Geoteknikk. Fv. 285 Asdøla bru Vurderingsrapport for reguleringsplan. Ressursavdelingen. Fd876A-2. FV 285 hp 3, meter 10425, Lier kommune

Transkript

1 Region sør Ressursavdelingen Vegteknisk Geoteknikk Fv. 285 Asdøla bru Vurderingsrapport for reguleringsplan FV 285 hp 3, meter 10425, Lier kommune Ressursavdelingen Fd876A-2

2 Oppdragsrapport Nr. Fd876A-2 Labsysnr Geoteknikk Region sør Ressursavdelingen Vegteknisk Fv. 285 Asdøla bru Vurderingsrapport for reguleringsplan Postadr. Telefon Postboks 723 Stoa 4808 ARENDAL UTM-sone Euref89 Ø-N Oppdragsgiver: Plan og prosjektering v/ Simen A. Haga 21 Antall sider: Kommune nr Lier Kommune Dato: Utarbeidet av (navn, sign.) Monika Rødin Lund Antall vedlegg: 6 Antall tegninger: 15 Prosjektnummer Oppdragsnummer Fd876A Seksjonsleder (navn, sign.) Geir Steen-Tveit Kontrollert Sven-Erik Olsen Sammendrag Det planlegges ny bru over Asdøla for fv. 285 i Lier kommune. Brua blir ca. 108 m lang med 6 akser. 3 av aksene er planlagt pelefundamenter og resten planlegges direkte på berg eller løsmasser. På grunn av funn av sprøbruddmateriale anbefales borede stålrør. Stabiliteten under oppfylling av fylling i akse 6 må følges opp under byggeplan med poretrykksmålere. Skjæringene før brua planlegges utført med jordnagler og forblendet med en grønn front. Skjæringene etter brua må erosjonssikres med sprengstein eller kokosnett. Emneord Bru, stabilitet fylling, sprøbruddmateriale

3 Geoteknisk rapport nr. Fd876A-2 GEOTEKNISK KATEGORI/KONSEKVENSKLASSE Geoteknisk kategori Konsekvens-/ pålitelighetsklasse Konsekvensklasse Geoteknisk kategori 1 CC1/RC1 CC1 Geoteknisk kategori 2 CC2/RC2 CC2 Geoteknisk kategori 3 CC3/RC3 ev RC4 CC3 Beskrivelse Iiten konsekvens i form av tap av menneskeliv, og små eller uvesentlige økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser Middels stor konsekvens i form av tap av menneskeliv, betydelige økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser Stor konsekvens i form av tap av menneskeliv, eller svært store økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser Geoteknisk prosjekterende Oppdragsgiver Kategori/konsekvensklasse er fastsatt av Enhet/navn Signatur Dato Vegteknisk seksjon v/ Monika Rødin Lund Plan og prosjektering v/ Simen A. Haga Monika Rødin Lund Digitalt signert av Monika Rødin Lund Dato: :58:06 +01'00' Kommentarer til valg av geoteknisk kategori/konsekvensklasse (pålitelighetsklasse) Det er funnet sprøbruddmateriale innenfor prosjektområdet, men det er ikke påvist sammenhengende tykke lag. Det er dessuten registrert mye sand og silt i tynne lag i disse massene. Selve fundamenteringsløsningen og omfang av fyllinger for landkarene for brua er ikke bestemt i denne planfasen. På bakgrunn av dette er geoteknisk kategori 2 valgt. Geoteknisk kategori må revurderes i neste planfase. PROSJEKTKONTROLL Grunnleggende kontroll Enhet/Navn Signatur Dato Monika Rødin Lund Monika Rødin Lund Digitalt signert av Monika Rødin Lund Dato: :57:53 +01'00' Kollegakontroll Sven-Erik Olsen Digitalt signert av Sven-Erik Olsen Sven-Erik Olsen Dato: :23:17 +01'00' Utvidet kontroll Uavhengig kontroll Godkjent Kontrollform Prosjektering Utførelse Kontrollklasse Grunnleggende utvidet systematisk Uavh. eller Intern Kollegakontroll Basis Uavhengig kontroll kontroll kontroll kontroll kontroll B (begrenset) kreves kreves ikke kreves ikke kreves kreves ikke kreves ikke N (normal) kreves kreves kreves ikke kreves kreves kreves ikke U (utvidet) kreves kreves kreves kreves kreves kreves Region sør - Ressursavdelingen - Vegteknisk Side 2

4 Geoteknisk rapport nr. Fd 876A-2 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 3 VEDLEGGSOVERSIKT INNLEDNING/ORIENTERING MARK- OG LABORATORIEUNDERSØKELSER GRUNN- OG FUNDAMENTERINGSFORHOLD Geoteknisk kategori Løsmasser og skredfare CL profil , Grunnforhold Valg av geotekniske parametere Stabilitetsforhold Setningsforhold CL15000 profil , landkar akse Grunnforhold Valg av geotekniske parametere Stabilitetsforhold Setningsforhold CL15000 profil , akse 2 og Grunnforhold Valg av geotekniske parametere Stabilitetsforhold CL15000 profil , akse 4 og Grunnforhold Valg av geotekniske parametere Stabilitetsforhold Setningsforhold CL15000 profil , landkar akse Grunnforhold Valg av geotekniske parametere Stabilitetsforhold Setningsforhold CL profil Grunnforhold Valg av geotekniske parametere Stabilitetsforhold Setningsforhold CL profil 0-100, anleggsveg Grunnforhold Valg av geotekniske parametere Stabilitetsforhold Setningsforhold VIDERE ARBEIDER REFERANSER Region sør - Ressursavdelingen Vegteknisk seksjon Side 3 av 21

5 Geoteknisk rapport nr. Fd 876A-2 VEDLEGGSOVERSIKT Bilag 1: Oversiktskart i målestokk 1: Bilag 2: Løsmassekart - Kvartærgeologisk kart (ngu.no) Bilag 3: Tolkede treaksial- og ødometerforsøk Bilag 4: Tolkning trykksonderinger (CPTU) Bilag 5: Tolkning av lagdeling i beregningsprofiler Bilag 6: Stabilitetsberegninger i profil A, B, C og D Målestokk Format Tegn. 29: Oversiktskart, CL pr :500 A3 30: Oversiktskart, CL pr og CL21000 pr :500 A3 31: Oversiktskart - kotekart for bergnivå 1:500 A3 32: Oversiktskart - beregningsprofiler 1:200 A3 33: Tverrprofil CL15000, profil :200 A3 34: Tverrprofil CL15000, profil :200 A3 35: Tverrprofil CL15000, profil og :200 Halv A1 36: Tverrprofil CL15000, profil :200 A3 37: Tverrprofil CL15000, profil :200 A3 38: Tverrprofil CL15000, profil og :200 Halv A1 39: Tverrprofil CL15000, profil og :200 Halv A1 40: Tverrprofil CL15000, profil :200 A3 41: Tverrprofil CL21000, profil 20 1:200 A3 42: Tverrprofil CL21000, profil 50 1:200 A3 43: Tverrprofil CL21000, profil 80 1:200 A3 Region sør - Ressursavdelingen Vegteknisk seksjon Side 4 av 21

6 Geoteknisk rapport nr. Fd 876A-2 1 INNLEDNING/ORIENTERING Etter oppdrag fra Plan og prosjektering ved Simen A. Haga har Vegteknisk seksjon i Region sør utført grunnundersøkelser og foretatt geotekniske vurderinger for reguleringsplanen til prosjektet fv. 285 Asdøla bru. Denne rapporten omhandler geotekniske vurderinger, grunnundersøkelsene er omhandlet i en egen rapport, Fd876A-1. Bilag 1 viser er oversiktskart i målestokk 1: for området. Figur 1 viser planlagt bru. Figur 1. Oppriss av bru fra forprosjekt. 2 MARK- OG LABORATORIEUNDERSØKELSER Det er fra tidligere utført grunnundersøkelser i forbindelse med en eldre plan for ny bru ved Asdøla. Disse grunnundersøkelsene er framlagt i vår rapport Fd333A-1 Urapporterte grunnboringer rv. 285 Asdøla-Enger (sveis nr ). Det henvises til denne rapporten for ytterligere gjennomgang av resultatene fra disse undersøkelsene. I den grad disse undersøkelsene har betydning for våre nye vurderinger er de også tatt med i vår nye rapport. Disse er nummerert Dxx. I tillegg har det blitt utført grunnundersøkelser i forbindelse med en utglidning ved dagens bru. Disse er ikke rapportert tidligere og blir i sin helhet rapportert i datarapporten (Fd876A-1). Disse er nummerert 1-9. Grunnundersøkelsene omfatter i alt 49 totalsonderinger, 11 trykksonderinger (CPTU), det er satt ned 3 rør for måling av grunnvannstand samt opptak av prøver i 8 borhull hvorav 4 uforstyrrede prøveserier. Undersøkelsene er utført i perioden mellom og Fra tidligere er det i alt utført 9 totalsonderinger, 12 dreietrykksonderinger samt tatt opp 2 prøveserier. Modellering av bergoverflate I tegning 31 vises planlagt bru sammen med en modellert bergoverflate. Grunnlaget for denne modelleringen er utførte totalsonderinger med sikker bergpåvisning (boret 3 m i berg) og alle utførte sonderinger som er ført til antatt berg. I tillegg er det valgt å benytte en sidelengde på triangelmodellen på 40 m. Det kan være store forskjeller i bergoverflatens helning over korte avstander som ikke blir fanget opp gjennom utførte grunnundersøkelser. Det er derfor store usikkerheter knyttet til bruk av så lang sidelengde samt å benytte punkter med antatt berg. Men kartet gir et bilde av den overordnede bergprofilen i området. Region sør - Ressursavdelingen Vegteknisk seksjon Side 5 av 21

7 Geoteknisk rapport nr. Fd 876A-2 3 GRUNN- OG FUNDAMENTERINGSFORHOLD 3.1 Geoteknisk kategori I henhold til NS-EN :2004+NA:2008 Eurokode 7: Geoteknisk prosjektering, Del 1: Allmenne regler og NS-EN :2008 Eurokode 7: Geoteknisk prosjektering, Del 2: Regler basert på grunnundersøkelser og laboratorieprøver er konsekvens-/pålitelighetsklasse (CC/RC) satt til klasse 2. Dette medfører at det skal benyttes kategori 2 som geoteknisk kategori for dette prosjektet. Kontrollklasse er satt til normal (N) kontroll. Skjema for valg av geoteknisk kategori/konsekvensklasse/pålitelighetsklasse er vist på side 2 i rapporten. Grunnundersøkelser viser at det finnes både friksjonsmasser og sprøbruddmateriale innenfor prosjektområdet. Avhengig av hvilke masser bruddet i stabilitetsberegningene går igjennom er det valgt ulik materialfaktor. I masser der bruddet går igjennom friksjonsmasser vil det være et seigt, dilatant brudd og nødvendige materialkoeffisienter, γm, satt til 1,3 for effektivspenningsanalysen (aφ) og 1,4 for totalspenningsanalysen (su). Der bruddet går gjennom sprøbruddmateriale er nødvendige materialkoeffisienter, γm, satt til 1,5 for både effektivspenningsanalysen og for totalspenningsanalysen. Omfang av kontroll i de forskjellige fasene er i utgangspunktet definert etter valgt geoteknisk kategori og tabell 1. Tabell 1. Krav til kontroll relatert til geoteknisk kategori. Geoteknisk kategori Kontroll av Utførelse Grunnforhold Inspeksjon, enkle kvalitetskontroller, kvalitativ bedømmelse Befaring, registrering av jord og berg som avdekkes ved graving Grunnens egenskaper, arbeidsrekkefølge, konstruksjonens oppførsel Kontroll av egenskap til jord og berg i fundamentnivå Tilleggsmålinger der det er aktuelt: - av grunn og grunnvann, - arbeidsrekkefølgen, - materialenes kvalitet, - tegninger, - avvik fra prosjektering - resultat av målinger, - observasj. av miljøforh. - uforutsette hendelser Ekstra undersøkelser av jord og berg som kan være viktige for konstruksjonen Grunnvann Dokumentert erfaring Observasjoner/målinger Byggeplass Ikke krav til tidsplan Utførelsesrekkefølge angis i prosjekteringsrapport Overvåkning Enkel, kvalitativ kontroll Måling av bevegelser på utvalgte Måling av bevegelser og analyser av punkter konstruksjon 3.2 Løsmasser og skredfare I følge kvartærgeologisk kart, bilag 2, er det et skille mellom løsmassetypene ovenfor og nedenfor eksisterende fylkesveg. Ovenfor vegen er det tynt løsmassedekke, også som humus/torv. I tillegg består massene av tynt morenedekke. Nærmest vegen ligger det forvitringsmateriale og skredavsetninger, antatt stein/blokk med noe finstoffinnhold. Ved utløpet av juvet er det fluviale avsetninger som breelvavsetninger og elveavsetninger, antatt sand, grus og stein. Resten av området nedenfor vegen er dekket av marine avsetninger, antatt silt og leire. Region sør - Ressursavdelingen Vegteknisk seksjon Side 6 av 21

8 Geoteknisk rapport nr. Fd 876A-2 NVE har modellert aktsomhetsområder for jord- og flomskred ut fra terrengformasjoner. Disse er vist i bilag 2. Kartet viser at det er aktsomhetsområder for begge skredtypene innenfor prosjektområdet. Et eventuelt jordskred eller flomskred vil følge Asdøla og avsettes når bekken møter utløpet, det vil si i fundamentområdet for ny bru. Sannsynligheten for skred av skadelig størrelse antas å være lav da løsmassetykkelsen oppover dalsiden vurderes å være liten. Med bakgrunn i dagens ÅDT og lav årlig nominell sannsynlighet for skred faller den eksisterende skredrisikoen innenfor akseptabel strekningsrisiko iht. NA-rundskriv 08/2014 «retningslinjer for risikoakseptkriterier for veg». Det er derfor ikke behov for skredsikringstiltak. Tiltakskategori og områdestabilitet I henhold til NVEs veileder 7/2014 Sikkerhet mot kvikkleireskred må det der det er funnet sprøbruddmateriale avklares en tiltakskategori og områdestabiliteten må vurderes. I henhold til veilederen plasseres dette prosjektet i tiltakskategori K2. Det henvises til veilederen for beskrivelse av tiltakskategori. Innenfor planområdet vurderes faren for områdeskred som liten da grunnundersøkelsene viser at det ikke er store sammenhengende forekomster av sprøbruddmateriale. Det vil derfor ikke ved utløsning av et initialskred utvikles et bakovergripende skred. I hoveddalen er det mye raviner og antatt aktiv erosjon i Gåsebekken. Det er ikke registrert noen kvikkleiresoner i området rundt bekken, men sprøbruddmateriale kan fortsatt forekomme også her. Det er derfor gjort en antagelse om at det kan forekomme sprøbruddmateriale som strekker seg mot prosjektområdet. Med dette som grunnlag er det gjort en avgrensning av aktsomhetsområder for områdeskred ut i fra terrengkriterier gitt i veilederen. Figur 2 viser det undersøkte området. Dersom det skjer et initialskred innenfor lilla område, på grunn av erosjon i bekken, er det tenkt at dette kan utvikle seg bakover mot prosjektområdet i retning av grønn pil. I markerte ravinedal er det en høydeforskjell på 30 m noe som gir en teoretisk bakovergripende skredutbredelse på 600 m (20*H), grensen for dette er markert med grønn stiplet linje i figuren. Prosjektområdet ligger da utenfor aktsomhetsområdet for områdeskred og det er ikke nødvendig med en videre utredning av områdestabiliteten. Region sør - Ressursavdelingen Vegteknisk seksjon Side 7 av 21

9 Geoteknisk rapport nr. Fd 876A-2 Figur 2. Undersøkelsesområde for retrogressivt skred. Lilla sirkel indikerer utløsningsområde og grønn strek indikerer retning på bakovergripende skredutbredelse. Grønn stiplet linje viser grensen for skredutbredelsen ut fra terrengkriterier. Blå sirkel viser prosjektområdet. 3.3 CL profil , Oversiktskart: tegn. 29 Tverrprofiler: tegn. 33 og Grunnforhold Kvartærgeologisk kart viser at løsmassene innenfor profilstrekningen består av forvitringsjord, bart berg/tynt løsmassedekke, breelvavsetninger og at det er muligheter for marine avsetninger. Se kart i bilag 2. Det er utført fem totalsonderinger, Hvor 2 er gjort på skrå inn i skråningen, 101 (boret med 20 graders helning fra vertikalen) og 104 (boret med 30 graders helning fra vertikalen). Sonderingene viser i hovedsak fast til meget fast lagrede masser. 102 og 103 viser løst lagrede masser opp mot en dybde på 2 m under terrengnivå. Berget ligger mellom 3,9 og 6,9 m under terreng. Sonderingene viser at det ikke er marine avsetninger, men at det kan være en blanding av de andre løsmassetypene (antatt sand, stein, grus) Valg av geotekniske parametere Det er ikke utført noen beregninger, geotekniske parametere er derfor ikke utledet Stabilitetsforhold Det er planlagt skjæring langs denne strekningen. I utgangspunktet var det tenkt løsmasseskjæring, men med anbefalt skjæringshelning på 1:2 vil inngrepene i åssiden bli urimelig store. For å redusere inngrepene vurderes det enten en murløsning eller en jordnaglet skråning. En mur kan enten være en plasstøpt betongmur eller en tørrsteinsmur. Begge løsninger krever store utgravingsmengder over store avstander da de krever trygge graveskråninger og ekstra bredde på utgraving på grunn av behov for frostsikring. Frostsikringsbehovet er usikkert da det Region sør - Ressursavdelingen Vegteknisk seksjon Side 8 av 21

10 Geoteknisk rapport nr. Fd 876A-2 ikke er tatt en prøve av materialet. Da det er funnet mye blokk og at skråningen i seg selv er relativt bratt anbefales det ikke en mur på strekningen på grunn av vanskelig anleggsgjennomføring og hensyn til HMS. En løsning med jordnagler kan gjøres med seksjonsvis utgraving både- i lengde og tverretning og krever kun mindre terrenginngrep for å få etablert naglene. Skråningen vil sikres underveis i utgravingen da utgravingen vil foregå ovenfra og ned. Når jordnaglene er ferdig etablert med et egnet sikringsnett kan den forblendes med ulike materialer, både stein og grønne fronter kan benyttes. Figur 3 og 4 viser en type grønn forblending. Plassen som kreves for denne type konstruksjon vil avhenge av ønsket forblending. Det er ikke utført noen beregninger, men ut ifra anbefalinger, erfaringer og skjæringsgeometri vil utformingen av en jordnaglet skjæring være som følgende: - Skjæringen må jordnagles mellom profil Totalt en lengde på 50 m. Skjæringen er på det høyeste ca. 4 m, med et snitt på 2 m. - Det er antatt at naglende må ha en lengde på 2-2,8 m i den høyeste delen for å få ønsket sikkerhetsfaktor. Det er da ikke behov for innfesting i berg. - Antatt nødvendig senteravstand i horisontal og vertikal retning er 1,2 m, men må tilpasses høyden på skjæringen. Det må i tillegg vurderes om det er behov for en ekstra nagle på toppen til innfesting av frontkledning. Figur 3. Tilpassning av 3D krismer nett til skråning. Muliggjør grønn front på jordarmert skjæring (kilde: De neef AS). Figur 4. Krismer 3D nett etter tilgroing (kilde: de neef AS) Setningsforhold Massene på strekningen vurderes å være drenerte med høy lagringsfasthet. Det er derfor ikke behov for setningsreduserende tiltak. Region sør - Ressursavdelingen Vegteknisk seksjon Side 9 av 21

11 Geoteknisk rapport nr. Fd 876A CL15000 profil , landkar akse 1 Oversiktskart: tegn. 29 Tverrprofiler: tegn Grunnforhold Det er utført 5 totalsonderinger ( ) i landkaret samt tatt opp en representativ prøveserie, 111P. De eldre undersøkelsene omfatter 1 dreietrykksondering, D1. Dybden til berg varierer mellom 5,5 og 10,0 m under terreng. Alle de nye undersøkelsene er utført med bergkontroll. Massene er fast til meget fast lagret. Prøven i 111P viser siltig sand fra 3-5 m under terreng, massene er middels telefarlige T3. Fra 1-3 m er massene humusholdige. Vanninnholdet ligger mellom 5,8-8,2% Valg av geotekniske parametere Det er ikke utført noen beregninger, geotekniske parametere er derfor ikke utledet Stabilitetsforhold Det vurderes to alternativer for fundamentering av landkaret. Direkte fundamentert på løsmasser og pelefundamentert. Totalsonderingene viser faste masser i dybden. Det vil derfor være mulig å fundamentere landkaret direkte på løsmassene. Dersom matjord og bløte jordlag fjernes kan tilløpsfyllingene og fyllingene for landkaret bygges uten stabiliserende tiltak. Det vil være behov for å fjerne 2-3 m av de øverste massene for å sikre god utskiftning av humusholdig materiale. Dersom det blir store laster som skal overføres til grunnen pga. brutekniske forhold kan det bli aktuelt å sikre en stabil innbinding av landkaret med peler. Det antas da at pelene føres til berg. Det anbefales peler som kan rammes eller bores gjennom faste friksjonsmasser til berg. Da det for akse 6 anbefales borede stålrørspeler anbefales det at dette også benyttes i akse 1. Laster fra brua som skal overføres ned på terreng blir ikke avklart i denne planfasen. Fundamenteringsmetode kan derfor ikke velges i reguleringsplanen, men det legges til grunn av landkaret må fundamenteres på peler pga. antatt store lastoverføringer Setningsforhold Dersom humusholdige masser fjernes vurderes det å ikke være behov for setningsreduserende tiltak. 3.5 CL15000 profil , akse 2 og 3 Oversiktskart: tegn. 29 og 30 Tverrprofiler: tegn Grunnforhold Det er utført 10 totalsonderinger ( ) og tatt opp 1 representativ prøveserie i forbindelse med fundamenteringen av akse 2 og 3. Region sør - Ressursavdelingen Vegteknisk seksjon Side 10 av 21

12 Geoteknisk rapport nr. Fd 876A-2 Dybden til berg varierer mellom 1-3,6 m under terreng i akse 2, totalsondering Sonderingene viser stort sett middels fast til løst lagret materiale med innslag av meget fast lagret materiale. Alle sonderingene er utført med bergkontroll. 112P viser at det er sand fra 1-2,5 m. vanninnholdet er på 20 %. Massene er litt telefarlige, T2. Totalsonderingene i akse 3 ( ) er alle utført med bergkontroll. Dybden til berg varierer mellom 4 og 10 m under terreng. Totalsondering og 121 viser i hovedsak fast til meget fast lagrede masser. I hull 118 er det mellom 3,5-5 m under terreng registrert middels fast lagrede masser. I hull 120 er det mellom 2,5-6 m under terreng registrert løst lagrede masser Valg av geotekniske parametere Det er ikke utført noen beregninger, geotekniske parametere er derfor ikke utledet Stabilitetsforhold Akse 2 I akse 2 er avstanden til berg liten. Fundament for bru kan derfor plasseres direkte på berg. Det må benyttes trygge graveskråninger antatt 1:1,5-1:2. Det er ikke behov for ytterligere stabiliserende tiltak i forbindelse med utgravingen til fundamentet. Akse 3 I akse 3 varierer dybden til berg innenfor fundamentområdet og er i enkelte deler 10 m. Tegning x viser et bergkotekart for prosjektområdet. Pilaren kan både fundamenteres direkte på berg eller peler. Da det er fast lagrede masser kan det bli vanskelig å få ned enkelte peletyper. Betongpeler er antagelig ikke egnet pga. faste friksjonsmasser med stein. Dette er også fordi berget heller betydelig innenfor fundamenteringsområdet. Ved en pelet løsning anbefales stålrørspeler eller stålpeler. Avhengig av om man trenger skråpeler eller ikke kan bergoverflatens helning være så stor at det anbefales borede stålrørspeler siden disse egner seg bedre på skrått berg. Dersom pilaren fundamenteres direkte på berg med åpen byggegrop må stabiliteten av byggegropa vurderes. Asdøla ligger høyere enn nødvendig utgravingsdybde for fundament. Det er derfor en fare for at bekken undergraves i byggeperioden. Dette er skissert i figur 5. Asdøla kan i byggeperioden legges om slik at faren for undergraving og brudd reduseres. Eventuelt kan det settes en spunt mot elva for å hindre undergraving. Ved åpen byggegrop må en ta hensyn til stabiliteten mot nordvest. Her viser grunnundersøkelsene (120, 122, 123 og D7) et gjennomgående svakt lag fra 2-6 m under terreng. Dette må hensynstas ved valg av helning på graveskråninger. Region sør - Ressursavdelingen Vegteknisk seksjon Side 11 av 21

13 Geoteknisk rapport nr. Fd 876A-2 Antatt trygg graveskråning Figur 5. Mulig utgraving for akse CL15000 profil , akse 4 og 5 Oversiktskart: tegn. 30 Tverrprofiler: tegn Grunnforhold Det er utført 10 totalsonderinger ( ) i forbindelse med fundamenteringen av akse 4 og 5. I tillegg er det satt ned et grunnvannstandsrør, tatt opp 2 prøveserier og utført 2 CPTU. I akse 4 viser totalsonderingene ( ) varierende lagringsfasthet. Hull 122, 124 og 125 viser et øvre bløtt lag med varierende tykkelse, 1-2 m. Alle totalsonderingene viser et løst lagret lag i dybden. Dybden og tykkelsen på laget varierer. De grunneste begynner 2 m under terreng og det dypeste går ned til 8 m under terreng. Resterende masser i profilet er fast til meget fast lagret. Jordartsklassifisering fra CPTU etter Robertson et al viser at massene består av sand med innslag av leire og silt. Prøve 125 viser at massene mellom 5-8 m består av leire og siltig leire med vanninnhold rundt 30%. Skjærstyrken fra konus og enaks varierer mellom 20 og 80 kpa. Omrørt konus ligger mellom 3,7 og 1,1 kpa. Det vil si at materialet karakteriseres som et sprøbruddmateriale. Treaksialforsøk i dybde 5,4 m viser derimot at materialet er dilatant. Grunnvannstanden ligger ca. 2 m under terreng. Dybden til berg varierer mellom 10,7 og 17,8 m. Totalsonderingene i akse 5 ( ) er alle utført med bergkontroll. Dybden til berg varierer mellom 19,5 og 26,3 m under terreng. Dybden til berg øker mot vest. I toppen av sonderingene er det et løst lagret lag i 1-2 m tykt. Deretter følger et fast til meget fast lagret lag i ca. 1 m tykkelse. Under dette er det et løst lagret lag med varierende utbredelse. Størst er dette i hull 128A der det strekker seg fra 2-9 m under terreng. Fram til berg i alle sonderinger er det fast til meget fast lagret materiale. Den analyserte prøven i hull 128 viser at ved 3 m er det silitg leire. Deretter mot 9 m er det sandig leirig silt. Humusinnholdet varierer mellom 0,6-1,0%. Skjærstyrken fra konus og enaks ligger mellom 20 og 80 kpa. Styrken er størst mellom 3 og 5 m. Laveste verdi for omrørt konus er 1,5. Materialet karakteriseres derfor som sprøbruddmateriale. Ødometerforsøket viser at prekonsolideringsspenningen er rundt 440 kpa Region sør - Ressursavdelingen Vegteknisk seksjon Side 12 av 21

14 Geoteknisk rapport nr. Fd 876A-2 mens effektivspenningene er rundt 240 kpa. Dette gir et prekonsolideringsforhold (OCR) på 1,8, en overkonsolidert leire Valg av geotekniske parametere Det er ikke utført noen beregninger, geotekniske parametere er derfor ikke utledet Stabilitetsforhold Akse 4 På grunn av et sammenhengende bløtt lag i varierende dybde mellom 2 og 7 m under terreng anbefales ikke direkte fundamentering av pilaren på løsmasser. Dette på grunn av setningsproblematikk og vanskeligheter med å masseutskifte dette laget uten å redusere stabiliteten av sideterrenget for mye. Da dybden til berg er relativ kort i akse 4, mellom 10 og 14 m anbefales heller en pelet løsning som går til berg. For å kunne ta opp horisontale laster må det vurderes pelegrupper med skrå peler. Det anbefales stålpeler eller stålrørspeler siden disse kan festes i berg. Akse 5 Det bløte laget strekker seg også inn under akse 5 og vedvarer i deler av området ned til ca. 9 m under terreng. Da det er registrert sprøbruddmaterialer i hull 128 er det ikke stabiltetsmessig sikkert å fundamentere direkte på løsmassene. Det bløte lagene ligger også for dypt til å kunne masseutskiftes. Det anbefales derfor at pilaren fundamenteres på peler. Pelene kan være friksjonsbærene eller spissbærende. Minste tykkelse på friksjonsmasser er i hull 128 hvor det er ca. 10 m med friksjonsmasser før berg. Det må utføres beregninger av kapasiteten på eventuelle friksjonsbærende peler i neste planfase for å vurdere om det oppnås nok bæring. Da det er faste grunnforhold anbefales stålrørspeler eller stålpeler Setningsforhold De setningsømfintlige massene, siltig leire og leire, vil ved fundamentering på peler ikke bli belastet i stor grad. Ødometerforsøket i hull 128 viser også at disse massene er overkonsoliderte. Analysene av prøvene viser også at det er silt og sandlag i massene slik at poreovertrykket raskt vil reduseres og eventuelle setninger vil inntreffe raskt. Det vurderes derfor ikke å være behov for setningsreduserende tiltak. 3.7 CL15000 profil , landkar akse 6 Oversiktskart: tegn. 30 Tverrprofiler: tegn Grunnforhold Det er utført 5 totalsonderinger i området rundt akse 6. Alle er avsluttet i løsmasser. Det er i tillegg utført 3 cptu, opptatt 1 prøveserie og målt grunnvannstanden ved landkaret (akse 6). Fra tidligere er det utført 1 dreietrykksondering og tatt opp 1 prøveserie. Undersøkelsene i akse 6 viser et øvre løst lagret lag som vedvarer til ca. 5 m under terreng. Deretter er det et fast til middels fast lagret lag mellom 5 og 10 m. Mellom 10 og opp mot 20 m under terreng er det igjen et løst lagret lag. Prøven som er opptatt i hull 137 viser at massene består av sand og grusig sand ned til 10,5 m. Vanninnholdet ligger mellom 5 og 10 prosent. Massene er litt telefarlige, T2. Neste korngradering er utført mellom 14 og 15 m under terreng og viser at massene består av leire og siltig leire. Vanninnholdet ligger rundt 20% og er lavere Region sør - Ressursavdelingen Vegteknisk seksjon Side 13 av 21

15 Geoteknisk rapport nr. Fd 876A-2 enn flytegrensen. Skjærstyrken fra konus og enaks ligger mellom kpa. Grunnvannstanden er målt ved 2 anledninger og ligger mellom 10 og 11 m under terreng. Treaksialforsøk i hull 137 utført i dybde 14,4 m viser kontraktant bruddoppførsel. Prekonsolideringsspenningen ligger på ca. 560 kpa i hill 137. Sondering 138 på østsiden av landkaret viser løst til middels fast lagret materiale ned til 17 m under terreng, antatt sand og silt. Deretter er det meget fast lagret materiale ned til stopp 52 m under terreng. Det er ikke påtruffet berg. I hull 139 viser totalsonderingen løst lagret materiale ned til 5 m. Deretter fast til meget fast lagret materiale ned til 13 m, antatt sand, grus og noe silt. Fra 13 m og til stopp på 19 m er det løst til middels fast lagret materiale, antatt silt, sand og leire. CPTU i 138 og 139 viser begge varierende lagdeling etter Robertson el al. 1986, massene varierer med en blandig av silt-, leire- og sandlag Valg av geotekniske parametere I våre stabilitetsberegninger for dette området har vi valgt å benytte parametere vist i tabell 2. De benyttede parameterne er basert på tolkninger av totalsonderingene, CPTU, erfaringsverdier fra håndbok V220, rutinemessige laboratorieanalyser og treaksialforsøk (kontraktant brudd) i hull 120, 125, 137 samt resultater fra eldre undersøkelser i D10P, se tolkning i bilag 3 og 4. Der det er utført treaksialforsøk er det valgt å legge størst vekt på disse i parametervalget. Fra beskrivelsene av prøvene og utførte CPTU kan en se at det er mange sand-/siltlag i massene, spesielt nede i bunnen. Det kan da diskuteres om det er riktig å benytte parametere for kohesjonsjord i disse massene. Det er derfor valgt å utføre en tilleggsberegning der det benyttes en større andel friksjonsmasser i profilet. Grunnvannstanden er målt i hull 125, nede ved bekken, og ligger her ca. 2 m under terreng. I hull 137 er grunnvannstanden ca. 10 m under terreng. Det er tatt utgangspunkt i disse målingene samt vannstanden i bekken ved bestemmelse av grunnvannstanden. For terreng uten trafikklast benyttes en last på 5 kpa. For terreng med trafikk benyttes en last på 10 kpa. For brua benyttes en jevnt fordelt last på 20 kpa for tilløpsfyllingen. Partialfaktor for lastene er 1,3. Tabell 2. Parametere brukt i stabilitetsberegninger for akse 6 og sideterreng. Lag Densitet, γ Skjærstyrke, Su Attraksjon, a Poretrykks- Friksjonsvinkel, Merknad Parameter, D φ kn/m 3 kpa kpa Sand 19-5 Drenert 33 Fra erfaringsverdier i HB V220 og CPTU Siltig leire Grusig sand ,14 (drenert) 32 Basert på prøver og treaks i hull 125, 137 og 120 (se tolkning i bilag 3), CPTU og prøve D10P Drenert 38 (34) Fra erfaringsverdier i HB V220. På passiv side og i siste lamell er det valgt å bruke en lavere friksjonsvinkel da det antas at det er mer humusholdig materiale her. Region sør - Ressursavdelingen Vegteknisk seksjon Side 14 av 21

16 Geoteknisk rapport nr. Fd 876A Stabilitetsforhold Stabiliteten av eksisterende terreng på sidene av nytt landkar er vurdert for å undersøke faren for eventuelle utglidninger fra naturlig terreng som kan skade brufundamentene. I tillegg er det utført beregninger langs senterlinjen for nytt landkar. Figur 6 viser profilene for beregningene. Lagdeling i profilene er vist i bilag 5. Figur 6. Beregningsprofiler fra tegning 32. Naturlig sideterreng vest og øst for akse 6 (profil B og C) Det skal ikke utføres noen tiltak i disse profilene. Beregningene er kun utført for å se på skredfaren på naturlig terreng, det er derfor kun utført effektivspenningsberegninger. Lagdelingen er vist i bilag 5 og stabilitetsberegningene er vist i bilag 6. Beregningene viser at materialfaktoren for naturlig terreng på dype glidesnitt ligger på 1,7 på begge sider av planlagt bru. For de grunne overflatesnittene ligger stabiliteten på 1,5. I begge tilfeller er stabiliteten i henhold til kravene (kravet er 1,5 for dype glidesnitt og 1,3 for grunne snitt) og stabiliteten på sideterrenget er dermed ivaretatt. Beregningsresultatene er vist i tabell 3. Region sør - Ressursavdelingen Vegteknisk seksjon Side 15 av 21

17 Geoteknisk rapport nr. Fd 876A-2 Tabell 3. Oppnådde materialfaktorer på naturlig sideterreng, se bilag 6. Profil Beregningsprogram Materialfaktor, γ m Merknad B (figur 6) B (figur 6) C (figur 6) C (figur 6) Geosuite stabilitet, Beast 2003, drenert Geosuite stabilitet, Beast 2003, drenert Geosuite stabilitet, Beast 2003, drenert Geosuite stabilitet, Beast 2003, drenert 1,67 1,53 1,72 1,45 Effektivspenningsberegning på naturlig terreng vest for akse 6 i profil B som vist i figur 6. Dyp, sammensatt glidesirkel Effektivspenningsberegning på naturlig terreng vest for akse 6 i profil B som vist i figur 6. Grunn, overflateglidning med sammensatt glidesirkel. Effektivspenningsberegning på naturlig terreng øst for akse 6 i profil C som vist i figur 6. Dyp, sammensatt, glidesirkel gjennom silitg leire. Effektivspenningsberegning på naturlig terreng øst for akse 6 i profil C som vist i figur 6. Grunn, overflateglidning med sammensatt glidesirkel. Stabilitet ved landkar, akse 6 (profil D) Det er planlagt en fylling i forbindelse med landkaret i akse 6. Omfanget av denne er ennå ikke endelig bestemt. I beregningene er det derfor tatt utgangspunkt i den foreløpige utformingen fra bruavdelingen, se figur 7 og 8. Siden utformingen er usikker er det valgt å trekke fyllingen helt ned til bunnen av skråningen for å illustrere antatt størst mulig omfang av fyllingen, dette er illustrert i bilag 5 og 6. Figur 7. Lengdeprofil i akse 6. Figur 8. Plantegning av bru og fylling i akse 6. Stabilitetsberegningene er utført for naturlig terreng, terrenget rett etter pålasting av fylling og etter at fyllingen har ligget en stund for ulike spenningstilstander. En oppsummering av beregningene er vist i tabell 4. De fleste beregninger viser at sikkerheten for naturlig og ferdig bygget situasjon er i henhold til kravene, γ m 1,5. Sikkerheten i anleggsperioden er derimot for lav. Stabiliteten under anleggsperioden viser for lav sikkerhet, γ m=1,2. For å ha en større sikkerhetsmargin i anleggsperioden anbefales det at man utfører poretrykksokntollert oppfylling av fyllingen til landkaret. Dette betyr at fyllingen bygges etappevis etter forhåndsbestemte verdier for poretrykket. Dette bestemmes i byggeplanfasen når utformingen av landkaret og fyllingen er bestemt. Det kan også være aktuelt å følge opp poretrykket under installering av peler for å sikre at poretrykket ikke overstiger kritiske verdier. I tillegg kan også en motfylling benyttes som tiltak for å heve sikkerheten. Region sør - Ressursavdelingen Vegteknisk seksjon Side 16 av 21

18 Geoteknisk rapport nr. Fd 876A-2 For anleggsperioden er det også utført en beregning der en benytter en større andel friksjonsmasser i glidesnittet. Når dette benyttes oppnås en sikkerhetsfaktor som er i henhold til kravene, verdi vist i parentes i tabell 4 (γ m 1,5). Denne verdien vurderes som mest troverdig da massene inneholder mange sand og siltlag som ikke vil føre til oppbygging av store poretrykk. Denne verdien legges derfor til grunn for stabiliteten av skråningen og det er da ikke behov for stabiliserende tiltak. Oppfølging av poretrykket i anleggsfasen anbefales uansett om sikkerhetskravet er tilfredsstilt. Tabell 4. Oppnådde materialfaktorer i stabilitetsberegninger i landkaret i akse 6. Profil Beregningsprogram Materialfaktor, Merknad Akse 6 Akse 6 Akse 6 Jakobine - drenert (adφ) Jakobine - drenert korttid (adφ) Jakobine - drenert (adφ) γ m 1,7 1,2 (1,5) 1,6 Akse 6 Jakobine - su 1,5 Sikkerhetsfaktoren for dagens terreng på effektivspenningsbasis Sikkerhet på effektivspenningsbasis rett etter oppfylling og før poretrykket er konsolidert, anleggssituasjonen. Her er beregningene utført for to alternative situasjoner. En med kohesjonsmasser i store deler av glidesnittet og en med en større andel friksjonsmasser. Verdien i parentes gjelder for alternativ beregning med større andel av friksjonsmasser og vurderes som mest troverdig. Sikkerheten på effektivspenningsbasis etter at poretrykket er konsolidert. Sikkerheten på totalspenningsbasis med avtagende skjærstyrke langs glidesnittet Setningsforhold Massene inneholder en del silt og sandlag noe som fører til at et eventuelt poreovertrykk dreneres raskt ut. Eventuelle setninger vil da også bli raskt ferdige. I tillegg viser ødometerforsøk i hull 128 og 137 at løsmassene har hatt en mye høyere belastning enn det de har i dag. Dette tilsvarer at vi kan legge på en fylling som er 14 m høy uten at det blir store setninger. De foreløpig foreslåtte fyllingsmengdene tilsvarer ikke disse mengdene. Dersom vegetasjonsdekke og matjord fjernes er det ikke behov for setningsreduserende tiltak. 3.8 CL profil Oversiktskart: tegn. 30 Tverrprofiler: tegn. 39 og Grunnforhold Det er utført 4 totalsonderinger, 2 CPTU, tatt opp 1 prøveserie og satt ned 1 rør for grunnvannstandsmålinger. Fra tidligere er det utført 2 dreietrykksonderinger og tatt opp en prøveserie. Totalsonderingene viser lag middels fast lagrede masser i toppen. Deretter er det generelt et lag med meget fast lagrede masser. Fra ca. 12 m avtar lagringsfastheten og det er fra løst til middels fast lagrede masser til stopp i hull 140, 141 og 142. I hull 143 er det kun registrert middels fast lagrede masser mellom 0-6 og m under terreng. Det er ikke utført sikker bergpåvisning i noen av hullene, men det er funnet antatt berg i hull 142 (29 m under terreng) og i hull 143 (24 m under terreng). Det er tatt opp representative prøver ned til 7 m under Region sør - Ressursavdelingen Vegteknisk seksjon Side 17 av 21

19 Geoteknisk rapport nr. Fd 876A-2 terreng. Analysene viser at massene består av sand med et vanninnhold mellom %. I dybde 3-4 m er det et humusinnhold på 0,9 %. Massene er litt telefarlige, T2. Tidligere undersøkelser viser at massene er middels fast lagret i toppen. Dette vedvarer mot stopp på ca kote 105 på høyre side av vegen. Undersøkelsene på venstre side viser at det er et løst lagret lag mellom kote Vanninnholdet her varierer også mellom 10-20%, massene består av sand med noe silt. Massene er T Valg av geotekniske parametere Det er ikke utført noen beregninger, geotekniske parametere er derfor ikke utledet Stabilitetsforhold Det er planlagt skjæringer av varierende dybde på begge sider av vegen. På høyre side av vegen opp mot Ringeriksveien 516 vil største dybde være 4,5 m. På motsatt siden vil man ikke gå så langt inn i skråningen, opp mot 3,5 m. For en skjæring i sand vil anbefalt helning være 1:2, men for å redusere inngrepet reduseres denne til 1:1,5. Skjæringen må da erosjonssikres. Dagens terreng ligger brattere enn planlagte inngrep. I tillegg ligger grunnvannstanden lavere enn inngrepene. Det vurderes derfor ikke å være en fare for grunnvannsuntvasking i skjæringen. Da grunnen i området består av sand vurderes det ikke å være noen stabilitetsproblemer på strekningen. Det er ikke behov for stabiliserende tiltak ut over erosjonssikringen i skjæringsoverflaten. Erosjonssikringen kan utføres som en plastret skråning med sprengstein etter prinsipp vist i figur 9. Skjæringen kan også sikres med kokosnett eller andre erosjonsnett. Kokosnett fremmer vekstvilkårene og muliggjør en grønn front. Disse må ofte forankres for å ligge stabilt fram til vegetasjonen får feste. Eksempel på bruk av kokosnett er vist i figur 10 og 11. Figur 9. Prinsippskisse av erosjonssikring fra HB V221. Region sør - Ressursavdelingen Vegteknisk seksjon Side 18 av 21

20 Geoteknisk rapport nr. Fd 876A-2 Figur 10. Prinsipp ved bruk av kokosmatter med forankring til erosjonssikring (kilde: Vendelboe.no). Figur 11. Kokosmatter brukt til erosjonssikring av skjæring (foto: Viacon.no) Setningsforhold Siden grunnvannstanden ligger lavere enn planlagte tiltak vil ikke disse føre til en grunnvannssenking. Det er derfor ikke fare på setninger pga. senkning av grunnvannet på bebyggelsen på toppen av skjæringen. Det er derfor ikke behov for setningsreduserende tiltak. 3.9 CL profil 0-100, anleggsveg Oversiktskart: tegn. 29 Tverrprofiler: tegn Grunnforhold Det er utført 5 totalsonderinger i direkte tilknytning til vegen, 144 og Nærmere profil 100 er det utført flere totalsonderinger da dette er i nærheten av brufundamentene. Berg og antatt berg er påtruffet i hull 144, 148,149 og 151. I hull 144 er det boret 2,3 m i berg og i hull 151 er det boret 1 m i berg. Sonderingene viser i hovedsak meget fast lagret materiale. Boringene som er utført på naturlig terreng viser løst lagrede masser i toppen i varierende tykkelse (mellom 1-2 m) Valg av geotekniske parametere I våre stabilitetsberegninger for dette området har vi valgt å benytte parametere vist i tabell 5. Da massene vurderes å være friksjonsmasser er bestemmelse av skjærstyrke utelatt. De benyttede parameterne er basert på tolkninger av totalsonderingene og erfaringsverdier fra håndbok V220. Tabell 5. Parametere brukt i stabilitetsberegninger langs profil Lag Densitet, Attraksjon, Friksjonsvinkel, Merknad γ kn/m 3 a kpa φ Vegfylling Fra håndbok V220 (sprengstein) Stedlige masser (sand og grus) Basert på verdier for sand og grus fra HB V220 Grunnvannstanden er målt i hull 125, nede ved bekken, og ligger her ca. 2 m under terreng. Det er tatt utgangspunkt i disse målingene samt vannstanden i bekken ved bestemmelse av grunnvannstanden. Region sør - Ressursavdelingen Vegteknisk seksjon Side 19 av 21

21 Geoteknisk rapport nr. Fd 876A-2 For vegg med trafikk benyttes en last på 10 kpa. På anleggsvegen er det benyttet en høyere last da det vil være en stor andel av tunge kjøretøy. Det er her benyttet en jevnt fordelt last på 20 kpa. Partialfaktor for trafikklast er 1, Stabilitetsforhold Anleggsvegen er planlagt som fylling. Den begynner i nivå med dagens fylkesveg og ender i nivå med terrenget i bunnen. Største høydeforskjell er på ca. 7 m. Det er utført en stabilitetsberegning i profil 25 for å undersøke stabiliteten av anleggsvegen der fyllingen blir størst. Beregningsprofilet, A, er vist i plan i figur 6. Det forutsettes at vegetasjonsdekke og matjord fjernes før fyllingen bygges. Ved våre beregninger for profil D har vi oppnådd materialfaktorer, γm, som vist i tabell 6. Oppnådd sikkerhetsfaktor tilfredsstiller kravet, på γ m=1,3 og det er derfor ikke behov for noen stabiliserende tiltak. Tabell 6. Resultater fra beregninger i profil D (CL21000, anleggsveg). Beregningsprogram Beregningsmetode Materialfaktor, Merknad γ m Geosuite Beast ,2 Benyttet økt last på vegg grunnet tunge kjøretøy, anleggstrafikk Setningsforhold Det er faste masser i grunnen. Det er ikke behov for setningsreduserende tiltak. Vegetasjonsdekke og matjord fjernes. 4 VIDERE ARBEIDER Valg av bruas fundamentering, peletype og plassering av pelene er ennå ikke valgt. Gjenstående arbeider avhenger av brutype, brulaster, fundamenteringsmetode, peletype og orienteringen av disse. Det er antatt behov for skråpeler i akse 5 og 6. Dersom disse skal føres til berg kan det bli nødvendig med flere grunnundersøkelser for å avdekke bergoverflatens helning ytterligere. I tillegg må det gjøres beregninger for pelekapasitet. Stabiliteten i landkarene må vurderes ytterligere når omfang av utfylling og utformingen av landkaret er endelig bestemt. Detaljert prosjektering av jordnagler og frontkleding må utføres. Det kan bli behov for ytterligere grunnundersøkelser for å bedømme dybde til berg. For å sikre stabiliteten under byggingen av fyllingen for landkaret i akse 6 anbefales det at det settes ned en poretrykksmåler for å kunne følge med på poretrykket og begrense oppfyllingshastigheten om nødvendig. Region sør - Ressursavdelingen Vegteknisk seksjon Side 20 av 21

22 Geoteknisk rapport nr. Fd 876A-2 5 REFERANSER Nordisk geosytetgruppe (2006): Nordisk håndbok - Armert jord og fyllinger Norsk Standard (2008): NS-EN NA:2008: Eurokode 7: Geoteknisk prosjektering. Del 1: Allmenne regler Norsk Standard (2008): NS-EN NA:2008: Eurokode 7: Geoteknisk prosjektering. Del 2: Regler basert på grunnundersøkelser og laboratorieprøver Robertson. P.K., Campanella, R.G., Gillespie, D., and Greig, J. (1986): Use of Piezometer Cone data. In-Situ 86 Use of In-situ testing in Geotechnical Engineering, GSP 6, ASCE, Reston, VA, Specialty Publication, pp Statens vegvesen (1992): Geoteknisk opptegning. Håndbok V223 Statens vegvesen (1997): Feltundersøkelser. Håndbok R211 Statens vegvesen (2002): Jordnagling, publikasjon nr. 99 Statens vegvesen (2005): Laboratorieundersøkelser. Håndbok R210 Statens vegvesen (2008): Grunnforsterkning, fyllinger og skråninger. Håndbok V221 Statens vegvesen (2009): Geoteknikk i vegbygging. Håndbok V220, utgave av mai 2010 Statens vegvesen (2014): Vegbygging. Håndbok N200 Statens vegvesen (2014): Retningslinjer for risikoakseptkriterier for skred på veg. NA rundskriv 08/2014. Statens vegvesen (2017): Datarapport geotekniske grunnundersøkelser fv. 285 Asdøla bru, Fd876A-2 Vianova GeoSuite AB (2007): Manualer for NovaPoint GeoSuite beregningsprogrammer GS Stability og GS Settlement Region sør - Ressursavdelingen Vegteknisk seksjon Side 21 av 21

23 BILAG 1 Oversiktskart Målestokk 1:50000 Statens vegvesen

24 BILAG 2 Løsmassekart (kvartærgeologisk) og Aktsomhetsområder for jord- og flomskred (2 sider)

25 Løsmassekart - Kvartærgeologisk kart

26 Aktsomhetsområde for jord- og flomskred Aktsomhetsområde for jord og flomskred

27 BILAG 3 Tolkede treaksial- og ødometerforsøk (3 sider)

28 Figur 1. Treaksialforsøk borhull 120 dybde 4,8 m.

29 Figur 2. Treaksialforsøk borhull 125 dybde 5,4 m. p c=440 kpa Figur 3. Ødometerforsøk borhull 128 dybde 7,1 m.

30 Figur 4. Treaksialforsøk borhull 137 dybde 14,4 m. p c=560 kpa Figur 5. Ødometerforsøk borhull 137 dybde 13,5 m.

31 BILAG 4 Tolkning trykksonderinger (19 sider)

32 Bilaget inneholder CPTU og tolkningen som er gjort på disse. Ikke alle CPTU har fått en anbefalt kurve. Disse har bare blitt brukt som indikasjon på materialparametere i sammenligning med nærliggende sonderinger og prøver.

33 Anisotropiforhold i figur: Enaks BH 128a: cuuc/cucptu = 0,630 Konus BH 128a: cufc/cucptu = 0,630 Udrenert aktiv skjærfasthet, c ucptu (kpa) 0, ,0 60,0; 3,00 4,0 Dybde (m) 6,0 50,0; 7,50 80,0; 7,50 8,0 10,0 60,0; 10,00 12,0 Nkt.K=[7,8/8,5]+2,5 Log(Brukerdefinert OCR4)+[0,082/0] Ip Larsson 2007 omregn. til cuc(leire eller gytje) cunc: 0,25 σ'v0 Konus BH 128a NΔu.K=[6,9/9,8] [4/4,5] Log(Brukerdefinert OCR4)+[0,07/0] Ip SHANSEP (Brukerdefinert OCR4, α=0,25, m=0,65) Enaks BH 128a Anbefalt kurve Prosjekt Fv 285 Asdøla bru Innhold Prosjektnummer: Rapportnummer: Fd876A-1 Borhull 128a Sondenummer Tolkning av udrenert aktiv skjærfasthet Utført Kontrollert Godkjent Anvend.klasse monlun monlun Region Dato sondering Revisjon Figur Sør Rev. dato 1 Q:\Utbygg\Miljø-og-kvalitet\GeoVeg\Prosjekt\Fd876A Fv 285 Asdøla bru\07 - Grunnundersøkelser\CPTU\128a_cptu_ CPTu v

34 Friksjonsvinkel, φ ( ) attraksjon, a (kpa) 0, ,0 4,0 Dybde (m) 6,0 33,0; 7,00 8,0 10,0 33,0; 10,00 12,0 NTNU 1 (a=10kpa, β= 10 ) Schmertmann 1978: Well graded fine sand (Dr4) Kleven et al (Dr4) Robertson og Campanella 1983 Anbefalt kurve φ Prosjekt Fv 285 Asdøla bru Innhold Prosjektnummer: Rapportnummer: Fd876A-1 Borhull 128a Sondenummer Tolkning av friksjonsvinkel og attraksjon Utført Kontrollert Godkjent Anvend.klasse monlun monlun Region Dato sondering Revisjon Figur Sør Rev. dato 1 Q:\Utbygg\Miljø-og-kvalitet\GeoVeg\Prosjekt\Fd876A Fv 285 Asdøla bru\07 - Grunnundersøkelser\CPTU\128a_cptu_ CPTu v

35 Overkonsolideringsgrad, OCR (-) 0, ,0 4,0 Dybde (m) 6,0 8,0 10,0 12,0 Valgt kurve: OCR4 OCR1 Karlsrud et al Bq OCR2 Karlsrud et al Δu/σ'v0 OCR3 Karlsrud et al Qt OCR4 Brukerdefinert OCR via σ'c OCR5 σ'c1 Mayne 2012 OCR6 σ'c2 Larsson 2007 Ødometer BH 128a Prosjekt Fv 285 Asdøla bru Innhold Prosjektnummer: Rapportnummer: Fd876A-1 Borhull 128a Sondenummer Overkonsolideringsgrad, OCR Utført Kontrollert Godkjent Anvend.klasse monlun monlun Region Dato sondering Revisjon Figur Sør Rev. dato 1 Q:\Utbygg\Miljø-og-kvalitet\GeoVeg\Prosjekt\Fd876A Fv 285 Asdøla bru\07 - Grunnundersøkelser\CPTU\128a_cptu_ CPTu v

36 Robertson et al (Bq qt) Robertson et al (Rf qt) 0,0 0,0 2,0 2,0 9. Sand 9. Sand 4,0 6,0 8,0 4. Silty Clay to clay 3. Clay 5. Clayey silt to silty clay 8. Sand to silty sand 7. Silty sand to sandy silt 6. Sandy silt to clayey silt 1. Predrilling 4,0 6,0 8,0 8. Sand to silty sand 0. Outside model 3. Clay 4. Silty Clay to clay 5. Clayey silt to silty clay 6. Sandy silt to clayey silt 7. Silty sand to sandy silt 1. Predrilling 10,0 10,0 12,0 12, q t (kpa) q t (kpa) ,2 0,0 0,2 0,4 0,6 0,8 1,0 1,2 1,4 B q ( ) 100 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 R f (%) 2 Prosjekt Prosjektnummer: Rapportnummer: Fd876A-1 Borhull Fv 285 Asdøla bru 128a Innhold Sondenummer Jordartsklassifisering etter Robertsson et al Utført Kontrollert Godkjent Anvend.klasse monlun monlun Region Dato sondering Revisjon Figur Rev. dato Sør Q:\Utbygg\Miljø-og-kvalitet\GeoVeg\Prosjekt\Fd876A Fv 285 Asdøla bru\07 - Grunnundersøkelser\CPTU\128a_cptu_ CPTu v

37 Anisotropiforhold i figur: Treaks BH 125: cuc/cucptu = 1,000 Enaks BH 125: cuuc/cucptu = 0,630 Konus BH 125: cufc/cucptu = 0,630 Udrenert aktiv skjærfasthet, c ucptu (kpa) 0, ,0 2,0 3,0 50,0; 3,00 Dybde (m) 4,0 5,0 6,0 60,0; 6,00 7,0 8,0 70,0; 8,20 9,0 Nkt.K=[7,8/8,5]+2,5 Log(OCR3)+[0,082/0] Ip NΔu.K=[6,9/9,8] [4/4,5] Log(OCR3)+[0,07/0] Ip Larsson 2007 omregn. til cuc(leire eller gytje) SHANSEP (OCR3, α=0,25, m=0,65) cunc: 0,25 σ'v0 Treaks BH 125 Enaks BH 125 Konus BH 125 Anbefalt kurve Prosjekt Innhold Prosjektnummer: Rapportnummer: Fd876A-1 Borhull Fv. 285 Asdøla bru 125 Sondenummer Tolkning av udrenert aktiv skjærfasthet Utført Kontrollert Godkjent Anvend.klasse Svv monlun monlun Region Dato sondering Revisjon Figur Sør Rev. dato 1 5 Q:\Utbygg\Miljø-og-kvalitet\GeoVeg\Prosjekt\Fd876A Fv 285 Asdøla bru\07 - Grunnundersøkelser\CPTU\125_cptu_ CPTu v

38 Friksjonsvinkel, φ ( ) attraksjon, a (kpa) 0, ,0 2,0 3,0 33,0; 3,00 Dybde (m) 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 33,0; 8,20 9,0 NTNU 1 (a=10kpa, β= 10 ) Schmertmann 1978: Well graded fine sand (Dr4) NTNU 3 (a=20kpa, β= 20 ) Kleven et al (Dr4) Robertson og Campanella 1983 φ Treaks BH 125 Anbefalt kurve φ Prosjekt Innhold Prosjektnummer: Rapportnummer: Fd876A-1 Borhull Fv. 285 Asdøla bru 125 Sondenummer Tolkning av friksjonsvinkel og attraksjon Utført Kontrollert Godkjent Anvend.klasse Svv monlun monlun Region Dato sondering Revisjon Figur Sør Rev. dato 1 6 Q:\Utbygg\Miljø-og-kvalitet\GeoVeg\Prosjekt\Fd876A Fv 285 Asdøla bru\07 - Grunnundersøkelser\CPTU\125_cptu_ CPTu v

39 Anisotropiforhold i figur: Treaks BH 137 (tøyning): cuc/cucptu = 1,000 Enaks BH 137: cuuc/cucptu = 0,639 Konus BH 137: cufc/cucptu = 0,639 Udrenert aktiv skjærfasthet, c ucptu (kpa) 0, ,0 4,0 6,0 Dybde (m) 8,0 10,0 120,0; 11,00 12,0 14,0 125,0; 15,00 16,0 Nkt.K=[7,8/8,5]+2,5 Log(Brukerdefinert OCR4)+[0,082/0] Ip NΔu.K=[6,9/9,8] [4/4,5] Log(Brukerdefinert OCR4)+[0,07/0] Ip Larsson 2007 omregn. til cuc(leire eller gytje) SHANSEP (Brukerdefinert OCR4, α=0,25, m=0,65) cunc: 0,25 σ'v0 Treaks BH 137 (tøyning) Enaks BH 137 Konus BH 137 Anbefalt kurve Prosjekt Innhold Prosjektnummer: Rapportnummer: Fd876A-1 Borhull Fv 285 Asdøla bru 137 Sondenummer Tolkning av udrenert aktiv skjærfasthet Utført Kontrollert Godkjent Anvend.klasse monlun monlun Region Dato sondering Revisjon Figur Sør Rev. dato 1 Q:\Utbygg\Miljø-og-kvalitet\GeoVeg\Prosjekt\Fd876A Fv 285 Asdøla bru\07 - Grunnundersøkelser\CPTU\137_cptu_ CPTu v

40 Friksjonsvinkel, φ ( ) attraksjon, a (kpa) 0, ,0; 1,00 2,0 4,0 6,0 33,0; 6,00 Dybde (m) 8,0 10,0 32,0; 11,00 12,0 32,0; 13,00 14,0 16,0 NTNU 1 (a=10kpa, β= 10 ) Schmertmann 1978: Well graded fine sand (Dr4) Kleven et al (Dr4) Robertson og Campanella 1983 φ Treaks BH 137 (tøyning) Anbefalt kurve φ Prosjekt Innhold Prosjektnummer: Rapportnummer: Fd876A-1 Borhull Fv 285 Asdøla bru 137 Sondenummer Tolkning av friksjonsvinkel og attraksjon Utført Kontrollert Godkjent Anvend.klasse monlun monlun Region Dato sondering Revisjon Figur Sør Rev. dato 1 Q:\Utbygg\Miljø-og-kvalitet\GeoVeg\Prosjekt\Fd876A Fv 285 Asdøla bru\07 - Grunnundersøkelser\CPTU\137_cptu_ CPTu v

41 Overkonsolideringsgrad, OCR (-) 0, ,0 4,0 Dybde (m) 6,0 8,0 10,0 12,0 14,0 Valgt kurve: OCR4 OCR1 Karlsrud et al Bq OCR2 Karlsrud et al Δu/σ'v0 OCR3 Karlsrud et al Qt OCR4 Brukerdefinert OCR via σ'c OCR5 σ'c1 Mayne 2012 OCR6 σ'c2 Larsson 2007 Prosjekt Innhold Prosjektnummer: Rapportnummer: Fd876A-1 Borhull Fv 285 Asdøla bru 137 Sondenummer Overkonsolideringsgrad, OCR Utført Kontrollert Godkjent Anvend.klasse monlun monlun Region Dato sondering Revisjon Figur Sør Rev. dato 1 Q:\Utbygg\Miljø-og-kvalitet\GeoVeg\Prosjekt\Fd876A Fv 285 Asdøla bru\07 - Grunnundersøkelser\CPTU\137_cptu_ CPTu v

42 Robertson et al (Bq qt) Robertson et al (Rf qt) 15,0 15,0 10,0 10,0 3. Clay 4. Silty Clay to clay 5,0 0,0 5,0 5. Clayey silt to silty clay 6. Sandy silt to clayey silt 0. Outside model 7. Silty sand to sandy silt 8. Sand to silty sand 9. Sand 1. Predrilling 5,0 0,0 5,0 5. Clayey silt to silty clay 4. Silty Clay to clay 0. Outside model 6. Sandy silt to clayey silt 7. Silty sand to sandy silt 8. Sand to silty sand 9. Sand 1. Predrilling 10,0 10,0 15,0 15, q t (kpa) q t (kpa) ,2 0,0 0,2 0,4 0,6 0,8 1,0 1,2 1,4 B q ( ) 100 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 R f (%) 2 Prosjekt Prosjektnummer: Rapportnummer: Fd876A-1 Borhull Fv 285 Asdøla bru 137 Innhold Sondenummer Jordartsklassifisering etter Robertsson et al Utført Kontrollert Godkjent Anvend.klasse monlun monlun Region Dato sondering Revisjon Figur Rev. dato Sør Q:\Utbygg\Miljø-og-kvalitet\GeoVeg\Prosjekt\Fd876A Fv 285 Asdøla bru\07 - Grunnundersøkelser\CPTU\137_cptu_ CPTu v

43 Udrenert aktiv skjærfasthet, c ucptu (kpa) 0, ,0 2,0 3,0 Dybde (m) 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 Nkt.K=[7,8/8,5]+2,5 Log(OCR5)+[0,082/0] Ip Larsson 2007 omregn. til cuc(leire eller gytje) NΔu.K=[6,9/9,8] [4/4,5] Log(OCR5)+[0,07/0] Ip SHANSEP (OCR5, α=0,25, m=0,65) cunc: 0,25 σ'v0 Prosjekt Innhold Prosjektnummer: Rapportnummer: Fd876A-1 Borhull Fv 285 Asdøla bru 138 Sondenummer Tolkning av udrenert aktiv skjærfasthet Utført Kontrollert Godkjent Anvend.klasse monlun monlun Region Dato sondering Revisjon Figur Sør Rev. dato 1 Q:\Utbygg\Miljø-og-kvalitet\GeoVeg\Prosjekt\Fd876A Fv 285 Asdøla bru\07 - Grunnundersøkelser\CPTU\138_cptu_ CPTu v

44 Friksjonsvinkel, φ ( ) attraksjon, a (kpa) 0, ,0 2,0 3,0 Dybde (m) 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 NTNU 2 (a=0kpa, β=0 ) Schmertmann 1978: Well graded fine sand (Dr4) Kleven et al (Dr4) Robertson og Campanella 1983 Prosjekt Innhold Prosjektnummer: Rapportnummer: Fd876A-1 Borhull Fv 285 Asdøla bru 138 Sondenummer Tolkning av friksjonsvinkel og attraksjon Utført Kontrollert Godkjent Anvend.klasse monlun monlun Region Dato sondering Revisjon Figur Sør Rev. dato 1 Q:\Utbygg\Miljø-og-kvalitet\GeoVeg\Prosjekt\Fd876A Fv 285 Asdøla bru\07 - Grunnundersøkelser\CPTU\138_cptu_ CPTu v

45 Robertson et al (Bq qt) Robertson et al (Rf qt) 0,0 0,0 1,0 1,0 2,0 9. Sand 2,0 3. Clay 8. Sand to silty sand 4. Silty Clay to clay 3,0 7. Silty sand to sandy silt 3,0 5. Clayey silt to silty clay 0. Outside model 9. Sand 4,0 3. Clay 4,0 8. Sand to silty sand 4. Silty Clay to clay 1. Sensitive fine grained 5,0 5. Clayey silt to silty clay 5,0 7. Silty sand to sandy silt 6. Sandy silt to clayey silt 6. Sandy silt to clayey silt 6,0 1. Predrilling 6,0 1. Predrilling 7,0 7,0 8,0 8, q t (kpa) q t (kpa) ,2 0,0 0,2 0,4 0,6 0,8 1,0 1,2 1,4 B q ( ) 100 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 R f (%) 2 Prosjekt Prosjektnummer: Rapportnummer: Fd876A-1 Borhull Fv 285 Asdøla bru 138 Innhold Sondenummer Jordartsklassifisering etter Robertsson et al Utført Kontrollert Godkjent Anvend.klasse monlun monlun Region Dato sondering Revisjon Figur Rev. dato Sør Q:\Utbygg\Miljø-og-kvalitet\GeoVeg\Prosjekt\Fd876A Fv 285 Asdøla bru\07 - Grunnundersøkelser\CPTU\138_cptu_ CPTu v

46 Udrenert aktiv skjærfasthet, c ucptu (kpa) 0, ,0 10,0 Dybde (m) 15,0 20,0 25,0 Nkt.K=[7,8/8,5]+2,5 Log(OCR3)+[0,082/0] Ip Larsson 2007 omregn. til cuc(leire eller gytje) NΔu.K=[6,9/9,8] [4/4,5] Log(OCR3)+[0,07/0] Ip SHANSEP (OCR3, α=0,25, m=0,65) cunc: 0,25 σ'v0 Prosjekt Rapportnummer: Fd876A-1 Borhull Fv 285 Asdøla bru Innhold 139a Sondenummer Tolkning av udrenert aktiv skjærfasthet Utført Kontrollert Godkjent Anvend.klasse monlun monlun Region Dato sondering Revisjon Figur Øst Rev. dato 2 Q:\Utbygg\Miljø-og-kvalitet\GeoVeg\Prosjekt\Fd876A Fv 285 Asdøla bru\07 - Grunnundersøkelser\CPTU\139a_cptu_ CPTu v

47 Friksjonsvinkel, φ ( ) attraksjon, a (kpa) 0, ,0 10,0 Dybde (m) 15,0 20,0 25,0 NTNU 2 (a=0kpa, β=0 ) Schmertmann 1978: Well graded fine sand (Dr4) Kleven et al (Dr4) Robertson og Campanella 1983 Prosjekt Rapportnummer: Fd876A-1 Borhull Fv 285 Asdøla bru Innhold 139a Sondenummer Tolkning av friksjonsvinkel og attraksjon Utført Kontrollert Godkjent Anvend.klasse monlun monlun Region Dato sondering Revisjon Figur Øst Rev. dato 2 Q:\Utbygg\Miljø-og-kvalitet\GeoVeg\Prosjekt\Fd876A Fv 285 Asdøla bru\07 - Grunnundersøkelser\CPTU\139a_cptu_ CPTu v

48 Robertson et al (Bq qt) Robertson et al (Rf qt) 0,0 0,0 5,0 5,0 8. Sand to silty sand 3. Clay 7. Silty sand to sandy silt 4. Silty Clay to clay 10,0 6. Sandy silt to clayey silt 10,0 8. Sand to silty sand 5. Clayey silt to silty clay 7. Silty sand to sandy silt 4. Silty Clay to clay 6. Sandy silt to clayey silt 15,0 3. Clay 15,0 5. Clayey silt to silty clay 0. Outside model 1. Sensitive fine grained 1. Predrilling 1. Predrilling 20,0 20,0 25,0 25, q t (kpa) q t (kpa) ,2 0,0 0,2 0,4 0,6 0,8 1,0 1,2 1,4 B q ( ) 100 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 R f (%) 2 Prosjekt Rapportnummer: Fd876A-1 Borhull Fv 285 Asdøla bru 139a Innhold Sondenummer Jordartsklassifisering etter Robertsson et al Utført Kontrollert Godkjent Anvend.klasse monlun monlun Region Dato sondering Revisjon Figur Rev. dato Øst Q:\Utbygg\Miljø-og-kvalitet\GeoVeg\Prosjekt\Fd876A Fv 285 Asdøla bru\07 - Grunnundersøkelser\CPTU\139a_cptu_ CPTu v

49 Friksjonsvinkel, φ ( ) attraksjon, a (kpa) 0, ,0 4,0 Dybde (m) 6,0 8,0 10,0 12,0 NTNU 2 (a=0kpa, β=0 ) Schmertmann 1978: Well graded fine sand (Dr4) Kleven et al (Dr4) Robertson og Campanella 1983 Prosjekt Innhold Prosjektnummer: Rapportnummer: Fd876A-2 Borhull Fv. 285 Asdøla bru 140 Sondenummer Tolkning av friksjonsvinkel og attraksjon Utført Kontrollert Godkjent Anvend.klasse Svv monlun monlun Region Dato sondering Revisjon Figur Sør Rev. dato 1 Q:\Utbygg\Miljø-og-kvalitet\GeoVeg\Prosjekt\Fd876A Fv 285 Asdøla bru\07 - Grunnundersøkelser\CPTU\140_samlet_cptu_ CPTu v

50 Friksjonsvinkel, φ ( ) attraksjon, a (kpa) 0, ,0 10,0 Dybde (m) 15,0 20,0 25,0 NTNU 2 (a=0kpa, β=0 ) Schmertmann 1978: Well graded fine sand (Dr4) Kleven et al (Dr4) Robertson og Campanella 1983 Prosjekt Innhold Prosjektnummer: Rapportnummer: Fd876A Borhull Fv. 285 Asdøla bru 142 Sondenummer Tolkning av friksjonsvinkel og attraksjon Utført Kontrollert Godkjent Anvend.klasse Svv monlun monlun Region Dato sondering Revisjon Figur Sør Rev. dato 1 Q:\Utbygg\Miljø-og-kvalitet\GeoVeg\Prosjekt\Fd876A Fv 285 Asdøla bru\07 - Grunnundersøkelser\CPTU\142_samlet_cptu_ CPTu v

51 BILAG 5 Tolkning av lagdeling i beregningsprofiler Bilaget inneholder tolkning av lagdelingen i beregningsprofil B, C og D (3 sider).

52

53

54 Siltig leire Grusig sand

55 BILAG 6 Stabilitetsberegninger i profil A, B, C og D (4 sider)

56

57 Østengaveien Sand/grus 1 Siltig leire Sand/grus 2 B-B

58 Eksisterende fv q=13.0 kp Plane shear surface!ane shear surface A 128P 125P Jand Gr sig sand Tolket bergflate Profil C-C 1 : 200 (ikke i skalal

59

60 1285/1 198/ 198/12 200/ /6 501

61 /2

62 1285/1 98/1 198/ /

63 / /1 198/2 4

64

65

66

67

68

69