Videreutvikling av infrastruktur for gasstransport fra Norskehavet (Norwegian Sea Gas Infrastructure - NSGI prosjektet)

Transkript

1 Videreutvikling av infrastruktur for gasstransport fra Norskehavet (Norwegian Sea Gas Infrastructure - NSGI prosjektet) Melding om forslag til utredningsprogram for rørledning Side 1 av 25

2 Forord På vegne av rettighetshaverne legger Statoil fram forslag til program for konsekvensutredning for utbygging, anlegg og drift av NSGI rørledningssystem. Rørledningssystemet består av 480 km rørledning fra Luva feltet til Nyhamna, med forbindelse til Linnorm, Zidane og Kristin. Tilkoblingen til Kristin inkluderer en rørledning på 32 km. Forslaget til utredningsprogram er utarbeidet i henhold til siste veileder for PUD/PAD, utgitt av Olje- og energidepartementet i februar Forslaget presenterer nærmere opplysninger om selve prosjektet, tidsplaner og hva som er planlagt utredet i konsekvensutredningen. Eventuelle kommentarer eller innspill til forslaget anmodes sendt til Statoil med kopi til Olje- og energidepartementet. Høringsperioden er satt til 12 uker. Utredningsprogrammet vil også kunne lastes ned fra følgende internettside: Stavanger, 9. mars Side 2 av 25

3 Innhold 1 Sammendrag Innledning Bakgrunn for prosjektet Forhold til tilgrensende prosjekter Formålet med utredningsprogrammet og konsekvensutredningen Lovverkets krav til konsekvensutredning Petroleumsloven Annen relevant lovgivning Prosess og tidsplan for konsekvensutredning Plan for utbygging Samlet beskrivelse Vurdering av alternativer Rørledning og trase Kartlegging av trase Installasjoner på sjøbunnen Rørelementer Sjøbunnsbearbeiding Organisering og gjennomføring Prosjektavgrensning ift. konsekvensutredning Prosjektaktiviteter med mulige konsekvenser Dagens situasjon Dagens situasjon mht. transportløsninger for gass Dagens situasjon i området Natur og miljø Fiskeri og akvakultur Kulturminner Miljømessige konsekvenser Arealbeslag og fysiske inngrep Konsekvenser for koraller Konsekvenser for kulturminner Utslipp til luft Utslipp til sjø Akutte utslipp Avfall Konsekvenser for fiskeri og akvakultur Samfunnsmessige konsekvenser Skipstrafikk Nasjonalt og regionalt næringsliv Planlagte utredninger Side 3 av 25

4 8.1.1 Beskrivelse av utbyggingsløsning Beskrivelse av dagens situasjon Beskrivelse av miljømessige konsekvenser Beskrivelse av konsekvenser for fiskeri og akvakultur Beskrivelse av samfunnsmessige konsekvenser Avbøtende tiltak og miljøoppfølging Referanser Side 4 av 25

5 1 Sammendrag Norwegian Sea Gas Infrastructure (NSGI) prosjektet innebærer at det etableres en ny felles transportrørledning for gass for å kunne håndtere en økning i produksjonsvolumer fra Norskehavet. NSGI rørledningen består av 480 km rørledning fra Luva feltet til Nyhamna, med forbindelse til Linnorm, Zidane og Kristin. Tilkoblingen til Kristin inkluderer en rørledning på 32 km. Som fastsatt i Petroleumsloven skal det før utbygning kan finne sted utarbeides en konsekvensutredning basert på et fastsatt konsekvensutredningsprogram. Formålet med utredningen er å legge et best mulig grunnlag for å vurdere hvordan et prosjekt vil påvirke miljø- og samfunnsinteresser. På vegne av rettighetshaverne legger Statoil fram forslag til program for konsekvensutredning for utbygging, anlegg og drift av NSGI rørledningen. Utredningsprogrammet vil være begrenset i omfang til selve utbyggingen av rørledningen. Eventuelle endringer på tilknyttede plattformer vil utredes av de respektive prosjektene. Gjennomføringen av NSGIprosjektet innebærer også en utvidelse av gassbehandlingsanlegget på Nyhamna. Denne utvidelsen vil beskrives og utredes i en egen konsekvensutredning. Forslag til utredningsprogram for utvidelsen på Nyhamna sendes ut på høring samtidig med utredningsprogrammet for rørledningen. NSGI rørledningen vil starte ved Luva feltet som er lokalisert på Vøringsplatået på om lag 1300 meters dyp, 300 km vest for Bodø. Rørledningen vil gå sørover til det eksisterende landanlegget på Nyhamna. I foreliggende forslag til utredningsprogram for NSGI rørledningen er det gitt nærmere opplysninger om prosjektet og dagens situasjon i prosjektområdet. På baggrund av dette er det redegjort for hva som planlegges utredet i konsekvensutredningen. Side 5 av 25

6 2 Innledning Statoil har fått ansvaret for videre planlegging og utbygging av rørledninger med tilhørende landbasert infrastruktur på vegne av «Norwegian Sea Gas Infrastructure» (NSGI) partnerskapet. Hensikten med NSGI prosjektet er å bygge ut en løsning for gasstransport fra planlagte og fremtidige felt i Norskehavet. NSGI prosjektet vil åpne muligheten for utvikling av Luva (operatør: Statoil), Linnorm (operatør: Shell) og Zidane (operatør: RWE DEA) feltene. I tillegg studeres en tilknytning til Kristin feltet for å skape en økt transport kapasitet. Statoil overtok som operatør for NSGI prosjektet fra Gassco i november Eierandelene i NSGI prosjektet er fordelt mellom: Statoil (48,423%), Petoro (13,157%), Shell (8,510%), Total (6,269%), ExxonMobil (6,147%), ConocoPhillips (4,098%), RWE DEA (3,492), Edison (1,746%), Maersk (1,746%), OMV (1,746%), GDF Suez (1,583%), E. ON Ruhrgas (1,583%), og Centrica (1,500%). NSGI prosjektet består av: En ca 480 km rørledning fra Luva feltet til Ormen Lange sitt gassprosesseringsanlegg på Nyhamna. Statoil har ansvaret for prosjektering og utbyggingen av rørledningen. En ca 32 km rørledning fra Kristin feltet til NSGI rørledningen. Statoil har ansvaret for prosjektering og utbyggingen av rørledningen. Utbygginger og modifikasjoner på Nyhamna for å kunne motta tredjeparts gass. Shell, som operatør for Ormen Lange, har på vegne av Statoil som operatør for NSGI prosjektet ansvaret for prosjektering og utbyggingene på Nyhamna. Forslag til konsekvensutredningsprogram for NSGI prosjektet er delt i to deler: Et program for rørledningsdelen av prosjektet: «Norwegian Sea Gas Infrastructure (NSGI), Melding om forslag til utredningsprogram for rørledning», utsendt av Statoil Et program for utbyggingene på Nyhamna: «Utvidelse av gassprosessanlegget på Nyhamna, forslag til program for konsekvensutredning», utsendt av Shell. Shell planlegger også på vegne av Ormen Lange lisensen noen utvidelser av anlegget på Nyhamna uavhengig av NSGI prosjektet. Gjennomføringen av disse arbeidene vil samordnes med de utvidelsene og modifikasjonene som trengs for NSGI, og beskrives derfor i det samme utredningsprogrammet og planlegges dekket av den samme konsekvensutredningen. Det er en gjensidig avhengighet mellom NSGI prosjektet og feltutbyggingene. Utbyggingen av feltene vil dekkes av egne konsekvensutredninger. NSGI prosjektet er planlagt ferdigstilt i Bakgrunn for prosjektet En viktig del av den industrielle utvikling av Norskehavet er etablering av en ny transportrørledning for gass fra eksisterende og framtidige felt. Prosjektet Norwegian Sea Gas Infrastructure (NSGI) innebærer at det etableres en ny felles transportrørledning for gass for å kunne håndtere en økning i produksjonsvolumer. Denne økning er knyttet til utbyggingen av Luva og Linnorm feltene, samt Zidane og Kristin. Side 6 av 25

7 Figur 2-1 NSGI trase og dagens situasjon for gasstransport i Norskehavet En transportløsning med en ny gassrørledning vil gi fleksibilitet mellom NSGI og de eksisterende gasstransportløsningene Åsgard Transport (gassrørledning fra Åsgard B plattformen til Kårstø, forbundet med Heidrun, Kristin, Norne samt Draugen feltene) og Haltenpipe (gassrørledning fra Heidrun til Tjeldbergodden). En ny gassrørledning vil i tillegg gi gevinster i forhold til stabil produktkvalitet, markedsfleksibilitet og større eksportregularitet. NSGI prosjektet vil dessuten legge et grunnlag for videre utvikling av gassfunn i Norskehavet, ved at disse kan knyttes til rørledningen. 2.2 Forhold til tilgrensende prosjekter Feltutbygging Luva er en av hoveddriverne for NSGI prosjektet, og Luva vil bli startpunktet for NSGI rørledningen. Luva ligger i Norskehavet ca 300 kilometer fra land, rett vest for Nordland. Feltet omfatter blokk 6706/12 og 6707/12 og består av Luva som er det største funnet, og de to mindre funnene Snefrid Sør og Haklang (heretter kun referert til som Luva). Feltets utbygging skal utformes med fleksibilitet for tilknytning av nye funn i området. Feltet er planlagt utbygd med en flytende produksjonsenhet med kondensatlagring og lossing. Flyteren skal omfatte boligkvarter, skrog, prosessområde, bruksområde og stigerør. Foreløpig borekonsept innebærer boring av totalt syv produksjonsbrønner. Utbygging av Luva dekkes av egen konsekvensutredning. NSGI rørledningen vil være forbundet til Kristin feltet med en 16" rørledning på 32 km. Endringer på Kristin kan bli aktuelle. Side 7 av 25

8 Figur 2-2 Bilde av landfallsområdet ved Nyhamna, med den planlagte rute for NSGI-rørledningen markert med rød linje. NSGI rørledningen vil føre gassen til landanlegg på Nyhamna for tilkobling til Langeled-systemet. Nyhamna er et område med etablert infrastruktur, som er godt tilrettelagt for å kunne håndtere en økning av ilandføring av gass fra Norskehavet, samt annen industriell virksomhet. Modifikasjonsarbeid og tilknyttingsløsninger mot landanlegget på Nyhamna vil bli gjort av Shell som er operatør for anlegget. Grensesnittet mellom NSGI-rørledningen (Statoil) og utvidelse av Nyhamna (Shell) vil bli nærmere avklart i løpet av høringsperioden til utredningsprogrammene. Grensesnittet kan f.eks være 500 m fra land på Nyhamna eller inne på selve anlegget. Uavhengig av dette vil det totale området favnet av rørledningen inkluderes i én eller begge konsekvensutredningene. 2.3 Formålet med utredningsprogrammet og konsekvensutredningen Konsekvensutredningen er en integrert del av planleggingen av det større utbyggingsprosjektet. Utredningen skal sikre at forhold knyttet til miljø, inkludert kulturmiljø, samfunn og naturressurser blir inkludert i planarbeidet på linje med tekniske, økonomiske og sikkerhetsmessige forhold. Samtidig skal den sikre offentligheten informasjon om prosjektet og gi omgivelsene grunnlag til å påvirke utformingen av prosjektet. På grunnlag av det fastsatte utredningsprogrammet vil en konsekvensutredning gjennomføres. En konsekvensutredning har som formål å redegjøre for virkningene et større utbyggingsprosjekt har på miljø, naturressurser, kulturminner og samfunn. Arbeidet med konsekvensutredningen er en viktig del av planleggingsfasen til et utbyggingsprosjekt og sikrer at virkningene av prosjektet tas i betraktning i en tidlig fase. Konsekvensutredningsprosessen er åpen og virkningene av en utbygging skal gjøres synlige for myndigheter og interesseorganisasjoner. Myndighetene vil på denne måten ha et godt beslutningsgrunnlag når det skal avgjøres om, eller på hvilke vilkår, en godkjennelse av utbyggingen skal gis. For transport eller prosessering av olje og gass på norsk sokkel, inkludert tilhørende anlegg på land, er konsekvensutredningen en del av en Plan for Anlegg og Drift (PAD). Utredningsprogrammet vil være begrenset i omfang til selve utbyggingen av rørledningen. Eventuelle endringer på tilknyttede plattformer vil utredes av de respektive prosjektene. Side 8 av 25

9 2.4 Lovverkets krav til konsekvensutredning Petroleumsloven Det planlagte prosjektet er konsekvensutredningspliktig i henhold til bestemmelsene i Petroleumsloven. Petroleumslovens 4-3 inneholder bestemmelser om at det ved anlegg og drift av innretninger for transport og utnyttelse av petroleum skal framlegges en søknad med plan for anlegg og drift (PAD) av slike innretninger. Dette omfatter bl.a. rørledninger og utskipingsanlegg. Det planlagte prosjektet omfattes av lovens bestemmelser. Forskrift til Petroleumsloven, 28 og 29, fastsetter at PAD skal inneholde en beskrivelse av prosjektet og en konsekvensutredning. Krav til innhold i en konsekvensutredning er nærmere beskrevet i forskriftens 22a, og i Veiledning til plan for utbygging og drift av en petroleumsforekomst (PUD) og plan for anlegg og drift av innretninger for transport og for utnyttelse av petroleum (PAD), (utgitt av Oljedirektoratet 02. februar 2010). Konsekvensutredningen skal baseres på et utredningsprogram, som blir fastsatt av ansvarlig myndighet etter en forutgående offentlig høring. Denne meldingen med forslag til utredningsprogram er utarbeidet med sikte på dette. Ansvarlig myndighet er Olje- og energidepartementet Annen relevant lovgivning Rørlegging og annen petroleumsvirksomhet i norsk sjøterritorium som kan ha betydning for ferdselen og sikkerheten på sjøen vil kreve tillatelse, og eventuelt pålegg om utredning etter havne- og farvannslovens bestemmelser (Lov nr. 19, april 2009 om havner og farvann mv). Kulturminneloven (Lov nr. 9, juni 1978 om kulturminner) angår automatisk fredete kulturminner, for eksempel boplasser fra oldtid og middelalder. Ved planlegging av offentlige og større private tiltak plikter den ansvarlige leder å undersøke om tiltaket vil virke inn på automatisk fredete kulturminner. Undersøkelsesplikten vil bli oppfylt gjennom konsekvensutredningsprosessen. 2.5 Prosess og tidsplan for konsekvensutredning Med bakgrunn i retningslinjer utarbeidet for saksbehandling av konsekvensutredninger er en foreløpig plan for utredningsprosessen for NSGI- prosjektet etablert (Tabell 2-1). Planen er basert på prosjektets hovedplaner og erfaringer fra tidligere utbygginger samt samtaler med myndighetene. Olje- og energidepartementet (OED) er myndighet ift. NSGI prosjektet. OED vil distribuere konsekvensutredningen til relevante høringsinstanser, inkl. Miljøverndepartementet, og innhente uttalelser fra disse. Departementet vil deretter forestå den videre behandlingen av konsekvensutredningen og de innkomne høringsuttalelsene, og sluttelig ta stilling til om utredningsplikten er oppfylt. Side 9 av 25

10 Tabell 2-1 Foreløpig tidsplan for konsekvensutredning og plan for anlegg og drift (PAD) Forslag til utredningsprogram 9. mars 2012 Offentlig høring - Forslag til utredningsprogram 9. mars 1. juni 2012 (12 uker) Behandling av høringsuttalelser Juni 2012 Fastsettelse av utredningsprogram Juni 2012 Offentlig høring - Konsekvensutredning September november (tentativt 12 uker) Innsending av Plan for Anlegg og Drift (PAD) (inkludert Januar 2013 konsekvensutredning) 3 Plan for utbygging Det endelige design av undersjøiske installasjoner og rørledninger er ikke fastlagt. Dette avsnitt er derfor basert på konseptuelle designstudier og erfaringsbaserede estimater. Som konsekvens av dette kan der skje endringer i den beskrevne plan for utbygging. 3.1 Samlet beskrivelse NSGI rørledningen vil starte ved Luva feltet som er lokalisert 300 km vest for Bodø på Vøringsplatået på ca 1300 meters dyp. Rørledningen vil gå 480 km sørover til et eksisterende landanlegg på Nyhamna. Forbindelse med Kristin etableres ved en 32 km Rørledningssystemet består av en 60 km lang 30 rørledning og en 420 km lang 36 rørledning fra Luva feltet til Nyhamna. De to rørledningene knyttes sammen i et undersjøisk koblingspunkt. Fra Kristin planlegges en rørledning på 32 km. I tillegg legges til rette for forbindelse til Zidane og Linnorm. Side 10 av 25

11 LUVA KRISTIN ZIDANE LINNORM 36 LEGENDE GASSRØRLEDNING ILANNFØRING NYHAMNA KONTROLKABEL UNDERSJØISK KOBLINGSPUNKT (INLINE-TEE) UNDERSJØISK KOBLINGSPUNKT (PLEM/PLET/ERB) Figur 3-1 Oversikt over prosjektet 3.2 Vurdering av alternativer Flere alternativer har vært studert for at finne den optimale trase. De forskjellige traseene er blitt studert ved hjelp av eksisterende og spesielt innhentet survey materialet. Basert på tilknyttingsmuligheter, kryssinger av eksisterende rørledninger og fiskefelt har et prioritert trasealternativ blitt arbeidet frem. Denne traseen er i tilegg kortere enn alternativene (kostnad og trykkfall). Den valgte trase omtales heretter som NSGI traseen. Inn mot landfallet og Nyhamna vil NSGI rørledningen følge eksisterende rørtrase for Ormen Lange og Langeled for å utnytte allerede berørte områder. Havbunnen i dette området er godt kartlagt. Denne del av ruten inn mot landfallet (Bjørnsundet) er utfordrende både i forbindelse med prosjektering og installasjon, da NSGI rørledningen kommer til å bli installert tett ved eksisterende Langeled og Ormen Lange rørledningene. I Bjørnsundet trengs midlertidige anker punkter for å følge fjordens form og eksisterende rørledningstrasé. Disse midlertidige anker punktene installeres før rørlegging og fjernes etter installasjon. Side 11 av 25

12 3.3 Rørledning og trase Rørledningssystemet består av en 60 km lang 30 rørledningen og en 420 km lang 36 rørledning fra Luva feltet til Nyhamna. Forbindelse til Kristin planlegges med en rørledning på 32 km. Foreløpige design data for rørledningene er gitt i Tabell 3-1. Tabell 3-1 Foreløpige designdata for NSGI rørledninger Parameter Luva-Nyhamna Kristin tilkoblingsrør Levetid 50 år 30/50 år Transport medium Tørr naturlig rikgass, tett fase Tørr naturlig rikgass, tett fase Materiale Karbonstål Karbonstål Rør størrelse 30 / Ytre diameter 762 / 914 mm 406 mm Lengde (foreløpig estimat) 480 km 32 km Katodebeskyttelse Aluminiums anoder Aluminiums anoder Invendig beskyttelse Tynt epoxi-lag Tynt epoxi-lag Vekt materiale Betong Evt. betong Utvendig beskyttelse Asfalt Enamel / polypropylen Asfalt Enamel / polypropylen Som alternativ til rørledning med forskjellig dimensjon vurderes en løsning med 36" rør på hele strekningen fra Luva PLEM til Nyhamna uten PLEM (crossover på KP 60). Vanndybden varierer fra 1300 meter ved Luva til havnivå ved Nyhamna. På det første stykket fra Luva feltet til Eggakanten vil NSGI traseen gå opp fra 1300 meter opp til 400 meters dyp. Bunnforholdene på dette stykket vil være jevnt. Sørover, på vanndybder lavere enn 500 meter, er bunnforholdene preget av mye og til dels store skuremerker som kan måtte bli bearbeidet for å unngå frie spenn på rørledningen. Side 12 av 25

13 Vanndybde (m) Melding om forslag til utredningsprogram for NSGI rørledning NSGI havbunnsprofil NSGI avstand fra Luva (m) Figur 3-2 Høydeprofil for NSGI rørledningen fra Luva (0 m) til Nyhamna ( m). Fargekoden viser kilde til dybdedata. Figur basert på Ref Kartlegging av trase Der er utført kartlegging av sjøbunnen i 2011 med det formål å kartlegge bunnforhold og forekomster av koraller og arkeologiske forekomster. Formålet med kartleggingen er å finne best mest mulig egnede bunnforhold og unngå at rørledningene kommer i konflikt med blant annet koraller eller arkeologiske funn. Denne kartleggingen vil følges opp med inspeksjon av traseene etter legging for å kontrollere at rørledningen er riktig lagt, om det har oppstått hindrer på bunnen i forbindelse med leggingen (for eksempel ankergroper) og eventuelt om det har oppstått synlige skader på koraller. 3.4 Installasjoner på sjøbunnen Foruten selve rørledningen vil NSGI innholde undersjøiske installasjoner. Disse vil installeres som en del av rørledningen og vil utstyres med trålingsbeskyttelse. De undersjøiske installasjoner planlegges å være: Luva koblingspunkt (PLEM: Pipeline end manifold) mellom Luva plattform og NSGI rørledning Rørstykke/spool (cross-over) mellom 30 rørledning og 36 rørledning Kristin koblingspunkt (inline-tee og PLEM) mellom 36 NSGI rørledning og 16 Kristin rørledning Kristin termineringsmoduler for rørledninger og stigerør (ERB: export riser base) Zidane T-stasjon (inline-tee) vil bli installert for forbindelse til Zidane. Linnorm T-stasjon (inline-tee) vil bli installert for forbindelse til Linnorm. Side 13 av 25

14 Hver installasjon vil være forskjellig med hensyn på tilleggsfunksjoner. Figur 3-3 illustrerer ulike typer installasjoner. Koblingspunkt, PLEM: pipeline end manifold eksempel fra Tampen T-stasjon (Inline-tee) eksempel fra Kvitebjørn Termineringsmoduler for rørledninger og stigerør (ERB: Export riser base) eksempel fra Tyrihans ERB forventes å bli plassert innenfor eksisterende sikkerhetssone ved Luva og Kristin. Figur 3-3 Bilde rav undersjøiske installasjoner: PLEM, inline-tee og ERB (Foto: Apply Nemo) Side 14 av 25

15 3.5 Rørelementer I utbyggingsfasen vil rørelementer enten bli mellomlagret på land eller overført direkte til leggefartøyet. Det er på dette tidspunkt ikke bestemt mellomlagringsmetode eller eventuelle områder som vil være aktuelle for en slik lagring. Dette vil bli behandlet i konsekvensutredningen. 3.6 Sjøbunnsbearbeiding Havbunn i området er ujevn, og det forventes å være nødvendig å legge steinmateriale flere steder for understøttelse samt for overdekning av rørledningen av hensyn til rørledningens stabilitet. Steinmateriale hentes i utgangspunktert fra eksisterende steinbrud, og plasseres hvor det er nødvendig langs rørledningstraseen. Behovet for understøttelse og overdekning av rørledningen vil bli beskrevet i konsekvensutredningen. 3.7 Organisering og gjennomføring Utøvelsen av Statoils ansvar blir ivaretatt av en dedikert organisasjonsenhet, NSGI prosjektet. Prosjektteamet er sammensatt av personell fra selskapets fag-, utbyggings- og driftsmiljøer. Prosjektering, bygging, installering og uttesting vil bli utført i nært samarbeid med leverandører. Plan for anlegg og drift (PAD) planlegges sendt til myndighetene januar Produksjonsoppstart for NSGI er planlagt til 2016, med oppstart av eksport fra Luva i oktober. 3.8 Prosjektavgrensning ift. konsekvensutredning Dette forslaget til konsekvensutredning omhandler utelukkende rørledninger og undersjøiske installasjoner. Utbygning av Luva feltet, modifikasjoner på Kristin plattform samt modifikasjoner på Nyhamna dekkes av separate konsekvensutredninger, om påkrevet Prosjektaktiviteter med mulige konsekvenser NSGI prosjektet innebærer at det utføres aktiviteter som kan føre til konsekvenser for miljø og samfunn. I dette avsnittet skisseres kort hvilke aktiviteter som vil bli beskrevet i denne melding om forslag til utredningsprogram. I den endelige konsekvensutredning vil disse aktiviteter bli utdypet. Aktivitetene for anlegg, drift og nedlukning er beskrevet i Tabell 3-2. Tabell 3-2 Prosjektaktiviteter med mulige konsekvenser Anleggsfase Forstyrrelse av havbunn ved installasjon av rørledningene og undersjøiske installasjoner, samt steindumping Utslipp til sjø etter trykktestning av rørledningen Utslipp til sjø og luft fra anleggsfartøyer (rørleggingsfartøy med mer) Avfallshåndtering Drift Tilstedeværelse av rørledninger og undersjøiske installasjoner (arealbeslag, strukturer) Nedstengning Mulig tilstedeværelse av rørledninger (arealbeslag, strukturer) vil bli behandlet i en egen konsekvensutredning når nedstengning er under planlægning Side 15 av 25

16 4 Dagens situasjon 4.1 Dagens situasjon mht. transportløsninger for gass Det finnes i dag to større rørledninger for eksport av gass fra Norskehavet: Langeled og Åsgard transport, se Figur 2-1. Åsgard Transport går fra Åsgardfeltet til Kårstø. Rørledningen har en diameter på 42, er 707 kilometer lang og har en kapasitet på om lag 69 millioner Sm 3 per dag. Åsgard Transport er bygget for en levetid på 50 år, og ble satt i drift i Langeled transporterer gass for Ormen Lange fra Norge til England. Systemet har en samlet lengde på om lag 1200 kilometer, og består av en nordlig 42 rørledning fra Nyhamna til Sleipner og en sørlig 44 rørledning videre til Easington. Kapasiteten i den nordlige rørledningen er rundt 80 millioner Sm 3 per dag, og kapasiteten i den sørlige rørledningen er om lag 72 millioner Sm 3 per dag. Den sørlige rørledningen ble satt i drift i 2006, den nordlige rørledningen i oktober Dagens situasjon i området Beskrivelse av dagens situasjon i området er primært basert på dokumentet "Regional konsekvensutredning for petroleumsvirksomheten i Norskehavet" (Ref 2) og rapporten "Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Norskehavet" (Ref 3). I tilegg benyttes det informasjon om tråldata fra Ref Natur og miljø Økosystemet i Norskehavet har relativt lav biodiversitet og en nokså enkel næringskjede, men de dominerende livsformene finnes i svært store mengder. Norskehavet har høy biologisk produksjon og huser en meget stor biomasse (mengde) av organismer, ca. 200 millioner tonn. Nesten ¾ av denne store biomassen utgjøres av dyreplankton, hovedsaklig små krepsdyr (fx. raudåte og krill). Bunnfauna og -flora i Norskehavet er variert på grunn av den store dybdevariasjonen og andre geologiske, fysiske og kjemiske forhold. De store dyphavsbassengene har flate partier med begrenset, men variert dyphavsfauna. De grunne bankområdene kjennetegnes av både bunnfauna og -flora med høy biologisk produksjon. På kontinentalsokkelen langs Norskekysten finnes kaldtvannskorallene på dyp mellom meter. Store korallrev kan danne samfunn av høy diversitet bestående blant annet av fastsittende bunndyr. Sjøfugler er helt eller delvis avhengige av havet for å skaffe næring. Det er stor sesongvariasjon i sjøfugl utbredelsen på grunn av deres avhengighet av byttedyrenes utbredelse. Norskehavet har flere økologiske funksjoner for nordatlantisk sjøfugl, og innbefatter beiteområde for hekkende arter, samt trekkområde og overvintringsområde for mange arter Visse arter av hvaler vandrer gjennom Norskehavet på vei mellom forplantningsområdene i varmere farvann, og sommerbeitet ved polarfronten og iskanten, og bruker området primært som beiteområde. De vanligste hvalartene i området er nise, spekkhogger, vågehval og spermhval. Langs norskekysten finns flere viktige leveområder for kystartene havert og steinkobbe. De betegnes som kystseler fordi de er knyttet til kystsonen gjennom hele året. Side 16 av 25

17 4.2.2 Fiskeri og akvakultur Sild, torsk og sei utgjør de tre kommersielt sett viktigste fiskebestandene i Norskehavet, og det blir i denne sammenheng fokusert mest på disse artene. Hyse, lange, brosme og uer er andre fiskearter som utgjør en stor andel av den samlede norske fangsten i Norskehavet, men volummessig betyr disse artene mindre enn de tre førstnevnte. Fiskeriene i Norskehavet har en fangstverdi på ca 4 milliarder kroner, og et kvantum på ca. 1,5 millioner tonn. Figur 4-1 De viktigste gytefeltene for sild, torsk og sei. Fra Ref 2. Norsk vårgytende sild (NVG sild) regnes for en egen stamme av sild. Denne stammen som utgjør den største fiskebestanden i norske farvann lever langs norskekysten, i Norskehavet og i den sørlige delen av Barentshavet. Norsk vårgytende sild er en vandrende bestand som beiter i Norskehavet om sommeren, men gyter langs norskekysten og vokser for det meste opp i Barentshavet. Akvakultur/fiskeoppdrett er en betydelig næringsvirksomhet langs norskekysten, hvor laks og ørret er av de klart viktigste oppdrettarter. Ved oppdrett blir anleggene normalt fysisk flyttet mellom lokaliteter når en fiske-generasjon er utslaktet for å unngå sygdomsspredning Kulturminner Marine kulturminner er spor etter menneskelig virksomhet som nå ligger under vann. Det skilles mellom to spesifikt ulike kulturminnekategorier: Spor etter menneskelig aktivitet fra den tid da deler av nåværende sjøbunn var tørt land, dvs fra tiden under og rett etter siste istid. Skipsvrak, eller rester etter slike. Skipsvrak som er eldre enn 100 år er automatisk fredet i henhold til Kulturminneloven. Der er foretatt oppmåling og undersøkelse av havbunnen i rørledningstraseen. Der er funnet fire gjenstander, som kunne være skipsvrak eller rester etter slike. Disse vil bli beskrevet i konsekvensutredningen. Side 17 av 25

18 5 Miljømessige konsekvenser 5.1 Arealbeslag og fysiske inngrep Fysisk påvirkning på sjøbunnen fra rørleggingsvirksomhet omfatter blant annet mekanisk forstyrrelse på sjøbunnen som følge av oppankring av rørleggingsfartøy, etablering av nye strukturer, grøfting av rørledning samt overdekking ved steindumping for å beskytte de undersjøiske strukturene. Aktivitetene vil påvirke det arealet hvor det faktisk installeres en ny struktur. Potensielt kan også et omkringliggende belte bli påvirket på grunn av mekanisk påvirkning eller som følge av oppvirvling og resedimentering av bunnsedimenter. Generelt er fysisk påvirkning i forbindelse med rørleggingsoperasjoner avgrenset til lokale forhold. Konsekvensene kan være midlertidige (i anleggsfasen) eller mer permanente (tilstedeværelse av strukturer) Konsekvenser for koraller Koraller er svært skjøre strukturer med lav toleranse for ytre påvirkning. Ved utbyggingsoperasjoner er det spesielt mekanisk påvirkning og sedimentasjon av oppvirvlete sedimenter som kan virke negativt på korallforekomster. Mekanisk påvirkning kan komme fra installasjon av rørledningen og ankerhåndtering fra installasjonsfartøy. Sjøbunnsarbeid i forkant av rørleggingen vil også kunne påvirke korallforekomster negativt med steindumping og oppvirvling av sedimenter. Rørledningen ventes å bli installert med ankerbasert leggefartøy eller alternativt med dynamisk posisjoneringsfartøy dersom dette er tilgjengelig og kommersielt akseptabelt. Ankerkjettiger fra leggefartøy vil ha bunnkontakt nær ankeret og sjøbunnen kan bli påvirket i en begrenset sektor nær ankeret etter hvert som leggefartøyet trekker seg fremover ved hjelp av ankerkjettinger. Konflikt med korallforekomster begrenses med kartlegging av ankertraseen og planlegging av ankerposisjoner. I spesielle tilfeller kan enkelte ankerkjettingene om nødvendig holdes av slepebåter eller festes til oppdriftsbøyer for å hindre bunnkontakt. De nødvendige tiltak for å begrense skade på korallforekomster vil bli planlagt i samarbeid med leggekontraktor når kontraktene for installasjon av ledninger er tildelt Konsekvenser for kulturminner Rørteknisk er det ikke ønskelig å føre rørene over vrak eller andre hindringer. Dersom man finner vrak vil traseen tilpasses for å unngå disse. Behov for marinarkeologiske vurderinger innenfor territorialgrensen vil bli avklart med kulturminnemyndighetene. 5.2 Utslipp til luft Utslipp til luft vil komme fra legge- og løftefartøyer, forsyningsskip og sikringsfartøy i forbindelse med installasjon av rørledningen. Utover dette vil ikke NSGI rørledningen føre til direkte utslipp til luft. I forbindelse med legging av rørledninger vil det i hovedsak bli utslipp av CO2, NOX og SO2 fra dieselmotorer på leggefartøy. Utslippene i forbindelse med NSGI prosjektet vil være små i forhold til eksisterende utslipp fra skipstrafikk, produksjonsplattform med mer, og foregå i en tidsmessig begrenset periode. Side 18 av 25

19 5.3 Utslipp til sjø Etter installasjon og rengjøring vil systemet bli trykktestet med vann. For å unngå korrosjon på rørledningen i perioden den er vannfylt så er det nødvendig å inhibere vannet med kjemikalier. Tiltak for å minimalisere kjemikaliemengden og benytte miljøvennlige kjemikalier i så stor grad som mulig vil være i fokus. Etter at trykket har stabilisert seg vil man holde trykket i 24 timer mens man samtidig sjekker for lekkasje. Etter at trykktesten er gjennomført, skal systemet tømmes for vann og kjemikalier. Engangsutslipp i forbindelse med klargjøring av rørledninger kan gi lokale effekter over et begrenset tidsrom. Organismer som kan bli berørt i øvre vannlag inkluderer plante- og dyreplankton, inklusiv fiskeegg og larver. Ved fornuftig valg av tidspunkt, sted og anordning for tømming kan risikoen reduseres kraftig. Tidligere spredningsberegninger viser rask fortynning, innenfor ca. 100 meter oppnås ca gangers fortynning. Utslippstedet ved tømming av røret kan være avgjørende. I den grad man har mulighet for å unngå sårbare områder og perioder for eksempelvis fiskeegg og larver, vil det tas med i planlegningen. Fra fartøy involvert i rørleggingsoperasjonen vil det være normale driftutslipp av kjølevann og ballastvann. 5.4 Akutte utslipp Akutte utslipp kan forekomme ved ulykker under installasjonsarbeid fra fartøy, ved brudd på rørledningen eller ved uhellshendelser under klargjøring av rørledningen. Utslipp av gass fra rørledningen vil ha effekter på liv i umiddelbar nærhet til utslippet, men vil ikke medføre store konsekvenser utover dette. Utslipp fra fartøy kan inneholde bunkerolje og kjemikalier. 5.5 Avfall Alt avfall, inkludert spesialavfall, vil bli håndtert i henhold til gjeldende forskrifter og de rutiner som er etablert for marine fartøy. Rørleggingsfartøy vil ha etablert egne avfallsbehandlingssystemer med sikte på sortering og levering ved godkjente avfallsmottak. 6 Konsekvenser for fiskeri og akvakultur NSGI rørledningen vil i hovedsak berøre 3 områder med høy fiskeriaktivitet. Disse områdene er Eggakanten, Buagrunnen og Bjørnsundet. Trålefrekvenser ses i Figur 6-1. Side 19 av 25

20 Figur 6-1 Rørledningstrase med trålefrekvenser. Hentet fra Ref 1. Rørledningen med tilhørende koblinger og kontrollstasjon vil i hele sin lengde bli dimensjonert for å tåle belastninger fra fiskeredskaper som er brukt i Norskehavet. Rørledningen innebærer ingen nye permanente arealbeslag i forhold til fiskeutøvelse. I leggeperioden vil det være nødvendig for fiskefartøy å holde en avstand fra leggefartøyet. Dersom det benyttes et ankerbasert leggefartøy, båndlegger ankrene en sone på ca 2 km i alle retninger fra fartøyet. Gjennomsnittlig leggehastighet vil være ca 2 km pr dag. Dette tilsier en daglig aktpågivenhetssone på om lag 4 x 6 km. Side 20 av 25

21 Rørledningen vil krysse områder som er viktige for fiskeutøvelse. Dette gjelder både garnfiske, linefiske og trålfiske. Trolig vil også områder som iht. gjeldende terminologi karakteriseres som meget viktige for slikt fiske bli berørt. Basert på erfaringene fra Ormen Lange og Åsgard Transport, forventes det ikke at rørledningen vil innebære vesentlige ulemper for fiskeutøvelse i driftsperioden. I anleggsperioden vil det kunne bli midlertidige forstyrrelser for fiskeriene knyttet til selve rørleggingsprosessen. De nærmeste anleggene for akvakultur ligger på Gossen øya, ca 2 km fra landanlegget på Nyhamna. I noe større avstand finnes det flere akvakulturanlegg både lenger vest og lenger øst. Under anleggsarbeid og normal drift ventes det ingen ulemper for akvakulturanlegg. I forbindelse med konsekvensutredningen og den videre planlegging vil det bli gjennomført risiko-, miljørisiko- og beredskapsanalyser for å identifisere faresituasjoner og mulige konsekvenser dersom uhell skjer. På grunnlag av slike analyser vil det bli vurdert hvilke beredskapstiltak som vil være nødvendige. 7 Samfunnsmessige konsekvenser 7.1 Skipstrafikk I forbindelse med rørlegging vil det kunne være et stort arealbeslag med mulige konsekvenser for skipstrafikk i det kystnære område. Hvor det er mye skipstrafikk, skjær og holmer, må nyttetrafikken (hurtigruten, cruisetrafikk om sommeren, skipsanløp med mer) vise særlig aktsomhet. Det kan bli aktuelt å gå alternativ led da leggefartøyet ikke har mulighet for å unnvike annen trafikk. Noen av disse båtene kan da gå bileden, mens andre må gå alternativ hovedled. Bruk av alternative leder vil bli diskutert med Kystverket og vil bli videre diskutert når man har valgt leggekontraktor. Behov for vaktskip, los / kjentmann, kontakt med fiskerikyndig og så videre, vil også bli nærmere vurdert. Rørledningen vil også krysse de ytre seilingsledene vist i Figur 7-1. Det er ikke forventet at utbyggingen vil medføre problemer for avvikling av den øvrige skipstrafikken i ytre deler av Norskehavet eller vesentlig forhøyet risiko da all aktivitet vil bli varslet. Ved arbeid omkring felt i Norskehavet vil arbeidet måtte bli koordinert med øvrig regulær aktivitet. Side 21 av 25

22 Figur 7-1 Skipstrafikk i Norskehavet. Fra Ref Nasjonalt og regionalt næringsliv Modifikasjoner på plattformene og legging av rørledning vil gi ringvirkninger i form av leveranser i tilegg til direkte og indirekte sysselsettingsvirkninger både nasjonalt og regionalt. Virkningene vil hovedsaklig være knyttet til anleggsfasen. Utbygging og drift vil også medføre økte skatteinntekter for den norske stat og for regionen og utbytte på statlige eierandeler. Side 22 av 25

23 8 Planlagte utredninger En konsekvensutredning skal redegjøre for virkningene på miljø, naturressurser og samfunn av den planlagte utbyggingen. Konsekvensutredningen skal sikre at disse virkningene blir tatt i betraktning under planlegging av utbyggingen, og når det skal tas stilling til godkjennelse og vilkår av plan for utbygging og drift. Konsekvensutredningen for NSGI vil bli basert på vedtatt utredningsprogram, og vil inneholde en kort oppsummering av innkomne høringsuttalelser samt operatørens kommentarer til disse. Videre vil konsekvensutredningen gi en utfyllende beskrivelse av den utbyggings- og transportløsning som er valgt, og utrede hvilke konsekvenser denne har for miljø og samfunn. Konsekvensutredningen vil inneholde en omtale av alternative utbyggingsløsninger som har vært vurdert, samt begrunne valg av utbyggingsløsning. Forebyggende og avbøtende tiltak ut fra selskapets null-skade filosofi og myndighetenes rammebetingelser vil bli nærmere dokumentert. Det vil bli redegjort for hvilke tillatelser, godkjennelser eller samtykker det skal søkes om i henhold til gjeldende lovgivning Beskrivelse av utbyggingsløsning Det vil gis en beskrivelse av de tekniske løsningene som er valgt for utbyggingen og ilandføring, samt en vurdering av disse i forhold til miljø- og sikkerhetsmessige problemstillinger og forholdet til fiskeriinteresser. Utbyggingsløsning: Utredningen vil inneholde en beskrivelse av utbyggingsløsning. Dessuten skal anlegg av den valgte utbyggingsløsning beskrives med hensyn på teknikk, økonomi, miljø og samfunn. Dersom endelige tekniske løsninger ennå ikke er valgt, skal alternativer skisseres, og det skal gjøres rede for hvordan man tar sikte på å finne løsninger som best mulig ivaretar hensynet til miljø. En beskrivelse av metode for mellomlagring av rørelementer og konsekvenser av denne i forhold til arealbeslag på land og sjø samt risikobilde vil bli redegjort for i konsekvensutredningen. Tilknyttede prosjekter: Modifikasjoner på Kristin og Nyhamna samt utbygging av Luva vil ganske kort bli redegjort for. Utbygning av Luva feltet, modifikasjoner på Kristin plattform samt modifikasjoner på Nyhamna dekkes av separate konsekvensutredninger, om påkrevet. Sammenligning av alternativer: Det vil i konsekvensutredningen gis en sammenligning av de alternative utbyggingsløsninger som har vært vurdert med hensyn på teknikk, økonomi, miljø og samfunn. Driftsorganisasjon, økonomi og fremdrift: Planene for organiseringen av driftsfasen vil omtales og foreløpige estimater over investeringer og driftskostnader vil presenteres. Fremdriftsplaner skal presenteres. Avvikling: Konsekvensutredningen vil inneholde en kort vurdering om muligheter for fjerning ved driftsopphør og planprosess knyttet til dette. Side 23 av 25

24 8.1.2 Beskrivelse av dagens situasjon Konsekvensutredningen vil inneholde en beskrivelse av dagens situasjon i influensområdet. En vil i utredningen dra nytte av det utredningsarbeidet som er gjennomført i regional konsekvensutredning for Nordsjøen, RKU Norskehavet, og den helhetlige forvaltningsplanen for Norskehavet (Ref 2; Ref 3). Det betyr at det ikke vil bli gjennomført nye studier for tema som allerede er dekket gjennom eksisterende utredninger, men at en i stedet vil benytte henvisninger til disse. I tillegg vil utredinger i forbindelse med Ormen Lange og Nyhamna legges tilgrunn Beskrivelse av miljømessige konsekvenser Konsekvensutredningen vil inneholde en utfyllende beskrivelse av miljø- og samfunnsmessige konsekvenser og mulige avbøtende tiltak. Arealbeslag og fysiske inngrep: Konsekvensutredningen vil gi en utfyllende beskrivelse av konsekvenser og mulige avbøtende tiltak. Det vil gjøres en vurdering av potensialet for å berøre koraller i det aktuelle området basert på eksisterende kunnskap om forekomsten av koraller i Norskehavet og detaljert havbunnskartlegging. Det vil gjøres en vurdering av potensialet for å berøre marine kulturminner i det aktuelle området basert på eksisterende kunnskap om forekomsten av slike objekter i Norskehavet. Konsekvensutredningen vil også inneholde en nærmere beskrivelse av hvilke forholdsregler som vil bli tatt for å oppdage og for å unngå å skade eventuelle skipsvrak eller andre kulturminner. Det vil bli innhentet oppdaterte sporingsdata for fiskeaktivitet. Utslipp til luft: I konsekvensutredningen vil energibehov og utslipp til luft beregnes og fordeles på de ulike utslippskilder. Utslippene knyttet til utbygging og drift av NSGI vil sammenliknes med utslippene fra Norskehavet, samlede utslipp fra norsk sokkel og nasjonale utslipp. Miljømessige konsekvenser av utslipp til luft anses små og vil ikke bli videre utredet. Utslipp til sjø: Det vil i konsekvensutredningen bli gitt en beskrivelse av utslipp av kjemikalier i forbindelse med trykktestning og lekkasjesøk av rørledninger. Dette inkluderer kjemikalier som vil benyttes for å hindre korrosjon og begroing Beskrivelse av konsekvenser for fiskeri og akvakultur Eventuelle konsekvenser for fiskerier knyttet til anleggsfasen, og mulige tiltak for å redusere eventuelle skadevirkninger vil bli vurdert med utgangspunkt i litteraturen, oppdaterte sporingsdata og samarbeid med lokale og regionale fiskeriinteresser. Videre vil konsekvenser for fiskeri ved en driftsfase av rørledningen utredes, herunder spørsmål knyttet til overtrålbarhet. Følgende punkt anses dekket av Ref 2 og Ref 3: Beskrivelse av fiskeressursene og akvakultur i influensområdet Beskrivelse av fiskeriaktivitet i området (det vil likevel bli innhentet oppdaterte sporingsdata) Generell omtale av konsekvenser av arealbeslag og akuttutslipp Side 24 av 25

25 8.1.5 Beskrivelse av samfunnsmessige konsekvenser Det vil bli gjennomført en analyse som grunnlag for å beskrive konsekvenser i form av sysselsetting, leveranser og skatter og inntekter. Med utgangspunkt i en oversikt over investeringene knyttet til de ulike elementene i utbyggingsprosjektet vil det i konsekvensutredningen bli presentert en bred oversikt over slike virkninger som nevnt ovenfor Avbøtende tiltak og miljøoppfølging Konsekvensutredningen skal beskrive mulige og planlagte tiltak for å hindre, redusere og om mulig oppveie betydelige negative miljøvirkninger. Det vil bli gitt en samlet, oppsummerende oversikt over hvilke avbøtende tiltak som prosjektet planlegger å gjennomføre, og hvordan disse vil bli fulgt opp. Mulige avbøtende tiltak vil bli beskrevet med utgangspunkt i inndelingen vist ovenfor. - Arealbeslag og fysisk inngrep - Utslipp til luft. - Utslipp til sjø (planlagte og akutte). - Avfall. - Fiskeri og akvakultur. Avbøtende tiltak inkluder: Kartlegging av sjøbunnen og trase optimalisering, til eksempel innebære tilpasning av traseen til å unngå korallforekomster. Generelt vil det være et mål å minimalisere aktiviteten og påvirkningen av havbunnsstrukturene ved rørleggingsoperasjonene. Tiltak for å minimalisere kjemikaliemengden og benytte miljøvennlige kjemikalier i så stor grad som mulig i forbindelse med trykktestning og lekkasjesøk. Miljøovervåking Konsekvensutredningen vil inneholde en nærmere beskrivelse og vurdering av resultatene fra den regionale og lokal miljøovervåkning som i dag foregår. RKU Nordsjøen vil bli benyttet som et grunnlag sammen med resultater fra senere års tokt. Det vil bli gjort en sammenstilling av resultater som foreligger. Konsekvensutredningen vil også vurdere i hvilken grad det er behov for spesifikke undersøkelser og overvåking. 9 Referanser Ref 1. JP Kenny Norwegian Sea Gas Infrastructure (NSGI) Pipeline and Tie-in Concept Study Report. Ref 2. Statoil på vegne av oljeindustriens landsforening, OLF Regional konsekvensutredning for petroleumsvirksomheten i Norskehavet. Ref 3. Det kongelige miljøverndepartementet Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Norskehavet (forvaltningsplan). St. Meld. Nr. 39 Ref 4. Møtereferat Gassco - Fiskeridirektorat Side 25 av 25