføre justeringer med hensyn til ruten. Dette kan skyldes at det ved de supplerende undersøkelser fremkommer nye opplysninger om f.eks. tilstedeværelse/omfang av koraller som medfører at ruten justeres slik at miljømessige påvirkninger av koraller unngås eller reduseres mest mulig. Supplerende undersøkelser i forbindelse med detaljdesign av rørledningen er planlagt utført innenfor perioden Side 30 av 118

31 2.5 Anleggsarbeid offshore Installasjon av rørledningen Installasjon av NSGI rørledningen på sjøbunnen mellom Aasta Hansteen og Nyhamna kan enten utføres med S-legging eller J-legging. Installasjon av Kristin tilkoblingsrør fra NSGI rørledningen til Kristin plattformen er planlagt utført med S- legging. Figur 2-5 illustrerer de to rørleggingsmetodene med S-legging og J-legging. Figur 2-5 Eksempel på rørlegging med J-legging (venstre) og med S-legging (høyre). Rørledningene består av 12,2 m lange rørseksjoner som vil bli transportert fra et midlertidig rørlager på land til leggefartøyet. På leggefartøyet utføres sammensveising av rørseksjonene. Totalt vil det være ca 100 transporteringer fra lokaliteten med mellomlagring av rørseksjoner ut til leggefartøyet, under forutsetning av at fartøyer med rør transporterer ca 400 rør/fartøy/tur. Ved S-legging metoden forlater den sammensveisede rørledning leggefartøyet horisontalt fra bakenden av fartøyet. Ved J-legging forlater den sammensveisede rørledning leggefartøyet vertikalt som vist på Figur 2-5. Nedlegging av rørledningen forventes å utføres med en hastighet på mellom 2,7 4,5 km pr. døgn. Rørleggingsfartøyet kan enten være et dynamisk posisjonert fartøy (DP-fartøy) eller et ankeroperert fartøy. Et dynamisk posisjonert fartøy (DP-fartøy) holder den valgte posisjon ved hjelp av ekstra propeller. Ankeroperert fartøy benytter 9 12 ankrer (typisk 12) som plasseres omkring fartøyet opp til <1.500 m fra fartøyet, avhengig av vanndybden. Håndtering av ankrene krever assistanse fra hjelpefartøyer. Antall ankeroperasjoner vil typisk være (18 30)/km. Ankeroperert fartøy etterlater, i motsetning til DP fartøy, groper/merker i sjøbunnen ved kontakt med anker og ankerkjettinger. I sårbare områder kan enkelte ankerkjettinger, om nødvendig, holdes av slepebåter eller festes til oppdriftsbøyer for å hindre bunnkontakt. På bakgrunn av de vanskelige forholdene ved nedlegging av NSGI rørledningen på sjøbunnen innenfor Bjørnsund besluttet å benytte et DP-fartøy. Utenfor Bjørnsund er det på nåværende tidspunkt ikke avgjort om det vil bli benyttet et DP-fartøy, eller et ankerbasert rørleggingsfartøy. Hvilken type fartøy som vil bli benyttet for nedlegging av NSGI rørledningen i 2015 vil være avhengig av hvilke fartøyer som er til rådighet, i tillegg til tekniske, miljømessige og økonomiske forhold. Side 31 av 118

32 Under nedlegging av rørledningen på sjøbunnen vil det være en beskyttelsessone omkring fartøyet på omkring 1,5 km hvor skip og fiskeri ikke må forekomme Havbunnsarbeid Steindumping Steindumping vil bli utført langs rørledningen og i forbindelse med øvrige installasjoner på sjøbunnen. Steindumping utføres fra et dertil innrettet fartøy, som plasserer steinene på sjøbunnen ved hjelp av et fallrør hvor steinene kan plasseres med en nøyaktighet på <1,5 meter, se Figur 2-6. Den totale mengde stein forventet dumpet er ca m 3 for NSGI rørledningen og ca m 3 for Kristin tilkoblingsrør, se Tabell 2-3 og Tabell 2-5. Figur 2-6 Fartøy beregnet til steindumping samt eksempel på stein dumping omkring rørledningen og ved fritt spenn. Tabell 2-5 Beregnede mengder for steindumping langs NSGI rørledningsprosjektet. Lokaliteter med steindumpning Stein mengde (m 3 ) NSGI-rørledningen Side 32 av 118

33 Ilandføring ved Nyhamna (450 meter strekning) Bjørnsundet Kryssing av eksisterende ledninger (i alt 27 ledninger) Frie spenn (i alt 179 lokaliteter) Frie spenn (for sikring av fiske) (i alt 58 lokaliteter) Ved strukturer på havbunn Stabilitet av rørledning ved KP 420 KP 460 (400 lokaliteter) I alt for NSGI rørledningen Kristin rørledningen Total mengde stein for steindumping (vurdert) Steindumping i Bjørnsundet inkluderer anvendelse av midlertidige undersjøiske strukturer (motvekt), se Figur 2-7, som benyttes for stabilisering av rørledningen under anleggsfasen. Motvekte er planlagt nedsatt langs rørledningen på sjøbunnen for hver meter. Gravearbeid Figur 2-7 «Motvekt» som plasseres midlertidig på sjøbunnen i Bjørnsundet for hver meter for stabilisering av rørledningen i forbindelse med etablering av rørledningen på sjøbunnen. Utgravninger i sjøbunnen er planlagt utført enten ved gravning og/eller ved oppsugning av sediment. Sediment som oppgraves vil bli plassert på sjøbunnen i umiddelbar nærhet til utførelsesområdet. Sediment som oppsuges fra sjøbunnen og som kontinuerlig slippes ut fra rør vil sedimentere i nærheten av oppsugningsområdet. Eksempel på maskin til opptak av sediment fra sjøbunnen er vist på Figur 2-8. Utgravning/oppsugning av sediment er planlagt utført ved installasjoner på sjøbunnen, og vil bli benyttet ved frie spenn, hvor det er teknisk/økonomisk fordelaktig, Basert på stabilitetshensyn er det vurdert at det skal utføres steindumping ved frie spenn > 120 meter (>70 meter for enkelt strekning av rørledningen). I områder hvor det er nødvendig å benytte store mengder stein ved frie spenn kan det muligens være fordelaktig å gjennomføre utgravning av skuldre ved ender av fritt spenn for å redusere behovet for steindumping. Under utførelse av detaljdesign vil det bli avklart om det skal utføres utgravning i forbindelse med frie spenn. Den totale mengde sediment som skal oppgraves/oppsuges fra sjøbunnen de enkelte steder er vurdert til å være relativt små, og den samlede mengde er vurdert til å være <500 m 3. Side 33 av 118

34 Figur 2-8 Maskin til oppsugning av sediment i forbindelse med utdypning av sjøbunnen/fjerning av forhøyning ved frie spenn Kryssing av eksisterende kabler, rørledninger NSGI rørledningen vil totalt krysse 27 rørledninger/elkabler, hvorav flere ligger ved siden av hverandre. Figur 2-9 viser de kryssingsområder hvor NSGI rørledningen vil krysse eksisterende rør/ledninger på sjøbunnen. I forkant av anleggsarbeidet vil ledningseiere bli underrettet og det vil bli inngått avtale mellom ledningseiere og Statoil om hvordan krysning av ledningene skal utføres. Side 34 av 118

35 Figur 2-9 Lokaliteter hvor NSGI rørledningen krysser andre rørledninger Mellomlagring av rørelementer I utbyggingsfasen vil rørelementer (med og uten betongkappe) bli mellomlagret på land og herfra bli transportert direkte til leggefartøyet. For midlertidig opplag av rørelementer vil det være behov for opplag av rørelementer. Stedet for midlertidig plassering av rørelementer, og om det skal anlegges en belegg fabrikk (coating yard), er ikke besluttet på nåværende tidspunkt. Denne beslutningen vil blant annet være avhengig av hvor den mest optimale plassering kan oppnås, med hensyn til mottaksfasiliteter for rør, avstand til leggefartøy, samt miljømessige og økonomiske betraktninger. Side 35 av 118

36 2.6 Anleggsarbeid ved landanlegg Modifikasjonsarbeid og tilknyttingsløsninger mot landanlegget på Nyhamna vil bli gjort av Shell som er operatør for anlegget. Mekanisk grense for tilknyttingen vil være ved første tørre sveising mens avgrensingen for konsekvensutredning vil være omkring 400 meter fra land. Fra ca KP 468 km vil NSGI rørledningen følge de eksisterende rørledninger Langeled og Ormen Lange inn til Nyhamna, se Figur Figur 2-10 Den planlagte NSGI rørledning ved ilandføringen ved Nyhamna ved siden av de eksisterende rørledninger Langeled og Ormen Lange. Området ved Nyhamna med ilandføringen av NSGI rørledningen er vist på Figur Til høyre for ilandføringen av NSGI rørledningen ses bukten med småbåthavnen, hvor det er planlagt å benytte kompressoranlegg. Dette vil bli midlertidig plassert under klargjøring av rørledningen for drift, se avsnitt 2.7. Figur 2-11 Området nær kysten med anlegget som er eiet av Shell ved Nyhamna hvor ilandføring av NSGI rørledningen vil være. Side 36 av 118

37 2.6.1 Inntrekning av NSGI rørledningen Ved legging av rørledningen ved ilandføringen vil rørleggingsfartøyet være stasjonert omkring meter fra kysten i 1 2 døgn mens inntrekningen av rørledningen til Nyhamna utføres, se Figur De enkelte rørseksjoner vil bli sammensveiset på rørleggingsfartøyet. Fra en spolesylinder plassert på betongfundament ved Nyhamna vil rørledningen kontinuerlig bli trukket inn mot land med wire, se Figur Figur 2-12 Rørleggingsfartøyet ved ilandføringen ut for Nyhamna. Plasseringen av NSGI er markert med rød linje. Side 37 av 118

38 Figur 2-13 Arealer ved Nyhamna (rød og blå rektangel) hvor NSGI rørledningen vil bli trukket inn mot land. Innenfor det blå rektangel skal det plasseres betongfundament. Midten: Skisse som viser inntrekning av rørledningen mot Nyhamna. Bunn: Foto som viser spolesylinder og wiresystem for inntrekning av rørledningen Anleggsarbeid Som det fremgår av Figur 2-14, hvor den planlagte NSGI rørledning er inntegnet ved ilandføring ved Nyhamna, vil det bli nødvendig med et inngrep i landskapet i strandsonen for sikre en riktig avstand til eksisterende rørledninger. Dette vil innebære en fjerning av en fjellknaus. Side 38 av 118

39 Figur 2-14 NSGI rørledningen (blå) samt arbeidsvei (mørk grå) ved ilandføringen ved Nyhamna. En fjellknaus på ca m 3 ved KP 479 skal fjernes. I tillegg skal det utføres utjevning/gravning av sjøbunnen, samt steindumping på en strekning på ca 450 m ved ilandføringen med omkring m 3 stein. Etablering av NSGI rørledningen vil medføre gravearbeid og etterfyllingsarbeid (jord, stein mv) på land. I hovedsak vil dette være i forbindelse med bygging av kjøreveg langs med og nord for rørledningen, område for inntrekning av rørledningen, samt område for midlertidig opplag av materialer. Som alternativ til kjøreveg nord for rørledningen undersøkes muligheten for etablering av midlertidig kjøreveg i område hvor rørledningen nedgraves. Således vil kjøreveg bli fjernet i forbindelse med at rørledningen trekkes inn og nedgraves. 2.7 Klargjøring av rørledningen Etter at rørledningen er installert på sjøbunnen skal den klargjøres for transport av gass. Klargjøringen vil bli utført for NSGI rørledningen mellom Aasta Hansteen og Nyhamna, samt for Kristin tilkoblingsrør mellom Kristin plattformen og NSGI rørledningen Klargjøring av NSGI rørledningen Klargjøringen av NSGI rørledningen fra Aasta Hansteen og Nyhamna vil medføre følgende overordnede operasjoner: Forberedende aktiviteter. Vannfylling av rørledningen. Rengjøring og kalibrering av rørledningen. Trykktest av rørledningen. Vanntømming av rørledningen. Trykkavlasting, tørring og fjerning av oksygen fra rørledningen. Gassfylling av rørledningen. Forberedende aktiviteter Side 39 av 118

40 Forberedende aktiviteter før operasjonene starter, samt avsluttende aktiviteter etter at operasjonene er utført vil kun bli utført på dagtid. I selve operasjonsfasen er det viktig at oppgavene blir utført døgnkontinuerlig og det er da nødvendig med personell på nattskift. Personer som utfører anleggsarbeid vil bo på Nyhamna mens arbeidet utføres. Dieseldrevet utstyr vil bli brukt midlertidig på Nyhamna i forbindelse med driftsforberedelses-aktivitetene. Dette utstyret vil generere støy og utslipp til atmosfæren. Temporært utstyr er tiltenkt plassert inne på Nyhamna anlegget, på ny permanent fylling ved småbåthavn og på lektere som forankres utenfor småbåthavnen ved Nyhamna terminalen. Figur 2-15 viser plasseringen av ny fylling ved småbåthavnen, hvor det vil være pumpeanlegg. Oppankring av lektere vil være koordinert med vanlige aktiviteter ved Nyhamna. Til fyllingen (400 m 2 ) er det på nåværende tidspunkt planlagt å benytte m 3 pukk som transporters til området med lastbil eller fartøy. Figur 2-15 viser plasseringen av lektere hvor kompressoranlegget og opplag av diesel for kompressorer, samt midlertidig asfalterte områder for inntrekning av rørledningen, for renseplugg mottak fasiliteter, og opplag av kjemikalier og diesel for pumpeanlegget. Figur 2-15 Omtrentlig plassering av ny fylling (400 m 3 ) i småbåthavn (markert med grønn), lektere med midlertidig utstyr (kompressorer) (markert med rød), samt område hvor midlertidig utstyr vil bli plassert (markert med blå). Eksempel på midlertidig område med kompressorer i forbindelse med utførelse av vanntømning av rørledning er vist på Figur Side 40 av 118

41 Figur 2-16 Eksempel med midlertidig område med kompressorer for vanntømning av gassrørledning. Vannfylling av rørledningen Etter at rørledningen er lagt ned ved Aasta Hansteen vil rørledningen bli fylt med ubehandlet sjøvann ( m 3 ) fra Aasta Hansteen mot Nyhamna. Dette utføres for å klargjøre systemet for oppkobling til Aasta Hansteen. Luften i rørledningen vil bli sluppet ut gjennom 2 stk. 6 ventiler på Nyhamna. Fylling av rørledningen med sjøvann og utslipp av luft vil foregå over en periode på omkring 3 uker. Rengjøring og kalibrering av rørledningen Etter at rørledningen er koblet opp mot Aasta Hansteen vil rørledningen bli rengjort og kalibrert ved å sende en renseplugg fra Nyhamna til Aasta Hansteen. Rensepluggen vil bli drevet gjennom rørledningen av sjøvann, tilsatt kjemikalier for å unngå korrosjon i rørledningen. Sjøvannet tas fra 2 meters dyp utenfor anlegget på Nyhamna. Dette sjøvannet vil bli filtrert og tilsatt kjemikalier før det blir pumpet inn i rørledningen. Sjøvannet som allerede befinner seg i rørledningen ( m 3 ) vil bli sluppet til sjøs nær sjøbunnen ved Aasta Hansteen, sammen med ekstra mengde sjøvann på m 3. I vannet vil det være innhold av uorganiske/organiske partikler (betongstøv og organiske partikler fra indre/ytre belegning) fra rengjøring av rørledningen. Oksygenfjerner og biocid tilsettes rørledningen for å forhindre henholdsvis korrosjon og biologisk (bakterier mv) vekst i røret. Som oksygenfjerner benyttes dinatriumdisulfit (Na 2 O 5 S 2 ) i en konsentrasjon på 85,5 mg/l (23,6 tonn Na 2 O 5 S 2 ), og som biocid benyttes glutaraldehyd (CH 2 (CH 2 CHO) 2 i en konsentrasjon på 90 mg/l, totalt ca 24,8 tonn CH 2 (CH 2 CHO) 2. Til fylling av behandlet sjøvann i rørledningen og trykktest benyttes det blå området og landfyllingen ved småbåthavn som vist på Figur Fylling av rørledningen med behandlet sjøvann fra Nyhamna (og utslipp av rent sjøvann) fra rørledningen er beregnet å ta omkring 14 døgn. Side 41 av 118

42 Trykktest av rørledningen Etter at rørledningen er rengjort og kalibrert, vil røret bli utsatt for en trykktest. Trykktesten utføres ved å injisere ekstra mengde sjøvann (ca m 3 ). Dette vannet er tatt fra Nyhamna og tilsatt kjemikalier. Etter godkjent trykktest vil røret bli trykkavlastet ved å slippe ut kjemikaliebehandlet vann nær sjøbunnen ved Aasta Hansteen. Innpumpning av ekstra mengde vann for klargjøring til trykktest er beregnet til å ha en varighet på ca 1 døgn. Vanntømming av rørledningen Rørledningen vil bli tømt for vann ved å sende en renseplugg fra Nyhamna til Aasta Hansteen. Vannet foran rensepluggen (sjøvann tilsatt kjemikalier: oksygenfjerner, glutaraldehyd og monoethylenglykol (MEG)) vil bli sluppet ut nær sjøbunnen ved Aasta Hansteen. Renseplugg vil bli drevet gjennom rørledningen med komprimert luft. Sjøvann i rørledningen vil bli sluppet ut nær sjøbunnen ved Aasta Hansteen gjennom én 6 åpning. Utslipp av behandlet vann vil foregå med en hastighet på ( ) m 3 /time som svarer til en hastighet av rensepluggen på (0,15 0,5) m/sek, og utslipp gjennom 6 åpning på (4,7 15,7) m/sek. Utslipp av sjøvann vil derav ha en varighet på opp til omkring 40 døgn. Når rørledningen er tømt for vann vil den være fylt med luft under høyt trykk. Som et alternativ undersøkes mulighetene for å fylle rørledningen med gass i stedet for med luft, beskrevet i kapittel 3. Trykkavlastning, tørring og fjerning av oksygen fra rørledningen I forkant av trykkavlastning vil der bli injisert nitrogen ved Aasta Hansteen PLEM. Utslipp av luft ved trykkavlastning vil foregå ved Nyhamna. Det antas at det totalt vil bli sluppet ut m 3 nitrogengas sammen med luften. For å redusere støy som oppstår under trykkavlastningen, vil luften bli sluppet ut under havnivå ved Nyhamna anlegget gjennom én 12 åpning med en hastighet på omkring 40 m/s. Når røret er trykkavlastet, vil gjenværende oksygen i rørledningen bli fjernet ved hjelp av vakuum. Luft fra rørledningen vil da bli sluppet til atmosfære på Nyhamna. Trykkavlastning er beregnet til å ha en varighet på ca 40 døgn. Som nevnt ovenfor undersøkes mulighetene for fylling av rørledningen med gass i stedet for med luft. Såfremt rørledningen fylles med gass, og ikke med luft, vil det ikke bli nødvendig å foreta trykkavlastning med utledning av luft unner vann. I tillegg vil det ikke være nødvendig med kompressorer på lektere i småbåthavn, se kapittel 3. Gassfylling av rørledningen Før eksport av gass fra Aasta Hansteen til Nyhamna kan starte, må NSGI rørledningen fylles med gass fra Nyhamna. Rørledningen fylles med gass å trykksettes for klargjøring av gasseksport fra Aasta Hansteen til Nyhamna. Forventet diesel forbruk for klargjøring av NSGI rørledningen Ved klargjøringen av NSGI rørledningen skal det benyttes diesel. Det forventes et totalforbruk av diesel på ca m 3. Derav forventes det at kompressorene på lektere i småbåthavnen, vil ha et forbruk på ca l/time, noe som tilsvarer m Klargjøring av Kristin tilkoblingsrør Klargjøringen av Kristin rørledningen vil generelt følge samme prosedyrer som NSGI rørledningen. Som det fremgår av Tabell 2-3 vil fargestoffet 1,2-Etandiol (C 2 H 6 O 2 ) bli benyttet ved klargjøring av Kristin tilkoblingsrør. Fargestoffet vil bli Side 42 av 118

43 benyttet for lekkasjedeteksjon og før sammenkobling til Kristin. Konsentrasjon i vannet vil være 100 mg/l i rørledningen, tilsvarende et forbruk på 0,42 tonn 1,2-Etandiol. Trykkprøvevann på omkring m 3 med uforbrukt oksygen fjerner, biocid, glykol og fargestoff vil etter trykktest bli sluppet ut i sjøen ved Kristin plattformen. Totalt skal det benyttes 1,22 m 3 oksygenfjerner, 1,22 m 3 biocid og 135 m 3 glykol. 2.8 Drift av rørledningen Systemdrift Driften av NSGI rørledningen vil sørge for at nominerte mengder blir levert inn til Nyhamna anlegget og til leveransepunkter i Europa. NSGI rørledningen vil bli driftet i henhold til etablerte og, hvor nødvendig, nye prosedyrer. En optimal bruk av den totale fleksibiliteten i transportsystemet vil gi rom for variasjon i nominasjon og minimalisere effekten av driftsforstyrrelser på grunn av nedstengninger osv. Lekkasje deteksjon vil bli overvåket av Gassco på Bygnes med utgangspunkt i installert instrumentering og strømningsmålere på alle felt som leverer inn til NSGI rørledningen og Nyhamna anlegget. Gassco vil etter beste evne sørge for høyest mulig tilgjengelighet og regularitet ved hjelp av koordinering med resten av infrastrukturen, feltene og skipene, samt bruk av eksisterende drifts-, overvåknings- og kontrollsystemer Vedlikehold og inspeksjon av rørledningen Planlagt vedlikehold og inspeksjoner uføres i overensstemmelse med norske regelverkskrav, etablerte internasjonale standarder og Gassco`s styrende dokumenter. Utvendig inspeksjon Utvendig inspeksjon vil bli utført langs rørledningen fra et undersøkelsesfartøy utstyret med relevant utstyr, herunder ROV, tilpasset det aktuelle behov. Formålet med utvendig inspeksjon er å verifisere at rørledningens liggetilstand er tilfredsstillende, samt identifisere eventuelle endringer på sjøbunnen hvor rørledningen ligger, f.eks. frie spenn som kan videreutvikles/oppstå under driften av rørledningen. Dessuten vil inspeksjonen kunne gi opplysninger om skader på rørledningen/betongkappen omkring rørledningen. Utvendig inspeksjon er planlagt å bli utført årlig. Omfanget vil avhenge av den til enhver tid gjeldende risikovurdering. 25 % av rørledningens lengde er forventet å dekkes årlig. Dette er basert på erfaringer fra drift av eksisterende rørledninger samt typiske i størrelsesorden. Innvendig inspeksjon Under driften av rørledningssystemet utføres innvendig inspeksjon av rørledningen ved hjelp av inspeksjonssonder. Formålet er å kontrollere for urenheter inne i rørledningen, korrosjon av røret, endringer med hensyn til rørledningens godstykkelse, deformasjoner av røret mv. Innvendig inspeksjon ved hjelp av sonder utføres normalt hvert 10. år med mindre risikovurderingen skulle vise et annet behov. Side 43 av 118

44 2.9 Avvikling av anlegget Både NSGI rørledningen og Kristin tilkoblingsrør er designet med en driftslevetid på 50 år. Program for avvikling av rørledningen vil bli utviklet under driftsfasen, under hensyn til den eksisterende lovgivning og teknisk kunnskap for avvikling av undersjøiske strukturer, som er tilgengelig på det aktuelle tidspunkt. Det kan dessuten ikke utelukkes at rørledningens tekniske levetid kan bli forlenget ut over de forventede 50 år såfremt det er behov for dette, og dersom rørledningens tilstand oppfyller de tekniske og sikkerhetsmessige krav. En etterlatt rørledning kan på lang sikt påføres ytre skade som følge av korrosjon og ytre påvirkning. En rørledning med ytre skade som ligger på sjøbunnen eller er delvis nedsunket, kan medføre risiko for fasthekting eller skade på fiskeredskaper. I områder med fiske med bunnredskaper (trål og snurrevad) kan dette medføre operasjonelle ulemper. I praksis kan dette innebære et arealbeslag og redusert fangst for fartøyer som fisker i det aktuelle området. Vurdering av fiskeriaktivitet i et område er derfor en sentral faktor som utredes som en del av avslutningsplanen for en utrangert rørledning /13/. I henhold til dagens praksis (jf. St meld 47 ( ) om disponering av utrangerte rørledninger og kabler på norsk kontinentalsokkel) vil rørledningen etter avvikling i utgangspunktet bli liggende på sjøbunnen. Ulike tiltak vil om nødvendig vurderes og implementeres for å minimalisere ulemper for utøvelse av fiskeriaktivitet. Dette kan innebære nedgraving, overdekking eller fjerning av hele eller deler av en rørledning. Det finnes flere eksempler på dette fra norsk sokkel, for eksempel Frøy-rørledningen som er blitt gravd ned i større områder. Som følge av avviklingsbeslutningen skal mulige ulemper for fiskeri være minimale både på kort og lang sikt /13/ Økonomi (investeringer og driftskostnader) De totale investeringer for NSGI rørledningsprosjektet er preliminært beregnet til Mrd NOK 11.1 (2011 priser), hvor beløpet inkluderer 15 % til beredskap /14/. I Tabell 2-6 er investeringskostnader oppgjort for fabrikasjon av rørledninger og installasjoner, kostnader for etablering av NSGI rørledningsprosjektet, samt selskapskostnader. Tabell 2-6 Investeringskostnader for NSGI rørledningsprosjektet /14/. Investeringsomkostnader Mrd NOKr (2011) Fabrikasjon 6,2 Marine operasjoner 3,9 Etablering av rørledninger inklusiv installasjoner Omkostninger selskap 0,7 Forsikring 0,3 Totale kostnader 11,1 Driftskostnader for NSGI rørledningsprosjektet som har en forventet levetid på 50 år er vist i Tabell 2-7. Tabell 2-7 Driftskostnader for NSGI rørledningsprosjektet /14/. Driftskostnader Mrd. NOKKr År og frem 2011 K-NOK 0,060 0,075 0,085 0,043 0,022 Side 44 av 118

45 Den nye rørledningen vil bli operert av GASSCO, på samme måte som de fleste andre store gassrørledningene på norsk kontinentalsokkel. Årlige driftskostnader for rørledningen er beregnet til ca. 23 millioner 2011-kr. I tillegg kommer tariffkostnader /14/. Side 45 av 118

46 3 Vurdering av alternativer 3.1 Tidlig fase studie Den første tidligfasestudie for NSGI ble utført i Denne studien var primært basert på gassvolumer fra Aasta Hansteen, Linnorm, Victoria og mulige gassvolumer fra Vøringområdet og Haltenbanken. På grunn av usikkerhet rundt volumgrunnlaget ble transportløsninger med forskjellig kapasiteter studert. Senere har ny informasjon fra Vøringområdet og Victoria bidratt til å påvirke og snevre inn de transportløsninger som videre er blitt studert. I 2010 gjennomførte Gassco mulighetsstudier for NSGI. Arbeidet ble gjort i samarbeid med Statoil som operatør for Aasta Hansteen og Shell som operatør for Linnorm. Dedikerte felttransportløsninger og felles transportløsninger ble utredet. Ved utvikling av olje- og gassfunn vil maksimal verdiskaping for eiere og samfunnet alltid være et overordnet mål ved valg av transportløsninger. Optimal og effektiv utnyttelse av eksisterende infrastruktur er derfor alltid et referansepunkt i denne typen arbeid. Basert på oppdatert volumgrunnlag og informasjon om forventet fremtidig utnyttelse av anleggene på Kårstø og Nyhamna samt forventet kapasitetsutnyttelse av Langeled og Åsgard Transport ble det anbefalt å se nærmere på mulighetene på Nyhamna. I tillegg til dette ble det også vurdert et nytt anlegg i Nordland for videre LNG transport på båt eller via en ny rørledning til Nyhamna /14/. Resultater fra utført mulighetsstudie for Norskehavet viste at en felles og direkte rørledning fra Aasta Hansteen feltet til prosessanlegget på Nyhamna gir mest verdiskaping og best prosjektøkonomi. Estimatene fra studien viste at en transportløsning via ilandføring til Nordland ville bli betydelig mer kostbart enn den anbefalte transportløsningen. Den anbefalte transportløsningen er også optimal i forhold til tilknytning til eksisterende infrastruktur og tilkobling for nye felt og funn i Norskehavet. På Nyhamna er mye av infrastrukturen som trengs for å behandle NSGI volumene allerede på plass. I rørledningen Langeled fra Nyhamna er det også investert i ekstra kapasitet. Denne kapasiteten vil kunne være tilgjengelig når nye felt i Norskehavet kommer i produksjon. I tillegg vil det kunne bli ytterligere eksportkapasitet når Ormen Lange feltet går av platå. Disse vurderingene dannet grunnlaget for videre konseptstudier. 3.2 Konseptfasen I konseptfasen ble følgende studert: En felles rørledning direkte fra Aasta Hansteen til Nyhamna. Utvidelse på Nyhamna med tanke på å øke kapasiteten opp til 84 MSm 3 /d, som er i samsvar med mulig kapasitet i Langeled. Mulig Ormen Lange kompresjon på Nyhamna var også inkludert i arbeidsomfanget. Tilknytning av ny rørledning til eksisterende infrastruktur rundt Åsgard Transport. Konseptstudien tar utgangspunkt i gassvolumer fra Aasta Hansteen, Linnorm, Zidane, Asterix og innestengte gassvolumer på Haltenbanken som til sammen utgjør omtrent 130 milliarder kubikkmeter (GSm 3 ). Asterix ligger i nærheten av Aasta Hansteen og det er forutsatt at Asterix vil komme i halen på Aasta Hansteen. Transportløsninger studert er basert på helhetlige vurderinger og planlagt oppstart av gassleveranser i ny gassinfrastruktur er planlagt høsten De påviste gassressurser som ligger til grunn for NSGI prosjektet er av en slik størrelse at det er behov for en eksportløsning. I tillegg til påviste ressurser er det i Norskehavet en forventning om fremtidig produksjon fra uoppdagede ressurser. Utbygging av ny infrastruktur i Norskehavet vil åpne en ny gassregion og legge til rette for videre letevirksomhet og fremtidig funn. Side 46 av 118

47 I konseptfasen ble flere kapasitetsnivå for ny rørledning utredet. Rørdimensjoner fra 28 til 40 ble studert. Kapasiteten i et bestemt rør vil alltid være avhengig av hvor gassvolumene kommer inn i røret. Med de rørdimensjonene som ble studert ville det være mulig å oppnå daglige volumrater i området MSm 3 /d. Resultatene viste at marginalkostnaden for økt rørledningskapasitet er lav i forhold til mulig oppside fra nye ressurser. Eksisterende og potensielle gassvolum indikerte at en større infrastrukturløsning ville føre til større total verdiskaping fra gassressursene i området og anbefalingen som ble fremmet la til grunn et nytt 36 rør med et kapasitetspotensial opp mot 70 MSm 3 /d. Som for rørstudien ble det på Nyhamna gjort tilsvarende studier som kunne gi forskjellig kapasitet. Felles for alle løsningene på Nyhamna var at de måtte ses i sammenheng med planlagt produksjon fra Ormen Lange feltet og videre prosjektutvikling for Ormen Lange både på Nyhamna og til havs. Det var derfor behov for en god samordning av alle studiene på Nyhamna og de NSGI løsningene som skulle legges frem for beslutning måtte ha den nødvendige fleksibilitet til å kunne imøtekomme forskjellige beslutninger for videre utvikling av Ormen Lange feltet. Konseptet som ble anbefalt på Nyhamna inkluderte nye mottaksfasiliteter for å kunne håndtere volumrater opp mot 70 MSm 3 /d fra en ny NSGI rørledning. Det ble anbefalt å studere økt eksportkompresjon på Nyhamna for å tilrettelegge for eksport opp mot mulig nedstrømskapasitet i Langeled (84 MSm 3 /d). Anbefalt konsept innbefatter også kapasitetsoppgradering av eksisterende fasiliteter på Nyhamna. Det ble videre forutsatt at de tekniske løsningene kunne optimaliseres når beslutninger for fremtidig Ormen Lange kompresjon forelå. I konseptfasen ble flere tilknytninger til nytt rør fra eksisterende infrastruktur på Haltenbanken rundt Åsgard Transport røret studert. En viktig grunn for å studere dette var såkalte innestengte volumer på Haltenbanken på grunn av manglende transportkapasitet i Åsgard Transport frem til Både sjøbunnsløsninger og plattformløsninger ble utredet. Den konseptløsningen som ble anbefalt tatt videre var en løsning som knyttet ny infrastruktur opp mot Kristin plattformen. Denne løsningen ble vurdert å være en robust teknisk løsning med god fleksibilitet. I konseptfasen ble flere kommersielle forhold diskutert og utredet utover det som vanligvis gjøres i denne prosjektfasen. Hovedfokus var rettet mot å etablere viktige hovedprinsipper for tariffer, investeringsandeler, kapasitetsallokering samt andre betingelser for transport av gass i den nye infrastrukturen. Den 21. desember 2011 ble det inngått en avtale om å ta prosjektet videre til neste prosjektfase (FEED) og samtidig overtok Statoil ansvaret som utbyggingsoperatør. 3.3 Rutealternativer I den tidlige fasen er det undersøkt mange mulige traséer fra Aasta Hansteen plattformen til den norske kyst. Nedenfor er det en kort presentasjon av disse traséene samt en kort beskrivelse av årsaken til at enkelte av disse traséene ble forkastet Ilandføring ved Nyhamna Direkte forbindelse med en rørledning mellom Aasta Hansteen og Nyhamna har fra starten av studiene framstått som et interessant alternativ, da det er ledig kapasitet både i prosesseringsanlegget og Langeled-rørledningen. Da Ormen Lange-feltet ble bygget ut ble det overinvestert i kapasitet for å ivareta mulige framtidige behov fra andre felt. Side 47 av 118

48 Nærmere beskrivelse av denne løsning som det ble besluttet er gitt i avsnitt Ilandføring ved kysten ved Nordland (Piped Natural Gas (PNG) løsning), og herfra rørledning til Nyhamna Alternativet medfører en rørledning fra Aasta Hansteen til Nordland. Et av argumentene for ilandføring i Nordland var at Nordland ligger relativt nærmere Aasta Hansteen enn Nyhamna. Dette kan ha mulige fordeler knyttet til drift av feltet (feltene) offshore (altså at noe av driften av feltene lettere kunne gjøres fra land). Uansett ilandføringssted på Nordland vil det være nødvendig med en eksportløsning for gassen, med en rørledning videre til Nyhamna. Denne løsning vil doble kostnadene i forhold til alternativet i avsnitt Dessuten vil dette alternativet medføre at det må etableres en forholdsvis lang rørledning langs kysten på relativt grunt vann Ilandføring ved kysten ved Nordland (Liquified Natural Gas (LNG) løsning) Som et alternativ til løsningen beskrevet i avsnitt 3.3.2, kan en mulig eksportløsning innebære at LNG føres til en fabrikk i Nordland hvor gassen behandles før den sendes videre med fartøy til nærmeste LNG terminal, Ilse of Grain i UK. Denne løsningen krever som nevnt ovenfor behandling av gassen (herunder fjernelse av vann og CO 2, samt nedkjøling), og transport av LNG til Isle of Grain (UK). Dette vil gi en betydelig ekstra omkostning sammenlignet med løsningen hvor gassen sendes direkte til Nyhamna. Omkostningene for dette alternativet er beregnet til å være omkring 3 ganger høyere enn for alternativet beskrevet i avsnitt 3.3.2, og omkring 6 ganger høyere enn for alternativ beskrevet i avsnitt Flytende LNG løsning En flytende LNG løsning lokalisert i sjøen ved Aasta Hansteen ble kort beskrevet, men ble hurtig forkastet ettersom: Flytende LNG løsning til havs er aldri blitt etablert. Det var meget stor usikkerhet forbunnet med beregningene av omkostningene for utførelse av slikt prosjekt. Løsningen ikke var mulig å realisere innenfor den planlagte tidsplan Overordnede undersøkte rutealternativer I den tidlige konseptfasen var det tre overordnede alternative traséer for NSGI rørledningen fra Aasta Hansteen til Nyhamna. Figur 3-1 viser disse tre alternative traséer som består av en vestlig, en sentral og en østlig trasé. Side 48 av 118

49 Figur 3-1 NSGI trasé alternativer og den foretrukne trasé. Den vestlige trasé Det vestlige alternativet går fra Aasta Hansteen, ned mellom Åsgård og Kristin, og fortsetter langs med Åsgård Transport og følger Ormen Lange/Langeled rørledningen in til Nyhamna. I forhold til ønsket om å foreta en tilkobling til Draugen og Heidrun var dette ikke en optimal rute. Tilkobling til Draugen ville medføre ekstra lang tilslutningsrørledning, og rørledningen fra Aasta Hansteen til Nyhamna ville bli vesentlig lengre sammenlignet med det sentrale og østlige alternativet. Den sentrale trasé Side 49 av 118

50 Den sentrale alternative trasé går rett øst for Åsgård og fortsetter direkte mot Nyhamna. Dette alternativet vil, hvor det passerer Åsgård, krysse en lang rekke av kabler/rørledninger. Dette gjør denne løsning mindre fordelaktig enn den østlige alternative trasé. Mulighetene for tilkobling til Draugen og Heidrun var, slik som for det vestlige alternativet, ikke optimal. Dette alternativet vil dessuten krysse områder med trålfiske rett nord for Bjørnsund. Den østlige trasé Den østlige trasé går tett forbi Draugen og Heidrun øst for Åsgård. Den totale lengden av den østlige alternative trasé er mindre enn for de to øvrige traséer. Tilsvarende vurderes påvirkning av fiske å være minimert for dette alternativ i forhold til de øvrige alternativene, og antall krysninger av kabler/rør er vesentlig mindre enn for det sentrale alternativet. Mulighetene for tilkobling til Zidane nær ved Heidrun, og tilkobling til Draugen er optimale for det østlige alternativet. På denne bakgrunnen ble det valgt å gå videre med det østlige traséalternativet. Traséen er blitt ytterligere optimalisert frem til den endelige NSGI trasé, se Figur Ilandføringsalternativer ved Nyhamna Det er vurdert tre ulike landfallsalternativer ved Nyhamna som utgjøres av: Tunnel fra småbåthavn til prosessanlegget på Nyhamna. Løsningen er funnet teknisk for vanskelig da rørledningen har for stor dimensjon og sedimentoppvirvling under anleggsarbeidet i landfallsområdet vil bli stort, med tilhørende påvirkninger av det marine miljø. På bakgrunn av ovennevnte forhold ble denne løsning forkastet. Landfall av NSGI rørledningen sør for de eksisterende rørledninger Langeled/Ormen Lange. Løsningen med rørledning sør om eksisterende rørledninger ble forkastet fordi denne rørledning vil medføre kryssing av eksisterende Gassco opererte rørledninger tett på Nyhamna (se Figur 2-2). I tillegg vil det kunne være problematisk å finne passende plassforhold på land ved Nyhamna for en rørledning som legges sør om eksisterende rørledninger. Landfall nord for de eksisterende rørledningene var den løsning som ble valgt og som er lagt til grunn i konsekvensutredningen. 3.4 Rørleggings alternativer Rørlegging kan utføres med enten ankerbasert rørleggingsfartøy eller dynamisk posisjonert leggefartøy. På bakgrunn av at NSGI rørledningen går rett nord for Bjørnsund og gjennom Bjørnsund langs med rørledningene Ormen Lange og Langeled, er det blitt besluttet at rørlegging for denne strekning skal utføres med et dynamisk posisjonert rørleggingsfartøy som ikke benytter anker under legging av rørledningen. For den øvrige del av rørledningen er det ikke foretatt valg av leggemetode. 3.5 Alternativ for klargjøring av rørledningen Som alternativ til vanntømning av NSGI rørledningen med luft undersøkes muligheten for tømning med gass fra Ormen Lange fra Prosessanlegget på Nyhamna. Dette alternativet er under utredning høsten 2012 og endelig beslutning på alternativ vil tas så snart denne foreligger. Side 50 av 118

51 Vanntømning av rørledningen med gass i stedet for med luft vil resultere i følgende overordnede endringer: Vanntømning ved Aasta Hansteen vil bli utført via stigerøret til Aasta Hansteen og utslipp av behandlet vann til sjø vil skje ved overflaten, mens det ved tømning med luft blir skjer ved sjøbunn. Lektere med kompressorer i småbåthavn vil ikke bli brukt (og tilhørende lagring og forbruk av diesel elimineres). I tillegg reduseres anleggsarbeidet i småbåthavn. Støyutslipp reduseres betydelig og luftutslipp reduseres. I tillegg vil antall arbeidere på Nyhamna under klargjøring av rørledningen reduseres, likesom transporten på veiene reduseres betydelig. Det bliver ingen utslipp av luft under vann ved Nyhamna i forbindelse med trykkavlastning. I tillegg vil støy under/over vann ikke forekomme/bli betydelig redusert. Utslipp fra dieselforbrenning vil reduseres. Side 51 av 118

52 4 Sammenfatning av innkomne høringsuttalelser 4.1 Melding med utkast til KU-program Forslag til program for konsekvensutredning for NSGI prosjektet ble sendt på høring 9. mars Høringsfristen ble satt til 1. juni Høringssvar mottatt frem til 15. juni er inkludert i denne sammenfatning. Utredningsprogrammet /11/ ble sendt ut til i alt 81 instanser, inkludert kommuner, departementer og NGO er (interesseorganisasjoner). 4.2 Uttalelser og svar 25 instanser har sendt inn uttalelse i forbindelse med høringen av utredningsprogrammet. Uttalelsene er oppsummert og sendt til OED. Flere påpeker at miljø- og samfunnsmessige forhold må beskrives, samt at den potensielle påvirkning av NSGI prosjektet må vurderes. Dette anses som en sentral del av konsekvensutredningen. Uttalelsene og svar til disse er oppsummert i Tabell 4-1, gruppert i fire kategorier: 1. Alternativer 2. Samfunnsmessige virkninger 3. Miljømessige forhold 4. Annet Tabell 4-1 Oppsummering av høringsuttalelser til forslag til program for konsekvensutredning. Høringsuttalelse 1. Alternativer Andre ønskelige ilandføringer Røravgrening inn til Harøysund Nordland Tjeldbergodden Lauvøya Nord-Norge Svar Relevante alternativer vil bli beskrevet i KU. Det henvises til at gjeldende konsept som blir lagt til grunn for KU ble valgt etter flere faser med omfattende utredninger av alternative infrastrukturløsninger i regi av Gassco. Det anses å ligge utenfor NSGI-prosjektets ansvarsområde å studere ytterligere ilandføringsalternativ. Det vises dessuten til, at det finnes tilgjengelig teknologi som gjør det mulig å sette på en «T-kobling» på NSGI rørledningen hvor det måtte være ønskelig (hot-tap på glatt rør). Andre transportløsninger, samt mulighet for industriell bruk av gass Valg av rørledningstrasé Eventuelle utredninger av import til regionalt bruk av gass og/eller utredning av nye transportløsninger må håndteres i samsvar med normal praksis for etablering av ny infrastruktur under ledelse av Gassco, som ansvarlig infrastrukturarkitekt, i samarbeid med aktuelle interessenter. Valg av rørledningstrasé gjøres på grunnlag av omfattende havbunnskartlegging og ivaretakelse av leggetekniske, miljømessige og økonomiske hensyn. Side 52 av 118

53 Høringsuttalelse Håndtering av CO 2 rik gass i fremtiden 2. Samfunnsmessige forhold Kontraktstruktur legges opp slik at lokale bedrifter kan få oppdrag Det påpekes at valg av base for rørhåndtering er av stor betydning for ringvirkninger på land 3. Miljømessige forhold Det må vurderes hvor traséen må plasseres for å unngå skade på sårbare arter og naturtyper, for eksempel koraller. Det oppfordres til å benytte fartøy med dynamisk posisjonering da dette vil minske risikoen for skade. Det bes om å begrense muligheten for frie spenn, at bruken av steinfyllinger begrenses til et minimum, og å unngå steinfyllinger på trålfelt. Det er i høringsuttalelsene gitt opplysninger om forekomst av koraller (f.eks. Sularevet) og fiskeområder i nærheten av NSGI rørledningen. Utbyggingen må vurderes opp mot mangfoldsloven Planlagt trasé vil berøre et av de 15 områder for vindkraftverk til havs som skal konsekvensutredes. 4. Annet Oversikt over tillatelser etc. Plan for fjerning av rørledning Svar Etablering av løsninger for eventuelt CO 2-rike fremtidige felt, bør etter NSGI-prosjektets oppfatning gjennomføres når behovene er konkretisert og anses å ligge utenfor NSGI-prosjektets ansvarsområde og mandat. NSGI prosjektet vil streve etter lokal forankring hvor det er mulig. Alle anskaffelsesaktiviteter må være i overensstemmelse med EU krav. Kriterier for valg av base for rørhåndtering vil bli beskrevet i KU. KU vil dessuten inneholde en beskrivelse av samfunnsmessige virkninger. KU vil inneholde en utredning av påvirkninger på bunnfauna, for eksempel koraller. Utredningen vil bli basert på eksisterende data, for eksempel regional konsekvensutredning, miljøovervåkningsdata samt utførte geofysiske og geotekniske kartlegging i regi av NSGI. KU vil klargjøre om det er behov for ytterligere undersøkelser. KU vil inneholde en beskrivelse av avbøtende tiltak og en sammenligning av ulike typer leggefartøy. Det endelige valg av leggefartøy vil skje etter KU på basis av HMS, prosjektøkonomi og tilgjengelighet. Behov for steindumping og/eller grøfting i frie spenn vil bli vurdert i KU, basert på tekniske forhold samt tilstedeværelse av f.eks. koraller og fiskeaktiviteter i områdene. Informasjon vil bli inkludert i vurderinger i KU Dette vil bli inkludert i KU Eksisterende og planlagt infrastruktur, inkl havvind, vil bli utredet i KU. KU vil inneholde en slik oversikt KU vil inneholde en kort og generell beskrivelse av gjeldene regelverk og praksis. 4.3 Endelig KU-program På bakgrunn av forslag til KU-program, innkomne høringssvar og Statoils svar til disse har Olje- og Energidepartementet fastsatt et endelig KU-program 4. juli 2012 /24/. Det forutsettes at Statoil i det videre KU arbeidet tar hensyn til de innkomne høringsuttalelsene, i henhold til de svar som er oppsummert ovenfor. En detaljert oppsummering av de enkelte høringsuttalelsene og svar til disse er gjengitt i vedlegg A, sammen med fastsatt utredningsprogram. Side 53 av 118

54 5 Områdebeskrivelse For å kunne vurdere konsekvensene av utbyggingen og drift av NSGI rørledningsprosjektet for miljøet, gis det nedenfor en beskrivelse av miljøforhold og naturressurser i influensområdet for rørledningsaktivitetene. Beskrivelsen er basert på eksisterende publiserte miljødata, inkludert utredninger /1//15/ og databaser /16//17//18//19//20/. For koraller og vrak er det dessuten inkludert ny informasjon innhentet under geofysiske og geotekniske undersøkelser i forbindelse med prosjektet. NSGI rørledningsprosjektet starter i Norskehavet, i Norges økonomiske sone (EEZ), og slutter i Nyhamna på øya Gossen. På vei mot land krysser NSGI rørledningen riksgrense, territorialgrense og grunnlinje, Figur 5-1. NSGI rørledningen passerer Bjørnsundet som er delt mellom kommunene Fræna og Aukra. Figur 5-1 Norskehavet med benevnelse av grenser og områder av relevans for NSGI. Side 54 av 118

55 5.1 Petroleums aktiviteter De første utvinningstillatelsene nord for 62 N i Norskehavet ble tildelt i 1980, og det første funnet av petroleum ble gjort i 1981 på Haltenbanken. Det har vært produksjon fra Norskehavet siden 1993, og i dag finnes adskillige produserende felter samt gass- og oljerørledninger, Figur 5-2. Fra Aasta Hansteen går NSGI rørledningen mot sør mellom Åsgard feltet og Heidrun, passerer øst for plattformen Njord for til sist å krysse Langeled og Ormen Lange. Figur 5-2 Petroleumsproduksjon og rørledninger i Norskehavet. Fra Norskehavet er det i dag følgende felt i produksjon: Ormen Lange, Njord, Draugen, Tyrihans, Mikkel, Åsgard, Kristin, Morvin, Yttergryta, Heidrun, Alve, Norne og Urd. Det finnes i dag tre primære rørledninger for eksport av gass fra Norskehavet. Haltenpipe eksporterer gass fra Heidrun til Tjeldbergodden. Haltenpipe er en ca 250 kilometer lang rørledning med en diameter på 16. Dagens kapasitet på røret er om lag 2,2 milliarder Sm 3 i året. Side 55 av 118

56 Langeled transporterer gass for Ormen Lange fra Norge til England. Langeled har en samlet lengde på om lag 1200 kilometer, og består av en nordlig 42 rørledning fra Nyhamna til Sleipner og en sørlig 44 rørledning videre til Easington. Kapasiteten i den nordlige rørledningen er rundt 80 millioner Sm 3 per dag, og kapasiteten i den sørlige rørledningen er om lag 72 millioner Sm 3 per dag. Langeled ble satt i drift i 2006/2007. Åsgard Transport går fra Åsgardfeltet til Kårstø, forbundet med Heidrun, Kristin, Norne samt Draugen feltene. Rørledningen er 707 kilometer lang, har en diameter på 42 og en kapasitet på om lag 69 millioner Sm 3 per dag. Åsgard Transport er bygget for en levetid på 50 år, og ble satt i drift i Natur og miljø Dybdeforhold Norskehavet har et gjennomsnittlig dyp på 1800 m, og domineres av to dyphavsbasseng (Lofotenbasseng og Norskehavsbasseng) med dybder på mellom 3000 og 4000 m. NSGI rørledningsprosjektet er planlagt på dybder fra 1200 m til land, Figur 5-3. Dybdeforhold langs traséene er detaljert beskrevet i avsnitt 2. Side 56 av 118

57 Figur 5-3 Dybdeforhold i Norskehavet Oseanografiske forhold Strømforholdene i Norskehavet styres hovedsakelig av bunntopografien /15/. Varmt og salt vann fra Atlanterhavet strømmer inn i Norskehavet hovedsaklig over den undersjøiske ryggen mellom Shetland og Island. Dette varme vannet strømmer nordover mot Barentshavet, og sprer seg også til Norskehavet. Det innstrømmende varme atlanterhavsvannet medfører at Norskehavet er isfritt. Nærmere kysten går den norske kyststrømmen, som stammer hovedsakelig fra Østersjøen og ferskvannsavrenning langs norskekysten, Figur 5-4. Den norske kyststrømmen kjennetegnes ved lav saltholdighet, på under 34 utenfor Vestlandet /15/. På sin vei nordover øker saltholdigheten i kystvannet gjennom innblanding av atlanterhavsvann og skillet mellom de to blir mindre skarpt. Side 57 av 118

58 Figur 5-4 Overordnede strømforhold i overflaten (0 50 m) for Norskehavet og Nordatlanten. Røde piler representerer Nordatlantiske varme vannstrømmer, mens grønne piler representerer den norske kyststrømmen /27/. Norskehavet er preget av store klimavariasjoner ikke bare sesongmessig, men også fra år til år. De store årlige svingningene skyldes i stor grad variasjoner i temperatur på det innstrømmende atlanterhavsvann, i mengden av kaldt arktisk vann fra vest og i varmetap fra hav til atmosfæren. Havstrømmene fører mindre organismer som planteplankton, dyreplankton, egg og larver inn i og ut av Norskehavet Plankton Norskehavet har høy biologisk produksjon, særlig i frontene mellom strømsystemene. Planteplankton I Norskehavsområdet finnes det flere hundre planteplanktonarter. Noen overvintrer i området, men mange andre blir ført inn i Norskehavet av havstrømmene. Som regel er planteplanktonbiomassen om vinteren og tidlig vår lav og dominert av små nakne flagellater. Om våren skjer det en kraftig våroppblomstring, som domineres av kiselalger. Utover sommeren forsvinner de typiske vårartene og blir erstattet av et vidt spekter av andre planteplanktonarter. Dette forset til høsten da det skjer en kraftig vertikalblanding av vannmassene. Planteplankton er i stand til å fotosyntetisere. Flere av artene kan også, ved behov, ernære seg ved å utnytte organiske forbindelser. Dyreplankton Side 58 av 118

59 De fleste dyreplanktonorganismene lever hele livet i planktonet, mens andre tilbringer de tidligste stadiene som plankton, f.eks. fiskeegg og larver. Planktonmengdene varierer sterkt i løpet av året. Biomassene er svært lave om vinteren, for å øke til et maksimum i mai. Størstedelen av dyrebiomassen i Norskehavet utgjøres av dyreplankton, primært små krepsdyr som kopepoder (hoppekreps), krill (lyskreps) og amfipoder. Kopepoder og krill er de viktigste grupper av planktonorganismer i Norskehavet, både i form av biomasse og som føde for planktonspisende fisk. Dyreplanktonet fungerer som et ledd mellom planteplankton på den ene siden og fisk, hval og andre organismer høyere opp i næringskjeden på den andre Sedimentforhold Grunnforholdene langs NSGI rørledningen kjennetegnes av bløt, normalkonsolidert leire ved Aasta Hansteen, til bløt over til fastere (til dels hard) og konsolidert leire over Haltenbanken og nedover mot Nyhamna. Forholdene endrer seg ved de siste 60 km til Nyhamna hvor de varierer over korte avstander fra bløt leire til løs og mellomfast sand. I dette området finnes også fjell. Sjøbunnskratere (pockmarks) og skuremerker fra isfjell finnes langs hele traséen, med unntak av dypvannsområdet og de nærmeste km fra kysten Bunnflora og fauna Norskehavet dekker store arealer og forskjeller i miljøforhold, noe som gjør at variasjonen i bunnsamfunn er stor. Det som bestemmer levevilkårene for bunndyrene og hvilke dyresamfunn som finnes på de enkelte stedene er et komplisert samspill av biologiske faktorer (atferd, predasjon, konkurranse etc.) og andre miljøfaktorer (dyp, lys, temperatur, strømforhold, substrat og kjemiske egenskaper), samt sesongvariasjoner i alle faktorene. De store dyphavsbassengene har flate partier med begrenset, men variert dyphavsfauna. De grunne bankområdene kjennetegnes av både bunnfauna og -flora med høy biologisk produksjon. I Norskehavet finnes flere naturtyper knyttet til sjøbunnen. I det område hvor NSGI rørledningsprosjektet er påtenkt plassert er det mulig at det finnes koraller, svamper samt tang og tareskog. Derfor vil bare disse tre naturtyper behandles i mer detalj. Koraller Det finnes flere arter av koralldyr i norske farvann. Den vanligste revdannende korallen er steinkorallen Lophelia pertusa, men det finnes også noen få andre arter som kan danne kaldtvannskorallrev og korallskoger (mindre tette korallforekomster), Figur 5-5. Lophelia-korallen trives best i vann med temperaturer på 6-8 ºC og saltholdighed på og er vanligst på m dyp. Lophelia pertusa bygger et hardt, skjelett av kalsiumkarbonat som danner korallrev. I enden av dette skjelettet sitter de levende koralldyr: polyppene. Polyppene lever bare i de ytterste cm av koloniene. Resten består av nakent og dødt korallskjelett. Revene vokser langsomt estimater varierer mellom 4 og 25 mm i året. De eldste delene av norske korallrev antas å være om lag år gamle. Lopheliarev kan enkelte steder bli store, med en høyde på opptil ca. 35 m og en lengde på rundt én kilometer. Et korallrev kan deles inn i tre sjikt. Et lag med korallgrus, som er fragmenter av døde koraller blandet med annet substrat, et lag av døde korallskjelletter og øverst de levende korallene. Korallene vokser i retning mot strømmen, der tilgangen til Side 59 av 118

60 næring er størst. Områder hvor revene står tett kalles revkomplekser. Det største kjente revkomplekset av kaldtvannskoraller i verden er Røstrevet ved Lofoten, som dekker et areal på ca 100 km 2. Store korallrev kan danne samfunn av høy diversitet bestående blant annet av fastsittende bunndyr. Revene er biologiske installasjoner med en kompleks romlig struktur som gjør dem til et egnet leveområde for mange fastsittende og frittlevende organismer, dvs. stor variasjon i mikrohabitater og dermed høyt artsmangfold. Det antas at de fungerer på samme måte som sine tropiske motparter, ved for eksempel å gi økt fødetilgang, oppvekstområder, gyteplasser samt fast substrat. Rollen til korallrevene på økosystemnivå er lite studert. Det er likevel ingen tvil om at revene har betydelig en verdi i forhold til biologisk mangfold, på grunn av de assosierte artene. Figur 5-5 Typisk korallrev av revformende steinkorall Lophelia pertusa /21/. De fleste korallrev ligger på dyp mellom 200 og 500 m. Noen av de viktigste områdene er Storegga og nordover langs kontinentalsokkelkanten opp til og med Røstrevet. Det er dessuten registrert en del koraller i Bjørnsundet, langs de eksisterende rørledninger. Figur 5-6 viser forekomst av kjente korallrev samt de koraller som er registrert under geoteknisk og geofysisk kartlegging av trassen for NSGI rørledningen. Områder med koraller finnes i fem områder, fra KP , , , og Områdene er identifisert basert på geofysiske kartlegging, og det er dermed nødvendig å verifisere forekomsten av koraller. Det er ennå ikke utført sjøbunnskartlegging for Kristin tilkoblingsrør. Side 60 av 118

61 Figur 5-6 Forekomst av korallrev i Norskehavet. Svamper Svamper finnes på alle bunntyper og under meget forskjellige miljøbetingelser. Svamp er den mest primitive gruppen blant de flercellede organismene. Form og farge varierer sterkt mellom de enkelte artene; noen arter er skorpeformede andre er store og klumpete eller tønnefomede. Svamper kan variere fra noen få millimeter til et par meter i størrelse, men forekommer ofte i størrelser mellom 2 og 40 cm. Det finnes mange arter av svamp, men det er kun et titall som er dominerende med hensyn på biomasse (blant andre Geodia, Isops phlegraei og Stryphnus ponderosus). Svamper forekommer fra nedre del av fjæra til meters dyp i Norskehavet. Noen av artene finner man ofte assosiert med kaldtvanns korallrev. Svamper kan forekomme i tette forekomster, ofte kalt svampsamfunn. Side 61 av 118

62 Svampsamfunn skaper i likhet med korallrev habitater for andre arter, og bidrar på denne måten til å øke mangfoldet i området hvor de vokser. Det er ikke registrert større svampsamfunn i området hvor NSGI rørledningen føres i land. Tang og tareskog Både tang og tare krever et hardt substrat (fjell eller steinbunn) som festepunkt. Tangartene dominerer på hardbunnslokaliteter i fjæresonen, slik at det dannes horisontale vegetasjonsbelter. De store brunalgene (tare) dominerer fra tidevannssonen til meters dyp, mens mindre rød-, brun- og grønnalger stort sett vokser innimellom eller som påvekst (epifytter) på de store tarene. Vidstrakte forekomster av stortare danner skog langs Norskehavskysten. Skogene finnes til dyp på meter. Tang- og taresamfunnene utgjør et av de mest produktive og artsrike samfunn i kystnære områder. De er leveområde for et høyt mangfold av påvekstalger og dyr. Dyrelivet domineres av krepsdyr og snegler som beveger seg på og mellom plantene på jakt etter mat og skjulesteder. Kråkebollebeiting anses som den største trusselen for taresamfunnene langs norskekysten. Det er ikke registrert tang og tareskog i området hvor NSGI rørledningen føres i land. Den nærmeste forekomsten av tareskog er ved Sandøya, 15 km vest for Bjørnsundet Fisk Beskrivelsen av fisk er basert på en studie fortatt for NSGI prosjektet /24/. Det sørøstlige Norskehavet rommer en rekke kommersielt beskattede fiskebestander. De viktigste er norsk vårgytende sild, kolmule, makrell, sei, blåkveite, uer, lange, brosme og blålange. Torsk, som er den viktigste fiskearten i fisket i Norskehavet, fiskes hovedsakelig øst for rørledningstraséen og er av liten betydning i området. Kommersielt fiske behandles i avsnitt 5.6. Det forekommer en rekke arter i Norskehavet som ikke utnyttes kommersielt. Storparten av biomassen i Norskehavet utgjøres av noen få arter. Totalt er det registrert 46 arter i pelagisk trål i Norskehavet på 90-tallet og rundt 60 arter er registrert på kontinentalsokkelen og kontinentalskråningen. Det er en tydelig nedgang i biomasse og antall arter når man beveger seg nedover skråningen og ut på store havdyp over 1200 m. Blant bathypelagiske arter ( m ) er skolest og isgalt de vanligste artene, mens de små lysprikkfisk- og perlemorfiskartene generelt er mer tallrike langs kontinentalsokkelen og i dype fjorder. I tillegg til fisk, forekommer flere blekksprutarter i Norskehavet Sjøfugler Sjøfugler er arter som helt eller delvis er avhengige av havet for å skaffe seg næring. De mest typiske sjøfuglene (havhest, havsule, skarver, flere måkefugler, enkelte andefugler og alle alkefugler) tilbringer mesteparten av sin tid på havet, og henter i tillegg all sin næring der. Disse artene kommer kun til land for å hekke, og de finnes ofte i store kolonier bestående av flere sjøfuglarter. Andre fuglearter er kun avhengige av havet i kortere eller lengre perioder under myting (fjærfelling) og/eller overvintring, f.eks. lommer, lappedykkere og mange andefugler. Under mytingen kan ikke fuglene fly, og er dermed svært sårbare. Side 62 av 118

63 De pelagiske artene (herunder de fleste alkefuglene, krykkje og havhest) kan bevege seg mange mil ut fra hekkekoloniene på næringssøk, mens de kystnære artene har en mer begrenset aksjonsradius og er avhengige av føde nærmere hekkeområdene. Det er stor sesongvariasjon i sjøfugl utbredelsen på grunn av deres avhengighet av byttedyrenes utbredelse. Sjøfuglbestandene i utredningsområdet er i stor grad et resultat av høy primær- og sekundærproduksjon av plante- og dyreplankton, bunndyr og store bestander av små, pelagiske fiskearter. Sjøfuglenes næringsvalg omfatter et vidt spekter av arter, og variasjonen kan være stor. Norskehavet har flere økologiske funksjoner for nordatlantisk sjøfugl og det er store sesongmessige forskjeller i utbredelsen av sjøfugl langs norskekysten. I hekkesesongen beiter sjøfuglene i produktive områder langs kysten. Det er flere bestander som overvintrer her, og det er sjøfugler som trekker i og gjennom på vei til og fra hekkeområder, og det er pelagiske1 arter som oppholder seg der store deler av året. I Bjørnsundet passerer NSGI rørledningen et hekke- og myteområde for ender, gjess, måker, terner og vadere på Moøya, et hekkeområde for måker og terner på Oddane samt tre overvintringsområder for ender og vadere, Figur 5-7. Side 63 av 118

64 Figur 5-7 Sjøfugler i Bjørnsundet Marine pattedyr og oter Hvaler Visse arter av hvaler vandrer gjennom Norskehavet på vei mellom forplantningsområdene i varmere farvann, og sommerbeitet ved polarfronten og iskanten, og bruker området primært som beiteområde. De vanligste hvalartene i området er nise, spekkhogger, vågehval og spermhval. Blåhval, finnhval, knølhval og vågehval vandrer gjennom området på vei mellom forplantningsområdene i varmere farvann (vintermånedene). Spermhval og nebbhval beiter langs sokkelskråningen, mens arter som nise og spekkhugger er vanlige i de mer kystnære områdene, Figur 5-8. Seler Side 64 av 118

65 Norskehavets kyst inneholder holmer og skjær som kan være habitat for kystselartene steinkobbe og havert. De betegnes som kystseler fordi de er knyttet til kystsonen gjennom hele året. Kystselene er stedsbundne, spesielt i forbindelse med forplanting og hårfelling, og samler seg på utvalgte lokaliteter i disse periodene. Kaste- og hårfellingsområder utgjør kritiske og sårbare habitater. Mens haverten kun samler seg i kolonier i kasteperioden (når ungene fødes) og i hårfellingsperioden, er steinkobbe et utpreget flokkdyr som oppholder seg i kolonier året rundt, se Tabell 5-1. Tabell 5-1 Oversikt over kaste-, die- og hårfellingperioder for steinkobbe og havert. Steinkobbe Kaste- og dieperiode Hårfellingsperiode Havert Kaste- og dieperiode Hårfellingsperiode J F M A M J J A S O N D I hårfellingsperiodene ligger begge artene mye på land, men er ikke like sårbare for forstyrrelser som i kastetiden fordi de er mer fleksible med hensyn til valg av liggeplasser. Utenom de nevnte periodene benytter begge arter seg av hvileplasser, som kan være mer eller mindre faste i noen områder. Kystselene kan bruke de samme områdene til kasting, hårfelling og hvileplasser, men begge artene sprer seg gjerne utover større områder utenom kaste- og hårfellingsperiodene. Kystsel bruker også områdene nært kasteplassene til beiting, og disse områdene er sannsynligvis svært viktige for ungene når de skal lære seg å fange byttedyr. Det finnes en hvileplass for kystsel på Grøningen, øya 2 km sydvest for NSGI rørledningen, Figur 5-8. Oter Oteren finnes i både saltvann og ferskvann, for eksempel i elver, langs havstrender og i innsjøer. Oteren er nattaktiv, og lever først og fremst av fisk og krepsdyr, men tar også fugl og smågnagere. Oteren kan pare seg året rundt, og det er derfor ingen særlig kritisk periode for oter. Det finnes oter flere steder langs Norskekysten. I Bjørnsundet finnes et oterområde øst for NSGI rørledningen, på landsiden av Guleholmane, Figur 5-8. Side 65 av 118

66 Figur 5-8 Forekomst av marine pattedyr og oter i Bjørnsundet Verneområder, særlig verdifulle områder og OSPAR MPAs I Norskehavet finnes tre typer områder av relevans for NSGI rørledningsprosjektet, Figur 5-9: Verneområder Særlig verdifulle områder (SVO) OSPAR Marine Protected Areas (MPAs) Side 66 av 118

67 Figur 5-9 Foreslåtte verneområder, særlig verdifulle områder (SVO) og OSPAR MPAer i Norskehavet. Verneområder Verneområder er særegne områder eller leveområder som underlegges juridiske vern (i hht. Naturmangfoldloven eller annet lovverk). Sammen skal de danne et nettverk av vernede og beskyttede områder som skal ta vare på økosystemer og naturverdier. Områdene skal fange opp variasjonsbredden i norsk natur, og er kategorisert som poller, strømrike lokaliteter, spesielle grunnvannsområder, fjorder, åpne kystområder og områder som strekker seg fra kysten og utover hav og sokkel. Et rådgivende utvalg har fremlagt tre lister med forslag: Side 67 av 118

68 Liste A. Områder som rådgivende utvalg har anbefalt tatt med i plan for beskyttede marine områder (36 områder) Liste B. Områder som rådgivende utvalg har anbefalt som alternativer til områder på liste A (2 områder) Liste C. Områder som rådgivende utvalg har anbefalt vurdert videre for mulig inkludering i fase 2 (7 områder) samt områder som er tatt ut av det videre arbeidet. Myndighetene har fastsatt midlertidige retningslinjer for behandling av saker som kan berøre områder som er kandidater til marinverneplan. Retningslinjene gjelder for de til sammen 45 anbefalte områdene, helt til vedtak om vern eller beskyttelse blir tatt, eller området blir tatt ut av det videre arbeidet. Ruten for NSGI rørledningsprosjektet krysser ikke noen av de foreslåtte verneområder. Det nærmeste område er Griphølen, et åpent kystområde, 6 km nordøst for NSGI traséen. Særlig verdifulde områder Særlig verdifulle områder (SVO) er definert som et geografisk område som inneholder en eller flere særlige betydelige forekomster av naturressurser, verdisatt etter andel av internasjonal, nasjonal og regional bestand, bestandsstatus og rødlistestatus». Særlig verdifulle områder er kartlagt som en del av helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet, og avbildet på Figur 5-9. Den planlagte trasé for NSGI rørledningsprosjektet krysser to særlig verdifulle områder; Møre og Eggakanten. Områdene og utvalgskriterium finnes i Tabell 5-2. Tabell 5-2 Oversikt over verdier og kriteriene for utvalg av særlig verdifulle områder /15/. Område Verdi(er) Utvalgskriterium (særlig viktig) Utvalgskriterium (del/utfyllende) Stor biologisk produksjon Møre Gyte- og tidlig oppvekstområde for NVG sild og sei. Næringsområde for sjøfugl. Viktighet for biologisk produksjon Store konsentrasjoner av individer Eggakanten Generelt stor biologisk produksjon og stort biologisk mangfold. Stor produksjon av plante- og dyreplankton, høy konsentrasjon av mange fiske- og sjøfuglarter, og stor forekomst av korallrev. Tidlige livsstadier av sild og torsk driver her nordover. Dypvannsarter som vanlig uer og snabeluer, blåkveite og vassild har viktige gyteområder her. Viktig beiteområde for hval som spiser mye dyreplankton. Av stor betydning for en del sjøfuglarter, spesielt alkefuglene. Viktighet for biologisk mangfold Viktighet for biologisk produksjon Økonomisk betydning Stor biologisk produksjon Store konsentrasjoner av individer og arter Sjeldenhet (rødlistearter) OSPAR Marine Protected Areas Norge er tilknyttet konvensjonen om bevaring av det marine miljø i Nordøst-Atlanteren (OSPAR). OSPAR har opprettet et nettverk av beskyttede marine områder, hvor hvert av medlemslandene melder inn sine områder. Områder med sårbare habitater eller bestander av dyr eller planter som har behov for særlig beskyttelse blir i stadig større grad beskyttet ved at det innføres regler for bruk eller forbud mot visse aktiviteter. Slike beskyttede marine områder kalles gjerne «MPA'er», etter det engelske «Marine Protected Areas». Norge har utpekt ni MPA'ene som sammen dekker et sjøareal på km 2. Disse inkluder tre korallrev i Norskehavet, samt områder ved Svalbard, Bjørnøya og Jan Mayen. Den planlagte trasé for NSGI rørledningsprosjektet krysser ikke MPA er. Side 68 av 118

69 5.3 Rødlistede arter og naturtyper Rødlister har blitt et viktig verktøy i nasjonalt og internasjonalt arbeid knyttet til biologisk mangfold. Rødlister gir oversikt over arter/naturtyper som er vurdert til å ha begrenset levedyktighet i Norge over tid. Vurderingene er basert på Den internasjonale naturvernorganisasjonen (IUCN) sine kriterier Arter I Bjørnsundet hvor NSGI rørledningen passerer er det siden 2000 registrert en del fuglearter som er på rødliste som «nær truet» eller «sårbar», f.eks. teist, krykkje, fiskemåke og storspove. Det er kun registrert to arter i sjøen langs traséen. Den ene er en spissnutefrosk (på rødliste som «nær truet»), som er registrert ved kysten øst for Bud. Den andre er en marin snegl (Colpodaspis pusilla, på rødliste i kategori «datamangel») som er registrert på Frettaskæret utenfor Bud Naturtyper Norsk rødliste 2011 for naturtyper inneholder for Møre og Romsdal kommune følgende marine naturtyper: Korallrev (sårbar) Korallskogbunn (nær truet) Tareskog (nær truet) Dessutten er fjord, kil og kalkalgebunn tatt med på rødlisten, men ikke vurdert på grunn av manglende datagrunnlag. Koraller og tareskog behandles i avsnitt Marin infrastruktur Kabler og rørledninger I Norskehavet finnes det en del kabler som enten har som formål å forsyne petroleumsinstallasjoner med elektrisk kraft fra land, eller kabler som forbinder Norge med andre land hvor hensikten er å utveksle overskuddskraft samt å øke forsyningssikkerheten for elektrisk kraft i Norge og de land Norge er knyttet til. Dessuten finnes rørledninger knyttet til petroleumsindustrien, som beskrevet i avsnitt 5.1. For informasjon om krysninger av kabler henvises det til avsnitt Vindkraft Som oppfølgning på stortingsmelding om norsk klimapolitikk /22/ er det besluttet at det skal lages en nasjonal strategi for elektrisitetsproduksjon fra havbasert vindkraft og andre marine fornybare energikilder i Norge. Olje og Energidirektoratet nedsatte i 2009 en direktoratgruppe som skulle avgrense hvilke havområder som bør omfattes av en strategisk konsekvensutredning ift. vindkraft. Målet er å vurdere, ut fra hensynet til miljø og areal- og næringsinteresser, om det er akseptabelt å etablere vindkraft innenfor områdene. Havvindrapporten /26/ oppsummerer direktoratgruppens vurderinger, og presenterer forslag til utredningsområder. Side 69 av 118

70 Figur 5-10 Havområder som omfattes av en strategisk konsekvensutredning ift vindkraft. For NSGI rørledningsprosjektet er området Frøyabanken relevant, da NSGI rørledningen krysser Frøyabanken. Frøyabanken er lokalisert utenfor Midt-Norge som per i dag har et kraftunderskudd. Frøyabanken er vurdert egnet for flytende vindturbiner. Utredningsområdet er i hovedsak karakterisert av områdetypen «Vindkraftområder som muliggjør sikring av regional (nasjonal) energibalanse» Militære forbudsområder Det finnes ikke militære forbudsområder i området for NSGI rørledningsprosjekt. Det nærmeste område ligger utenfor Trondheim /18/. Side 70 av 118

71 5.4.4 Skipstrafikk AIS er et automatisk identifikasjonssystem som er innført av FNs sjøfartsorganisasjon. En AIS transponder ombord på et skip skal automatisk forsyne andre skip og kyststaters myndigheter med informasjon fra skipet. Basert på AIS data ses det at det er en del trafikk i nærheten av NSGI rørledningen. Størsteparten av skipstrafikken som krysser rørledningen finnes i nærheten av kysten hvor rørledningen vil krysse de ytre seilingsledene samt i Bjørnsundet hvor rørledningen mer eller mindre følger skipsruten som passerer Nyhamna, Figur Skipsruten benyttes blant annet av Hurtigruten mellom Bergen og Kirkenes. Figur 5-11 Skipstrafikk i Norskehavet. Side 71 av 118

72 5.5 Kulturminner Marine kulturminner Marine kulturminner er spor etter menneskelig virksomhet som nå ligger under vann. Det skilles mellom to spesifikt ulike kulturminnekategorier: Spor etter menneskelig aktivitet fra den tid da deler av nåværende sjøbunn var tørt land, dvs. fra tiden under og rett etter siste istid. Skipsvrak, eller rester etter slike. Skipsvrak som er eldre enn 100 år er automatisk fredet i henhold til Kulturminneloven. Det er generelt få registrerte kulturminner i Norskehavet. Det er registrert en del kjente skipsvrak i de kystnære områdene, men når det gjelder dypere områder har man svært få konkrete funn å forholde seg til. Identifisering og kartfesting av særlig verdifulle områder med hensyn til kulturminner er per i dag ikke vurdert mulig /15/. Kjente steinalderfunn Under siste istid var havnivået lavere enn i dag. Mye vann var bundet opp i isen over Skandinavia, og tyngden gjorde at kontinentalplaten ble presset oppover vest for isen. Seismiske profiler og andre bunnprøver fra området kan tolkes slik at en ser gammel strandlinje helt ned til 150 meters dyp. Områder utenfor Midt-Norge kan derfor ha ligget tørrlagt på slutten av og rett etter siste istid. De mest aktuelle områdene for steinalderfunn er de grunne bankene som Buagrunnen og deler av Haltenbanken. Det er registrert to funn fra steinalderen på Norsk sokkel, i området utenfor Måløy /1/, sørvest for NSGI rørledningen. Vrak Det er ikke rapportert sikre funn av skipsvrak i Norskehavet av en slik alder at det automatisk blir fredet etter Kulturminneloven. Historiske kilder indikerer likevel en rekke forlis /15/. I traséen for NSGI rørledningen er det foretatt geofysisk og geoteknisk undersøkelse av sjøbunnen. Det er funnet fire gjenstander i Bjørnsundet, som kan være skipsvrak eller rester etter slike, se Figur 5-12 og Tabell 5-3. Side 72 av 118

73 Figur 5-12 Kart over den kartlagte rørledningstrasé med funn av gjenstander som kan være skipsvrak. Side 73 av 118

74 Tabell 5-3 Undersjøiske gjenstander, mulig skipsvrak i traséen for NSGI rørledningen. Den grønne linjen er midtlinjen i den undersøkte trasé. Vrak 1 Utbredelse: ca, 15,0m x 15,0m, Høyde: 2,4m Vrak 2 Utbredelse: ca, 7,0m x 20,0m, Høyde: 4,0m Vrak 3 Utbredelse: ca, 1,8m x 5,5m, Høyde: 1,0m Side 74 av 118

75 Vrak 4 Utbredelse: ca, 15,0m x 20,0m, Høyde: 1,5m I traséen for Kristin planlegges geofysisk og geoteknisk undersøkelse av sjøbunnen i løpet av sommeren Disse undersøkelser er ikke del av denne konsekvensutredning Kulturminner på land NSGI rørledningsprosjekt blir ført i land ved Nyhamna, på øya Gossen. På Gossen er det registrert flere kulturminner /23/. Det er registrert bosetning-aktivitetsområde fra både romertid, steinaldertid og førreformatorisk tid i området ved ilandføringen. Kulturminner på land vil bli behandlet i konsekvensutredning for Nyhamna. 5.6 Fisk og fiskeri Fisk og fiskeri beskrives i dette avsnitt basert på en studie fortatt for NSGI prosjektet /24/, hvor det er innhentet informasjon fra en rekke kilder /30//31//32//33//34//35//36//37//38/. Fiskeriene er en næring i stadig utvikling. Bedre utstyr gjør at det er mulig å fiske i nye områder med ulike redskaper. Siden fangstinnsats og driftsform avhenger av fiskens vandringsmønster, tilgjengelighet, økonomi, reguleringer og marked, varierer forholdene i fiskeriene over tid. Likevel finnes det en del typiske sesongfiskerier i Norskehavet, eksempelvis: Sildefisket etter norsk vårgytende sild (NVG-sild) i tiden februar til midten av april fra Vestfjorden og sørover til Møre. Torskefisket fra Storegga/Møre til Haltenbanken i mars april. Seifisket langs hele kysten, på Haltenbanken og Storegga med størst aktivitet i første halvår. Hysefisket, i hovedsak som bifangst i torske- og seifisket. Vassildfisket på strekningen Smøla Røst i tiden mars-mai og august-september. Blåkveitefisket langs Eggakanten i juni og august (regulerte perioder). Blandingsfiske etter lange, brosme, uer mv langs kysten hele året. For å kunne føre kontroll med fiskeaktivitet og kvoter er norske farvann delt inn i en rekke såkaldte hovedområder. Hvert av disse hovedområderne er delt inn i mindre områder, såkaldte lokasjoner. Fangstene fra de i alt 12 lokasjoner som NSGI rørledningsprosjektet krysser utgjør bare noen få promille av den total fangsten i de tre hovedområdene 06, 07 og 37 /24/. De største fangstene tas i områder sør for 64 N. I dette området er det de pelagiske fangstene (sild) som dominerer. Det er store endringer i fangstmengden fra år til år, avhengig av fiskens vandringsmønster og tildelte kvoter. Storparten av fangstene tas i første kvartal. Side 75 av 118

76 5.6.1 Resultater fra Fiskeridirektoratets satellittsporing av fiskefartøyer For å få et oppdatert bilde av fiskeriaktiviteten langs traséen for NSGI rørledningsprosjektet er det innhentet satellitt sporingsdata for årene 2009, 2010 og 2011 fra Fiskeridirektoratet. Mht norsk fiske er det mulig å skille mellom følgende fartøygrupper: Bunntråling fartøyer (> 21 m), Autolinefartøyer (> 21 m). Ringnot/pelagisk trål (> 21 m), Kystfiskefartøyer - alle redskaper (> 18 m). Kystfartøyer alle redskaper (15-18 m). Utenlandsk fiske alle redskaper I utbyggingsfasen kan alle redskapsgrupper bli berørt. I driftsfasen er det i praksis bare fiske med bunntrål som kan bli berørt. På grunnlag av Fiskeridirektoratets sporingsdata kan en ikke skille ut områder hvor det foregår utenlandsk bunntrålfiske. Som hovedregel er ikke dette et problem, da norsk og utenlandske trålfiske typisk foregår i de samme områdene. Det kan imidlertid forekomme avvik fra dette, men det vil i hovedsak gjelde i områder nær sektorgrensen i Nordsjøen. I Figur 5-13 presenteres kvartalsvise sporingsresultater for norsk fiske med bunntrål, autoline og ringnot / pelagisk trål i 2011 sammen med resultater for utenlandsk fiske samme år. Side 76 av 118

77 Figur 5-13 Kvartalsvis fordeling av fiske i området omkring NSGI traséen i Figurene viser hhv norsk trålfiske (fartøyer > 21 meter), autolinefiske (fartøyer > 21 meter) og fiske med pelagiske redskaper (ringnot og pelagisk trål). Videre vises utenlandsk fiske uten fordeling på redskapstyper. Figurene er basert på data fra Fiskeridirektoratets satellittsporing av større fiskefartøyer. Fiske med bunntrål Satellittsporingsresultatene for årene viser at det på strekningen fra Aasta Hansteen til 4-milsgrensen utenfor Nyhamna kun drives trålfiske omkring rørledningen der den krysser Eggaskråningen sør for Aasta Hansteen og langs siste del av rørledningen. Trålfisket i disse områdene er vist i mer detalj i Figur Det er kun fåtall krysninger per år i disse områdene. Det kan konkluderes med at den aktuelle delen av Eggaskråningen er av liten viktighet for trålfisket, men at en begrenset aktivitet kan påregnes. Mot landfall følger det av regelverket innen fiskeri at konsumtrålere ikke har lov til å fiske innenfor 4-milsgrensen, mens industritrålere ikke får fiske innenfor 12-milsgrensen. Langs øvrige deler av rørledningen drives det ikke fiske med bunntrål. For årene er det ikke registrert noen tråltrekk over den planlagt tilkoblingsrør til Kristin. Bunnforholdene i dette området er generelt lite egnet for trålfiske. I 2010 er det registrert tråleraktivitet, og uspesifisert utenlandsk aktivitet, like nord for denne. Mange fartøy har flere redskapstyper og man vet ikke hvilken de til enhver tid bruker, men inndelingen i sporingsresultatene er gjort ut fra hovedtype. Fiske med andre redskaper I dyphavsområdene sørover fra Aasta Hansteen er fiskeriaktiviteten fortsatt begrenset, men med et varierende og tilfeldig mønster. Dette vil være aktivitet knyttet til fiske etter kolmule og sild, som foregår med pelagisk redskap, dvs. flytetrål og ringnot. Dette er redskaper som opererer i de øvre vannlagene, som hovedregel er det ikke dypere enn 400 meter. Redskapene vil dermed ikke vil være i nærheten av rørledningen. Sporingsresultatene viser at det i hovedsak er et autolinefiske som foregår sørover langs rørledningen. Autolinefisket er et svært mobilt fiskeri, som typisk sveiper over store områder på jakt etter brukbare fangster. I første og andre kvartal Side 77 av 118

78 foregår fisket mest konsentrert i områder langs Eggakanten. Senere på året er aktiviteten mer spredt over området. Det meste av denne type fiskeri drives av fartøyer hjemmehørende på Møre (Fiskeridirektoratet 2010). Brosme og lange er de viktigste artene i dette fisket. Omfanget av aktiviteten gjenspeiler topografien i området. Det er størst aktivitet omkring de rørledningsstrekkene som ligger i skråningen ned fra et bankområde. Det fiskes etter vassild innenfor begrensede områder, bl. a. innenfor felt på Eggakanten mellom 65 N og 67 N som er to nautisk mil bredt. Fiskeriet domineres i dag av store fartøyer som fisker med pelagisk trål (kolmuletrål). Fisket foregår i tiden mars mai og august september, med størst innsats i førstnevnte periode i senere år. Industritrålfeltene, i områder som berøres av traséen, ligger i Hola (renna øst vest mellom om lag 63º10 N - 63º30 N). Industritrålingen i Hola foregår i hovedsak fra 220 meters dyp og nedover. Industritråling foregår bare utenfor 12-mils grensen Fiskerier inn mot landfall for rørledningen Inn mot landfallet og Nyhamna vil NSGI rørledningen følge eksisterende rørtrasé for Ormen Lange og Langeled for å utnytte allerede berørte områder. Valg av trasé er gjort under konsultasjoner med lokale fiskere for å finne traséer som er til minst mulig ulempe for disse. Figur 5-14 Venstre: Utsnitt som viser norsk trålefiske på strekningen inn mot landfall. Figuren viser aktiviteten i 2010, som er året med høyest aktivitet i årene Høyre: Registrert aktivitet for kystfiskefartøyer (gruppene meter og > 18 meter) i 2011 med kvartalsvis fordeling. Langs øvrige deler av den planlagte rørledningen er det ikke registrert aktivitet av kystfartøy. Figurene er basert på data fra Fiskeridirektoratets satellittsporing av større fiskefartøyer. Side 78 av 118

79 Registrert aktivitet for kystfiskefartøyer over 15 meters lengde i dette området er vist i Figur I Fiskeridirektoratets kartlegging av tradisjonelle fiskeriinteresser i Møre og Romsdal fylke, er det i Aukra kommune og i nærhet av og/eller ved den aktuelle rørtraséen registrert fiskeriaktivitet med aktive redskaper (reketrål og snurrevad) og passive redskaper (garn, line og teiner). I det samme området er det også registrert låssettingsplasser for sild /36/, som ikke kommer i konflikt med rørledningen. Figur 5-15 Lokale fiskeplasser nær landfall /24/. Det er registrert flere lokale felt for fiske med passive (faststående) redskaper som garn og line i området nær landfall. I områder nord for Bjørnsund drives det garnfiske etter breiflabb i perioden juni-desember. Det er også registrert områder med garnfiske etter lysing i perioden juli september. I Harøyfjorden er det registrert et område for teiner (sjøkreps) som benyttes hele året. Nordvest for Bjørnsund er det registrert et garnområde (torsk i januar mai, breiflabb i juni - desember), og et område for line (hyse i mai juli, brosme og lange hele året). I følge Sunnmøre og Romsdal Fiskarlag Side 79 av 118

80 er det i hovedsak et vinterfiske som foregår i berørt område nær land. Det lokale fiske etter breiflabb er av begrenset omfang. Gyteområder De viktigste kommersielle artene som gyter i Norskehavet er norsk-arktisk torsk og norsk vårgytende sild. Viktige gytefelt for disse artene berøres ikke av den foreslåtte rørledningen. For andre arter, som for eksempel makrell og kolmule foregår fisket i Norskehavet på fisk på beitevandring. For disse artene ligger gytefeltene langt sør for NSGI traséen. For lange og brosme foregår gytingen såpass spredt at evt. gyteansamlinger av disse artene ikke har noen betydning for hvor fisket foregår. Langs den berørte delen av Eggakanten forekommer det gyting av blåkveite, hyse og uer. Figur 5-16 Gyteområde for fiskearter som er viktige for fiskeriene i Norskehavet. NSGI markert med rød strek /24/. Akvakultur Nærmeste akvakulturanlegg er Kråknes, som ligger ca. 3 km sørøst for landfallet, og Rindarøy 9 km vest for landfallet. Kråknes anlegget har en kapasitet på 3120 tonn, og oppdretter laks, ørret og regnbueørret, mens Rindarøy anlegget har en kapasitet på 400 tonn og oppdretter laks, ørret, regnbueørret, sei og torsk. Innenfor en avstand av knappe 20 km inne Side 80 av 118

81 i fjordene er det ytterligere tre godkjente oppdrettslokaliteter. På grunn av høy bølgeeksponering er det ikke andre oppdrettslokaliteter i nærheten av rørledningstraséen på strekningen inn Bjørnsundet, og kommuneplanene for Aukra og Fræna har ikke utpekt oppdrettsområder som berøres av traséen. Figur 5-17 Foreslått trasé for NSGI rørledningen, samt lokalisering av godkjente oppdrettslokaliteter /24/. Side 81 av 118

82 6 Miljømessige konsekvenser I dette kapittel er det utarbeidet en beskrivelse av hvilke aktiviteter som medfører utslipp til luft, til sjø, arealbeslag (inngrep på sjøbunnen) og avfall. Potensielle miljømessige konsekvenser av disse aktivitetene ved installasjon, drift og avvikling av NSGI rørledningsprosjektet er blitt vurdert. Vurdering av effekter og miljøpåvirkninger på naturressurser er som utgangspunkt basert på eksisterende beskrivelser og vurderinger /1//15//13//47//48/. Der er innhentet oppdatert kunnskapsgrunnlag, fra eksisterende utredninger samt tilgjengelig data fra en rekke kilder, herunder rødlistede arter samt verdifulle arter og naturtyper (se avsnitt 5). Der er dessuten foretatt kartlegging, for å avdekke ny informasjon om forekomsten av koraller dette foretaket vil fortsette i neste prosjektfase, under detaljert design. Basert på tiltakshavers kunnskap om påvirkningene prosjektet kan medføre, er det foretatt en vurdering av mulige konsekvenser for miljøforhold. De totale konsekvensene av NSGI prosjektet er ubetydelige og vurderes å ikke påvirke naturmangfoldet. De miljømessige konsekvenser for fisk og fiskeri er behandlet individuelt, i kapittel Utslipp til luft Utslipp i anleggsfasen Utslipp til luft under installasjon av NSGI rørledningen og Kristin tilkoblingsrør vil forekomme fra forbrenning av drivstoff (diesel, tung olje) i forbindelse med følgende aktiviteter: Utslipp fra rørleggingsfartøy, hjelpefartøy, rørtransportfartøy, kartleggingsfartøy, steindumpings- og øvrige fartøy som blir benyttet under installasjon av NSGI rørledningen og Kristin tilkoblingsrør. Utslipp vil primært foregå langs den planlagte rute. Utslipp til luft fra maskiner mv under anleggsarbeid på land og tett ved kysten ved Nyhamna, herunder etablering av anlegg til inntrekning av rørledningen, fylling i småbåthavn, etablering av kjøreveier, fjerning av klippe, utlegging av steinmaterialer mv for etablering av rørledningen. Ved forbrenning av drivstoff vil det være utslipp av følgende: Nitrogenoksider (NO x ). Svoveloksider (SO x ). Flyktige organiske hydrokarboner (VOC). Karbonoksid (CO) og karbondioksid (CO 2 ). Hydrokarboner (HC), herunder metan (CH 4 ) Partikler. Utslipp til luft fra fartøyer langs rørledningstraséen Utslipp til luft fra slike operasjoner vil pågå over en relativ kort periode, og de faktiske utslippene vil bl.a. være avhengig av hvilke fartøy som kontraheres for å utføre arbeidet. I kapittel 2 er det foretatt en innledende vurdering av dieselforbruket for fartøyer som benyttes under etableringen av NSGI rørledningen og Kristin tilkoblingsrør. Herav fremgår det at det skal brukes ca m 3 diesel/tung olje. Side 82 av 118

83 Utslipp til luft er beregnet ut fra dieselforbruk, basert på standard omregningsfaktorer fra Oljeindustriens Landsforening OLF /52/. Utslipp er angitt i Tabell 6-1. Tabell 6-1 Utslipp til luft langs rørledningstrasé i anleggsfasen Parameter CO 2 NO x nmvoc SO x N 2O CO Utslipp tonn 976 tonn 70 tonn 39 tonn 3 tonn 98 tonn Utslipp til luft ved Nyhamna Vurdering av påvirkningene på miljøet i forbindelse med utslipp ved forbrenning av diesel under anleggsarbeid ved Nyhamna er redegjort for i KU for landanlegget: «Konsekvensutredningen for utvidelse av gassprosessanlegget på Nyhamna» /39/ Utslipp under klargjøring av rørledningen Utslipp til luft under klargjøring av NSGI rørledningen og Kristin tilkoblingsrør vil forekomme fra forbrenning av brennstoff (diesel, tung olje) i forbindelse med følgende aktiviteter: Utslipp fra kompressorer ved fylling/tømning av Kristin tilkoblingsrør med behandlet vann under trykkprøvning. Utslipp i småbåthavnen ved Nyhamna fra midlertidige kompressoranlegg ved tømning av rørledningen for trykkprøvevann og trykkavlastning. Utslipp til luft ved fylling av Kristin tilkoblingsrør med trykkprøvevann Forbruk av diesel i forbindelse med trykkprøvning av Kristin tilkoblingsrør vil være betydelig mindre enn for NSGI rørledningen. Det forventes et dieselforbruk på ca 7,5 m 3 ved fylling av Kristin tilkoblingsrør, som tilvarer ca 1/75 del av det totale forbruket ved trykkprøvning av NSGI rørledningen. På bakgrunn av dieselforbruket ved trykkprøvningen for Kristin tilkoblingsrør er det, som i avsnitt 6.1.1, beregnet at det vil være et utslipp til luft på 19 tonn CO 2, mens mengde NOx, nmvoc, SO x, N 2 O og CO vil være mindre enn 0,5 tonn. Utslipp til luft ved Nyhamna Det totale dieselforbruket under klargjøring av NSGI rørledningen er vurdert til å være ca m 3, hvor forbruket for kompressorer i småbåthavnen vil være ca m 3. Utslipp til luft fra midlertidig kompressoranlegg i småbåthavn ved fylling/tømning av NSGI rørledningen med behandlet vann for trykkprøvning vil ha en varighet på omkring 40 døgn. Vurdering av påvirkningene på miljøet i forbindelse med utslipp ved forbrenning av diesel ved Nyhamna er redegjort for i KU for landanlegget: «Konsekvensutredningen for utvidelse av gassprosessanlegget på Nyhamna» /39/ Utslipp i driftsfasen Utslipp til luft i driftsfasen vil være ubetydelig, og det vil være begrenset til utslipp fra fartøyer i forbindelse med inspeksjoner, supplerende dumping av stein og eventuelle reparasjonsarbeid. Side 83 av 118

84 6.1.4 Konsekvenser av utslipp til luft Norge er forpliktet under Kyoto-protokollen og Gøteborg-protokollen til bl.a. å redusere utslipp av karbondioksid (CO 2 ), metan (CH 4 ), nitrogenoksider (NO x ), flyktige organiske forbindelser (nmvoc) og svoveldioksid (SO 2 ). Det utføres flere tiltak i Norge for å redusere utslipp til luft, eksempelvis er det blitt innført NO x -avgift. Utslipp av CO2 og andre klimagasser i Norskehavet utgjør et bidrag til verdens samlede utslipp av slike gasser, og effektene gjør seg gjeldende globalt. På en regional skala vil utslipp av NO x til luft kunne medføre miljøproblemer knyttet til forsuring, overgjødsling og høye ozonkonsentrasjoner. Forsuring av vassdrag og jordsmonn kan skade fiske- og dyreliv, mens overgjødsling kan føre til endringer i artssammensetningen i økosystemer. En annen mulig konsekvens av NOx utslipp er bakkenært ozon eller sur nedbør som kan påvirke helse og bygninger. Påvirkninger av bakkenært ozon ses også ved utslipp av nmvoc. Dessuten medvirker utslippet indirekte til drivhuseffekten ved at det danner CO 2 og ozon når nmvoc reagerer med luft i atmosfæren. Tabell 6-2 viser forventet utslipp ved installasjon og klargjøring av NSGI rørledningen (eksklusiv Nyhamna), samt registrerte utslipp til luft i 2009 fra petroleumsvirksomhet og det totale utslippet fra Norge. Som det ses, så er forventet utslipp fra NSGI rørledningsprosjektet minimalt i forhold til det totale utslippet. Parameter Tabell 6-2 Utslipp til luft fra NSGI rørledningsprosjektet, sammenlignet med utslipp fra petroleumsvirksomhet og det totale utslipp fra Norge /57/. Utslipp fra NSGI anlegg Årlig utslipp fra petroleumsindustrien (2009) /57/ Totalt norsk utslipp (2009) /57/ CO tonn 12,4 millioner tonn 50,8 millioner tonn NO x 976 tonn tonn tonn nmvoc 70 tonn tonn tonn Utslipp til luft fra fartøy vil pågå over en kortere periode, og de faktiske utslippene vil som beskrevet være avhengig av hvilke fartøy som kontraheres for å utføre arbeidet. I forhold til de samlede utslipp fra petroleumsindustrien i Norge og de totale norske utslippene vil utslippene i forbindelse med installasjon av NSGI rørledningsprosjektet være små, og miljømessige konsekvenser av utslipp til luft ifm. NSGI anlegg anses for å være ubetydelige. 6.2 Utslipp til sjø Utslipp i anleggsfasen Utslipp til sjø under anleggsfasen av NSGI rørledningen og Kristin tilkoblingsrør vil forekomme i forbindelse med følgende aktiviteter Ved nedlegging av rørledningene på sjøbunnen, steindumping, og ved arbeid utført ved sjøbunn for etablering av undersjøiske strukturer vil overflatesediment bli suspendert i sjøvannet. Såfremt det skal benyttes et ankerbasert leggefartøy på hele/deler av strekningen utenfor Bjørnsund, vil bruk av ankre og ankerwirer føre til økt konsentrasjon av suspendert sediment i sjøvannet. Ved Nyhamna vil sediment bli suspendert ved fjernelse av fjell ( m 3 ), ved dumping av stein på en 450 meter strekning (8.320 m 3 ) ved ilandføringen. Eventuelt utslipp til sjø av ballastvann fra anleggsfartøy. Side 84 av 118

85 Økt konsentrasjon av suspendert sediment samt re-sedimentasjon ved legging av rørledning på sjøbunnen Ved installasjon av NSGI rørledningen/kristin tilslutningsrør på sjøbunnen vil sediment bli suspendert fra følgende aktiviteter: Legging av rørledning. Steindumping. Etablering av strukturer på sjøbunnen, herunder gravearbeid/oppsugning av sediment. Etablering av midlertidige strukturer «motvekt» i Bjørnsund» Det er blitt vurdert at nedlegging av rørledningen, steindumping, samt plassering av strukturer på sjøbunnen vil føre til en ubetydelig lokal oppvirvling av overflatesediment. Derav vil disse aktivitetene kun føre til en ubetydelig økning i konsentrasjon av suspendert sediment. Resultatene fra detaljert matematisk modellering og fra overvåkningen i forbindelse med installasjon av Nord Stream gassledningen i Østersjøen, viser tilsvarende at økt konsentrasjon av suspendert sediment, samt spredningen av sediment horisontalt og vertikalt fra ovennevnte prosesser er ubetydelig /28//54//55//56/. Suspendert sediment og re-sedimentasjon fra anker basert leggefartøy Ved anvendelse av et ankerbasert fartøy vil anker og ankerwirer medføre suspensjon av sediment. Omfanget av sediment som kommer i suspensjon vil avhenge av type sediment, vekt og type anker. I ref. /28/ er det utført en vurdering av mengde sediment som vil bli suspendert ved anvendelse av et ankerbasert fartøy. Vurderingen er basert på at det vil forekomme frigjørelse av sediment fra følgende aktiviteter: Ved nedlegging av anker på sjøbunnen. Anker bevegelse og ankerwirer før anker ligger fast på sjøbunn. Ankerwirer som sleper over sjøbunnen. Løftning av anker. Mengde sediment som kommer i suspensjon er beregnet til å være ca 0,004 0,06 m 3 /anker og 0,15 0,6 m 3 fra ankerwirer/anker /28/. I kapittel 2 er det beskrevet at det kan være ankeroperasjoner/km /6/. Fortutsatt at det vil være 24 ankeroperasjoner/km vil dette medføre at det ved benyttelse av et ankerbasert fartøy på strekningen fra Bjørnsund til Aasta Hansteen, inklusiv strekningen for Kristin tilkoblingsrør (i alt 492 km), kan komme m 3 sediment i suspensjon. Det fremgår av beregningene at frigjørelsen av sediment er opp til en faktor 10 høyere for ankerwirer enn for selve ankeret /6/. På bakgrunn av dette vil selve ankeret kun føre til meget begrenset påvirkning av det marine miljø. Påvirkningen fra ankerwirer, innenfor områder med verdifull epi-fauna (f.eks. koraller), kan lokalt være relativ stor. Denne vurderingen skal også ses på bakgrunn av den direkte fysiske påvirkning fra ankerwirer som slepes over sjøbunnen, se avsnitt 6.4. Dersom det skal benyttes ankerbasert leggefartøy vil det være mulig å redusere/unngå påvirkninger fra ankerwirer i områder hvor det forekommer verdifull epi-fauna /49/. Suspendert sediment og re-sedimentasjon tett på kysten ved Nyhamna Ved legging av NSGI rørledningen på sjøbunnen ved Nyhamna vil sediment bli suspendert fra følgende aktiviteter: Fjerning av fjellknaus. Steindumping. Side 85 av 118

86 Påvirkningen av miljømessige forhold ved Nyhamna, inklusiv eventuell påvirkning av sjøvannsinntak til Shell s gassbehandlingsanlegg og eksisterende biologiske målestasjoner (blåskjell) ved Nyhamna er redegjort for i KU for landanlegget på Nyhamna /39/. Utslipp av ballastvann Det kan ikke utelukkes at det vil bli dumpet ballastvann fra fartøyer som skal benyttes for installasjon av NSGI rørledningen. Skip vil overholde retningslinjer for dumping i henhold til /58/ Utslipp under klargjøring av rørledningen Utslipp til sjø under klargjøring av NSGI rørledningen og Kristin tilkoblingsrør vil forekomme i forbindelse med følgende aktiviteter: I forbindelse med tømning av rørledningen, samt kontroll og rensning av NSGI rørledningen med renseplugg vil det slippes ut ca m 3 rent sjøvann, samt sjøvann fra renseplugg (omkring m 3 ) med innhold av uorganiske/organiske partikler fra rensning av rørledningen. Utslipp av sjøvann vil bli nær sjøbunnen ved Aasta Hansteen, som er det området hvor sjøvann for fylling av rørledningen ble tatt fra. Tilsvarende vil det ved tømning, kontroll og rensning av Kristin tilkoblingsrør foregå utslipp av sjøvann (omkring m 3 ). Ved sjøbunnen ved Aasta Hansteen vil det være utslipp av behandlet trykkprøvevann ( m m 3 ), samt vann behandlet med oksygenhemmer, biocid og glykol. Tilsvarende vil det være utslipp til sjø ved Kristin plattformen av ca m 3 behandlet sjøvann fra Kristin tilkoblingsrør. Utslipp av behandlet trykkprøvevann etter trykktest av NSGI rørledningen/kristin tilkoblingsrør Det er blitt utført matematisk modellering av utslipp av trykkprøvevann ved Aasta Hansteen ved anvendelse av CORMIX modellen (CORMIX er en USEPA modell til vurdering av blandingsforholdene ved utslipp av vann fra en punktkilde). I tillegg er det blitt gjort vurdering av de miljømessige konsekvenser i forbindelse med dette utslippet /53/. Ved utslipp av behandlet trykkprøvevann ved bunnen ved Aasta Hansteen vil det være restinnhold av oksygenhemmer og biocid (glutaraldehyd), tilsvarende som det vil være innhold av glykol i vannet som slippes ut nær ved renseplugg. Sjøvannet som slippes ut fra rørledningen vil være anaerobt (uten oksygen). Ubrukt oksygenhemmer i sjøvannet vil føre til ytterligere reduksjon av oksygeninnholdet i omliggende sjøvann. Ubrukt glutaraldehyd vil inngå i organiske strukturer og bli nedbrutt. Området som potensielt kan påvirkes i forbindelse med utslipp av trykkprøvevann er modellert, som beskrevet nedenfor. Der er foretatt en beregning av fortynning av trykkprøvevann som slippes ut ved Aasta Hansteen. Beregningen er utført med CORMIX-modellen. Denne modellen inkluder salt og temperaturforhold ved Nyhamna og Aasta Hansteen, ved tidspunktet for planlagt utslipp (april/mai). Det er utført modellering av seks scenarioer (ulik lagdeling og strømforhold) som anses å være konservative, og at scenarioene er blitt vurdert til å være dekkende for det planlagte utslippet. NOEC som står for «no observed effect concentration», er en konsentrasjon hvor det ikke er observert effekter på organismers vekst, overlevelse med mer. NOEC er basert på en rekke studier av spesifikke stoff (i dette tilfelle glutaraldehyd). Resultatene fra den matematiske modellering viser at biocid (glutaraldehyd) vil fortynnes til konsentrasjoner under NOEC innenfor ca 200 meter fra utslippspunktet (se worst case scenario i Figur 6-1) /53/. Side 86 av 118

87 Figur 6-1 Fortynning av trykkprøvevann ved worst-case scenario (ensartet vannsøyle, 5 cm/s strøm parallelt med utslippet) /53/. Potensielle påvirkninger av uslipp av anaerobt vann og vann som innholder glykol er blitt beregnet og vurdert til å være generelt begrenset til området hvor konsentrasjonen av glutaraldehyd er > NOEC konsentrasjonen. Eventuell kumulativ påvirkning i forbindelse med utslipp av anaerobt vann, vann med innhold av glutaraldehyd > NOEC og vann med innhold av glykol kan eventuelt føre til at påvirkningsområdet blir noe større enn beregnet. Den totale miljømessige påvirkning ved utslipp av trykkprøvevann vurderes å være begrenset til den perioden hvor utslipp foregår, det vil si ca 40 døgn og innenfor et område på ca 200 m fra utslippet nær Aasta Hansteen. Utslipp av trykkprøvevann vil for alternativ med vanntømning med gass fra Ormen Lange (se avsnitt 3.5), bli utført ved Aasta Hansteen til overflaten av sjø. Det er vurdert at området som påvirkes ved utslipp til overflaten vil være av samme størrelse, som ved utslipp ved bunnen Utslipp i driftsfasen Det forventes ikke utslipp til sjø av betydning ved drift av NSGI rørledningsprosjekt. Ubetydelig økt konsentrasjon av suspendert sediment kan forekomme lokalt i kort tid i nærheten av sjøbunnen dersom det blir utført supplerende steindumping langs rørledningen Konsekvenser av utslipp til sjø Suspendert sediment Suspendert sediment vil påvirke vannkvalitet langs hele rørledningen. Mengde sediment i suspensjon, samt den horisontale og vertikale spredning av sediment ved ovennevnte aktiviteter vurderes generelt å være ubetydelig. Det vurderes dog at spredningen av sediment i forbindelse med havbunnsarbeid vil foregå over et større område, sammenlignet med de øvrige nevnte aktiviteter. Side 87 av 118

88 Eventuelle påvirkninger av den marine fauna vurderes primært å være relatert til epi-faunaen, herunder koraller som er innenfor nærområdet langs rørledningen. Omfanget av eventuell påvirkning av epi-faunaen vil avhenge av mengde resedimentert sediment på sjøbunnen. Arbeidet som vil bli utført vil være av kort varighet, i tillegg til å være begrenset med hensyn til fysisk utbredelse og omfang. Derav vil det kun forekomme kortvarig økt konsentrasjon av suspendert sediment i sjøvannet. Miljøkonsekvensene vil i hovedsak være begrenset til den direkte effekten på bunndyr som følge av den fysiske overdekningen av bunnsedimenter, oppvirvling som følge av rørlegging, steindumping eller evt. ankeroperasjoner. Der er ingen grunn til å anta at sedimentene langs traséen er kontaminert av forurensning. I områder hvor det finnes sårbar bunnfauna (f.eks. koraller) vil det, basert på kartlegging under detaljert design, bli vurdert hvorvidt det er behov for å justere ruten (se også avsnitt ). Vanlige bunndyrsamfunn vil kunne reetablere seg etter et par år og de negative konsekvensene vurderes derfor som neglisjerbare. Det henvises dessuten til ref. /1, 3/ hvor effektene fra suspendert sediment på pelagiske og bentiske organismer samt fisk vurderes til å være ubetydelige. Utslipp av ballastvann Hvis det ikke utføres rensning av ballastvann vil det være risiko for introduksjon av fremmede organismer, avhengig av hvor ballastvannet stammer fra. En eventuell introduksjon av arter til områder hvor de ikke naturlig forekommer er det potensielt største miljøproblemet knyttet til ballastvann. Overholdelse av norske og internasjonale retningslinjer for hindring av spredning av fremmede organismer skal sikre at denne risikoen minimeres. Risiko for introduksjon av fremmede arter vurderes å være ubetydelig. Denne vurderingen er gjort på bakgrunn av at retningslinjer vil bli overholdt, i tillegg til at mengde ballastvann som eventuelt vil dumpes ifm med NSGI rørledningsprosjektet er relativ liten (i relasjon til den totale mengde ballastvann som dumpes fra skipsfart). Utslipp til sjø ved klargjøring av rørledningen I forbindelse med klargjøring og tilkobling av rørledningene vil det bli utslipp til sjø to ganger; ved vannfylling og vanntømning. Utslipp av rent sjøvann ved sjøbunnen ved Aasta Hansteen sammen med sjøvann fra renseplugg vil ikke medføre målbare miljøpåvirkninger, hvilket skal ses på grunnlag av at sjøvannet slippes ut på samme sted fra hvor det ble fylt i rørledningen. Forurensing av partikler i vannet (fra rensning av rørledningen) ved renseplugg forventes å være av så begrenset omfang at utslipp av vannet ikke vil resultere i påvirkninger av miljømessige forhold. Under trykktesten vil det være utslipp av kjemikalier som benyttes for å hindre korrosjon og begroing, samt av fargestoffer som benyttes for trykktesting og lekkasjesøk (for Kristin tilkoblingsrør). Utslipp av vann i forbindelse med klargjøring av rørledninger går til sjøs ved Aasta Hansteen og ved Kristin plattformen. Som beskrevet i avsnitt 6.2 vil det være en rask fortynning innenfor få hundre meter fra utslippspunktet, til et nivå hvor det ikke forventes noen effekt på biologiske forhold. Det kan derav påregnes en relativ lokal effekt rett rundt utslippspunktet. Organismer som vil kunne påvirkes omfatter planktoniske, epibentiske og bentiske organismer. Plankton og små nekton (organismer som svømmer i vannsøylen) har stor utbredelse i vannmassene. Et kortvarig utslipp av kjemikalietilsatt vann fra rørledningen vil ikke innebære konsekvenser på populasjonsnivå for noen arter. Fisk kan vise unnvikelseadferd ved utslipp til sjø, særlig hvis det er tilsatt fargestoff. En slik unnvikelseadferd er normalt kortvarig, og fiskene vil vende tilbake når utslippet stopper. Side 88 av 118

89 Utslipp ved klargjøring av rørledninger vurderes å kun gi lokale effekter i et begrenset tidsrom. Temaet er detaljert beskrevet i RKU Norskehavet, samt bakgrunnsrapport /48//1/. Det henvises til sistnevnte for ytterligere informasjon. Tilsvarende er det vurdert at de miljømessige påvirkninger ved utslipp av trykkprøvevann til overflaten ved Aasta Hansteen for alternativ beskrevet i avsnit 3.5, vil være den samme størrelsesorden, som ved utslipp til bunnen. 6.3 Akutte utslipp Akutt utslipp til sjø kan forekomme i forbindelse med følgende uhell: Utslipp til sjø av diesel/tung olje fra fartøy. Utslipp av gass fra rørledningen/tilkoblingsrør. Utslipp til sjø av diesel/tung olje fra fartøyer ved uhell NSGI rørledningen er en gassrørledning, og utilsiktede utslipp av olje fra rørledningen vil derfor ikke forekomme. Ved utilsiktet hendelse, f. eks. kollisjon mellom fartøy kan det forekomme utslipp fra fartøy som er involvert i rørleggingsoperasjonene. International retningslinjer følges, og det er vurdert at risiko for hendelse med kollisjon av fartøy og etterfølgende utslipp av olje vil være lav. Risiko for dette vil være størst rett utenfor Bjørnsund og inne i Bjørnsund hvor trafikkintensiteten er størst. Utslipp av gass fra rørledningen/tilkoblingsrør i forbindelse med uhell Under driften av rørledningene er det en rekke risikoer, som kan medføre rørledningsfeil. Dette kan utvikle seg til undersjøiske gassutslipp av større eller mindre omfang. Dette omhandler følgende risiko: Korrosjon Materialfeil og mekaniske feil Sammenstøt med tråleutstyr Påvirkninger fra skipstrafikk (synkende fartøyer, anker som slepes over sjøbunnen, gjenstander som mistes (anker, container og lignende)). Et gassutslipp er primært en fare for sikkerheten. Gassutslipp kan utsette fartøy samt besetningen og passasjerer for brannfarlig gassky. Beskadigelse av rørledningene kan resultere i utslipp av gass til det marine miljø og til luften. Selv om kontrollsystemet på Nyhamna registrerer et eventuelt trykkfall innen kort tid og rørledningenes ventiler lukkes automatisk kan en punktering eller brudd på rørledningen føre til at avgassingen fortsetter inntil trykkutjevning oppnås. Ved brudd på rørledningen, vil gassen spres i vannet og danne en gassfane i vannsøylen, se Figur 6-2. Når gassen når overflaten, vil den spres i atmosfæren. Type spredning (gassky) i atmosfæren vil primært avhenge av de meteorologiske forhold. Risikoen for lekkasje eller brudd på rørledningen anses som meget lav. Side 89 av 118

90 Figur 6-2 Skjematisk tegning av gassutslipp fra en rørledning I ref. /9/ er det utført beregninger av risiko for mindre lekkasjer og for total brudd på rørledningen. For mindre lekkasje (<20 mm) er det beregnet risiko for et uhell for hver 145 år, mens det for total brudd på rørledningen er beregnet til én gang for hver 278 år Konsekvenser av akutte utslipp Utslipp av diesel/tung olje til sjø Miljøkonsekvensene ved et skipsuhell vil avhenge av flere faktorer, herunder værforhold, årstid, lokalisering, og eventuell forekomst av sårbare miljøverdier innenfor området som kan berøres av utslippet. Vannkvaliteten, marin fauna og fugler vil ikke bli nevneverdig påvirket av mindre oljeutslipp. Derimot vil et større utslipp kunne resultere i betydelig effekter på miljøet (vannkvalitet, plankton, fisk, bunnfauna, fugler), samt en risiko for at kyststrekninger blir kontaminert med olje. Spesielt vil de kystnære områder være følsomme for utslipp av diesel/tung olje, hvor et utslipp kan ha konsekvenser for f.eks. hekkende sjøfugl og pattedyr. Rørledningen krysser ikke viktige områder for sjøfugler eller pattedyr, men passerer et par kilometer fra f.eks. hekkeområder for måker og terner (se avsnitt 5.2.7). I forbindelse med anlegg og drift av NSGI rørledningen/kristin tilkoblingsrør vil det være utarbeidet beredskapsplaner slik at tiltak for minimering av oljesøl kan påbegynnes så raskt som mulig for begrensning av påvirkninger på miljøet. Statoil vil etablere en rekke avbøtende tiltak for å redusere risikoen for oljesøl fra rørleggingsfartøyene. Så langt som det lar seg gjøre, vil Statoil bruke fartøy med besetning som har erfaring fra operasjoner i Norskehavet og som er kjent med Side 90 av 118

91 vær- og driftsforholdene i området. Alle fartøy skal overholde IMO/MARPOL-kodene for forebygging av oljeforurensing, og alle fartøy skal ha etablert beredskapsplaner for oljeforurensing (Shipboard Oil Pollution Emergency Plans). Utslipp av gass fra rørledningen/tilkoblingsrør Innvirkningene på miljøet i forbindelse med et gassutslipp er begrenset til utslipp av drivhusgass til atmosfæren, påvirkning av vannkvaliteten og innvirkninger på marinfauna og fugler. Ved brudd på rørledningen vil i verste tilfelle omkring 32 millioner m 3 gass, som tilsvarer ca tonn gass (metan massetetthet 0,705 kg/m 3 ved 5 ºC) slippes ut til atmosfæren. Metan har et potensial for global oppvarming som er 25 ganger større enn potensialet for karbondioksid /10/. Dette betyr at utslipp av 1 tonn metan svarer til 25 tonn karbondioksid. Derfor svarer et utslipp på tonn metan, uttrykt i forhold til potensialet for global oppvarming, til et utslipp av tonn karbondioksid. Naturgass har minimal løselighet i vann og har derav begrenset effekt på vannkvaliteten ved en eventuell lekkasje. Gassen vil stige opp til vannoverflaten, hvor den vil bli gå over til atmosfæren. Hvordan gassen spres vil, som nevnt ovenfor, avhenge av de meteorologiske forhold og vekten av gassen i forhold til omliggende luft. En kortvarig termisk effekt (et fall i temperatur som følge av gassens ekspansjon eller Joule-Thomson-effekten) kan forekomme i det omliggende vannet. Utslipp av gass kan føre til at omliggende bunnvann sammen med gassen føres opp igjennom vannsøylen slik at bunnvann vil bli blandet med overflatevann. Dette kan lokalt resultere i mindre påvirkning av saltholdighet, temperatur og oksygen nivå i sjøvannet. Ved et gassutslipp forventes det at fisk, sjøpattedyr og fugl i området innenfor den oppadstigende gass og i nærområdet vil dø eller unnvike det påvirkede området. Innvirkningen vil være begrenset med hensyn til tid og utbredelse. Mindre utslipp av gass forventes ikke å resultere i målbar påvirkning av marin fauna. Større utslipp forventes å kun føre til begrenset påvirkning av det marine miljø. I forbindelse med drift av NSGI rørledningen/kristin tilkoblingsrør vil det være utarbeidet beredskapsplaner, slik at tiltak for redusering av gassutslipp og tiltak for begrensning av påvirkninger på miljøet kan påbegynnes så raskt som mulig. 6.4 Arealbeslag og fysiske inngrep på sjøbunnen Arealbeslag og fysiske inngrep på sjøbunnen vil forekomme i forbindelse med følgende aktiviteter: Nedlegning av NSGI rørledningen og Kristin tilkoblingsrør, etablering av strukturer på sjøbunnen, steindumping, etablering av midlertidig motvekt i Bjørnsund, samt utvidelse av småbåthavn vil medføre arealbeslag og fysiske inngrep på sjøbunnen. Såfremt det skal benyttes ankerbasert leggefartøy på deler av ruten vil dette føre til påvirkninger av sjøbunnen fra anker og ankerwirer. Anleggsarbeid på sjøbunnen ved nedlegning av NSGI rørledningen og Kristin tilkoblingsrør Rørledningene (NSGI og Kristin) vil beslaglegge et samlet areal på ca <0,6 km 2, mens etablering av strukturer på sjøbunnen, steindumping (som beskrevet i Tabell 2-4), plassering av midlertidige motvekt i Bjørnsund og utvidelse av småbåthavn vil beslaglegge et samlet areal på ca < 1 km 3. Anvendelse av ankerbasert leggefartøy Anker og ankerwirer vil påvirke et areal av sjøbunnen som tilsvarer ca km 2 dersom det benyttes ankerbasert leggefartøy på strekningen mellom Aasta Hansteen og Bjørnsund, og for Kristin tilkoblingsrør (i alt omkring 492 km) /6/. Side 91 av 118

92 Hovedparten av arealet som påvirkes er vurdert å skyldes påvirkning av sjøbunnen fra ankerwirer. I Figur 6-3 er det vist eksempel på areal som påvirkes av ankerwirer. Størrelsen av areal som påvirkes vil avhenge av vanndybden, sediment forhold og antallet anker som benyttes. Figur 6-3 Eksempel på areal av sjøbunnen innenfor ankerkorridoren som påvirkes av anker og ankerwirer. Påvirkning av sjøbunnen fra ankerwirer kan reduseres betydelig ved anvendelse av forskjellige avvergingsteknikker /1/. Dette kan være relevant i tilfeller der hvor rørledninger skal nedlegges i særlig miljøfølsomme/verdifulle områder og kan som eksempel utføres ved bruk av ekstra bøyer for å sikre vertikal klaring mellom ankerwirer og sjøbunn Konsekvenser av arealbeslag og fysiske inngrep på sjøbunnen Konsekvensene av inngrep på sjøbunnen kan deles inn i en nærsone og en fjernsone /1/. Nærsonen berøres direkte av anleggsarbeidet, mens fjernsonen berøres av sedimenterende partikler og eventuelt endret strømbilde. Utbredelsen av sonene vil være avhengig av om der skal foretakes sjøbunnsarbeide, sedimentkvalitet, strømforhold osv. Nærsonen ved rørlegging vil ofte bare være et smalt spor på under 20 meter bredde, mens fjernsonen er vurdert å være på omlag 100 meter Dybdeforhold De totale konsekvensene av rørledninger på sjøbunnen er ubetydelige. Den eneste konsekvensen av permanent karakter er endring av sjøbunnens topografi ved steindumping, men effekten av dette vurderes som moderat (Rogalandsforskning, 2002), hvilket skal ses på bakgrunn av de store dybder som rørledningen nedlegges på Bunnfauna og flora Rørleggingsoperasjonen og steindumpingen vil forstyrre bunnsedimenter og bunndyr i et relativt lite område rett under rørledningen, havbunnsinstallasjonene og steindumpingene. Under anleggsfasen vil de eksisterende bunndyr under selve rørledningen bli utryddet. Lenger borte fra rørledningen kan sedimentering og endret strømbilde føre til endring av bunnsamfunn. Noen arter har god evne til å tåle å bli begravd, Side 92 av 118

93 mens andre ikke. Etter at en rørledning er lagt på plass, vil rekoloniseringen av det berørte området starte. Bunndyr har ulik evne til å kolonisere et område. Normalt vil et område være rekolonisert i løpet av ett til to år, men det kan også ta flere år å få gjenetablering av original fauna på sjøbunnen, avhengig av hvilke arter som forekommer i området. Siden det berørte område er lite (< 1 km 2 ), vil den økologiske betydningen av denne påvirkningen være marginal. Dersom det benyttes et ankerbasert leggefartøy kan ankermerker og skrapemerker fra ankerwirer også forstyrre bunndyrsamfunnene. Anker og ankerwirer vurderes generelt å resultere i ødeleggelser av epi-fauna, herunder især fastsittende organismer som koraller. Oppankring vil ha direkte innvirkning på virvelløse dyr som lever på og i sedimentene. Tildekning av sedimentet med oppvirvlet materiale kan også ha en viss effekt. Sedimentene vil være å anse som ikke forurenset, og rekolonisering fra uberørte omkringliggende områder vil raskt kunne skje etter eventuell påvirkning. Havbunnsområdet som påvirkes av rørleggingsaktivitetene er svært lite i forhold til tilgrensende områder med sammenlignbar havbunn langs rørledningstraséen. Rørledningen, rørledningskrysningene og steindumpingene innebærer introduksjon av et nytt habitat for bentiske organismer som lever på harde overflater. Slike organismer omfatter typisk rørormer, hydroider, kappedyr og mosedyr, som ofte holder til på undersjøiske steinblokker og installasjoner til havs. De nye havbunnsinstallasjonene kan også utgjøre et habitat for fisk og krepsdyr som lever i sprekker/huler. Den økologiske betydningen av disse virkningene vil imidlertid være minimal. Koraller Koraller er en sårbar gruppe pga. sin lave vekstrate, samtidig som de revbyggende koraller representerer svært viktige habitater for et stort artsmangfold (avsnitt 5.2.5). Det er først og fremst fysiske påvirkninger som kan være skadelige for korallene, som mekanisk ødeleggelse eller nedslamming. Det vil alltid være en målsetting å unngå at rørledningstraséer krysser korallrev, men dette kan være vanskelig å oppnå i enkelte områder hvor korallrev ligger tett. Korallforekomster av utstrekning mindre enn 25 m 2, som måtte bli berørt av selve rørledningen og eventuell grøfting/nedspyling kan bli ødelagt. Men, sannsynligvis vil de gjenoppstå i løpet av noen år, på samme sted, uten at dette betyr noe for installasjonene. Ankerbaserte leggefartøy vil føre til fysisk påvirkning av sjøbunnen på begge sider av rørtraséen som følge av utlegging og trekking av ankere. Dette unngås ved bruk av fartøyer med dynamisk posisjonering. Dersom ankerbaserte leggefartøy skal benyttes i områder med koraller, vil ankringen bli planlagt i hht. korallforekomster som er større enn 25 m 2 i utstrekning. Som beskrevet i avsnitt kan utgravninger i sjøbunnen bli nødvendige. Hvorvidt en bearbeidning er nødvendig vil først bli besluttet i detaljert design. Om det finnes koraller i de områder hvor bearbeidning er nødvendig vil det foretas en vurdering av alternative løsninger og avbøtende tiltak. Koraller forekommer over store områder i Norskehavet, og eventuelle fysiske skader langs NSGI rørledningsprosjektet vil kun berøre en mindre andel av de totale korallforekomstene. Det er dog identifisert mulige koraller i NSGI- traséen i den trasé hvor rørledningen skal plasseres. Områder med koraller finnes i fem områder, fra KP , , , og Områdene er identifisert basert på geofysiske undersøkelser, og det er dermed nødvendig at å verifisere forekomsten av korallene. I FEED fasen har man optimalisert rørledningsruten for at unngå de mulige koralforekomster. Dette har minsket den mulige direkte påvirkning slik, at NSGI rørledningen kan ramme én mulig korallstruktur. For Kristin tilkoblingsrør avventes ytterligere kartlegging, før ruten optimeres ift. koraller. Under detaljert design av NSGI vil det bli foretatt detaljert kartlegging av sjøbunnen, både langs aktuelle rørlednings traséer og på lokaliteter for utplassering av havbunnsinstallasjoner. Kartleggingen gjennomføres dels Side 93 av 118

94 med overflatefartøy, dels med fjernstyrte undervannsfartøy (ROV), som har avansert ekkoloddutstyr, sonar og videokamera. Kartene som dermed framstilles er svært detaljerte. Ved å legge disse til grunn, vil en kunne plassere ankere, havbunnsrammer og rørledninger på en slik måte at skader på koraller minimaliseres Fisk og fiskeri Konsekvensene for fiskerivirksomheten er i hovedsak knyttet til arealbeslag samt eventuelle problemer i forbindelse med tråling over rørledninger og havbunnsinstallasjoner. Konsekvenser for fisk og fiskeri er utredet i avsnitt Fugler og sjøpattedyr Rørledningen krysser ikke viktige områder for sjøfugl eller pattedyr, men passerer et par kilometer fra hekkeområder, f.eks. for måker og terner (se avsnitt 5.2.7). Installasjon av rørledningen vurderes å ha ubetydelige miljømessige effekter på sjøfugl og sjøpattedyr Særlig beskyttede områder Rørledningen krysser ikke etablerte verneområder, særlig verdifulle områder eller OSPAR beskyttede områder, og det vil derfor ikke være noen påvirkning på slike områder. 6.5 Støy Støy under installation av rørledningen Støy under legging av NSGI rørledningen og Kristin tilkoblingsrør vil forekomme i forbindelse med følgende aktiviteter: Støy fra fartøy som benyttes ved etablering av rørledningen (leggefartøy, hjelpefartøyer, steindumpingsfartøy, rørtransport fartøy og andre). Støy ved Nyhamna fra anleggsarbeid på land, herunder etablering av anlegg for inntrekning av rørledning, midlertidig opplagsplass for materialer, etablering av anleggsvei langs med NSGI rørledningen, etablering av kompressoranlegg, etablering av NSGI rørledning langs eksisterende rørledninger, og fra selve inntrekningen av rørledningen Støy under vann fra anleggsarbeid ved kysten ved Nyhamna (steindumping og fjernelse av fjell), og i småbåthavn (fyllingsarbeid og forankring av lektere i sjøbunn). Støy fra fartøyer Økt skipstrafikk fra fartøy i forbindelse med installasjon av NSGI rørledningen og Kristin tilkoblingsrør vil medføre støy (både over og under vann), men miljømessige effekter av dette vurderes til å være ubetydelig. Støy fra anleggsarbeid ved Nyhamna Påvirkningen av miljømessige forhold på grunn av støy fra anleggsarbeid på land ved Nyhamna er redegjort for i KU for landanlegget: «Konsekvensutredningen for utvidelse av gassprosessanlegget på Nyhamna» /39/. Side 94 av 118

95 6.5.2 Støy under klargjøring av rørledningen Støy under klargjøring av NSGI rørledningen og Kristin tilkoblingsrør vil forekomme i forbindelse med følgende aktiviteter: Støy ved utslipp av luft ved Nyhamna under fylling av rørledningen med sjøvann fra Aasta Hansteen. Støy ved Nyhamna fra kompressor anlegg i forbindelse med fylling og tømning av rørledningen for behandlet sjøvann. Støy under og over vann ved Nyhamna ved trykkavlastning av rørledningen. Støy ved utslipp av luft ved Nyhamna ved fylling av rørledningen med sjøvann Ved fylling av rørledningen med sjøvann fra Aasta Hansteen mot Nyhamna vil det over en periode på omkring 21 døgn forekomme utslipp av luft fra rørledningen gjennom 2 stk. 6 ventiler. Utslippet av luft gjennom de 2 ventilene vil føre til støy. Vurderingen av de miljømessige påvirkninger fra støy ved utslipp av luft ved Nyhamna er redegjort for i KU for landanlegget: «Konsekvensutredningen for utvidelse av gassprosessanlegget på Nyhamna» /39/. Støy ved Nyhamna fra kompressor anlegg forbindelse med fylling og tømning av rørledningen I forbindelse med klargjøring av rørledningen for drift vil omkring m 3 diesel bli forbrent, hvilket vil resultere i støy ved Nyhamna. Fylling av rørledningen med behandlet sjøvann vil ta omkring 21 døgn, mens tømning av rørledningen for behandlet sjøvann vil ta omkring 40 døgn. Vurderingen av de miljømessige påvirkninger av støy fra forbrenningen av diesel fra kompressorer ved Nyhamna er redegjort for i KU for landanlegget: «Konsekvensutredningen for utvidelse av gassprosessanlegget på Nyhamna» /39/. Støy under og over vann ved Nyhamna ved trykkavlastning av rørledningen Ved trykkavlastning vil det bli generert støy når luft i rørledningen slippes ut gjennom et 12 rør under vann ved Nyhamna. Dette vil foregå over en periode på opp til 40 døgn. Vurderingen av miljømessige påvirkninger som følge av utslipp av luft under vann ved Nyhamna er redegjort for i KU for landanlegget: «Konsekvensutredningen for utvidelse av gassprosessanlegget på Nyhamna» /39/ Støy i driftsfasen Under driften av rørledningen vil det kun forekomme støy fra fartøyer i forbindelse med kontroll og arbeid som kan forekomme under vedlikeholdsarbeid av rørledningen. Dette vil ikke ha betydelige miljømessige effekter Konsekvenser av støy Støynivåene i forbindelse med legging av NSGI rørledningsprosjektet vil være sammenlignbar med støy fra annen skipstrafikk i området. Støy og fysisk aktivitet kan generelt forårsake kortsiktig forstyrrelse hos fugler og pattedyr som forkommer i nærheten av fartøyene. Kystområdet rett utenfor Bjørnsund og i Bjørnsund er i fra før sterkt trafikkert. Rørleggingsaktiviteter tett på seilruter kan føre til akkumulerende virkninger, men det forventes ikke noen skadelige nivåer av støy. Fugler og pattedyr i Bjørnsundet ventes dessuten å være habituert til støy. Side 95 av 118

96 Feltundersøkelser har vist, at visse arter av fisk (f.eks. sild) kan forstyrres av skipsstøy og vil derav unngå områder med støy, mens andre arter (f.eks. torsk og kuller) reagerer ikke på støy fra passerende fartøy /59/. Forskning om innvirkningen av skipsstøy på fisk, særlig støy fra skip med sonar-system, er nylig blitt oppsummert /60/. Det forventes at det kan forekomme unnvikelsesreaksjonene hos flere fiskearter tett på det området, hvor leggefartøy opererer, men at fisker vil vende tilbake når aktivitetene opphører. Mange sjøpattedyr, inklusive nise, kommuniserer ved å sende ut lyd som passerer gjennom vannet. Hvis bakgrunnsstøyen og de spesifikke lydkilder øker, kan det derfor påvirke sjøpattedyrene negativt. Da rørledningsruten er relativt tett på travle seilingsleder eller andre områder med skipstrafikk, forventes det at sjøpattedyrene i området allerede er vant til støy og vibrasjoner fra fartøy. Innvirkningene på sjøpattedyr som følge av støy og økt skipstrafikk under nedlegging er derfor ubetydelige. Det bemerkes, at leggefartøy og støttefartøy beveger seg, og at støyen fra rørleggingsarbeidet på et og samme sted vil være av kort varighet. Det forventes at undervannsstøy under installasjon kan forårsake unnvikelsereaksjoner hos fisk og pattedyr nær traséen. Disse påvirkningene er vurdert til å være kortvarige, og reversible, og støy vil ikke medføre noen vesentlige miljøpåvirkninger. 6.6 Lys under anleggsfasen Lys under installasjon av NSGI rørledningen og Kristin tilkoblingsrør vil forekomme i forbindelse med følgende aktiviteter: Lys fra fartøyer under legning av rørledningen. Lys i forbindelse med anleggsaktiviteter ved ilandføringen ved Nyhamna, herunder i småbåthavn Lys under klargjøring av rørledningen Lys under klargjøring av rørledningen vurderes primært å kunne forekomme i småbåthavn ved Nyhamna, samt ved Aasta Hansteen og Kristin plattform. Lys fra plattformene i forbindelse med klargjøring av rørledningen forventes å være ubetydelig. Vurderingen av de miljømessige påvirkninger fra lys i småbåthavnen ved Nyhamna er redegjort for i KU for landanlegget: «Konsekvensutredningen for utvidelse av gassprosessanlegget på Nyhamna» /39/ Lys i driftsfasen Under driften av rørledningen vil det kun forekomme lys fra fartøy i forbindelse med kontroll og arbeid som kan forekomme under vedlikehold av rørledningen. Dette forventes å være uten betydning i forhold til eksisterende skipstrafikk Konsekvenser av lys Lysforurensning forventes å ikke ha noen negativ betydning for sjøpattedyr og fisk. Side 96 av 118

97 Fugler som trekker i området langs traséen kan imidlertid bli påvirket ved at de tiltrekkes av lyset og potensielt kolliderer med fartøy. I så fall vil det typisk omhandle få individer, og det vil ikke påvirke arter på populasjonsnivå. Fugler som befinner seg i Bjørnsundet nær Nyhamna kan også bli forstyrret av økt skipstrafikk. Den potensielle påvirkning på fugl vil imidlertid være kortvarig. Leggefartøyet vil kun oppholde seg utfor Nyhamna 1-2 døgn, hvor det etterfølgende vil fortsette rørlegging mot Aasta Hansteen med hastighet på 2,7 4,5 km/døgn. På bakgrunn av dette er lys fra fartøy på havet, samt lys fra leggefartøy som det ligger fast posisjonert tett på land under inntrekning av rørledningen til Nyhamna, vurdert til å ikke føre til miljømessige påvikninger av betydning, herunder påvirkninger av fugler. 6.7 Avfall Alt avfall fra rørleggingsfartøy og øvrige fartøyer vil bli håndtert og fjernet i overensstemmelse med de krav og retningslinjer som er gjeldende i Norge, samt i henhold til kravene i MARPOL 73/78 (den Internasjonale Konvensjonen til Forhindring av Marin Forurensning fra Skip, 1973, modifisert i 1978). Avfall som forekommer ombord på leggefartøyet omfatter husholdningsavfall, dvs. avfall produsert i kjøkkenet, avfall fra rengjøring og industriavfall fra produksjonen. Avfall fra hjelpefartøyer og forsyningsfartøyer består hovedsakelig av husholdningsavfall og oljeholdig avløpsvann. Følgende avfallstyper forventes: Husholdningsavfall, herunder hovedsakelig: Organisk avfall, papir og plastikk. Industriavfall, herunder hovedsakelig: Metallskrot, oljeavfall, maling og kjemisk avfall, se Figur 6-4. Avfall som produseres på leggefartøy, sorteres og sendes i land, hvor det håndteres i overensstemmelse med gjeldende internasjonal anerkjente standarder og prosedyrer i kombinasjon med norsk lovgivning, samt Statoils egne retningslinjer for avfallshåndtering. De fleste fartøy har fasiliteter for avløpsvann, hvor avløpsvannet ledes ut i sjøen. Olje og kjemisk flytende avfall beholdes ombord for senere å bli håndtert og fjernet av mottaker som er godkjent til håndtering av avfall. Hvis et fartøy ikke har anlegg for håndtering av avløpsvann, oppbevares vannet i en oppsamlingstank til senere håndtering når fartøy kommer i havn. Figur 6-4 Metallskrot (venstre) og typiske containere (høyre). Side 97 av 118

98 6.7.1 Konsekvenser av avfall Avfall vil ikke føre til påvirkning av miljøet under installasjon og drift av NSGI rørledningsprosjektet gitt at internasjonale og norske krav til håndtering av avfall blir fulgt. 6.8 Miljømessige konsekvenser ved avvikling Det vil bli foretatt en separat undersøkelse av de forskjellige muligheter for avvikling av rørledningene samt en analyse av miljøpåvirkningen, før avviklingen påbegynnes. På tidspunktet for avviklingen vil det være gjeldende lovgivning, erfaringer fra NSGI og andre prosjekter, samt beste praksis som vil bestemme hvilken avviklingsstrategi som skal iverksettes. I henhold til dagens praksis vil ulike tiltak vurderes og implementeres for å minimalisere ulemper for utøvelse av fiskeriaktivitet /13/. Dette kan innebære nedgraving, overdekking eller fjerning av hele eller deler av en rørledning. Det finnes flere eksempler på dette fra norsk sokkel, for eksempel Frøy-rørledningen som er blitt gravd ned i større områder. Som følge av avviklingsbeslutningen skal mulige ulemper for fiskeri være minimale både på kort og lang sikt /13/. En etterlatt rørledning kan på lang sikt påføres ytre skade som følge av korrosjon og ytre påvirkning. En rørledning med ytre skade som ligger på sjøbunnen eller er delvis nedsunket, kan medføre risiko for fasthekting eller skade på fiskeredskaper. I områder med fiske med bunnredskaper (trål og snurrevad) kan dette medføre større operasjonelle ulemper. I praksis kan dette innebære et arealbeslag og redusert fangst for fartøyer som fisker i det aktuelle området. Vurdering av fiskeriaktivitet i et område er derfor en sentral faktor som utredes som en del av avslutningsplanen for en utrangert rørledning /13/. Side 98 av 118

99 6.9 Sammenfattende vurdering miljømessige forhold NSGI rørledningsprosjektet utenfor Nyhamna De miljømessige konsekvenser i forbindelse med utslipp til luft, utslipp til sjø, arealbeslag og fysiske inngrep, støy, lys og avfall er i avsnitt vurdert at være lokale og generelt begrenset til området hvor anleggsarbeidet utføres. Tilsvarende er det vurdert at eventuelle påvirkninger på den marine miljø er av kort varighet. Dersom det anvendes ankerbasert fartøy vil der bli foretatt avbøtende tiltak der traséen går igjennom områder med koraller NSGI rørledningsprosjektet ved Nyhamna I KU for Nyhamna /39/, er de miljømessige påvirkninger for NSGI rørleggings aktiviteter ved Nyhamna vurdert som beskrevet i dette avsnitt. Luft Kun begrensede utslipp til luft forventes i anleggsfasen knyttet til forbruk av drivstoff på anleggskjøretøyer og fartøyer. Det samlede forbruk av diesel for klargjøring av NSGI er vurdert å være om lag m3, hvorav forbruket for kompressorer i småbåthavnen er på om lag m3. Utslippene forventes ikke å medføre målbare konsekvenser på plante-/dyreliv eller helse. Det vurderes imidlertid en alternativ prosess for klargjøring av NSGI-rørledningen hvor dieselforbruket kan reduseres betydelig (om lag 90 %). Prosjektet krever betong og det vurderes derfor å etablere et eget sementanlegg. Dette vil kunne medføre spredning av støv i omgivelsen avhengig av vær og vindforhold. Primært vil dette ramme den umiddelbare omgivelsen på Nyhamna og kunne bli en belastning for arbeidsmiljøet. Det kan ikke utelukkes at det kan påvirke beboelser nærmest Nyhamna. Imidlertid vil trafikkbelastningen på veier og ferjer være vesentlig mindre ved å velge et eget betonganlegg sammenlignet med å transportere sement til Nyhamna, og det vil gi store fordeler. Sjø Anleggsarbeidet medfører ingen planlagte utslipp til sjø. Imidlertid vil anleggsarbeidet medføre sprenging av fjellknaus samt graving/mudring i sjø. Dette gjelder langs rørgaten samt ved etablering av steinfylling ved småbåthavn. Denne type arbeid kan medføre spredning av sedimenter som kan påvirke omliggende miljø. En studie gjennomført av Sintef i forbindelse med utarbeidelsen av KU for Nyhamna, viser at spredningen vil være minimal/begrenset til vika nærmest anlegget. Støy Støy fra kompressorer I forbindelse med klargjøring av NSGI rørledningen skal 42 luft-kompressorer kjøres parallelt og kontinuerlig i 40 døgn. Kompressorene vil som beskrevet tidligere stå på lektere som ankres i anslutning til småbåthavnen. For at støybelastningen for nærmeste bolig nattetid skal ligge under 40 dba, må total lydeffekt fra aktiviteter ved småbåthavnen nattetid ikke overstige 119 dba. Basert på data fra støymålinger utført på liknende kompressorer som skal brukes ved klargjøring av NSGI-rørledningen, så viser beregninger at gjeldende utslippstillatelse overtredes i samtlige referansepunkt, både i Aukra og Fræna dersom det ikke iverksettes støydempende tiltak. Side 99 av 118

100 Foruten å være et problem for de som bor i nærheten, så vil det også være et reelt arbeidsmiljørelatert støyproblem for de som skal arbeide i området rundt småbåthavna i denne perioden. Selv om det er en begrenset tidsperiode kompressorene skal være i drift, så må omfattende støydempingstiltak iverksettes for å kunne oppnå akseptable støynivåer. Dette vil kreve ca. 30 db støydempingstiltak for hver enkelt kompressorenhet plassert på lekterne. Med total lydeffekt fra Nyhamna-anlegget i kontinuerlig drift mindre eller lik 117 dba (2012 års nivå) kombinert med total lydeffekt fra NSGI-aktiviteter (nattetid) mindre eller lik 119 dba så oppfylles støykravene i gjeldende utslippstillatelse med minst mulig margin. Boende på Fræna-siden av fjorden er de som vil kunne oppleve størst økning i støy nattetid, 4-6 db høyere enn dagens situasjon. Som alternativt vurderes en løsning som ikke innebærer bruk av luft og kompressorer for vanntømning ved klargjøring av rørledningen, se kapitel 3. Det vil bli konkludert om alternativ løsning kan benyttes i løpet av Støy fra luft tømning/trykkavlastning av NSGI rørledning Etter utført trykktest av NSGI-rørledningen skal den tømmes for luft: På grunn av spranget i akustisk impedans luft-vann vil luftgenerert strømningsstøy fra røråpningen ikke gi opphav til nevneverdig støy. Derimot vil det skapes mye luftbobler. I dette grensesjiktet vil det oppstå noe støy, men betydelig lavere nivåer enn hva som genereres av fartøy som trafikkerer farvannet rundt området. Landskap I forbindelse med landfall av rørledningen vil det bli behov for fjerning av en fjellknaus. Landskapsbildet vil endres lokalt, men dette er i nærheten av det allerede etablerte industriområdet og vil dermed ikke medføre store endringer i det totale landskapsbildet. Andre anleggsarbeid (som f.eks. etablering av betongfundament) er forventet innenfor anleggsområdet og medfører ingen påvirkning på landskap. Side 100 av 118

101 7 Konsekvenser for fisk, fiskeri og akvakultur Det er foretatt en særskilt studie av konsekvenser for fisk og fiskeri i forbindelse med NSGI rørledningsprosjektet /24/. Studiet gjennomgår fisk, fiskeressurser og fiskeriaktiviteter inkl akvakultur (se avsnitt 5.6 og /24/), og foretar en vurdering av konsekvensene av NSGI rørledningsprosjektet. Dette avsnittet oppsummerer de identifiserte konsekvensene for fiskeri og akvakultur. 7.1 Konsekvenser for fisk og fiskeri Påvirkninger i anleggsfasen Ved installering av rørledningene vil fiske med alle typer redskaper bli berørt. I leggeperioden vil det være nødvendig for fiskefartøy å holde avstand fra rørleggingsfartøyet. Dersom det benyttes et ankerbasert leggefartøy, båndlegger ankrene en sone på ca 1,5 km i alle retninger fra fartøyet. Gjennomsnittlig leggehastighet vil være 2,7 4,5 km pr dag. Dette tilsier en daglig aktpågivenhetssone på inntil 18 km 2 (4 x 4,5 km). Dette er et tidsbegrenset arealbeslag for fiskeriene som gradvis flytter seg langs de ulike deler av traséen. Forut for selve leggingen av rørledningen vil det bli utført steindumping/klargjøring av traséen på steder med ujevn bunn, samt plassering av undersjøiske strukturer, hvor det også vil være en aktpågivenhetssone omkring fartøyet hvor fiskeri ikke kan utføres. Dette er lokale aktiviteter som medfører en påvirkning akkurat mens dumping/utjevning pågår. Fiskefauna Påvirkninger av fiskefaunaen på grunn av støy og fysisk aktiviteter i områder under anleggsfasen av NSGI rørledningen og Kristin tilkoblingsrør vurderes å være ubetydelige. Fiskeriene til havs Rørleggingen er planlagt påbegynt mars 2015 og vil overlappe med de viktigste fangsperioder i fisket, som er i første og andre kvartal. Fiske med bunntrål i Eggakanten sør for Aasta Hansteen er av så sporadisk karakter at rørleggingsarbeidet bare berører det aktuell området noen få dager, og neppe kan ha noen betydning for fiskeriene. Det viktigste fisket langs rørledningstraséen foregår med autoline. Autolinefisket er et svært mobilt fiskeri, som gjerne sveiper over store områder på jakt etter brukbare fangster. Forutsatt fortløpende og god informasjon om det pågående rørleggingsarbeidet, vil denne fartøygruppen kunne drive fisket uten vesenlige hindringer i sin aktivitet. Det vil primært omhandle mindre operasjonelle ulemper som følge av at en må ta hensyn til leggeaktiviteter under planleggingen av fisket. Samlet sett vurderes rørleggingsarbeidet å ha ubetydelige virkninger for fiskeriene på strekningen fra Aasta Hansteenfeltet til de kystnære områder i sør. Kystnære fiskerier Det kystnære fisket har et begrenset omfang i traséen for NSGI rørledning og Kristin tilkoblingsrør. Dette fisket kan bli berørt av rørleggingsarbeidet i en avgrenset periode. Gjennom gode opplysnings- og varslingsrutiner i forkant av det planlagte arbeidet kan lokale fiskerier planlegges i forhold til rørleggingsarbeidet, og eventuelle konflikter med lokale fiskeri begrenses eller forhindres. Forutsatt slik opplysning og varsling i forkant av de planlagte arbeidet, vurderes anleggsaktivitetene å ha liten konsekvens for de kystnære fiskeriene. Side 101 av 118

102 7.1.2 Påvirkninger under klargjøring av rørledningen Påvirkningene av fisk, fiskeri og akvakultur i forbindelse med klargjøring av rørledningen vil være begrenset til følgende aktiviteter: Utslipp av ubehandlet vann etter vannfylling og utledning av behandlet trykkprøvevann ved Aasta Hansteen og Kristin plattform. Støy fra trykutligning unner sjø ved Nyhamna, samt fra fysisk aktivitet og støy i småbåthavnen ved Nyhamna. Utslipp av ubehandlet sjøvann og behandlet trykkprøvevann Det vurderes at det ikke vil forekomme påvirkning av fiskefauna ved utslipp av ubehandlet sjøvann. Påvirkning av fiskefauna ved utslipp av behandlet trykkprøvevann nær sjøbunn ved Aasta Hansteen og ved Kristin plattform vil være begrenset til nærområdet hvor utslippet foregår. Påvirkningen vurderes primært å resultere i fluktadferd for fisk som befinner seg i nærheten av utslippet. Området for utslipp av behandlet trykkprøvevann er gyteområde for snabeluer. I april-mai blir yngelen født og de stiger straks opp mot overflaten. Om høsten finnes yngelen i de øverste 50 m. En eventuell påvirkning av snabeluer, herunder påvirkning i forbindelse med gyting vurderes at blive ubetydelig. Dette skal dels ses på bakgrunn av at utslipp av trykkprøvevann foregår nær sjøbunnen ved Aasta Hansteen og at mengde av trykkprøvevann som slippes ut ved Kristin plattform er liten. Dessuten er det vurdert at det området som påvirkes ved utslipp er relativt lite, samt at uslippsperioden er kort. Det vurderes ikke å være påvirkning av fiskeri idet utslipp foregår i nærheten av Kristin plattformen samt ved Aasta Hansteen hvor det ikke foregår fiske. Påvirkninger ved Nyhamna Vurdering av påvirkningene på fisk, fiskeri og akvakultur ved Nyhamna er redegjort for i KU for landanlegget: «Konsekvensutredningen for utvidelse av gassprosessanlegget på Nyhamna» /39/ Påvirkninger i driftsfasen Fiskefauna Ved drift av rørledningene vurderes det at det ikke vil forekomme negative påvirkninger av fiskefaunaen. Tilstedeværelsen av rørledningene på sjøbunnen, samt områder med steindumping kan medføre en økt forekomst av noen fiskearter, idet rørledning og stein på sjøbunnen vil fungere som kunstig rev /28//29/. Fiskeriene til havs En rørledning er ikke til hinder for fiske med garn og line eller med pelagiske redskaper som ringnot og flytetrål etter at leggearbeidet er avsluttet. Det er kun fiske med bunnredskaper som kan påvirkes av rørledninger på sjøbunnen. Det er gjort flere forsøk og undersøkelser for å klargjøre hvilke ulemper rørledninger og steinfyllinger kan påføre trålfisket /28/, /29/, /30/, /31/ /40/, /41/. De viktigste resultatene fra disse undersøkelsene og erfaringene med tråling over rørledninger er: Som hovedregel medfører ikke rørledninger noen arealbegrensninger for fiskeflåten som kan resultere i reduserte fangst. Avhengig av rørledningens vinkel i forhold til vanlig trålretning, kan den medføre enkelte operasjonelle ulemper for fisket. Generelt synes ulempene knyttet til kryssing av rørledninger å avta med økende fartøystørrelse. Rørledninger og kabler som er stabilt nedgravd medfører ingen ulemper for fisket. Steinfyllinger langs traséen kan skape problemer for fiske med industri- og reketrål. Større konsumtrålere krysser steinfyllinger over rørledninger i Nordsjøen uten at det oppstår problemer eller skade på redskaper. Side 102 av 118

103 Effekten av ankermerker er om lag tilsvarende som for steinfyllinger. Ankermerker på sjøbunnen kan medføre betydelige operasjonelle problemer for mindre trålere, bl. a. i form av fast-kjøring og ødelagt av trålutstyr. Store konsumtrålere med tyngre trålutstyr, krysser ankermerker uten operasjonelle problemer eller skade. Et dynamiske posisjonert leggefartøy etterlater ikke ankermerker. Fasthekting av tråldører i store frie spenn kan medføre en sikkerhetsmessig risiko knyttet til fasthekting. Denne risikoen avhenger i betydelig grad av hvilken tråltype som benyttes /42/, størrelsen av tråldører, samt vinkelen som er mellom trål og rørledningen ved krysningen. En rørledning eller kabel med ytre skade som ligger på sjøbunnen eller er delvis nedsunket, kan medføre risiko for fasthekting eller skade på fiskeredskaper. I området der rørledningen krysser Eggaskråningen er det kun registrert et begrenset trålfiske. Det er trålere med stort og tungt trålutstyr som fisker i dette området. Forutsatt at rørledningen legges uten frie spenn på de aktuelle havdyp der trålingen foregår, forventes rørledningen i første rekke å kunne medføre mindre operasjonelle ulemper i form av krav om ekstra årvåkenhet ved passering. Eventuelle ankermerker etter leggefartøy eller steinfyllinger endrer ikke dette bildet. For fiske med andre redskaper enn bunntrål, er fiskeriaktiviteten høyest i Eggaskråningen, med størst aktivitet i første og andre kvartal. Hverken i dette området, eller på andre deler av rørledningstraséen foregår det fiske med redskaper som berøres av en ferdig installert rørledning. Rørledningen forventes ikke å medføre noen negativ konsekvens for disse fiskeriene i driftsfasen. Samlet sett vurderes rørledningen å ha ubetydelige virkninger for fiskeriene på strekningen fra Aasta Hansteen-feltet til 4- milsgrensen. Kystnære fiskerier Det foregår et begrenset fiske med bunnredskaper, med reketrål som viktigste redskap, i områder som berøres av NSGI rørledningen. Inn mot landfall følger rørledningen eksisterende rørtrasé for Ormen Lange og Langeled, og legges nær disse. Ved installering av disse to rørledningene ble det valgt en trasé som skulle være minst mulig til ulempe for lokale fiskere. Forutsatt at det ikke er behov for steinfyllinger i områder der det drives reketrålfiske, ventes en ny rørledning i dette området å medføre ubetydelige konsekvenser for lokale fiskerier i driftsfasen. 7.2 Konsekvenser for akvakultur Akvakulturanlegg er forankret på sjøbunnen, og ankrene kan komme i konflikt med en rørledning. Det er imidlertid ikke akvakulturlokaliteter der rørledning skal legges, slik at det ikke ventes å oppstå konflikt med igangværende eller planlagt oppdrettsvirksomhet. NSGI rørledningen vil bli ført til land ved en allerede etablert, landbasert petroleumsinstallasjon (Nyhamna), i et område som er disponert til petroleumsvirksomhet. Det vil dermed ikke bli nye arealer som reserveres (og dermed utelukkes for oppdrett), og ilandføringen har derav ingen konsekvenser for oppdrett. En nærmere beskrivelse og vurdering av eventuelle påvirkninger av akvakultur er utarbeidet i konsekvensutredningen for Nyhamna /39/. 7.3 Sammenfattende vurdering fisk, fiskeri og akvakultur NSGI rørledningsprosjektet utenfor Nyhamna Hovedparten av NSGI vil etableres i åpne havområder hvor fiskeriet er av begrenset omfang, og uten interesser for oppdrettsnæringen. Sistnevnte gjelder også området inn imot Nyhamna, der høy bølgeeksponering gjør området lite attraktivt for merbasert oppdrett. Legging av NSGI vil skje til etablert landanlegg for gassbehandling, slik at ingen nye Side 103 av 118

104 områder vil bli gjort utilgjengelig for oppdrett på grunn av tiltaket. Samlet vurderes NSGI å ha ubetydelig konsekvens for fisk, fiskeri og oppdrett. Dette innebærer at få aktører berøres, og at påvirkningen i hovedsak er avgrenset til et kort tidsrom NSGI rørledningsprosjektet ved Nyhamna I KU for Nyhamna er påvirkninger av fisk, fiske og akvakultur for NSGI rørlednings aktiviteter ved Nyhamna vurdert som beskrevet i dette avsnitt. Det foregår ikke noe betydelig kommersielt fiske nær landfall som forventes påvirket av utbyggingen av NSGI rørledningsprosjektet ved Nyhamna. Denne type arbeid kan medføre spredning av sedimenter som kan påvirke omliggende miljø og kjølevannsvanninntak. En studie gjennomført av Sintef (Sintef, 2012) viser at spredningen av sediment ved sprengning av fjellknaus samt graving/mudring i sjø vil være minimal/begrenset til vika nærmest anlegget. Arbeidet forventes ikke å påvirke nærmeste akvakulturanlegg /39/. Side 104 av 118

105 Millioner 2011-kr Konsekvensutredning for NSGI rørledningsprosjekt 8 Samfunnsmessige konsekvenser 8.1 Samfunnsmessige konsekvenser De samfunnsmessige konsekvenser av NSGI rørledningsprosjektet er vurdert i en særskilt studie /43/, basert på estimerte investeringskostnader og driftskostnader (se avsnitt 2.10). Prosjektet er fortsatt på et forberedende stadium, så investeringsanslagene inneholder usikkerhet, og må forventes å bli endret etter hvert som utbyggingsprosjektet modnes Virkninger av rørledningsprosjektet for investeringsnivået på norsk kontinentalsokkel Av hensyn til norsk offshorerettet næringsliv ønsker norske myndigheter å holde investeringsnivået på kontinentalsokkelen så jevnt som mulig. Investeringsnivået har de senere år vært økende, fra 98 milliarder 2011-kr i 2010 til 118 milliarder kr i 2011, og ventes i år å komme opp i nær 130 milliarder 2011-kr, se Figur 8-1. I de kommende årene forventes det at investeringsnivået vil øke ytterligere til rundt 140 milliarder 2011-kr pr år. Dette kan komme til å presse kapasiteten betydelig i flere offshorerettede næringer, selv om denne kapasiteten er økende og ganske fleksibel. 160,0 140,0 NSGI rørledningen Ikke vedtatte prosjekter Vedtatte investeringer 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0 Figur 8-1 Investeringer på norsk sokkel. Milliarder 2011 kroner. Investeringene i NSGI rørledningsprosjektet kommer dermed i en periode der kapasiteten i norsk offshorerettet næringsliv kan bli betydelig presset dersom ikke noen større planlagte prosjekter blir utsatt. Særlig gjelder dette for offshoreverftene og for boreriggkapasitetene. I tillegg kan det bli press i prosjekteringsmarkedet. Rørledningsdelen av NSGI prosjektet er imidlertid et rent rørleggingsprosjekt som ikke belegger kapasitet i borevirksomhet og bare krever mindre installasjoner ved offshoreverftene. Prosjektering av rørledningen er heller ikke et særlig omfattende arbeid. Samlet er det derfor ingen grunn til å tro at ikke rørledningsdelen av NSGI prosjektet skal kunne gjennomføres i henhold til den oppsatte tidsplan uten økte pressproblemer av betydning i norsk offshorerelatert næringsliv. Side 105 av 118

106 Investeringene i rørledningsdelen av NSGI utgjør 1,5-3,5 % av investeringsnivået på norsk kontinentalsokkel i perioden Rørledningsprosjektet har dermed helt klart en betydning for investeringsnivået på norsk kontinentalsokkel, men endrer likevel ikke dette nivået mye Vare- og tjenesteleveranser til rørledningsprosjektet Et prosjekt som NSGI rørledningsprosjektet er viktig for norsk næringsliv, fordi prosjektet kan gi betydelige vare- og tjenesteleveranser, og skape verdifulle sysselsettingseffekter i det norske samfunnet. Prosjektet kan også gi lokale virkninger rundt baser og støttefunksjoner på land, og på Aukra. Nasjonale virkninger Med utgangspunkt i kontraktsverdiene og erfaringer fra tidligere rørledningsprosjekter på norsk kontinentalsokkel, vil det være muligheter for norsk næringsliv til å delta med vare- og tjenesteleveranser til NSGI prosjektet i investeringsfasen og i driftsfasen. Det er særlig norsk verdiskapning i disse leveransene som er av interesse å beregne, fordi det er verdiskapningen som gir sysselsettingseffekter i det norske samfunnet. Beregningene viser en forventet verdiskapning i norske vare- og tjenesteleveranser til utbygging av NSGI rørledningen på ca 3,9 milliarder 2011-kr, eller ca 35 % av totalinvesteringen, fordelt over fire år i perioden , se Figur 8-2. Den beregnede norske verdiskapningen fordeler seg på næring med hovedvekt på transport, bygg og anlegg, industri, oljevirksomhet og forretningsmessig tjenesteyting. Men hensyn til næringsfordelingen, er det naturlig nok transportvirksomheten som får den største norske verdiskapningen. Dette omfatter mye transport av rør, men også forskjellige undersøkelses- og installasjonsarbeider utført med skip, og i tillegg grøfting og steindumping fra skip samt logistikk for rørledningsfartøyet. Videre ser en at bygge- og anleggsvirksomhet får en betydelig verdiskapning fra rørleggingsprosjektet, med ca 0,85 milliarder 2011-kr. Mye av dette skyldes rørbeskyttelse og lagring av rør, men også en del installasjons- og ferdigstillelsesarbeid. Den resterende norske verdiskapningen i prosjektet fordeler seg, som en ser ut i fra Figur 8-2, på industri, oljevirksomhet og forretningsmessig tjenesteyting. Side 106 av 118

107 Mill kr Konsekvensutredning for NSGI rørledningsprosjekt Forretningsmessig tjenesteyting Oljevirksomhet Bygg og anlegg Transport Industri År Figur 8-2 Beregnet norsk verdiskapning i utbyggingsfasen fordelt på næring og tid. Millioner kr. I driftsfasen forventes det at omtrent 73 % av verdiskapningen i leveransene til NSGI rørledningen vil tilfalle norsk næringsliv. Bare noen reservedeler, en del vedlikeholdstjenester og forsikringstjenester, kjøpes inn fra utlandet. Samlet ventes en norsk verdiskapning til drift av NSGI rørledningen i et normalår på ca 17 mill 2011-kr, med hovedvekt på transportvirksomhet, tjenester til oljevirksomhet og forretningsmessig tjenesteyting. Transportvirksomhet ventes å få den største verdiskapningen i driftsfasen med vel 6 mill 2011-kr pr år. Dels vil dette være leie av inspeksjons- og vedlikeholdsfartøyer og dels basevirksomhet. Videre får forretningsmessig tjenesteyting en verdiskapning på ca 5 mill 2011-kr pr år, herunder inspeksjonstjenester og finansiell tjenesteyting. GASSCOs driftssenter inngår som tjenester til oljevirksomhet, med en årlig verdiskapning på vel 3 mill 2011-kr, mens det resterende fordeles på industri, varehandel og kommunal tjenesteyting. I tillegg til driftskostnadene for transportsystemet kommer eierselskapets finanskostnader til betjening av lån, som er holdt utenfor beregningen. Finansieringen vil være en internasjonal tjeneste som gir begrenset norsk verdiskapning. Regionale og lokale virkninger Bygging av NSGI rørledningen vil i sin helhet foregå ute på kontinentalsokkelen. De eneste virkningene av bygging av NSGI rørledningen på land, vil derfor være lokale virkninger rundt landbaserte støttefunksjoner til rørleggingsprosjektet. Dette vil i hovedsak dreie seg om basevirksomhet, rørbeskyttelse og mellomlagring av rør. Siden det ennå ikke er bestemt hverken om rørbeskyttelse og/eller mellomlagring av rør skal foregå i Norge, eller hvor dette i så fall skal skje, er det foreløpig ikke mulig å stedfeste lokale virkninger av bygging av NSGI rørledningen. Erfaringsmessig er størrelsesordenen på verdiskapningen i disse leveransene antydet. Ut fra dette er det blitt vurdert at mellomlagring av rør vil gi en lokal verdiskapning på rundt 110 mill 2011-kr over en byggeperiode på to-tre år. Rørbeskyttelse vil tilsvarende, dersom det gjøres i Norge, gi en anslått lokal verdiskapning på rundt 200 mill 2011-kr. Videre vil det bli behov for betydelige steinleveranser. Hvor mye stein det dreier seg om er foreløpig ikke endelig avklart, men en norsk verdiskapning på millioner 2011-kr fordelt over et par år, kan antydes. Side 107 av 118

108 Mill kr Konsekvensutredning for NSGI rørledningsprosjekt I driftsfasen ventes GASSCOs drift av rørledningen å gi en lokal verdiskapning på Karmøy på ca 3 mill 2011-kr pr år. Noe lokal verdiskapning vil også tilfalle forsyningsbasene langs rørledningstraséen, samt Aura kommune som vil kunne kreve inn eiendomsskatt innenfor kommunens territorium Sysselsettingsvirkninger av rørledningsprosjektet For beregning av sysselsettingsmessige virkninger av utbygging og drift av NSGI rørledningen, er det benyttet en forenklet kryssløpsbasert beregningsmodell med virkningskoeffisienter hentet fra nasjonalregnskapet /44/. Modellen tar utgangspunkt i beregnede vare- og tjenesteleveranser fra norsk næringsliv fordelt på næring og år. På dette grunnlag beregnes den samlede produksjonsverdi som skapes i norsk næringsliv som følge av disse leveransene, og videre konsumvirkninger som følge av de sysselsattes forbruk, skattebetalinger m.v. Til sammen gir dette prosjektets sysselsettingsvirkninger. Nasjonale virkninger For NSGI rørledningen viser beregningen nasjonale sysselsettingsvirkninger i utbyggingsfasen på ca årsverk, fordelt over fire år i perioden , se Figur 8-3. De nasjonale sysselsettingsvirkningene fordeler seg på ca årsverk i direkte produksjonsvirkninger i leverandørbedrifter til utbyggingsprosjektet, ca årsverk i indirekte produksjonsvirkninger i deres norske underleverandørbedrifter og ca årsverk i konsumvirkninger. Transportvirksomhet er naturlig nok den næring som får de største virkningene av utbyggingsprosjektet Forretningsmessig tjenesteyting Oljevirksomhet Boring Bygg og anlegg Varehandel/hotell/restaurant Transport Industri År Figur 8-3 Nasjonale sysselsettingsvirkninger ved utbygging av NSGI rørledningen fordelt på næring og tid. Årsverk. I driftsfasen blir sysselsettingsvirkningene av drift av rørledningen beskjeden, bare 23 årsverk i et normalår. Regionale og lokale virkninger Lokale sysselsettingsvirkninger rundt landbaserte støttefunksjoner til NSGI prosjektet i utbyggingsfasen kan foreløpig ikke stedfestes. Virkningene er imidlertid løselig beregnet til rundt 120 årsverk fordelt over to-tre år for mellomlagring av rør, rundt 240 årsverk for en eventuell norsk rørbeskyttelsesvirksomhet og rundt 40 årsverk for leveranser av stein til å understøtte rørledningen. Side 108 av 118

109 8.2 Øvrige samfunnsmessige forhold Øvrige forhold av samfunnsmessige relevans utgjøres av marin infrastruktur og kulturminner: Kabler og rørledninger. Vindkraft. Militære forbudsområder. Skipstrafikk. Kulturminner Kabler og rørledninger NSGI rørledningsprosjektet krysser 27 kabler og rørledninger. Kryssingene varetas, etter avklaring med eieren, og gir ingen påvirkning på drift av hverken kabler eller rørledninger. For informasjon om krysninger av kabler og rørledninger henvises det til avsnitt Vindkraft NSGI rørledningsprosjektet krysser området Frøyabanken, som er vurdert egnet for flytende vindturbiner. Utredningsområdet er i hovedsak karakterisert av områdetypen «Vindkraftområder som muliggjør sikring av regional (nasjonal) energibalanse». Dersom det skal etableres vindkraft til havs i Norge, må det finnes et marked/betalingsvilje for denne kraften. Ulike måter å innpasse havbasert vindkraft i kraftsystemet vil ut fra en teknisk- og kraftsystemmessig vurdering kunne gi forskjellige arealer som bør vurderes for utbygging. Frøyabanken er sammen med 14 andre områder pt underlagt strategisk konsekvensutredning, som foretas av NVE /45/. Petroleumsinteresser vil bli vurdert som en del av den strategiske konsekvensutredningen. OED vil deretter avgjøre hvilke områder som skal åpnes for konsesjonssøknader. Prosessen for tildeling av konkrete prosjekter innenfor åpne havområder er ennå ikke klarlagt, men tillatelse til utbygging vil ikke skje uten at det først gjennomføres prosjektspesifikke konsekvensutredninger. Disse vil inneholde en vurdering ift eksisterende infrastruktur (f.eks. rørledninger). NSGI rørledningen antas i utgangspunktet ikke vesentlig åt påvirke en eventuell framtidig etablering av et anlegg med flytende vindturbiner Militære forbudsområder Det finnes ikke militære forbudsområder i området for NSGI rørledningsprosjekt, og det vil derav ikke være noe påvirkning på slike områder Skipstrafikk Legging av NSGI rørledningsprosjektet kan medføre konflikter med kommersielt fiske, skipsfart eller militær aktivitet i området. Det er per i dag ikke besluttet om rørledningen vil bli lagt fra et ankerbasert leggefartøy eller et dynamisk posisjonert (DP) fartøy. Uansett valg av type leggefartøy, vil det bli innført midlertidige ferdselsrestriksjoner for fiskefartøyer og øvrig skipstrafikk mens rørleggingen pågår. Side 109 av 118

110 I forbindelse med rørlegging vil det kunne være et arealbeslag med mulige konsekvenser for skipstrafikk i det kystnære område, se avsnitt 2. I områder der det er mye skipstrafikk, skjær og holmer, må nyttetrafikken (hurtigruten, cruisetrafikk om sommeren, skipsanløp med mer) vise særlig aktsomhet. Det kan bli aktuelt å gå alternativ led da leggefartøyet ikke har mulighet for å unnvike annen trafikk. Noen av disse båtene kan da gå bileden, mens andre må gå alternativ hovedled. Bruk av alternativ led vil bli diskutert med Kystverket og vil bli videre diskutert når leggekontraktor er valgt. Behov for vaktskip, los / kjentmann, kontakt med fiskerikyndig og så videre, vil også bli nærmere vurdert. Det er ikke forventet at utbyggingen vil medføre problemer for avvikling av den øvrige skipstrafikken i ytre deler av Norskehavet eller vesentlig forhøyet risiko da all aktivitet vil bli varslet. Ved arbeid omkring felt i Norskehavet må arbeidet koordineres med øvrig regulær aktivitet Kulturminner Alle tiltak som berører sjøbunnen kan medføre direkte eller indirekte inngrep i kulturminner. Plassering av installasjoner på sjøbunnen vil føre til umiddelbar og permanent skade på skipsvrak, men vil ikke nødvendigvis medføre skade på funn fra steinalder, såfremt installasjonene ikke presses ned i sjøbunnen. Det er identifisert fire mulige vrak i Bjørnsundet (se avsnitt 5.5). I forbindelse med detaljert design vil man optimere traséen og forsøke å unngå disse. Videre avklaring vil finne sted med kulturminnemyndighetene. Rett myndighet er NTNU Vitenskapsmuseet som har forvaltningsansvar for kulturminner under vann i Midt-Norge. 8.3 Sammenfattende vurdering samfunnsmessige forhold Investeringene i rørledningsdelen av NSGI utgjør 1,5-3,5 % av investeringsnivået på norsk kontinentalsokkel i perioden Rørledningsprosjektet har dermed helt klart en betydning for investeringsnivået på norsk kontinentalsokkel, men endrer likevel ikke dette nivået mye. Tilsvarende er det vurdert at påvirkningen av vare- og tjenesteleveranser, samt sysselsetning vil være positiv. Påvirkningen av forholdene; eksisterende kabler og ledninger, fremtidig vindkraftanlegg, militære forhold og kulturminner er vurdert at være ubetydelig, mens påvirkningen av skipstrafikk er vurdert at bli liten. 9 Grenseoverskridende konsekvenser Espoo konvensjonen /46/, som er en konvensjon om konsekvensutredning for tiltak som kan ha grenseoverskridende miljøvirkninger, ble ratifisert av Norge i 1993 og trådte i kraft 10. september Land som planlegger tiltak som kan forårsake vesentlige negative miljøvirkninger i andre land skal i henhold til konvensjonen varsle berørte land, utrede konsekvensene av tiltaket og drøfte hva som kan gjøres for å begrense skadevirkningene. Dette skal utføres på et tidlig tidspunkt i planleggingsfasen. NSGI rørledningsprosjektet utføres utelukkende på norsk kontinentalsokkel. Prosjektet vurderes ikke å medføre grenseoverskridende konsekvenser av betydning, og der er derfor ikke nødvendig behandle konsekvensutredningen for NSGI rørledningsprosjektet i henhold til Espoo konvensjonens prosedyrer. Side 110 av 118

111 10 Avbøtende tiltak Utarbeidelsen av konsekvensutredningen for NSGI rørledningsprosjektet er med på å sikre at det i den detaljerte tekniske planlegning av NSGI rørledningsprosjektet integreres forslag til avbøtende tiltak. Disse tiltakene skal eliminere eller redusere identifiserte negative påvirkninger ved anlegg og drift av NSGI rørledningen og Kristin tilkoblingsrør. I dette kapittel beskrives mulige og planlagte tiltak for å hindre, redusere og om mulig oppveie negative miljø- og samfunnsmessige virkninger. Avbøtende tiltak for NSGI rørledningsprosjektet beskrevet og vurdert i forbindelse med følgende forhold: Avbøtende tiltak under anleggs- og driftsfasen. Avbøtende tiltak ved uhell Avbøtende tiltak under anleggs- og driftsfasen Som beskrevet i kapittel 6, 7 og 8 vil flere av de planlagte aktiviteter medføre påvirkning av miljø- og samfunnsmessige forhold. For å redusere og forebygge disse påvirkninger mest mulig vil det bli iverksatt en rekke avbøtende tiltak under anleggs- og driftsfasen. Disse tiltakene er beskrevet nedenfor Rørlegging Ved nedlegging av rørledningen på sjøbunnen er det besluttet at det ikke vil bli anvendt ankerbasert leggefartøy i Bjørnsundet. For den øvrige del av traséen vil et dynamisk posisjonert fartøy (som for Bjørnsundet) være foretrukket, men det kan ikke utelukkes at nedleggingen av rørledningen vil bli utført med ankerbasert fartøy. Valg av fartøy vil her avhenge av økonomi, samt hvilke fartøyer som er til rådighet på det tidspunkt hvor rørleggingen skal foregå. Såfremt det skal anvendes ankerbasert leggefartøy vil metoder for legging av rørledningen innenfor eventuelle områder med koraller bli ytterligere vurdert. Derav kan påvirkningen av koraller reduseres ved følgende tiltak: Traséendringer. Avbøtende tiltak i forbindelse med ankre og/eller ankervaiere. Nedlegging av rørledningen innenfor områder med koraller vil innebære særlige utfordringer og krever nøye planlegging og styring av leggingen for å hindre skade på korallene. Et av de vanligste tiltak er bruk av ekstra bøyer som sikrer at ankervaier holder god avstand til bunnen. Andre tiltak som kan benyttes er eksempelvis: Bruk av ekstra taubåt som erstatning for anker. Begrense antall ankre. Sette mer restriktive krav til værutsikter før passasje. Ved anvendelse av ovenstående metoder vil påvirkning av koraller bli begrenset til området hvor rørledningen nedlegges på sjøbunnen. Eventuelle påvirkninger vil avhenge av den anvendte metoden og området hvor ankre nedlegges Fiskeri Perioden med rørleggingen er planlagt til mars august Dermed vil rørleggingen kun i liten grad utføres på den tiden av året med høyest fiskeriaktivitet (generelt første og fjerde kvartal). Side 111 av 118

112 I god tid før leggeoperasjonen vil det utarbeides en plan for informasjon og kunngjøring til berørte tredjeparter både før, under og etter aktiviteten. Dette vil bli gjort i tillegg til innrykk i Etterretning for Sjøfarende og dags/fagpresse. Oppdaterte kart over hvor røret skal installeres vil bli presentert når endelige planer foreligger og tiden for installasjon nærmer seg. Det vil bli holdt informasjonsmøter etter behov og nærmere avtale med berørte parter både i forkant av og under leggearbeidet. Statoil vil følge opp gode erfaringer fra bygging av Ormen Lange og Langeled rørledningene. Behov for steindumping i områder med medium tråling intensitet er under overveielse av NSGI prosjektet. Disse områdene er foreløpig bestemt til å være KP40 KP60 (Eggakanten), KP138 KP141 og KP 410 KP 480 (inn mot og gjennom Bjørnsundet). Fra et teknisk synspunkt er det ikke nødvendig med steindumping for å sikre rørledningen. Det er i midlertidig ønskelig å undersøke hvorvidt det er behov for å sikre fiskefartøyer mot «hooking», hvor bunntrål potensielt setter seg fast mellom sjøbunn og rørledningen. En slik beskyttelse baseres på at stein plasseres slik at avstanden mellom havbunn og bunnen av rørledningen er maksimalt 1 meter. Avstanden på 1 meter er basert på dimensjoner av tråldører, som er vurdert å være den kritiske høyde mellom sjøbunn og rørledning forunngå fastkjøring. Eventuell steindumping til dette formål vil utføres etter rørledningen er lagt, se Figur Figur 10-1 Illustrasjon av mulig steindumping for å beskytte fiskefartøyer med bunntrål mot «hooking». Antall områder hvor det utføres steindumping for sikring av fiskeri er på nåværende tidspunkt vurdert til å være 58, som tilsvarer en total steindumping på ca m 3. Ved detaljert design kan antall områder og mengde stein for steindumping bli endret. Utover dette er følgende avbøtende tiltak identifisert: Behovet for steinfyllinger i områder med lokalt reketrålfiske søkes minimert gjennom valg av trasé. Det vil vurderes å ha inspeksjoner etter at rørlegging er utført for å kartlegge ankermerker, kartlegge omfang og posisjoner for steinfyllinger, registrere evt. frie spenn samt vurdere eventuelle tiltak for utbedring av ankermerker i områder der det drives fiske med bunntrål Støy i småbåthavn fra kompressorer under klargjøring av rørledningen Under klargjøring av rørledningen vil det ved fylling og utslipp av vann fra rørledningen oppstå støy fra kompressorer som er plassert på lektere i småbåthavnen. For å redusere støy fra kompressorer vil det bli utført lyddempende tiltak rundt kompressorene på lekterne. Som anført tidligere vurderes en løsning som ikke innebærer bruk av luft og kompressorer for klargjøring av rørledningen, hvilket medfører at støyutslipp reduseres betydelig, se avsnitt 3.5. Side 112 av 118